Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen Oslo 31. januar 2018 Kjetil Tysdal, landbruksråd
Disposisjon 1. Norsk landbrukspolitikk og forholdet til EØS-avtalen 2. Norsk handelspolitikk og forholdet til EØS-avtalen 3. EUs handelspolitikk
«Landbrukspolitikken er unntatt EØS-avtalen» Norge er ikke en del av EUs felles landbrukspolitikk (CAP) men felles regler for Mattrygghet Miljø Klima Konkurranse mm. forpliktelser i EØS-avtalen på handel med landbruksvarer
Mattrygghet Gjennom EØS-avtalen følger Norge EUs regler for mattrygghet Hovedmålet med mat- og veterinærregelverket i EU er å sikre grunnleggende trygg mat og forhindre at mat og matproduksjon bidrar til spredning av smitte blant mennesker, dyr og planter Omhandler matbårne helsefarer, merking av mat, dyrehelse og dyrevelferd inkludert fisk, fôr- og såvarer Fra jord til bord: Regelverket inkluderer krav til produksjon, tilsyn og kontroll med alle slags innsatsvarer i alle slags næringsmiddelbedrifter, fra primærproduksjon til slakterier og foredling, salg til forbruker, samt handel med og import fra land utenfor EU, inkludert grensekontroll av levende dyr og dyreprodukter.
EØS-avtalen Artikkel 8 «landbruksunntaket» Varer som hører inn under kap 1 til kap 24 i Tolltariffen unntatt EØS-avtalens generelle bestemmelser Basis landbruksvarer Unntatt varer nevnt i protokoll 3 for disse gjelder særskilte regler angitt i protokollen Bearbeidede landbruksvarer
EØS-avtalen Protokoll 3 Omfatter bearbeidede landbruksvarer Brød- og bakervarer, Sjokolade- og sukkervarer, Pasta, Frossen-pizza, Supper og buljonger, Is. smakstilsatt yoghurt(, men ikke yoghurt naturell) +++ Del av det frie varebyttet, men bestemmelser om toll og tilskudd angitt av protokollen Varierer noe fra produkt til produkt Overordnet prinsipp: Utjevning av råvarekostnader konkurranse på industrileddet RÅK-ordningen
EØS-avtalen Artikkel 19 Norge og EU skal med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker m.v.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlinger skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.
EØS-avtalen Artikkel 19 Totalt tre tidligere art.19-avtaler 1. juli 2003, jf. St.prp nr. 71 (2002-2003) 1. januar 2012, jf. Prop. 62 S (2010-2011) Siste avtale konkludert april 2017, jf. Prop. 115 S (2016-2017) Norge åpner kvoter for import fra EU på ost (1200t), kjøtt (2550t) og blomster/planter (15 mill. kr) EU åpner kvoter for import fra Norge på meierivarer, kjøtt, blomster, alkoholholdige drikkevarer og råvarer til dyrefôr Gjensidig null-toll på 38 tollvarelinjer
Norges handel med landbruksvarer Total import i 2016 var ca. 62 mrd. NOK ca. 40 mrd. NOK (ca. 65%) fra EU Total eksport i 2016 var ca. 10 mrd. NOK ca. 6 mrd. NOK (ca. 60%) til EU
EUs handel med landbruksvarer EU er verdens største eksportør av landbruksvarer 2016: Eksport: 131 mrd. EUR Import: 113 mrd. EUR Positiv handelsbalanse for de fleste sentrale varer Korn, meierivarer, svinekjøtt, fjørfekjøtt men ikke rødt kjøtt (når handel med levende dyr ekskluderes)
EUs offensive handelspolitiske agenda Pågående prosesser: TTIP (i fryseboksen?) EU Japan (politisk enighet) EU Mercosur (håp om politisk enighet i dag) EU Indonesia EU Filipinene EU Mexico (reforhandling/»modernisering») Kommende prosesser EU New Zealand EU Australia EU ASEAN (re-start)
EU har blitt stadig mer konkurransedyktig I 2016 var EU-prisene på sentrale landbruksvarer ca. 5% høyere enn verdensmarkedspris Gapet har blitt redusert fra 30-40% på 10 år
Utvikling av støtteordningene i CAP Mer marked Mindre regulering Mer produksjonsuavhengig støtte
Hva er EUs syn på norsk handelspolitikk?
EU-Mercosur Forhandlingene restartet mai 2016 Krevende forhandlinger på landbruksfeltet Stor motstand fra flere medlemsland mot store konsesjoner på sensitive landbruksvarer
EU-Mercosur Storfekjøtt anses som særlig krevende EU tilbudt Mercosur en importkvote på storfekjøtt på 70.000t 23 % av eksisterende import < 1 % av EUs produksjon i løpet av et år < 1 % av EUs forbruk i løpet av et år