2
Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 9 3. Resultatvurdering... 11 3.1. Gjennomføring... 11 3.1.1. Gjennomføring skoleår... 13 3.1.2. Læreplasser... 15 3.1.3. Fagbrev... 16 3.1.4. Oppfølgingstjenesten... 18 3.1.5. Grunnskolen... 19 3.1.6. Samlet vurdering av gjennomføring... 20 3.2. Læringsutbytte... 21 3.3. Læringsmiljø... 23 3.3.1. Innspill fra mobbeombudet... 26 4. Gjennomføring - analyse og vurdering... 27 4.1. Styrker... 27 4.2. Utfordringer og tiltak... 31 4.3. Tilpasset opplæring... 36 5. Vurdering fra arbeidstakerorganisasjonene... 38 6. Voksne... 40 7. Videre utvikling... 42 8. Oppsummering... 44 Foto omslag: Tom Auger, Rever & Drage Arkitekter 3
4
1. Innledning 77,7 prosent av ungdommene som begynte i videregående opplæring i Vest-Agder høsten 2011 bestod opplæringen i henhold til planlagt kompetanse. 75,4 prosent bestod med full kompetanse, mens 2,3 prosent gjennomførte med grunnkompetanse. Vest-Agder fylkeskommune har et svært godt skolebidrag på gjennomføring. Resultatene i videregående opplæring må være gode. Agder-regionen har utfordringer på levekår. Andel unge under 30 år på arbeidsavklaringspenger er høyest i landet, regionen er blant fylkene med høyest andel på uføretrygd og sysselsettingsgrad er lav. Videregående opplæring i Vest- Agder skal kvalifisere ungdom og innvandrere til arbeidslivet. Selv om Vest-Agder allerede har god gjennomføringsgrad, er det avgjørende at flere ungdommer består videregående opplæring og kvalifiserer seg for arbeidslivet. Vi må stadig arbeide smartere og med høyere kvalitet for at flere ungdommer skal lykkes og være kvalifisert for fremtiden. Disse premissene vil ligge til grunn for innholdet i tilstandsrapporten. Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i 13-10 i opplæringsloven. Skoleeier har ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen får et kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Analysene i tilstandsrapporten består både av kvantitative data og innspill fra ulike aktører i opplæringen. I en så omfattende og komplisert arena som videregående opplæring vil det ikke være mulig å fange opp alle aspekter og argumenter. Skolene, lærerorganisasjoner, elever (inkludert fagopplæring i skole), yrkesopplæringsnemnda, mobbeombud og elev- og lærlingeombudet har vært sentrale bidragsytere i dette arbeidet. Begge ombudene samt koordinator for Ungdommens fylkesutvalg/-fylkesting har vært til stede i møter med elevene. Tilstandsrapporten har fått en ekstra dimensjon gjennom innspill fra 10 ungdommer utenfor opplæring, ungdommer som holder til på Jobbskolen. Vi har ikke fått til å inkludere lærlingene i disse prosessene. Mobbeombudet har gitt sine innspill i kapittel 3.3.1, mens Arbeidstakerorganisasjonene har gitt sin vurdering av tilstanden i videregående opplæring i kapittel 5. Tilstandsrapporten skal også gi en vurdering av videregående opplæring for voksne. Det finnes lite data på dette området. I 2017 ble Utdanningsdirektoratets voksenopplæringsundersøkelse gjennomført for første gang i Vest-Agder. Resultatene omtales i kapittel 6. I 2017 har forvaltningsrevisjonen gjennomført revisjon av tilpasset opplæring til minoritetsspråklige elever. Revisjonen anbefalte at Vest-Agder fylkeskommune nedsatte en arbeidsgruppe som "skal jobbe med hvordan systematisk arbeid med språkutvikling til tilpassing av undervisningen for minoritetsspråklige elever i større grad kan gjennomsyre all undervisning i den videregående skolen i Vest-Agder". Arbeidsgruppen har gjort ferdig sitt arbeid, og innstillingen legges frem for politisk behandling samtidig med tilstandsrapporten. 5
Vedtak i 2017 Fylkestingets behandling av tilstandsrapport for videregående opplæring 2016, sak 40/17, resulterte i flere vedtak. Under er det knyttet korte kommentarer til noen disse. 1. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, Strategisk plan for videregående opplæring og tilstandsrapport for 2016, legges til grunn for det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder. Kommentar: Anbefalingene i de ulike styringsdokumentene er lagt til grunn for både økonomiplan og vurderingene i tilstandsrapporten. 2. Elevenes psykososiale miljø. Voksen-elev relasjonen innarbeides i plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø. Skolenes forebyggende arbeid videreføres. Det legges spesielt vekt på elevenes medvirkning i dette arbeidet. Kommentar: Det er utarbeidet retningslinjer for varsling etter opplæringsloven 9 A-5 om varsling ved mistanke om at en ansatt ved skolen trakasserer en elev. Retningslinjene har vært på høring på skolene, og er nå vedtatt og tatt i bruk. Elevene, og særlig elevrådene, på hver skole involveres hvert år i arbeidet med revisjon av plan for elevenes skolemiljø. 3. Profesjonell undervisning og ledelse. a. Det startes opp et arbeid for å forbedre resultatene i norskfaget. b. Arbeidet i matematikk og kroppsøving, med spesielt trykk på samarbeid grunnskole og videregående skole, videreføres. c. Arbeidet med etter- og videreutdanning av lærere intensiveres. Kommentar: a. Norskfaget: Resultatene i norsk vært tema på alle driftsutviklingssamtalene vinteren 2018. Mye godt arbeid er startet opp ute på skolene, spesielt med fokus på skriving og seksjonssamarbeid. I vår skal hver skole gjennomføre eksamensforberedende kurs for elever i Vg3. Fagforum i norsk skal bistå skolens faglærere i planlegging og gjennomføring av kursene. b. Matematikk: Det er utarbeidet nettverkssamarbeid mellom videregående skole og ungdomsskoler. I nettverkene samarbeider en videregående skole med 3-5 ungdomsskoler. Nettverkene møtes to ganger i året. I tillegg er det en fellessamling for alle deltakerne. Samarbeidet ble presentert for HKU 06.03.18. Kroppsøving: Felles læreplansamling mellom grunnskole og videregående skole ble gjennomført i februar 2017. Et strukturert samarbeid starter høsten 2018. Invitasjoner er sendt ut, med positive tilbakemeldinger fra kommunale skoleeiere. c. Gjennom de nasjonale videreutdanningsordningene og yrkesfaglærerløftet, hadde Vest- Agder fylkeskommune skoleåret 2017/18 med til sammen 105 lærere. 6
4. Opplæring i bedrift: a. Arbeidet for flere læreplasser videreføres gjennom samfunnskontrakten og bransjevise avtaler. Tettere kontakt mellom næringsliv og skole, bl.a. som følge av formidlingskoordinatenes arbeid, skal bidra til tidligere formidling. b. I samarbeid med opplæringskontor og bransje tas det initiativ til læreplassgaranti for alle søkere som er kvalifisert til læreplass, innenfor bestemte bransjer, jfr. Samfunnskontrakten. c. Alle søkere med ungdomsrett skal innen skoleslutt vite hvor de skal møte etter sommerferien. d. Det utarbeides forutsigbare rammer til støtte for bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte utfordringene. e. Nytt kvalitetssystem følges opp for å øke antall lærlinger som oppnår fagbrev innen ordinær tid. f. Elev- og lærlingeombudet leder arbeidet med opprettelse av lærlingeråd i Vest-Agder. Berørte parter inkluderes i prosessen. Kommentar: a. Arbeidet med samfunnskontrakten videreføres. I samarbeid med partene i arbeidslivet er planen noe justert. Det jobbes med å få på plass nettverksavtaler mellom avgangsprogrammene på den enkelte skole og de opplæringskontor/næringsliv som skolen har i sitt nedslagsfelt. Formidlingskoordinatorene samarbeider stadig bedre med næringslivet, noe som gjenspeiles i tidligere og økt formidling i 2017. b. Det har vist seg utfordrende å få til læreplassgaranti da det er vanskelig for opplæringskontorene å garantere læreplass på vegne av sine lærebedrifter. Yrkesfagsgaranti er på plass, alle søkere får et tilbud som fører frem til fag-/ eller svennebrev. c. Alle elevenes informeres før sommerferien om tilbud som opprettes neste skoleår. d. I HKU-sak 11/18 garanterer Vest-Agder fylkeskommune for at bedrifter får forutsigbare og stabile rammer når de tar inn elever som har utfordringer. e. Andelen lærlinger som oppnår fagbrev på ordinær tid i Vest-Agder er noe redusert fra i fjor. Kvalitetssystemer har innarbeidet oppfølgingsrutiner som skal sikre at lærlingen kommer opp til fagprøven innen utløp av lærekontrakt. Se også kapittel 3.1.3 f. Elev- og lærlingeombudet er tillagt arbeidet med opprettelse av lærlingeråd. Utdanningsavdelingen bistår etter behov. Saken sees også i lys av sammenslåingsprosessen med Aust-Agder. 5. Det arbeides videre med å dimensjonere riktig tilbudsstruktur for voksne slik at flere får fullført videregående utdanning. Kommentar: Det har vært en tydelig økonomisk prioritering av tilbud for minoritetsspråklige voksne. Det ble innhentet tall fra kommunene for å få fram en riktig dimensjonering. Klasser for voksne ble deretter innarbeidet i tilbudsstrukturen. Skoleåret 18/19 er det planlagt å sette i gang 32 grupper for voksne. Gruppene planlegges på bakgrunn av de voksnes ønsker og muligheter for læreplass og arbeid. NAV vil fra høsten overta det økonomiske ansvar for elever som går mot grunnkompetanse, mens karrieresentrene i hovedsak tar ansvar for opplæring mot fagbrev og studiekompetanse. ------------- 7
Oversendelse Det legges fram en sak for HKU om hvordan elevdemokrati og medvirkning kan bedres. Kommentar: Sak om elevdemokrati og medvirkning legges frem for HKU 29.05. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 8
2. Sammendrag Gjennomføring Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 2011, viser at 75,4 pst. av elevene i Vest-Agder hadde bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Dette er en forbedring på et prosentpoeng fra året før. Med utfordrende levekår og grunnskolepoeng under landssnittet, må resultatet betraktes som svært godt. I tillegg fullførte 2,3 pst av ungdommene med planlagt grunnkompetanse. Samlet gir dette en gjennomføringsgrad på 77,7 pst. Elevene som måles startet i videregående opplæring for snart syv år siden, og de fleste avsluttet opplæringen i 2014 eller 2015. Utviklingen i Vest-Agderskolen har fortsatt i positiv retning de siste to-tre årene. Hovedårsaken er at flere ungdommer er inne i videregående opplæring. Høsten 2017 fikk 76 prosent av søkerne læreplass, og de som ikke fikk lærekontrakt begynte i stor grad på Vg3 fagopplæring i skole. Selv om arbeidet for flere læreplasser må fortsette med uforminsket styrke, er overgangen mellom Vg2 yrkesfag og lære nå tettet. Nasjonalt har Vest-Agder lavest andel ungdommer utenfor videregående opplæring. I et levekårsperspektiv har Vest-Agder fylkeskommune lykkes med å beholde ungdommene innenfor opplæringen. Det gode inkluderingsarbeidet gir også utfordringer. Færre betyr ungdommer utenfor opplæringen flere elever med behov for ekstra tilpasset opplæring i skole og bedrift. Endelig mål for opplæringen er vitnemål, fagbrev eller grunnkompetanse. Det er mer krevende å lykkes med de siste elevene. Skolene er systematiske i dette arbeidet, bl.a gjennom tiltakskort, men opplever at de er presset på tid og ressurser. Antall elever per lærer har økt fra 8,6 til 9,5 per år, nest høyest i landet. Landssnittet er 8,8 elever per lærer. At "alle" søkere får starte en opplæring mot fagbrev er nytt. Fagopplæringen må ha de riktige verktøyene for å kunne støtte opplæringskontor og private bedrifter som ønsker å lykkes med disse ungdommene. Med bakgrunn i den gode utviklingen i Vest-Agderskolen er det all grunn til å forvente en gjennomføringsgrad opp mot 85 prosent bestått videregående opplæring innen 2020. Dette inkluderer 3-4 prosent som planlegger for grunnkompetanse (arbeidslivs- og hverdagslivstrening, og lærekandidater). Samtidig krever samfunnet utdannelse og høye faglige kvalifikasjoner, videregående opplæring i Vest-Agder må lykkes med enda flere ungdommer. Et godt læringsmiljø og stadig bedre opplæring er viktig å videreutvikle. Samtidig vil tett og god oppfølging av den enkelte være avgjørende for å lykkes med de ungdommene som tidligere var utenfor, men som nå er inkludert i opplæringen. Vest-Agder er allerede gode på dette, bl.a gjennom tiltakskort og gjennomføringskurs. Nå må vi arbeide enda mer systematisk og enda smartere. Dette er omfattende arbeid og vil kreve ekstra ressurser. Men da vil også 90 prosent bestått planlagt videregående opplæring være innenfor rekkevidde. 9
Læringsutbytte Eksamensresultatet i norsk var også våren 2017 lavere enn forventet. Lærerprofesjonen driver frem et betydelig utviklingsarbeid ved alle skolene, bl.a gjennom økt fokus på skriving og seksjonssamarbeid, som forventes å bidra til bedre resultater fremover. Mandal vgs har landets beste resultater ved avsluttende eksamen i realfag. At forholdsvis mange elever ved skolen velger realfag på høyeste nivå styrker resultatene ytterligere. Læringsmiljø Læringsmiljøet i Vest-Agderskolen er godt. Skolene arbeider systematisk med det forebyggende skolemiljøet, med sikte på at alle elever skal trives. Fra elever og ungdom utenfor opplæring pekes det på en videre forbedring av lærer-elev-relasjonen. Svært mange lærere er dyktige i dette arbeidet og ungdommene opplever at de bryr seg. Samtidig peker de på at det er forskjeller mellom lærerne. Ungdommene ønsker en skole hvor alle lærerne ser hver enkelt elev. De peker på at bak en ytre fasade hos elevene ligger det en historie og manglende mestring i fag. Selv om elevundersøkelsen viser at færre elever mobbes i Vest-Agderskolen enn ellers i landet, ligger nulltoleranse til grunn for skolenes arbeid mot mobbing. Omfanget av mobbing er redusert betydelig på Vg3, uendret på Vg2, mens det er en økning i mobbing av medelever på Vg1. Plan for arbeidet med elevenes skolemiljø, og årshjul for skolemiljøarbeidet ligger til grunn for det videre arbeidet mot mobbing, og er tett knyttet til Mobbeombudets fokus på kulturbygging, kompetanseheving og samarbeid. Voksne Utdanningsdirektoratets voksenopplæringsundersøkelse ble tatt i bruk for første gang høsten 2017. Undersøkelsen viser stor grad av trivsel og motivasjon. En økende del av befolkningen i Vest-Agder har utdanning på videregående nivå eller høyere. Samtidig er datamaterialet på resultater innenfor voksenopplæringen utfordrende. Det er lite felles nasjonale retningslinjer for beregning av data. 10
3. Resultatvurdering Dette kapittelet vurderer Vest-Agder fylkeskommunes resultater på styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljø. 3.1. Gjennomføring Det overordnete målet for Vest-Agder fylkeskommune er at "Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv". Vest-Agder fylkeskommune har i flere år hatt en målsetning om at 77 pst av ungdommene i et årskull skal bestå videregående opplæring i løpet av fem år. Start Vg1 01.10.11 Andel bestått VGO 01.10.16 Andelen fullført og bestått måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Studieforberedende utdanningsprogram har normert studietid på tre år, dvs at elevene har to år på seg til omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Normert tid på yrkesfag er normalt 4 år. Elevene har kun et år til omvalg eller ta opp igjen fag før gjennomføringsgrad telles. For enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram er normert tid 4,5 år. Forutsetningene for å havne i kategorien bestått videregående opplæring er følgelig vanskeligere for elever på yrkesfag. Tabell 1: Gjennomføring - fullført og bestått i løpet av fem år Vest-Agder 2009-14 2010-15 2011-16 Bestått vgo 74,1 pst 74,5 pst 75,4 pst Grunnkompetanse* - - 2,3 pst Fullført, ikke bestått 5,7 pst 6,1 pst 5,8 pst Fortsatt i opplæring 5,4 pst 4,9 pst 5,1 pst Sluttet 14,8 pst 14,5 pst 11,4 pst Kilde: SSB. *SSB publiserte tall på grunnkompetanse for første gang for 2011-kullet. 11
Tabell 2: Gjennomføring fordelt på utdanningsretning Vest-Agder 2011-16 Samlet Studieforberedende Yrkesfag Bestått vgo 75,4 pst 87,7 pst 64,4 pst Grunnkompetanse 2,3 pst 1,4 pst 3,1 pst Fullført, ikke bestått 5,8 pst 5,7 pst 5,9 pst Fortsatt i opplæring 5,1 pst 2,0 pst 7,9 pst Sluttet 11,4 pst 3,3 pst 18,8 pst Kilde: SSB. Tabell 3:Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram Kilde: SSB I Vest-Agder fullførte og besto 75,4 prosent av ungdommene fra 2011-kullet. Dette er en fremgang på 0,9 prosentpoeng fra året før. Det nasjonale resulatet var 72,5 prosent. På studieforberedende utdanningsprogram gikk resultatet i Vest-Agder frem fra 85 prosent til 87 prosent, mens gjennomføringsgraden på yrkesfag gikk tilbake fra 65 prosent til 64 prosent. En fjerdedel av elevene har ikke bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Denne gruppen er sammensatt. 6 prosent har fullført videregående opplæring uten å bestå, dvs. at de har "ikke bestått" i ett eller flere fag. 5 prosent er fortsatt i opplæring. Flertallet av ungdommene i denne gruppen går på yrkesfaglige utdanningsprogram. Mens elever som går tre år i skole kan ha to omvalg, og likevel telles innenfor femårsgrensen, kan lærlinger bare gå ett år over normert tid innenfor grensen på fem år. Se også grå boks på forrige side. Hvis elevene på yrkesfag ble målt etter normert tid pluss to år, ville den totale gjennomføringsgraden øke med anslagsvis 2,5 prosentpoeng. Andelen fullført og bestått på yrkesfag ville da vært ca 70 prosent. 12
Nytt av året er at elever som går på arbeidslivs- eller hverdagslivstrening (AT/ HT) telles som egen kategori for gjennomført grunnkompetanse. For 2011-kullet utgjorde de 2,2 prosent av elevene. Tidligere ble disse elevene regnet som sluttere. Selv om elever på AT/HT ikke består videregående opplæring med full kompetanse, består de i stor grad i henhold til målene som er satt for dem, og de har ikke sluttet i opplæringen. 11,4 prosent av ungdommene sluttet i videregående opplæring. På yrkesfag sluttet 18,8 prosent Hovedutfordringen er overgangen fra Vg2 yrkesfag til lære. Vg3 fagopplæring i skole ble for alvor satt i system fra høsten 2014. Først ved måling av 2012-kullet vil vi kunne se en betydelig reduksjon i andel sluttere på yrkesfag som følge av dette tilbudet. Opplæringsbidraget på gjennomføring i Vest-Agder er betydelig. Levekårsutfordringene på Agder er kjente. Utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet, og elevene kommer inn i videregående opplæring med grunnskolepoeng under landssnittet. Utgangspunktet for Vest-Agder fylkeskommune skulle derfor tilsi en gjennomføringsandel godt under landssnittet. Med resultat i landstoppen er det grunn til å si at videregående opplæring i et gjennomføringsperspektiv gir et betydelig skolebidrag, i forhold til resten av landet. Fullført og bestått videregående opplæring viser gjennomføringsgraden for elever som begynte i videregående opplæring høsten 2011, for nærmere syv år siden. For å kunne vurdere kvalitet og gjennomføring i videregåede opplæring, er det nødvendig å analysere resultater som er publisert i 2017. De fleste elevene får opplæringen i skole. Lykkes stadig flere elever med å bestå alle fag et skoleår? På yrkesfag gjennomføres en del av opplæringen ute i bedrifter. Får flere ungdommer læreplass, og kommer de ut med fagbrev etter avsluttet læretid? En del ungdommer er også utenfor opplæring. Blir det færre ungdommer utenfor opplæring? Elevenes grunnskolepoeng er den viktigste forutsetningen for gjennomføring i videregående opplæring. Hva er utviklingen i grunnskolepoeng i Vest-Agder. Følgende indikatorer kan derfor si noe om den videre utviklingen i arbeidet for økt gjennomføring: - Andel elever som består alle fag et skoleår. - Nye læreplasser. - Andel lærlinger som oppnår fagbrev. - Antall ungdommer utenfor ordinær opplæring. - Grunnskolepoeng. 3.1.1. Gjennomføring skoleår Skolens hovedoppgave er opplæring. Et kjennetegn på kvalitet i opplæringen er resultatene for ett skoleår. En økning i andelen elever som lykkes i å bestå alle fag ett skoleår er en indikator på den samlede kvalitetsforbedringen i Vest-Agderskolen. 13
Fullført og bestått skoleår tar utgangspunkt i elevene som var i skolen 01.10 et gitt skoleår, og måler i hvilken grad de har bestått alle fag ved avslutningen av skoleåret. Tabell 4: Andel bestått alle fag - skoleår VAF 2014-15 2015-16 2016-17 Andel bestått planlagt full kompetanse 81,9 pst 83,1 pst 84,4 pst Fullført ikke bestått 7,8 pst 6,7 pst 5,9 pst Gjennomført, mangler vurdering (IV) 6,5 pst 6,0 pst 6,1 pst Sluttet 3,8 pst 4,2 pst 3,7 pst Kilde: Hjernen og hjertet. Tabellen viser resultat for alle elevene et skoleår, uavhengig om de er på Vg1, Vg2 eller Vg3. Kun elever som planlegger full kompetanse er en del av tallgrunnlaget. 84,4 prosent av elevene ved de fylkeskommunale skolene bestod alle fag skoleåret 2016-17, en fremgang på 1,3 prosentpoeng fra året før. Andelen som fullførte skoleåret, men strøk i ett eller flere fag, var 5,9 prosent. 6 prosent mangler vurdering i fag, mens 3,7 prosent av elevene sluttet i opplæringen. Bestått skoleår har flere positive implikasjoner. Vest-Agderskolen er blitt mer mangfoldig de siste årene. Færre ungdommer er tilknyttet oppfølgingstjenesten. I etterkant av den store tilstrømningen av minoritetsspråklige ungdommer i 2015, har mange av disse nå begynt i videregående opplæring. Da er det svært positivt at skolene lykkes med få enda flere til å bestå alle fag. For grundigere analyse, se kapittel 4. Matematikk fellesfag er fortsatt faget som flest elever ikke består. Spesielt matematikk på Vg1 yrkesfag og på Vg3 påbygg til studiekompetanse oppleves vanskelig for mange elever. Matematikk på påbygg bør vies ekstra oppmerksomhet. Elevene har hatt matematikk på Vg1 yrkesfag. På Vg2 er det i henhold til læreplanene ikke opplæring i faget. Da kan overgangen til et ganske omfattende kurs på Vg3 bli stor. Etter matematikk er norsk (hovedmål og sidemål) det faget hvor flest elever ikke består. Her er det imidlertid mange elever som består ved ny utsatt eksamen på høsten. 14
3.1.2. Læreplasser Overgangen fra Vg2 yrkesfag til lære er den mest kritiske overgangen i videregående opplæring. Flere søkere må få læreplass. Alle kvalifiserte søkere som ikke får lærekontrakt, får tilbud om å ta Vg3 fagopplæring i skole. I skolen starter og avslutter alle elevene skoleåret samtidig. Selv om hoveddelen av lærekontraktene inngås tidlig på høsten, kan en lære-/ opplæringskontrakt ha oppstart gjennom hele året. Inngåtte lærekontrakter gis med bakgrunn i det fylket lærlingene startet et læreforhold. Tabell 5: Andel søkere med (lære)kontrakt ungdomsrett 2013 2015 2016 2017 Andel søkere med lærekontrakt 65,8 pst 64,6 pst 68,0 pst 75,6 pst Andel søkere med kontrakt, inkl. lærekandidat og fagopplæring i skole Kilde: Utdanningsdirektoratet. 69,8 pst 81,3 pst 83,5 pst 87,6 pst Høsten 2017 fikk 75,6 prosent av søkerne læreplass, en økning på syv prosentpoeng fra 2016. Både økning i antall nye kontrakter og en reduksjon i antall søkere forklarer økning i andel søkere med inngått lærekontrakt. Underlagsmateriale viser også en gledelig økning i antall lærebedrifter med lærling. 26 søkere inngikk opplæringskontrakt, mens 93 kvalifiserte søkere fikk tilbud om å ta fagbrev gjennom Vg3 fagopplæring i skole. Fagopplæring i skole har ført til at flere ungdommer har påbegynt opplæring mot fagbrev. Totalt inngikk 87,6 prosent av søkerne kontrakt, en forbedring på over tre prosentpoeng fra 2016. Dette er best resultat i landet. De fleste ungdommene ønsker å ha læretiden i bedrift. Fagopplæring i skole skal gi et tilbud til kvalifiserte søkere som ikke får læreplass, om å ta opplæringen i skole. I 2017 ble det inngått flere lærekontrakter enn i 2016, og antallet på fagopplæring i skole ble noe redusert fra 2016. Denne utviklingen er gledelig. 12 prosent av søkerne til læreplass starter ikke på en opplæring mot fagbrev i det hele tatt. Noen ungdommene starter på påbygg, andre takker nei til læreplass eller annen opplæring, mens en del ungdommer ikke er kvalifiserte for opplæring i bedrift. Ukvalifiserte søkere har for mange fag fra skolen uten bestått. Før de blir tatt inn på fagopplæring i skole, må disse fagene bestås, noe som bl.a kan gjøres ved hjelp av gjennomføringskursene. Vg3 fagopplæring i skole har fleksibelt inntak. Så snart en ungdom er kvalifisert, så kan han/ hun begynne på opplæringen i fagopplæring i skole. 15
3.1.3. Fagbrev Nasjonalt og lokalt har fokuset i lang tid vært å øke antall lærekontrakter. Læreplass er en forutsetning for at ungdommene kan få fagbrev. Men Norge trenger fagarbeidere, og da er det fageller svennebrev ved avslutningen av opplæringen som er målet. Innenfor fagopplæringen er det potensial for å øke andelen som oppnår fag-/svennebrev på planlagt tid. Opplæringen i bedrift er normalt 2 eller 2,5 år, og det bør være et mål at flest mulig skal bestå innenfor planlagt tid. I skolen starter og avslutter alle elevene skoleåret samtidig. I bedrift kan lærlingene oppnå fag-/ svennebrev gjennom hele året. Resultater fra fagopplæring har lokalt vært knyttet til kalenderår. For oppnådd fagbrev følges den nasjonale telledatoen 1. oktober. Et år regnes derfor fra 01.10 til 30.09 året etter. Resultatene gis med bakgrunn i det fylket lærlingene startet et læreforhold. Tabell 6: Andel lærlinger som oppnår fag-/svennebrev i løpet av to år - ungdomsrett*. Fag-/svennebrev innen to år 2014 2015 Totalt for seks utdanningsprogram 69 pst 62 pst Kilde: Rådata bestilt fra Utdanningsdirektoratet. Tallene inkluderer elever på Vg3 fagopplæring i skole. Elektrofag er holdt utenfor, da elektrikerne har 2,5 års læretid. Måling etter to år gir noen utfordringer. Rørleggere har 2,5 års læretid, slik at oppnådd fagbrev for disse først vil slå inn ved telling etter tre år. Noen ungdommer har også ett år i skole og tre i lære, 1+3-modell, alternativt 0+4. Det er likevel verdifullt å følge utviklingen mellom år. *Merk at to år er Utdanningsdirektoratets betegnelse. I realiteten er omfanget to til tre år. Telledato er 1. oktober et år. Eks: Om en lærling startet læreforhold 3. oktober, så er det 363 dager frem til 1. oktober igjen, og så telles det to år fra da av. Om læreforholdet startet 1. august, så er det to måneder frem til 1. oktober og så vurderes status to år senere, totalt 26 mnd. Av lærlingene med ungdomsrett som startet veien mot fagbrev i 2014, hadde 69 prosent oppnådd fagbrev to år senere. Dette var det beste resultatet Vest-Agder noen gang har oppnådd. I 2015 oppnådde kun 62 pst av lærlingene fagbrev i løpet av to år. Nedgangen kan i noen grad forklares med en forholdsvis høy andel elever på fagopplæring i skole er inkludert i tallene. Mange elever fra 2014 ble først registrert etter 1. oktober 2014, og telles derfor på 2015. Oppfølging av lærlinger er forsøkt satt i enda tydeligere system. Dersom en lærling mangler fag fra skolen, skal dette føres på lærekontrakten, og følges opp. Lærlingen skal ikke få avslutte opplæringen uten å ha tatt opp igjen faget. Det skal sikres at en lærling som stryker på fagprøven, skal gå opp til ny fagprøve. En særlig utfordring har vært at noen lærlinger aldri har gått opp til fagprøven. Nå skal ikke det lenger være mulig, både opplæringskontor og fagopplæring skal sikre at alle lærlinger går opp til fagprøven. Resultatene for oppnådd fagbrev viser imidlertid at systemet foreløpig ikke fungerer optimalt. De siste resultatene er for lærlinger og elever som begynte i lære eller Vg3 fagopplæring i skole høsten 2013. Som vist i forrige kapittel økte formidlingen betydelig i 2016 og 2017, noe som betyr at enda flere ungdommer starter en opplæring mot fagbrev. Når formidlingsarbeidet er godt, så inkluderes ungdom som tidligere ikke ville fått lærekontrakt. En del av disse ungdommene vil ha 16
behov for ekstra tilpasset opplæring. Da er det ekstra grunn til å strukturere oppfølgingen av den enkelte lærling, og han eller hennes sin vei mot fagbrev. Vg3 fagopplæring i skole vil på sikt bidra betydelig til økt gjennomføring innen yrkesopplæringen. I løpet av fire år har ca. 360 ungdommer startet på fagopplæring i skole. Av disse har over 60 oppnådd fagbrev og ca. 100 har fått lærekontrakt. 110 er fortsatt i opplæring. For mange av disse ungdommene ville alternativet til fagopplæring i skole vært lediggang. Fagopplæring i skolen har betydning for gjennomføringsstatistikkene. Og ikke minst betyr det svært mye for hver enkelt ungdom som får en formell utdannelse. Ca. 80 ungdommer har sluttet på fagopplæring i skole. Antallet er høyt og må reduseres. Mange av disse ungdommene har imidlertid ulike utfordringer, som gjør at de slutter i større grad enn ungdom i lære. Utvides målingen til å omfatte oppnådd fag/-svennebrev etter tre år blir resultatene bedre. Tabell 6: Andel lærlinger som oppnår fag-/svennebrev i løpet av tre år - ungdomsrett*. 2013 2014 Fag-/svennebrev innen tre år 81 pst 85 pst Kilde: Rådata bestilt fra Utdanningsdirektoratet. Tallene inkluderer elever på Vg3 fagopplæring i skole. *Merk at tre år er Utdanningsdirektoratets betegnelse. I realiteten er omfanget tre til fire år. Telledato er 1. oktober et år. Eks: Om en lærling startet læreforhold 3. oktober, så er det 363 dager frem til 1. oktober igjen, og så telles det tre år fra da av. Om læreforholdet startet 1. august, så er det to måneder frem til 1. oktober og så vurderes status tre år senere, totalt 38 mnd. Ved målingen tre år etter oppstart i lære øker gjennomføringsgraden betydelig, til 85 prosent for lærlinger med oppstart i 2014. Det er gledelig at en så høy andel lykkes etter tre år. Lærlingene må i størst mulig grad gjennomføre på planlagt tid. Dette er viktig for den enkelte lærling, for gjennomføringsgraden og for å gjøre nye læreplasser tilgjengelig. Med utgangspunkt i resultatet etter to år, er det grunn til å tro at resultatet blir noe lavere når lærlingene med oppstart i 2015 skal måles etter tre år. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 17
3.1.4. Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen har ansvar for ungdom i alderen 16-21 år som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid, gjennom oppfølgingstjenesten (OT). Formålet med oppfølgingstjenesten er å gi tilbud om opplæring, arbeid og andre kompetansefremmende tiltak, slik at flest mulig ungdommer kommer tilbake i formell opplæring. Tilstandsrapporten har et gjennomføringsperspektiv. Reduksjon av antall ungdom innenfor OT vil bidra til økt gjennomføring. Det mest pålitelige tallmaterialet for ungdom utenfor opplæring utarbeides i juni hvert år, ved avslutningen av skoleåret. Tabell 7: Ungdom i oppfølgingstjenesten Juni 2015 Juni 2016 Juni 2017 Ikke søkt 188 180 195 Takket nei til plass 171 108 70 Avbrudd (sluttet) 165 171 181 Andre grunner 55 50 67 Totalt 579 509 513 Kilde: Utdanningsdirektoratets statistikkportal, https://statistikkportalen.udir.no. I tallene ligger kun ungdom innenfor oppfølgingstjenestens målgruppe. Vest-Agder har hatt en reduksjon i antall ungdommer utenfor opplæring, fra 579 i 2015 til 509 ved målingen i juni 2016. I juni 2017 var antallet uendret fra året før. Reduksjonen i 2016 kom på toppen av en betydelig reduksjon de foregående årene. En utflating i 2017 var derfor ikke overraskende. Desto mer bemerkelsesverdig er utviklingen skoleåret 2017-18. Tabell 8: Ungdom utenfor opplæring per 15.11.17 November 2016 November 2017 Ikke søkt 197 183 Takket nei til plass 69 39 Avbrudd (sluttet) 59 63 Andre grunner 64 36 Totalt i OTs målgruppe 389 321 Kilde Utdanningsdirektoratets statistikkportal, https://statistikkportalen.udir.no Måling i november 2017 viste en reduksjon i antall ungdommer i OTs målgruppe fra 389 på samme tidspunkt i 2016 til 321 i 2017. Dette tilsvarer en reduksjon på 17,5 prosent. Tallmateriale per februar 2018 bekrefter den gode utviklingen. Rådgiverne i oppfølgingstjenesten gjør et svært godt arbeid med å motivere ungdommene til å delta i videregående opplæring. Reduksjonen er spesielt stor for 18-åringene. Flere ungdommer får lærekontrakt eller takket ja til fagopplæring i skole. 18
3.1.5. Grunnskolen Elevenes prestasjoner i grunnskolen er avgjørende for gjennomføring i videregående opplæring. Bare hver femte elev med under 3 i snitt fra grunnskolen gjennomfører. Bedre resultater i grunnskolen er avgjørende i arbeidet med å få flere elever til å bestå videregående opplæring. Tabell 9: Grunnskolepoeng 42 41,5 41 40,5 40 39,5 40,4 39,9 40,8 40,4 41,2 40,8 41,4 41,1 39 2014 2015 2016 2017 Vest-Agder Nasjonalt Kilde: Skoleporten Elever i Vest-Agder har over tid hatt lavere grunnskolepoeng enn resten av landet. Fylkesresultatet har vist en betydelig fremgang de siste tre årene, men er fortsatt under nasjonalt snitt. Forbedring i grunnskolepoengene i Kristiansand kommune de tre siste årene, fra 39,8 til 41,8, forklarer mye av fremgangen. Grunnskolepoengene nasjonalt har også vist en utvikling de siste to årene. Utdanningsdirektoratet mener dette har sammenheng med innføringen av valgfag på ungdomsskolen. Elevene får gode karakterer i disse fagene. Direktoratet har foreløpig ikke funnet utvikling innenfor de øvrige fagene. Samarbeidet med grunnskolen er styrket i fagene matematikk og kroppsøving, se også oppfølging av vedtak 3b og kapittel 4. 19
3.1.6. Samlet vurdering av gjennomføring For å lykkes med sosial utjevning og bedre levekårene på Agder, må enda flere ungdommer bestå videregående opplæring. Skolene gjør en stadig bedre jobb ved at flere elever består alle fag et skoleår. Innenfor fagopplæringen har Vg3 fagopplæring i skole bidratt til at flere ungdom får en opplæring som kvalifiserer for fagbrev. En sentral oppgave vil være å få enda flere elever som tar læretiden i skole til å fullføre opplæringen og oppnå fagbrev. Antall ungdommer utenfor opplæring er også betydelig redusert. Den positive utviklingen har vært kjent en stund. Tidligere mål om en gjennomføringsgrad på 77 prosent forventes å bli oppnådd ved neste måling. Vest-Agder fylkeskommune har derfor satt et nytt ambisiøst målt, 85 prosent av et årskull skal ha fullført og bestått planlagt opplæring etter fem år. I disse tallene ligger også 2-3 prosent som planlegger for grunnkompetanse (AT/HT og lærekandidater). Fullført og bestått videregående opplæring etter fire år, sammen med grunnkompetanseandel på 2-3 prosent, viser også at målet er reelt. Tabell 10: Bestått vgo etter fire år 2011-16 2012-17 2013-18 Bestått vgo fire år 65 pst 69 pst 69,5 pst Bestått vgo fem år 75,4 pst 77-78 pst??? 78-80 pst??? Kilde: Insight kommune, tidligere kommunepuls. Basert på rådata fra VIGO. 75,4 prosent av 2011-kullet har bestått videregående opplæring etter fem år, herav hadde 65 prosent bestått allerede etter fire år. For 2012-kullet viser rådata at 69 prosent har bestått etter fire år, mens det samme er tilfellet for 69,5 prosent av 2012-kullet. Med styrket overgang fra Vg2 yrkesfag til lære, gir det grunn til å være optimistisk for fremtidig gjennomføringsgrad. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 20
3.2. Læringsutbytte Det er ulike måter å måle kvalitet i opplæringen på. Et viktig område er eksamensresultatene. I de fleste eksamene trekkes en mindre gruppe elever ut. Dette gjør at svingningene mellom år kan bli store, avhengig av hvilke elever som trekkes ut. Små utvalg og tilfeldige grupper gjør det vanskelig å gi gode vurderinger av disse resultatene. I tilstandsrapporten vurderes resultatene på fagene oppgitt i fylkeskommunens økonomiplan. For norsk hovedmål og tverrfaglig eksamen på yrkesfag var målsettingen at karakterene samlet var over landssnittet. På fagprøven var målsettingen 38 pst bestått meget godt. Tabell 11: Eksamenskarakterer norsk studieforberedende våren 2017 Norsk Norsk hovedmål stud.forb Norsk sidemål stud.forb 3,0 3,3 3,4 3,5 Norsk hovedmål påbygg 2,6 2,8 Norsk sidemål pågygg 2,4 2,7 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 VAF Nasjonalt Kilde: Skoleporten. Eksamensresultatet i norsk hovedmål på studieforberedende utdanningsprogram har over tid vært stabilt en tidel under landssnittet over flere år. Også våren 2017 var eksamensresultatet en tidel under landssnittet. I norsk sidemål trekkes en betydelig andel elever ut til eksamen. Resultatet våren 2017 var som i 2016 tre tideler under landssnittet. Norskresultatene på påbygg var to og tre tideler under landssnittet i henholdsvis hovedmål og sidemål. Målet om resultater over landssnitet ble ikke nådd Resultatene i norsk ble grundig drøftet i fjorårets tilstandsrapport. Som vist i innledningen er det satt i gang et omfattende pedagogisk arbeid i lærerprofesjonen. Det er grunn til å forvente bedre resultater de nærmeste årene. Andre eksamener er omtalt i fylkeskommunens årsberetning. Skoleeier ønsker likevel å trekke frem eksamensresultatene i realfag på Vg3 ved Mandal videregående skole. Bortimot alle elever trekkes ut i to programfag ved avslutningen av Vg3. Sees Biologi 2, kjemi 2, fysikk 2 og matematikk R2 samlet, var det ingen skoler i landet som kunne slå Mandal vgs. Når vi i tillegg vet at forholdsvis flere elever ved skolen enn ellers i landet velger realfag på høyeste nivå, blir resultatene ekstra imponerende. I tilstandsrapportene både for 2014 og 2015 ble matematikkarbeidet og samarbeidet i realfagsseksjonen ved skolen omtalt som spesielt godt. 21
Tabell 12: Resultater tverrfaglig eksamenskarakterer våren 2017. Frisør Elenergi Barne- og ungdomsarbeiderfag VAF 4,1 4,0 4,1 4,0 4,3 4,5 Nasjonalt Helsearbeiderfag 4,2 4,4 Salg, service og sikkerhet Industriteknologi 4,0 3,9 3,7 3,8 Byggteknikk 3,8 4,0 Kokk- og servitørfag 3,4 3,9 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Kilde: Hjernen og hjertet. Det er resultatene på de største tverrfaglige eksamen som er presentert. Eksamensresultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag er fem av åtte tverrfaglig eksamen over nasjonalt snitt, mens tre resultater er under. Selv om enkelte resultater var under nasjonalt snitt, kan det sies at målet ble nådd om resultatene sees under ett. Tabell 13: Andel bestått meget godt på fag-/svenneprøver. 2015 2016 2017 Andel bestått meget godt 28,5 pst 37,0 pst 34,5 pst Kilde: Årsberetninger Vest-Agder fylkeskommune. Andelen lærlinger med bestått meget godt på fag-/svenneprøven var 34,5 prosent. Målet om 38 prosent med beste karakter ble ikke nådd. 22
3.3. Læringsmiljø Elev- og lærlingeundersøkelsen ligger til grunn for vurdering av læringsmiljøet. I tilstandsrapporten omtales resultater i henhold til målene i økonomiplanen. Hovedmålet er at ingen elever og lærlinger skal oppleve mobbing. Indikatorene på trivsel, motivasjon og mestring i elevundersøkelsen er noe endret i forhold til mål oppgitt i fylkeskommunens økonomiplan. Gjennomsnittsverdiene legges derfor til grunn i fremstilling av resultatene. For lærlingeundersøkelsen er det kun trivsel som kan fremstilles. Rekordhøye 89,3 prosent av elevene i Vest-Agder besvarte elevundersøkelsen. Lærlingeundersøkelsen gis kun til andreårslærlinger, 66,2 prosent av lærlingene svarte. På fylkesnivå gjelder gjerne de store talls lov, resultatene endres i liten grad fra ett år til et annet. Undersøkelsen omfatter store utvalg, og forskjellene blir derfor små. Resultatene på undersøkelsene analyseres etter fem farger, hvor mørk grønn er best. Grenseverdiene er ulike på de forskjellige indeksene. Tabell 14: Elevundersøkelsen Kilde: Hjernen og hjertet samt Utdanningsdirektoratets rapportportal for brukerundersøkelser. Skala 1-5. Grenseverdiene for de ulike fargene kan variere mellom de forskjellige indeksene. Mobbing fremstilles som andel elever som oppgir at de blir mobbet hver måned eller oftere. Tabell 15: Lærlingeundersøkelsen VAF-16 VAF-17 Nasj-17 Motivasjon 3,7 3,7 3,6 Mestring 3,9 4,0 4,0 Trivsel 4,3 4,3 4,2 Andel som oppgir mobbing fra medelever 2,6 pst 2,7 pst 3,1 pst Andel elever som opplever digital mobbing 1,7 pst 1,4 pst 1,7 pst Andel elever som opplever mobbing fra voksne 1,9 pst 2,0 pst 2,4 pst Samleindeks: Andel unike elever som oppgir mobbing fra medelever, digitalt eller fra voksne 4,3 pst 4,2 pst 4,8 pst VAF-16 VAF-17 Nasj-17 Trivsel 4,5 4,5 4,4 Andel lærlinger som oppgir mobbing 1,8 pst 3,0 pst 3,5 pst Kilde: Skoleporten og hjernen og hjertet. Andel lærlinger som opplever mobbing har ikke fargeanalyse. Resultatene fra brukerundersøkelsene er i stor grad stabile. Det er likevel verdt å merke seg at Vest-Agder er et tidel høyere enn nasjonalt snitt både på motivasjon og trivsel i elevundersøkelsen, og på trivsel blant lærlinger. Kun 17 av 560 lærlinger svarer at de trives svært dårlig eller nokså dårlig, mens 165 av nærmere 6000 elever oppgir at de ikke trives noe særlig eller ikke i det hele 23
tatt. Vest-Agder fylkeskommune arbeider for at alle elever og lærlinger skal ha det bra. Det er likevel grunn til å fremheve den gode trivselen i videregående opplæring i Vest-Agder. Ungdom i videregående opplæring i Vest-Agder har det bra. Elevene trives godt. De er i stor grad også interessert i å lære. Kun 250 elever sier at de ikke er interessert i å lære i fagene. Lavere gjennomsnittsskår på motivasjon enn for trivsel henger i stor grad sammen med noe lavere andel elever svarer de to høyeste svarkategoriene, men tenderer mer inn mot midten av svarskalaen. I fjorårets tilstandsrapport oppga vi at ca. 1250 elever svarer at de er lite motivert for å lære. Tilnærmingen her var nok noe negativ, da de tre laveste av fem svarkategorier ble inkludert. Elevenes svar på spørsmål om mestring er også positive. Under 90 elever opplever at de aldri eller svært sjelden har mestringssituasjoner. Nesten 90 prosent av elevene svarte på elevundersøkelsen. Dette er den høyeste svarprosenten Vest-Agder har hatt, og betydelig over den nasjonale andelen svar på 86,7 prosent. En høy svarprosent, og ikke minst økningen fra 86 prosent til 90 prosent, gjør at skolene i enda større grad har inkludert elever i undersøkelsen som har høyt fravær. En høy svarprosent styrker de gode resultatene. Mobbing Opplæringsloven 9a ble høsten 2017 kraftig strammet inn, og det settes meget klare og strenge krav til skolen. Vest-Agder fylkeskommunes mål er at ingen elever skal oppleve mobbing. Elevundersøkelsen viser at færre elever mobbes i Vest-Agderskolen, sammenliknet med resten av landet. Forskjellen fra nasjonalt snitt er 0,6 prosentpoeng, noe som er betydelig på fylkesnivå. Likevel oppgir 153 elever i Vest-Agder å ha blitt mobbet av andre elever hver måned eller oftere. I hovedsak blir elevene kalt stygge ting og ertet på en sårende måte. Det er elever i klassen som mobber, og det skjer i klasserommet eller i korridoren. Elevene sier også at skolen ikke vet om mobbingen. 80 elever oppgir å ha blitt mobbet digitalt, men dette skjer i større grad utenfor klassen og skolen. 90 elever oppgir å ha blitt mobbet av voksne på skolen. Elevene sier at mobbingen består i sårende ord, eller at de voksne ler på en sårende måte. De voksne får også andre elever til å le av dem. Ingen elever opplever at voksne har slått, dyttet eller holdt fast. Mobbing oppdelt på trinn gir interessante resultater. På Vg3 har det vært en halvering av omfanget av mobbing, på Vg2 er omfanget uendret, mens det er på Vg1 vi finner de klareste utslagene. Andel elever som oppgir at de blir mobbet digitalt eller av voksne viser en liten nedgang, men andelen som blir mobbet av medelever har økt kraftig. Høsten 2017 ble det sagt og skrevet mye om voldelige ungdomsgjenger og arrangerte slåsskamper. Økningen kan tilskrives både Kristiansand-, Lindesnes og Listerregionen. Det kan være grunn til å tro at økningen i mobbing fra medelever kan ha en sammenheng med en liten gruppe utfordrende elever. Samtidig er det betydelige forskjeller mellom skoler. Enkelte skoler har også en betydelig reduksjon i mobbingen fra medelever på Vg1. Fylkeskommunen var kjent med at elevkullet som begynte i Vg1 høsten 2017 hadde utfordringer knyttet til mobbing. Så ble vi kanskje tatt litt på sengen likevel, bl.a gjennom arrangerte slåsskamper, som i liten grad var direkte skolerelatert. Beredskapen fungerte imidlertid godt. Innen 24 timer møttes politi, forebyggende enheter i kommunene og andre relevante aktører, og tiltak ble raskt satt i verk. Uroen ble betraktelig redusert nærmere jul, og har i liten grad blomstret opp igjen 24
ut over vinteren og våren 2018. Det kan være grunn til å tro at tiltakene og det gode arbeidet som er gjort, har gitt resultater. Mye tyder på at det er et utfordrende kull som starter i Vg1 også høsten 2018. For å være best mulig forberedt har fylkeskommunen allerede nå invitert kommunene til et samarbeid om overgangen fra 10. trinn til Vg1 om mobbing. Mens overgangsrutiner for elevenes søknader til videregående opplæring og fagsamarbeid i matematikk, kan dette systematiske arbeidet med fordel utvikles videre til å omfatte overgangssamarbeid knyttet til elevenes skolemiljø. Arbeidet for å følge opp voldsepisodene og bedre forebygging kan også sees i lys av de nye bestemmelser om elevenes skolemiljø. Bestemmelsene trådte i kraft høsten 2017, og skjerpet skolenes plikt til å sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen. Vest-Agder fylkeskommune har i plan for arbeidet med elevenes skolemiljø konkretisert de nye bestemmelsene, og utarbeidet felles maler og retningslinjer. Et eget årshjul for skolemiljøarbeid ligger også til grunn for arbeidet Skolenes arbeid med forebygging og håndtering av krenkelser og mobbing, vil bli fulgt opp med veiledning og kompetanseheving. Også lærlinger opplever mobbing. Lærlingeundersøkelsen har bare et spørsmål om mobbing: "Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene?" I lærlingeundersøkelsen oppga 17 lærlinger at de ble mobbet, tilsvarende tre prosent av respondentene. Omfanget av mobbing blant lærlinger er lavt slik at grundigere analyser vil bli omfattet av regler knyttet til personvern og identifisering av enkeltindivider. Ved alle utslag av mobbing tar fagopplæring dette opp med opplæringskontorene i sin årlige samarbeidssamtale. Samtidig er det slik at 34 prosent av lærlingene ikke svarte på undersøkelsen, mens førsteårslærlingene ikke deltar. Legges det til grunn at tre prosent av alle lærlingene opplever mobbing, vil antallet passere 50. Arbeidet mot mobbing er viktig også innenfor fagopplæringen. Vg3 fagopplæring i skole gjennomfører våren 2018 en egen brukerundersøkelsen. Omfanget av mobbing der legges frem for politisk behandling ved neste tilstandsrapport. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 25
3.3.1. Innspill fra mobbeombudet Mobbombudet påpeker at to av de viktigste områdene i arbeidet mot mobbing er kompetansehevning og samarbeid. Kompetansehevning er skolering innen bl.a. Opplæringslovens 9 A som omhandler elevens skolemiljø. Loven ble høsten 2017 kraftig strammet inn, og det settes nå meget klare og strenge krav til skolen, de ansatte og rektor spesielt. Skal vi lykkes i kampen mot mobbing, må skolene oppleve støtte i arbeidet og de ansatte må få nok faglig påfyll til at lovens intensjon oppfylles. Først da kan man se en nedgang i mobbetallene. Arbeidet mot mobbing er også kulturbygging. Det vil si at det at tar tid, er ledelsesforankret og allment akseptert og ønsket. Med både ny lov i hånd og alle gode krefter på lag kan man lykkes. Men det forutsetter at man også når ut til alle som trenger den hjelpen de har krav på. Derfor må de ansatte styrkes i evnen til å håndhevde aktivitetsplikten som er nedfelt i 9 A-4: "Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg". Holdninger til arbeidet mot mobbing er avgjørende viktig. Forholdet mellom den enkelte elev og ansatt, struktur, forventinger og tydelighet kan være med på avdekke uønsket oppførsel. Og loves paragraf 9 A-3 slår fast et det er nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering og at skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljø og sikkerhet til eleven. Dette betyr en betydelig og holdningsmessig prioritering av antimobbearbeidet. Samarbeid mellom alle gode krefter i kampen mot mobbing er viktig, rasjonelt og sunt i et folkehelseperspektiv. Mobbeombudet henvender seg til alle som befatter seg med temaet, og arbeider både på samfunns-, system-, skole- og individnivå. Best effekt og flest mottakere nås via forebyggende arbeid på overordnet nivå. Samarbeid på tvers av alle organisatoriske og sektorielle skiller synes optimalt. Og med hell kan slik samarbeid formaliseres, slik at kontinuitet opprettholdes. Foresattes rolle bør tydeliggjøres, og relasjonene mellom skole og hjem kan styrkes. Mobbing er at samfunnsproblem og -ansvar, og oppfølgingen er et felles ansvar. Barns beste er overbygningen for alt vårt arbeid. Dette innebærer at elvene både skal bli hørt og bli stilt krav til. Ytterligere fokus på relasjonsbygging bør prioriteres. Målet med arbeidet er å redusere antallet som på en eller annen måte blir plaget og/eller utestengt. Når skolemiljøet bedres, erfarer vi at læringsviljen og evnen øker. Ombudet er opptatt av at terskelen for erfaringsdeling innen fagområdet blir så lav som overhode mulig. Dette innebærer at både skoleeier og skoleledelse prioriterer og konkretiserer arbeidet på en målrettet og effektiv måte. 26
4. Gjennomføring - analyse og vurdering Levekårene på Agder må forbedres. Vest-Agder fylkeskommune hovedmål er at alle ungdommer skal kvalifisere seg for videre utdanning eller arbeidsliv. Vest-Agder fylkeskommune har hatt en jevn økning i gjennomføringsgraden de siste årene, fra 71 pst til 75,4 pst. Hva har gjort at stadig flere ungdommer i Vest-Agder består videregående opplæring? Hva er utfordringene for at enda flere skal bestå, og ha mulighet til å delta i det gode liv? Det er umulig å gå inn i hele bredden av styrker, utfordringer og tiltak. Administrative vurderinger og innspill fra de ulike aktørene i Vest- Agder legges til grunn for kapitlet. Et viktig satsingsområde for Vest-Agder fylkeskommune har vært at skolene skal ha vurdert og prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, før det blir gjort en sakkyndig vurdering av PPT. Dette arbeidet omtales spesielt i kapittel 4.3. Psykisk helse og elevmedvirkning er også sentrale områder i arbeidet for økt gjennomføring. Begge disse områdene legges frem for politisk behandling i HKU samtidig med behandlingen av tilstandsrapporten, og omtales i liten grad her. 4.1. Styrker Grunnlaget for gode resultater er et godt skolemiljø og selve opplæringen, det er innholdet i skolen som skaper resultater. Samtidig er gode strukturer en god hjelp i dette arbeidet. Tett oppfølging av den enkelte elev og lærling er avgjørende for om en ungdom lykkes i opplæringen. Skolemiljø En forutsetning for læring er trivsel. Elevene må trives med medelever og med lærere, og lærlingene må ha det bra med kolleger og instruktører. Ungdommene må rett og slett ha lyst til å være i skole eller bedrift. Plan for arbeidet med elevenes skolemiljø ligger til grunn for dette arbeidet. Planen skal sikre at skolene arbeider systematisk og kunnskapsbasert med elevenes skole- og læringsmiljø. Opplæringsloven kap. 9 A bruker "krenkende atferd" som et overordnet begrep, som omfatter bl.a. mobbing, diskriminering og seksuell trakassering. For at skolene skal ha en felles forståelse av hva dette betyr, er begrepene definert i planen. Seksuell trakassering og mobbing beskrives særlig grundig i egne kapitler. Videre inneholder planen beskrivelser av hvordan krenkende atferd kan forebygges, avdekkes og håndteres. Det er også satt inn et årshjul for skolemiljøarbeidet, som skolene skal supplere med egne tiltak. 27
Plan for skolenes arbeid med elevenes skolemiljø bearbeides på den enkelte skolen, og suppleres årlig med skolens egne rutiner og retningslinjer. Elevrådene deltar i dette arbeidet. I forbindelse med nye bestemmelser i opplæringsloven kap. 9 A fra høsten 2018, er det utviklet rutinebeskrivelser for varsling og involvering av skoleeier. Dette har ført til at skolene nå har bedre rutiner for å undersøke meldinger om trakassering, både fra medelever og ansatte. Skolene er blitt særdeles dyktige i å legge til rette for trivsel. Alle skolene har egen oppstartsuke med sosiale aktiviteter, og det legges til rette for et bredt spekter av aktiviteter i midttimer. Flere av skolene har også egne fadderordninger for nye elever på Vg1. Gjennom året er elevrådene aktive med å sette i gang aktiviteter, mens egne miljøarbeidere både hjelper elevene i dette arbeidet, samt drar i gang ulike initiativ på egen hånd. Det er også grunn til å trekke fram Byremo vgs som ikke gir anmerkninger, men i stedet bruker ordensreglementet til å se den enkelte elev og legge til rette for bedre trivsel, se også tilstandsrapporten for 2016. Bruk av sosiale medier i trivselsarbeidet styrkes også. Tangen vgs har en egen "facebook-kanal" hvor elevers trivsel og læringsarbeid deles. Det har det skjedd en betydelig utvikling i skolenes arbeid med elevenes skolemiljø. Mens elevene tidligere i større grad ble overlatt til seg selv når de begynte i videregående, er det nå i mye større grad en kultur for inkludering. Som vist fra elevundersøkelsen i forrige kapittel opplever elevene skolen som et kjekt sted å være, alternativet er ikke bedre. Undervisning og ledelse Elevene har lyst til å være på skolen, men de har også lyst til å lære. Elevundersøkelsen viste at kun 250 elever ikke var interessert i å lære i fagene. Resultatet er uendret fra tidligere år. Men når vi vet at svarandelen i 2017 var rekordhøy, og at stadig flere ungdommer er inne i opplæringen, er uendret resultat et godt resultat. Utdanningssjefen har nylig avsluttet sin årlige driftsutviklingssamtale ved skolene. Nytt av året var at hver skole presenterte to pedagogiske opplegg. Ved alle skolene ble det vist frem gode og spennende undervisningsopplegg, hvor elevene i stor grad var utforskere og aktive deltakere i egen læring. Når elevene selv blir en del av opplæringen, øker også graden av lærelyst og mestring. Både elever og ungdom utenfor opplæring peker på at de har hatt gode lærere som fikk dem til å like opplæringen og ha mestringsopplevelser i fag. Arbeidet med norskfaget viser også en profesjon i utvikling. Skoleeier påpekte i forrige tilstandsrapport at resultatene i faget viste manglende utvikling. Gradvis gikk skolene i gang med å utvikle opplæringen i skriving i alle fag og seksjonssamarbeid. Det er grunn til å fremheve innsatsen på ulike nivåer. Lærerspesialister, avdelingsledere, fagkoordinater og lærere har arbeidet sammen om pedagogisk utvikling av faget, og dermed økt læring for elevene. Det er også grunn til å se på forholdet mellom de ulike nivåene i dette arbeidet. For en skole kan det være vanskelig å se seg selv som en del av et større bilde. Hvordan er egne resultater i faget, sett i lys av de andre skolene i fylket, og hva er trenden over flere år? Skoleeier har i mye større grad anledning til å se det store bildet, og hvordan resultatene kan settes inn i en større sammenheng. Resultater som ikke nødvendigvis kan sees ved en skole, kan bli mer tilgjengelig og synlig når skoleeier ser helheten for alle skolene. Skoleeier sitt oppdrag er derfor å initiere et arbeid. Men det er ikke skoleeier som skal utvikle fagets innhold. Skoleeier har tillit til at dette kan profesjonen. Når lærere, lærerspesialister, fagkoordinatorer og avdelingsledere drøfter pedagogikk 28
sammen, så skapes nye tilnærminger, innfallsvinkler og opplæring. Analyse og refleksjon over praksis blir da i enda større grad basis for utvikling av god læring. Det er profesjonen som utvikler pedagogikken. I arbeidet med de ulike aktørenes rolle er det naturlig å trekke frem politisk nivå. Spesielt viktig er det at politikerne har holdt samme retning over tid. Styringsområdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte står like fast i 2018 som for 10 år siden. Politikerne har over tid lagt de overordnete rammene, og har i liten grad detaljstyrt innholdet i skolen. Kontinuitet og stabilitet skaper trygge rammer, og gir grunnlag for en bedre opplæring og økt læring hos elevene. Vest-Agder fylkeskommune prioriterer utvikling av høyere kvalitet i ledelse på alle nivå. De siste fire årene har 20 ledere startet på den nasjonale rektorskolen. Økt formell kompetanse gir bedre ledelse i skolen. Mens det de siste årene har vært en stor interesse for forskningsbasert kunnskap om pedagogisk praksis i klasserommet, har en tilsvarende interesse for kunnskapsbasert skoleeierskap ikke vært tilstede i tilsvarende grad. Erfaring og forskning viser at dersom skoleeiere utvikler rammeverk for skoleledernes profesjonelle utvikling som gruppe og kollegium, vil effektene være positive og sporbare for den enkelte skole. I Vest-Agder er rektormøtene og skoleledersamlinger etablert som en arena for kompetansedeling. Imidlertid er det behov for at skoleeier i større grad legger til rette for at deltakerne tar ut potensiale som lærings- og utviklingsarenaen åpner for. Tettere oppfølging Gode strukturer og systemer bidrar til en tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling. De gode strukturene må være på plass gjennom hele videregående opplæring. Samtidig heter det at "kultur spiser struktur til frokost", det er nødvendig å følge opp strukturene i praksis. Det må være en bevissthet på alle nivå i organisasjonen som virker sammen for økt gjennomføring hos elever og lærere. Systematikk i analysene gir også bedre grunnlagsmateriell for prioritering av tiltak. Allerede i inntaksprosessen må ungdommenes valg av utdanningsretning oppfylles i så høy grad som mulig. Tabell 16: Andel elever med førsteønske skole Andel tilbud førsteønske skole ungdomsrett Kilde: Utdanningsdirektoratet VAF Nasjonalt 94,1 pst 89,6 pst I Vest-Agder fikk 94 prosent av søkerne oppfylt både utdanningsprogrammet og skolen de hadde som førsteønske. Tilsvarende resultat nasjonalt er 89,6 prosent. Samtidig går ikke innfrielse av elevenes ønsker på bekostning av kapasitetsutnyttelse. Tabell 17: Antall elever per lærer 2012-13 2016-17 2017-18 Vest-Agder 8,6 9,1 9,5 Nasjonalt 8,8 8,8 8,8 Kilde: SSB, KOSTRA-tabell 09399, foreløpige tall. 29
Skoleåret 2017-18 hadde hver lærer i Vest-Agder 9,5 elever, en økning fra 9,1 elever året før. Elevtettheten er betydelig høyere enn det samlede resultatet for resten av landet. Av sammenliknbare fylker er det kun Telemark som har høyere elevtetthet enn Vest-Agder. Det er også verdt å merke seg økningen som har vært i Vest-Agder de siste seks år sammenliknet med resten av landet. Dette kan bl.a forklares med at flere elever velger studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig økte søkningen til yrkesfag høsten 2017. Økt elevtetthet inneværende skoleår har derfor andre forklaringer. Inntaksavdelingen gjør grundige analyser av elevenes ønsker, de gjennomfører prøveopptak og ser ulike muligheter for elevene. Systematikk i dette arbeidet fører til bedre kapasitetsutnyttelse, samtidig som elevene får sine ønsker oppfylt. Fylkeskommunen har over lengre tid analysert frafallstallene, og hvor ungdommene faller ut av videregående opplæring. Overgangen fra Vg2 yrkesfag har vært en utfordring, søkere som tidligere ikke fikk læreplass forsvant gjerne ut av opplæringen, og de fleste kom ikke tilbake. Vg3 fagopplæring i skole har gitt alle søkere til læreplass en mulighet til å starte en opplæring som kan føre frem til fagbrev. Tilbudet ble innført i det små høsten 2013. Nå er Vg3 fagopplæring i skole blitt et anerkjent tilbud for elevene som ikke får læreplass. Kombinert med flere læreplasser høsten 2017 kan vi nå si at overgangen fra Vg2 yrkesfag og til lære nå er tettet. Arbeidet med samfunnskontrakten er sentralt i dette arbeidet. Hele 88 pst startet på et tilbud mot fagbrev. Av de siste 12 prosentene valgte noen å begynne på påbygg til studiekompetanse, noen gjorde omvalg på Vg1 eller Vg2, noen tar opp fag for å være kvalifisert til fagopplæring i skole (de har for mange fag uten bestått), mens noen takket nei til videre opplæring. Felles for alle er at fagopplæring har full kontroll over den enkelte søker til læreplass, og alle får et tilbud de kan gå til etter sommerferien. I nasjonal sammenheng er Vest- Agders arbeid med denne overgangen unik. Formlingskoordinatorer skal i samarbeid med opplæringskontorene videreføre arbeid for økt og tidlig formidling til læreplass. Tettere oppfølging av elevene i overgangen skole-læreplass, er sentralt. Andelen elever som formidles til læreplass før sommerferien er økende, og elever som ikke har fått læreplass følges systematisk opp utover høsten. Skolene rapporterer at koordinatorene har bidratt til økt formidling, tidligere formidling og tettere oppfølging av elevene. Seks prosent av elevene avsluttet opplæring uten å bestå. Igjen må det være en struktur som ser den enkelte elev og lærling slik at alle er kjent med muligheten til å ta opp fagene de mangler, og at de får tilbud om et eksamensforberedende kurs som kan gjøre de i stand til å bestå. Erfaringer viser at det er betydelig større sannsynlighet for å bestå eksamen etter å ha gjennomført eksamensforberedende kurs. Forsøker man seg til ny eksamen uten kurs, er sjansen for å bestå liten. Høsten 2017 bestod 107 av 139 elever som hadde gjennomført eksamensforberedende kurs. Av de som ikke bestod var det 16 som ikke møtte. Oppfølgingstjenesten (OT) skal ha oversikt over ungdom i alderen 16 til 21 år som ikke er i opplæring. I tillegg skal OT bidra til at ungdommene kommer tilbake til opplæring eller arbeid. De siste årene er antallet ungdommer i OT redusert betydelig, se kapittel 3.4. Med færre ungdommer i OT kommer også større og mer sammensatte behov. De siste årene har OT-tjenesten fått en stadig større verktøykasse for tilbakeføring til skole eller bedrift. Både Jobbskolen og Lindesneslosen er sentrale elementer i dette arbeidet. Det er likevel fortsatt et potensiale for en helhetlig struktur som sikrer like muligheter for alle i oppfølgingstjenesten, uavhengig av bosted og årsak til frafall fra opplæringen. 30
4.2. Utfordringer og tiltak Videregående opplæring i Vest-Agder er god. Samtidig må vi arbeide med enda høyere kvalitet for å lykkes, nå som "alle" ungdommer i Vest-Agder er i videregående opplæring. I stor grad handler utfordringene om at arbeidet som allerede er bra må gjøres enda bedre. Skolemiljø Et godt skolemiljø handler om god trivsel og fravær av mobbing. Arbeidet med elevenes skolemiljø må styrkes ytterlige. Arbeidet mot mobbing innebærer at alle har et ansvar for at elevene trives. Mobbeombudet i Vest-Agder påpeker i en kronikk i Fædrelandsvennen 17.04.18 at dette "handler om deg og meg, og vår egen vilje og evne til å gjøre hverdagen bedre for en som ikke har det så bra som hun eller han burde hatt det". Et godt forebyggende arbeid er avgjørende for et godt skolemiljø. Mange lærere er særdeles gode i å skape relasjoner til sine elever, relasjoner som gjør at elevene føler seg sett og at det er plass for dem. For mange er ekstra oppmerksomhet avgjørende for om de fullfører videregående opplæring. Elevene har gitt et viktig innspill i inkluderingsarbeidet, de mener alle lærere må bli enda flinkere til å se hele mennesket. De fremhever at kontaktlærere som blir kjent med elevene utover trivselen på skolen, og det rent skolefaglige, skaper et bedre klassemiljø. Lærerne blir kjent med elevenes styrker og utfordringer utenfor skolen, og har dermed et bedre grunnlag for å oppdage mobbing og at elever ikke trives. Mange skoler og lærere er gode i dette arbeidet, bl.a gjennom egne oppstartsamtaler med hver enkelt elev og de halvårlige elevsamtalene. Flere skoler har innført fadderordninger. Elevene opplever denne som et viktig element, og mener den bør utvides til alle skoler. Fadderordning er likevel ikke en avgjørende faktor for et godt læringsmiljø, den er viktig som et av flere tiltak. Utrygt skolemiljø ble mye omtalt i media høsten 2017. Vest-Agder fylkeskommune var kjent med at utfordringer knyttet til elever i 10. trinn. Likevel kom uroen brått på. Også høsten 2018 vil det være utfordringer med elever fra 10. trinn. Fylkeskommunen har allerede nå startet det forberedende arbeidet, og invitert kommunale skoleeiere og grunnskoler til samarbeid om skolemiljø i forbindelse med overgangen mellom 10. trinn og Vg1. Det har lenge vært et godt samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring om innsøking til Vg1. De senere årene er samarbeidet utvidet også til fag. Nytt nå er at overgangssamarbeidet også knyttes til et godt skolemiljø. Videre arbeid for et bedre skolemiljø handler om å styrke arbeidet mellom skoleeier og skolene. Årshjul for arbeidet med elevenes skolemiljø skal legge til rette for at skoleeier kan støtte og følge opp skolene i deres arbeid. Skoleeier har også en kontrollfunksjon i dette arbeidet, og må på alle måter sikre at skolene gjør et best mulig forebyggende arbeid, og etterlever lov og forskrift i arbeidet for et best mulig skolemiljø. 31
Undervisning og ledelse Kvaliteten på opplæringen utvikles stadig i Vest-Agderskolen. Likevel er det forskjeller i opplæringskvalitet. Alle lærere gjør sitt ytterste for å få til en best mulig opplæring i klasserommet. Innspill fra skolene og elevene, bl.a gjennom undervisningsevaluering, viser at de største forskjellene ikke er mellom skoler, men innad på den enkelte skole. Ulike årsaker kan ligge til grunn for dette. Ungdom på yrkesfag og ungdom utenfor opplæring peker på at de ofte ikke opplevde mening med fellesfagene. Fagene ble ikke gjort relevante for de, og dermed mistet de gløden. Gode lærere får elevene til å oppleve mestring og finne mening i opplæringen. Mange lærere er dyktige i dette arbeidet, men utfordringen er at alle lærere må ha samme kvalitet i opplæringen. Prøver kan være nødvendig for å ha god dokumentasjon i forhold til å sette riktig karakter. Samtidig viser all utdanningsforskning at prøver gir lite læring. Både elever og ungdom utenfor opplæring fremhever dette i sine innspill. De har mange prøver, de kommer ofte også samtidig og de gir lite læring. Koordinering av prøver er nødvendig. Andre vurderingsformer enn tradisjonelle prøver bør vurderes i så stor grad som mulig. På driftsutviklingssamtalene har vi fått flere eksempler på lærere som lykkes med vurdering for læring. Ved flere skoler har heldagsprøver i norsk blitt endret fra den mer tradisjonelle individuelle skrivingen. Prosessarbeid og innledende arbeid i grupper legger til rette for økt læring på det som nå heter fagdag i norsk. I andre fag har lærere lagt frem opplegg hvor elevene får tilbakemeldinger digitalt i arbeidsprosessen, og på denne måten kan de utvikle sitt eget arbeid. I sine presentasjoner peker lærerne på at arbeidet med vurdering for læring har vært krevende. Men de sier også at dette handler om å endre eget tankesett, og justere noe på tilnærmingen til opplæringen. Opplæring handler om hvordan elevene lærer. Profesjonen viser selv at de kan forbedre elevenes læring ved å gjennomføre vurdering for læring, og ikke av læring. Flest elever består ikke matematikk. Matematikk er utfordrende for mange elever, og gjennom grunnskolen har de opplevd manglende mestring i faget. Det gjøres en god jobb ute på skolene for at elevene skal lære matematikk. Læreplanmålene i praktisk matematikk på Vg1 er ganske lik læreplanmålene etter 10. trinn. Samtidig er det forskjeller i opplæringen på grunnskolen og videregående skole. Mye tyder på at et tett samarbeid med grunnskolen er avgjørende for at enda flere elever skal lykkes i disse fagene. De årlige samlingene mellom grunnskole og videregående skoler i faget er fra 2018 utvidet til klyngesamarbeid, hvor en videregående skole samarbeider med ungdomsskolene de får elever fra. I arbeidet med økt gjennomføring i matematikk har Vest-Agder fylkeskommune sammen med tre andre fylkeskommuner vært med i et forskningsprosjekt om intensiv matematikkundervisning på yrkesfag for elever som skårer under en kritisk grense i faget. Intensivopplæringen gis i over en uke, og er et tillegg til ordinær opplæring. Innholdet i opplæringen legger til rette for muntlige aktiviteter og samarbeid mellom elevene. Det legges stor vekt på å gi elevene mestringsopplevelser i faget. De første evalueringene tyder på at prosjektet har hatt en effekt, flere elever lykkes i faget. Endelig evaluering er klar til høsten. Da bare en gruppe elever i en klasse har vært deltakere i prosjektet, har dette gitt organisatoriske utfordringer. Det planlegges for å utvide prosjektet til å gjelde hele klasser, hvor det vil være muligheter for å nivådifferensiere intensivopplæringen. I kroppsøving mangler 250 300 elever vurderingsgrunnlag hvert år. Kroppsøvingsfaget er annerledes enn de andre fagene. Læreplanmålene legger ikke nødvendigvis opp til at gode fysiske ferdigheter kreves for å oppnå høy kompetanse. Innsats, aktivitet og folkehelse er sentrale 32
elementer i læreplanen, noe som legger til rette for inkludering av alle elever. Det er godt dokumentert at det er sammenheng mellom en fysisk aktiv livsstil og god psykisk helse. Økt inkludering og deltakelse i faget kan dermed bidra i å redusere psykisk uhelse. I februar 2017 ble det gjennomført en felles læreplansamling mellom grunnskole og videregående skole. Fra 2018 videreføres dette gjennom en kursrekke som involverer skoleeiere, skoleledere og lærere for å sikre en felles drøfting av utfordringer og mulige tiltak i faget. Tettere oppfølging Strukturene for å følge opp elevene på ulike måter er som nevnt gode. Samtidig er det slik at "kultur spiser struktur til frokost". Kulturen for å følge opp strukturene slik at elevene er kvalifisert for fremtiden ved avsluttet opplæring, må stadig videreutvikles. Lærlingene må i så stor grad som mulig oppnå fagbrev ved avsluttet læretid. Det siste året har det vært flere eksempler på lærlinger som ikke kan meldes opp til fagprøve på grunn av manglende vurdering i fag fra skolen. Læretiden har gått uten at dette har blitt fulgt opp. Mange opplæringskontor er gode i denne oppfølgingen. Samtidig er det viktig at oppfølgingen er like god hos alle. Hovedmålet for fagopplæring er å kvalifisere flere til de 90 000 fagarbeiderstillingene Norge mangler. Slik sett er flere læreplasser bare en forutsetning for å nå målet. Kilde: yrkesfag.no Høy formidlingsgrad og Vg3 fagopplæring i skole gjør at stadig flere ungdommer starter en opplæring som skal føre frem til fagbrev. Mange av disse ungdommene har behov for ekstra tilpasset opplæring. Spørsmålet er om fagopplæringssystemet er rigget for å møte alle disse ungdommene med behov for ekstra tilpasninger? Både fagopplæring, opplæringskontor og bedrifter har et medansvar for at alle lærlingene skal være kvalifisert for fremtiden gjennom fagbrev eller kompetansebevis. 33
Økt bevissthet og systematikk må inn på alle nivåer i fagopplæring, også de formelle arenaene. Kvalitetssystemet for fagopplæring på Agder er svært godt på alle områder. Men det kan komme enda tydeligere frem at målet for opplæringen er fag-/svennebrev eller kompetansebevis. Kvalitetssystemet må også synliggjøre hvilke rutiner som må følges i dette arbeidet. Og samarbeidssamtalen mellom fagopplæring og opplæringskontor må ha en gjennomgang av lærlingenes progresjon mot fagbrev eller kompetansebevis ved avsluttet opplæring. Gode strukturer og kulturer støtter flere fagbrev og kompetansebevis. Selv om overgangen fra yrkesfag Vg2 til opplæring mot et fagbrev er tettet, ønsker de fleste ungdommene opplæring i bedrift i stedet for Vg3 fagopplæring i skole. Alle ungdommene vi møtte på Vg3 fagopplæring i skole hadde et ønske læreplass. Ungdommene skrøt av fagarbeiderne de hadde nå, men ønsket var læreplass. De mente også formidlingsarbeidet kunne forbedres, både i forhold til mer informasjon og støtte i arbeidet for å få læreplass, samt mer konkret i forhold til råd om CV-skriving og intervjusituasjonen. Arbeidet med flere læreplasser, spesielt for ungdom med behov for ekstra tilpasset opplæring må videreføres. Mange bedrifter ønsker å vise samfunnsansvar og ta inn disse ungdommene i lære. Men uforutsigbare rammevilkår kan ha hindret nye læreplasser. HKU-sak 11/18 la rammene for det videre arbeidet ved at fagopplæringen i Vest-Agder fortsatt garanterer for bortfall av midler fra Utdanningsdirektoratet, samt har tiltaksmidler som øker muligheten for økt rekruttering, formidling og gjennomføring. Flere bedrifter melder også inn behov for støtte ut over det rent økonomiske. Tilgang til kompetanseheving og støtte til å sette inn de riktige tiltakene fremheves som viktig i dette arbeidet. I kapittel 4.3 omtales det systematiske arbeidet som skoleeier har initiert for oppfølging av elever med ekstra behov for tilpasset opplæring. Opplæring i bedrift kan ha andre behov. Det bør likevel vurderes om det er erfaringer fra det systematiske arbeidet med tilpasset opplæring i skole som kan overføres til fagopplæringen. Et annet tiltak er opprettelsen av et nytt opplæringskontor, OK Kompetanse Agder, som skal arbeide for læreplasser og praksisplasser med spesielt fokus på ungdom med behov for ekstra tilpasset opplæring. Fra yrkesopplæringsnemnd og opplæringskontor pekes det også på at selv om lærlingene har bestått alle fagene i skolen, så er de ikke godt nok kjent med arbeidslivet og forventningene og kravene der. Det er nødvendig at skolen styrker relasjonene til arbeidslivet ytterligere. I Yrkesfaglig fordypning (YFF) skal elevene få mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet, bl.a gjennom praksisplasser og utplassering i bedrifter. Alle uten bestått i fag får som nevnt tilbud om eksamensforberedende kurs før ny eksamen. Men en del ungdommer avslutter videregående opplæring uten bestått, og består heller ikke i første forsøk etter det. Kulturen for å følge opp ungdom et, to og tre år etter avsluttet opplæring kan styrkes. Årlig er det ca 60 elever som avslutter Vg3 med ikke bestått i mange fag, av disse er ca 30 på påbygg til studiekompetanse. Elever som har gått studiespesialisering søker i noen grad Vg3 på nytt, eller de får tilbud om hospitering. Disse elevene har i hovedsak gått på samme skole i tre år, skolen kjenner dem og vil ha de gjennom. Men noen elever kommer ikke tilbake. Innenfor påbygg til studiekompetanse har elevene bakgrunn fra yrkesfag, og de har gjerne byttet skole underveis i opplæringsløpet. Her har vi ikke et system og en kultur som sikrer at alle elever blir fulgt opp. Spesielt innenfor helse- og oppvekstfag planlegger mange elever å ta påbygg til studiekompetanse på Vg3. Dette er et krevende år, som oppleves som vanskelig for mange, kun ca 62 pst av elevene består alle fag. Høsten 2018 vil fylkeskommunen prøve ut helse- og oppvekstfag med studiespesialisering. Elevene må her gjennom den samme yrkesrettingen som andre elever på helse- og oppvekstfag, og de skal ha yrkesfaglig fordyping og utplassering. Fordelen er en jevnere 34
belastning i krevende fellesfag. Kurset hadde over 60 søkere høsten 2017, og det skal bli spennende å følge elevenes resultater i faget videre. En viktig effekt av kurset er å styrke fagarbeidet i ordinær helse- og oppvekst. Når færre elever planlegger for påbygg, vil det gi økt fokus på fagarbeidernes kompetanse. Arbeidstakerorganisasjonene fremhever tid som en utfordring i arbeidet med bedre opplæring, noe det økte antallet elever per lærer bekrefter. Noen grupper på yrkesfag er større enn anbefalte 15 elever. Når mange av elevene i tillegg har ekstra behov for tilpasset opplæring, kan det være vanskelig å gi alle elever tilstrekkelig oppfølging. Mye av forberedelsestiden går også bort til møter om elevene, noe som reduserer tiden til forberedelser og kan gå ut over kvaliteten på opplæringen. Administrativ støtte, både i form av merkantile funksjoner og helsetjenester, fremheves. Ungdommer som tidligere droppet ut, blir i større grad værende i opplæringen. Samtidig har mange av ungdommene store behov for ekstra tilpasning, noe som er krevende for skolene. Det kan være utfordrende å ha både økonomi og kompetanse til å følge opp hver enkelt ungdom på en god nok måte. Også mellomlederrollen er krevende, tiden til å lede pedagogisk utviklingsarbeid kan bli knapp. Med flere elever inne i opplæringen, og dermed flere ungdommer med ekstra behov for tilpasset opplæring, er det nødvendig at skoleeier går grundig gjennom dagens støttefunksjoner og bereder grunnen for en justering i henhold til dagens behov. Skolene peker på at nye elever med behov for ekstra tilpasset opplæring er inne i opplæringen. Minoritetsspråklige med kort botid i Norge har utfordringer knyttet til norsk språkforståelse. I tillegg er engelsk en spesiell faglig utfordring, mange minoritetsspråklige har hatt liten eller ingen opplæring i faget i hjemlandet. Egne innføringsklasser for minoritetsspråklige er sentralt i oppfølgingen av disse elevene. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 35
4.3. Tilpasset opplæring Bakgrunn: Det store fokuset på økt gjennomføring har bidratt til en erkjennelse av at virkemidler som bidrar til tettere oppfølging av elevene vil gi resultater. Det har lenge vært krevende å formidle hva elevene kan forvente av skolen når Opplæringslovens 1-3 sier at "Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen, praksiskandidaten og lærekandidaten". I 2013 ble det presisert i Opplæringslovens 5-4 at skolen skal ha vurdert og prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, før det blir gjort en sakkyndig vurdering av PPT. Kontrollutvalget i Vest-Agder fylkeskommune anbefalte etter en forvaltningsrevisjon om spesialundervisning i 2015 følgende: "Utdanningsavdelingen må snarest utarbeide egne retningslinjer som regulerer hvordan utprøving av tilpasset opplæring skal gjennomføres." Mål for satsingen: Fra og med skoleåret 2015/2016 har Vest-Agder fylkeskommune hatt en målrettet satsing som skal sikre at elevene opplever likeverd og inkludering i skolen. Satsingen skal også bidra til økt trivsel og læringsutbytte for flere og sikre en bedre utnyttelse av ressurser. I arbeidet med å utvikle nye retningslinjer for tilpasset opplæring er det arbeidet etter følgende mål: "De videregående skolene i Vest-Agder fylkeskommune skal som hovedregel tilpasse opplæringen innenfor den ordinære opplæringen. Skolene vil, sammen med eleven strekke seg langt for å få til mestring og utvikling hos hver enkelt. Dette innebærer at elever som har behov for tilrettelegging, kan forvente at skolene gjør seg kjent med elevens behov og prøver ut tiltak før tilmelding til PPT". Kort oppsummering av hva som er gjort: I løpet av 2016 ble "Utviklingsplan og retningslinjer for utprøving av tiltak innenfor ordinær opplæring" ferdigstilt. Skolene, PPT og Utdanningsavdelingen har alle bidratt med innspill. Skolene, PPT og Utdanningsavdelingen har valgt egne utviklingsområder som det er arbeidet med i perioder mellom fellessamlinger. PPT og Utdanningsavdelingen har sammen gjennomført samtaler med hver skole i 2016 og 2017. Satsingen har også vært løftet opp som tema på samlinger for rektorer og i Utdanningssjefens driftsutviklingssamtaler. Våren 2018 ble det gjennomført en erfaringssamling der skolene har delt gode eksempler 36
Nye rutiner har gitt ny praksis Arbeidet med å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, har vært delt opp i tre faser: 1. Identifisering av hvilke elever som har utfordringer 2. Nærmere kartlegging av elevens behov 3. Oppfølging og tiltak som kan tilbys innenfor det ordinære opplæringstilbudet Satsingen har resultert i en forbedring av overgangsrutiner ved innsøking til nytt skoleår. Det finnes mye dokumentasjon om hver enkelt elev som nå er systematisert og gjort tilgjengelig for alle aktuelle lærere. Tiltakskort for hver elev blir utarbeidet for å sikre en bedre informasjonsflyt og koordinering av tiltak. Flere av ungdommene utenfor opplæring pekte på manglende tilpasning som årsak til at de hadde falt ut av opplæringen. De mente selv at det kun var minimale tilpasninger som måtte gjøres for at de var kommet i mål med skoleløpet. Kvalitetssikringen gjennom bruk av tiltakskort kan bidra til at disse ungdommene nå blir fulgt tettere opp, og at de riktige justeringene gjøres. Gjennom denne satsingen har vi også hatt fokus på sikker håndtering av elevinformasjon og har fått et nytt felles system for sikret elevdokumentasjon. Det er innført felles verktøy for kartlegging av norsk for minoritetsspråklige elever og grunnleggende ferdigheter. Det er også etablert egne fora som skal bidra til kompetanseheving og støtte for skolene på kartleggingsområdet. På erfaringssamlingen våren 2018 ble det løftet frem metodikk og nye tiltak innenfor ulike fagområder, samt tiltak som forbedrer og styrker læringsmiljøet. Spesielt vil vi her peke på undervisningsopplegg rettet mot norskopplæring av minoritetsspråklige elever. Fra skolehold pekes det på at ungdom med behov for ekstra tilpasning i noen grad samles på få skoler. Dette har ikke nødvendigvis skolen ressurser til å følge opp på en god måte. Det kan være nødvendig å se på ressurs- og kompetansesituasjonen for å sikre mest mulig kvalitet i arbeidet med elever med ekstra behov for tilpasset opplæring. Det vil bl.a være nødvendig å ha en systematisk oversikt over omfang av tiltakskort ved skolene, og hvilke typer tiltak som iverksettes. Inntaksforskriften gir også muligheter innen individuell behandling av søknader til å fordele ungdommene på en måte som gir jevnere belastning på de ulike skolene i fylket. Kultur og holdninger til tilpasset opplæring er i bevegelse Vi har gjennom denne satsingen observert et skifte i fokus, fra at eleven har et problem, til at læringsmiljøet må tilpasses og forbedres. Vi har også oppnådd en økt bevissthet om at det er nødvendig med bedre kvalitet i samarbeidet rundt hver enkelt elev, mellom lærere og skolens øvrige personale. Fremover nå vil det være avgjørende at elevene i større grad medvirker og involveres når læringsmiljøet skal tilpasses deres behov. 37
5. Vurdering fra arbeidstakerorganisasjonene Som representanter for de ansatte setter vi pris på muligheten til å få kommentere tilstanden i Vest-Agder-skolen. Utdanningsavdelingen har utfordra oss med utgangspunkt i at Vest-Agder har høy gjennomføringsgrad i videregående opplæring, og ønsker at vi kommenterer hva som gir det gode resultatet, og hva som er utfordringene knytta til arbeidet for enda høyere gjennomføringsgrad. Tilstandsrapporten for videregående opplæring er én del av fylkeskommunens oppfølgingsansvar i henhold til 13-10 i Opplæringslova. Temaene i rapporten skal være læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den videregående skolen har et bredt ansvar for elevenes læring og livsmestring. For oss er det viktig at kvalitetsvurderinger vektlegger mer enn kvantitative mål og målsettinger for å bedre disse. Det er viktig å vurdere både positive og negative konsekvenser av de virkemidlene som brukes for at elevene skal oppnå bedre målbare resultater. Samtidig må fylkeskommunen ha fokus på å vurdere og forbedre sider ved opplæringa som ikke lar seg måle i karakterer og gjennomføringstall. Vi oppfatter det som om utdanningsavdelingen deler dette synet med oss, og at dette perspektivet vil bli bedre synligjort i kommende tilstandsrapporter. Ny 9A-5 i opplæringsloven I 2017 ble det det innført en ny bestemmelse i opplæringsloven. 9A-5 slår fast at Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Bestemmelsen er viktig fordi den slår fast at det skal iverksettes tiltak når en får mistanke om eller kjennskap til at elever blir krenket. Slik kan den nye lovparagrafen bidra til å sikre et trygt læringsmiljø. Samtidig er innholdet i paragrafen så overordna formulert at den ikke nødvendigvis ivaretar eventuelle involverte elever, varslere, eller de det blir varslet om. Vi er svært tilfredse med at samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene i Vest-Agder fylkeskommune har resultert i et reglement som angir hvordan varslinger skal håndteres innenfor rammene av 9A-5. Dette kan trygge rettssikkerheten til undervisningspersonalet og sørge for likebehandling og forutsigbarhet for alle involverte parter. Vi erfarer imidlertid at reglementet ikke er godt nok kjent blant alle ansatte ved skolene, og forventer at arbeidsgiver tar grep for å sikre at alle gjøres kjent med reglementet, slik at det kan fungere etter hensikten. Læringsarbeid og frafall Hverken utdanningsavdelingen eller de ansattes organisasjoner kan peke direkte på enkeltfaktorer og -tiltak som er utslagsgivende når en større andel av elevene gjennomfører videregående 38
opplæring. Utviklingen når det gjelder gjennomføringsgrad er svært positiv, men vi trenger mer kunnskap om hva som gjøres på den enkelte skole, for å høste erfaringer og dra veksler på hverandres kunnskap om hvilke tiltak som bidrar til både økt gjennomføring og bedre læring. Noen av tiltakene som hjelper elever til å gjennomføre og bestå, retter seg mot enkeltelever. Det kan dreie seg om tiltak innafor rammene til klassen eller gruppa, eller at elevene får individuell oppfølging. Mange elever har behov for tett, individuell oppfølging og opplever mestring når de får denne støtten. Dersom vi klarer å identifisere suksessfaktorene og systematisere kunnskapen om disse, vil vi også kunne vurdere hvilke konsekvenser tiltakene har for læringsarbeidet til den enkelte eleven og elevgruppa han er en del av. I tillegg vil vi kunne vurdere konsekvensene det har for lærerens planlegging og gjennomføring av undervisning. Organisasjonene etterlyser altså en oversikt over hvilke tiltak som virker, en drøfting med organisasjonene om hvordan man arbeider videre med disse tiltakene, og innafor hvilke rammer. Vi har fått tilbakemeldinger om at deler av dette arbeidet for ofte blir overlatt til den enkelte læreren og vurderingene hennes. Slik vi ser det, bør man se nærmere på følgende problemstillinger når det gjelder hva som kan øke gjennomføringsgraden og læringsutbyttet: Gruppestørrelse er det behov for å undersøke nærmere konsekvensen av store grupper der mange elever har utfordringer som hemmer læringsarbeidet? Sammenslåtte grupper i allmennfagene i yrkesfaglig studieretning kan det tenkes at man i større grad bør legge pedagogiske hensyn til grunn når det vurderes å slå sammen grupper der siktemålet først og fremst er å spare penger? Kontaktlærers og rådgivers oppgaver sett i forhold til elevenes psykiske helse er det behov for en mer tydelig grenseoppgang mellom hvilke oppgaver som tilligger kontaktlærer og rådgiver, og hvilke som hører inn under sosial- og helsetjenesten? Borttelling av timer kan det tenkes at flere elever kunne ha fullført videregående skole og oppnådd større læringsutbytte dersom de i større grad hadde fått de fagtimene som læreplanene setter som et minstekrav? Konsekvenser for læringsmiljøet når flere elever enn tidligere har spesielle utfordringer. Tall fra utdanningsavdelingen viser at man har lykkes med å "holde på" en større andel av ungdommer med utfordringer; det er nå færre ungdommer i oppfølgingstjenesten (OT) og flere i skolen og i lære. Kan dette medføre økte utfordringer i undervisningssituasjonen? I samarbeidet med fylkeskommunen erfarer vi at utdanningsavdelingen har stor tillit til lærerprofesjonen. For å lykkes med forbedringer i elevens læringsarbeid, er det nødvendig å forankre både prinsipper og praktiske tiltak hos lærerne. Når lærerne sammen får tid og ressurser til å diskutere, evaluere og videreutvikle undervisningsopplegg, oppnås både kvalitet og legitimitet. Fagforumenes arbeid er et eksempel på dette, men i tillegg er det nødvendig å prioritere tid på den enkelte skole. Skal samarbeid og utvikling styrkes, må man erkjenne at dette er viktigere enn andre oppgaver som ikke er undervisningsrelaterte. Vi vil understreke at pedagogisk utviklingsarbeid er tidkrevende. Alle som involveres må få reell mulighet til å bidra for at endringer skal oppleves som forbedringer. Når årsregnskapet for 2017 viser et underforbruk på 22 millioner kroner i utdanningssektoren, mener vi det viser at potensialet til å prioritere kvalitativt arbeid for å forbedre læringsresultater og redusere frafall langt fra er utnyttet. 39
6. Voksne Tilstandsrapporten skal inneholde vurdering av kvaliteten på opplæringen for voksne, på gjennomføring, læringsmiljø og læringsresultater. Datamaterialet på voksne er utfordrende. Det er liten grad av felles nasjonale retningslinjer for beregning av data. Videre er premissene for voksne forskjellig fra elevene i ordinær videregående opplæring. Elevene skal i utgangspunktet gjennom opplæringen så raskt som mulig, og gjennomføring for elever telles fem år etter påbegynt opplæring. Voksne kan bruke den tiden de ønsker på å ta ulike fag, som igjen kan føre frem til studiekompetanse eller fagbrev. Et eksempel her er utviklingen av modulstrukturert opplæring, et forsøksprosjekt som gjennomføres på Lindesnes karriere. Et fag bygges opp av flere moduler. Modulene kan tas i hvilken som helst rekkefølge og det er ikke krav om at de skal gjennomføres innen en viss periode. Denne modulstrukturerte opplæringen tas på en arbeidsplass. Dette gjør det vanskelig å ta ut gode og riktige data. I årets tilstandsrapport må vi begrense oss til å ta ut data som er tilgjengelig. Vi kan ta ut data som gjelder fullføring av det enkelte skoleår, og det viser oss at det er svært få voksne som slutter, men engelsk er ofte en stor utfordring for å bestå skoleåret. Gjennomføring Mange av de som avbryter, fullfører videregående opplæring på et senere tidspunkt. Fylkeskommunens hovedmål er at alle i et livslangt perspektiv skal fullføre videregående opplæring i samsvar med egne mål og forutsetninger. I fjorårets rapport viste vi andelen bestått etter 10 år. Ungdommene er da 26 år, og de som ikke har bestått videregående opplæring kan da ta i bruk voksenretten. Utdanningsdirektoratet har ikke publisert disse tallene i år. Et annet sentralt måleparameter er endringer i hele befolkningens utdanningsnivå. Tabell 18: Befolkningens utdanningsnivå - andel med videregående utdanning eller høyere. 2011 2013 2015 2016 Vest-Agder 72,3 pst 72,9 pst 73,6 pst 74,0 Nasjonalt 71,4 pst 72,1 pst 73,1 pst 73,5 Kilde: Statistikkportal for Regionplanagder, data hentet fra SSB. http://regionplanagder.no/stat/index.html. Andel av befolkningen som er 16 år eller eldre som måles. Andel av befolkning med videregående utdanning eller høyere har økt fra 72,3 prosent i 2011 til 74,0 prosent i 2016. Det er ulike muligheter for voksne til å øke kompetansenivået. Mange som har opparbeidet seg uformell kompetanse innenfor et fagområde tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Tabell 19: Praksiskandidater. 2014 2015 2016 2017 Vest-Agder 333 372 384 354 Kilde: Skoleporten 40
I 2017 tok 354 voksne fagbrevet som praksiskandidater, litt færre enn i 2016. Voksne og personer uten rett starter også et formelt læreforhold. Tabell 20: Lærekontrakter - ikke ungdomsrett 2014 2015 2016 2017 Vest-Agder 317 326 325 298 Kilde: Utdanningsdirektoratet. Inneholder kontrakter for voksne og personer uten rett. 298 personer uten ungdomsrett inngikk lærekontrakt i 2017, en liten reduksjon fra året før. Læringsmiljø Karrieresentrene tilbyr opplæring for voksne. Høsten 2017 ble det for første gang gjennomført en brukerundersøkelse for deltakerne, Utdanningsdirektoratets voksenopplæringsundersøkelse. Tabell 21: Voksenopplæringsundersøkelsen VAF Nasjonalt Trives du? 4,1 4,1 Er lærerne hjelpsomme? 4,9 4,8 Tilbakemeldinger fra lærerne? 3,4 3,4 Fornøyd med utdannings- og 4,1 3,8 yrkesrådgivning? Antall som opplever mobbing 8-10 Kilde: Utdanningsdirektoratets rapportportal. Utvalgte spørsmål tatt med. Skala 1-5. Elevene i voksenopplæringen trives. De opplever lærerne som hjelpsomme, og er fornøyde med utdannings- og yrkesrådgivningen. En betydelig andel av elevene svarer imidlertid at tilbakemeldingene fra lærerne kan forbedres. Svarene i Vest-Agder utgjør ca 40 pst av det nasjonale resultatet. Resultatet på utdannings- og yrkesrådgivningen er da spesielt godt. Svarkategoriene på mobbing anonymiseres i noen grad for å unngå å kunne identifisere enkeltpersoner. Samlet er det 8-10 personer som opplever mobbing i voksenopplæringen i Vest- Agder, noe som tilsvarer 3-4 prosent av respondentene. Forholdsmessig er dette bedre enn resten av landet. Opplæringsloven kap. 9A gjelder også for voksne. Kanskje er det behov for å bruke plan for elevenes skolemiljø enda mer systematisk for å avdekke og følge opp krenkende adferd og mobbing innenfor voksenopplæringen. Nasjonalt publiseres det i liten grad resultater for voksenopplæringen, heller ikke SSB har relevante og gode resultater på fylkesnivå. Vest-Agder fylkeskommune ønsket i 2017 å utarbeide et noe bedre tallmateriale for å få frem omfanget og kvaliteten i Karrieresentrenes arbeid. Av tidsmessige årsaker har vi dessverre ikke fått til det. 41
7. Videre utvikling Vest-Agder fylkeskommune vil være en drivkraft for utvikling, og være en pådriver for bedre levekår på Agder. Med den utviklingen vi har sett i Vest-Agderskolen de siste årene, vil 85 prosent bestått videregående opplæring i henhold til planlagt kompetanse være fullt mulig å oppnå. Høsten 2017 er nesten alle ungdommer inne i videregående opplæring. Dette er en ny utfordring som gir muligheter, men også utfordringer. Mulighetene er at flere ungdommer kan nå sine drømmer og kvalifiseres for arbeidslivet. Inkludering i videregående opplæring i Vest-Agder er unik i norsk målestokk, men vi må lykkes med ungdommene. Mange vil ha behov for enda tettere oppfølging og ekstra tilpasset opplæring. Dette er omfattende arbeid, og vil kreve ressurser og kompetanse. Likevel, et godt og riktig arbeid vil utgjøre en forskjell for mange ungdommer, og kan berede grunnen for 90 prosent bestått planlagt videregående opplæring. Et spesielt trykk settes på følgende områder: Skolemiljø Relasjonen mellom lærer og den enkelte elev har stor betydning for om elevene lykkes på skolen. Mange lærere er særdeles gode i å skape relasjoner til sine elever, relasjoner som gjør at elevene føler seg sett og at det er plass for dem. For mange er ekstra oppmerksomhet avgjørende for om de fullfører videregående opplæring. Plan for arbeidet med elevenes skolemiljø og årshjulet for skolemiljøarbeidet, ligger til grunn for Vest-Agder fylkeskommunes arbeid mot mobbing. Samarbeidet mellom skoleeier, skolehelsetjenesten, mobbeombud, elev- og lærlingeombud og psykososialt ressursteam må styrkes ytterligere. Som Mobbeombudet fremhever så tydelig; det må være et kontinuerlig fokus på kulturbygging for alle involverte i videregående opplæring i Vest-Agder. Undervisning i fag Fortsatt økt gjennomføring vil kreve en bedre opplæring hvor flere elever opplever relevans og mestring. Skoleeier skal være en tilrettelegger slik at profesjonen kan utvikle det faglige innholdet. Erfaringene så langt i arbeidet med norskfaget viser at profesjonens eierskap fører til pedagogisk utvikling. Samarbeidet på norsk, matematikk og kroppsøving videreføres. I de to siste fagene er samarbeid med grunnskolen sentralt. Tettere oppfølging Arbeidet med tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling må styrkes og systematiseres ytterligere. Tiltakskort som følger opp enkeltelever er sentralt i dette arbeidet. Skoleeier kan støtte skolene i enda større grad gjennom å få oversikt over arbeidet med tiltakskort på skolene, hvilke tiltak som i størst grad iverksettes, og hva som er effekten av dem. 42
Inkludering av nye ungdommer merkes først og fremst på yrkesfag. Arbeidet med å kvalifisere og forberede ungdommene til opplæring i bedrift må styrkes ytterligere gjennom yrkesfaglig fordypning og formidlingskoordinatorene. Samspillet skole og næringsliv er også sentralt. Et spesielt fokus settes på å sikre at lærlingene avslutter opplæringen med fagbrev. Selv om overgangen mellom Vg2 yrkesfag og Vg3 er tettet, bl.a som følge av Vg3 fagopplæring i skole, må arbeidet med samfunnskontrakten og for flere læreplasser fortsette. Samtidig, med flere ungdommer inne i fagopplæringen vil behov for ekstra tilpasset opplæring også øke. Det bør vurderes om det systematiske arbeidet med tiltakskort i skolen har overføringsverdi til opplæring i bedrift. Nødvendige strukturer må forbedres og tilpasses økt inkludering i fagopplæringen, slik at flest mulig lærlinger kan oppnå fagbrev. Foto: Vest-Agder fylkeskommune 43
8. Oppsummering Stadig flere elever i Vest-Agder lykkes med å bestå videregående opplæring. Vest-Agder har også et betydelig skolebidrag innenfor gjennomføring i forhold til å løfte elever utover det som kan forventes. Inkluderes ungdom som planlegger for en grunnkompetanse, kan det være mulig å nå målet med 85 pst fullført og bestått i henhold til planlagt kompetanse innen 2020. Trekkes linjene noen år tilbake er det nærmere 15 flere yrkesfagsklasser som består videregående opplæring hvert år. Et godt skole- og arbeidsmiljø, god undervisning og opplæring i skole og bedrift samt gode strukturer for oppfølging av den enkelte elev og lærling, er de sentrale årsakene til dette. De gode resultatene i dag er imidlertid ikke tilstrekkelig i morgendagens samfunn. Skal levekårene på Agder forbedres, må videregående utdanning arbeide enda smartere og med enda høyere kvalitet. Videregående opplæring sitt oppdrag er å kvalifisere alle ungdommer for videre studier eller arbeidsliv. Færre ungdommer er utenfor opplæring, og flere starter en opplæring mot fagbrev. Den gode kvaliteten i arbeidet med å beholde ungdommene i opplæringen skaper nye behov. Ungdom som nå er inne i opplæringen, har i større grad behov for ekstra tilpasset opplæring. Disse ungdommene har som drøm å være en aktiv deltaker i samfunnet, og delta i det gode livet på Agder. Vest-Agder fylkeskommune må lykkes med å kvalifisere dem for fremtiden. Mestring og individuelle tilpasninger kan være avgjørende for at ungdommene lykkes. Elever både innenfor og utenfor opplæring fremhever dette som avgjørende for deres fremtid. Ofte er det kun en liten tilpasning som kreves for en elev, eller at læreren gjør opplæring relevant og meningsfylt. For mange elever og lærlinger i Vest-Agder opplever mobbing. Skolene gjør veldig mye godt forebyggende arbeid, forankret i plan for arbeid med elevenes skolemiljø og årshjul for skolemiljøarbeidet. Mobbeombudets fokus på kulturbygging, kompetanseheving og ikke minst samarbeid mellom alle involverte i arbeidet mot mobbing, er avgjørende. 44
45
46
47
48