NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 KJELLERÅSEN

KJELLERÅSEN 1 (15) NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 KJELLERÅSEN O ppdragsgiver Røyken eiendomsutvikling AS Rapporttype Fagrapport, vurdering i henhold til naturmangfoldloven 8-12 2016-09-29 NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 KJELLERÅSEN

2 (15) KJE LLERÅSEN Oppdragsnr.: 2110432 Oppdragsnavn: Kjelleråsen Filnavn: Fagrapport_nml8-12_rev2016-09-28.docx Revisjon 1.0 2.0 Dato 2016-01-15 2016-09-29 Utarbeidet av Anna Skaarnæs-Moldestad Anna Skaarnæs-Moldestad Kontrollert av Ulrikke Christina Kjær Ulrikke Christina Kjær Godkjent av Rune Tøndell Rune Tøndell Beskrivelse Utredning iht. nml 8-12 Revisjon etter supplerende undersøkelser i vekstsesongen 2016 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 2.0 2016-09-29 Revisjon etter supplerende undersøkelser i vekstsesongen 2016 H offs veien 4 P b 4 27 Skøyen NO-0213 OSLO T +4 7 22 51 80 00 F +4 7 22 51 80 01 www.ramboll.no

KJELLERÅSEN 3 (15) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. METODE... 5 2.1 Kategorisering av rød- og svartelistearter... 7 2.2 Registreringer... 7 2.3 Forskrift for utvalgte naturtyper, hule eiker... 7 3. OMRÅDEBESKRIVELSE... 8 3.1 Skog treslag og alder... 8 3.2 Berggrunn og løsmasser... 9 3.3 Registrerte naturtyper i området/nærområdet... 10 3.4 Miljøregistreringer i skog (MiS-registreringer)... 11 3.5 Arter i området/nærområdet... 11 3.6 Resultater fra utført befaring... 11 3.6.1 Eikeskog og hule eiker... 12 3.6.2 Elg... 13 3.6.3 Svartelistearter... 13 3.6.4 Dammen i området... 13 4. UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12... 14 4.1 8 Kunnskapsgrunnlaget... 14 4.2 9 Føre-var-prinsippet... 14 4.3 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning... 14 4.4 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. 14 4.5 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder... 14 5. KONKLUSJON... 15 Ramboll

4 (15) KJE LLERÅSEN 1. INNLEDNING Røyken eiendomsutvikling AS ønsker å utvikle et område på 125 daa, som i dag er ubebygd til boligfelt. Planområdet ligger i utkanten av eksisterende boligfelt. Området har varierende grad av tredekning (Figur 1). Figur 1: Planområdet ligger i utkanten av eksisterende boligf elt, og er i varierende grad tresatt.

KJELLERÅSEN 5 (15) Området er avsatt til fremtidig boligbebyggelse i gjeldene kommuneplan (Figur 2). Figur 2: Utsnitt f ra gjeldende kommuneplan. Området omfattes av reguleringsplan for Kjelleråsen og Kirkeberget. I denne planen er de aktuelle arealene regulert til boligbebyggelse, offentlige bygninger, friområder, spesialområder og offentlige trafikkområder. Med foreliggende planforslag legges det opp til en ny vurder ing av avgrensningen mellom de ulike formålene, og utvikling av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende anlegg og naturområder. I forbindelse med reguleringsprosessen har kommunen stilt krav om kartlegging av biologisk mangfold. Det ble derfor utført undersøkelser i oktober 2015. Dette var for seint i vekstsesongen til at fullstendig kartlegging av området var mulig. Det ble imidlertid gjort en gjennomgang av eksisterende informasjon samt befaring for å vurdere potensial for viktige naturverdier. Det ble avdekket behov for supplerende undersøkelser, og det ble derfor utført ny befaring i området 16. august 2016. To representanter fra kommunen var også med på denne befaringen. 2. METODE Foreliggende fagrapport er utarbeidet for å oppfylle kravene som stilles i forbindelse med en reguleringsprosess, og inneholder en vurdering av planforslaget i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II. Dette innebærer følgende vurderinger: 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Ramboll

6 (15) KJE LLERÅSEN Bestemmelsen innebærer et krav om at det skal innhentes, og gjøres rede for, kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i det aktuelle området. 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmang foldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» Bestemmelsen innebærer at når det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget, skal føre -varprinsippet tillegges varierende vekt avhengig av potensial for skade og hvor omfattende kunnskapsmangelen er. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» For å hindre gradvis forvitring og/eller nedbygging av områder, skal hvert utbyggingsprosjekt sees på i et helhetlig perspektiv, og det kreves at summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet vurderes i sammenheng. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets skadens karakter.» Bestemmelsen forutsetter at tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet, og er i prinsippet mindre aktuelt hvis det ikke er fare for skade. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangsp unkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samt vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Utredningen er utført som et «desk-study» med utgangspunkt i eksisterende informasjon om området som er tilgjengelig på nett. I tillegg til databaser som Naturbase, Miljøstatus og Artsdatabanken, innebærer dette også tidligere utarbeidede rapporter i nærområdet. Det ble utført befaring i forbindelse med utredningen, torsdag 10. desember. Det påpekes at dette ikke kan anses som en fullstendig kartlegging av området, fordi det er for seint på året for å få gjort dette.

KJELLERÅSEN 7 (15) 2.1 Kategorisering av rød- og svartelistearter Der arter som er rød- eller svartelistet er omtalt i rapporten, gjelder følgende kategorisering: Rødlistede arter Rødlistevurdering av arter baserer seg på tilstanden og utviklingen til artens bestander eller leveområder. En art kan bli rødlistet hvis artens bestander eller leveområder gjen nomgår en rask reduksjon, bestandene eller leveområdene er små og fragmenterte og de er i nedgang, eller hvis det finnes svært få individer av arten eller den finnes på svært få lokaliteter. RE = Regionalt utryddet CR = Kritisk truet EN = Sterkt truet VU = Sårbar NT = Nær truet Kategoriseringen av artene er hentet fra ny rødliste fra 2015, som ble offentliggjort 18. november 2015. Svartelistede arter Alle arter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur, vurderes med tanke på om de utgjør en økologisk risiko for stedegne arter og/eller naturtyper. Den økologiske risikovurderinga er en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt, og det er disse to faktorene som avgjør hvilken kategori arten havner i. SE = Svært høy risiko HI = Høy risiko PH = Potensielt høy risiko 2.2 Registreringer Utførte registreringer er gjort med håndholdt GPS av typen Garmin GPSMAP64st. Denne GPSen har relativt god nøyaktighet, men det kan ikke garanteres at målingene er helt eksakte. For en mer nøyaktig angivelse av hvor trærne er, må man måle de inn med mer avansert utstyr. Dette må eventuelt gjøres av en landmåler. 2.3 Forskrift for utvalgte naturtyper, hule eiker I forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (FOR-2011-05-13-512), defineres hule eiker som eiketrær med en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken, og synlig hulrom defineres som indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm. At hule eiker er en utvalgt naturtype etter forskriften, innebærer at det er utarbeidet en handlingsplan for å ivareta og legge til rette for gunstig utvikling og rekruttering av hule eiker. I handlingsplanen påpekes det blant annet at det ikke er tilstrekkelig å kun ta vare på de trærne som er store nok/hule, fordi nydannelsen av slike kan ta 400-800 år. Det kreves derfor et langsiktig perspektiv i forvaltningen av eiketrær. Ramboll

8 (15) KJE LLERÅSEN I utgangspunktet er det svært uheldig å felle hule/store eiketrær, og kommunen har gjennom arealplanleggingen et særlig ansvar for å unngå tap/forringelse av naturtypen. Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av utvalgt naturtype, må konsekvensene kartlegges jfr. Naturmangfoldloven 53. I denne vurderingen skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet og om en tilsvarende kan etableres eller utvikles på et annet sted. Hele handlingsplanen kan leses her: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/2762/dn-rapport-1-2012_nett.pdf 3. OMRÅDEBESKRIVELSE Området er i varierende grad skogdekt, med relativt varierte forhold innenfor et avgrenset areal. Enkelte områder har gammel skog som ikke er planta. Rett utenfor planområdet i vest heller terrenget bratt mot vest, mens planområdet i hovedsak ligger på et slags platå ovenfor dette bratte området. Planområdet er småkupert med flere ulike mikrohabitater med ulike lys/skygge - og fuktighetsforhold, som igjen gir ulike mikroklimatiske forhold. Dette i seg selv vil kunne være grunnlag for variert biologisk mangfold. Det er imidlertid ikke registrert viktige verdier fo r biologisk mangfold i området i eksisterende informasjon om området. Dette trenger ikke å bety at det ikke finnes naturverdier i området, men heller at det ikke er utført undersøkelser der. I det følgende er eksisterende informasjon og resultater etter utførte befaringer gjengitt for å gi et bilde av områdets potensial for viktige naturverdier. 3.1 Skog treslag og alder Planområdet er i hovedsak dominert av blandingsskog, med innslag av furu- og grandominerte arealer (Figur 3). Figur 3: Dominerende treslag i området. Kartet er hentet f ra Kilden til arealinf ormasjon/nibio.

KJELLERÅSEN 9 (15) Det er ikke gjort registeringer av alder på skog i selve planområdet, men i vest, hvor slike undersøkelser er utført, grenser planområdet til arealer med gammel skog (Figur 4). Figur 4: Det er ikke utf ørt registreringer av alder på skog i planområdet, men det grenser til områder med registrert gammel skog i vest. 3.2 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i planområdet består hovedsakelig av fin til middelskornet drammensgranitt, stedvis porfyrisk (Figur 5). Et lite areal helt nord i planområdet består av forgneiset kvarts-feltspatporfyr (Røykengranitt). Løsmasedekket vest i planområdet er sparsomt med fjell i dagen/stedvis tynt dekke, mens resten av området har tykke havavsetninger (Figur 6). Figur 5: Berggrunnen i planområdet (markert med rødt omriss) består hovedsakelig av f in til middelskornet drammensgranitt, stedvis porf yrisk. Ramboll

10 (15) KJE LLERÅSEN Figur 6: Løsmassene i planområdet er delvis svært sparsomme, med f jell i dagen/tynt dekke, mens resten av området består av tykk havavsetning. 3.3 Registrerte naturtyper i området/nærområdet Det er ikke registrert naturtypelokaliteter i, eller i umiddelbar nærhet til planområdet (Figur 7). Figur 7: Registrerte naturtypelokaliteter nær planområdet.

KJELLERÅSEN 11 (15) 3.4 Miljøregistreringer i skog (MiS-registreringer) Det er ikke registrert lokaliteter med viktige/verdifulle skogsmiljøer (MiS-registreringer) innenfor planområdet, men det er flere slike nord for området (Figur 8). Det er snakk om områder med rik bakkevegetasjon, eldre lauvsuksesjon og enkelte hule lauvtrær og rikbarkstrær. Figur 8: Registrerte MiS-lokaliteter nær planområdet. 3.5 Arter i området/nærområdet Det er ikke registrert rød- eller svartelistede arter innenfor planområdet, men flere arter som betegnes som livskraftige i den norske rødlista fra 2015. Det er registrert storsalamander (NT) i flere nærliggende dammer, men ikke i dammen som delvis inngår i planområdet i nord. Det har vist seg at den aktuelle dammen i stor grad er gjenfylt/gjengrodd, og ikke kan anses som et potensielt salamanderhabitat slik den fremstår i dag. 3.6 Resultater fra utført befaring Området framstår som relativt variert med mange ulike mikrohabitater innenfor et avgrenset areal. Dette henger blant annet sammen med områdets kuperte terreng, og de eksisterende grunnforholdene. Det er stor variasjon av kronedekning og dermed lys/skyggeforhold. Noen områder er dominert av tett ensjiktet granskog, andre områder har mer åpen furuskog med busk- og lyngvegetasjon. I tillegg er det områder med dominans av ulike løvtrær inkludert edelløvarter, og av spesiell interesse er områdets innslag av eik. Ramboll

12 (15) KJE LLERÅSEN 3.6.1 Eikeskog og hule eiker Det er ikke registrert hule eiker i området i Kilden (NIBIO) eller Naturbase, men under befaringene i området ble det avdekket at det sannsynligvis ikke er gjort undersøkelser i området. Det ble avdekket at det er flere eiker som oppfyller kravene i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (FOR-2011-05-13-512) i, og i umiddelbar nærhet til planområdet (Figur 9). I tillegg forekommer flere eiker som er store, men ikke store nok til å omfattes av forskriften. Figur 9: Tre eiketrær i/ved planområdet som oppf yller kravene i f orskrif t om utvalgte naturtyper f or hule eiker. I tillegg til 5 som ikke er store nok/hule, men som er å anse som store/gamle trær.

KJELLERÅSEN 13 (15) Det er områder med relativt stort innslag av eik og andre edelløvtrær, men det er ikke arealer som svarer til kravene for naturtypelokaliteter av rik edelløvskog isolert sett. Det er likevel flere forekomster av store og gamle trær, deriblant hule eiker. 3.6.2 Elg Det er tydelige tegn på relativt høyt beitetrykk av elg i området, særlig på rogn, men også andre lauvtrær er berørt. 3.6.3 Svartelistearter Det ble registrert forekomster av de svartelistede artene kanadagullris (SE) og rødhyll (HI) innenfor planområdet. Disse registreringene er gjort langs den eksisterende gang-/blindveien fra Skofterudveien inn i planområdet (Figur 10). Figur 10: I veikanten langs eksisterende gang-/ blindvei er er det f lere f orekomster av svartelistearter 3.6.4 Dammen i området Under befaring i august 2016 ble det klart at dammen i stor grad har blitt fylt igjen /grodd igjen, og den anses ikke som et aktuelt habitat for salamander slik den framstår. Ramboll

14 (15) KJE LLERÅSEN 4. UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 4.1 8 Kunnskapsgrunnlaget Etter supplerende undersøkelser i august 2016, anses kunnskapsgrunnlag et om områdets forekomst av eik som tilstrekkelig for å belyse utbyggingens konsekvenser. I Miljødirektoratets utkast til revidert håndbok 13 fra 2014, defineres edelløvskog som skog der tresjiktet er dominert av edelløvtrær, eller der edelløvtrær spiller en økologisk viktig rolle. Det er stedvis relativt stort innslag av edelløvtrær i området, men innslagene er ikke dominerende nok til at området kan betegnes som en naturtypelokalitet. 4.2 9 Føre-var-prinsippet Kunnskapsgrunnlaget om områdets naturmangfold anes som tilstrekkelig, og føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse. 4.3 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Området ligger i utkanten av et eksisterende boligområde som fremdeles er under utvikling. Området er skogkledt, men er avsatt til fremtidig boligbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Utbyggingen vil føre til et arealtap av skog, men utover dette er det ikke snakk om økt barriereeffekt eller dårligere sammenheng mellom større sammenhengende skogsområder. Det er mulig at tiltaket vil endre elgens/hjorteviltets arealbruk lokalt, men disse artene er ikke truet og har tilgang til større sammenhengende skogsområder i nærområdet. 4.4 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle det vise seg at anleggsarbeidene medfører negative effekter for viktig biologisk mangfold som hule eiker og/eller krevende/rødlista arter knyttet til eik og andre treslag i området forutsettes det at tiltakshaver bekoster utbedring av disse skadene. Det er nødvendig å tilpasse utbyggingsplanene til forekomster av de registrerte hule eikene. Hvis det spres svartelistede arter til nye områder som en følge av arbeidene, må tiltakshaver rette opp. 4.5 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er forekomster av svartelistede arter i området, og det er viktig at dette hensyntas i forbindelse med massehåndtering i anleggsperioden. Alle masser langs blindveien og langs eksisterende hager må anses som infiserte. Det er viktig å være klar over at slike arter kan spre seg via både frø og planterester, og at frøbanker kan overleve i mange år i jorda før de spirer. For eksempel er det vist at hagelupin kan spire etter 50 år. Tre muligheter for massebehandling i området er aktuelle: 1) Massene legges i et varig deponi innenfor planområdet. Dette innebærer at massene deponeres i en dyp fylling. Hvis dette blir løsningen må det sikres at disse massene ikke kan røres på et senere tidspunkt, fordi frøbanker fra mange av de svartelistede artene kan overleve i svært mange år i bakken, for så å spire når de får forhold som tillater det. Ved lagring av massene i et slikt deponi må det også tas hensyn til at avrenning i området potensielt kan vaske ut frø/planterester fra den deponerte jorda hvis de infiserte massene ikke er skilt fra over- og underliggende lag.

KJELLERÅSEN 15 (15) 2) Massene leveres til destruksjon ved et godkjent mottak for infiserte maser. I dette tilfellet vil massene varmebehandles slik at frø og planterester ødelegges. Dette innebærer at massene må fraktes ut av området, og det er viktig at dette skjer på en forsvarlig måte slik at artene ikke spres i forbindelse med transporten. Dette innebærer tiltak som å dekke massene godt til under transporten og fjerne alle jordrester fra biler, gravemaskin og annet utstyr før de flyttes ut av området. 3) Massene brukes som topplag innenfor planområdet i områder som skal slås hyppig. Dette medfører at eventuelle frø og planterester ikke får mulighet til å spire/slå rot. I dette tilfellet er det viktig at det sikres gjennom reguleringsplanens bestemmelser at massene må følges opp og faktisk slås hyppig nok, og ikke fraktes ut av området på et senere tidspunkt. Hvis store/gamle trær skal felles i forbindelse med arbeidene anbefales det at disse legges igjen i området. Dette gjelder spesielt eiketrær, men også andre gamle/grove trær. Å legge igjen de felte tærne i området vil medføre at treet som habitat for insekter, vedboende sopp og lignede blir værende i området. 5. KONKLUSJON Området er variert med tanke på vegetasjon og ulike mikroklimatiske forhold. Det er ikke registrert viktige naturverdier i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget, men d ette skyldes mest sannsynlig at det ikke er gjort undersøkelser her. Fordi første befaring ble utført for seint på året til å kunne sees på som en fullstendig kartlegging, ble det utført supplerende undersøkelser i august 2016. Det er registrert tre forskriftseiker i området som må bevares i forbindelse med utbyggingen. I tillegg er det registrert store/gamle eiketrær som ikke oppfyller kravene i forskrift om utvalgte naturtyper, hule eiker, men som kan ha betydning for rekruttering av hule eiker. Likevel vil tiltakets konsekvenser for det biologiske mangfoldet ikke være vesentlig utover det konkrete arealtapet og eventuelt tap av/forringelse av de registrerte eiketrærne. Det er ikke snakk om økt barriereeffekt eller dårligere sammenheng mellom større sammenhengende skogsområder. Det er mulig at tiltaket vil endre elgens/hjorteviltets arealbruk lokalt, men disse artene er ikke truet og har tilgang til større sammenhengende skogsområder i nærområdet. Ramboll