Ullensaker kommune Årsrapport 2017

Like dokumenter
Ullensaker kontrollutvalg

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte

ÅRSRAPPORT Ullensaker kommune. Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

Strategidokument

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Personalpolitiske retningslinjer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget AMU Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

Organisering av IA-arbeidet i Karmøy kommune

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

VIRKSOMHETSPLAN Sandvollan skole og barnehage

Arbeidsgiverstrategi

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

HMS/IA handlingsplan

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

HMS/IA handlingsplan

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE

Vedlegg 2: Handlingsdel

Ullensaker kommune Plan og næring

Saksframlegg. Ark.: 400 &00 Lnr.: 8683/16 Arkivsaksnr.: 16/1625-1

ARBEIDSGIVERPOLITIKK I STRAND KOMMUNE

Gausdal kommunes styringssystem.

Harstad kommune Dok.id.: V Side: Målekart. 1.1 Felles målekart for alle enheter

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

8 Medarbeidere. 8.2 Status

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

Årsplan Organisasjonsavdelingen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

VIRKSOMHETSPLAN Mosvik barnehage og skole

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

16.4. Medarbeiderperspektivet

Frogn kommune Handlingsprogram

Egenkontroll. Internkontroll. 1. mars 2018

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Økonomireglement. for. Lørenskog kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Plan for kontroll og tilsyn. Revidert plan

Pressekonferanse 20. april 2009

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Grim Syverud, SAKLISTE

Arbeidsgiverstrategier og ledelse

Deanu gielda-tana kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom BBS og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP fra Ull. Ap, SV og Sp:

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett.

for Dønna kommune

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Arbeidsgiverstrategi

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Årsmelding med årsregnskap 2015

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Medarbeiderundersøkelsen 2013

Årsrapport «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn»

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Årsrapport Utøy skole og barnehage

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Handlings- og økonomiplan

Transkript:

ÅRSRAPPORT

2

FORORD En god kommune å bo i I vokste Ullensaker kommune sin befolkning med ca 1500 innbyggere. Dette er den nest største prosentvise veksten i landet og den største reelle veksten i antall innbyggere på Romerike. Også på arbeidssiden vokser kommunen hurtig med flere arbeidsplasser og arbeidsgivere. Veksten viser at vi er attraktive både for befolkning og næringsliv. Det å tilby gode tjenester til en stadig økende befolkning er utfordrende både fordi behovene endrer seg og fordi økningen kommer innenfor et driftsår hvor årets økonomiske rammer allerede er definerte. Jeg er derfor stolt av at Ullensaker kommune også i leverte gode tjenester til våre innbyggere innenfor vedtatte målsetninger. Innbygger- og brukerundersøkelse viser også at våre innbyggere og tjenestemottakere i økende grad er fornøyde med våre tjenester. En stor takk til alle ansatte i kommunen som bidrar til dette. For budsjettet ble det særlig løftet frem at det skal være enkelt å være innbygger i Ullensaker kommune. I løpet av driftsåret har vi jobbet mye med dette blant annet med digitalisering og tilrettelegging av tjenester på nett. Dette er noe som vi kommer til å jobbe med videre i årene som kommer. En særlig stor satsing i var innføring av nettbrett til alle elever i våre skoler. Jobben ble startet opp i og fullført i begynnelsen av 2018. Dette er et viktig og rett skritt for å sikre gode læringsvilkår for fremtidige Ullsokninger. Kommunens netto driftsresultat er for ca i balanse. Dette viser at tjenesteområdene i all hovedsak drifter innenfor vedtatt budsjett, men med noe variasjon. Kommunen har også satt av penger «på bok» slik at vi har en buffer som er i henhold til kommunestyrets målsetning, og som er helt nødvendig dersom uforutsette hendelser skulle oppstå. For at vi som kommune skal klare å utvikle våre tjenester i tråd med det som forventes av oss er vi avhengig av god dialog med våre innbyggere. Dette er noe vi har prioritert å jobbe med i både på generelt basis men også opp imot konkrete prosjekter. Satsingen skal videreføres med full styrke i kommende år. Ullensaker kommune er en god kommune å bo i, og det skal den også være fremover. På vegne av alle ansatte i min organisasjon vil jeg derfor takke for et godt samarbeid med innbyggere, tjenestemottakere, politikere og andre interessenter i. Og så ser vi frem til et fortsatt godt samarbeid for å videreutvikle vår flotte kommune i årene som kommer. Ullensaker, 31. mars 2018 Rune Hallingstad Rådmann 3

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 6 2 OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER... 8 2.1 Kommuneplan... 8 2.2 Balansert målstyring... 10 3 ORGANISASJON OG STYRING... 15 3.1 Politisk organisering... 15 3.2 Administrativ organisering... 16 3.3 Ullensaker kommune som arbeidsgiver... 19 4 ÅRSBERETNING 2016 ETTER LOV OG FORSKRIFT... 28 4.1 Økonomisk stilling og resultat av virksomheten... 28 4.2 Andre forhold av vesentlig betydning for kommunen... 29 4.3 Tiltak for å ivareta betryggende kontroll og etisk standard... 29 4.4 Likestilling... 31 4.5 Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik... 31 5 ØKONOMI... 33 5.1 Regnskapsresultater... 33 5.2 Driftsinntekter... 38 5.3 Driftsutgifter... 42 5.4 Utvikling i sentrale nøkkeltall... 45 5.5 Finans... 52 5.6 Investeringer... 60 6 ÅRSRAPPORT FOR FORMANNSKAPET... 67 6.1 Oppsummering for Formannskapet... 68 6.2 Plansak, byggesak og oppmåling... 71 6.3 Kommunal næringsforvaltning... 73 6.4 Styring og kontroll... 74 6.5 Administrasjon... 74 6.6 Kirke... 77 4

7 ÅRSRAPPORT FOR TEKNISK, IDRETT OG KULTUR... 78 7.1 Oppsummering for teknisk, idrett og kultur... 78 7.2 Eiendomsforvaltning - formålsbygg og boliger... 81 7.3 Kommunaltekniske tjenester; vann, avløp og renovasjon... 84 7.4 Kommunaltekniske tjenester; brann og ulykkesvern... 84 7.5 Samferdsel... 85 7.6 Kulturminner, natur og nærmiljø... 85 7.7 Kultur og idrett... 86 7.8 Stab... 89 8 ÅRSRAPPORT FOR SKOLE OG BARNEHAGE... 90 8.1 Oppsummering for skole og barnehage... 91 8.2 Barnehager... 92 8.3 Grunnskoleopplæring... 96 8.4 Stab... 101 9 ÅRSRAPPORT FOR HELSEVERN OG SOSIAL OMSORG... 102 9.1 Oppsummering for helsevern og sosial omsorg... 102 9.2 Pleie og omsorg... 106 9.3 Kommunehelse... 110 9.4 Rus og psykisk helsevern... 112 9.5 Sosialtjeneste... 113 9.6 Barnevern... 115 5

1 SAMMENDRAG Hovedtrekkene ved utviklingen i Ullensaker Historisk høy befolkningsvekst i Fortsatt høy vekst i årene fremover, men noe avtagende i forhold til Dynamisk utviklingskraft med stor utbygging av boliger og næringsbygg Videreutvikling av Jessheim som regionsenter Økende krav til nye investeringer for å imøtekomme innbyggernes behov Fokusområder i Tverrfaglig arbeid for å sikre felles prioritering av tidlig innsats for ulike grupper og for å sikre riktig bruk av ressursene til det beste for brukerne Det skal være enkelt å være innbygger i Ullensak, fokus på digitalisering og tilrettelegging av tjenester på nett Økonomi Regnskapet viser at kommunens økonomi ved utgangen av er i tilfredsstillende balanse. Kommunens økonomiske situasjon er imidlertid noe mer krevende enn tidligere. Driftsinntektene for er 2.496 mill kr, mens driftsutgiftene er 2.455 mill kr. Brutto driftsresultat er 40,6 mill kr, mens netto driftsresultat er negativt på -11,1 mill kr, -0,4 % av brutto driftsinntekter. Etter avsetning til/bruk av fond er kommunens mindreforbruk 51,9 mill kr. Økonomiresultatet på enhetene viser at det samlet sett er god økonomistyring, men likevel fremkommer det avvik på enkelte områder. Av et justert budsjett på kr 1,671 mrd kr viser resultatet et mindreforbruk på 1,0 mill kr. Det er vesentlige høyere kostnader innenfor hovedområdet for helse og sosial på grunn av at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester er stor og i noen grad må kjøpes utenfor kommunen. I tillegg er det økning i omsorgsovertagelser innen barnevernet, samt vekst i korttidsfraværet innenfor helsesektoren. Innenfor hovedområdet for teknisk, idrett og kultur er det særlig vedlikeholdsutgifter til kommunale boliger som er høyere enn planlagt. Lavere utbetaling av tilskudd til private barnehager og overføring av et større mindreforbruk fra tidligere år innenfor grunnskole bidrar i positiv retning fra hovedområdet for skole og barnehage. Formannskapet Enhetene under formannskapet leverer tjenester både til innbyggere og ansatte (interne brukere) og har resultatmål som retter seg mot begge disse målgruppene. Det er høyt fokus på tilgjengelighet og å bygge tillit og godt omdømme. Oppsummert er resultatene for stabene stort sett i henhold til målsettingene i. Samlet resultat for hovedutvalget er et mindreforbruk på 7,8 mill kr, 7,1 % av netto budsjettramme. Årsaken er tidsforskyvning av prosjekter som strekker seg over mer enn ett regnskapsår. 4 mill kr av disse er vedtatt overført til bruk i 2018. 6

Teknisk, idrett og kultur Brukerne er stort sett godt fornøyd med tjenestene som leveres på dette området og resultatene er i henhold til målsettingene. De avvik som er registrert er hovedsakelig innenfor kommunale veger. På dette området er det gjort flere tiltak som det forventes skal bidra positivt de kommende årene. Hovedutvalget har samlet et mindreforbruk 0,6 mill kr. Dette tilsvarer -0,3 %. 2 mill kr i ubrukte midler på hovedutvalget (Veg) er vedtatt overført til bruk i 2018. Skole og barnehage Brukerundersøkelsene som gjennomføres innenfor skole og barnehage viser at Ullensaker på flere områder oppnår høyere resultat enn Akershussnittet og nivået for landet. I tillegg til brukertilfredshet har hovedutvalget satt høyt fokus på læringsutbytte. Kartleggingsprøvene som brukes for å måle kvaliteten viser varierende resultater, men ingen markante avvik fra året før eller fra landsgjennomsnittet. Samlet mindreforbruk i hovedutvalget er 13,2 mill kr i, tilsvarende 1,8 %. I stor grad er det lavere tilskuddsutbetalinger til private barnehager (9,3 mill kr) og deler av det overførte mindreforbruk fra 2016 i grunnskoleopplæringen (3,9 mill kr) som forårsaker mindreforbruket. Helsevern og sosial omsorg Resultater på måloppnåelse under fokusområdet brukere er gjennomgående bra innenfor helse og sosial omsorg, med noen avvik. For de resultatmålene hvor tjenestene ikke har oppnådd fastsatte mål er det foretatt analyser og det iverksettes tiltak for å oppnå bedre resultater i 2018. Fokus for å oppnå målsetningene i har vært tidlig innsats, koordinert innsats (samordnet og tverrfaglig), samt styrke og prioritere det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Gjennom hele har det blitt jobbet med prosjektet Gjestad «2066». Utgangspunktet har vært å få avklart om Gjestadområdet skal videreutvikles for å møte fremtidig vekst, samt velge en retning på tjenesteutformingen som sikrer en bærekraftig utvikling. Samlet resultat for hovedutvalget er et merforbruk på 20,4 mill kr i, som skyldes stor etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, økning i omsorgsovertagelser innen barnevernet, vekst i korttidsfraværet og økning i innslagspunktet for refusjon for ressurskrevende tjenester. 7

2 OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER 2.1 Kommuneplan Kommuneplanen 2015-2030 legger føringer og rammer for utviklingen av kommunen og er kommunens viktigste overordnede styringsdokument. Kommuneplanen har et langsiktig perspektiv, og er et redskap for kommunen til å møte nye og endrede utfordringer. Kommuneplanen skal bidra til å gi forutsigbarhet i utviklingen av tjenestetilbudet og framtidig arealbruk. Folkehelse skal sikres i planarbeidet, og det skal legges til rette for fortsatt befolkningsvekst. Veksten er målsatt til: 500 nye boliger i året 1000 nye arbeidsplasser i året Ullensaker kommunes visjon er å være «Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig». Arealstrategien med fortetting i eksisterende tettsteder, et sterkt jordvern og sikring av områder for friluftsliv er videreført fra tidligere kommuneplan. De langsiktige overordnede målene frem mot 2030 kan oppsummeres slik: Ullensaker kommune: Er en aktiv og langsiktig samfunnsutvikler, med en bærekraftig befolkningsvekst og arealforvaltning. Utvikler trygge og godt integrerte tettsteder som stimulerer til fysisk og kulturell aktivitet, og en aktiv helsefremmende livsstil der alle innbyggere gis mulighet til å være aktive samfunnsdeltagere. Har et bredt boligtilbud med god kvalitet og gode bomiljøer, der kultur-, idretts- og organisasjonsliv skaper aktivitet, opplevelser, tilhørighet og identitet. Har et variert og framtidsrettet næringsliv. Har en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Har en beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan inntreffe. Barn og unge har trygge, likeverdige og utviklende oppvekstsvilkår i en kommune i vekst, som verdsetter kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år, og revideres årlig. Å tydeliggjøre sammenhengen mellom kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanenes handlingsprogram blir en viktig del når kommuneplanen rulleres i /2018. Kommuneplanen blir sendt på høring etter sommeren 2018 og behandles deretter politisk årsskiftet 2018/2019. 2.1.1 Samfunns- og næringsutvikling Ullensaker kommune har hatt en historisk sterk befolkningsvekst de siste årene. Ved utgangen av hadde kommunen 36 576 innbyggere. Veksten siste år var på 4,18 % (1478 personer). For 2016 var tilsvarende tall 2,7 % (913 personer). Den prosentvise veksten for er historisk høy. Det forventes fortsatt høy vekst, men noe utflating. Ifølge befolkningsprognosene vil Ullensaker ha en befolkning på i underkant av 40 000 innbyggere i 2020, og ca 46 000 innbyggere i 2030. Det er tilgangen på arbeidsplasser som følge av hovedflyplassen på 8

Gardermoen som til nå har vært den viktigste årsaken til den sterke veksten. I tillegg er Jessheim blitt en attraktiv regional by med stor tiltrekningskraft. Befolkningsveksten har gitt kommunen mange muligheter og utfordringer, både i samfunns- og arealutviklingen, og med å kunne dimensjonere et tilstrekkelig nivå på tjenesteproduksjon. Det legges vekt på fortetting/transformasjon framfor byspredning og utvikling av nye boligområder langt fra sentrum og kollektivtilbud. Allerede planavklarte områder utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og ved å legge til rette for gange og sykkel. Sammen med hovedflyplassen utgjør Jessheim og Gardermoen næringspark den framtidige «Gardermobyen». Dette er kjernen i en region som er robust, livskraftig og tilgjengelig. Tilrettelegging av arealer til boliger og næringsliv har styrket kommunens evne til å dra nytte av denne posisjonen. Den store utbyggingen av boliger og næringsbygg har gitt en dynamisk utviklingskraft. Dette har ført til urbanisering av Jessheim og utvikling av næringsområdene på Kløfta, Jessheim og etter hvert forhåpentligvis med større styrke i Gardermoen Næringspark. Det er om lag i underkant av 27 000 arbeidsplasser i Ullensaker. Av disse er ca. 13 000 på hovedflyplassen, omtrent det samme som året før. Det har vært en nedgang i antall ansatte de siste årene på flyplassen til tross for vekst i antall reisende ved Oslo Lufthavn. Dette på grunn av omstruktureringer og effektivisering/digitalisering i bransjen. I Ullensaker var det ca. 18 500 innbyggere i arbeid pr 4. kvartal, noe som indikerer 7-800 nye arbeidsplasser. Omtrent halvparten har sitt arbeidssted innenfor kommunens grenser, noe som innebærer at Ullensaker kommune er en kommune med høy netto innpendling. 2.1.2 Strategisk planlegging Ullensaker kommune har de siste årene gjennomført en rekke større plan- og strategiprosesser. Kommunen skal legge til rette for å takle veksten i Osloregionen med å videreutvikle Jessheim som et regionsenter. I kommunens plandokumenter er det bygget opp under at hovedtyngden av befolkningsveksten, nærmere 75 %, legges til Jessheim og omlag 15 % til Kløfta. Veksten for øvrig, om lag 10 % vil fordeles på resterende tettsteder i kommunen. I Gardermoen Næringspark skal kommunen legge til rette for over 20 000 arbeidsplasser i et langsiktig perspektiv. Helseclusteret på Jessheim nord med Landsforeningen for Hjerte- og Lungesykes (LHL) spesialsykehus er i drift og åpnes formelt i juni 2018. Her etableres det viktige arbeidsplasser for hele regionen. Det interkommunale helsehuset er etablert samme sted og ble åpnet i februar 2018. Øvre Romerike er i ferd med å utvikle seg til en felles bolig- og arbeidsmarkedsregion. Det ble i vedtatt 11 detaljreguleringsplaner. Dette er 3 færre enn i 2016. Det er i jobbet med 4 områdereguleringsplaner, mot 5 foregående år: Områdereguleringsplanene for Stasjonsområdet og rådhusplassen Områdeplanen for den nye bydelen Gystadmarka Planvedlikehold Gardermoen næringspark er igangsatt Områdeplan for området gamle Nordkisa skole 9

Andre sentrale strategiske planoppgaver som er arbeidet med i : Kulturminnevernplanen ble vedtatt i juni Arbeidet med mobilitets- og byutviklingsstrategi er startet opp i Vi har startet arbeidet med å rullere kommuneplan. Rullering av boligbyggeprogram er utført i Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er ferdigstilt i Det har vært jobbet svært intensivt på strategisk nivå med V-23 krysset og 3. rullebane i. I engasjerte samferdselsministeren seg i kryss-saken i tilknytning til Gardermoen næringspark Mange viktige næringsutviklingsprosesser har kommet godt i gang i. Vi har inngått kontrakt med Norges Vel for driften av etablererordningen for neste 3-årsperiode. Ullensaker kommune har overtatt administrasjonsansvaret fra Akershus fylkeskommune for ordningen i perioden. Ullensaker kommune har også sammen med andre aktører i satt i gang et prosjekt som skal utforske mulighetene for et helserelatert innovasjonssenter på Gardermoen campus. 2.2 Balansert målstyring Som omtalt over er kommuneplanen den overordnede og langsiktige mål og strategi planen for kommunen. Denne skal være førende for valg av mål og strategier på kortere sikt i andre planer, inkludert enhetenes mål og virksomhetsplaner. Kommunen bruker balansert målstyring som styringssystem for enhetene og tjenesteområdene. Det defineres først overordnede mål innenfor valgte fokusområder i et styringskort. Ullensaker kommune har valgt fire fokusområder: Samfunn Brukere/Innbygger Medarbeidere/Organisasjon Økonomi Mål og satsingsområder i kommuneplanen er førende for de overordnede målene i styringskortet. Enhetene definerer videre resultatmål i sine styringskort som bygger opp om disse overordnede målene. Det er slik lagt opp til å sikre en sammenheng mellom målene i kommuneplanen og den enkelte enhets resultatmål. Det overordnede styringskortet vedtas i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplanen som også er en del av den årlige rulleringen av kommuneplanens handlingsdel. Enhetenes resultatmål er en del av enhetens virksomhetsplan som behandles av hovedutvalgene. I dette avsnittet presenteres videre vedtatte overordnede mål og samlede resultater for. Resultater og mål for den enkelte enhet og tjenesteområde presenteres i kapitlene for hovedutvalgene. 10

2.2.1 Fokusområde samfunn Det overordnede målet for fokusområdet Samfunn er: «Folkehelsa i Ullensaker kommune har en positiv utvikling» Status for folkehelsa er en helt sentral indikator for kvaliteten på et samfunn og har høyt fokus både i statlige føringer og i kommuneplanen for Ullensaker. Bl.a. heter det i Kommuneplanen at «Folkehelse er et bærende prinsipp i all kommunal planlegging og all virksomhet», og videre «alle kommunens enheter har et felles ansvar gjennom planarbeid og tjenesteproduksjon å fokusere på helsefremmende løsninger». Konkrete tiltak og resultatmål for å bedre folkehelsa defineres på enhets nivå. Folkehelse er et vidt begrep og omfatter både psykisk og fysisk helse, som igjen påvirkes av en rekke faktorer som kommunen er en sentral beslutningstaker og tilrettelegger for. Dette kan være alt fra styrking av helsearbeider funksjonen, til å sikre god vannkvalitet. Andre eksempel kan være å sikre en viss andel av grønt areal i kommunen, sikre tilgang til friluftsområder, opplevelse av mestring blant elever, redusere mobbing i skolen, redusere arbeidsledighet og bidra til høy deltagelse i lokalt kultur- og idrettsliv. En annen sentral faktor for folkehelsa er utdanningsnivå i befolkningen. Dette kan påvirkes på sikt gjennom å jobbe systematisk med omdømmebygging og ved å tilrettelegge for arbeidsplasser og boliger for en slik befolkningsgruppe. De fleste enhetene i kommunen kan slik finne relevante resultatmål og tiltak for å bidra til det overordnede målet om god folkehelse. Enhetenes og tjenesteområdenes resultatmål for bedre folkehelse og resultater for er omtalt i kapitlene for hovedutvalgene. Det har vært et en tydelig dreining i løpet av, med større fokus på tverrfaglig arbeid for sikre felles prioritering av tidlig innsats for ulike grupper og for å sikre riktig bruk av ressursene til det beste for brukerne. Ett eksempel er innføring av frokostmøter som har bidratt til tverrfaglig kompetanseheving og felles forståelse for ulike aktuelle tema på tvers av sektorer som narkotika, mobbing og taushetsplikt. Møtene har hatt god oppslutning og tilbakemelding fra deltakere. Tiltaket videreføres i 2018. Kommunen har i inngått et samarbeid med AV-OG-TIL-lokalt, som har fokus på når det er greit å bruke alkohol. Samarbeidet gir kommunen tilgang på kunnskap, informasjon, materiell og nettverk i arbeidet med å gjøre innbyggerne bevisst på bruk av alkohol i ulike situasjoner. Det ble blant annet holdt en stand på Jessheim videregående skole i samarbeid med utekontaktene, rus og psykiatri og politiet. Et samarbeid med Ullensaker orienterings lag om aktiviteten Stolpejakten, ble realisert i. Stolpejakten er et lavterskelaktivitetstilbud som bidrar til økt aktivitet og kjennskap til eget lokalmiljø. I løpet av året var det 3230 stolpejegere og det ble registrert 128 897 stolpebesøk. Kommunen har i gjennomført ulike undersøkelser og kartlegginger som gir oss et bilde av hva som er utfordringsbildet for ullsokningen. Gjennom brukerundersøkelser ønsker vi å få et bilde av kvaliteten på kommunens tjenester inne helse og omsorg. Ullensaker kommune er opptatt av å gi sine brukere et best mulig tilbud. For at dette skal være mulig, er det viktig å få en tilbakemelding på hvordan brukerne opplever kvaliteten på tjenestene som gis. Resultatet fra Ungdata spørreundersøkelsen (NP 4/17) som ble gjennomført i Ullensaker våren, gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Generelt sett har ungdommen i Ullensaker det bra, men det er noen områder som vekker bekymring. Resultatene fra undersøkelsen gir et kunnskapsgrunnlag og tas med i arbeidet for å 11

videreutvikle en helhetlig lokal oppvekstpolitikk og i arbeidet med å bedre unges folkehelsesituasjon. En samlet effekt på folkehelsa kan også måles på litt lengre sikt bl.a. ved å sammenligne resultater fra folkehelserapporten, en årlig undersøkelse som foretas av Folkehelseinstituttet. Rapporten viser status for folkehelsen i kommunene og synligjør områder med særlige utfordringer. Status for kommunens folkehelseutfordringer (PS 47/17) er en del av det løpende oversiktsarbeidet. En tverrfaglig vurdering viser tydelig at sosiodemografiske faktorer spiller en sentral rolle i mange av utfordringene kommunen står ovenfor. Det finnes ingen quick-fix på disse utfordringene. Forebyggende og helsefremmende arbeid er tidkrevende, det tar ofte tid før man ser resultater. Det har vært informert bredt om resultatet og det tas med i enhetenes handlingsplaner og som utgangspunkt for prioriteringer og videre satsning. Status for Ullensaker er redegjort for senest i PS 74/17 til kommunestyret 05.09.17. Hovedutfordringene for kommunen ble der oppsummert til å være stor vekst med krevende befolkningssammensetning, lavt utdanningsnivå, høyt frafall videregående skole, barnefattigdom, ensomhet, vold i nære relasjoner, mange unge har psykiske plager/lidelser samt inaktivitet/overvekt blant barn. Det vil i løpet av våren 2018 bli lagt frem sak med oppdatert status for folkehelsa i kommunen basert på den nyeste folkehelseprofil undersøkelsen samt andre oppdaterte kilder. 2.2.2 Fokusområde brukere De overordnede målene for fokusområde Brukere i styringskortet er: «Gode, forutsigbare, tilgjengelige og samordna tjenester» «Digitalisering av tjenester i et brukerperspektiv» Det første målet, «Gode, forutsigbare, tilgjengelige og samordna tjenester», er det samme som tidligere år og i tråd med kommuneplanens ambisjoner om å utvikle effektive tjenester som er tilpasset brukernes behov. Det andre målet om «Digitalisering av tjenester i et brukerperspektiv» var nytt i. Digitalisering blir stadig mer aktuelt. For å møte nye krav om effektivisering og krav fra brukerne er det viktig å ha et høyt fokus på løpende utvikling av digitalisering av de ulike tjenestene. De overordnede målene for brukere brytes ned i resultatmål for hver tjeneste som er en del av virksomhetsplanene til enhetene. Resultatene for i forhold til enhetenes resultatmål omtales nærmere i kapitlene for hovedutvalgene. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres hvert annet år og ble gjennomført i 2016. Kommunen benytter KS innbyggerundersøkelse som verktøy i undersøkelsen fra www.bedrekommune.no. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen for 2016 gir et bilde av at innbyggere i Ullensaker er fornøyde med de kommunale tjenestene. Samlet score for Ullensaker var 4,3 (på en skala fra 1-6) mens snittet for Østlandet og nasjonalt er 4,2. Den samlede scoren er et gjennomsnitt av 18 spørsmålskategorier, bl.a om innbyggerne er fornøyd med de kommunale tjenestene, trygghet/tillit, transport/tilgjengelighet, næring og arbeid og boligtilbud. Ullensaker scorer likt eller bedre enn det nasjonale snittet for alle kategoriene, men ligger signifikant lavere for 12

kategorien Natur, landskap og friluftsliv. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen 2016 er nærmere presentert i sak PS 34/17 som ble behandlet i kommunestyret 09.05.17. Enkeltresultater fra brukerundersøkelsen benyttes også i rapporteringen i forhold til mål i styringskortet fra den enkelte enhet/tjenesteområde og omtales nærmere i kapitlene for hovedutvalgene. 2.2.3 Fokusområde medarbeidere Det overordnede målet for fokusområde Medarbeidere er: «Kommunen er en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere» Dette gjenspeiler fokuset i kommuneplanen på kompetente medarbeidere som den viktigste forutsetningen for en effektiv organisasjon og tjenesteproduksjon. Resultatmålene for medarbeidere er like for alle enhetene i kommunen. Resultatmål og resultater samlet for kommunen er vist under i utdrag fra styringskortet for fokusområdet medarbeidere: Fokusområde Medarbeidere Resultat UK 2014 Resultat UK 2015 Resultat UK 2016 Resultat UK Mål UK Overordnet mål: Kommunen er en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Resultatmål: Sykefravær lavere en landsgjennomsnittet for kommuner 9,3 % 8,5 % 8,7 % 8,8 % < landsgjennomsnitt Resultatmål: Total score på medarbeidertilfredshet*: Bedre enn landsgjennomsnittet Tabell 2.2.1 Styringskort for fokusområdet Medarbeidere 4,6 * 4,6 * > landsgjennomsnitt *Fra Medarbeiderundersøkelsen fra KS: "bedrekommuner.no", skala 0-6. Gjennomføres annethvert år 2014, 2016, 2018 etc. Samlet sykefravær i Ullensaker kommune er 8,8 % for kalenderåret. Resultatmål for den enkelte enhet for sykefravær settes av enheten selv ut i fra egen historikk, faktisk situasjon og en realistisk ambisjon. Det utarbeides egen sak til mars møtet 2018 i Administrasjonsutvalget om utvikling av sykefraværet i kommunen i. Det er store forskjeller i kommunene på måten sykefraværsstatistikk blir tatt ut det er derfor ikke tilgjengelig sammenlignbare tall for landet. Medarbeidertilfredshet måles ved KS sin medarbeiderundersøkelse som gjennomføres i kommunen annethvert år, sist i 2016. Ambisjonen for kommunen samlet er en score bedre enn gjennomsnittet for alle kommunene som deltar i undersøkelsen. For enhetene innebærer det bedre score enn gjennomsnittet for tilsvarende tjenesteområde i kommunene som deltar i KS undersøkelsen. Samlet score for kommunen i 2016 var 4,6 som var likt gjennomsnittet for kommunene som bruker denne medarbeiderundersøkelsen. Sykefravær og resultatene fra medarbeiderundersøkelsen følges løpende opp både sentralt og i den enkelte enhet gjennom evalueringer og tiltaksplaner. Det samlede resultatet for kommunen for fokusområdet medarbeidere kommenteres nærmere i kapittel 3, avsnitt 3.3 Ullensaker kommune som arbeidsgiver. Resultatene for hvert hovedutvalg kommenteres i de respektive hovedutvalgskapitlene. 13

2.2.4 Fokusområde økonomi Det overordnede målet for fokusområdet Økonomi er «Bærekraftig kommuneøkonomi» Også resultatmålene for fokusområdet økonomi er likt for alle enhetene i kommunen og vises under i utdrag fra styringskortet for fokusområdet økonomi: Fokusområde økonomi Resultat UK 2014 Resultat UK 2015 Resultat UK 2016 Resultat UK Nasjonalt Mål UK Overordent mål: Bærekraftig kommuneøkonomi Resultatmål: Avvik mot budsjettert nettoramme for enhetene skal være mellom 0,5% merforbruk og 3% mindreforbruk 1,8 % 1,7 % 1,7 % 0,1 % - Mellom -0,5% og +3% Resultatmål: Disposisjonfond i % av brutto driftsinntekter 3,8 % 3,9 % 5,0 % 5,0 % - 5,0 % Resultatmål: Ordinære ikke-rentable investeringer skal over tid ikke overstige bærekraftig nivå i henhold til strategidokument "Langsiktig økonomisk bærekraft" 272 mill kr 239 mill kr 197 mill kr 190 mill kr - 250-300 mill kr pr år *Fra Medarbeiderundersøkelsen fra KS: "bedrekommuner.no", skala 0-6. Gjennomføres annethvert år 2014, 2016, 2018 etc. **Nasjonale tall publisert av KS for kommunesektor 4.kvartal 2016-3.kvartal Tabell 2.2.2 Styringskort for fokusområdet Økonomi Det første målet gjenspeiler behovet for stram budsjettstyring for å sikre økonomisk forsvarlig drift innenfor gitte rammer. Avvik mellom regnskap og budsjett følges opp løpende gjennom den administrative rapporteringen hver måned og i tertialrapporteringen til politikerne. Resultatene fra de siste årene viser avvik i tråd med målsettingen, noe som indikerer god budsjettstyring i enhetene. De siste årene har det også vært et mål å opparbeide et disposisjonsfond som utgjør ca 5 % av brutto driftsinntekter. Dette gir kommunen nødvendig handlefrihet for å iverksette tiltak og møte uforutsette hendelser. I 2016 ble målet nådd, og fondet størrelse pr 31.12.17 er også i henhold til mål. For begge årene gjelder at årets overskudd ikke er tatt med som en del av fondet. En tar sikte på å klare å opprettholde tilsvarende størrelse på fondet i 2018 og årene fremover selv i en sitasjon med fortsatt sterk vekst og stor investeringstakt. Målet om et bærekraftig nivå på investeringene er viktig for å sikre et forsvarlig nivå på finansutgiftene (renter og avdrag). Finansutgiftene spiser av driftsbudsjettet og reduserer midlene kommunen har til rådighet til ordinær tjenesteproduksjon. Nye investeringer øker også de løpende utgiftene til drift og vedlikehold av bygg og anlegg. I henhold til strategidokumentet «Langsiktig økonomisk bærekraft» vedtatt av kommunestyret 04.03.13, innebærer dette at nye investeringer skal gjennomføres i henhold til bærekraftig investeringsbane. I strategidokumentet ble det utarbeidet en forenklet 10-års framskrivning av kommunens økonomi. Denne ble oppdatert i forbindelse med budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 og gir en indikasjon på bærekraftig nivå. En langsiktig bærekraftig låneramme ligger på anslagsvis 250-300 mill kr på ikke-rentable investeringer. Ut i fra dette anslaget er låneopptaket de siste årene på et bærekraftig nivå med låneopptak på mellom 190 mill kr og 272 mill kr pr år. Låneopptakene har for alle årene imidlertid vært lavere enn lagt opp til i budsjettet som følge av forsinkelser i investeringsprosjektene. For nærmere omtale av den samlede økonomiske situasjonen for kommunen henvises til kapittel 4 Årsberetning og kapittel 5 Økonomi. Økonomiske resultater for hvert tjenesteområde er omtalt i hovedutvalgskapitlene. 14

3 ORGANISASJON OG STYRING 3.1 Politisk organisering Det politiske styringssystemet i Ullensaker kommune er betegnet som en modifisert hovedutvalgs-modell. Modellen er basert på fire likestilte hovedutvalg som både har drifts- og utviklingsoppgaver på sitt ansvarsområde. Alle fire hovedutvalg har innstillingsrett til kommunestyret. I 2016 ble den politiske organiseringen av Ullensaker kommune evaluert av en politisk komite, og kommunestyret behandlet rapport fra komiteen høsten 2016. Økt politisk engasjement - et vitalisert politisk system Mer enhetlig og helhetlig politisk og administrativ styring Klarere skille politikk og administrasjon Økt fokusering på brukere Sikre politikernes rolle som premissleverandører Økt effektivitet og stor åpenhet i beslutningsprosessene Kommunestyret konkluderte med at Ullensaker kommune er en relativt effektiv og godt organisert kommune, både administrativt og politisk. Komiteen er i hovedsak fornøyd med gjeldende politisk organisering i Ullensaker kommune og er av den oppfatning at det ikke er behov for større strukturelle endringer. I forbindelse med evalueringen endret Hovedutvalg for overordnet planlegging navn til Formannskapet. Kommunestyret består av 45 valgte representanter. Blant disse velges ordfører og varaordfører. Under Kommunestyret, som har all myndighet det ikke velger å delegere, er de fire hovedutvalgene inndelt på bakgrunn av fagfelt. Hovedutvalgene er satt sammen etter forholdstallsprinsippet. Alle hovedutvalg behandler saker både av langsiktig karakter og rene driftsoppgaver. Hovedutvalgene er endelig vedtaksmyndighet som beskrevet i kommunens delegeringsreglement og innstiller til kommunestyret der myndigheten ikke er delegert. I tillegg til hovedutvalgene, inneholder den politiske organiseringen de lovpålagte organene kontrollutvalg, eldreråd, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og administrasjonsutvalg. Videre er det opprettet en Viltnemd og rådgivende komiteer på områdene grunnskole, plan og samferdsel. Hovedutvalgene har anledning til å opprette ad hoc komiteer til prosjektarbeid. 15

Figur 3.1 Politisk organisering 3.2 Administrativ organisering Administrativt er kommunen organisert etter en tre-nivå-modell, med rådmann, tre fagdirektører og enhetsledere. Direktørområdene korresponder i hovedsak med utvalgsområdene. Kommunestyret delegerer myndighet via hovedutvalgene til rådmannen med rett til å videredelegere. Rådmannen delegerer myndighet videre til kommunaldirektørene og ledere for stabs- og støtteenhetene. Kommunaldirektørene delegerer myndighet videre til de enhetsledere som rapporterer til vedkommende. Kommunaldirektørene er fagdirektører med følgende ansvarsområder: Skole, barnehage: Alle enheter under HSB Helse og sosial: Alle enheter under HHS Plan, kultur og teknisk: Alle enheter under HTIK, samt Plan og næring og Areal og landbruk fra Formannskapet. Kommunestyret og hovedutvalgene har gitt enhetene stor grad av selvstendighet i daglig drift innenfor politisk fastsatte rammer i budsjett, virksomhetsplan og krav til måloppnåelse. 16

Organisasjonskart for administrasjonen i Ullensaker kommune Figur 3.2 Administrativ organisering 17

Selskaper og interkommunale samarbeid Regionalpolitisk samarbeider Ullensaker kommune med de øvrige kommunene på Øvre Romerike og Akershus Fylkeskommune. Samarbeidet er formalisert i regionrådet Gardermoregionen. Regionen Øvre Romerike består av kommunene Nes, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker. Regionen hadde ved utgangen av 105.751 innbyggere, og har sterk befolkningsvekst. Ullensaker kommunes samarbeid om tjenesteproduksjon i selskap og samarbeid, foregår i hovedsak med en eller flere av kommunene på Øvre Romerike. Unntaksvis deltar Ullensaker kommune i selskap og samarbeid også med kommunene på Nedre Romerike. Ullensaker kommune deltar for tiden i følgende selskap og interkommunale samarbeid: Aksjeselskap OrbitArena AS Øvre Romerike Industriservice AS (ØRI) Interkommunale selskaper (IKS) Øvre Romerike Brann og Redning IKS (ØRB) Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) Romerike Revisjon IKS Romerike Kontrollutvalgssekretariat IKS Romerike Krisesenter IKS Interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27) Digitale Gardermoen (DGI) Ullensaker og Nannestad interkommunale vannverk (UniVann) Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike Øvre Romerike utvikling (ØRU) Tunet interkommunale samarbeid - Tunstyret Interkommunalt samarbeid Vertskommune-modellen (vertskommune i parentes) Voksenopplæring (Ullensaker) Jessheim interkommunale legevakt (Ullensaker) Kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) (Ullensaker) Ullensaker og Gjerdrum Landbrukskontor (Ullensaker) Interkommunalt Byggetilsyn (Ullensaker) Øvre Romerike interkommunale innkjøpssamarbeid (Ullensaker) Miljørettet helsevern (Nannestad) Interkommunal barnevernsvakt (Lørenskog) 18

3.3 Ullensaker kommune som arbeidsgiver Det er vedtatt følgende mål for fokusområdet medarbeidere/organisasjon: Fokusområde Medarbeidere Ullensaker kommune Resultat UK 2014 Resultat UK 2015 Resultat UK 2016 Resultat UK Overordnet mål: Kommunen er en effektiv organisasjon med motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Nasjonalt Mål UK Resultatmål: Sykefravær lavere en landsgjennomsnittet for kommuner 9,3 % 8,5 % 8,7 % 8,7 % 9,9 % < landsgjennomsnitt Resultatmål: Total score på medarbeidertilfredshet*: Bedre enn landsgjennomsnittet Tabell 3.3.1 Styringskort medarbeider/organisasjon 4,6 * 4,6 * 4,6 (2016) *Fra Medarbeiderundersøkelsen fra KS: "bedrekommuner.no", skala 0-6. Gjennomføres annethvert år 2014, 2016, 2018 etc. > landsgjennomsnitt Resultater og måloppnåelse på målene i styringskortet er kommentert i egne avsnitt for medarbeidertilfredshet og sykefravær. ÅRSVERK OG ANSATTE Ullensaker kommune er en kommune i sterk vekst og det stilles store krav til kommunen som arbeidsgiver. Ullensaker kommune skal ha fokus på å være en attraktiv arbeidsgiver. Det er derfor viktig å ha en arbeidsgiverpolitikk som er tilpasset de endringene som skjer i egen organisasjon, samfunnet generelt og de krav som tillegges kommunen som arbeidsgiver i framtiden. Ullensaker kommune skal være en åpen organisasjon med fokus på verdier som etikk, lojalitet og kvalitet. Utviklingen i antall årsverk og ansatte i kommunen fra 2009 til er som vist: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall årsverk 1 428 1 430 1 468 1 537 1 660 1 719 1 749 1 864 1 973 Antall ansatte 1 813 1 814 1 820 1 897 1 987 2 013 2 029 2 144 2 256 Tabell 3.3.2 Antall årsverk og ansatte Fra 2016 til har vi hatt en økning på 112 ansatte og 109 årsverk. Økningen i antall årsverk i 5-årsperioden tilsvarer 28,4 %. I den samme perioden har det vært en befolkningsvekst på 15,2 %. Ullensaker kommune har i flest ansatte i aldersgruppen 40-49 år, med 30,1 % av totalen. Gruppen under 20 år hadde ved årsskiftet ingen fast ansatte, mens aldersgruppen 60+ omfatter 9,5 % av de fast ansatte. Ullensaker kommune har en stor andel faglært arbeidskraft. Med tanke på å sikre en fortsatt stor andel faglært arbeidskraft også i framtiden, tar kommunen inn lærlinger og lærekandidater. Målet er å ha én lærling pr. 1.000 innbyggere. Dette målet var nådd ved utgangen av. Ansatte uten fagbrev oppfordres til å ta fagprøve via praksiskandidatordningen, og har også mulighet til å søke ordinær læreplass. MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hvert annet år og ble gjennomført i 2016. Ullensaker kommune har benyttet KS-verktøyet www.bedrekommune.no ved gjennomføring av undersøkelsen. 1.655 medarbeidere ga tilbakemelding på hvordan de opplever sin arbeidssituasjon i Ullensaker kommune i 2016. Svarprosenten tilsvarer 82,3 % av de som ble invitert til å svare. Resultatene varierer fra enhet til enhet. Totalt viser resultatene at vi har stor 19

grad av trivsel og meningsfylte oppgaver, med totalscore på 4,6. Resultatet var likt med landsgjennomsnittet og resultatene fra gjennomføringen i 2014. Neste undersøkelse vil bli gjennomført i 2018. Tema 2014 2016 Endring UK Landet*) UK Landet*) 2014-16 Svarprosent 72,11 % 82,26 % 10,15 % Organisering av arbeidet 4,6 4,6 4,6 4,6 0 Jobbinnhold 5,0 5,0 5,0 5,0 0 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,2 4,2 4,3-0,1 Samarbeid og trivsel 5,1 5,0 5,1 5,1 0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,0 5,0 5,0-0,1 Nærmeste leder 4,7 4,6 4,7 4,7 0 Medarbeidersamtale 4,8 4,8 4,9 4,9 0,1 Overordnet ledelse 4,2 4,1 4,4 4,2 0,2 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,4 4,6 4,5 0 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 4,1 3,9 4,2 0 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 4,9 4,9 0,1 Helhetsvurdering 4,6 4,6 4,7 4,7 0,1 Totalt (gjennomsnitt) 4,6 4,6 4,6 4,6 0 Egne spørsmål (UK) 4,7 4,7 4,7 4,7 0 *)Gjennomsnitt av kommuner som har svart pr. rapporteringstidspunkt Tabell 3.3.3 Resultater medarbeiderundersøkelse REKRUTTERING I har det vært 516 tilsettingssaker i sentralt tilsettingsutvalg, dette tilsier ca. 926 kontrakter (inkludert vikariater). I 2016 var det 480 saker og 670 arbeidskontrakter, så omfanget har økt betraktelig i. Kommunen får stort sett tilsatt arbeidstakere med ønskede kvalifikasjoner, men det har vært utfordringer med å besette enkelte fagstillinger, spesielt kan nevnes vernepleiere, saksbehandlere barnevern, i tillegg til spesialstillinger og fagstillinger innen teknisk sektor. Det er også utfordringer med å rekruttere innenfor enkelte lederstillinger og fagstillinger generelt. Ullensaker kommune bruker til en viss grad vikarbyråer og da spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren ved kortvarige vikariater og ved ferieavvikling. Ullensaker kommune reviderer sin lønnspolitikk med jevne mellomrom for å tilrettelegge for en lønnspolitikk som både er markedstilpasset og kan knyttes opp til begrepene likhet og rettferdighet. Det er utfordrende på områder der kommunen er i konkurranse med privat sektor, særlig gjelder dette lønnsbetingelsene. I gikk vi ut med tilbud om 3 uker sommerjobb for elever fra 15-18. Vi hadde inne 47 sommerungdom fra egen kommune hvor de arbeidet i 3 uker ute på forskjellige enheter. Dette ble veldig vellykket. Rekruttering av ordinære lærlinger med ungdomsrett og voksenrett er viktig satsningsområdet. Vi har i hatt totalt 36 lærlinger i Ullensaker kommune og som en viktig del av fremtidig rekruttering av lærlinger har vi også i en årrekke hatt samarbeid med de videregående skolene i regionen for å ta i mot elever i praksis (prosjekt til fordypning). Det er viktig arbeid for å rekruttere ungdom inn i kommunal sektor. 20

KOMPETANSEUTVIKLING Overordnet kompetansestrategi Ullensaker kommune utarbeidet og vedtok i 2015 en overordnet kompetansestrategi. Hensikten med en kompetansestrategi er å gi føringer for kompetansearbeidet på alle nivåer i Ullensaker kommune. Kompetansestrategien legger vekt på tre hovedområder: Lederutvikling MÅL: Ullensaker kommune skal ha reflekterte og samfunnsorienterte ledere med et positivt menneskesyn og som har kunnskaper, evner, holdninger og adferd som bidrar til å mobilisere medarbeideres kompetanse, engasjement og prestasjoner. Fremme utviklings- og endringskultur. STRATEGISK TILTAK: Utvikle ledertalenter i egen organisasjon Iverksette utviklingsprogram tilpasset ledere på ulike nivåer Ta i bruk coaching/karriereveiledning for ledere som har behov for endring Medarbeiderutvikling MÅL: Beholde medarbeidere som har riktig motivasjon og kompetanse for sin jobb, for å sikre gode resultater og kvalitet til brukerne. Medarbeidere er bevisst sin egen kompetanse, styrker og muligheter som grunnlag for å ta kloke valg for sin videre utvikling og karriere i dialog med sin leder. STRATEGISK TILTAK: Etablere en karriereveiledningstjeneste som et individuelt rettet tilbud i omstillings/endringsprosesser og som et tilbud for å støtte medarbeider og ledere i utviklings og karriereplanlegging. Utvikle alternative karriereveier/utviklingsløp for ulike faggrupper. Teknologi MÅL: Ledere og medarbeidere skal bruke oppdatert teknologi innenfor tjenesteproduksjon, kommunikasjon og utvikling. De skal ha kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendig for å utnytte eksisterende teknologi og ta i bruk ny teknologi. STRATEGISK TILTAK: Utvikle ledere og medarbeidernes evner og vilje til å ta i bruk tilgjengelige teknologiske løsninger som allerede finnes i kommunen/markedet og nye løsninger. Behov for å utvikle ledere og medarbeidernes forpliktelse, lojalitet og eierskap til å ta i bruk potensialet i teknologien. Utvikle gode e-læringsprogrammer og den digitale plattformen. 21

Med bakgrunn i den overordnede kompetanse-strategien er arbeidet med utarbeidelse av sektorvise kompetanseplaner sluttført i 2016. Arbeidet med lederutvikling er igangsatt og er en del av en overordnet kompetanseplan. Tverrfaglig kompetanseheving Opplærings- og kompetanseplanen for tverrfaglig kompetanseheving i hadde følgende hovedområder: Lederopplæring Medarbeideropplæring Helse, miljø og sikkerhetsopplæring Planen ble utarbeidet med bakgrunn i den overordnede kompetansestrategien for kommunen. Lederopplæring I har det vært omfattende lederopplæring. Først og fremst har vi jobbet aktivt med det verdibaserte grunnlaget for vårt lederskap «MER-lederen» som skal etterleve og fremme vår visjon og våre verdier i sitt lederskap. Vi er opptatt av å utvikle våre MER-ledere innen relevant styringskompetanse og god lederadferd, samt faglig og teknisk kompetanse. Ullensaker kommune systematiserte i sin lederopplæring i 3 lederprogrammer; Nye ledere, eksisterende ledere og potensielle ledere. Nye ledere: innebærer et introduksjonsprogram på 7 moduler for nye MER-ledere. Potensielle ledere: Ullensaker kommune ønsker å bygge nye ledere fra egen organisasjon. I ble det for første gang utlyst mulighet for å søke om støtte til videreutdanning innen grunnleggende ledelse for potensielle ledere. Eksisterende ledere: For eksisterende ledere var det en rekke tiltak knyttet til kompetanseheving, som er plassert under samlebetegnelsen MER-leder programmet, herunder; enhetslederforum (skiftet navn i løpet av året fra sjefsforum), lederforum, nettverksgruppearbeid, samt kurskatalog med diverse relevante kurs for ledere (herunder ulike kurs tilknyttet nærværsarbeid). Medarbeideropplæring I ble det avholdt en rekke kurs for medarbeidere innen ulike aktuelle temaer, herunder blant annet; offentlig saksbehandling, grunnkurs i eporthe, excel, powerpoint, vold og trusler, selvledelse, arbeidsmiljø, taushetsplikt, rusproblematikk, flerkulturelt arbeidsmiljø, anskaffelser og seniordag. Det ble avholdt 4 introduksjonssamlinger for nyansatte med generell innføring i kommunens tjenesteområder, politisk og administrativ organisering. Det ble jobbet aktivt med å benytte interne ressurser som foredragsholdere, NAV Arbeidslivssenter og KLP for kostnadsbevisst opplæring. Eksterne foredragsholdere er imidlertid også benyttet der det har vært hensiktsmessig eller nødvendig for å oppnå et tilstrekkelig kompetansenivå på kurs. Helse, miljø og sikkerhetsopplæring Ullensaker kommune avholdt i HMS grunnkurs og lederkurs i egen regi. I gjennomføringen ble det benyttet ressurser fra personal- og organisasjonsenheten, samt hovedverneombud, 22

hovedtillitsvalgt, i tillegg til eksterne ressurser fra NAV arbeidslivssenter og Arca Friskere Arbeidsplasser AS (bedriftshelsetjenesten hadde ikke anledning på de aktuelle datoer). Sektoriell kompetanseheving I tillegg til den tverrfaglige kompetansehevingen, utarbeidet de enkelte enhetene i kommunen egne planer for opplæring og kompetanseheving som en del av sin virksomhetsplan. Enhetens kompetanseplan inneholder oversikt over de aktiviteter og kompetansehevende tiltak som er planlagt for enheten innenfor et fagområde eller sektorvis opplæring. Støtte til videreutdanning I tillegg til det systematiske tverrfaglige tilbudet fra sentralt hold og sektorielle opplæringsplaner, har alle ansatte i Ullensaker kommune anledning til å søke om støtte til individuell videreutdanning. Søknader behandles og vedtas i partssammensatt kompetanseutvalg. Denne ordningen er aktivt brukt blant de ansatte. Sykefravær/HMS Ullensaker kommune har over lang tid jobbet med sykefravær fordi sykefraværet har vært relativt høyt. Vi har satt fokus på ledelse, tett oppfølging og holdninger. Vi har i mange år hatt mange tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet generelt. Vi ser at arbeidet over tid med mange og tiltak over tid har vært veldig bra og det har vært gjort veldig mye bra sentralt og ute i enhetene. Mange gode resultater der man har fokus på trivsel på arbeidsplassen og forebyggende individuell oppfølging. Allikevel ser vi at fraværet holdes «stabilt høyt». Med bakgrunn i dette har vi startet et prosjekt for å sette fokus på enheter med høyt fravær og analysere og utarbeide tiltak slik at det blir et verktøy for kommunen og andre enheter til å oppnå sine IA-mål og sørge for at sykefraværet går ned. Prosjektet skal utarbeide forskjellige prosesser/tiltak som skaper aktivitet på arbeidsplassene. Øke lederskap, trivsel, arbeidsglede og øke produktiviteten - opprettholde/bedre tjenestekvaliteten. Prosjektet ble startet i 2015 og ble sluttført ved utgangen av. Evaluering foretas i 2018. Tallene viser at det totale sykefraværet i var på 8,8 % i Ullensaker kommune. År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sykefravær 9,40 % 9,80 % 9,40 % - 9,10 % 8,50 % 8,70 % 8,80 % Tabell 3.3.4 Utvikling av sykefraværet de siste 7 årene. For hovedutvalgsområdene fordelte sykefraværet seg slik i : Hovedutvalgsområde Sykefraværs % Helsevern og sosial omsorg 11 % Skole og barnehage 8 % Teknisk, idrett og kultur 8 % Formannskap 4 % Totalt 8,8 % Tabell 3.3.5 Sykefravær pr hovedutvalg 23

Sykefraværet fordelt på aldersgruppe viser at fraværet har vært høyest i aldersgruppen 30-39 år, etterfulgt av gruppene 50-59 år og 60-69 år. Sykefraværet kommenteres pr hovedutvalg i de respektive hovedutvalgskapitlene. Alder -20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 - Totalt Fraværsprosent 2,4 % 7,7 % 9,8 % 8,4 % 8,9 % 8,5 % 0,0 % 8,8 % Tabell 3.3.6 Sykefravær fordelt på aldersgrupper I enhetene som deltar i prosjekt «sykefravær og tjenestekvalitet» har sykefraværet utviklet seg slik: 2014 2015 2016 Diff 16-17 Diff 14-17 PRO KLØFTA 13,8 10,0 7,8 10,2 2,4-3,6 HELSEVERN 12,9 9,9 10,5 9,1-1,3-3,8 NAV ULLENSAKER 13,2 6,6 5,5 9,2 3,8-4,0 FOREBYGGENDE BARN OG UNGE (FBU) 15,0 11,5 12,0 13,3 1,3-1,7 KOMMUNALE BARNEHAGER 12,6 12,5 11,7 11,3-0,4-1,2 JESSHEIM SKOLE OG RESSURSSENTER 11,8 6,8 6,9 7,7 0,8-4,1 Tabell 3.3.7 Sykefravær pr enhet eget sykefraværsprosjekt Fra 1.7.2014 ble det inngått en ny IA-avtale og nye regler for oppfølging av sykmeldte og enhetene har utarbeidet egne mål med vekt på det som er hovedmålene for Ullensaker kommune. Fokuset i IA-avtalen for Ullensaker kommune er: Delmål 1 - Sykefravær: Personalmøtene skal inneholde refleksjon rundt sykefravær og holdninger til sykefravær. Utarbeide tiltak på arbeidsplassen for hvordan en i fellesskap midlertidig kan tilrettelegge for en kollega slik at vedkommende kan utnytte/hente restarbeidsevne. Dialogmøte/oppfølgingsmøte gjennomføres fast etter 3 ukers sykmelding, der dette er hensiktsmessig. Delmål 2 - Hindre frafall av personer med nedsatt funksjonsevne: Lage en tidsavgrenset tilretteleggingsplan for arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne, så langt det er mulig, med evaluering av tilretteleggingen. Delmål 3 Avgangsalder: Gjennomføre seniorsamtaler for alle ansatte fra og med fylte 60 år, og vurdere individuelle tiltak for at den enkelte kan stå lenger i arbeid. Det er høyt fokus på arbeidsnærvær. Rådmannens ledergruppe har sykefravær på dagsorden i sine ukentlige møter. Oppfølging av gravide ansatte Ullensaker kommune har en jordmor ansatt i 20 % stilling. Jordmoren deltar i trekantsamtaler med den gravide og lederen hennes for å gi lederen veiledning i forhold til oppfølging og tilrettelegging for den gravide, og veiledning til gravide ansatte for å gi trygghet i forhold til graviditeten og jobbsituasjonen. Seniorpolitikk Ullensaker kommune har en vedtatt seniorpolitikk. Dette for å være rustet i kampen om framtidens arbeidskraft. Vi er også avhengig av at ansatte står lenger i jobb. Dersom de fleste skulle velge å ta ut pensjon ved første mulighet ved 62 år, vil kommunen om kort tid kunne få en arbeidskraftutfordring. Alle over 62 år, og som ikke har en delvis AFP, får automatisk tilbud om 24

senioravtale med enten 10 ekstra fridager eller bonus på kr. 40.000 årlig. Fridagene/beløpet reduseres etter stillingsstørrelse. De fleste velger bonusordning. Det ble i avholdt seniorkurs i samarbeid med KLP, kurset er tilgjengelige også for våre ansatte som er tilsluttet Statens pensjonskasse. Etisk standard Ullensaker kommune vedtok i 2015 nye etiske retningslinjer. Etiske retningslinjer deles ut til alle ansatte ved tilsetting. Etikk er her et viktig element og det er slått fast at kommunen skal ha en høy etisk standard på alt sitt virke. Etikk er et sentralt tema i introduksjonskurs for alle nyansatte og i den særlige skoleringen for nyansatte ledere. De folkevalgte er også omfattet av de etiske retningslinjene. Kommunen har utarbeidet egen rutinebeskrivelse for varsling. Det kan varsles både tjenestevei, via tillitsvalgte/verneombud, og anonymt til Romerike Revisjon IKS. Rapporter om varsling legges regelmessig fram for administrasjonsutvalget. Varslingskanalen via leder og tillitsvalgte blir benyttet. Det er ikke mottatt varsel via revisjonen i. Likestilling Det er et mål for Ullensaker kommune å ha et positivt arbeidsmiljø som på alle nivå består av begge kjønn. Konkrete likestillingstiltak som gjennomføres i kommunen er: I utlysningsteksten til administrative topplederstillinger oppfordres kvinner til å søke. De har fortrinnsrett til disse stillingene hvis søkerne ellers står likt. Det tilstrebes en likefordeling av kvinner/menn i lederstillinger innenfor de ulike fagområder. Ullensaker kommunes andel av kvinner i lederstillinger i var på 67,4 % (alle ledernivåer). Ullensaker kommune er positiv (i holdning og ressurser) til opplæring som kvalifiserer kvinner til å søke ledende stillinger. Garderobeforhold for begge kjønn tilrettelegges ved alle virksomheter i kommunen. Begge kjønn er representert i arbeidsgrupper som jobber med utviklingsprosjekter. Lønnspolitikken ivaretar likelønnsaspektet spesielt. Likestilling innenfor andre områder enn kjønn blir også ivaretatt i kommunen. Enhetene tar inn et stort antall personer på praksisplass hvert år. De som er inne på praksisplass har avtale av ulik varighet ut i fra behov, alt fra 14 dager til ett år. Arbeidsgraden i avtaleperioden er også variabel ut i fra den enkelte praktikants funksjonsevne. NAV, som er den største formidleren, inngår vanligvis avtaler for 3 måneder med mulighet for forlengelse, maksimalt ett år. Gjennomsnittlig avtaleperiode er i underkant av 3,5 måneder pr. person. Via kommunens IA-avtale har vi forpliktet oss til å ha praksisplasser til disposisjon for NAV. Kommunen driver også utstrakt utprøving og omplassering av egne ansatte som får nedsatt funksjonsevne. Ullensaker kommune hadde ved årsskiftet /2018 36 lærlinger/lærekandidater fordelt på fagene barne- og ungdomsarbeiderfag, helsearbeiderfag, institusjonskokkfaget, anleggsgartnerfaget og kontorfag. Målet om å ha én lærling pr. 1.000 innbyggere er dermed oppfylt. Det satses videre på økt antall lærlinger, også innenfor nye lærefag. Ved utgangen av var 5 av lærlingene våre menn. Kommunen tilsetter stadig ansatte med annen etnisk bakgrunn. Dette gjelder både innenfor administrasjonen og i tjenesteytende enheter, samt lærlinger. Omfanget av dette er imidlertid ikke tallfestet. 25

Deltidsstillinger Fast ansatte i deltidsstillinger og kvinners andel av det totale antallet i : Stillingsprosent Kvinner Menn Totalt Andel kvinner 0-19,99% 50 7 57 87,7 % 20-39,99% 57 6 63 90,5 % 40-59,99% 130 22 152 85,5 % 60-79,99% 219 23 242 90,5 % 80-99,99% 163 17 180 90,6 % 100 % 1 862 394 2 256 82,5 % Totalt 2 481 469 2 950 84,1 % Tabell 3.3.8 Fast ansatte i deltidsstillinger Ullensaker kommune har en kjønnssammensetning med totalt 84,1 % kvinner og 15,9 % menn. Kvinneandelen er økt med 1,6 prosentpoeng fra 2016 da den var på 82,5 %. Blant kvinnene har 24,9 % deltidsstilling. Dette er en reduksjon på 2,7 prosentpoeng fra 36,3 % i 2016. I 2015 og 2014 var det henholdsvis 39,0 og 40,8 % deltid blant kvinner. Dette viser at kommunens systematiske arbeid for å redusere deltid gir resultater. Andelen menn i deltidsstilling er på 16 %. Dette er en reduksjon på 6,3 prosentpoeng fra 22,3 % i 2016. I 2015 og 2014 var det henholdsvis 21,9 % og 22,4 % deltid blant menn. Det er 9,6 % av kvinnene og 7,5 % av mennene som har stillingsbrøk under 60 %. Tilsvarende tall for 2016 var henholdsvis 14,0 % og 10,6 %. Dette viser at andel ansatte med små stillingsbrøker er redusert. Lønnsnivå Lønnsnivå i ledende stillinger Stillingskode/ stillingsbet. Kjønn Antall Gj.snitt årslønn Kvinners lønn* 7003 K 23 440 187 95,21 % M 7 462 314 Arb.leder Tot 30 445 350 7453 K 18 498 917 98,01 % M 8 509 038 Fagleder Tot 26 502 031 7451/8451 K 56 613 998 95,75 % M 28 641 254 Avd.leder Tot 84 623 083 7954 K 30 620 440 100,16 % Avd.leder M 11 619 473 skole Tot 41 620 181 9451/9951 K 20 781 150 98,16 % M 17 795 765 Enhetsleder Tot 37 787 865 *Gjennomsnittslønn for kvinner i % av gjennomsnittslønn for menn Tabell 3.3.9 Lønnsnivå i lederstillinger Den største forskjellen i gjennomsnittlig årslønn for ledere finner vi for arbeidsledere, tett fulgt av avdelingsledere. I gruppen arbeidsledere er det 76,7 % kvinner. Deres gjennomsnittslønn er 26

4,8 % lavere enn mennenes gjennomsnittslønn. Differansen er økt noe fra 2016. I kroner er differansen i gjennomsnittslønn for kvinner og menn på ca. kr 22.000. I gruppen avdelingsledere er det 66,7 % kvinner. Deres gjennomsnittslønn er 4,25 % lavere enn de mannlige avdelingslederne, men differansen er blitt noe mindre siden 2016. I kroner utgjør differansen i gjennomsnittslønn for kvinner og menn ca. kr 27.000. Blant fagledere har kvinnene 2 % lavere gjennomsnittslønn enn mennene, noe som utgjør ca. kr 10.000. Situasjonen er snudd fra 2016, da de kvinnelige faglederne hadde en gjennomsnittslønn på ca. kr 14.000 mer enn mennene. Avdelingslederne i skolen har tilnærmet lik gjennomsnittslønn for kvinner og menn. Her ligger kvinnenes gjennomsnittslønn 0,2 % over mennenes gjennomsnittslønn. I gruppen enhetsledere har mennene en gjennomsnittslønn som er 1,8 % høyere enn for kvinnene. Avstanden er tilnærmet lik situasjonen i 2016. Lønnsnivå for gjennomgående stillinger Stillingskode/ stillingsbet. Kjønn Antall Gj.snitt årslønn* *Gjennomsnittslønn for kvinner i % av gjennomsnittslønn for menn Tabell 3.3.10 Lønnsnivå for gjennomgående stillingskoder Kvinners lønn 6014/6572/6583 K 178 370 990 104,27 % Arbeider/ M 31 355 803 assistent Tot 209 368 737 7517 K 499 395 371 99,57 % Fagarbeider M 75 397 059 Tot 574 395 592 6559 K 40 436 005 101,90 % Konsulent M 3 427 866 Tot 43 435 437 7530/8530 K 179 529 847 92,39 % Saksbehandler/ M 64 573 492 Rådgiver Tot 243 541 342 Kvinner har høyere gjennomsnittlig årslønn enn menn i arbeider-/assistentstillinger (ca. kr 15.000). Forskjellene redusert fra 2016. I gruppen konsulent har kvinnene en gjennomsnittslønn som ligger 1,9 % over mennene. Dette er en stor endring fra 2016 da kvinnene hadde en gjennomsnittslønn som lå 4,5 % under mennenes gjennomsnittslønn. Gruppen fagarbeidere hadde i tilnærmet lik lønn for begge kjønn, med 0,4 % høyere gjennomsnittslønn for mennene. De lønnsmessige forskjellene er størst blant saksbehandlere/rådgivere. Dette er en gruppe med stor variasjon i stillingsinnhold. Kvinnenes gjennomsnittslønn ligger 7,6 % lavere enn mennenes gjennomsnittslønn, noe som utgjør ca. kr 44.000. Forskjellene er noe redusert fra 2016. For stillinger som er plassert med lønnsstige vil den enkelte ansattes lønnsansiennitet være av betydning for forskjeller mellom kjønnene. 27

4 ÅRSBERETNING ETTER LOV OG FORSKRIFT I henhold til kommuneloven skal alle kommuner utarbeide en Årsberetning som er administrasjonssjefens redegjørelse for kommunens virksomhet gjennom året. Årsberetningen skal presentere og analysere kommunens utvikling på overordnet nivå, og det er lovmessige krav til innhold i årsberetningen. Årsberetningen er et selvstendig dokument, men Ullensaker kommune har valgt å la den inngå som en integrert del av den samlede årsrapporten. Kapittel 4 i Årsrapporten er således Årsberetning med pliktig informasjon etter lov og forskrift. Årsberetningen for er utarbeidet innenfor de retningslinjer som følger av "Kommunal regnskapsstandard nr. 6 foreløpig standard Noter og årsberetning". 4.1 Økonomisk stilling og resultat av virksomheten Nøkkeltall for bærekraftig økonomi Negativt netto driftsresultat på 11,1 mill kr, som er 32,6 mill kr bedre enn justert budsjett. Hovedårsaken til det negative resultatet er underskudd på selvkostområdene, samt i noen grad utviklingen på totalt premieavvik på kommunens pensjonskostnader. Resultatgraden ble -0,4 %, som er under målsettingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på 1,75 % og betydelig lavere enn i 2016. Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene var på 24 %, målkravet i styringskortet er på 25 %. Likviditetsgrad 1 var 1,9 i, en liten nedgang i fht 2016, og så vidt under anbefalt størrelse. Bundne fond på selvkostområdene har vesentlig betydning for likviditeten og et samlet underskudd på selvkostområdene på 16,4 mill kr påvirker likviditetsgraden. Midlene på bundne fond skal brukes innenfor selvkostområdene i den neste 5 årsperioden og kan således ikke brukes til annen kommunal drift. Kostnadene til renter og avdrag utgjør en betydelig andel av driftsutgiftene. Netto finanskostnader er 7,4 % av brutto driftsinntekter, til sammenligning er samme nøkkeltall 3,3 % for kostragruppe 13. Disposisjonsfond utgjør ved utgangen av 124 mill kr, som tilsvarer marginalt under målet på 5 % av brutto driftsinntekter. Kommunestyret vil ved behandlingen av årsregnskapet ta stilling til hvordan det regnskapsmessige mindreforbruket skal disponeres. Det er allerede foretatt vedtak som binder opp 20 mill kr til driften i 2018. Midler på disposisjonsfond er nødvendig for å ha buffer for uforutsette forhold og svingninger i økonomien. Ullensaker kommune har i lang tid vært preget av stor vekst, noe som vil fortsette også i årene framover. Dette stiller krav til stadig nye investeringer for å imøtekomme innbyggernes behov på tjenester; blant annet innen skole og helsetjenester, men også infrastruktur som veg, vann og avløp. Investeringsbehovet i gjeldende økonomiplanperiode er på 3,2 mrd kr. Av dette utgjør investeringer på selvkostområdene og boliger ca 1,7 mrd kr. Kommunen har etter hvert fått betydelig gjeld. Lånegjeld pr innbygger utgjorde kr 90.006,- i. Til sammenligning er tilsvarende tall for kostragruppe 13 kr 53.054,- pr innbygger. Ved utgangen av inneværende økonomiplanperiode vil samlet lånegjeld være 5,5 mrd kr når vi hensyntar finansiell leasing-kontrakt på ny ungdomsskole på Gystadmarka og tilsvarende kontrakt på ny barneskole på Algarheim, på henholdsvis 242 mill kr og 250 mill kr. 28

Driftsutgiftene økte med 10,2 %, mens driftsinntektene økte med 5,7 %. Finanskostnadene vil også øke betydelig utover i økonomiplanperioden som følge av det høye investeringsnivået. I tillegg vil foreslåtte endringer til ny kommunelov for beregning av minimumsavdrag medføre ytterligere økninger i finanskostnadene. For 2018 er denne endringen beregnet til å utgjøre anslagsvis 30 mill kr. For å møte de store investeringene og demografiutfordringene kommunen står overfor de nærmeste årene, er det viktig at utgiftsøkningen ikke overstiger inntektsøkningen, og at investeringer holdes på et moderat nivå og begrenses til nødvendige investeringer. Utviklingen må derfor følges nøye fremover, og nødvendige innsparinger gjennomføres. Det forventes en kraftig vekst i de eldste aldersgruppene (over 80 år), som vil medføre behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg vil etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester øke. Det har over lang tid vært et historisk lavt rentenivå og det må forventes at dette vil endre seg i kommende planperiode. Det er derfor viktig at det tas høyde for renteøkninger i økonomiplanleggingen samt å holde gjeldsnivået på et forsvarlig nivå. Det er viktig å ha fokus på balansen mellom inntekts- og utgiftssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende drifts- og finansutgiftene, samt nødvendig egenfinansiering av planlagte investeringer. 4.2 Andre forhold av vesentlig betydning for kommunen Ullensaker kommune praktiserer det prinsipp at avskrivninger av foretatte investeringer starter det året investeringen blir tatt i bruk. Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger på selvkostområdene er imidlertid dette prinsippet endret fra og med. Fra vil kalkulatoriske avskrivninger nå bli belastet selvkostregnskapet det året investeringen er foretatt. Kommunen tar opp lån til finansiering av disse investeringene og betaler renter og avdrag fra det tidspunkt lånet er tatt opp. Det er selvkostområdene som skal bære disse kostnadene og det blir derfor beregnet kalkulatoriske renter og avdrag som blir belastet selvkostområdene. Ved å starte avskrivningene samme år som investeringene og låneopptak blir foretatt, vil det bli bedre samsvar mellom kommunens utgifter og inntekter på dette området, og det unngås at kommunen forskutterer for selvkostområdenes investeringer over en lengre periode. Prinsippendringen har i medført en merinntekt på sentralt ansvar på 12 mill kr. Utgifter til trygghetsalarmer, pc er og lønnsutgifter på Utbygging på tilsammen 3,1 mill kr var opprinnelig budsjettert i investeringsregnskapet. Ved vurdering av skillet mellom drifts- og investeringsutgifter ble det konstatert at disse ikke tilfredsstiller kriteriene for føring i investeringsregnskapet. Disse utgiftene er derfor ført på et sentralt ansvar for å hindre den ekstra belastningen på tjenesteområdene. Ca 1 mill kr av dette gjelder kjøp av trygghetsalarmer i 2016. 4.3 Tiltak for å ivareta betryggende kontroll og etisk standard Administrasjonssjefen skal i henhold til kommuneloven sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Herunder ligger en plikt til å etablere rutiner og systemer som blant annet skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt, og at formuesforvaltningen er ordnet på en forsvarlig måte. 29

Ullensaker kommune har et helhetlig kvalitetssystem. Alle tjenesteområder er i gang, om enn i noe ulik grad. Kvalitetssystemet inneholder prosedyrer som beskriver arbeidsoppgaver og beste felles praksis for utførelse. Prosedyrene skal sikre at krav til kvalitet fra myndigheter og kommunens egne bestemmelser ivaretas. Avvik fra prosedyrer og forbedringsforslag blir meldt, behandlet og lukket i systemet som grunnlag for kontinuerlig forbedring av tjenesteutøvelsen og prosedyrer. Kvalitetssystemet 2014 2015 2016 Antall prosedyrer i kvalitetssystemet 145 306 455 987 Antall avvik som rapporteres i kvalitetssystemet 42 604 1045 1454 Arbeid med kontinuerlig forbedring og kvalitetssystemet har hatt god fremdrift i. Antall prosedyrer som er på plass har økt vesentlig. Det samme har rapportering av avvik. Det er viktig å presisere at økt antall rapporterte avvik ikke vil si at det er en økning i antall avvik i kommunen. Dette betyr at de avvikene kommunen har blir rapportert, noe som er viktig i forhold til å kunne sette i verk riktige tiltak. Av de 1.454 avvikene som er rapportert for, er 1.290 lukket. Det arbeides videre med å lukke de tiltak som fortsatt er åpne. Ullensaker har Balansert målstyring (BMS) som styringssystem. Balansert målstyring er et strategisk verktøy, som skal medvirke til å se sammenhengen mellom mål, tiltak og resultater. Gjennom rapportering på fokusområdene vil administrasjonen dokumentere måloppnåelse og resultater til politisk nivå. Styringssystemene for økonomi inkluderer i tillegg til økonomisystemet mange underliggende fagsystemer som leverer data til økonomisystemet. Det foretas risikovurdering av disse systemene, herunder risiko for vesentlig feil regnskapsinformasjon. Vurderinger av risiko i fagsystemene er en kontinuerlig prosess som økonomienheten har fokus på. Romerike Revisjon IKS (RRI) gjennomfører på vegne av kontrollutvalget forvaltningsrevisjon i kommunen. I løpet av er det gjennomført følgende forvaltningsrevisjon: Forvaltningsrevisjonsrapport Skolehelsetjenesten Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten Vedlikehold av kommunale bygg Forvaltningsrevisjonsrapport Øvre Romerike utvikling (ØRU) - styrets ansvar og oppfølging av ØRIK Eierskapskontroll i Øvre Romerike brann og redning IKS Eierskapskontroll i OrbitArena AS Revisjonen har i rapportene kommet med forslag til forbedringer som Kommunestyret har sluttet seg til og som administrasjonen vil arbeide videre med. Rapporten om OrbitArena AS vil bli behandlet i 2018. Ullensaker kommune vedtok i 2015 nye etiske retningslinjer. Etiske retningslinjer deles ut til alle ansatte ved tilsetting. Etikk er her et viktig element og det er slått fast at kommunen skal ha en høy etisk standard på alt sitt virke. Etikk er et sentralt tema i introduksjonskurs for alle nyansatte og i den særlige skoleringen for nyansatte ledere. De etiske retningslinjene blir gjennomgått jevnlig på enhetenes personalmøter. De folkevalgte er også omfattet av de etiske retningslinjene. Kommunen har utarbeidet egen rutinebeskrivelse for varsling. Det kan varsles både tjenestevei, via tillitsvalgte/verneombud, og anonymt til Romerike Revisjon IKS. Rapporter om varsling legges regelmessig fram for administrasjonsutvalget. Varslingskanalen via leder og tillitsvalgte blir benyttet. Det er ikke mottatt varsel via revisjonen i. 30

4.4 Likestilling Det er et mål for Ullensaker kommune å ha et positivt arbeidsmiljø som på alle nivå består av begge kjønn. Konkrete likestillingstiltak som gjennomføres i kommunen er: I utlysningsteksten til administrative topplederstillinger oppfordres kvinner til å søke. De har fortrinnsrett til disse stillingene hvis søkerne ellers står likt. Det tilstrebes en likefordeling av kvinner/menn i lederstillinger innenfor de ulike fagområder. Ullensaker kommunes andel av kvinner i lederstillinger i var på 67,4 % (alle ledernivåer). Ullensaker kommune er positiv (i holdning og ressurser) til opplæring som kvalifiserer kvinner til å søke ledende stillinger. Garderobeforhold for begge kjønn tilrettelegges ved alle virksomheter i kommunen. Begge kjønn er representert i arbeidsgrupper som jobber med utviklingsprosjekter. Lønnspolitikken ivaretar likelønnsaspektet spesielt. Likestilling innenfor andre områder enn kjønn blir også ivaretatt i kommunen. Enhetene tar inn et stort antall personer på praksisplass hvert år. De som er inne på praksisplass har avtale av ulik varighet ut i fra behov, alt fra 14 dager til ett år. Arbeidsgraden i avtaleperioden er også variabel ut i fra den enkelte praktikants funksjonsevne. NAV, som er den største formidleren, inngår vanligvis avtaler for 3 måneder med mulighet for forlengelse, maksimalt ett år. Gjennomsnittlig avtaleperiode er i underkant av 3,5 måneder pr. person. Via kommunens IA-avtale har vi forpliktet oss til å ha praksisplasser til disposisjon for NAV. Kommunen driver også utstrakt utprøving og omplassering av egne ansatte som får nedsatt funksjonsevne. Ullensaker kommune hadde ved årsskiftet /2018 36 lærlinger/lærekandidater fordelt på fagene barne- og ungdomsarbeiderfag, helsearbeiderfag, institusjonskokkfaget, anleggsgartnerfaget og kontorfag. Målet om å ha én lærling pr. 1.000 innbyggere er dermed oppfylt. Det satses videre på økt antall lærlinger, også innenfor nye lærefag. Ved utgangen av var 5 av lærlingene våre menn. Kommunen tilsetter stadig ansatte med annen etnisk bakgrunn. Dette gjelder både innenfor administrasjonen og i tjenesteytende enheter, samt lærlinger. Omfanget av dette er imidlertid ikke tallfestet. 4.5 Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik SKJEMA 1A og 1B Kommunen har merinntekter på de frie inntektene på 34 mill kr. Dette kan i stor grad forklares med overskudd ved marginoppgjøret og at kommunen gikk i pluss ved fordelingsoppgjøret. Summen av disse to forholdene ga kommunen en ekstrainntekt på 28,5 mill. kr. Begge disse inntektene er å regne som ekstraordinære inntekter, og har etter omleggingen av skattesystemet de siste årene vært vanskelig å gjøre noen sikre beregninger omkring. Endelig resultat av disse to oppgjørene er først kjent oktober/november i budsjettåret. Kommunen har en besparelse på finans på 18,3 mill kr som skyldes flere faktorer. Kalkulatoriske renter på VAR området er en vesentlig avviksfaktor med 12 mill kr. Øvrig besparelse skyldes lavere rente på lån, forsinket låneopptak til investeringer, gevinst på realisert fastrenteavtale, samt høyere gjennomsnittslikviditet på grunn av ubrukte lånemidler og høye fond på VA sektoren. 31

Tjenesteområdene er i balanse med en liten besparelse i forhold til budsjett på 1,0 mill kr eller 0,06 %. Dette i tillegg til merinntektene har gitt et regnskapsmessig mindreforbruk på 51,9 mill kr. Vanlig praksis har vært at enhetene får overført alt merforbruk og mindreforbruk med inntil 3 % av netto ramme til årets budsjett. Kommunestyret tar stilling til disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket under behandlingen av årsregnskapet for. Ca 6 mill kr av mindreforbruket er allerede vedtatt overført til 2018, og i budsjettet for 2018 er det disponert 14,5 mill kr av disposisjonsfond til saldering av budsjettet. De 4 hovedutvalgene hadde 1,672 mrd kr til disposisjon til drift av enhetenes virksomhet, hvorav 1,671 mrd ble brukt. Oppsummert er resultatene for de enkelte hovedutvalgene som følger: Formannskapet; mindreforbruk på 7,8 mill kr Skyldes hovedsakelig tidsforskyvning av prosjekter som strekker seg over mer enn ett regnskapsår, vakante stillinger, merinntekter og overføring av mindreforbruk fra 2016. Det er vedtatt at de 4 mill kr som skyldes tidsforskyvning av prosjekter skal overføres til 2018. Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur; mindreforbruk på 0,6 mill kr Vedlikeholdsutgifter til kommunale boliger som er høyere enn planlagt, mens det er besparelse på strømutgifter på veglys i tillegg til at midler til regulering av 2 gang- og sykkelveg-prosjekter langs fylkesveg ikke er benyttet. Merinntekter fra kino og kulturskolen bidrar til at hovedutvalget har marginalt mindreforbruk. Midlene til gangog sykkelvegprosjektene på 2 mill kr er vedtatt overført til 2018. Hovedutvalg for skole og barnehage; mindreforbruk på 13,3 mill kr I stor grad er det lavere tilskuddsutbetalinger til private barnehager (9,3 mill kr) og overføring av mindreforbruk fra 2016 i grunnskoleopplæringen (3,9 mill kr) som forårsaker avviket. Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg; merutgift på 20,4 mill kr Skyldes stor etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, økning i omsorgsovertagelser innen barnevernet, vekst i korttidsfraværet og økning i innslagspunktet for refusjon for ressurskrevende tjenester. SKJEMA 2A OG 2B Samlede brutto investeringsutgifter uten startlån, var på 489,2 mill kr, noe som er 290,5 mill kr lavere enn justert budsjett på 779,6 mill kr. Generelt skyldes dette kapasitets- /ressursutfordringer i organisasjonen, samt forsinkelser i gjennomføringsfasen. Som en følge av redusert gjennomføringsgrad i investeringsprosjektene er det tatt opp 344 mill kr mindre i lån til investeringer enn budsjettert. 32

5 ØKONOMI Det er vedtatt følgende målsetting for fokusområdet Økonomi: Fokusområder økonomi Resultat UK 2014 Resultat UK 2015 Resultat UK 2016 Resultat UK Nasjonalt Mål UK Overordent mål: Bærekraftig kommuneøkonomi Resultatmål: Avvik mot budsjettert nettoramme for enhetene skal være mellom 0,5% merforbruk og 3% mindreforbruk 1,8 % 1,7 % 1,7 % 0,1 % - Mellom -0,5% og +3% Resultatmål: Disposisjonfond i % av brutto driftsinntekter 3,8 % 3,9 % 5,0 % 5,0 % - 5,0 % Resultatmål: Ordinære ikke-rentable investeringer skal over tid ikke overstige bærekraftig nivå i henhold til strategidokument "Langsiktig økonomisk bærekraft" 272 mill kr 239 mill kr 197 mill kr 190 mill kr - 250-300 mill kr pr år Tabell 5.0 Styringskort for Økonomi Det første målet i styringskortet gjelder resultater for enhetenes virksomhet som omtales i de respektive hovedutvalgskapitlene. De andre to målene gjelder for kommunens totaløkonomi. Sistnevnte resultater omtales i dette avsnittet. 5.1 Regnskapsresultater Tabellen nedenfor gir en oversikt over sentrale regnskapsposter (ansvar 93), og gir oversikt over hvor mye kommunen har disponibelt til gjennomføring av løpende drift/tjenesteutøving. Regnskap Justert budsjett Avvik regnskap/ justert Opprinnelig budsjett Regnskap 2016 Tall i 1 000 kr budsjett Skatteinngang -996 135-958 791-37 344-958 791-917 838 Rammetilskudd -794 342-797 672 3 330-797 672-781 058 Frie inntekter -1 790 477-1 756 463-34 014-1 756 463-1 698 896 Rentekomp. omsorg, skole, kirke -5 402-6 816 1 414-6 816-6 536 Statlige overføringer -5 402-6 816 1 414-6 816-6 536 Renteutgifter 85 673 91 340-5 667 91 340 82 090 Tap finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 Gevinst finansielle instrumenter -1 293 0-1 293 0 0 Minimumsavdrag 97 573 96 173 1 400 96 173 80 901 Renteinntekter/utbytte -8 233-7 341-893 -7 326-10 302 Renteinntekter til fond 2 0 2 0 2 Kalkulatoriske renter VAR -48 210-36 336-11 874-36 336-27 154 Netto finans 125 512 143 836-18 325 143 851 125 537 Avsetning til disposisjonsfond 69 535 69 535 0 9 951 38 710 Overført til investeringsregnskapet 15 15 0 0 19 Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk -57 338-57 338 0 0-43 707 Bruk av disposisjonsfond -64 319-64 319 0-23 000-5 410 Sum netto avsetninger og overføringer -52 107-52 107 0-13 049-10 389 Til fordeling drift -1 722 474-1 671 550-50 924-1 632 477-1 590 283 Enhetene 1 670 572 1 671 550-977 1 632 477 1 532 945 Regnskapsmessig mindreforbruk -51 901 0-51 901 0-57 338 Tabell 5.1.1 Regnskapsoversikt sentrale poster 33

Tabellen viser frie inntekter for på 1 790 mill kr. Etter netto finanskostnader samt bruk/avsetning til fond gir dette 1 722 mill kr til drift av kommunens virksomhet for. Av dette er 1 670 mill kr brukt til virksomheten i, noe som gir et mindreforbruk på 52 mill kr. Tabellen på neste side viser økonomisk resultat for de ulike virksomheter/virksomhets-områder i : 34

Regnskap Justert budsjett Opprinnelig budsjett Mer-/mindre forbruk PRO KLØFTA 37 528 35 925 35 805 1 603 PRO JESSHEIM VEST 87 250 75 680 78 217 11 571 REHABILITERING, UTREDNING OG FOREBYGGING 55 734 54 593 54 893 1 142 HELSEVERN 37 826 37 901 37 801-74 NAV ULLENSAKER 48 345 54 178 55 333-5 833 BOLIG MED BISTAND (BMB) 91 225 95 018 94 913-3 793 FOREBYGGENDE BARN OG UNGE (FBU) 89 096 79 928 79 905 9 168 PRO JESSHEIM ØST 73 495 71 700 71 050 1 795 TILDELING 75 648 65 992 55 837 9 656 HS STAB 25 860 30 707 30 947-4 846 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 622 010 601 620 594 701 20 389 BARNEHAGEN 40 448 43 435 43 435-2 987 GYSTADMARKA SKOLE 26 433 26 905 26 466-472 ALGARHEIM SKOLE 22 662 22 945 21 522-283 BAKKE SKOLE 30 519 30 538 28 873-19 BORGEN SKOLE 11 742 11 706 10 521 36 DØLI SKOLE 15 403 15 514 14 144-111 HOVIN SKOLE 19 685 19 548 18 959 137 JESSHEIM SKOLE OG RESSURSSENTER 48 119 49 249 47 840-1 129 MOGREINA SKOLE 13 700 13 785 12 955-85 NORDKISA SKOLE 16 828 17 344 16 418-515 ÅREPPEN SKOLE 22 928 23 252 22 305-324 SKOGMO SKOLE 38 356 37 119 35 337 1 237 ALLERGOT UNGDOMSSKOLE 23 503 24 128 22 370-625 NORDBY UNGDOMSSKOLE 31 040 31 245 29 813-204 VESONG UNGDOMSSKOLE 30 131 30 150 28 624-19 GYSTADMARKA UNGDOMSSKOLE 22 330 21 131 20 094 1 199 VOKSENOPPLÆRINGEN PPT 11 654 10 723 10 719 931 OVERORDNET LEDELSE 297 129 303 982 301 282-6 853 GRUNNSKOLE FELLES 15 882 19 052 29 605-3 170 Hovedutvalg for skole og barnehage 738 491 751 749 741 283-13 258 KULTUR 27 532 28 375 27 265-844 KOMMUNALE EIENDOMMER 138 864 138 682 135 744 182 BRANN OG REDNING 20 366 20 164 202 VANN, AVLØP, RENOVASJON OG VEG 12 114 15 429 12 867-3 315 UTBYGGING 1 052 983 1 245 69 SELVFINANSIERENDE BOLIGPROSJEKTER 3 403 3 403 OVERORDNET LEDELSE 4 412 4 727 4 727-315 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 207 743 208 360 181 849-618 AREAL OG LANDBRUK 8 100 12 048 12 286-3 948 PERSONAL OG SERVICE 14 198 15 486 15 054-1 288 ØKONOMI 13 884 14 481 14 060-597 PLAN OG NÆRING (PLN) 4 082 6 443 5 675-2 360 estab KOMMUNIKASJON OG SERVICE 11 144 11 939 11 656-795 ØRIK 268 27 241 OVERORDNET LEDELSE 3 509 3 318 3 318 191 Formannskapet ordinære enheter 55 185 63 741 62 048-8 556 KANTINE OG KIOSK - 235 60-295 IKT 41 832 42 449 35 049-617 POLITISKE STYRINGSORGANER 11 803 11 965 12 205-162 TILSKUDD TIL INTERKOMMUNALE SELSKAPER 23 177 23 048 43 212 129 SENTRALE RESERVER/FELLES AVSETNINGER - 29 750-31 443-37 868 1 693 SKATT, RAMMETILSKUDD, FINANS 318 318 Formannskapet fellestjenester 47 144 46 079 52 597 1 065 1 670 572 1 671 550 1 632 477-977 Tabell 5.1.2 Resultat pr enhet/virksomhetsområde 35

Av tabellen fremgår at de to klart største virksomhetsområdene skole/barnehage og pleie/omsorg bruker totalt 1 361 mill kr, eller 81,4 % av tilgjengelig nettoramme. Teknisk, idrett og kultur bruker 12,5 % av rammen. Sentrale poster med tillegg av enhetenes virksomhet gir for regnskap for kommunen totalt: Økonomisk oversikt drift, tall i 1000 kr Tabell 5.1.3 Økonomisk oversikt drift Regnskap Justert budsjett Avvik regnskap/ justert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2016 Sum driftsinntekter -2 496 099-2 395 826-100 273-2 349 175-2 360 952 Sum driftsutgifter 2 455 498 2 387 471 68 027 2 308 467 2 228 820 Brutto driftsresultat -40 601-8 355-32 246-40 708-132 132 Sum eksterne finansinntekter -12 353-9 589-2 764-9 575-12 502 Sum eksterne finansutgifter 196 066 202 824-6 758 198 284 175 580 Resultat eksterne finanstransaksjoner 183 713 193 235-9 522 188 709 163 078 Motpost avskrivinger -132 033-141 158 9 125-141 158-122 042 Netto driftsresultat 11 080 43 722-32 642 6 843-91 096 Overført til investeringsregnskapet 389 238 150 0 4 367 Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk -57 338-57 338 0 0-43 707 Netto bruk og avsetning til disp.fond 5 217 5 217 0-13 049 33 300 Netto bruk og avsetning til bundne fond -11 248 8 161-19 409 6 206 39 799 Netto bruk og avsetning -62 981-43 722-19 259-6 843 33 758 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -51 901 0-51 901 0-57 338 Kommentarer til driftsregnskapet for Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er resultatet av totale driftsinntekter og driftsutgifter for kommunens virksomhet. Driftsinntektene består da av både frie inntekter (skatt og rammetilskudd fra staten) samt brukerrelaterte inntekter fra all tjenesteytende virksomhet. Tilsvarende viser totale driftsutgifter alle utgifter medgått til å drive kommunens virksomhet for. I tillegg ligger i sum driftsutgifter beregnede avskrivninger på kommunens varige driftsmidler. Brutto driftsresultat inkluderer derfor også eventuelt over-/underskudd fra selvkostbaserte områder. For ble samlet underskudd på selvkostområdene totalt 16,4 mill kr. Overskudd/underskudd på selvkostområdene reguleres mot bundne fond, og får derfor ikke effekt på regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Avskrivninger på varige driftsmidler er for beregnet til 132 mill kr. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser resultat av hele virksomheten med tillegg av finansinntekter/- kostnader inkl utgiftsførte avdrag på kommunens lånegjeld. Beregnede avskrivninger trekkes ut, slik at kommunens totalregnskap ikke belastes med avskrivninger. I netto driftsresultat er derfor beregnede avskrivninger erstattet med utgiftsførte avdrag på lånegjeld. Netto driftsresultat for ble -11,1 mill kr (negativt). Dette resultatet påvirkes av flere vesentlige faktorer, omtalt nedenfor. 36

På samme måte som for brutto driftsresultat påvirkes også netto driftsresultat av resultatet fra selvkostområdene. Som nevnt ovenfor var totalt underskudd på disse områdene i 16,4 mill kr, og netto driftsresultat er derfor redusert tilsvarende. Netto driftsresultat påvirkes også av utviklingen på totalt premieavvik på kommunens pensjonskostnader. Premieavvik utgjør differansen mellom betalt pensjonspremie og årets beregnede pensjonskostnad. Denne differansen avsettes i kommunens balanse og skal kostnadsføres over en periode som varierer fra 7-15 år, avhengig av hvilket år avviket har oppstått. For belaster årets premieavvik og amortiseringen av tidligere års premieavvik regnskapet med netto ca. 0,5 mill kr, hvilket innebærer at posten har redusert netto driftsresultat tilsvarende. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk viser årets resultat etter avsetning til/bruk av fond. Underskudd fra selvkostområdene er her utlignet ved bruk av bundne driftsfond. Etter avsetning til/bruk av fond er kommunens mindreforbruk for på 51,9 mill kr. Vurdering av resultat mot målsetting i styringskort Netto driftsresultat: Teknisk beregningsutvalg anbefaler et netto driftsresultat på minimum 1,75 % av brutto driftsinntekter. Oppnådd netto driftsresultat for er 0,4 %. Dette resultatet inneholder som nevnt ovenfor et samlet underskudd på selvkostområdene på ca 16,4 mill kr, som avsettes til bundne fond. Hensyntatt dette har kommunen i et lite overskudd på øvrig drift (+0,2%). Rådmannen anser at det vil være behov for ytterligere effektivisering for på sikt kunne å oppnå netto driftsresultater på linje med anbefalingene. Avsetning til disposisjonsfond skal være minimum 2 % av brutto driftsinntekter inntil fondet utgjør 5 % av brutto driftsinntekter: For at kommunen skal klare utforutsette forhold og naturlige svingninger i økonomien, er det nødvendig å ha buffere i form av disposisjonsfond. Det er derfor nødvendig at kommunens økonomi innrettes slik at det er mulig å etablere og opprettholde disposisjonsfond som er minst 5 % av brutto driftsinntekter. For å nå målsettingen på 5 % må disposisjonsfondet være på 125 mill kr ved utgangen av. Pr 31.12.17 er disposisjonsfondet på 124 mill kr, før disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i. Målet som er satt i kommunens vedtatte strategidokument for langsiktig økonomisk bærekraft er dermed i det alt vesentlige nådd før avsetning av årets resultat. Kommunestyret tar stilling til disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket på 51,9 mill kr ved framleggelsen av regnskapssaken i juni 2018. Av mindreforbruket er det allerede vedtatt å overføre 6 mill kr til bruk i drift i 2018, og budsjettet for 2018 er saldert med bruk av disposisjonsfond på 14,5 mill kr. De resterende midlene vil kunne styrke disposisjonsfondet ytterligere. Disposisjonsfond Det var opprinnelig budsjettert med netto bruk av disposisjonsfond på 13 mill kr i. Gjennom året har kommunestyret i ulike saker vedtatt bruk eller avsetning til disposisjonsfond i henhold til følgende tabell: 37

Disposisjonsfond - justering fra opprinnelig budsjett beløp i 1000 kr Beløp Opprinnelige budsjettert netto bruk -13 049 100 Avsetning mindreforbruk 2016, brutto 59 584 580 Overføring mer/mindreforbruk 2016-12 096 000 Mindreforbruk 2016 Plan og næring og Areal og landbruk -1 280 000 Merforbruk 2016 Selvfinansierende boliger -2 246 580 Annulering innsparing -6 500 000 Digitalisering skolehverdagen -2 700 000 Ekstrabevilgning DGI og Tildelingsenheten -16 400 000 Oppmålingsforretning -51 303 Sluttbetaling grunneiere -44 940 SUM 5 216 657 Tabell 5.1.4 Bruk av/avsetning til disposisjonsfond Det er utarbeidet prognoser gjennom året til de økonomiske rapporteringene. I det følgende kommenteres de vesentligste avvikene på sentrale poster fra justert budsjett. For utfyllende forklaringer til avvik på virksomhetsområdene vises til årsrapportene for hvert hovedutvalgsområde under kapitlene 6-9 og enhetenes rapporter for. 5.2 Driftsinntekter Samlede driftsinntekter for utgjør 2,5 mrd kr, en merinntekt i forhold til justert budsjett på 100 mill kr. Det er merinntekter på de fleste inntektsgruppene, se tabell under, men er særlig store for frie inntekter og refusjoner fra stat, kommune og andre. Økningen i driftsinntekter fra 2016 er på 135 mill kr. Dette tilsvarer en økning på 5,7 %. Regnskap Justert budsjett Avvik Regnskap/ Opprinnelig budsjett Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner Justert budsjett Skatt -996135-958791 -37344-958791 -917838 Rammetilskudd -794 342-797 672 3 330-797 672-781 058 Frie inntekter -1 790 477-1 756 463-34 014-1 756 463-1 698 896 Andre statlige overføringer -72 291-60 660-11 631-55 717-59 601 Andre overføringer -2 515-394 -2 121-75 -11 734 Brukerbetalinger, salgs og leieinntekter -336 301-331 869-4 431-321 749-341 254 Refusjon syke- /fødselspenger -63 456-49 555-13 901-38 610-59 635 Refusjoner fra stat/kommune/andre -189 987-163 387-26 600-147 851-156 454 Kompensasjonsinntekt mva -41 072-33 499-7 574-28 710-33 379 SUM Driftsinntekter -2496099-2395826 -100273-2349175 -2360952 Tabell 5.2.1 Utvikling i driftsinntekter De ulike inntektsgruppene er omtalt nærmere under. Skatt Kommunens andel av skatteinntektene i ble på 996 mill kr. Dette er en vekst fra året før på 78,3 mill kr, eller 8,5 %. Merinntekten i forhold til budsjettet er 37 mill kr. Skatteinngangen ble i preget av følgende forhold: 38

En befolkningsvekst på 2,32 %. I budsjett legges til grunn at veksten i antall skattytere følger befolkningsveksten. Denne avviker imidlertid noe fra årsveksten, da det er skattyters bosted 1. november 2016 som bestemmer hvem som skatter til Ullensaker for Lønnsveksten i er av Statistisk Sentralbyrå anslått til å bli 2,4 % i. Dette er noe lavere enn de 2,7 % som ble lagt til grunn ved utarbeidelse av rådmannens budsjettforslag høsten 2016. Både i 2016 og har det vært lav lønnsvekst. Skattøret for ble satt til 11,8 %, noe som førte til at kommunen fikk 30,22 % av skatteinntektene fra forskuddspliktige skattytere. Skattøret var uendret fra 2016, men kommunens andel av skatteinntektene økte likevel med 0,45 % poeng. Ved skatteoppgjøret i ble det utbetalt 259 mill kr i tilgodebeløp. Det var avsatt 290 mill kr for å møte disse utbetalingene. Det ble derved et overskudd på 31 mill kr. Kommunens andel av overskuddet ble på 9 mill kr. Fordelingsoppgjøret mellom skattekreditorene gikk for kommunens del med et overskudd på 19,5 mill kr. Avviket fra budsjettert skatteinngang i ble 37 mill kr. Dette kan i stor grad forklares med overskudd ved marginoppgjøret og at kommunen gikk i pluss ved fordelingsoppgjøret. Summen av disse to forholdene ga kommunen en ekstrainntekt på 28,5 mill. kr. Begge disse inntektene er å regne som ekstraordinære inntekter, og har etter omleggingen av skattesystemet de siste årene vært vanskelig å gjøre noen sikre beregninger omkring. Utvikling av skatteinntektene over tid Figur 5.2.1. Ullensaker kommunes skatteinngang i % av landsgjennomsnittet pr innbygger Figuren over viser Ullensaker kommunes skatteinngang i % av landsgjennomsnittet pr innbygger. Vi ser av figuren at kommunens skatteinntekter har sunket fra 115 % i 2002 til 95,2 % i 2009. I 2010 gikk skatteinngangen pr innbygger i % av landsgjennomsnittet betydelig opp for Ullensaker sin del, men har deretter sunket hvert år og var på rekordlave 93,4 % i 2016. 39

Fra øker skatteinntekter pr innbygger igjen og endte på 96 % av landsgjennomsnittet. Denne utviklingen har sammenheng med følgende tre forhold: Utvikling i hva Ullensakers skattytere betaler i gjennomsnitt Sammensetning av befolkningen Utfordringer som befolkningsveksten gir Utviklingen har sammenheng med lønnsutviklingen og fradrag ved skatteoppgjøret hos kommunens innbyggere. Dette er nærmere kommentert under. Figur 5.2.2. Ullsoknings lønn og skatt i % av landsgjennomsnittet i perioden fra 1998 til 2016 Kilde SSB. Figuren over viser utviklingen i utlignet skatt i prosent av landsgjennomsnittet i perioden fra 1998 til og med 2016. Denne har vært fallende i det meste av perioden. I 1998 betalte en Ullsokning 114 % av landsgjennomsnittet i skatt. Dette hadde i 2015 falt til 99,6 %. Trendlinjen viser at Ullsokningens utlignede skatt i denne perioden i gjennomsnitt har falt med 1 % pr. år. Fra 2016 ser det imidlertid ut som om den negative trenden kan være brutt da Ullsokningen i 2016 betalte 100,4 % i snitt av landet. En økning med 0,8 % poeng. Årsaken til den siste utviklingen antas å ha sammenheng med at det på landsbasis har blitt borte en god del godt betalte jobber innen oljebransjen de siste årene og noe økt arbeidsledighet i perioden 2015 og 2016. Sammensetningen av befolkningen Skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet pr innbyggere påvirkes også av andel av befolkningen som er i skattepliktig alder. Som et mål på dette kan vi se på den andelen av befolkningen som er over 20 år. I 1998 var denne andelen 75 % av befolkningen. I 2018 er 40

denne sunket til 73 %. En nærmere analyse viser også at andelen av befolkningen som er i yrkespliktig alder (20-66 år) sank fra 64 % til 61,7 %. Dette er også med på å svekke skatteinngangen pr innbygger. Utfordringer som befolkningsveksten gir Det er skattyters bostedsadresse 1. november i året før skatteåret som bestemmer hvilken kommune som vil få skatteinntektene. Det var altså innbyggernes bostedsadresse 1. november 2016 som avgjorde hvilken kommune som fikk skatteinntektene for. Siden Ullensaker kommune har høy befolkningsvekst fører dette til et etterslep på skatteinntektene. Dette er også med på å trekke ned skatteinntektene pr innbygger. Rammetilskudd Samlede rammeoverføringer fra staten utgjorde 794 mill kr i. I tabell 5.2.2 er de ulike komponentene i rammetilskuddet spesifisert. Skatteinngangen ble 37 mill kr høyere enn vedtatt budsjett. Dette er nærmere omtalt under punktet om skatteinntekter. Totalt ble dermed frie inntekter 34 mill kr høyere enn budsjettert. Tabell 5.2.2 Utvikling rammetilskudd Regnskap Justert Budsjett Avvik Regnskap/ Justert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2016 Tall i 1000 kr Innbyggertilskudd 751 274 752 012-738 752 012 726 543 Veksttilskudd 21 611 21 611 0 21 611 16 486 Skjønnsmidler 5 470 5 400 70 5 400 11 900 Inntektsutjevning 15 988 18 649-2 662 18 649 26 130 Sum rammetilskudd 794 342 797 672-3 331 797 672 781 059 Skatt 996 135 958 791 37 344 958 791 917 838 Sum frie inntekter 1 790 477 1 756 464 34 013 1 756 464 1 698 897 Økte skatteinntekter gir lavere inntektsutjevning. Men siden skatten for hele landet også ble høyere enn budsjettert, ble reduksjonen i inntektsutjevningen ikke så stor. Andre statlige overføringer Kommunen mottok 72 mill kr i Andre statlige overføringer, 11,6 mill kr høyere enn justert budsjett. Det meste av dette skyldes overføringer til NAV til flyktningearbeid. Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter Inntektene i denne gruppen består av brukerbetalinger i barnehage og SFO, oppholdsbetalinger på PRO ene, gebyrer på VAR, husleieinntekter, inntekter fra kino og kulturarrangementer og byggesaksgebyrer. For ble inntektene her 336 mill kr, 4 mill kr høyere enn budsjett, men 5 mill kr lavere enn i 2016. Den største årsaken til at inntektene ligger lavere enn 2016 er en ekstraordinær tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrer for perioden 2008- på 14 mill kr. Men flere av områdene har merinntekter, herunder Kultur med 4 mill kr og kantine på rådhuset med 1 mill kr. Selvfinansierende boliger har mindreinntekter på 2,8 mill kr. 41

Utestående fordringer kommunale krav Samlet fakturerte kommunen for 343 mill kr i. Dette er 8 mill kr mindre enn året før, noe som henger sammen med tilbakebetalingen av vann- og avløpsgebyrene som nevnt i forrige avsnitt. 0,60% 0,50% 0,40% 0,30% 0,20% 0,10% Tapsført i % av omsetning 0,00% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 5.2.3. Tapsførte krav i % av omsetning I har det til sammen blitt tapsført 0,6 mill kr, noe som utgjør 0,19 % av omsetningen dette året. Tapsføringen er lavere enn tidligere år. Størst er tapsføring av husleier som utgjør om lag 1/4 av tapsført beløp. Refusjon syke- og fødselspenger Refusjon syke- og fødselspenger er på 63 mill kr, en økning fra 2016 på 4 mill kr. Det er inntektsført 14 mill kr mer enn justert budsjett. 5.3 Driftsutgifter Samlede driftsutgifter for utgjør 2.455 mill kr, en merutgift i forhold til justert budsjett på 68 mill kr. Økningen fra 2016 er på 226,7 mill kr, en økning som tilsvarer omlag 10 %. Korrigert for pris- og lønnsvekst var den reelle økningen om lag 7,5 % fra 2016 til. 42

Tall i 1000 kr Regnskap Justert budsjett Avvik regnskap/ justert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2016 Lønnsutgifter 1 087 452 1 064 931 22 521 1 037 476 1 001 608 Sosiale utgifter 282 400 282 803-404 276 826 256 225 Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen 327 755 303 339 24 416 268 258 271 413 Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 502 564 495 791 6 773 481 302 461 461 Overføringer 150 609 134 971 15 639 150 016 138 451 Avskrivninger 132 033 141 158-9 125 141 158 122 042 Fordelte utgifter -27 315-35 522 8 206-46569 -22 379 SUM 2455 498 2 387 471 68 027 2 308467 2228 820 Tabell 5.3.1 Driftsutgifter Lønn og sosiale kostnader I var det et merforbruk i forhold til justert budsjett på 12,6 mill kr på lønnsutgifter (1,2 %), mens de sosiale kostnadene var i balanse. I forhold til 2016 økte kostnadene til lønn og sosiale utgifter med 85,8 mill kr. Antall årsverk økte med 109 årsverk, fra 1.864 i 2016 til 1.973 i, jf. kapittel 3. Medarbeidere. Samlet sett var lønnsutgiftene og de sosiale utgiftenes andel av de totale driftsutgiftene på 55,8% i en liten nedgang i fht 2016 hvor andelen var 56,4 %. Spesifisert oversikt som viser avvik lønn og sosiale kostnader i forhold til justert budsjett fremkommer i tabell 5.3.2 under. Tall i 1000 kr R - JB Fastlønn - 10 552 Vikarer og overtid 28 153 Annen lønn 3 283 Annet 1 638 Pensjon - 1 002 Arbeidsgiveravgift 599 Avvik regnskap/budsjett 22 118 Sykepengerefusjoner - 13 901 Tabell 5.3.2 Avvik lønn og sosiale kostnader fra justert budsjett Mindreutgiften på 10,6 mill kr på fastlønn oppveies av merutgifter til vikarer og overtid på 28,2 mill kr. Det er inntektsført 13,9 mill kr mer i sykepenger/fødselspenger enn budsjettert. Vikarer og overtid er bare i gitte tilfeller pensjonsgivende inntekt, dette forklarer noe av avviket på pensjonskostnadene. Påløpte pensjonskostnader utgjør 122,4 mill kr i, noe som er 1,0 mill kr lavere enn justert budsjett samlet for kommunen. Akkumulert netto premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift er 73 mill kr ved utgangen av, en liten reduksjon fra 2016 på 0,6 mill kr. Premieavviket vil bli amortisert/kostnadsført i de kommende års regnskaper. Arbeidsgiveravgiften følger lønns- og pensjonskostnadene. I tillegg reduseres arbeidsgiveravgiften til de ansatte som kommunen mottar sykepengerefusjoner for, i stedet for at kommunen skal få refusjon fra NAV. 43

Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester til kommunens tjenesteproduksjon på 327,6 mill kr er 24,4 mill kr høyere enn justert budsjett. De vesentligste poster kommenteres i det følgende: Samlede energiutgifter utgjør 28,9 mill kr. Dette er 2,6 mill kr lavere enn justert budsjett. Energiutgifter ligger på omtrent samme nivå som i 2016, kun med en liten økning på 0,3 mill kr. Utgifter til konsulentbistand/vikarer utgjør 44,2 mill kr i, noe som er 16,5 mill kr mer enn justert budsjett. Til sammenligning var utgiftene i 2016 til konsulentbistand/vikarer på 33,9 mill kr. Den betydelige budsjettoverskridelsen er i vesentlig grad knyttet til helsesektoren. Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon og overføringer Samlet er det kjøpt varer og tjenester som erstatter kommunens egenproduksjon for 502,6 mill kr mot justert budsjett på 495,8 mill kr. Av dette utgjør tilskudd til private barnehager 268,0 mill kr. Det er et mindreforbruk på tilskudd til private barnehager på 9,4 mill kr mot justert budsjett. Overføringer utgjør 150,6 mill kr. Av dette utgjør moms 41,1 mill kr som kommunen får kompensert. Overføring til private utgjør 90,8 mill kr, som er 1,9 mill kr høyere enn justert budsjett. Utgifter til økonomisk sosialhjelp er 34,1 mill kr i, en økning på 2,4 mill kr i forhold til justert budsjett, mens flyktningarbeid har et mindreforbruk på 1,0 mill kr. Idrett har et merforbruk på 1,0 mill kr. Tjenester som kommunen har valgt enten å kjøpe av private som innenfor barnehage eller organisere i IKS som ØRB og RRI (revisjon), utgjør 27 % av driftsutgiftene. Utgifter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lønn/sos. utgifter, kjøp av varer til egenproduksjon m.v. 65 % 66 % 66 % 66 % 69 % 69 % 69 % Kjøp etc som erstatter egenproduksjon og overføringer 30 % 29 % 29 % 29 % 26 % 27 % 27 % Annet 5 % 5 % 5 % 4 % 4 % 4 % 4 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabell 5.3.3 Utvikling i egenproduksjon / kjøp fra eksterne i % av driftskostnadene Eierandeler og tilskudd til IKS og andre selskap/samarbeid Ullensaker kommune har sammen med de øvrige kommunene på Øvre Romerike eierandeler i flere interkommunale selskaper og andre selskap/samarbeid. Tabellene nedenfor viser kommunens eierandeler og kjøp av tjenester fra disse i. 44

Interkommunale selskap og andre samarbeid Deltagerande l Tilskudd Justert budsjett Sum Interkommunale selskaper/samarbeid 98042 98146 90115 Tabell 5.3.4 Eierandeler og tilskudd IKS og andre samarbeid Kommunen har i tillegg eierandeler i andre selskaper som vist i tabellen nedenfor. Viken Skog, andeler 10 stk 120 Tabell 5.3.5 Andre eierinteresser Justert budsjett 2016 Øvre Romerike Brann og Redning IKS (ØRB IKS) 33,1 % 20 362 20 164 19 138 Romerike Revisjonsdistrikt IKS (RRI IKS) 11,5 % 2 565 2 637 2 644 Romerike Kontrollutvalgssekretariat IKS (ROKUS IKS) 9,5 % 267 272 208 Romerike Krisesenter IKS (RK IKS) 12 % 2 606 2 277 Digitale Gardermoen (DGI) 32,9 % 41 209 41 700 34 729 Ullensaker og Nannestad interkommunale vannverk (UNIVANN) 80 % 6 681 7 056 7 983 Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike (AØR) 36,7 % 1 697 1 514 1 473 Øvre Romerike Utvikling (ØRU) 34,1 % 878 872 855 Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) 45,5 % 21 777 21 654 23 086 Andre eierinteresser Aksjer/ andeler Verdi i 1000 kr Romerike kontrollutvalgssekreteriat IKS 12,0 % 30 Orbit Arena AS 312 stk 156 Romerike Revisjon IKS 8,0 % 180 Øvre Romerike Industriservice AS 20 stk 20 Nes Arena AS 5 stk 3 350 Kinoalliansen AS 1 stk 5 5.4 Utvikling i sentrale nøkkeltall Netto driftsresultat Netto resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) bør i henhold til Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaling ligge på 3 % (Teknisk beregningsutvalg anbefaler 1,75 %) for å ha en buffer til å møte svingninger i økonomien og for å kunne finansiere investeringer med egenkapital. 45

Figur 5.4.1 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto resultatgrad er på -0,4 % for, noe som er betydelig lavere enn for 2016. Resultatet gir allikevel etter bruk av/avsetning til fond anledning til å sette av ytterligere midler til disposisjonsfond. Prioritering av kommunens ressurser De to største brukerområdene i kommunen er grunnskole og pleie- og omsorg. I figur 5.4.2 og 5.4.3 under vises andel driftsutgifter til disse to områdene av kommunens samlede netto driftsutgifter for de syv siste årene sammenlignet med Kgr 13 og kommunene Lørenskog, Ski og Skedsmo. Samlet står disse to områdene for 56,9 % av netto driftsutgifter i. Tilsvarende var for 2016 58,9 %, dvs en reduksjon på 2,0 %. Tilsvarende var Lørenskog 55,8 % (-2,9 %), Ski 58,9 % (-1,2 %), Skedsmo 55,3 % (-1,0 %) og kgr 13 58,7 % (-0,8 %). 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Netto driftsutgifter -grunnskole -i % av kommunens totale netto driftsutgifter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ullensaker KGR 13 Lørenskog Ski Skedsmo Figur 5.4.2 Utvikling i prioritering grunnskole 46

40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Netto driftsutgifter -helse og omsorg -i % av totale netto driftsutgifter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ullensaker Kgr 13 Lørenskog Ski Skedsmo Figur 5.4.3 Utvikling i prioritering pleie og omsorg Frie inntekter Ullensaker kommune har noe lavere frie inntekter per innbygger enn for gjennomsnittet av Kgr 13. Ullensaker hadde i frie inntekter pr innbygger på kr 48 952, noe som var kr 2 734 (1 784 i 2016) lavere enn i Kgr 13. Dersom kommunen hadde oppnådd frie inntekter på linje med Kgr 13, ville totale frie inntekter vært ca. 100 mill kr høyere (innbyggere pr 31.12.17). 60 000 Frie inntekter i kroner pr innbygger 50000 40000 30000 20000 10000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ullensaker KG13 Lørenskog Ski Skedsmo Figur 5.4.4 Frie inntekter pr innbygger Skattedekningsgrad og rammedekningsgrad Skattedekningsgrad viser hvor stor andel av driftsinntektene som kommer fra skatt på formue og inntekt, mens rammetilskuddsgrad viser hvor stor andel av de totale driftsinntektene som kommer fra det statlige rammetilskuddet. 47

Tall i 1000 kr 2011 2012 2013 2014 2015 2016 17-16 i % Rammetilskudd 551 917 643 339 671 850 727 631 765 865 781 058 794 342 1,7 Skatteinntekter 666 626 711 953 767 589 785 830 825 440 917 838 996 135 8,5 Totale driftsinntekter 1 703 466 1 874 986 2 013 809 2 063 281 2 197 239 2 360 952 2 496 099 5,7 Tabell 5.4.1 Driftsinntekter Nedenstående figurer viser utviklingen i skattedekningsgrad og rammetilskuddsgrad for Ullensaker sammenlignet med Kgr 13 og kommunene Lørenskog, Ski og Skedsmo. 46,0 % Skattedekningsgrad 44,0 % 42,0 % 40,0 % 38,0 % 36,0 % Ullensaker Kgr 13 Lørenskog Ski Skedsmo 34,0 % 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 5.4.5 Skattedekningsgrad Rammetilskuddsgrad 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 5.4.6 Rammetilskuddsgrad Ullensaker Kgr 13 Lørenskog Ski Skedsmo Utviklingen fra 2011 til 2015 viste at skatteinngangen utgjorde en stadig mindre andel av kommunens inntekter mens rammeoverføringer fra staten utgjorde en stadig større andel. Dette endret seg imidlertid i 2016, da kommunene dette året opplevde en betydelig økning i skatteinntektene, noe som medførte at skatteinntektenes andel av totale driftsinntekter økte og rammetilskuddets andel ble redusert. For er fordelingen ca på nivå med 2016. 48

Investeringsnivået i kommunen Ullensaker har et høyt investeringsnivå, og figur 5.4.6 under viser brutto investeringer i prosent av driftsinntektene. De siste årene har investeringer ligget i området 17-22 %. viser 19,6%, en nedgang sett mot 2016 (21,6%). Det forventes at bruttoinvesteringer vil ligge høyt de kommende årene. Brutto investering i % av brutto driftsinntekter 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 5.4.7 Brutto investering i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld Sammensetningen av langsiktig gjeld: Endrin Tall i mill kroner 2011 2012 2013 2014 2015 2016 g 17-16 Statlig finansieringsbistand 203 191 179 167 155 143 131-12 Pensjonsforpliktelser 1464 1 638 1 819 1 990 1 982 2 058 2 198 140 Rentebærende lån 1978 2 194 2 434 2 728 2 876 3 379 3 715 336 Sum 3645 4 023 4 432 4 885 5 013 5 580 6 044 464 Tabell 5.4.2 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld er på 6,04 mrd pr utgangen av, en økning på 464 mill kr fra 2016. Økningen skyldes høyere lånegjeld og høyere pensjonsforpliktelser. Statlig finansieringsbistand er rentefritt og nedbetales med like avdrag over 20 år. Gjenstående nedbetalingstid er 11 år. For er investeringene i bygg og anlegg finansiert med lånemidler og egne midler. Rentebærende lån på totalt 3,7 mrd består av: Lån på til sammen 1,3 mrd kr til rentable investeringer på VAR området, selvfinansierende boliger, startlån samt lån i Husbanken hvor kommunen mottar rentekompensasjon Finansiell leasing for Gystadmyr bo- og aktivitetssenter og Gjestad sykehjem på tilsammen 190 mill kr Andre ikke rentable investeringslån på 2,225 mrd kr Figuren nedenfor viser sammensetningen av kommunens gjeldsportefølje pr 31.12.17. 49

Sammensetning av gjeldsporteføljen 24 % 5 % 4 % 4 % 5 % 58 % Ikke rentabel gjeld Rentebærende gjeld Startlån SFB Statlig finansiering Finansiell leasing Figur 5.4.8 sammensetning av gjeldsporteføljen I KOSTRA sammenheng defineres netto lånegjeld som langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld pr innbygger er kr 90 006, en økning på kr 3 029 (3,5 %) i. Til sammenligning er netto lånegjeld pr innbygger høy også i kommunene Lørenskog (-0,3 %) og Ski (+5,3 %), mens Skedsmo (-4,7 %) og kgr 13 (+8,1 %) har relativt lav gjeld pr innbygger sammenlignet med de øvrige. Netto lånegjeld pr innbygger 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000-2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ullensaker Kommunegruppe 13 Lørenskog Ski Skedsmo Figur 5.4.9 Netto lånegjeld pr innbygger Netto finanskostnader Kommunen har som en følge av det høye investeringsnivået, svært høye rente- og avdragsutgifter. 50