Fra den ideelle rammeplan til den praktiske rammeplan Barnehagekonferansen i Rogaland 2018 Stavanger 2. mai Kari Kvistad - Førstelektor og pensjonist ansatt ved DMMH
Langsiktige prosesser som forutsetning for implementering (ta i bruk) av rammeplanen Min undertittel
Hva vil jeg legge vekt på? Min bakgrunn - legger føringer for hva jeg tenker om å ta i bruk rammeplanen. Presentere kort et bakteppe Fokus på ledelse og pedagogisk ledelse Presentasjon av Goodlad og de fem framtredelsesformer Kompetansestrategien barnehagebasert kompetansebygging sett i sammenheng med å ta i bruk rammeplanen Å gå fra plan til praksis og fra praksis til plan narrativ praksis og en reflekterende kultur som egenvurdering Forankring - forpliktelser det planlagte og det uforutsigbare dynamiske prosesser
Et overordnet perspektiv på all ledelse: Å oppfylle barnehagens samfunnsmandat med ny formålsparagraf og implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever tydelig og bevisst faglig ledelse som ser langsiktig og prosessuelt på dette arbeidet Schei og Kvistad (2012) 4
Ansvar og roller «Barnehagelærere er den profesjonen som utdannes spesielt for å kunne ivareta barnehagens oppgaver. Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldre» (rp. 2017, s. 15)
Pedagogisk ledelse «Pedagogisk ledelse kan defineres som den ledelsen som kreves for å initiere og lede refleksjons- og læringsprosesser i organisasjoner. Denne type ledelse spiller en vesentlig rolle for utvikling og endring av læringssystemer og læringskulturer» Wadel 1997, s. 39
Ny kunnskap og endring av praksis? (Nissen, Kvistad, Pareliussen og Schei, 2015) B- status og fakta Erfarings sløyfe A her og nå Handlings sløyfe D- mål og visjon C innsikt og forståelse E tiltak og handling 7
Implementering av læreplan ulike framtredelsesformer ifølge Goodlad (Gundem, 1990) Ideenes læreplan Den formelle læreplan Den oppfattede læreplan Den operasjonaliserte (den iverksatte) læreplan Den erfarte læreplan
Ideenes læreplan Hvem sine ideer? Idegrunnlaget som barnehagepedagogikken hviler på? Tradisjonell videreføring? nytenkning? Politisk? Ulike politiske ideologier for barnehagens betydning og innhold? Samfunnsendringer? Forskning? Motstridende idegrunnlag? Kompleksitet og mangfold? Ulike diskurser knyttet til verdier, syn på lek, omsorg, læring, barndom, oppdragelse og danning
Den formelle læreplan Hvorfor revisjon? Det endelige produkt etter høring, debatt, etc. En forskrift og et samfunnsmandat i tråd med lov og formålsparagraf rød tråd gjennom hele planen? Angir handlingsrom for lek, læring, omsorg og danning Helhetlig og samlende? Preget av flere stemmer og kompromisser? Prinsipiell? Hvilket kunnskapssyn? Hvilke diskurser?
Den oppfattede læreplan ulike perspektiv på fortolkning En kollektiv fortolkningsprosess knyttet til barnehagens praksis og handlinger er en kontinuerlig og langsiktig prosess Fortolkning av praksis og fortolkning av plan som parallelle prosesser (hva vi gjør og hva vi sier at vi gjør) Fortolkning både i media, akademia, praksisfelt, myndigheter, KD, direktorat og FM, interesseorganisasjoner, etc. påvirker det barnehagens fortolkning? Hvilke erfaringer har vi med denne prosessen tre ganger tidligere? Hvordan være i en kontinuerlig læringsspiral hva implementering angår? Fra plan til praksis fra praksis til plan Fortolke verdisyn samfunnsmandat begrep innhold årsplan
Den operasjonaliserte den iverksatte læreplan Pedagogisk utviklingsarbeid med et avgrenset fokus for å gå i dybden Hvordan finne et område hvor skoen trykker som grunnlag for en problemstilling i barnehagebasert kompetanseutvikling Nye begrep å forstå, fortolke, lære, kunnskaping? Vurdering: reflektere over handlinger væremåter og tenkemåter i møte med barn. Refleksjoner over utøvelse av skjønn dilemmaer og valg Fra «bør» til «skal» forpliktelser? Avklare forventninger til ledelse sette i system
Den erfarte læreplan Barns erfaringer stemmer perspektiv? Hva opplever og erfarer barn individuelt og i et fellesskap? Hvordan erfares hverdagen? Barns beste? Foreldres medvirkning? Eier og barnehagefaglig myndighets rolle og forpliktelse hvordan dokumentere og formidle? Den skjulte læreplan? Ansattes motivasjon for å jobbe med den lærende barnehagen egenvurderingsprosesser og refleksjoner også om innholdet Evaluering av implementering og utviklingsarbeid
Læreplanteori og fortolkning Ut fra læreplanteori er det å lese og fortolke nye planer et profesjonelt ansvar. Det er et ansvar i fortolkningsprosessen å være i stand til å se det pedagogiske handlingsrommet som planene gir, ifølge Bjørnsrud (2005, s. 17). Ifølge Bjørnsrud (2005) innebærer læreplanteori i dag å se både på det planlagte og intenderte samtidig som en ser det uforutsigbare. Pedagogisk ledelse av utviklingsarbeid innebærer både å tenke og planlegge langsiktig og systematisk og våge å stå i uforutsigbare prosesser. Forskning på dette feltet skal både løfte fram bredde, kompleksitet og dilemmaer, sier Bjørnsrud. Hvilken kompetanse og tradisjon har ledere og pedagogisk medarbeidere i egen barnehage på disse oppgavene? Hvordan har dette vært langsiktig prosessuelt arbeid som har fått alle ansatte til å medvirke?
«Seende ögon är ögon som tänker» sier Hammaren (2005, s. 35). «Hvorfor er du så sint Tobias? Hva var det som skjedde?» «Æ leika med løven først. Og æ va ikke sint, æ va lei mæ» (Brennås, 2012, s. 96).
Rammeplanen 2017 - fra praksis til plan: S.11: «Barna skal møtes som individer og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden». «Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv». «Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner». «Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta».
Narrativ praksis (Nissen, Kvistad, Pareliussen og Schei, 2015) Narrare (lat verb): å fortelje Narre (lat verb): å gjøre kjent Narrativer: fortellinger, søke kjennskap og kunnskap om oss selv og yrkeskonteksten En måte å ordne, forstå og forklare inntrykk og opplevelser. Å ordsette praksis er krevende og livgivende prosesser Formidling av hverdagspraksis gjennom fortellinger er autentisk og inngir tillit og respekt kk 17
Kompetanse for fremtidens barnehage (2018-2022): https://www.regjeringen.no/contentassets/7e72a90a6b884d0399d9537cc e8b801e/kompetansestrategi-for-barnehage-2018_2022.pdf Strategien omfatter følgende fire tematiske satsningsområder: Barnehagen som pedagogisk virksomhet Kommunikasjon og språk Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning Barnehagens verdigrunnlag
Mål med kompetansestrategien (2018-2022): Kompetansestrategien skal bidra til at alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling (2.7). Aktørene skal kjenne strategiens innhold og bidra til at målene nås (s.7) Målgruppen for strategiens tiltak er alle grupper av ansatte som arbeider direkte med barna i barnehagen; styrer, barnehagelærere og andre pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og andre assistenter (s. 7).
http://www.udir.no/upload/barnehage/pedagogikk/barn ehagen%20som%20l%c3%a6ringsdanningsarena/artikkelsamling_sortrond_ostf_web.pdf?epslanguage=no http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/
Faser i pedagogisk utviklingsarbeid Etableringsfasen Planleggingsfasen Utviklingsfasen Implementeringsfasen Videreføringsfasen Kvistad og Søbstad 2005, s.129
Problemstillinger (Trondheim) Flatåsen: Hvordan kan voksne hjelpe barn i leken? Gartneriet: Hva kjennetegner en sensitiv voksen ved Gartneriet barnehage? Presthusgård/Vikåsen: Hvordan skaper vi gode medopplevelser og nære relasjoner mellom barn og voksne i utetiden? Nypvang: Hvordan kan den voksne legge til rette for den gode samtalen med enkeltbarnet i måltid/lek? Vestkanten: Hvordan ivaretar den voksne barns kroppslige og verbale uttrykk i overgangssituasjoner? Vårres: Hvordan kan vi skape inkluderende voksne i uteleken?
Rammeplanen for barnehagen (1996) sier (119): Barnehagens egenvurdering er en stor utfordring til den enkelte i personalgruppe. Den enkelte voksne, alene og sammen med kolleger, bør se nøye på egen praksis observere, reflektere over og forbedre egen praksis. Særlig viktig blir vurdering av relasjoner, samspillet mellom voksne og barn og de voksnes oppfatning av sin egen rolle overfor barna. Vurderingsarbeid gir økt kunnskap og kompetanse hos personalet som kan ta lærdom av egne erfaringer og ut fra dette søke ny viten.
Implementere rammeplanen hvordan ta den i bruk? Bygge på tidligere erfaringer om implementere Fra praksis til plan og omvendt knytt den til hverdagen refleksjoner over praksis Kombinere med pedagogisk utviklingsarbeid tenke langsiktig og prosessuelt En dynamisk prosess mellom plan praksis vurdering / praksis refleksjoner over handlinger knyttet til verdier og holdninger. Starte med verdisyn og det overordnede knytte det til hverdagsaktiviteter væremåter og tenkemåter i møter med barn Ha fokus på både innhold og relasjoner Hvordan tenke kvalitet og kompetanseutvikling i tråd med kompetansestrategien? Hvilken kompetanse mangler organisasjonen? Ledelse?