Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder)
Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon og teoretisk plattform 3. Data om Balestrand 4. Samtale
Lars Ueland Kobro
Hva skal til for å lykkes?... Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling Reiseliv OG lokalsamfunnsutvikling! 1.Litteraturgjennomgang 2.Breddeundersøkelse 3.Survey blant 50 interessante kommuner 4.Casestudie av syv enda mer interessante kommuner 5.Balestrand! 1. Lyngdal 2. Krødsherad 3. Røros 4. Vinje 5. Øyer 6. Øystre og Vestre Slidre 7. Balestrand
Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Gjennom å jobbe der Utvikling Gjennom å besøke det Bedrift Besøk
Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting i næringer UTVIKLING skapt av at det bor folk på stedet, inklusive arbeid i offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet
Private goder Økonomiske verdiskaping Miljømessig, kulturell og sosiale verdiskaping Hvordan kan private goder forsterker de fire fellesgodene? Fellesgoder Økonomisk verdiskaping Grønn verdiskaping Kulturell verdiskaping Sosial verdiskaping Hvordan kan fellesgoder bli en ressurser for kommersielle goder? Utvikling av fellesgoder med markedspotensial Telemarksforsking Telemarksforsking 2013
Programteorien Forankret i studier av flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeids-pla sser Flytte-strø mmer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts-att raktivitet Besøks-attra ktivitet Bosteds-attr aktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro
1530 1488 1446 1404 1362 1320 1510 1325 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 2000K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Balestrand folketall Befolkningsendring ulike grupper
Balestrands profil Endring fra 2002 2012 Bosted 0 50 100 150 200 250 300 220 264 350 400 349 304 202 206 Bedrift Besøk 2000 2011 2012
Eidfjords profil Bosted 0 Endring fra 2002 2012 Tallene viser posisjon blant 428 (430) kommuner 50 100 150 200 250 300 350 400 369 128 161 302 78 22 Bedrift Besøk 2000 2011 2012
Relativ nettoflytting i % av folketall Kommunens bostedsattraktivitet 5 4 2005-2011 3 2 1 0-1 -2-3 2003 2006 2009 2012-4 -5 y = 0,2915x - 0,3082 R² = 0,2391-10 -5 0 5 10 Relativ vekst i arbeidsplasser
6 5 5 BOLIGBYGGING Balestrand Det er bygd 20 nye boliger i Balestrand fra 2000 til og med 2012. 4 3 2 3 2 3 2 3 Det tilsvarer 13,8 nye boliger pr 1000 innbyggere. Langt under gjennomsnittet for kommuner i Norge, som er 49,1. 1 0 2000 2001 2002 2003 0 2004 2005 0 2006 Antall fullførte boliger bygget i Balestrand per tusen innbygger 1 2007 2008 0 2009 1 2010 0 0 2011 2012
12 10 9,6 8 6,9 7,0 7,0 7,3 7,5 7,8 7,2 7,8 7,9 7,9 8,2 8,3 SECOND HOMES 6 Det er 8,3 hytter i Balestrand pr 100 innbyggere. 4 2 Det er 294 kommuner i landet med høyere antall hytter pr innbygger i 2012. 0 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Hytter pr 100 innbygger i Balestrand 2011 2012
Attraktivitet for basisbedrifter, nasjonale trender 160 150 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 140 130 120 110 100 90 80 70 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Basisnæringer Endring, antall arbeidsplasser Balestrand 140 120 100 80 Industri Natur Tekn tjenester 3 3 3 1 3 3 1 1 2 4 41 33 21 32 34 31 3 34 34 31 35 28 5 26 4 32 60 40 20 65 62 73 74 77 77 74 62 68 78 67 63 79 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Balestrand
Attraktivitet for besøksnæringer nasjonal trender 140 Aktvitet Handel Overnatting Servering 130 120 110 100 90 80 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Besøksnæringer Utvikling i sysselsetting over tid - Balestrand 90 80 70 60 50 40 Aktivitet Handel Overnatting Servering 7 1 14 4 7 6 2 4 4 34 5 9 28 2 41 28 2 27 26 30 34 28 25 22 21 30 30 20 22 22 31 22 26 24 22 26 25 24 17 25 23 10 0 14 6 9 13 13 5 7 7 7 8 8 8 8 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i
Overskudd i besøksnæringer Utvikling over tid i Balestrand 40 20 0 Aktivitet Handel Overnatting Servering 1 34 25 18 19 18 22 17 18 20 23 27 12 13-1 -9-6 -2-2 -10-9 -10-9 -7-8 -8-8 -20-52 -44-52 -48-49 -51-50 -48-47 -51-43 -44-40 -52-60 -4-9 -11-12 -11-10 -9-6 -8-7 -5-5 -80 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i antall sysselsatte i ulike besøksnæringer
Transport Servering Overnatting Parkering Eiendom Reiselivets verdikjede Organiserte aktiviteter Handel Kommersialisert kultur Arrangementer Estetikk Natur Gratiskultur Sol / snø, vær «Stedets ånd» Lars Ueland Kobro
Handel og annet næringsliv Reiselivets aktørkjede Offentlig sektor Frivillig sektor Reiselivsnæring Lars Ueland Kobro
Samtale!
Spørsmål 1. Hva er Balestrands «Reason To Come» - hovedgrunnen for å reise til Balestrand? Hva er Balestrands «Reason to Stay» hovedgrunnen for å flytte til eller bli boende i Balestrand? Hvordan står disse to i forhold til hverandre? 2. Hvem er de viktigste miljøene/aktørene for utvikling av Balestrand som reisemål? 3. Hvem er de viktigste miljøene/aktørene bak utviklingen av Balestrand som lokalsamfunn med stabil/voksende lokalbefolkning? 4. Hva kjennetegner kontakten og kunnskapsdelingen mellom 2 og 3? 5. Hvordan ledes/koordineres utviklingen av Balestrand i skjæringsfeltet mellom reiseliv og lokalsamfunnsutvikling? 6. Hva er Balestrands viktigste frie goder frie både for lokalbefolkningen og for tilreisende? Hvem utvikler og vedlikeholder disse? 7. Hvilke konkrete utfordringer i det feltet vi har snakket om, mener dere bør løses på en ny og annerledes måte i Balestrand i løpet av de neste 10 årene? Lars Ueland Kobro