Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Stavanger 25.04.18 Ingrid Hanssen LDH
Kultur former den mening vi tillegger verden. Kultur er relevant for å forstå en persons erfaringer og hvordan [sykdoms]relaterte symptomer utfordrer vårt syn på verden som meningsfull og gir oss en opplevelse av sammenheng Koffman m.fl. (2008, s. 356).
Eksempler på sykdomsforklaringer: Vestlig biomedisin Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang Sykdom som straff fra Gud/gudene Det onde øyet eller den onde munn Magi/trolldom Djevle- eller åndebesettelse Kropp uten sjel
Vi er tilbøyelige til å yte mer påpasselig og omsorgsfull pleie til pasienter som er stoiske sammenlignet med pasienter som er ekspressive. Dette fordi smertekulturen i den vestlige sivilisasjon gir oss en tendens til å se opp til stoiske personer (Weissman m.fl. 2002, s.1).
Innsamlingsguide for åndelige/religiøse data: 1. Personlig oppfatning av Gud eller guddom 2. Personlig kilde til styrke og håp 3. Betydningen av religiøs praksis og ritualer for personen 4. Hvordan personen oppfatter sambandet mellom sin religiøse tro og sin helsetilstand (Stoll 1979)
5 språkmessige hovedårsaker til kommunikasjonsproblemer Helsearbeider og pasient/pårørende snakker ikke noe felles språk Helsearbeider og pasient/pårørende har felles språk, men bruker ikke de samme symbolene Pasienten/de pårørende behersker helsearbeiderens språk i noen grad, men klarer ikke å nyansere det. Pasienten uttrykker sine symptomer og behov på en måte som helsearbeideren ikke forstår. Helsearbeideren uttrykker seg på en måte som pasienten ikke forstår.
Når jeg er hos norsktalende lege og jeg begynner å fortelle om sykdommen min, da oppdager jeg plutselig at jeg har to forskjellige sykdommer. Først den som jeg gikk til legen med, og så den som jeg får mens jeg sitter der, jeg mister selvtilliten og jeg er redd. Jeg kan ikke forklare på norsk det som feiler meg, og jeg frykter at han vil misforstå meg.
Pasient og pårørende med kollektivistisk bakgrunn har en tendens til å forvente at informasjon går via familien at familien siler hva pasienten bør vite/ikke vite at familien tar avgjørelser på pasientens vegne
Mange kollektivistisk orienterte pasienters mest alminnelige mestringsstil er å vende seg til andre for hjelp og råd. Når de gjør det, blir ikke behovet for den andres hjelp uttrykt direkte; i stedet er det forstått og handlet ut ifra uten at det er blitt artikulert verbalt. Den forventete hjelp må bli tilbudt med standhaftighet og kraft og, uansett om hjelpesøkeren erkjenner det eller ikke, må tilbudet gjentas (Meleis og Jonson 1983, s. 892).
Dersom pasientens selv ikke lenger er i stand til å ta inn informasjon og at avgjørelser, er det viktig å benytte en proxy (stedfortreder) for pasienten som virkelig kjenner vedkommende. Hvis man ikke har en proxy som kan ivareta pasientens interesser, må helsearbeidernes avgjørelser tas til det beste for pasienten ta hensyn til det man vet om pasientens verdier og ut fra fagets og samfunnets normer og verdier.
Når jeg møter nye mennesker, forsøker jeg alltid å møte dem med utgangspunkt i det mest basale som vi har til felles. Vi har alle en fysisk kropp, et sinn, følelser. Vi er all født på den samme måten, og vi skal alle dø. Vi ønsker alle et lykkelig liv, og vi har ikke lyst til å lide. Når jeg ser på andre på denne måten snarere enn å understreke forskjellene, som det faktum at jeg er tibetaner eller har en annen farge, religion eller kulturell bakgrunn, gir det meg mulighet til å ha følelsen av at jeg møter en annen som er lik meg selv. Jeg føler at det gjør det lettere å kommunisere og utveksle tanker når jeg forholder meg til en fremmed på den måten (Dalai Lama)
Referanser: Alpers L-M; Hanssen I. (2014). Caring for ethnic minority patients: A mixed method study of nurses self-assessment of cultural competency. Nurse Education Today, 34(6), 999-1004. Glod SA. (2012): Ethics and palliative care. Physicians Information and Education Resource. http://pier.acponline.org/physicians/ethica._legal/el755/el755.html Gwyther L. (2011): Ethics and palliative care. Continuing Medical Edu., 29(7). Hanssen I; Pedersen G. (2013). Pain relief, spiritual needs, and family support. Three central areas in intercultural palliative care. Palliative & Supportive Care. DOI: 10.1017/S1478951513000102. Mohanti, B.K. (2009): Ethics in palliative care. Indian Journal of Palliative Care, 15(2), s. 89-92. Pergert P; Ekblad S; Enskär K; Björk O. (2008). Bringing obstacles to transcultural care relationships Tools discovered through interviews with staff in pediatric oncology care. European J. Oncology Nursing, 12, 35-43. Richardson A; Thomas VN; Richardson A. (2006). Reduced to nods and smiles : Experiences of professionals caring for people with cancer from black and ethnic minority groups. European Journal of Oncology Nursing, 10, 93-101.