Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei fra Longum til Krøgenes, skal myrmasser deponeres i terreng i et område ved Fossbekk langs Krøgenesveien i Arendal. Massene som skal benyttes er rene myrmasser som er gravd ut lengre nordvest i forbindelse med etableringen av veien. Totalt i deponiet er det ønske om å legge totalt 66 500 m 3 myrmasser. Av dette legges ca. 27 600 m 3 innenfor anleggsgrensen. Utenfor anleggsgrensen er anslått massevolum 38 900 m 3. Område for utlegging av masser Figur 1: Området ved Fossbekk i Arendal (kilde: Norgeskart.no) 2018-08-22 Side 1 av 5
Figur 2: Berørt område ved Fossbekk i Arendal markert med rød ring (kilde: kart.finn.no) Figur 3: Planlagt plassering av masser ved Fossebekk 2018-08-22 Side 2 av 5
NOTAT Figur 4: Detalj av planlagt oppfylt område ved Fossbekk vist med rød skravur. Anleggsgrense er vist med rød strek. Resipient Området som skal benyttes for deponering har per i dag naturlig avrenning mot Mjåvann. All avrenning fra området vil også i utbygd situasjon ledes mot Mjåvann via stikkrenne som etableres gjennom veien. Mjåvann er en del av vannområde Nidelva og av Songevassdraget i Arendal kommune. Songevassdraget har et nedbørfelt på ca. 6.8 km2 og munner ut i Songekilen i Tromøysund. Mjåvann er en innsjø med et areal på ca. 0,125 km2 (vann-nett.no). Mjåvann ligger 31 meter over havnivå og har et innsjøvolum på ca. 0,65 millioner m3 (NIVA, 1999). Maksimalt dyp for innsjøen er 9,4 meter. Mjåvann er sterkt påvirket av den introduserte arten sørv. I tillegg er vannet moderat påvirket av punktutslipp fra avfallsfylling. Økologisk tilstand er i vann-nett beskrevet som moderat, men dette er har lav pålitelighetsgrad da informasjon mangler. Kjemisk tilstand er ukjent. Mjåvann- Songevassdraget er også beskrevet som sterkt humuspreget (NIVA, 1999). Det meste av vassdraget ligger under marin grense (NIVA, 2001). Dette innebærer at vannet har relativt stor bufferevne (motstandskraft) mot forsuring. I nedbørfeltet til Mjåvann er det lite dyrket mark og enkelte bolighus. Området benyttes til friluftsliv, bading og fiske. I hovedsak er nedbørfeltet til Mjåvann preget av skog. Det er registrert ål i Mjåvann (naturbase.no). Songevassdraget er tilgjengelig for sjøørret i en strekning av 3,5 km, og sjøørret er også påvist i Mjåvann (NIVA, 2001). 2018-08-22 Side 3 av 5
I forbindelse med drift av Heftingsdalen søppelfyllplass i Arendal kommune har det vært gjennomført overvåking av vannkvalitet i Mjåvann. Vannkvaliteten ble i 2002 beskrevet som mindre god til dårlig (NIVA, 2003), delvis forklart ut fra naturlig høye verdier av løst organisk stoff. Klassifiseringen var basert på høye verdier av nitrogen, fosfor og karbon. Det ble påvist termostabile koliforme bakterier i nesten alle vannprøver som ble tatt i Mjåvann dette året og vannet var ikke egnet som drikkevann. Avbøtende tiltak ved utlegging av masser Massene skal legges ut i området langs Krøgenesveien er rene masser. Det foreligger ikke mistanke om at massene er forurenset. Deponier for rene masser (ikke-forurenset jord) er unntatt fra kravene i avfallsforskriften. jf. avfallsforskriftens kapittel 9 (deponering av avfall), 9-2, tredje ledd bokstav b. Massene skal ikke legges ut nær Mjåvann eller Songebekken. Det skal ikke forekomme direkte avrenning fra massene til Mjåvann. Avrenning vil gå via stikkrenne i veien og mot Mjåvann. Massetaket følger terreng og veihøyder. Mjåvann er en større og mer robust resipient enn Songebekken og fortynning av avrenning som ledes til Mjåvann vil være stor. All avrenning fra deponiet ledes mot Mjåvann slik at ingen avrenning fra området går mot den sårbare Songebekken. Området der massene skal deponeres ligger som et naturlig søkk i terrenget. På nordsiden vil veien danne en ytterligere barriere. Dette vil redusere partikkelspredning og gi stabilitet til de utfylte massene. Området der deponiet skal etableres er et område som benyttes som friområde. Etter utfylling skal det etableres LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsformål) /friområde/grøntstruktur på området. Myrmasser som graves ut vil erfaringsmessig kunne avgi noe ubehagelig lukt. Mulige luktreduserende tiltak er omrøring og lufting av massene før utlegging og en oppbygging av deponiet som sikrer god drenering slik at massene tørker ut. Avrenningen fra deponerte masser vil ikke fanges opp i noen av overvåkingspunktene som ligger i gjeldende utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Konklusjon Rene myrmasser kan legges på det aktuelle området langs Krøgenesveien under følgende forutsetninger: massene legges i tilstrekkelig avstand fra vannresipienter og med avrenning mot Mjåvann best mulig lufting av masser før utlegging oppbygging av deponiet må sikre god drenering av massene 2018-08-22 Side 4 av 5
Referanser Naturbase.no http://kart.naturbase.no, 24.05.2018. NIVA, 2003: Heftingsdalen søppelfyllplass i Arendal; undersøkelser og overvåking i 2002.Rapport 4657/2003 NIVA, 2001. Vannkjemiske undersøkelser i Songevassdraget, Arendal kommune, 1999-2000. Rapport nr. 4359-2001. NIVA, 1999. Overvåking av Mjåvann nedstrøms Heftingsdalen søppelfyllplass i 1998. Rapport 4030-99. Vann-nett. https://vann-nett.no/portal/ 24.05.2018. A1 2018-08-22 For intern bruk hos utgivende part IW KJB JASAT Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2018-08-22 Side 5 av 5