Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet 2015-2019 Dato: 14.06.2018 kl. 13.00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon 69108810 eller 92062980 - evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag 11.06.2018 kl. 1530 Møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag 12.06.2018 kl 1730 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag 11.06.2018 kl 1730 Møterom Olav den hellige Orientering Kl. 15.00: Informasjonsmøte med Kirkelig Fellesråd. SAKSKART Side Saker til behandling 57/18 16/08260-14 58/18 16/01591-8 59/18 18/01965-2 60/18 18/03858-1 61/18 16/04984-12 Underveismelding: Kommunedelplan for oppvekst. Høringsutkast. Regional planstrategi for Østfold (2016-2019)- revidert versjon. Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune Høring - Sjøveien videre - Forslag til ny havne- og farvannslov Høring - Jernbanesektorens handlingsprogram 2018-2029 Sarpsborg Næringsforening - søknad om prosjektmidler 2018 2 6 10 17 27 62/18 18/03508-2 Søknad om støtte til Beredskapsbåten i Østfold 29 63/18 18/03736-1 Oppgradering og forskjønning av uteområder 31 64/18 14/03478-25 65/18 16/00050-112 TV-aksjonen 2018 Kirkens Bymisjon - opprettelse av kommunekomite Hanne Berg-Johansen (SV) - søknad om fritak fra verv som vararepresentant til Utvalg for kultur og oppvekst 34 36 Formannskapskontoret 05.06.2018 Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 1

Saker til behandling 57/18 Underveismelding: Kommunedelplan for oppvekst. Høringsutkast. Arkivsak-dok. 16/08260-14 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 29.05.2018 25/18 2 Formannskapet 2015-2019 14.06.2018 57/18 Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kommunedelplan oppvekst 2018-2030, Høringsutkast. Sammendrag: Rådmannen legger fram høringsutkast til kommunedelplan oppvekst 2018-2030. Planen er innpasset i kommunalt planhierarki og bygger på målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel samt overordnede, nasjonale føringer for oppvekstområdet. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig kommunedelplan for oppvekstområdet har pågått gjennom 2017 og 2018. Det har vært bred medvirkning i planprosessen gjennom samlinger for samarbeidsutvalg i barnehager og skoler, arbeidsgrupper for ansatte og ledere, politikere, ungdommens bystyre samt en egen epostadresse på kommunens nettside for innspill. Planen vil være et viktig verktøy for å sikre en enhetlig forståelse for planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor oppvekstområdet. Planen har følgende fire innsatsområder for utvikling av oppvekstområdet: 1. Helhet og sammenheng 2. Læringskvalitet og læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling Vedlagte utkast til Kommunedelplan oppvekst i Sarpsborg, 2018-2030 behandles i utvalg for kultur og oppvekst 29.5 og i Formannskapet 14.6. 2018. Rådmannen anbefaler at planen sendes på høring. 2

Utredning: Oppstartsnotat i sak om kommunedelplan for oppvekst var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst 7.februar 2017. Oppstartsnotatet redegjorde for bakgrunn og begrunnelse for planarbeidet. Utvalg for kultur og oppvekst vedtok å legge planprogram ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble vedtatt 8.juni 2017. Det har lagt grunnlag for utarbeidelse av en kommunedelplan med tydelige innsatsområder innen oppvekstområdet. Overordnede målsettinger i kommunedelplanen bygger på nasjonale føringer og er innpasset i kommunalt planhierarki. Planen skal bygge på kommunens Samfunnsplan 2018-2030 og ta opp i seg og erstatte ulike delplaner for oppvekst. Den skal, sammen med andre relevante kommunedelplaner og nasjonale styringsdokumenter, danne grunnlaget for arbeidet i oppvekstsektoren i Sarpsborg i perioden 2018 2030. Planen synliggjør og forplikter arbeidet med å gi alle barn i Sarpsborg mulighet for en god oppvekst og et godt utdanningsløp i barnehage, skole og skolefritidsordningen (SFO). Planen tydeliggjør hvordan kommunen skal sikre kvalitet og etterleve krav og forventninger til tjenester innen sektoren. Kommuneområde oppvekst omfatter kommunale barnehager og grunnskoler med skolefritidsordninger, norsksenteret, alternative skolearenaer, spesialpedagogikk førskole, PPT, og forvaltningen som ivaretar kompetanse og kvalitet i oppvekst. Planen er ikke førende for arbeidet i de private barnehagene, men det er et mål at de private barnehagene vil implementere mål og tiltak i eget arbeid og at kommunens innbyggere skal oppleve samsvar og samarbeid mellom private og kommunale barnehager. Kommunedelplan oppvekst er utarbeidet med bred medvirkning fra samarbeidsutvalg, arbeidsgrupper med ansatte og ledere, fagforeninger, Utvalg for kultur og oppvekst og Ungdommens Bystyre. Videre har kommunen hatt en «åpen linje inn» via kommunens nettside for de som har ønsket å ha en stemme med i prosessen. Resultatet er en oppvekstplan for barn og unge i Sarpsborg som både skal motivere og forplikte alle som arbeider for og med kommunens barn og unge. Følgende fire innsatsområder legges til grunn for utvikling av oppvekstområdet: 1. Helhet og sammenheng 2. Læringskvalitet og læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling Kommunedelplanen har et perspektiv på 12 år, med en intensjon om rullering hvert fjerde år. Videre skal det utarbeides en handlingsdel som har et perspektiv på fire år Fire-årig handlingsdel inneholder mål («slik vil vi ha det») og strategier («slik gjør vi det»). Årlig rullering av handlingsdelen skjer gjennom de årlige kvalitetsmeldingene for skole og barnehage samt kommunens handlingsplan. Tiltakene i handlingsplanen skal ligge til grunn for virksomhetsplanene for skoler og barnehager, som er administrative styringsdokumenter. Virksomhetsplanene vil ha en fellesdel basert på kommunedelplanen og dens handlingsdel, som er forankret i kommuneområdet. Utkast til kommunedelplan skal til offentlig ettersyn med en høringsfrist på minimum 6 uker. På grunn av sommerferie utvides høringsperioden til 11 uker. Dette vil gi spesielt samarbeidsutvalg i barnehager og skoler mulighet til å arbeide med høringsuttalelse også etter sommerferien. 3

Høringsperiode settes fra 18.6.2018 til 31.8.2018. Fremdriftsplan Følgende fremdriftsplan legges til grunn for arbeidet fram mot sluttbehandling av forslag til kommunedelplan. 29.5.18 Underveismelding. Høringsutkast, utvalg for kultur og oppvekst. 14.6.18 Underveismelding. Høringsutkast, Formannskapet. 18.6-31.8.18 23.10.18 Høringsperiode Kommunedelplan for oppvekstområdet behandles i utvalg for kultur og oppvekst 1.11.18 Kommunedelplan for oppvekstområdet behandles i Formannskapet 15.11.18 Kommunedelplan for oppvekstområdet vedtas av Bystyret Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Planen vil beskrive tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser. Tiltak med økonomiske konsekvenser innarbeides i kommuneområdets fireårige handlingsplaner og årsbudsjett. Miljø: Folkehelse: Folkehelseaspektet vil bli ivaretatt ved at føringer og vedtak som er gjort i «Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027» gjeldende for oppvekstområdet vil naturlig bli tatt opp og innarbeidet i kommunedelplanen. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler å legge kommunedelplan oppvekst ut på offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte enheter. Høringsperioden settes fra 18.6.2018 til 31.8.2018. 4

Behandling i Utvalg for kultur og oppekst 29.05.2018: Saksordfører Therese Thorbjørnsen (Ap) fremmet følgende saksordførerinnstilling: Kommunedelplan oppvekst legges ut på offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte enheter. Høringsperioden settes fra 18.06.2018-31.08.2018 Følgende hadde ordet i saken: Therese Thorbjørnsen (Ap), Ståle Solberg (valgt inn for Krf, nå uavh.), Grethe-Lise Ingerø (Ap), Marit Kildedal (H), Kristian Svendsen, Stein Erik Westlie (Frp) Votering Saksordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst Kommunedelplan oppvekst legges ut på offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte enheter. Høringsperioden settes fra 18.06.2018-31.08.2018 5

58/18 Regional planstrategi for Østfold (2016-2019)- revidert versjon. Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 16/01591-8 Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 14.06.2018 58/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune slutter seg til forslaget til revidert versjon av regional planstrategi for Østfold (2016-2019) med de merknader som fremkommer i saksframstillingen. Vedlegg: Høring Regional planstrategi for Østfold (2016-2019) Saksutskrift Regional planstrategi, høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune (3.5.2016) Sammendrag: Regional planstrategi 2016-2019 ble vedtatt av fylkestinget 22. september 2016. Østfold fylkeskommune foreslår nå endringer som følge av regionreformen og har vedtatt å legge revidert planstrategi for Østfold (2016-2019), på høring med høringsfrist 5. juli 2018. Fylkesplanen, Regional transportplan (RTP), Regional kulturplan og Regional plan fysisk aktivitet ferdigstilles ifølge revidert planstrategi i 2018. Ny regional næringsplan ble vedtatt i 2017. Østfold fylkeskommune foreslår at følgende regionale planer ikke gjennomføres, men vurderes når ny region er etablert fra 2020; Regional plan for folkehelse, Kulturminneplan for Østfold, Regional kompetanseplan, Handlingsprogram for Regional plan for forskning, innovasjon og næringsutvikling. Rådmannen foreslår å slutte seg til forslaget til revidert versjon av regional planstrategi for Østfold (2016-2019) med de merknader som fremkommer i saksframlegget. Disse merknadene peker på behov for å utrede følgende; 1. Regionale dumpingplasser 2. Flyttemotiver og flyttemønstre som bidrar til å forsterke eventuelle regionale sosiale forskjeller, og hvordan fordeling av regionale ressurser og regionale satsninger kan bidra til å dempe forskjellene for å skape en bærekraftig arbeids- og bostedsregion. Utredning: Bakgrunn Regional planstrategi 2016-2019 ble vedtatt av fylkestinget 22. september 2016. Østfold fylkeskommune foreslår nå endringer som følge av regionreformen og har vedtatt å legge revidert planstrategi for Østfold (2016-2019) på høring, med høringsfrist 5. juli 2018. Planstrategien viser utfordringer spesielt knyttet til arbeidsplassutvikling og levekår i Østfold. Planstrategien er basert på innspill fra Østfoldkonferansen, Østfoldrådet og Planforum. Videre har Telemarksforskning utarbeidet rapport om attraktivitet, fremtidsbilder for Østfolds utvikling 2015-2030. Følgende utfordringer og satsningsområder er fremmet: 6

- Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten. Tilgang til og muligheter for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. - Utvikle fremtidens kompetanse gjennom utdanning, forskning og innovasjon. Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse, slik at flest mulig mennesker i Østfold blir i stand til å bidra til verdiskapingen og nyte godt av et bærekraftig velferdssamfunn og et aktivt medborgerskap. Planstrategien fremhever fem suksessfaktorer som det skal legges vekt på i arbeidet med oppfølgingen: Samhandling og samarbeid: Årlige strategiprosesser der alle aktører deltar og samler seg om felles mål, innsats og konkrete tiltak for å øke antall arbeidsplasser i Østfold. Samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet bør utvikle seg sterkere gjennom partnerskapet Næringsriket Østfold. Rask avklaring av kommunesammenslåinger. Infrastruktur og mobilitet: Skal gi gode samfunnseffekter når det gjelder f.eks. næringsutvikling og byutvikling, samt god mobilitet både innad i fylket, til Oslo, Akershus, Gøteborg og Vestfold. Skal legge til rette for vekst i byområdene. Integrering og inkludering: Bruke den mangfoldige kompetansen innvandrerne representerer i samfunnsog næringsliv. Bruke den mangfoldige kompetansen mennesker med nedsatt funksjonsevne representerer i samfunns- og næringsliv. Klima og miljø: Ta helhetlig grep om utvikling og føre en enda tydeligere regional politikk for klima og miljø, herunder samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, samfunnssikkerhet og klimatilpasning i arealplanleggingen, grønn energi og mer klimavennlig jordbruk og ivaretakelse av dyrket mark og økt matvareproduksjon. Helhetlig by- og stedsplanlegging: Bruke byplanlegging som verktøy mot sosiale forskjeller i prosesser som involverer både sosiale entreprenører, frivilligheten og næringslivet. Økt boligbygging som tilbyr attraktive og varierte bomiljø. Forslag til Regional planstrategi 2016-2019 viderefører i hovedtrekk tidligere prioriterte innsatsområder. Fylkesplanen fra 2009 «Østfold mot 2050» har hovedmål for bærekraftig samfunnsutvikling knyttet til miljø, levekår/folkehelse og verdiskaping. Det ble foreslått å rullere fylkesplanen da det var behov for oppdatering av planens retningslinjer og arealstrategi. Følgende regionale planer ble foreslått å rullere i perioden for å følge opp utfordringene: 7

Følgende planer ferdigstilles i 2018: Fylkesplanen, Regional transportplan (RTP), Regional kulturplan og Regional plan for fysisk aktivitet. Ny regional næringsplan ble vedtatt i 2017. Det foreslås at følgende regionalt planarbeid ikke gjennomføres som planlagt: - Regional plan for folkehelse - Kulturminneplan for Østfold - Regional kompetanseplan - Handlingsprogram for Regional plan for forskning, innovasjon og næringsutvikling Ny regional planstrategi for det nye fylket skal vedtas senest høsten 2020. Der vil det bli vurdert hvilke regionale planer som skal utarbeides i perioden 2020-2023. Vedtatte regionale planer vil gjelde fram til de erstattes av nye. En begrunnelse for at disse planene utsettes er at kompetanse og folkehelse er grundig behandlet og vektlagt i fylkesplanen som er planlagt vedtatt i juni 2018. Kulturminner er også behandlet i fylkesplanen. Strategiske føringer kan derfor hentes fra fylkesplanen og operasjonalisering kan foregå gjennom rullering av de regionale planenes handlingsprogram. Rådmannen foreslår å overlevere følgende merknader: Sarpsborg kommune oversendte høringsuttalelse vedtatt i plan- og økonomiutvalget 3.5.2016. (se vedlegg). Innspill som da ble oversendt ser ikke ut til å ha blitt vurdert og 8

Sarpsborg kommune mener de fortsatt er aktuelle. Med utgangspunkt i denne høringsuttalelsen fremmes følgende innspill: Klima og miljø: Det er fortsatt behov for å utrede regionale dumpingplasser på sjø og på land i Østfold. Helhetlig by- og stedsplanlegging: Planstrategien påpeker at Østfold er et attraktivt sted å bo pga. rimelige boligpriser, men at arbeidsplassutviklingen har vært svak. I Sarpsborg har befolkningsveksten vært forholdsvis lav, og det er nettoflyttingen som har bidratt til veksten. Over 2000 innbyggere flytter til og fra Sarpsborg årlig. Sarpsborg kommune mener fortsatt det er behov for å utrede nærmere flyttemotiver og flyttemønster, om det er tendens til økt sosial segregering mellom regionene, mellom Oslo-Akershus og omlandet, deriblant Østfold, og hvilke faktorer som påvirker og som kan påvirkes. Dersom det er en tendens til ytterligere segregering mellom Oslo/Akershus og Østfold, bør dette ha betydning for fordeling av ressurser og satsninger som bidrar til økt sosial og økonomisk bærekraft også i denne delen av Viken-regionen, som fungerer som en arbeids- og bostedsregion. For øvrig har Sarpsborg kommune ingen merknader til utsettelse av de nevnte planene. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser, men økonomisk bærekraft for kommunen og regionen er begrunnelsen for innspillene over. Miljø: En utredning som bidrar til gode regionale løsninger for dumpingplasser vil påvirke miljøet positivt. Folkehelse: Sosial bærekraft med bedre levekår og folkehelse er en målsetning som ligger til grunn for innspillet med tanke på å få bedre innsikt i strukturer og utviklingstrekk som hemmer og fremmer sosial segregering regionalt. 9

59/18 Høring - Sjøveien videre - Forslag til ny havne- og farvannslov Arkivsak-dok. 18/01965-2 Saksbehandler Ida Marie Odsæter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 14.06.2018 59/18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Hanne Høgmo Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune gir høringsuttalelse til lovutvalgets forslag til ny havne- og farvannslov slik det fremgår av saksfremstillingen. Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet datert 13.3.2018 Andre dokumenter/linker: Gjeldende havne- og farvannslov av 2009 NOU 2018:4 Sjøveien videre Forslag til ny havne- og farvannslov Forskrift om kommunens beregning og innkreving av anløpsavgift http://www.kystverket.no/regelverk/havne--og-farvannsloven/kommunale-avgifter-ogvederlag/ Hjelmeng-utvalgets rapport om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt forslag til ny havne- og farvannslov, og skal avgi sin uttalelse til dette innen 15. juni. Lovutvalget foreslår å endre ansvars- og myndighetsområdet mellom stat og kommune samt et krav til organisatorisk skille mellom drift av havn og forvaltning av kommunens myndighet i havn. I tillegg foreslår utvalget å regulere havnekapitalen, slik at kommunen kan ta ut utbytte av overskudd til bruk for andre formål enn havn. Sarpsborg kommune har hatt dialog med Borg Havn IKS om høringsrunden, da det er dette selskapet som forvalter kommunens myndighet i havna. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune ikke støtter lovutvalgets forslag til endring av ansvars- og myndighetsområdet, eller kravet om organisatorisk skille mellom drift av havn og forvaltning av kommunens myndighet. Rådmannen anbefaler imidlertid at Sarpsborg kommune støtter forslaget om muligheten til å ta ut utbytte av eventuelt overskudd fra havnevirksomheten. 10

Utredning: Bakgrunn Havne- og farvannslovutvalget (heretter kalt lovutvalget) har gjennomgått gjeldende havneog farvannslov og leverte sin utredning 1. mars 2018. Høring av NOU 2018:4 sjøveien videre Forslag til ny havne- og farvannslov ble sendt fra Samferdselsdepartementet til Sarpsborg kommune 13.mars 2018. Høringsfristen er 15. juni 2018. Et sammendrag av utvalgets vurderinger kan leses i NOUen side 15-22. Utkastet til lovforslaget med alle endringer fremgår av Lovspeilet (Vedlegg 1 til NOU, side 203). Utvalget har hatt som mål å gjøre loven enkel og tilgjengelig, og ta hensyn til den teknologiske utviklingen innen maritim sektor, klima og miljø. Utvalget fremhever at lovens hovedformål er å fremme sjøtransport som transportform, og at loven skal være et virkemiddel for å fremme effektiv og miljøvennlig transport. Målet med utvalgets arbeid har vært å finne løsninger som tilrettelegger for økt transport på sjø. Utvalget presenterer i NOUen to sentrale sider av lovforslaget: Endring av ansvar og myndighet mellom stat og kommune Ny regulering av kommunale havners kapitalforvaltning Som en konsekvens av forslaget om endring av ansvar og myndighet, foreslår lovutvalget at anløpsavgiften fjernes. I tillegg foreslår lovutvalget at det stilles krav til et organisatorisk skille mellom drift av havn og forvaltning av kommunens myndighet. Endring av ansvar og myndighet mellom stat og kommune Hovedregelen etter dagens havne- og farvannsloven er at staten har forvaltningsansvar og myndighet i hoved- og biled. Kommunene er gitt forvaltningsansvar og myndighet for farvannet i eget sjøområde, inkludert i havner. Hoved- og biled opphører ved inngangen til havneområdet (se figur 1). Figur 1: Nåværende ansvarsdeling mellom stat og kommune Kilde: NOU/Kystverket 11

Det er den ansvarlige myndighet som har ansvar for fremkommeligheten i sitt havneområde, og det er denne myndigheten som må reagere med konkrete tiltak når det inntreffer hindringer eller ulemper som skaper vansker for skipstrafikken (drivende gjenstander, is, e.l.). Utvalget viser til at kommuner som har en etablert og velfungerende havneadministrasjon håndterer sitt ansvar for fremkommelighet, men at kommuner uten havneadministrasjon ikke har de samme ressursene til å håndtere dette. Dette fører til store forskjeller i hvordan dette ansvaret ivaretas. Kystverket, som er nasjonal etat for forvaltning av maritim infrastruktur og tjenester, skal sørge for sikker ferdsel til sjøs. Utvalgets flertall mener derfor at staten har både ressurser og kompetanse til å sikre god fremkommelighet i farvannet på en helhetlig og entydig måte. Utvalget mener at sikkerheten for sjøfarende og andre brukere av farvannet må være førende for hvor forvaltningsansvaret for farvannet bør ligge. Dagens ordning innebærer at både stat og kommune vil ha behov for å administrere samme type tiltak (f.eks. isbryting i farvannet) og utvalget mener dette er en lite hensiktsmessig ressursutnyttelse. Sett opp mot en forventet økning av skipstrafikken og dermed en forventet økt ulykkesfrekvens, mener utvalget derfor at det er viktig at det er én myndighet som har hovedansvaret. Derfor foreslår utvalgets flertall en ny modell, hvor ansvar og myndighet som hovedregel legges til staten, mens kommunene har myndighet i havneområdet. Argumentet for dette er at havnen, som næringsaktør og tjenestetilbyder, vil ha egeninteresse av at det er god fremkommelighet inn til kaikanten. Statens ansvar for fremkommelighet må derfor avgrenses mot farvann i havn. Forslaget innebærer altså at kommunen gjennomgående vil ha myndighet i havn, mens staten vil ha ansvar og myndighet i sjøområdene utenfor havn (se figur 2). Figur 2: Forslag til ny ansvarsdeling Kilde: NOU/Kystverket Den foreslåtte fordelingen av forvaltningsansvar vil innebære at søknadspliktige tiltak som for eksempelbygging, graving og utfylling, fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør) må godkjennes av staten (i dag forvaltes dette av Borg Havn IKS). 12

Utvalget mener at staten som hovedregel skal avgjøre slike søknader, og at dette også vil harmonere med forslaget om at staten skal få ansvar for fremkommeligheten i farvannet. Utvalgets flertall mener hensynet til det kommunale selvstyret er viktig, og mener at forslaget gir kommunen reell innflytelse på de områdene hvor kommunen har interesser. Et mindretall i utvalget er uenig i at staten skal overta ansvaret for farvannsforvaltningen i kommunens sjøområder. De begrunner dette blant annet med at havnene har den lokale kunnskapen om farvannet, og aktører forventer at havna har ansvaret og ressursene til å sikre fremkommelighet (reagere ved hindringer). Videre sier mindretallet at havnen er der med sine folk, mens Kystverket må bygge opp en ressurs og beredskap for å sikre fremkommelighet. Mindretallet mener at kommunene må få det verktøyet de trenger for å utføre oppgaven. Rådmannens vurdering Borg Havn IKS har vært tydelige i sine tilbakemeldinger til Sarpsborg kommune på at Kystverket ikke klarer å holde farleden fri i dag, spesielt Glomma, men at Borg Havn ivaretar dette uten godtgjørelse. Borg Havn IKS har i mange år forsøkt uten å lykkes å få til en avtale med Kystverket for å ivareta deres ansvar spesielt i Glomma fordi det stadig er gjenstander som flyter nedover elven. Tiltak i kommunens sjøområder vil ofte måtte vurderes etter både plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Konsekvensen av dette vil være at saksbehandlingen i kommunen må videreføres, til tross for at beslutningsmyndigheten flyttes til staten. Søknader må sendes staten, som deretter vil sende til kommunen på høring (for å sikre innflytelse i egne sjøområder). Kommunen sender høringen til havna som innehar kompetansen, og deretter skal søknaden tilbake til staten. Dette betyr en lengre og mer byråkratisk prosess for tiltakshaver. Rådmannen mener at forslaget vil føre til at kommunen mister sin råderett over egne områder og kun har innflytelse gjennom høringsuttalelser. I tillegg vil tiltakshaver kunne oppleve en lengre og mer byråkratisk prosess enn tidligere. Lovutvalget presiserer at dersom lovforslaget skal virke etter sin hensikt, må staten disponere sine ressurser slik at oppgavene i det utvidede området ivaretas på en minst like god måte som i dag. Rådmannen mener lovforslaget ikke kan støttes dersom det ikke følger ressurser til å håndtere dette. Rådmannens inntrykk er at det etter dagens ressurssituasjon ikke vil være mulig for staten å håndtere dette ansvaret på samme måte som Borg Havn IKS selv gjør i dag. Dette vil i så fall være en stor utfordring for sikkerheten og effektiviteten i farvannet, og ikke en akseptabel løsning. Utvalgets flertall viser til at Kystverket har kompetanse og ressurser til å ivareta ansvaret med å sikre fremkommelighet i farvannet. Rådmannen er enig i at de har kompetansen, men er av den oppfatning at Kystverket ikke vil ha tilstrekkelig med ressurser til å følge opp sitt ansvar i alle farvann. I praksis betyr det at Kystverket ikke vil kunne holde farleden fri for hindringer til enhver tid langs vår kyst. Rådmannen anbefaler dermed å støtte utvalgets mindretall sin vurdering om å beholde dagens ansvars- og myndighetsdeling. 13

Organisatorisk skille mellom drift og forvaltning De offentlige norske havnene eies av kommunen enkeltvis eller i ulike samarbeidskonstellasjoner (eks. interkommunalt selskap, kommunalt foretak eller som del av kommunens administrasjon). Kommunene har i dag tilnærmet full frihet til selv å velge hvordan havnen skal organiseres. Kommunen kan delegere myndighet til interkommunalt samarbeid etter kommuneloven og til selskap etablert i henhold til lov om interkommunale selskaper. Lovutvalget foreslår at loven ikke stiller særlige krav til havneeiers valg av organisasjonsform for sin havnevirksomhet, men foreslår et krav om organisatorisk skille mellom kommunens myndighetsutøvelse og dens havnevirksomhet. Lovutvalget mener de «kommunale havnene driver både næringsvirksomhet i konkurranse med private aktører og offentlig myndighetsutøvelse og forvaltning. Utvalget mener dette reiser statsstøtterettslige spørsmål, særlig i relasjon til organisering av kommunale havners næringsvirksomhet og regulering av kommunale havners økonomi». Rådmannens vurdering Borg Havn IKS står i dag for både driften av selve havnen og forvalter Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler kommunes myndighet i havnen. Selskapet har som formål å samordne den kommunale havnevirksomheten i Nedre Glommaregionen. Det innebærer at Borg Havn IKS, på vegne av eierkommunene, ivaretar alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver av havne- og farvannsmessig art som kommunene er pålagt gjennom havne- og farvannsloven. Etter det rådmannen kjenner til er det ikke konkurranse mellom kommunale havner og private aktører. Havner i Norge opererer ikke i konkurranse med private aktører. Borg Havn IKS har i tillegg gitt tydelige tilbakemeldinger på at dette er uproblematisk. Rådmannen viser videre til Hjelmeng-utvalgets rapport om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører, hvor arbeidsgruppen mener at det er tilstrekkelig med et økonomisk og regnskapsmessig skille. Rådmannen mener at dersom det skal foreslås et skille, så bør det derfor ikke stilles strengere krav enn det Hjelmeng-utvalget gjør ved å foreslå kun et regnskapsskille. Et krav om skille mellom drift av havn og forvaltning av kommunens myndighet, kan det bety at hver enkelt kommune selv må forvalte myndigheten i sitt område. Kommuner med små havner/liten havnevirksomhet vil naturlig nok ha mindre kompetanse til å forvalte sin myndighet. Regulering av kommunale havners kapitalforvaltning Dagens regler om havnekapital hindrer kommunen, som eier, å ta ut utbytte av overskudd fra havnevirksomheten. Utvalget foreslår derfor å åpne for at den kommunale eier kan ta utbytte fra overskuddet i havnevirksomheten, og at utbyttet kan benyttes til andre formål enn havnevirksomhet. Utvalget presiserer at det kun skal være mulig å ta ut utbytte dersom gjenværende egenkapital er tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig drift, vedlikehold og utvikling av havnevirksomheten. Dersom den kommunale havnevirksomhetens eiendom skal selges, skal det settes av tilstrekkelige midler til nødvendige nye havnearealer før utdeling. Utdeling betinges av at det er styret som foreslår utbyttet. Utvalget mener at muligheten for å kunne ta utbytte, kan stimulere til et mer aktivt eierskap, samtidig som vilkårene for å ta ut utbytte sikrer et forsvarlig økonomisk grunnlag for virksomheten. 14

Rådmannens vurdering Borg Havn IKS eies i dag av Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler kommuner med eierandeler på henholdsvis 48, 48 og 4 prosent. Et eventuelt utbytte må ses i sammenheng med eierandelen i selskapet, som er vanlig praksis. Rådmannen er enig i utvalgets forslag om mulighetene for å ta ut utbytte av overskuddet, etter de vilkårene som er angitt i NOUen og som fremgår av 29 i lovforslaget. Rådmannen anbefaler å støtte lovendringen på dette punktet. Fjerning av anløpsavgiften Anløpsavgiften ilegges større fartøy ved inn- og utseiling, og skal dekke kommunens kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven (for eksempel vedlikehold av farleden, fjerning av hindringer, isbryting, håndhevelse av ordensforskrifter, m.m.). Anløpsavgift er den eneste avgiften kommunene kan fastsette og kreve inn med hjemmel i havne- og farvannsloven. Det er valgfritt for kommunene om de vil kreve inn anløpsavgift. Til tross for navnet skal anløpsavgiften kun dekke utgifter til sjøområdet, og ikke gå til å dekke kommunens kostnader (som havneeier) i forbindelse med at et fartøy anløper en kommunal havn. Slike kostnader må kommunen finansiere på annen måte, typisk gjennom vederlag for tjenester. Investering og drift i tilknytning til den generelle havnevirksomhet kan ikke finansieres med anløpsavgift, for eksempel utdyping knyttet til ny kaiutvidelse. Dersom staten tar over ansvaret for farleden og området rundt, vil kommunens ansvar for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde bortfalle (bortsett fra i det som blir definert som Havn, hvor kommunen vil kunne ta vederlag for sine tjenester). Det er derfor naturlig at anløpsavgiften som kommunen har kunnet kreve for dette arbeidet fjernes. Rådmannens vurdering Anløpsavgiften skal være kostnadsorientert, og ikke være en inntektskilde for kommunene utover det som er formålet med anløpsavgiften. For Borg Havn sin del utgjør anløpsavgiften 3 % av inntektene (ca. 3,8 millioner kroner i 2017). Rådmannen mener at dagens ansvars- og myndighetsområde skal opprettholdes, og mener derfor også at anløpsavgiften med dens formål da må bestå som i dag. Rådmannens forslag til uttalelse Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse: Sarpsborg kommune er positiv til en forenkling av lovverket, og til at ønsket om å tilrettelegge for løsninger som sikrer effektiv og miljøvennlig sjøtransport. Sarpsborg kommune er også svært positive til lovutvalgets forslag om mulighetene til å ta ut utbytte av eventuelt overskudd av havnevirksomhetene, og ser at dette kan frigjøre midler som kommuner kan benytte til andre formål. Samtidig er det flere deler av lovutvalgets forslag som Sarpsborg kommune ikke kan støtte. Sarpsborg kommune mener at forslaget til ny ansvars- og myndighetsfordeling vil kunne medføre en mindre trygg og sikker farled, fordi staten (Kystverket) ikke har ressurser til å håndtere rydding i farleden. Sarpsborg kommune er derfor klar på at dersom staten skal ta 15

over større deler av sjøområdet, må dette gjøres med en klar styrking av ressursene. Sarpsborg kommune mener, basert på dagens situasjon og erfaringer, at utvalgets mindretall om å beholde dagens ansvarsdeling er den mest riktige. Den foreslåtte ansvars- og myndighetsdelingen vil også føre til at kommunen mister sin råderett over egne områder, samtidig som kommunen likevel vil måtte bruke ressurser på saksbehandling (høringsuttalelse) der hvor staten likevel vil ha beslutningsmyndighet. Sarpsborg kommune mener dette vil føre til mer byråkratisering og lengre saksbehandlingstid for tiltakshaver/søker. Sarpsborg kommune er videre uenig i lovutvalgets forslag om krav til organisatorisk skille mellom drift av havn og forvaltning av kommunens myndighet. For det første opererer ikke kommunale havner i konkurranse med private aktører i dag. For det andre mener Sarpsborg kommune at dersom det skal foretas et skille, vil det være tilstrekkelig med et regnskapsmessig skille, slik det fremkommer av Hjelmeng-utvalgets rapport om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører. Siden Sarpsborg kommune ønsker å beholde dagens ansvars- og myndighetsdeling, er det naturlig at kommunen mener anløpsavgiften bør opprettholdes slik den er i dag. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Dersom lovutvalgets forslag om kommunens mulighet til å ta ut utbytte av et eventuelt overskudd fra havnevirksomhetene, vil det i så fall bety at kommunen kan frigi midler til andre formål enn havneformål. Lovforslaget har ellers ingen kjente økonomiske konsekvenser. Miljø: Ingen kjente konsekvenser. Folkehelse: Ingen kjente konsekvenser. 16

60/18 Høring - Jernbanesektorens handlingsprogram 2018-2029 Arkivsak-dok. 18/03858-1 Saksbehandler Eirik Milde Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 14.06.2018 60/18 2 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse til Jernbanesektorens handlingsprogram 2018-2029: 1. Sarpsborg kommune ønsker at Jernbanedirektoratet fastsetter et handlingsprogram, som legger til rette for et utbyggingstempo i tråd med fremdriften som er vedtatt i gjeldende NTP (2018-2029) for Østfoldbanen. Kommunen forventer, som et minimum, at strekningene gjennom byene følger den framdriftsplanen Stortinget la opp til. For Fredrikstad innebærer det strekningen Seut -Rolvsøy, og for Sarpsborg strekningen Borg Bryggerier Hafslund. 2. Sarpsborg kommune ber om at kommunedelplan Seut Hafslund og reguleringsplaner for jernbanetraseene mellom Haug og Hafslund, utarbeides parallelt, og så raskt som mulig, i samarbeid med Statens vegvesen og berørte kommuner. 3. Veiprosjektene rv. 110 Simo St. Croix i Fredrikstad og fv. 118 Ny bru over Sarpsfossen med tilhørende veiomlegginger, inngår i kommunedelplanarbeidet i felles planprosjekter mellom Bane NOR, Statens Vegvesen og kommunene. Av hensyn til byutvikling, ulemper ved delt utbygging og beregnet funksjonstid for dagens bru over Sarpsfossen, forventer Sarpsborg kommune at disse prosjektene planlegges og bygges ut samtidig, slik pågående planarbeid legger opp til. 4. Sarpsborg kommune ønsker å gå i dialog med Bane NOR om planlegging og utbygging på Østfoldbanen. To tog i timen i grunnrute til Fredrikstad og Sarpsborg er viktig. Samtidig er det helt avgjørende for Nedre Glomma at jernbanen bygges ut gjennom byene for å fremme byutvikling og bygge opp under passasjergrunnlaget. Bane NOR må vurdere hvordan disse hensynene kan ivaretas. Sarpsborg kommune ber om at Jernbanedirektoratet legger til rette for en slik prosess. 5. For at Nedre Glomma skal kunne legge til rette for at veksten i persontrafikk tas med kollektivtransport, sykling og gange, må staten bidra med InterCity-utbygging, herunder nye stasjoner. Dette må inngå i en byvekstavtale i Nedre Glomma. 6. For nærmere begrunnelse vises det til saksframlegget. 17

Vedlegg: 1. Høringsuttalelse Nedre Glomma Regionråd 2. Høringsuttalelse Østfold fylkeskommune 3. Jernbanesektorens handlingsprogram 2018 2029 https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2018/jernbanesktorenshandlingsprogram-pa-horing/ Sammendrag: Gjennom en arbeidsgruppe nedsatt av styringsgruppen i Bypakke Nedre Glomma, har Sarpsborg kommune bidratt til å utarbeide et forslag til felles høringsuttalelse for alle berørte Østfold-kommuner med et særskilt fokus på Nedre Glomma. Jernbanedirektoratet har sendt sitt handlingsprogram for perioden 2018-2029 på høring til Østfold fylkeskommune. Handlingsprogram er en konkretisering av Nasjonal transportplan (NTP) 2018 2029, og danner grunnlaget for fordelingen av midler til ulike jernbaneformål i de årlige statsbudsjettene. Handlingsprogrammet angir ikke konkrete ferdigstillelsesdatoer for de ulike infrastrukturprosjektene gjennom Østfold, til forskjell fra NTP og Bane NORs innspill til handlingsprogrammet. Det indikeres betydelig høyere kostnader for strekningene Haug-Sarpsborg, og et behov for å se på kostnadsreduserende tiltak på strekningen. Oppdaterte kostnadstall skal behandles i forbindelse med rullering av NTP 2022 2033. Det er periodisert midler til planlegging og oppstart på en delparsell mellom Haug og Sarpsborg i første seksårsperiode. Hva som legges i begrepet delparsell framkommer ikke av høringsforslaget, men vedtatt NTP legger opp til at strekningen Haug Seut (Fredrikstad) skal stå ferdig i 2024 og strekningen Fredrikstad Sarpsborg (Hafslund) skal være klar innen 2026. Rådmannen mener strekningene gjennom byene i det minste må følge den framdriftsplanen Stortinget la opp til. For Fredrikstad innebærer det strekningen Seut-Rolvsøy, og for Sarpsborg strekningen gjennom stasjonsområdet til Hafslund. Råde og Fredrikstad/Sarpsborg vil få halvtimes-avganger i grunnrute innen 2029. NTP forutsatte dobbeltspor til Sarpsborg i 2026. En 3 års utsettelse sør for Haug, vil få flere store negative konsekvenser for Østfoldsamfunnet. Sarpsborg kommune har lagt ut en ny sentrumsplan på høring. Denne har knutepunktutbygging og fortetting i bykjernen som bærende elementer. Et nytt reisetorg ved jernbanestasjonen skal være motoren i utviklingen, og prinsippene følger opp regionale og nasjonale føringer. En forutsetning for å lykkes er forutsigbarhet for når de nødvendige offentlige investeringene kommer. For Sarpsborg er det nødvendig at det planlegges og bygges ny jernbanebru over Glomma til Hafslund sammen med ny veibru og nye veiløsninger i samme område. Tilstanden til eksisterende vegbru over Glomma tilsier at ny bru må være på plass innen 2026. Det er også varslet innsigelse dersom planlegging av nye bruer for vei og jernbane over Glomma skjer uavhengig av hverandre. Fredrikstad og Sarpsborg er tvillingbyer som vokser sammen, og kan ses som ett tettsted med et samlet innbyggertall på over 135 000. Dette gjør de to byene til Norges 5. største byområde. Nedprioriteringen av Nedre Glomma vil innebære en konkurransevridning til fordel for andre regioner på Østlandet. Foreløpige beregninger i optimaliseringsrapporten for strekningen Fredrikstad - Sarpsborg, viser at ca. 240-290 boligbygg (ca. 340-430 boenheter) vil måtte innløses i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, avhengig av hvilken korridor og trasé som velges. 18

Usikkerhet og mangel på forutsigbarhet rundt IC-prosjektets framdrift gjør det vanskelig å gjøre helhetlige grep med byutviklingen i Nedre Glomma. Utbyggere og investorer må ha tro på InterCity-utbyggingen, for å ville satse i knutepunktet. Et forbedret togtilbud er av stor betydning for byenes tilgjengelighet, attraktivitet og konkurranseevne. Nedre Glomma skal legge til rette for at veksten i persontrafikk tas med kollektivtransport, sykling og gange. Skal man nå dette nullvekstmålet, må staten bidra til å realisere de tunge infrastrukturprosjektene, som InterCity-utbygging. En helhetlig bypakke i Nedre Glomma forventes å kunne bli vedtatt av Stortinget i 2021. Det er viktig at veiprosjektene i porteføljen kan bli bygd og finansiert innenfor den perioden for bompengeinnkreving som Stortinget vedtar. Hvis det skal være mulig å holde nødvendig fremdrift på IC-prosjektet, er det en forutsetning at reguleringsplaner utarbeides parallelt med pågående kommunedelplanprosesser. Utredning: Styringsgruppen i Bypakke Nedre Glomma vedtok 18. april 2018 å nedsette en arbeidsgruppe med deltakere fra Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Denne arbeidsgruppen har bidratt til en felles høringsuttalelse for alle berørte kommuner i Østfold, men med særskilt fokus på Nedre Glomma. Høringsuttalelsen er ført i pennen av Østfold fylkeskommune. Dette saksframlegget baserer seg på dette arbeidet. Høringen behandles i Østfold fylkeskommune gjennom Samferdselskomiten 05.06, Fylkesutvalget 07.06 og Fylkestinget 20.06. Fredrikstad kommune har også saken til politisk behandling gjennom formannskapet 07.06 og bystyret 21.06. Bakgrunn for saken Jernbanedirektoratets handlingsprogram er en konkretisering av Nasjonal transportplan 2018 2029, med vekt på første seksårsperiode. Handlingsprogrammet er et viktig styringsverktøy for sektoren og danner grunnlaget for fordelingen av midler til ulike jernbaneformål i de årlige statsbudsjettene. Første år i handlingsprogrammet er i overensstemmelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S. (2017 2018) statsbudsjettet for 2018. Den endelige rammen og konkrete tiltak for hvert år fastsettes i de årlige budsjettprosessene. Dette handlingsprogrammet er det første som legges frem etter at regjeringens jernbanereform (Meld. St. 27 «På rett spor») trådte i kraft 1. januar 2017. Jernbanedirektoratet har utformet handlingsprogrammet, etter innspill fra Bane NOR SF, Entur AS og Norske tog AS. Ved utformingen er det tatt utgangspunkt i å tilrettelegge for en fremtidsrettet, effektiv og forutsigbar jernbane, slik at flere reiser kollektivt og mer gods blir fraktet på bane. Jernbanesektoren skal på den måten bidra til å skape gode mobilitetsløsninger, og en enklere reisehverdag, med sømløse overganger mellom tog og andre transportmidler. Jernbanesektorens handlingsprogram er et offentlig dokument som sendes på høring til fylkeskommunene og de fire største bykommunene. Det vil bli utført justeringer på grunnlag av pågående arbeid og høringsuttalelser, fram til handlingsprogrammet blir stadfestet av Jernbanedirektoratet i begynnelsen av juli 2018. Østlandssamarbeidet vil sende inn en samlet høringsuttalelse, på vegne av de åtte Østlandsfylkene. 19

Fakta Jernbanereformen med virkning fra 1. januar 2017, medførte at sektoren ble delt opp i flere organisatoriske enheter, for å rendyrke de ulike oppgavene innen sektoren, og for å klargjøre ansvarsforholdene. Det er fra 1. januar 2017 Jernbanedirektoratets ansvar å sørge for at jernbanesektoren drives mest mulig effektivt, sikkert og miljøvennlig til beste for de reisende, godstransporten og samfunnet. Direktoratet skal videre initiere, utvikle og presentere forslag, som angår utviklingen av jernbanen og kollektivtransportsystemet i lys av de transportbehovene som direktoratet identifiserer. Jernbanedirektoratets handlingsprogram, som ble lagt frem mandag 9. april 2018, omtaler flere forhold som berører sektoren. Jernbanedirektoratet ønsker å sette kunden i sentrum, og omtaler blant annet takstsamarbeid med fylkeskommunene og byvekstavtaler med de større byregionene. Videre peker det på en utvikling av sektoren gjennom blant annet stasjons- og knutepunktutvikling, og utvikling i flåten av togmateriell. Jernbanedirektoratets handlingsprogram foreslår ikke konkrete ferdigstillelsesdatoer for de ulike infrastrukturprosjektene gjennom Østfold, til forskjell fra NTP og Bane NORs innspill til handlingsprogrammet. For Østfoldbanens Vestre linje kan de ulike årstallene for ferdigstillelse, sammenstilles i følgende tabell: Handlingsprogrammet peker på at Linje R20 Oslo S Halden hadde 2,5 millioner passasjerer i 2017. Det var en nedgang i trafikken sammenlignet med 2016. Linjen binder sammen byer og tettsteder i Follo og Østfold, og gir et viktig tilbud for persontransport til og fra Oslo. Strekningen er svært sammensatt i funksjon og standard, med dobbeltspor fra Oslo i nord til Moss (Sandbukta), samt mellom Såstad og Haug, sør for Moss. Etter Follobanens åpning i 2021 vil reisetiden til Oslo reduseres med ti minutter. Dobbeltsporparsellen Sandbukta By NTP 2018-2029 Bane NORs Jernbaneforslag direktoratet Moss 2024 2024 2024 Haug/Råde 2024 Uspesifisert Uspesifisert Fredrikstad 2024 2027 Andre periode Sarpsborg 2026 2029 Andre periode Halden 2034 Utenfor planperioden Utenfor planperioden Moss Såstad har fått investeringsbeslutning og vil gi mulighet for flere avganger mellom Oslo og Moss i 2024. 20

Tilbudsforbedringer på Østfoldbanen, inkludert IC Høringsutgaven av handlingsprogrammet peker på følgende tilbudsforbedringer på Østfoldbanen og Follobanen i planperioden: Effekt for Tiltak Forventes tatt i bruk kunde/næringsliv Ti minutter redusert Follobanen: Nytt dobbeltspor mellom 2021 reisetid mellom Oslo og Oslo og Ski Ski To tog i timen Oslo- Dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad 2024 Moss i grunnrute, og kortere reisetid til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden Flere avganger i rush Oslo-Moss og på strekningen Oslo-Ski Fra timesintervall til to tog i timen Oslo Fredrikstad/Sarpsborg Fase 1 er planskilt avgrening til Østre linje sør for Ski Fase 2 er øvrige tiltak i ny rutemodell, herunder blant annet retningsdrift Brynsbakken og seks spor på Sandvika stasjon Utbygging av strekningen Haug- Fredrikstad-Sarpsborg (Hafslund) 2025 I planperioden Andre periode Bane NORs innspill til handlingsprogrammet indikerer betydelig høyere kostnader for strekningene Haug-Sarpsborg, enn NTP 2018 2029. Bane NOR peker på at det er behov for å se på kostnadsreduserende tiltak på strekningen, for å vurdere hvordan tilbudsforbedringer til Fredrikstad og Sarpsborg kan oppnås. Det er et mål å få planavklaring på strekningen i første seksårsperiode slik at øvrig utvikling kan fortsette. Oppdaterte kostnadstall skal behandles i forbindelse med rullering av NTP 2022 2033. Det er periodisert midler til planlegging og oppstart på en delparsell mellom Haug og Sarpsborg i første seksårsperiode. Til dette anbefaler handlingsprogrammet at det avsettes 3,6 mrd. kroner. Prioritering av en slik parsell (utbyggingsrekkefølge) vil bli basert på en helhetlig vurdering av lokal og regional nytte, hvor innspill fra kommuner og fylkeskommuner blir viktige. Moss Prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad, har investeringsbeslutning, og skal etter handlingsprogrammets forslag, tas i bruk i 2024, i tråd med gjeldende NTP. Haug-Seut Handlingsprogrammet sier ikke noe spesifikt om ferdigstilling av strekningen, men det pågår avklaringer internt i Bane NOR mot Jernbanedirektoratet om videre prosesser. Fredrikstad - Sarpsborg Handlingsprogrammet foreslår at det etableres halvtimesavganger i grunnrute til Fredrikstad og Sarpsborg innen 2029. 21

Halden Som en følge av at utbygging av jernbane mellom Sarpsborg og Halden ikke er med i planperioden i gjeldende NTP, sier heller ikke handlingsprogrammet noe om fremdriften på denne strekningen. Østre linje Handlingsprogrammet foreslår at Østre linjes påkobling sør for Ski stasjon, skal være ferdig innen 2025. Dette skal være tidsnok til at alle tog fra Østre linje skal kunne benytte Follobanen mot Oslo. Gods Godstrafikken på Østfoldbanen møter stor konkurranse fra vegtrafikken. Som følge av tett togtrafikk på banen i dag, er kjøretidene for godstog gjennom Østfold ikke konkurransedyktige sammenliknet med vegtrafikken. Intercity-utbyggingen med dobbeltspor skal gi økt kapasitet og reduserte kjøretider, og er helt nødvendig for å kunne overføre mer gods fra veg til bane i tråd med politiske målsettinger. Det legges opp til å bygge en ny kombiterminal på søndre del av Østfoldbanen i andre seksårsperiode. Formålet med dette tiltaket, er å skape nye muligheter for å kunne overføre transport av industrigods fra industrien i Østfold, fra vei til bane. Østfoldbanen Østre linje planlegges også rustet opp for å kunne ta mer av godstrafikken i korridoren. Dette vil skje i andre seksårsperiode, og tiltakene vil bestå av nye og forlengende kryssingsspor. Østfolds mål og strategier Østfold har, og er i ferd med å sette en rekke mål som er relevante for IC-utbyggingen. I høringsforslag for fylkesplan settes følgende delmål for klima og energi: I 2050 er all energibruk i Østfold fossilfri, og jordbruk og industri er ledende i å minimere annen type klimagassutslipp per produserte enhet. Østfold skal være et lavutslippssamfunn med høyeffektiv energi- og ressursbruk. For å nå målet for 2050 skal det settes delmål for 2020, 2030 og 2040. Transporten i Østfold skal være fossilfri i 2030. Målet er at dette skal gjelde all transport. For å oppnå dette er en av strategiene å legge til rette for en arealbruk som forsterker knutepunkt, herunder jernbaneutvikling: Transporteffektivitet skal være førende for arealbruken i Østfold. Lokalisering av rett virksomhet på rett sted skal bidra til å redusere transportbehovet. Bolig-, areal- og transportplanlegging skal samordnes. Det skal legges vekt på å utvikle gode, kompakte tettsteder og byer. Det er her størstedelen av befolkningsveksten skal komme. Videre: Østfoldsamfunnet skal sammen stimulere til overgang fra privatbil til gange, sykkel, el-sykkel og kollektive transportløsninger. Disse transportformene må sikres god fremkommelighet og høy brukervennlighet. Bilbruk i byer og tettsteder bør reduseres gjennom bilbegrensende tiltak, kombinert med at nullutslippsbiler og biogasskjøretøy gis fordeler framfor fossilkjøretøy. Rådmannens vurdering Etter omorganiseringen i jernbanesektoren, og etter at Bane NORs innspill til Jernbanedirektoratets handlingsprogram ble kjent, var det knyttet stor spenning til at Jernbanedirektoratet skulle presentere sitt første handlingsprogram. Bane NORs innspill signaliserte at kostnadene ved utbygging i hele IC-området ville bli høyere, og at en utbyggingsrekkefølge burde følge et prinsipp hvor trafikantnytten blir størst mulig. 22

Høringsutgaven av handlingsprogrammet peker på mange andre områder innen sektoren, som samlet sett bygger opp under jernbanen som en viktig bidragsyter i å betjene kollektivtrafikken. Rådmannen ser positivt på dette. Rådmannen ser også positivt på at Follobanen skal være klar i 2021, og at utbyggingen av parsellen Sandbukta-Moss-Såstad foreslås ferdigstilt i 2024. Rådmannen mener at det ikke er akseptabelt at ferdigstillelsestidspunktene for utbyggingsprosjektene sør for Haug, nå kan synes å være flyttet ut i tid. Dessuten kan handlingsprogrammet tolkes slik, at utviklingen på Østfoldbanen, har en større tidsforskyving enn både Vestfoldbanen og Dovrebanen. Det er ikke ønskelig å sette utbyggingene opp mot hverandre, men det må påpekes at dette har store negative konsekvenser for steds- og byutviklingen i hele Østfold, usikkerheten for de som blir berørt av en utbygging øker, muligheten for en effektiv utbygging av det totale samferdselsnettet i regionen reduseres, og muligheten for å nå nullvekstmålet svekkes. Rådmannen vil peke på at kapasitetsutnyttelsen på Østfoldbanen er fullt utnyttet, og at det ikke finnes potensiale igjen for vekst i passasjertrafikken. Om det skulle være potensiale igjen, så vil det være på søndre deler av Østfoldbanen, hvor det er noe ledig kapasitet. Jernbanedirektoratet bør derfor legge til rette, slik at denne kapasiteten utnyttes på en bedre måte. Blant annet ved at ledig kapasitet i togene utnyttes på en bedre måte, og til nytte for innbyggerne i Østfold. Det at passasjerene som reiser fra Råde, Fredrikstad/Sarpsborg vil få halvtimes-avganger i grunnrute innen 2029 er isolert sett bra, men med tanke på at vedtatt NTP fra 2017, tilsier at det skulle være bygd ut dobbeltspor til Sarpsborg i 2026, er dette å betrakte som en betydelig utsettelse. Rådmannen mener at en 3 års utsettelse i utbyggingsområdet sør for Haug, vil få flere store negative konsekvenser for Østfoldsamfunnet. Utbygging av InterCitystrekningene er et stort samfunnsprosjekt, og det er viktig at det knyttes forutsigbarhet til dette. Økt person- og godstrafikk på bane, er svært viktig for Østfolds omstilling til en fossilfri transportsektor, og en utsettelse kan føre til et tap på tre år med reduksjon i klimagassene, som et bedre togtilbud vil kunne gi. En utsettelse vil dessuten skape betydelige utfordringer i flere veiprosjekter som bør planlegges og bygges ut samtidig med jernbanen, by- og stedsutviklingen bremser opp, og det vil skapes en lenger byggeperiode samlet sett som er belastende for innbyggerne. Samfunnet vil kunne ende opp med infrastrukturløsninger som er uheldige for klimagassutslipp og for reisemønster for befolkningen. En utsettelse vil bremse opp utviklingen av Østfoldsamfunnet, og kreve enda mer tålmodighet fra innbyggerne. Rådmannen vil dessuten peke på at en utsettelse av prosjekter i søndre del av Østfold, vil føre til at nytten av utbyggingen realiseres senere enn forventet. Rådmannen ser positivt på at det nå pågår en dialog mellom Jernbanedirektoratet og Østfold fylkeskommune, om billett- og takstsamarbeid. Dette er viktig for å få flere til å reise kollektivt, og for å integrere toget bedre i et samlet kollektivtilbud i Østfold. Det er dessuten viktig at det innfases togmateriell på Vestre linje, med større passasjerkapasitet enn i dagens flåte. Rådmannen vil spesielt peke på konsekvensene av en utsettelse av jernbaneutviklingen i Nedre Glomma. Fredrikstad Utvikling rundt nytt kollektivknutepunkt på Grønli er en sentral del av byutviklingen i Fredrikstad, og en forsinket InterCity-utbygging, betyr at byutviklingen i dette området settes 23