Reformvindene: Styrking av den regionale samfunnsutviklingsrollen Hva skjer med Setesdalsheiene og villreinfjellet om Stortinget hører på ekspertutvalget? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU
Hvorfor regionreform? To utfordringer i vårt nasjonale styringssystem 1. Mange små kommuner: Mangler viktig kompetanse Flere samfunnsutfordringer overskrider kommunegrensene 2
11.09.2018 Ekspertutvalget for regionreformen 3
Hvorfor regionreform? To utfordringer i vårt nasjonale styringssystem 1. Mange små kommuner Mangler viktig kompetanse Flere samfunnsutfordringer overskrider kommunegrensene 1. Sektorisert og fragmentert statlig nivå 4
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner Tosidig oppgave: 1) Selvstyre 2) Tilpasning av nasjonal politikk
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
11.09.2018 Ekspertutvalget for regionreformen 7
Utfordringene har en felles løsning Større fylkeskommuner med større ansvar og oppgaver: Bryter opp sektoriseringen og gir bedre samordning i forvaltningen Øker den politiske oppmerksomheten hvis oppgavene reflekterer sentrale politiske konfliktdimensjoner Flere oppgaver til fylkeskommunene gir også et annet oppfølgningsog veiledningsregime av kommunene 11.09.2018 Ekspertutvalget for regionreformen 8
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Regionalt folkevalgt Fylkeskommunen nivå som (region) bindeledd og Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. samordner gjennom sin politikkutforming - understøtter kommunene Kommuner Stortinget: Fylkeskommunene skal styrkes i rollen som regional samfunnsutvikler
Ekspertutvalgets tilnærming til regional samfunnsutvikling: Oppgaveområder må sees i sammenheng arealbruk levekår Forsterke oppgaveområder de allerede har, og knippe flere virkemidler sammen 11
Klima, miljø og naturressurser Bakgrunn Miljø- og klimautfordringer er sammensatte, sektorovergripende og tverrfaglige. Fragmentert forvaltning der like oppgaver er spredt på flere aktører Klimaloven trådte i kraft 1.1.2018 svært ambisiøse mål hvordan nå dem? Ingen har totalansvar for regional samordning som er særlig problematisk ift implementering av klimapolitikk Fylkeskommunene ikke ansvarliggjort i vekst-vern vurderinger Utvalgets strategi Klimamålene må integreres i ulike sektorer. Oppnås ved å legges til et nivå som har et helhetsansvar. Samle oppgaveportefølje og kompetansemiljøene Gjøre et klart skille mellom kontroll og tilsynsoppgaver som legges til fylkesmannen og øvrige oppgaver som legges til fylkeskommunene
Utvalget foreslår å desentralisere: Ansvar for klima- og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage: Artsforvaltning Villreinforvaltning: Se oppgaver i sammenheng Oppgaver som ikke har en kontroll- og tilsynsfunksjon bør regionaliseres: Veiledning om hvordan hensynta villrein i arealplanlegging, økonomiforvaltning/drift av nemdene Verneområdeforvaltning Utarbeide verneforslag forberedelse og prosess Verneområdestyrenes forvaltningsansvar bør videreføres (inkl fk og kom) Overføring av ansvar for verneområder som i dag forvaltes av fm (oppfølging, veiledning, rådgivning av nasjonalpark/verneområdestyrer, ansettelse av forvaltere) Utvalget mener en overføring av ansvaret for verneområdene også kan styrke regional plans rolle i forvaltningen av tilhørende rand/hensynsoner omkring verneområdene (s. 98) 13
Utvalget foreslår å desentralisere: Klima (strengere rapporteringskrav på utslippsreduksjon) og klimatilpasning Forbli regional vannmyndighet (Vannforskriften, EUs vanndirektiv) Friluftsliv Relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Miljødirektoratet Konsesjoner vann-/vindkraft fra NVE Stortinget har allerede vedtatt å desentralisere ansvaret for Skjærgårdstjenesten og for statlig sikrede friluftsområder til fylkeskommunene 11.09.2018 14
Regional planlegging Bakgrunn Regional planlegging er et sentralt samordningsverktøy men er i dag lite forpliktende Utvalget støtter regjeringens forslag til tiltak for å styrke regional planlegging som virkemiddel Utvalgets strategi Forpliktelsen til deltakelse i og oppfølging av regionale planprosesser må styrkes Regionale planer må i større grad ligge i grunnlaget for beslutninger i staten Økt og mer variert bruk av regional planbestemmelse Fylkesmannen kan få en «tilsynsrolle» for å sikre at 8-2 og 8-3 følges Fylkeskommunene må delta i utformingen av samfunnsmål i KVU-prosesser og tidligfaseplanlegging av store statlige investeringsprosjekt (alt har regionalt fotavtrykk) Kan få ansvar for «statlig plan» Planfaglig og planjuridisk veiledningsansvar 15
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 3.0 Ivaretar loven behovene i dagens samfunn? Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
Styrke regional planlegging - det viktigste verktøyet for å ta tak i grenseoverskridende utfordringer: sektorvise og geografiske Håndtere utfordringer: - Samordnet areal- og transport-utvikling - Klimakutt - Byspredning - Kollektivtilbud/ - pendling - Næringsutvikling - Bruk/vern av landbruksjord, biomangfold - Utmark, villrein Statlige virkemidler - EVAPLAN: planer med rettslig virkning
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Fellesføringer, instruks mål- og resultatstyring Regional stat Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Samordning Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven (rettslig virkning) med byvekstavtaler/utviklingsavtaler Samordning på tvers av kommunegrenser Kommuner
Hva skjer med Setesdalsheiene og villreinfjellet om Stortinget hører på ekspertutvalget? 1) REGIONALISERING AV FORVALTNINGSANSVAR Fylkeskommunene får økt ansvar for villreinforvaltning og å ivareta det nasjonale målet om å sikre villreinens leveområde Sikre bedre samspill mellom bestandsforvaltning og arealforvaltning (leveområder) Utvalget mener en overføring av ansvaret for verneområdene også kan styrke regional plans rolle i forvaltningen av tilhørende rand/hensynsoner omkring verneområdene
Hva skjer med Setesdalsheiene og villreinfjellet om Stortinget hører på ekspertutvalget? 2) STYRKE REGIONALE PLANER SOM SAMORDNINGSINSTRUMENT I dag forener Heiplanen den politisk styrte arealforvaltningen (pbl) med den faglig orienterte villreinforvaltningen. Er en koordinering av kommunens arealbruk (motvirker bit-for-bit-utbygging) gjennom fastsatte grenser for nasjonale villreinområder (hensynsoner) Planinstrumentet bør styrkes som a) retningsgivende instrument (ekspertutvalget), feks gjennom spissere og bedre rangerte målsettinger eller b) gjennom sterkere juridiske virkemidler (evalueringen) som regionale planbestemmelser eller juridisk bindende plankart (krever lovendring) Hva må til for å binde oppover? NVE (vindkraftverk, vilkårsrevisjoner)
«Departementet har i vurderingen imidlertid lagt stor vekt på hensynet til villrein. Planområdet til vindkraftverket ligger innenfor Nasjonalt Villreinområde fastsatt i Regional plan for Setesdal Austhei, Ryfylkeheiane og Setesdal Vesthei (Heiplanen). Etter Heiplanen skal villreinens interesser i nasjonalt villreinområde tillegges stor vekt i all arealforvaltning og saksbehandling».
Hva skjer med Setesdalsheiene og villreinfjellet om Stortinget hører på ekspertutvalget? 2) STYRKE REGIONALE PLANER SOM SAMORDNINGSINSTRUMENT I dag forener Heiplanen den politisk styrte arealforvaltningen (pbl) med den faglig orienterte villreinforvaltningen. Er en koordinering av kommunens arealbruk (motvirker bit-for-bit-utbygging) gjennom fastsatte grenser for nasjonale villreinområder (hensynsoner) Planinstrumentet bør styrkes som a) retningsgivende instrument (ekspertutvalget), feks gjennom spissere og bedre rangerte målsettinger, styrket handlingsprogram eller b) gjennom sterkere juridiske virkemidler (evalueringen) som regionale planbestemmelser eller juridisk bindende plankart (krever lovendring) Hva må til for å binde oppover? NVE (vindkraftverk, vilkårsrevisjoner) Hva må til for at fylkeskommunene tar et tyngre koordineringsansvar, for eksempel ved bruk av innsigelser, når kommuner utfordrer Heiplanen i sin arealplanlegging? Hva må til for at kommuner nedfeller prinsippene i sin arealplanlegging og ikke utfordrer dem?