Helhet og sammenheng Kvalitetsvurdering
Mål for kvalitet i utdanningssektoren Det er fastsatt politiske, overordnede sektormål nasjonalt : 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Konkretisering av målene skjer på lokalt nivå ( Meld. St. 20 På rett vei)
Evaluation and assessment framework Student assessment Classroom Teacher appraisal School School evaluation System Improvement of teaching and learning outcomes System evaluation (OECD, Reviews of Evaluation and Assessment in Education, 2012)
Strengths of the Norwegian approach (1) Norway is one of the few countries that set out to build a whole coherent evaluation and assessment framework from scratch. In 2004, Norway launched the National Quality Assessment System (NKVS) to enhance student assessment, school evaluation and system evaluation in a connected way (creation of Directorate) Initial tools: national tests, user surveys and web-based school portal Later complemented by guidance to support evaluation and assessment locally In less than a decade, Norway has come far in developing a range of tools to help stakeholders evaluate their performance and inform improvement strategies Taken together, these tools provide Norway with a powerful toolkit to support a decentralised system of evaluation and assessment (OECD, Reviews of Evaluation and Assessment in Education, 2012)
Strengths of the Norwegian approach (2) A strong focus on building collective responsibility for evaluation and assessment Strong autonomy at the school and local level Focus on consultation, participation and buy-in of different actors Willingness at the local level to build on national agenda and adapt it to local needs (creating own tools) Networking as a common form of organisation between municipalities The review team was impressed by Norway s focus on local ownership, school autonomy and trust in teachers professionalism (OECD, Reviews of Evaluation and Assessment in Education, 2012)
Summary: 3 Key challenges 1. Design of the evaluation and assessment framework 2. Reference points to guide evaluation and assessment 3. Capacities for evaluation and assessment (OECD, Reviews of Evaluation and Assessment in Education, 2012)
Utfordringer De kvalitative dataene og prosessene har vært lite synlige som en del av systemet Verktøy til støtte i kvalitetsutvikling har ikke vært synlige som en del av systemet Krav om dialogen og samarbeid har vært utydelig definert
«Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)
«Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling» «( ) det må legges enda større vekt på å utvikle skolenes og skoleeiernes evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengelig i målrettede utviklingsprosesser.» (S. 146)
Verktøy i Skoleporten «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»
Modell Kvalitetshjulet Vurderingsprosessene Ansvarsfordeling
Hva er kvalitet? Lovverket inneholder krav som regulerer ytre forutsetninger for kvalitet, og i noen tilfeller en minstestandard for kvalitet i opplæringen
Hva er god kvalitet i vår kommune? «Kvalitet er vanskelig å definere og må forhandles gjennom dialog for å gi mening på det enkelte nivå» Hva som er god kvalitet handler om lokale forutsetninger og ambisjoner
Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Strukturkvalitet beskriver ytre forutsetninger, organisasjon og ressurser. Dette omfatter skolens styringsdokumenter, lærernes kompetanse og skolens rammevilkår. Prosesskvalitet handler om skolens eget arbeid med opplæringen. Dette omfatter undervisning, relasjoner og læringsmiljø. Resultatkvalitet er hvilken kompetanse elevene/lærlingene har fått i opplæringen. Resultatkvaliteten omfatter det helhetlige læringsutbyttet for elever og lærlinger og er knyttet til målene i planverk, utviklingsmål og nasjonale mål. ( St. meld. nr. 30, Kultur for læring)
Opplæringsloven 13-10, 2. ledd: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.
Evaluering av årlig tilstandsrapport som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/ fylkeskommune Delrapport 1 april 2012
Hovedfunn Tilstandsrapporten vurderes som et viktig verktøy for å utvikle kvalitet i skolen Skoleeier er blitt mer bevisst sitt ansvar for kvalitetsutvikling i skolen Tydeligere rolleavklaring hos skoleeier
Faktorer som hindrer kvalitetsutvikling rapportene bærer preg av å være en ren deskriptiv statusbeskrivelse, og mangler et fremadrettet fokus rapportene mangler informasjon om lokale forhold og forutsetninger som virker inn på de resultatene som presenteres rapportene kobler ikke resultatene til øvrig kvalitetsutviklingsarbeid, og viser i manglende grad hva som skal gjøres videre, hvem som skal gjøre det og hvordan
Betingelser for å lykkes med kvalitetsutvikling Øke aktualiteten ved å fremstille resultater og vurderinger på skolenivå Benytte tilstandsrapporten som et dialogverktøy Konkretisere målsetning og ansvar for oppfølging
Kommunen som lærende organisasjon Kommunestyret som skoleeier Hvor gode er vi egentlig? Hvordan vet vi det? Hva slags kvalitet ønsker vi DIALOG - LÆRING Hva gjør vi nå? Visjoner - vi vil! Ambisjoner Sette mål på tjenestekvalitet Beslutninger bygget på kunnskap Riktig ressursinnsats Organisasjonslæring Delingskultur Ttverrfaglighet Helhet og sammenheng Lærende Nettverk Kommunen ansvarlig for tjenestekvalitet(delegert) ( Rådmannens ansvar) Kvalitetssystem Ansvarsavklaringer Kunne iverksette Riktig kompetanse Etterspørre- Gi støtte Ledelse! Rekruttere! Læring Delingskultur Rapporteringer Analyser Gjøre politikerne god Den enkelte skoles ansvar ( Rektors ansvar) - Vurdering av virksomheten opp mot "tegn på god praksis - Hvor gode er vi? - Hvordan vet vi det? Bearbeide resultater fra undersøkelser - Virksomhetens samlede vurdering og valg av hovedutfordring - Vurdering av organisasjonens virkemåte Forbedringsarbeidkvalitetsutvikling Dialog med lokalsamfunn Foreldresamarbeid Brukermedvirkning Partnerskap KS, 2008
Valg av innsatsområder Prioritering i skoleeierkollegiet (Skoleeier- SWOT) Tilstands- rapporten Skoleeier- analysen Prosess Prosess i skoleeierkollegiet Kjennetegn på god praksis
Elementer i kommunalt system for utviklingsarbeid Ståsteds analysen Tilstandsrapport Skolebasert vurdering Skoleeiers vurdering og prioriteringer Elevvurdering Virksomhetsplan Ny praksis KS, 2008
Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven 2-1: 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
Ståstedsanalysen Utviklet i Kunnskapsløftet fra ord til handling (K-FOTH) (2006-10) Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen Praktikere i samarbeid med U.dir. Gjennomført av ca 700 skoler 2010/2011
Ståstedsanalysen Revisjon 2012-13 Utvikling på relaterte områder (ASK-notat 17.08. 2012) Revisjon av Elevundersøkelsen som gir data til Ståstedsanalysen. Malen for tilstandsrapporten skal endres i lys av en pågående evaluering av tilstandsrapporten. OECD-rapporten om evaluering og vurdering (2011) følges opp for blant annet å bedre sammenhengene i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem I strategi for ungdomstrinnet utvikles det kvalitetsbeskrivelser for klasseledelse, vurdering for læring, lesing, regning og skriving. Ekstern skolevurdering har utviklet en metodikk som benytter kjennetegn på god praksis. Disse fungerer som en viktig referanse i vurderingen av skolene.
Oppdrag Ståstedsanalysen 2013 Hovedproblemstillinger som ønskes belyst 1. Hvordan videreutvikle Ståstedsanalysen i tråd med lover og forskrifter og samtidig få et enkelt, funksjonelt og nyttig verktøy for skolene i deres kvalitetsvurdering og utviklingsarbeid? 2. Hvordan sikre at Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør tilbud om helhetlig støtte til kvalitetsvurdering og utvikling i sektoren? 3. Hvordan sikre at Ståstedsanalysen er fleksibelt og dynamisk og lett kan tilpasses utdanningspolitiske endringer?
Ståstadsanalysen Grunngjeving. «( ) verksemdbasert kvalitetsvurdering gir ei grunnleggande vurderingsforståing som kan styrke evna til å gå bak ulike resultat og etablere didaktiske diskusjonar om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Gjennom verksemdbasert vurdering synest både leiarar, lærarar, elevar og foreldre å få ei grunnleggande vurderingsforståing som kjem til nytte når ein skal arbeide med informasjon frå eksterne vurderingar som t.d. nasjonale prøver og rapportar frå vurderingsgrupper eller fylkesmannen. (Knut Roald, dr.gradsavhandling 2010).
Vurderingskompetanse skal fremme elevenes læring OECD ser det som vesentlig at det blir satset på å bygge ytterligere vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere slik at kvalitetsarbeidet i sterkere grad kan bidra til å forbedre skolens undervisningspraksis.
Profesjonsutvikling den viktigste strategien! Profesjonsutvikling og ikke strukturelle og administrative tiltak blir holdt fram som den viktigste strategien. Satsing på skolebasert kvalitetsutvikling og skolebasert kompetanseutvikling som grunnlag for utvikling av skolens undervisningspraksis er tydelige råd til både statlige, fylkeskommunale og kommunale skolemyndigheter.
Ståstedsanalysen Ny versjon 2013 Oppbygging De tre fasene
Film 1 https://vimeo.com/60997839
Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.
Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse
Fase I : Datainnsamling Ressurser, Læringsmiljø, Elevresultater, lokale indikatorer Det eneste brukeren kan gjøre her i dag, er å laste ut en rapport som på forhånd er definert. Denne er for omfattende og lite brukervennlig. Dagens løsning erstattes med et skjermbilde og funksjonalitet som lar brukeren selv velge hvilke data som skal med. Et godt utgangspunkt for dette er dagens løsning for tilstandsrapporten.
Fase II Egenvurdering av skolens praksis Temaene belyser både skolen som organisasjon og lærernes pedagogiske praksis: Kompetanse og motivasjon Tilpasset opplæring og vurdering Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjonsutvikling og samarbeid
Pedagogisk praksis Samsvar Organisasjon E n d r e E n d r e Pedagogisk praksis Samsvar Organisasjon Tore Skandsen, 2003
Kompetanse og motivasjon Profesjonsutvikling og samarbeid Tilpasset opplæring og vurdering Ledelse Skolens praksis Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring
Fase II Utdypende egenvurdering/tilleggstema Underveisvurdering Klasseledelse Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Organisasjonsutvikling
/
Ståstedsanalysen Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 SWOT-analysen
Det er behov for å gi skolene mer prosesshjelp for den samlede vurderingen.
SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats
SWOT-analyse
Ståstedsanalysen Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 Gjennomføring/ Prosesser
Ståstedsanalysen lett å like Test vs prosess Konstruktivisme Lærende organisasjon Aksjonslæring Diskurs Demokrati Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling - Profesjonsutvikling - Ledelse
Ståstedsanalysen i U.trinnssatsingen «Fylkesmannen og GNISTprosjektlederne kan bidra til at kommunene tar i bruk Ståstedsanalysen som et verktøy for kvalitetsvurdering og organisasjonslæring. Ståstedsanalysen er et frivillig verktøy, og vi har ikke satt som en forutsetning at skolene må bruke den i ungdomstrinnsatsingen. Vi mener imidlertid at verktøyet vil styrke satsingens fokus på skolebasert kompetanseutvikling.» «På sikt bør bruk av Ståstedsanalysen innarbeides i skolering av både GNISTprosjektledere, utviklingskoordinatorer og ekspertlærere.» U.dir.-notat (internt) 110213
«Implementeringspakke Reviderte læreplaner» Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Grunnlag for læreplanrevisjon oppdrag 42-10 Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Grunnleggende ferdigheter er tydeliggjort Reviderte veiledninger til nevnte læreplaner og oppdatert støttemateriell Kjennetegn på måloppnåelse Utarbeidet for 10.trinn, kan benyttes som støtte for standpunktvurdering Revidert Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner Oppdatere innhold og tydeliggjøre roller og ansvar på ulike nivåer Ståstedsanalysen (redskap for skoleutvikling) Lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter er særskilte fordypningstemaer
Vurdering for læring http://www.udir.no/vurdering-for-laring/normal-forsidesak/
Klasseledelse http://www.udir.no/laringsmiljo/bedre-laringsmiljo/klasseledelse/sider/vurdering-av-egenpraksis/
Lokalt læreplanarbeid Mål og planer Oppfølging Gjennomføring Vurdering
Lokalt læreplanarbeid og skoleutvikling Mål og planer: Konkretisering av reviderte nasjonale læreplaner basert på kunnskapsgrunnlaget og lokale forhold Gjennomføring: Kultur for læring, læringsmiljø, ledelse og profesjonsutvikling i læreplanarbeidet Vurdering: Hva viser den skolebaserte vurderingen, f. eks. ved hjelp av Ståstedsanalysen, hva som må følges opp i læreplanarbeidet? Hva viser eventuelle tilsyn? Oppfølging: Behov for justering av lokale læreplaner og tiltak, behov for kompetanseutvikling, ressursbehov, skoleledelsens og skoleeiers ansvar for oppfølging
Det er det som skjer i klasserommet og i verkstaden som avgjer om skolen endrar seg (Michael Fullan (2001))
Innhold