Årsberetning 212 Skedsmo kommune
Innhold Innhold Side Rådmannens kommentar... 3 Om Skedsmo kommune... 4 Kommunens ledelse... 8 Driftsregnskapet... 9 Investeringsregnskapet... 1 Balanseregnskapet... 11 Økonomisk analyse... 12 Sentraladministrasjonen... 19 Utdanningssektoren... 25 Helse- og sosialsektoren... 32 Kultursektoren... 4 Teknisk sektor... 48 Oversikt over bruk av eiendomsskatten i 212... 56 Vedlegg: Kostra nøkkeltall 212... 58 Årsberetning Skedsmo kommune 212 1
2 Årsberetning Skedsmo kommune 212
Rådmannens kommentar Grenser for vekst De politiske diskusjonene i 212 hadde stort fokus på tiltak for å opprettholde eksisterende driftsnivå med en økende befolkning. Befolkningsveksten (834 nye innbyggere i 212) krever volumvekst i kommunens tjenester, og samtidig er det ønske om å heve kvaliteten på en del kommunale tjenester. I 212 ble det således tatt i bruk ny skole på Asak samtidig som det ble vedtatt å starte bygging av ny skole og barnehage på Bråtejordet, idrettsanlegg på Slora og eldreinstitusjon i Kjerulfsgate. Befolkningsveksten var på nivå med det vi har hatt de senere årene som fører til en stadig mer presset kommuneøkonomi, og er nær opp til den veksten vi klarere å håndtere. Staten har gitt kommunene realvekst i flere år, og i 212 var veksten ifølge statsbudsjettet beregnet til 1,8 %. I tillegg har vi hatt økte inntekter som følge av økt innbyggertall. Veksten er i vesentlig grad gått med til å styrke driftsbudsjettene i helse- og sosialsektoren, og til utdanningssektoren gjennom nye og effektive skolebygg. Inntekter fra eiendomsskatten har gitt mulighet for å etablere nye tiltak og styrke eksisterende tiltak i kultursektoren. Den stramme økonomien gjorde det nødvendig å gjennomføre en rekke tilpasninger i 212 for å holde driftsutgiftene innenfor budsjettrammene selv med små endringer i budsjettforutsetningene. Vi har ikke reserver i budsjettene for å møte uforutsette hendelser, og organisasjonen må bruke mye ressurser for å finne løsninger. Utviklingen vi har sett gjennom 212 er utfordrende, og det er en grense for hvor sterk vekst kommunen klarer å håndtere. Hvis Skedsmo kommune skal øke tjenestevolumet, og eventuelt også øke kvaliteten på enkelte tjenester, må dette i større grad enn fram til nå skje ved omprioriteringer. Hvis vi ikke klarer det, er det vanskelig å få til vesentlig vekst på enkelt områder. Det vil alltid være noe å hente på effektiviseringer og forbedringer, men det er ikke realistisk å forvente at slike tiltak kan finansiere en fortsatt økning i volum og/eller kvalitet. Torstein Leiro rådmann Kravene til volumvekst og bedre kvalitet overstiger muligheten som den nevnte realveksten gir. Det er likevel funnet plass til noe økning i drift og investering ved å redusere kostnader til avdrag gjennom lengre nedbetalingstid på lånene. Årsberetning Skedsmo kommune 212 3
Om Skedsmo kommune Befolkningsutvikling I Skedsmo kommune var det 5.532 innbyggere pr. 1.1.213. Befolkningsveksten i 212 var på 834 innbyggere (1,68%). Det var den 12. største nominelle veksten i, og Skedsmo kommune er den 14. største kommunen i Norge. Samlet vekst var i 212 noe lavere enn de foregående tre årene. Dette skyldes en viss økning i utflytting fra kommunen og en mindre nedgang i fødselstall. Gjennomsnittet for disse årene ligger imidlertid svært nær beregnet vekst i HP-perioden på 9 innbyggere pr. år. Befolkningsendringer 29-212 År... 29 21 211 212 Folketallet 1. januar... 46.668 47.723 48.752 49.698 Fødte... 63 596 65 584 Døde... 345 312 355 355 Fødselsoverskudd... 258 284 25 229 Innvandring... 649 773 817 826 Utvandring... 265 331 339 344 Innflytting (innenlandsk).. 3.525 3.721 3.716 3.772 Utflytting (innenlandsk)... 3.125 3.43 3.495 3.643 Nettoflytting inkl. innog utvandring... 784 76 699 611 Folketilvekst... 1.55 1.29 946 834 Folketallet ved utgangen av året... 47.723 48.752 49.698 5.532 Kilde: SSB I 212 utgjorde netto innvandring fra ut vel halvparten av økningen i folketall. Fødselsoverskuddet og netto innenlandsk innflytting utgjorde til sammen i underkant av 5%. Innvandring til Skedsmo har de siste årene, som til som helhet, i hovedsak vært arbeidsinnvandring. Mer enn 2/3 av denne innvandringen har vært fra EU-land, med Polen og Sverige som de viktigste opprinnelseslandene. Kommuneplanen Skedsmo kommunestyre vedtok i 212 planstrategi og planprogram for Kommuneplan 214-226. Endelig forslag til revidert kommuneplan skal legges fram til behandling ultimo 214. Forslaget skal i henhold til de føringer som kommunestyret har lagt i planprogram og planstrategi, bygge på de hovedgrep og overordnede strategier for utvikling som allerede ligger i kommunens gjeldende styringsdokumenter. Boligbygging og byutvikling Mer enn 9% av boligbyggingen de siste 12 år har vært byboliger sentralt i Lillestrøm og Strømmen. Foto: Birgit Wærstad. 4 Årsberetning Skedsmo kommune 212
Om Skedsmo kommune Boliger tatt i bruk 212 Frittliggende enebolig eller våningshus 39 Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig 71 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 33 Blokk, leiegård e.l. 54 Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Total boligbygging 212 197 Kilde: GAB Samlet boligbygging i 212 lå omtrent på halvparten av gjennomsnittlig årlig boligbygging siste 12 år. Dette skyldes det lave antallet byleiligheter/blokkleiligheter sammenlignet med tidligere år. Det pågår et omfattende arbeid (områdereguleringer) med tilrettelegging for ytterligere boligbygging i sentrale områder av Lillestrøm og Strømmen, og byggevirksomheten er i ferd med å ta seg opp etter den markerte nedgangen som kommunen opplevde i tilknytning til finanskriseårene 28-9. Næringsutvikling Skedsmo I Skedsmo var det pr januar 212 ca 4.5 registrerte næringsforetak. I 212 ble det registrert 643 nyetableringer av næringsvirksomhet, mot 55 året før. En stor del er foretak med ingen eller få ansatte. Bransjer med særlig mange etableringer i 212 har vært: Detaljhandel (54), omsetning og drift av fast eiendom (41), spesialiserte bygge- og anleggsvirksomheter (47), helsetjenester (4), oppføring av bygninger (37), annen personlig tjenesteyting (31), serveringsvirksomheter (27), kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (26), annen faglig og teknisk virksomhet (26). I løpet av de foregående tre årene (fram til 1.1.212) har det vært en netto økning på 368 registrerte næringsforetak i Skedsmo (nyetableringer minus avgang). Det har vært etablert noen større foretak, men i flere størrelseskategorier har antallet nedleggelser vært like stort eller større enn nyetableringer. Dette er en gjennomgående tendens for, og særlig er det mellomstore og større virksomheter innen industri som blir borte. For Skedsmo er det ønskelig med tilrettelegging for økt etablering av mellomstore kontorbedrifter gjennom et større utbud av ledige kontorlokaler. Regionalt samarbeid Kommunen har i 212 deltatt aktivt i plansamarbeidet - regional plan for samordnet areal og transport. Skedsmo kommune har i dette arbeidet vært representert i både politiske og administrative utvalg. Selve planen vil bli lagt fram til endelig behandling i 215. kommunene, og særlig de største kommunene, har hatt utstrakt samarbeid om felles innspill til fylkeskommunen og kommune i utarbeidelsen av Strategier og Program (Skedsmo kommunestyre juni 212), og har gjennom dette søkt å sikre kommunene medvirkning i utarbeidelsen av planen. Internasjonalt prosjektsamarbeid Interreg-prosjektet STRAKKS (www.strakks.eu/ dk) er et byutviklingsprosjekt i samarbeid med Aalborg som hovedpartner, og en rekke nordiske byer som medvirkende samarbeidsparter igjennom bynettverket Nordic City Network (www.nordiccitynetwork.com). Prosjektet ble avsluttet i juni 212. Avslutningen ble markert med sluttkonferanse i Aalborg 21-23 mai. Prosjektet har vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet i de to byer og i en rekke andre nordiske byer, og ventes på flere måter å bidra til og prege byplanlegging i de to byene de kommende år. Det ble i 212 tatt skritt for å etablere et nytt internasjonalt prosjektsamarbeid mellom Lillestrøm og den polske byen Czestochowa i fortsettelsen av STRAKKS-prosjektet. Om prosjektet kommer i gang, avgjøres i 213. Natur og miljø Generelt I Skedsmo kommune har vi lenge hatt fokus på energi og miljø. Kommunen vedtok ny energiog klimaplan i april 211, og har gjennom den intensivert denne innsatsen. Planen inneholder en mengde tiltak som tar sikte på å redusere energifor- Årsberetning Skedsmo kommune 212 5
Om Skedsmo kommune bruket og utslippet av klimagasser. Ett av tiltakene er å få utvidet området for levering av fjernvarme i kommunen. Forskningsmiljøet på Kjeller satser på fornybar energi som én av sine forsknings- og utviklingsmessige spydspisser for framtida. Alt dette vil gi Skedsmo et godt utgangspunkt for å bli en ledende energi- og klimakommune. Også andre sider knyttet til natur og miljø har stort fokus. For å ivareta verdifulle kulturlandskap og naturområder og jordverninteresser, har kommunen utarbeidet en strategi for store deler av kommunens åpne arealer. Dette er gjort ved at disse arealene i gjeldende kommuneplan er markert som hensynssoner, hvor det skal tas særlig hensyn til landskap, natur- og kulturmiljø. I disse områdene, samt i Marka og langs Nitelva og Leira, er det en restriktiv holdning til inngrep. I tillegg har kommunen, sammen med øvrige kommuner langs vassdragene, gjennom mange år arbeidet for å bedre vannkvaliteten i Leira, Nitelva og Sagelva. Markaloven, som trådte i kraft 1.9.9, gjelder for Gjelleråsmarka, Skjettenmarka og Romeriksåsen. Energibruk Statistikken for 212 over totalt energiforbruk til oppvarming og til industriprosesser for Skedsmo kommune er ikke tilgjengelig fra Statistisk sentralbyrå. Det er imidlertid å forvente at det har vært en økning i energibruken i tråd med befolkningsveksten. Det antas derfor at energibruken til oppvarming ol i 212 var ca. 1 GWh. Mesteparten av energiforbruket, over 8 %, har nok også i 212 vært elektrisitet. Energi Varme AS leverte i 212 ca. 66 GWh fjernvarme, en økning på ca 2 % i forhold til 211, og 4,15 GWh til fjernkjøling. Ca 9 % av fjernvarmen og all fjernkjøling er levert til området Strømmen - Lillestrøm - Kjeller. Resten er levert til Skjetten og på Skedsmokorset. I tillegg er det noen mindre private nærvarmeanlegg, basert på trepellets på Kjeller flyplass, Lahaugmoen og på Hvam. Energi Varme AS har konsesjon for å levere fjernvarme til hele Lillestrøm og Strømmen og til deler av Kjeller og Skedsmokorset. For disse områdene har kommunen vedtatt tilknytningsplikt for nye bygg større enn 3 m 2 og ved større rehabili teringer og ombygginger. Fjernvarmenettet utvides stadig. Energi Varme AS tilstreber og jobber for å levere fjernvarme med minst mulig bruk av fossile energiressurser. Fjernvarmen produseres og distribueres fra to varmesentraler. Den største ligger i EnergiPark nord for Åråsen og bruker flis, deponigass og bioolje og elektrisitet som energikilder. Et solfangeranlegg på Leirelvslettene nord for varmesentralen ble satt i drift i 212. Den andre varmesentralen er lokalisert under Rælingsbrua og benytter renset avløpsvann fra Nedre Romerike Avløpsselskap IKS i en varmepumpe. Totalt i Skedsmo ble ca. 4 % produsert fra flis og pellets, ca. 35% ved hjelp av varmepumpe/ kjølemaskiner, ca. 12% ved bruk av bioolje, ca. 7% ved bruk av elkjel, ca. 5 % ved bruk av propan, og ca 1 % deponigass. Forbruket av olje var meget lite. Det forventes en økning i bruk av deponigass og at solfangeranlegget bidrar med ca. 4 GWh fra 213, samt at nesten all leveranse på Skedsmokorset vil være fra trepellets. Vannkvaliteten i Nitelva og Leira Vannkvaliteten i Nitelva og Leira er generelt dårlig i Skedsmos del av vassdragene. Av overvåkingsresultatene for 212 går det fram at ved alle prøvetakingsstasjonene i Skedsmo, nemlig ved Kjellerholen og Rud i Nitelva, nederst i Sagelva, i Bølerbekken og ved Borgen bru i Leira, samt i Stilla, har vassdragene generelt dårlig vannkvalitet. Overvåkingsresultatene når det gjelder fosfor og nitrogen er omtrent som de var i 211. Økologisk tilstand sier noe om naturtilstanden i vassdragene. Det må gjennomføres mange tiltak både i Skedsmo og i de øvrige kommunene som elvene går gjennom, for at vassdragene våre skal få god økologisk tilstand, slik EUs vanndirektiv og den norske vannforvaltningsforskriften krever. De 12 kommunene innenfor det som kalles Vannområde Leira - Nitelva har derfor gått sammen for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. For både Nitelva og Leira er det utarbeidet tiltaksanalyser. Disse tiltaksanalysene vil bli oppdatert i løpet av 213. De viktigste kildene til den dårlige vannkvaliteten i vassdragene våre er jordbruk, kommunalt avløp, spredt bebyggelse og overvann 6 Årsberetning Skedsmo kommune 212
Om Skedsmo kommune fra veger og andre tette flater. Mulige og nødvendige tiltak for disse forurensningskildene vil bli beskrevet i de nye tiltaksanalysene. Dessverre vil det ta en del tid før man får gjennomført alle nødvendige tiltak og enda lengre tid før man ser effekten av tiltakene i vassdragene. I likhet med de andre kommunene langs de to vassdragene skifter Skedsmo kommune gradvis ut gamle avløpsledninger. Politikerne i Skedsmo vedtok i 212 at denne utskiftingen skal være fullført i løpet av 15 år. Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) renser kommunalt avløpsvann fra Skedsmo, og Rælingen kommuner, i tråd med kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i og. Renset avløpsvann slippes ut i Nitelva ved Rud, like ved Rælingsbrua. En måte å redusere jordtap og forurensningstilførsler knyttet til erosjon og avrenning fra jordbruksarealene på er å unngå høstpløying. I 212 ble ca. 42 % av jordbruksarealene i Skedsmo ikke pløyd om høsten. Dette er en nedgang i forhold til 211. Dette skyldes sannsynligvis at det var behov for å rette opp en del kjøreskader fra tidligere år, samt at man ønsket å redusere risiko for mykotoksiner (giftstoffer knyttet til muggsopp), som lettere forekommer når det er halmrester og stubb på jordene. Ca.,3% av jordbruksarealet ble økologisk dyrket. Den økologiske tilstanden i Stilla er svært dårlig, bla er det til tider for lite luft i vannmassene til at fisk kan overleve. Etter et par år med fiskedød, senest vinteren 21, har man de siste vintrene pumpet inn rent vann. Dette har bidratt til at vi ikke har hatt unormal fiskedød i Stilla i den senere tid. I 212 ble det lagt nye og relativt store kulverter i veien over Stilla og dette sikrer bedre gjennomstrømming. Avfallshåndtering i Skedsmo Det er ROAF IKS som har ansvaret for avfallshåndteringen i Skedsmo kommune og i kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum,, Nittedal, Rælingen og Sørum. Dette innebærer at ROAF driver innsamling, transport, behandling, mottak, sortering og omsetning av avfall. I tillegg driver ROAF en utstrakt informasjonsvirksomhet, slik at det blir mindre mengder med avfall og at avfallet sorteres riktig. ROAF har ukentlig innsamling av restavfall fra husholdningene, månedlig innsamling av papp/papir og innsamling av farlig avfall med Miljøbilen hver vår og høst. I kommunene er det mange returpunkt for glass- og metallemballasje. Avfall kan også leveres til Skedsmo gjenvinningsstasjon på Bøler, eller på en av de seks andre gjenvinningsstasjonene i ROAF-området. Disse blir jevnt over godt besøkt. ROAF har også eget mottak for hageavfall hvor innbyggerne kan levere hageavfallet gratis. I 212 samlet ROAF inn 13.829 tonn avfall (restavfall og papp/papir) fra husholdningene i Skedsmo, fordelt på ca. 1.755 tonn restavfall og ca. 3.74 tonn papp og papir. Fra alle kommunene ble det samlet inn ca. 75. tonn husholdningsavfall. Dette er omtrent det samme som i 211, og tilsvarer ca. 453 kg/per innbygger i ROAF-området, litt mer enn i 211. Ca. 3% av alt innsamlet avfall ble sortert ut og levert til materialgjenvinning. I tillegg ble det levert inn 45 tonn glass- og metallemballasje, 177 tonn plast, 4.35 tonn trevirke, 466 tonn trykkimpregnert tre virke, 852 tonn jern og metaller, 754 tonn elektronisk avfall, 3132 tonn hageavfall og 1847 tonn restavfall til gjenvinningsstasjonene. Dette er omtrent de samme mengdene som i 211. En del avfall, mesteparten næringsavfall fra virksomheter i og utenfor kommunen, bl.a. fra sorteringsanlegg og gjenvinningsstasjoner i og nabokommunene, deponeres på Bøler avfallsdeponi. I 212 ble det deponert mer avfall enn hva som har vært trenden de siste årene. Hovedårsaken har vært oppfylling av tomt til det nye sorteringsanlegget ROAF bygger. Totalt ble det deponert ca. 68.4 tonn avfall i 212. Driften av deponiet er i tråd med tillatelsen fra Fylkesmannen i og. Sigevannet samles opp og forbehandles før det ledes til renseanlegget til NRA. Deponigassen inneholder mye metan. Den samles opp, og noe av dette blir benyttet til energiproduksjon ved EnergiPark. ROAF har bygget nytt administrasjonsbygg etter passivhus-standard i 212. Årsberetning Skedsmo kommune 212 7
Kommunens ledelse Skedsmo formannskap Foran fra venstre: Runhild Aae Klausen (A), Kjartan Berland (H), Ole Jacob Flæten (A), Tore Vamraak (H), Trine Nordstrøm (H) Bak fra venstre: Trine Reitehaug (H), Martine Helene Rud Wood (A) varamedlem, Tone Helder-Antonsen (FrP) varamedlem, Kåre Mæland (SV), Jørgen Vik (A), Øyvind Lensnes (FrP), Marius Sæther (V) varamedlem, Lisbeth Gamre Skulstad (KrF) Kommunestyrets sammensetning Parti Antall Arbeiderpartiet... 19 Høyre... 14 Fremskrittspartiet... 5 Sosialistisk Venstreparti... 2 Venstre... 2 Folkets Røst By- og bygdeliste... 2 Kristelig Folkeparti... 1 Pensjonistpartiet... 1 Senterpartiet... 1 Sum... 47 Formannskapets sammensetning Parti Antall Arbeiderpartiet... 4 Høyre... 4 Fremskrittspartiet... 2 Kristelig Folkeparti... 1 Sosialistisk Venstreparti... 1 Venstre... 1 Sum... 13 Politiske utvalgsledere Kommunestyret Ordfører Ole Jacob Flæten (A) Formannskap Ordfører Ole Jacob Flæten (A) Hovedutvalg for helse- og sosial Ann-Kristin Fiskerud (SP) Hovedutvalg for utdanning Lisbeth Skulstad (KrF) Hovedutvalg for teknisk sektor Ulf Erik Bakke (A) Hovedutvalg for kultur, miljø og landbruk Marius Sæther (V) Kontrollutvalget Asle Johansen (H) Skedsmo formannskap Ordfører: Ole Jacob Flæten (A) Varaordfører: Boye Bjerkholt (V) Runhild Aae Klausen (A) Jørgen Vik (A) Anne-Marie Lervik (A) Kjartan Berland (H) Trine Nordstrøm (H) Tore Vamraak (H) Trine L. Reitehaug (H) Tone Liljeroth (Frp) Øyvind Lensnes (Frp) Kåre Mæland (SV) Lisbeth Skulstad (KrF) Kommunens ledergruppe Fra venstre: Kommunaldirektør utdanning Helge Dulsrud, kommunaldirektør kultur Roald Hansen, kommununaldirektør helse- og sosial Trine Wikstrøm, rådmann Torstein Leiro, økonomidirektør Erik Nafstad, kommunaldirektør teknisk Tor Inge Guttelvik, eiendomssjef Hans Tokvam, org- og personaldirektør Anne Hellandsjø. 8 Årsberetning Skedsmo kommune 212
Driftsregnskapet Beløp i 1 kr Note Regn 212 Oppr bud 212 Regn 211 Skatteinntekter... -1 222 439-1 19 1-1 148 54 Rammetilskudd... -9 819-895 9-788 939 Eiendomsskatt... -36 254-35 -34 972 Andre salgs- og leieinntekter... 1-846 69-79 178-867 66 Sum driftsinntekter... -3 6 22-2 83 178-2 84 111... Lønn... 1 773 259 1 713 797 1 627 774 Kjøp av varer/tjenester i kommunens tjenesteproduksjon... 426 576 394 5 426 352 Kjøp av varer/tjenester som erstatter kommunens tj.produksjon... 426 733 394 436 43 156 Overføringer... 226 373 217 95 179 284 Avskrivninger... 19 73 11 14 617 Fordelte utgifter... -47 259-48 497-62 28 Sum driftsutgifter... 2 915 412 2 781 735 2 678 93 Brutto driftsresultat... -9 79-48 443-161 28 Renteutgifter... 61 869 71 62 982 Renteinntekter... -34 78-33 338-36 949 Avdrag... 18 235 11 365 1 695 Mottatte avdrag... -4 13-4 -12 Sosiale lån... Motpost avskrivninger... -19 73-11 -14 617 Netto driftsresultat... -69 138-1 456-139 19 Anvendelse av netto driftsresultat:... Finansiering av investeringer... 11 353 1 45 8 14 Bruk av avsetninger... 2-73 298-35 89-7 584 Avsatt til fond... 3 86 5 36 22 161 633 Anvendelse av netto driftsresultat... 24 15 1 456 99 189 Regnskapsresultat... - 45 33-39 92 Noter til driftsregnskapet 1 Fordeler seg slik: Regn 212 Regn 211 Gebyrer og salgsinntekter -274 198-261 655 Refusjon sykepenger/svangerskap -76 33-8 143 Øvrige refusjoner -231 498-286 676 Overføringer fra staten -11 21-94 492 Overføringer fra andre -4 457-5 782 Brukerbetalinger -15 23-138 911 Sum driftsinntekter -846 69-867 66 2 Fordeler seg slik: Bruk av disposisjonsfond -64 263-55 812 Bruk av bundne driftsfond -9 35-14 772 Sum bruk av fond -73 298-7 584 3 Fordeler seg slik: Avsetning til disposisjonsfond 73 754 96 572 Avsetning til bundne driftsfond 12 296 65 61 Sum avsetning til fond 86 5 161 633 Årsberetning Skedsmo kommune 212 9
Investeringsregnskapet Beløp i 1 kr Note Regn 212 Oppr bud 212 Regn 211 Sentraladministrasjon... 138 183 149 3 122 587 Undervisning... Helse og sosial... 1 98 2 2 1 168 Kultursektoren... 43 575 18 6 18 676 Teknisk sektor... 59 843 9 7 12 31 Brutto investeringsutgifter... 1 242 699 26 8 244 741 Øvrig finansieringsbehov... Utlån og kjøp av aksjer og andeler... 2 77 8 4 42 794 Avdrag på lån... 23 931 9 3 8 722 Avsetninger... 23 94 4 38 226 Dekning av tidligere års udekket... Sum finansieringsbehov... 367 543 314 1 334 483 Finansiering: Fremmedkapital: - Bruk av lån... -265 742-286 755-212 12 - Andre inntekter og refusjoner... 3-3 7-37 963 - Tilskudd til investeringer... 4-859 -5 39 Egenkapital:... - Overføring fra driftsregnskapet... -11 353-1 45-8 14 - Salg av driftsmidler og fast eiendom... 5-25 49-5 -19 697 - Mottatte avdrag etableringslån... -2 528-1 3-18 525 - Bruk av fond... -18 696-2 -32 649 - Bruk av tidligere års udisp overskudd... Sum finansiering... -345 927-314 1-334 484 Udekket... 21 616 Noter til investeringsregnskapet 1 Investeringene er hovedsakelig knyttet til nybygg og rehabilitering av skolebygg, kjøp/ombygging av kommunale boliger, investeringer i idrettsanlegg og investeringer i teknisk sektor. En detaljert oversikt over brutto utgifter for investeringene finnes i sektorkommentarene. 2 Består av: Videreutlån av etableringslån 59 496 Utlån til fylkeskommune (Skedsmo vgs) 17 Egenkapitalinnskudd KLP 512 Sum 77 8 3 Riisveien barnehage -32 Bofellesskap Solbakken -144 Kjeller skole -95 Skedsmo stadion - kunstgress -1 986 Lillestrøm sykkelby -985 Diverse avløp -82 Diverse samferdsel 768 Sum -3 7 4 Tippemidler ridesti Sørum fritidsgård -18 Tippemidler nærmiljøanlegg Stav Skjetten -29 Fra Lillestrømbanken Elvebredden kunstpark -65 Sum -859 5 Fordeler seg slik: Regn 212 Regn 211 Omsorgsboliger Måsasvingen -3 331 Salg av SKB-boliger -5 773-5 597 Tomtefelt - salg av eiendom -8 661-674 Salg tomt Husebyjordet -1 437 Salg av maskiner/transportmidler -17-36 Salg Granneveien 2-22, Skjetten -8-9 735 Sum -25 49-19 697 1 Årsberetning Skedsmo kommune 212
Balanseregnskapet Beløp i 1 kr Note 212 211 Anleggsmidler Faste eiendommer... 3 558 331 3 444 137 Maskiner/transportmidler... 43 562 33 263 Langsiktige utlån... 1 318 584 267 48 Aksjer/andeler... 2 33 957 33 444 Pensjonsmidler... 2 176 591 2 13 132 Sum anleggsmidler... 6 131 25 5 791 25 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer... 134 741 143 644 Bank, obligasjoner, sertifikater... 941 554 88 637 Sum omløpsmidler... 1 76 295 952 281 SUM EIENDELER... 7 27 32 6 743 36 Egenkapital: Fondsmidler... 3-456 174-398 293 Regnskapsmessig mindreforbruk... -45 33-39 92 Konto regulering regnprinsipp... 16 547 16 547 Udekket i kapitalregnskapet... 21 616 Kapitalkonto... -1 334 979-1 434 914 Sum egenkapital... -1 798 23-1 856 581 Gjeld Pensjonsforpliktelse... -2 96 71-2 599 713 Langsiktig gjeld... -2 12 754-1 934 58 Kortsiktig gjeld... 4-382 472-352 432 Sum gjeld... -5 49 297-4 886 725 SUM GJELD OG EGENKAPITAL... -7 27 32-6 743 36 Noter til balanseregnskapet 1 Fordeler seg slik: 212 211 Husbanken, videreutlån 199 574 16 699 Utlån til private 116 454 13 793 Div. borettsinnskudd 2 556 2 556 Sum 318 584 267 48 2 Fordeler seg slik: 212 211 Aksjer utstedt av andre 5 528 5 15 Aksjer utstedt av private 15 591 15 591 SKB-andeler og innskudd 12 838 12 838 Sum 33 957 33 444 3 Fordeler seg slik: 212 211 Disposisjonsfond -199 144-163 992 Ubundne kapitalfond -93 45-88 765 Bundne kapitalfond -5 223-35 396 Bundne driftsfond -113 42-11 14 Sum -456 174-398 293 4 Fordeler seg slik: 212 211 Påløpte renter (ikke bet) -9 241-11 829 Forskuddstrekk -55 27-49 4 Feriepenger -138 418-129 55 Arb.g.avg -53 668-51 842 Leverandørgjeld -114 391-25 51 Periodiseringer 2 45 117 956 Trekk rammetilskudd -1 13-8 266 Variabel lønn des 212 (bet jan 213) -15 51-11 682 Div. annen kortsiktig gjeld -6 663-3 164 Sum -382 472-352 432 Årsberetning Skedsmo kommune 212 11
Økonomisk analyse Økonomisk analyse Kommunens regnskap viser et overskudd på 45, mill. kroner i 212. Overskuddet besto i hovedsak av følgende (resultatet er sett i forhold til revidert budsjett): Samlet overskudd i sektorene Merinntekter skatt og rammetilskudd Besparelse netto renteutgifter/ renteinntekter felleskapittel *Variabel lønn for desember 212 felleskapittel Sum merutgifter/mindreinntekter div fellesposter Sum regnskapsmessig overskudd 4,9 mill. kroner 37,2 mill. kroner 5,8 mill. kroner - 2,2 mill. kroner -,7 mill. kroner 45, mill. kroner 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Fordeling av driftsinntekter (i %) 45 % 13 % 42 % 21 211 212 Andre dr. inntekter i % Rammetilskudd i % Skatteinntekter i % 4 % 41 % 28 % 3 % 32 % 29 % *Påløpt variabel lønn for desember 212 (som utbetales i januar 213), er kostnadsført i regnskapet for 212 på felleskapitlet, og ikke på sektorene der utgiftene er påløpt. I den første økonomirapporten pr. februar 212 meldte rådmannen om et forventet underskudd i sektorene på ca. 13 mill. kroner, der helse- og sosialsektoren sto for 1 mill. av dette. I sak om disponering av regnskapsmessig overskudd for 211 fikk sektorene økt sine budsjetter i 212 med til sammen 27,2 mill. kroner. Sektorene har et samlet overskudd på 4,9 mill. kroner i forhold til sine reviderte nettobudsjett pr. 31.12.212. Avviket på sektorene ble som følger: Sentraladministrasjonen 5,9 mill. kroner (overskudd) Utdanningssektoren 3,9 mill. kroner (overskudd) Helse- og sosialsektoren 2,1 mill. kroner (overskudd) Kultursektoren - 1,2 mill. kroner (underskudd) Teknisk sektor - 5,7 mill. kroner (underskudd) Sum avvik 4,9 mill. kroner (overskudd) Underskuddet i teknisk sektor må sees opp mot be sparelser på renteutgifter på felleskapitlet. På grunn av et lavere rentenivå enn det som lå inne i opprinnelig budsjett, ble kapitalkostnadene på selvkostområdene (vann/avløp) lavere enn budsjettert, noe som igjen førte til mindre inntekter (dvs. mindre bruk av fond) i selvkostberegningen i teknisk sektor. Tilsvarende ble renteutgiftene på selvkostlånene lavere enn budsjettert, men disse renteutgiftene føres på fellesområdet. I sektorkommentarene vil årsaken til avvikene på hver enkelt sektor forklares nærmere. Driftsinntekter Totale driftsinntekter var 3.6 mill. kroner i 212. Skatt og rammetilskudd utgjorde 7,6% av inntek- 12 Årsberetning Skedsmo kommune 212 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 35 % 14 12 1 Fordeling av driftsutgifter (i 1 kr) 1 552 352 867 516 1 627 774 946 512 1 773 259 21 211 212 Lønn Andre driftsutgifter Sektorenes andel av brutto driftsutgifter 11 % 4 % 11 % 1 32 423 Sentraladministrasjon Helse- og sosial Teknisk Utdanning Kultur 8 6 4 2 Utvikling i netto driftsresultat (i 1 kr) 63 348 139 19 21 211 212 69 138 39 %
Økonomisk analyse tene, mens salgs- og leieinntekter utgjorde 28,2%. Eiendomsskatten utgjorde 1,2%. Driftsinntektene er økt med 5,8% fra 211. De samlede driftsinntektene ble 176 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjett. I tillegg til merinntektene på skatt/rammetilskudd på fellesområdet (37 mill), skyldes dette hovedsakelig at vi har fått merinntekter på postene for refusjon sykefravær (64 mill. kroner), tilskudd til diverse prosjekter som ikke lå inne i opprinnelig budsjett, samt mottatte tilskudd som skal videreformidles til andre (3 mill), og momskompensasjon (14 mill). Resterende merinntekter (31 mill) er summen av flere mindre poster både sentralt og i sektorene. Størstedelen av de merinntektene som er nevnt ovenfor er disponert i løpet av året eller avsatt til fond, så den økonomiske nettoeffekten i regnskapet er begrenset til regnskapsresultatet på 45, mill. kroner. Driftsutgifter Totale driftsutgifter (eks. avskrivninger) var 2.85 mill. kroner i 212. Driftsutgiftene er økt med 9,% fra 211. Totale driftsutgifter ble 131 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjett, og må i hovedsak sees i sammenheng med tilsvarende merinntekter som vist til over. Driftsutgifter - lønn Lønnsutgiftene var på 1.773 mill. kroner og utgjorde 63,2 % av de totale driftsutgiftene i 212, og det var samme andel som i 211. Samlede lønnsutgifter økte med 8,9 % fra 211 til 212. Summen av lønnsutgifter og refusjon sykepenger viser en netto besparelse på 4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett og 3 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Disse netto merinntektene er delvis gått til å dekke utgifter til innleide vikarer som opprinnelig var budsjettert med,6 mill. kroner, men som viser et forbruk på 2,4 mill. kroner. Driftsutgifter - drift De største merutgiftene, når man ser bort fra utgifter som dekkes av tilsvarende merinntekter, har vært følgende (sett i forhold til opprinnelig budsjett): Merutgifter på 11 mill. kroner i helse- og sosialsektoren knyttet til ulike forhold ved innføring av samhandlingsreformen Merutgifter på 7,6 mill. kroner til forebyggende tiltak i barnevernet. 3 25 2 15 1 5 2 5 2 1 5 1 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Utvikling i kommunens investeringer (i 1 kr) 256 15 244 929 244 741 242 699 21 388 21 211 212 Brutto investeringsutgifter 1 858 97 1 674 16 Netto investeringsutgifter Utvikling i langsiktig lånegjeld (i 1 kr) 1 934 58 1 719 221 2 12 754 21 211 212 Brutto langsiktig lån 38 113 38 927 34 337 34 593 Netto langsiktig lån Brutto/netto langsiktig lån pr. innbygger 41 969 21 211 212 Brutto langsiktig gjeld pr.innbygger Netto langsiktig gjeld pr. innbygger Avdrag i % av langsiktig gjeld/total gjeld 5,29 % 4,51 % 21 211 212 Avdrag i % av langsiktig gjeld 5,66 % 5,57 % 4,78 % 238 14 1 875 312 37 111 4,72 % Avdrag i % av total gjeld Årsberetning Skedsmo kommune 212 13
Økonomisk analyse Skatteinntekter og rammetilskudd Kommunens skatteinntekter ble 1.222,4 mill. kroner i 212, noe som var 32,3 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Skatteinntektene i 212 økte med 6,4% i forhold til regnskapet for 211. Gjennomsnittlig vekst for alle kommunene i var 6,9%. Vanligvis fører økte skatteinntekter til et trekk i rammetilskuddet som tilsvarer 6% av merinntektene. Det betyr at kommunen sitter igjen med 4% av eventuell merinntekt på skatt. Ved årsavregningen for 212 fikk imidlertid kommunen 9,8 mill. kroner i rammetilskudd, noe som var 4,9 mill. kroner mer enn budsjettert. Sum merinntekt på skatt og rammetilskudd endte dermed på 37,2 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser skatt/rammetilskudd andel av totale driftsinntekter de siste årene: Skatt/rammetilskudd i % av totale driftsinntekter 26 27 28 29 21 211 212 59,21% 56,95% 55,86% 59,6% 58,21% 68,22% 7,63% Netto driftsresultat Netto driftsresultat i 212 ble 69,1 mill. kroner, noe som utgjør 2,3% av inntektene, opprinnelig bud sjett var,3%. Fylkesmannen anbefaler et drifts resultat på minimum 3-5 % av inntektene. Det må bemerkes at momskompensasjon for investeringer er inntektsført med 32 mill. kroner i 212, og utgjør en stor del av netto driftsresultat. Midlene er avsatt til fond, og er disponert til egenkapital for investeringen på Bråtejordet (skole og barnehage). Investeringer Brutto investeringsutgifter var 242,7 mill. kroner i 212. Det finnes en detaljert talloversikt over investeringene i sektorkommentarene. De største utbetalingene i 212 var til omsorgsboliger Husebyjordet (67 mill. kroner), investeringer i teknisk sektor (59 mill. kroner), utvidelse Skedsmo kirkegård (29 mill. kroner) og ny ungdomsskole Bråtejordet (19 mill. kroner). I regnskapet er summen av udekkede prosjekter ført opp med 21,6 mill. kroner. Dette skyldes at investeringsbudsjettet er overført fra 212 til 213 som følge av forsinkelser i prosjektene, og de udekkede prosjektene i 212 (unntatt to) har bevilgning i 213. 14 Årsberetning Skedsmo kommune 212 Totalt er 235,9 mill. kroner av investeringsbudsjettet i 212 overført til 213. De største overføringene er knyttet til utbyggingen av omsorgsboliger på Husebyjordet (89 mill. kroner er overført), utvidelse av kirkegård på Skedsmokorset (27 mill. kroner er overført) og investeringer i teknisk sektor (75 mill. kroner er overført). Kommunestyret måtte behandle overføringssaken før regnskapet for 212 var ferdig, og prognosen som ble laget i november 212 avvek med de nevnte 21 mill. kroner. Det er som sagt kun 2 prosjekter som har reelle avvik og det er prosjekt 512 Garderober Nebbursvollen (avvik kr. 97.491,-) og prosjekt 64 Garderober Leiraveien (avvik kr. 34.168,25). Gjeld, renter og avdrag Kommunens totale langsiktige gjeld pr. 31.12.12 er på 2.12,7 mill. kroner når pensjonsforpliktelsen holdes utenfor. Brutto lånegjeld er økt med 186,1 mill. kroner i 212. Det er tatt opp nye lån på 318,3 mill. kroner, mens det er betalt 132,1 mill. kroner i avdrag. De nye lånene som er tatt opp i 212 er knyttet til omsorgsboliger Husebyjordet (13,5 mill. kroner), tekniske investeringer (87,5 mill. kroner), utvidelse av kirkegård Skedsmokorset (27,2 mill. kroner), ny ungdomsskole Bråtejordet (11,4 mill. kroner), tilleggsbevilgning på grunn av overskridelse i ferdigstilte prosjekter (21,9 mill. kroner), summen av diverse mindre investeringer (26,8 mill. kroner) og startlån i Husbanken (4 mill. kroner). Ubrukte lånemidler pr. 31.12.12 var på 23,7 mill. kroner. Brutto langsiktig lånegjeld pr. innbygger ved årsskiftet var kr. 41.969,-. Tilsvarende tall for 211 var 38.927,- og kr. 38.113,- i 21. Den samlede gjelden til Husbanken for startlån pr. 31.12.12 er 245,4 mill. kroner. I 212 ble det lånt ut 59,4 mill. kroner i startlån. Skedsmo kommunes lånegjeld hadde en gjennomsnittlig lånerente i 212 på ca. 3,2 %. Gjennomsnittlig 3 måneds flytende pengemarkedsrente har i 212 vært 2,23 %. Pr. 31.12.12 er 34,8% % av gjeldsporteføljen fastrentelån, mens andelen var 42,7% pr. 31.12.11. Når vi ser hele finansporteføljen under ett (både lån og rentebærende likviditet) har vi vurdert den finansielle risikoen til å være moderat og håndterlig. Andelen flytende/faste lån vurderes fortløpende.
Økonomisk analyse I 212 ble driftsregnskapet belastet med 118,1 mill i avdrag og 61,8 mill. kroner i renter, totalt 179,9 mill. kroner. I tillegg ble det betalt 14 mill. kroner i ekstraordinære avdrag som følge av mindreforbruk i flere investeringsprosjekter, og tilbakebetalingen ble finansiert av ubrukte lånemidler. De ordinære avdragene var 2,1 mill. kroner lavere enn budsjettert, som skyldes utsatt låneopptak i SKB (Skedsmo kommunale boliger). Renteutgiftene var 9,1 mill. kroner lavere enn budsjettert, hovedsakelig som følge av at markedsrentene lå lavere enn det som var lagt inn i budsjettet. Denne besparelsen må både sees opp mot inntektssvikt på kompensasjonstilskudd fra Husbanken som ble 3,3 mill. kroner lavere enn budsjettert, lavere inntekter på selvkostområdet i teknisk sektor, og også lavere renteinntekter fra låntagere med startlån. Som følge av rentekompensasjonsordningen har kommunen lån på rundt 3 mill. kroner som staten betaler rentene for. Ved budsjettering blir både inntekts- og utgiftssiden budsjettert med samme rente. En eventuell endring i markedsrentene vil ikke påvirke kommunens resultat. Det er tilnærmet det samme forholdet når det gjelder selvkostområdet. Kommunen har tatt opp lån til selvkostområdene, og disse renteberegnes etter markedsrente i selvkostmodellen. Ved en rentenedgang vil vi få lavere utgifter på lånene, men også lavere gebyrinntekter fra innbyggerne. Rentene i Husbanken har ligget lavt i 212, og det betyr at renteinntektene fra utdelte startlån har vært lavere enn budsjettert. Beregnet minimumsavdrag i 212 etter kommuneloven er ca. 8 mill. kroner. Av de 118,1 mill. kroner i ordinære betalte avdrag, er 9,9 mill. kroner knyttet til startlån. Avdrag for kommunens egne lån var dermed 18,2 mill. kroner, og det betyr at vi betalte (18,2 8 =) ca. 3 mill. kroner mer i avdrag i 212 enn det vi var forpliktet til i henhold til forskriftene. Skedsmo kommune har garantiansvar for lån på 131,3 mill. kroner pr. 31.12.12. Endring i kommunens fond Kommunens fondsmidler består av både bundne og ubundne fond, og er delt inn i driftsfond og kapitalfond. De bundne fondene er øremerkede midler, og kan bare brukes til det formålet de er avsatt til. Kapitalfondene kan kun brukes i investeringsregnskapet. Kommunens disposisjonsfond (ubundne driftsfond) har i sum økt med 35,2 mill. kroner, og er pr. 31.12.12 regnskapsført med 199,1 mill. kroner. Av disse er 81,7 mill. kroner momskompensasjon investeringer og eiendomsskattemidler. I regnskapet for 212 er det brukt 38,6 mill. kroner og avsatt 73,8 mill. kroner, og består av mange avsetninger/bruk. De største netto avsetningene er 28,4 mill. kroner fra momskompensasjon investeringer, og 15,3 mill. kroner til bufferfond hovedsakelig på grunn av regnskapsmessig overskudd i 211. Når det gjelder bruk av fond var det i 212 budsjettert med bruk av pensjonsfond med 11,8 mill. kroner. Saldo på fondet var 9,7 mill. kroner, og dette er inntektsført i 212. Kommunens ubundne kapitalfond er i sum økt med 4,6 mill. kroner, og er pr. 31.12.12 regnskapsført med 93,4 mill. kroner. Den største avsetningen i 212 er 7,9 mill. kroner til fond tomtesalg. De bundne fondene er i sum økt med 18, mill. kroner, og er pr. 31.12.12 regnskapsført med 163,6 mill. kroner. Hoveddelen av avsetningen i 212 er knyttet til selvkostområdene i teknisk sektor, og avsetning til fond av ekstraordinært innfridde etableringslån. Likviditet Kommunen har hatt god likviditet i 212. Likviditetsbeholdningen har gitt 25,3 mill. kroner i renteavkastning, noe som er 5,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. Årsaken til meravkastningen skyldes i hovedsak at likviditetsbeholdningen i snitt har ligget på ca. 75 mill. kroner, noe som er 3 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Nivået på likviditetsbeholdningen utover budsjett, skyldes at ubrukte lånemidler har vært høyere enn forventet på grunn av forsinkelser i investeringsprosjektene. Likviditetsbeholdningen har hele året vært plassert i bank. Eiendomsskatt Det ble utskrevet eiendomsskatt på til sammen 36,2 mill. kroner, noe som var 1,2 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Av disse midlene er 2,8 mill. kroner brukt til drift av ordningen. Det finnes en egen tabell over bruken av eiendomsskattemidlene på side 56 i dokumentet. Årsberetning Skedsmo kommune 212 15
Økonomisk analyse Øvrige forhold Antall årsverk Kommunen hadde totalt 2698,8 budsjetterte årsverk i 212. Dette er fordelt slik mellom sektorene: sentraladministrasjonen (263,1 årsverk), utdanningssektoren (1237,8 årsverk), helse- og sosialsektoren (996,5 årsverk), kultursektoren (85,1 årsverk) og teknisk sektor (116,3 årsverk). Antall årsverk økte med 2,4 % fra 211 til 212. Sykefravær 212 Sykefraværet i 212 var på 7,8 %. Sykefraværet på årsbasis har hatt følgende utvikling: 24: 9,% 25: 7,9% 26: 9,% 27: 9,% 28: 9,3% 29: 9,1% 21: 9,% 211: 8,2% 212: 7,8% Skedsmo kommune er en IA-bedrift, og da IAavtalen ble inngått i 21 var sykefraværet på 1,2 prosent. Målsettingen i IA-avtalen var å redusere fraværet med 2% fra det nivået da avtalen ble inngått. Målsettingen for 212 var et sykefravær på 8,2%, og dette målet er oppnådd. Det arbeides mye ute i sektorene med å få ned sykefraværet, bl.a. i samarbeid med NAV og kommunens attføringskonsulent. Det er satt i gang flere tiltak. Dette omfatter alt fra kostholds- og aktivitetstilbud til tiltak for å påvirke tankemønstre og handlingsvalg. Miljø 212 Kommunen stiller krav til sine leverandører og oppdragstakere i tråd med krav som stilles i lovverk og interne retningslinjer. Ved visse anskaffelser har kommunen satt miljøkrav, som en del av konkurransegrunnlaget. Kommunen driver kildesortering og spesialavfall leveres til godkjent mottak. Hageog parkavfall komposteres og benyttes som jordforbedringsmidler. Matavfall fra kantine leveres til egen innsamlingsordning. Kommunen setter av 3,4 mill. kroner hvert år til ENØK-investeringer. Det er beregnet at energibesparelsene som følge av tiltakene i 212 er på 43 KWH (15 tonn CO2), noe som utgjør ca.,35 mill. kroner i besparelse. Det er nå 24 objekter knyttet til fjernvarme, hovedsakelig bygg, men også gatevarme og kunstgressbaner. Fjernvarmeforbruket utgjorde 27% av kommunens totale energiforbruk i 212, i 211 var andelen på 25%. Likestilling Alder, lønn og stillingsstørrelser Det er 79,4% andel kvinner (79,7 i 211, 8,1% i 21 og 8,6 % i 29) og 2,6% andel menn (2,3 i 211, 19,9% i 21 og 19,6% i 29) ansatt i kommunen. Aldersfordelingen for fast ansatte i Skedsmo kommune: Aldersgrupper 212 211 <2,2 2-29 1,2 7,9 3-39 24, 25, 4-49 28,1 27,2 5-59 24,4 26,2 6-69 13, 13,5 >7,2,2 Kjønnsfordeling pr. stillingsnivå viser at det er 29% kvinner i rådmannens ledergruppe, mens det er 76% på de to neste ledernivåene. På det øverste ledernivået er gjennomsnittslønnen kr. 846.,- for kvinner og kr. 816.,- for menn. På de neste to ledernivåene er gjennomsnittslønnen kr. 574.,- for kvinner og kr. 639.,- for menn. Tabellen nedenfor viser snittlønnen for avdelingssjef/avdelingsleder fordelt på kvinner og menn i sektorene: Avdelingsleder/Avdelingssjef Kvinner Menn US-avd.sjef 75. - US - styrere 538. - US - rektor 674. 67. HS -avd.sjef 687. 676. KS - avd.sjef 64. 619. TS - avd.sjef 683. 74. SA - avd.leder 629. 671. HS-avd.leder 534. 522. KS -avd.leder - 577. Gjennomsnittlig lønn for alle ansatte i kommunen er kr. 43 363 for kvinner og kr. 422 755 for menn. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelse er 73,3% for menn og 78,5% for kvinner. 16 Årsberetning Skedsmo kommune 212
Økonomisk analyse Uttak av AFP og uførepensjon i 212 Uførepensjon AFP-utak 62 år Periode Antall uføre Snitt pr år Uførepensjon Antall Utvalg Prosent AFP 23-27 245 49, 85 244 34,8 24-28 22 44, 7 27 25,9 25-29 198 39,6 7 274 25,5 26-21 191 38,2 47 286 16,4 27-211 161 32,2 41 316 13, 28-212 149 29,8 43 336 12,8 For å få et robust tall bør man ha et gjennomsnitt for fem års bolker AFP uttak må sees opp mot antall uføre. (Midtsundstad/FAFO). Bruk av Skedsmo kommunes seniorordning Siden tiltakene startet i 23 har 216 ansatte vært på seniorordning. Av disse har 97 gått ut av tiltakene. Pr. 31.12.12 er det 119 som fortsatt har en seniorordning. Det var 28 nye ansatte som fikk seniortiltak i 213, og 31 gikk ut av ordningene. Tabellen viser fordeling av seniortiltak mellom sektorene og mellom kjønn: SA US HS KS TS Sum Bonuslønn 6 23 1 1 4 44 8-1 ordning 14 28 22 6 5 75 2 51 32 7 9 119 Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent Bonuslønn 28 34,1 16 43,2 8-1 ordning 54 65,9 21 56,8 Sum 82 1, 37 1, Likestillingsaktiviteter: Oversikter som viser gjennomsnittslønn pr. kjønn og stillingskategori blir brukt som underlagsmateriale i de lokale forhandlingene. Ved utlysning av ledige stillinger, vurderes enhetens kjønnssammensetning, og i en del tilfeller oppfordres det ene kjønnet spesielt å søke. Det er egne rutiner for oppfølging av gravide ansatte. Alle gravide innkalles til samtale med leder og jordmor for å tilrettelegge på best mulig måte, slik at den gravide kan være i arbeid lengst mulig. Velferdspermisjoner kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Ulike opplæringstiltak kan være viktig for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling. I kommunens veileder for rekruttering oppfordres ledere til å vie rekruttering av innvandrere spesiell oppmerksomhet. Skedsmo kommune har som arbeidsgiver en oppgave med å bidra til at innvandrere får innpass i arbeidslivet. Under lokale lønnsforhandlinger gis lønnstillegg på bakgrunn av relevant utdanning fra hjem selv om det ikke er NOKUT godkjent. I løpet av 212 hadde Skedsmo kommune ca 15 personer inne på praksisplass/arbeidstrening. Mange av disse var innvandrere som fikk kombinert arbeids- og språktrening. Av de som har hatt slik praksis, er ca. 1/3 i vikariater og 1 personer har fått fast ansettelse. Det tilrettelegges for fri på ulike religiøse helligdager. Skedsmo kommune har gjennomført flere tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Skedsmo kommune har gjennomført flere tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Seniorpolitiske tiltak: Tiltakene retter seg mot begge kjønn. Men ettersom kommunen er en stor kvinnearbeidsplass er flere av tiltakene særlig viktig for kvinner. Kommunen har innført 8-1 ordning (inntil 2% redusert stilling med 1% lønn) for at ansatte over 62 år skal kunne stå i jobb ut yrkeskarrieren. Disse tiltakene gjør at kvinner kan stå lenger i jobb, og understøtter dermed full opptjening av pensjonsgrunnlaget. Alternativet er lønnstillegg, som bonuslønn, et tiltak som vurderes hvert år. Ellers er det lagt opp til økt fleksibilitet/justering av arbeidsoppgaver for å finne gode løsninger. Uønsket deltid: Det er foretatt kartlegging av uønsket deltid i 212 i helse- og sosialsektoren. Det er et lederansvar å kontinuerlig arbeide med deltidsproblematikken, og det ble i 29 vedtatt retningslinjer for dette arbeidet. Årsberetning Skedsmo kommune 212 17
Økonomisk analyse Diskriminering Skedsmo kommune har innbyggere med ulik bakgrunn og kultur, og det legges stor vekt på at alle skal gis samme muligheter. Det er en rekke tiltak som settes i verk innenfor mange av de kommunale tjenesteområdene for å ivareta dette. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er aktiv deltaker i kommuneorganisasjonen, og bidrar til at nødvendige hensyn blir ivaretatt spesielt ved utforming av alle nye, men også i de daglige driftsfunksjoner. Rådets deltakelse i ulike prosesser er nedfelt i kommunens interne retningslinjer for saksbehandlingen. Etisk standard Kommunestyret vedtok etiske retningslinjer for Skedsmo kommune i 27. Retningslinjene skal danne grunnlaget for, og bidra til at den ansatte og politikere opptrer etisk forsvarlig. Det er i tillegg opprettet en stilling som rådgiver, som bl.a skal bidra til å tilrettelegge for gode rutiner, som sikrer at den ansatte opptrer korrekt i samhandling med kunder og leverandører. Lillestrøm. Foto: Birgit Wærstad. 18 Årsberetning Skedsmo kommune 212