God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Omsorgstrappa (Lang)varige omsorgstjenester Midlertidige innsatstjenester Sykehjem, Bolig 24/7 bemanning Hjemmesykepleie, +/- praktisk bistand Personlig assistanse, praktisk bistand Helsefremmende og forebyggende Rehabilitering Forebygging Dagsentertilbud Transporttjeneste Velferdsteknologi mm. norskhelsenett NTNU

Maureen Bisognano, IHI Når du spør noen: Hva er viktig for deg? er du tvunget til å se dem som hele mennesker, og ikke som en sykdom, et organ eller et prøveresultat. Du verdsetter dem som unike individer som fortjener respekt.

Maureen Bisognano, IHI Det jeg erfarer verden rundt når mennesker stopper og spør dette spørsmålet, er at det forandrer hvordan vi ser på hverandre. Det skaper en dypere mening både for pasienter og helsepersonell.

Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med deg? Hva er viktig for deg?

4. Juni 2014

6. Juni hele året Tjenestekontoret i Larvik kommune Hjemmetjenesten i Grimstad

Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Diagnoser, svikt, begrensninger terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt Hele personen: Jeg-styrt Mine talenter, muligheter, motivasjon, håp, drømmer: vennskap, relasjoner, ansvar, likeverd 8

Hva fremmer helse? Forståelighet Sammenheng Mestring Mening, tilhørighet, støtte Antonovsky: Helbredets mysterium, Deci & Ryan: Self-determination theory

Pasienterfaringer sykehus 2011-2013 August 23, 2018 10

Forberedelse av utskriving og samarbeid

What matters to you, new vital signs.

Retningsendringen Å gå fra hva er i veien med deg til hva er viktig for deg? Det vanskelige skiftet i samtalen FHI -

Hensikt Bilde lånt fra Helsedirektoratet og KS sitt første hefte i Velferdsteknologiens ABC.

Hva er viktig for deg samtale 2 vest Gjennomføres innen de første døgn etter innkomst på alle pasienter. - Viktig å opparbeide tillit før samtalen startes. - Gjennomgå grunn for innleggelse. - Informer om avdelingen og de rutiner vi har, at dette er en korttidsavdeling. - Lever brosjyre til nye pasienter - Gå gjennom hva som er pasientens mål, «hva er viktig for deg?» - Spør hva pasienten selv kan gjøre for å nå sine mål - Spør hva pasientens pårørende kan gjøre for å nå pasientens mål. - Spør og informer hva helsepersonell kan gjøre for å nå målene? - Gå gjennom hva som er plan for oppholdet, tidsforløp. - Dersom pasienten skal ha rehabilitering forklar hva det går ut på. - Ser dere behov for samarbeidsmøte før hjem? - Må hjemmeforhold, bosituasjon og hjelpemidler kartlegges? - Informer om moralsk taushetsplikt pasient/pårørende. Skriv inn som rapport under problem som går på kartlegging av hjemmeforhold, utreise eller funksjonsvurdering.

Startfasen: «I starten var det litt «å nei, enda en ny ting» og «alle vil sikkert bare si at de vil ha fast plass». Men nå er det implementert og fungerer veldig bra» (ung sykepleier). «Det første som slo meg var, oi, enda mer å gjøre i løpet av de timene vi er på jobb. Men alt går seg jo til» (erfaren sykepleier). «Jeg tenkte at det er helt elementært å ha felles fokus og samme retning, særlig i rehabiliteringsprosesser» (erfaren sykepleier). Copyright Eigersund kommune - www.eigersund.no Opprettet: 23.08.2018 side 18

Erfaringer fra gjennomføring «veldig bra å ha den konkrete samtalen for å gjøre en helhetlig kartlegging av pasientens forventninger, ønsker og behov». «vi starter med snakke litt løst og fast og fortsetter så med hva er viktig for deg samtalen, vi får en ramme rundt samtalen» «Vi kan gi pasienten en pekepinn om at vi skal ta samtalen, gi pasienten litt tid til å tenke seg om først». «Vi har jo hatt lignende samtaler før, men nå mer inn i system, en ramme, mer ryddig, og det er åpen dialog og fokus på pasientens egne ressurser. Samtalen tas på et tidligere tidspunkt, pasienten unngår sjokk ift tanker om hjemreise, samtalen er et godt hjelpemiddel». «Stor forskjell under samtalen med en som ønsker hjem og har godt nettverk og på en som ikke ønsker hjem og har dårlig nettverk». Copyright Eigersund kommune - www.eigersund.no Opprettet: 23.08.2018 side 19

Forbedringspotensiale? Ser at samtalen av og til prioriteres bort om det er hektisk i avdelingen. Pasientens tilstand tillater ikke alltid at vi kan ta samtalen kort tid etter innkomst. Vi kan gi personalet gode tips til oppfølgingsspørsmål hva sier vi for eksempel hvis en pasient med høyt funksjonsnivå og «mye å gå på» i hjemmet sier at det som er viktig for dem er sykehjemsplass? Copyright Eigersund kommune - www.eigersund.no Opprettet: 23.08.2018 side 20

Eksempler utdrag fra journal: Pasientens mål: - Komme hjem til egen bolig - Kunne bevege seg uten hjelpemidler - Leve livet som før innleggelsen Hva kan pasienten selv gjøre for å nå sine mål: - Holde seg i daglig aktivitet - Øve seg på å gå uten rullator - Trappetrening Hva kan pasientens pårørende gjøre for å nå pasientens mål: - Pasienten har ingen barn eller ektefelle, men har tantebarn, sier disse kan hjelpe med å tilrettelegge boligen på best mulig måte slik at ting blir tilgjengelig for pas. Hva kan helsepersonell bidra med: - Trene spesifikke øvelser for å trene opp u.e. - Følge når pas. skal gå i trapper - Motivere til å holde seg i aktivitet - Tilrettelegge boligen Copyright Eigersund kommune - www.eigersund.no Opprettet: 23.08.2018 side 21

Veien videre Fortsette med hva er viktig for deg-samtalene og ha en jevnlig evaluering av praksisen. Ha temaet oppe på fagmøter for erfaringsutveksling og større bevissthet rundt bruken. Bygge på disse samtalene på nettverksmøter og når pasienten kommer videre i systemet. Copyright Eigersund kommune - www.eigersund.no

Følg «Hva er viktig for deg?» med målinger Spør vi pasienten/brukerne «Hva er viktig for deg?» Bruker vi svaret til å sette mål sammen med bruker/pasient? Utvikles tiltak basert på disse målene? Måler vi om tiltakene har hatt nytte for bruker/pasient? Dette er i praksis «Hva er viktig for deg-skjemaet»

Brukerstyrt seng i Tromsø Makten skifter eier veien til mestring av eget liv! Reduksjon av liggedøgn 22% (245 liggedøgn) på 1 år 24

Effekt av nærværstrening på helse og sykdom hos kroniske astmatikere, RCT, Pbert, Thorax 2012 Astma rel. livskvalitet etter 1 år d=.66 (CI.30-1.03) Aktivitetsbegrensning Symptomer Følelsesmessig funksjon d Omgivelsesforhold Lungefunksjonstester uforandret

Opplæring av pasienter med astma Gallefoss 2002 2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt 12mndrs oppfølging viste: Betydelig bedret livskvalitet Dobling av antall symptomfrie dager 70% nedgang i fastlegebesøk 70% nedgang i sykemeldinger 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002