LITTERATUR PÅ TVERS AV MEDIER Elise Seip Tønnessen Professor Universitetet i Agder
FORSKNINGSPROSJEKT NBI 2011-2014 Hvordan inngår barne- og ungdomslitteraturen i vekselspill med mediekulturen, og hvordan bidrar det til estetisk og kulturell endring av barnelitteraturens form, innhold og funksjon?
LITTERÆR OPPLEVELSE SOM PAKKELØSNING Mange veier inn i den litterære opplevelsen Interesse for litteratur forsterket gjennom andre medier Global massespredning
LESING SOM BEGIVENHET OG FELLESERFARING Lesefellesskap Klasser, lesegrupper Virtuelt, nettbasert Event-basert Forberedt i mediene Fokusert f.eks. ut fra lansering Lesermedvirkning
FAN-KULTURER «Fandom» (Jenkins 1992) Et fellesskap som deler fascinasjon og fantasiunivers (Henry Jenkins 1992; 2006) Basert på følelsesmessig tilknytning og felles smak Affektiv allianse (Michel Maffesoli)
FAN FICTION HENRY JENKINS 1992 Egne versjoner som supplerer den litterære teksten Utvidelser med bipersoner i fokus Nye perspektiv på samme handling Moralsk snuoperasjon Sjangerskifte Fortellinger på tvers Karakterene plassert i nye kontekster Dikter seg selv inn i historien Emosjonell intensivering (Ridderstrøm 2013)
KONVERGENSKULTUR Convergence represents a paradigm shift a move from medium specific content to content that flows across multiple media channels (Jenkins 2006, s. 243)
BOKA SOM MEDIUM Materielt: En helhet holdt sammen av to permer Bokdesign Omslag med paratekster Sideuttegning Bildebok: oppslag som grunnenhet Institusjonelt: Litterært kretsløp Forlag Bokhandler Litteraturkritikk
BOKA OG LESEREN Lesing som en individuell erfaring Høytlesing som delt erfaring Litteratur som en del av privatsfæren Delekultur blant jenter/kvinner Mer lukket lesekultur blant gutter og menn? Litteratur som enveiskommunikasjon Litteraturen som uavhengig av tid og rom
ADAPTASJONER Bokadaptasjoner Bok -> film / tv-serie Bok -> tegneserie Bok -> hørespill / radiofortelling Bok -> teater Bok -> spill Bok -> app Adaptasjon som gjentakelse med variasjoner (L. Hutcheon) Samme historie i ny kontekst Fortolkning og nyskaping Intertekstualitet Parallellpublisering
NY PLATTFORM FOR DE MINSTE Nettbrett i Norge fra høsten 2010 Vinter 2012: En million nettbrett 2014: 82 % av barn og unge har tilgang Først blant høyt utdannete Satsingsområde for barnelitteratur
LITTERÆRE OPPLEVELSER PÅ NETTBRETT Youtube NRK super Bildebokapper
BILDEBOKAPPER Den visuelle lydboka Bildebok med tilleggseffekter Den interaktive spillboka Digital først, inspirert av spill / film Webapplikasjoner
APPMARKEDET Litteratur, spill, underholdning? Mer eller mindre nyskapende Fanger opp prosesser i møte med den sammensatte bildebokfortellingen Fra hybridformer og digital først til nytt selvstendig medium?
FRA BILDEBOK TIL APP Bildeboktekstens affordans i begge medier - Ord - Bilder - Lyd - Bevegelse Mediets affordans - Bildeboka Stabil Strukturert som oppslag i rekkefølge Omslag og paratekster - Bildbokappen Interaksjon med berøringsskjermen Remediering (av bok, spill, film osv.)
SEKS LESNINGER AV FEM BILDEBOKAPPER Forhandlinger om mening Kommentarer Spørsmål Aktualisering til eget liv Latter, blikk og verdsetting Lek med teksten Forhandlinger om og med mediet Turtaking Håndtering av mediet Lek med mediet
CASE: MULTIMODALT OG MEDIERT Problemstilling: Hvordan endres materialitet, sanselighet og leserrolle i overgangen fra analogt papirmedium til digital skjerm? Bildeboka Hur gick det sen? (1952) multimodal tekst / ikonotekst boka som medium Appen Hvordan gikk det? (2012) Multimodal tekst Digital berøringsskjerm Spinfy, Wsoy, Aschehoug, Moomin
FRA BOK TIL APP BOK Blafunksjon Fysiske åpninger Illustrerende typografi APP Blafunksjon Miljølyd Animasjoner Interaktivitet
FIRE LESNINGER Stian og Morten i barnehagen Nybegynnere med bildebokapp Siri og Lars i barnehagen Den erfarne veilederen Nora hjemme Veiledning og overført erfaring Siri og Lisa hjemme Storesøster som veileder og grensesetter
OPPSUMMERING App-kompetanse Grunnleggende funksjoner: starte, bla og navigere Spesifikke funksjoner knyttet til konkret app Veiledning Fra mer erfarne barn Fra voksne Lesepraksis i faste rammer (barnehage/skole) Mer fleksibel lesepraksis hjemme Endring i den voksne lesepartnerens rolle
MEDIEKONTEKST BARN 1-12 ÅR (MEDIETILSYNET 2014) Nettsider Spill
MEDIEKONTEKST 9-16 ÅR (MEDIETILSYNET 2014) Nettsider Spill
INTERAKTIVE LITTERÆRE AKTIVITETER Skolekammeret http://debatt.dagbladet.no/diktkammeret/debatt/discussion.html?board_id=4 Trafo http://trafo.no/ Wattpad https://www.wattpad.com/about/
EN PERFORMATIV LESERROLLE Aktivitet i sentrum Aktiviteten integrert i medieringen Lekent og mer uforpliktende møte med teksten?
NYE FORTOLKNINGSFELLESSKAP Individet og tekstmøtet Tekstmøtet i det sosiale rom I barnehagen: Leseveiledning eller fri lek? Hjemme Forventninger til mediet Underholdning eller utfordring? Medriving eller motstand? Kulturell verdsetting
HVA SÅ? Nye, spesialiserte funksjoner for boka Større bevissthet om boka som medium Samspill mellom boka og andre medier Nye definisjoner av høy og lav-kultur? En performativ estetikk der konteksten blir sentral for å vurdere den estetiske kvaliteten Nye relasjoner mellom barn og voksen?
HVA ER LITTERÆRT PÅ TVERS AV PLATTFORMER? Form: Poetiske uttrykk Bruksmåte: Litteratur nytes for opplevelsens skyld Funksjon: Tilby estetisk erfaring Frigjort fra hverdagslogikken (defamiliarisering) Tekster til å tenke med og bryne seg på «Poesi er det som ikke kan uttrykkes på andre måter heller» (Henrik Tikkanen)