Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING
Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men innefôringssesongen starter før det. Derfor har Norgesfôr allerede tilpasset drøvtyggerfôrsortimentet sitt til det nye systemet. Nyheter i sortimentet er introduksjon av fasefôring med Drøv Fase 1 og Drøv Fase 2, mens det er gjort mindre endringer på de andre blandingene. Alle Norgesfôr sine kraftfôrblandinger vil innen 1. november bli lagt inn i NorFor sin Fôrtabell, og bli tilgjengelige til bruk i TINEFôr som er TINE's nasjonale rådgivningsverktøy. På innleggssedlene vil det være de gamle AAT-, PBV- og FEm-verdiene som er oppgitt inntil noe annet blir bestemt. Det er nå to og et halvt år siden de nordiske landene bestemte seg for et felles nordisk fôrmiddelvurderingssystem basert på den norske AAT-modellen og det danske fylle-systemet. Før den tid ble flere systemer vurdert. Etter at valget ble gjort, er AAT-modellen og fylle-systemet videreutviklet til NorFor Plan. Norgesfôr har hele tiden sittet i en Referansegruppe for kraftfôrindustrien og vært med på å teste ut nye versjoner av NorFor Plan. Selv om NorFor tas i bruk 1. november, regner vi med at systemet fortsatt vil være i utvikling i lang tid framover. Vi har derfor valgt ikke å oppgi eksakt næringsinnhold i de ulike blandingene våre i denne brosjyren, da dette vil kunne endres noe over tid. Bruksområdet for de ulike blandingene vil imidlertid stå fast. Det eksakte næringsinnhold vil til en hver tid gå fram av innleggssedler og NorFor's fôrtabell. Lykke til med ny fôringssesong med NorFor og et oppdatert Norgesfôr-sortiment! Med hilsen Norgesfôr 2
Fôrvurdering med NorFor/ TINEFôr I tidligere fôrvurderingssystemer har fôrmidlene hatt et bestemt innhold av AAT, PBV og FEm. NorFor viser imidlertid tydelig at verdiene ikke er konstante, men er avhengig av en rekke faktorer. Ved store fôrrasjoner (hos høytytende kyr) vil f.eks. fôret passere raskt gjennom vomma. Mikrobene får kort tid på seg til å omsette fiberfraksjonen i fôret, og energiverdien (FEm) blir lavere enn i en mindre fôrrasjon. I en besetning vil derfor fôret ha forskjellig protein- og energiverdi til hver enkelt ku. For å gi et veiledende innhold, har NorFor likevel oppgitt protein- og energiverdier for de ulike fôrmidlene i sin fôrtabell. Verdiene er angitt for bruk i fôrrasjoner med 8 og 20 kg tørrstoff. For kraftfôrblandingene er verdiene regnet ut på grunnlag av ei definert standard ku og en standard grovfôrrasjon som er lik for alle kraftfôrfirmaene i de deltagende land. I TINEFôr brukes imidlertid de reelle verdier regnet ut med bakgrunn i gårdens eget grovfôr og data for hver enkelt ku. Benevnelsen for protein i fôret blir: AATp 8, AATp 20, PBVp 8 og PBVp 20. Når det gjelder energiinnholdet i fôret har vi nå gått vekk fra fôrenheten. Benevnelsen for energi i fôret blir: NEl 8 og NEl 20. NE står for nettoenergi og l for laktasjon. Tallene står for kg tørrstoff i fôrrasjonen. NEl kan regnes om til FEm ved å dividere med 6,9. Eksempel: Bygg inneholder 7,89 NEl/kg TS dvs. 7,89/6,9 = 1,14 FEm. Verdien kan imidlertid ikke sammenlignes direkte med den gamle verdien, siden den ikke lenger er konstant. I tillegg til kuas behov for energi og protein vil TINEFôr optimalisere en fôrrasjon med krav til fettinnhold og vombelastning. Vombelastningen er et mål for forholdet mellom fiber (NDF) og vomnedbrytbare karbohydrater. TINEFôr beregner også hvor mye fôr hver enkelt ku kan ta opp. Dette kommer til uttrykk gjennom Opptakskapasiteten. I Fôrtabellen har hvert enkelt fôrmiddel en veiledende Fylleverdi, men denne er heller ikke konstant. De fleste ønsker å appetittfôre kua på grovfôr, dvs. utnytte opptakskapasiteten. Opptakskapasiteten og fylleverdien er da like store. Er grovfôret begrenset, vil fôrrasjonens fylleverdi være mindre enn opptakskapasiteten, fordi kraftfôr fyller mindre enn grovfôr. 3
Grovfôret Analyse av grovfôret blir enda viktigere enn før. Analysen skal brukes både til å beregne surfôrets næringsverdi og surfôrets fylleverdi. Både næringsverdien og fylleverdien er sterkt påvirket av innholdet av ufordøyelig NDF, som øker med utsatt høstetid. Noen laboratorier vil sannsynligvis kunne analysere ufordøyelig NDF i nær framtid, og dermed kunne levere analyser for energi som er nøyaktigere enn tidligere. Aktuelle laboratorier i de nordiske land har fått tilbud om å knytte seg opp mot NorFor, slik at NorFor på grunnlag av visse analyser beregner fylleverdi, AAT, PBV og NEl i fôrprøven. Fylleverdien erstatter den tidligere opptaksindeksen på analyseskjemaene og vil være mer å stole på enn denne. Fylleverdien på surfôret vil ha stor innvirkning på hvor mye kraftfôr kua skal ha. Uten analyse vil derfor TINEFôr lett kunne regne ut feil kraftfôrmengder og i tillegg velge feil kraftfôrblanding. NorFor viser at det er større forskjell i energiverdi på seint og tidlig høsta gras enn det tidligere analyser har vist. I praksis betyr det at dyr som har blitt fôra med seint slått gras i virkeligheten har vært noe underfôra selv om fôrplanen har vært satt opp etter norm. Sammen med seint slått gras sier derfor NorFor at dyra skal ha mer kraftfôr enn tidligere. Selv om TINEFôr regner ut et grovfôropptak på hver enkelt ku, bør en likevel ikke stole blindt på dette, men prøve å sammenholde det med det reelle fôropptaket i besetningen og eventuelt korrigere det. Surfôropptaket er påvirket av mange faktorer, og alt fanges ikke opp av en formel. Det er heller ikke lett å få tatt en representastiv prøve, og mange har dessuten ikke analyse av alle skifter. NorFor viser at det er god økonomi i å produsere godt grovfôr. 4
Norgesfôr sitt kraftfôrsortiment Mjølkeproduksjonen er i endring. Kjøp og salg av kvoter gjør at vi får stadig større enheter. Etter mange år med stagnasjon er årsavdråtten igjen på vei oppover i mange besetninger. I større besetninger har det etter hvert også blitt vanlig med to kraftfôrsiloer, noe som gjør det mulig med fasefôring. Norgesfôr lanserer derfor Drøv Fase 1 og Drøv Fase 2. Flere gårdbrukere har de siste årene også valgt å satse på fullfôr. Norgesfôr var den første kraftfôrprodusenten i Norge som lanserte fullfôrkonsentrater. I vårt sortiment har vi blandinger som skal tilfredssstille alle ytelsesnivåer og driftsformer, selvfølgelig også til de mange som har tradisjonell fôring med årsytelse på 6-7000 kg.. I tillegg til blandingene som er omtalt i denne brosjyren kan enkelte møller ha lokale varianter. På vei mot et nytt fôrmiddelvurderingssystem. 5
Fasefôring Topplaktasjon Topplaktasjon eller tidlig laktasjon defineres som perioden fra kalving til 15. laktasjonsuke. I topplaktasjon vil kua som oftest ikke klare å ta opp nok fôr, og den vil være i negativ energibalanse. Rundt 15. laktasjonsuke vil grovfôropptaket ha nådd et maksimalnivå samtidig som mjølkemengden har passert toppen, slik at kua igjen er i energibalanse. Utfordringen i denne perioden er å gjøre den negative energibalansen minst mulig, for å unngå sykdom, lav proteinprosent i mjølka, dårlig fruktbarhet og ikke minst for raskt fall i ytelsen. Utfordringen er selvsagt større jo høyere ytelse en legger opp til. For å oppnå et høyt fôropptak er det viktig at både grovfôr og kraftfôr har et høyt energiinnhold pr kg TS, samtidig som smakeligheten er på topp. Er kraftfôret energirikt trenges det færre kilo med kraftfôr, som igjen gir mer plass til grovfôr, og samlet et høyere fôropptak. Dyr på høye kraftfôrmengder må få en kraftfôrblanding som ikke inneholder for mye vomnedbrytbare karbohydrater, da dette vil føre til sur vom, mindre mikrobeaktivitet og dårligere utnyttelse særlig av grovfôret. TINE anbefaler 200-280 g vomnedbrytbare karbohydrater pr. kg TS i totalrasjonen. Norgesfôr lanserer nå Drøv Fase 1 som et ekstra energirikt fôr i topplaktasjon. Drøv Fase 1 er en videreutvikling av Drøv Topp. Midt- og seinlaktasjon Utover i laktasjonen vil kraftfôret utgjøre en stadig mindre andel av totalrasjonen. Utfordringen blir da den motsatte av hva den er i topplaktasjon, nemlig å gi kua nok vomnedbrytbare karbohydrater. De viktigste kildene for vomnedbrytbare karbohydrater er kraftfôrblandinger med høyt innhold av norsk korn og melasse samt sukker fra surfôret. I surfôr som er konservert uten ensileringsmiddel vil mye av sukkeret være omdannet til organiske syrer. Dette er ekstra uheldig i slutten av laktasjonen når vomnedbrytbare karbohydrater er mangelvare. Når kraftfôrmengdene blir lave vil det være vanskelig å komme over anbefalt minimumskrav på 200 g vomnedbrytbare karbohydrater pr. kg TS selv om stivelsesinnoldet i kraftfôret er høyt. Særlig vanskelig blir det dersom sukkerinnholdet i surfôret er lavt. Dette er ikke uvanlig dersom en ikke bruker ensileringsmiddel. Produksjonen av mikrobeprotein i vomma blir dermed ikke optimal. Behovet for AAT må dermed i større grad dekkes gjennom bypass-protein. 6
Bruk av to kraftfôrblandinger vil gi en riktigere fôring. Det ideelle kraftfôr i seinlaktasjon inneholder derfor mye norsk korn (vomnedbrytbar stivelse) kombinert med protein som brytes lite ned i vomma (bypassprotein). Norgesfôr lanserer nå Drøv Fase 2 som et ideelt kraftfôr i seinlaktasjon. Når det gjelder protein viser NorFor-beregninger at kua skal ha et noe høyere proteininnhold i kraftfôret i seinlaktasjon enn det tidligere normer har vist. Dette til tross for at vedlikeholdsbehovet utgjør en større andel av totalbehovet. Grovfôr har lavere innhold av AAT enn kraftfôr, og mikrobeproduksjonen er ikke så effektiv som i topplaktasjon. Har man to kraftfôrsiloer anbefales en glidende overgang fra Fase 1 til Fase 2 i midtlaktasjon. Fasefôring kan også benyttes om en kun har én kraftfôrsilo, dersom en har konsentrert kalving. Vi anbefaler da skifte fra Drøv Fase 1 til Drøv Fase 2 ca. 150-180 dager ut i laktasjonen, litt avhengig av ytelsen. Drøv Fase 1 - energirikt kraftfôr med moderat innhold av vomnedbrytbare karbohydrater. En del av energien i form av vombeskytta fett. Drøv Fase 2 - høyt innhold av norsk korn og vomnedbrytbare karbohydrater. Høyt innhold av bypass-protein. 7
8
Tradisjonell fôring med én blanding Med én kraftfôrsilo og spredt kalving vil det ikke være mulig å gjennomføre fasefôring. Drøv Energirik er da et godt alternativ, særlig i besetninger med høy ytelse. Mange gårdbrukere har gjennom årene opplevd økt proteinprosent i mjølka når de har gått over fra andre blandinger til Drøv Energirik. I likhet med Drøv Fase 1 har også denne blandingen et moderat innhold av vomnedbrytbare karbohydrater, men ikke fullt så høyt energiinnhold. Ved mange Norgesfôr-bedrifter er dette den mest etterspurte drøvtyggerfôr-blandingen. Drøv Energirik er også aktuell ved moderat ytelse. Drøv Tidligslått, Drøv Middelslått og Drøv Seinslått er også fortsatt aktuelle blandinger. Hvilke av disse tre blandingene en skal velge vil først og fremst avgjøres av PBV/proteininnholdet i grovfôret. Dersom grovfôret er proteinrikt (positiv PBV) velges Drøv Tidligslått. Drøv Middelslått passer sammen med grovfôr med nøytral PBV og Drøv Seinslått sammen med grovfôr med lavt proteininnhold (negativ PBV). Drøv Fase 2 er et aktuelt alternativ til Drøv Middelslått dersom en ønsker et kraftfôr med høyere AAT-innhold. Norgesfôr sitt standard kraftfôr-sortiment til mjølkekyr *. Topplaktasjon Midtlaktasjon Seinlaktasjon Høy ytelse. 2 siloer Høy ytelse. 1 silo. Konsentrert kalving Høy ytelse. 1 silo Spredt kalving Middels ytelse Middels ytelse Middels ytelse DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV ENERGIRIK DRØV TIDLIGSLÅTT DRØV MIDDELSLÅTT DRØV SEINSLÅTT * Se også avsnittet om "Fullfôr" og "Andre blandinger". 9
Fullfôr Interessen for god fôring og effektiv produksjon har trolig aldri vært større enn nettopp nå. Dette har flere grunner; presset økonomi, oppkjøp av kvoter, ønske om høy proteinprosent og økt ytelse samt mye aktivitet og publisitet rundt AAT-modellen og NorFor. I denne sammenheng har også interessen for fullfôr økt. Effekten av å blande grovfôr sammen med konsentrater og /eller korn og biprodukter har vist seg å være positivt på vommiljøet dersom ting blir gjort på en rett måte. Norgesfôr var tidlig ute med å tilegne seg kunnskap rundt faget "fullfôr" og har tilpasset seg det fullfôrkundene etterspør. Vår erfaring med fullfôr er at stabilitet i rasjonen er helt sentralt for å oppnå gode resultater. Med dette mener vi stabil tilgang på de råvarene som skal brukes, slik at selve blandinga får en stabil sammensetning både når det gjelder stofflig innhold, smak og struktur. Ei kuvom bruker lang tid på å stabilisere mikrobelivet og gjennom dette fordøyelsen. Variasjoner i rasjonssammensetningen vil føre til at vommikrobene er i ubalanse og dermed ikke har full effektivitet. Struktur er svært viktig for en drøvtygger. En må derfor finne rette blandingsrekkefølge og blandingstid slik at vi får en blanding uten separasjon samtidig som strukturen er optimal for drøvtyggerfunksjonen. Indikasjoner på for dårlig struktur i blandinga er dårlig gjødselkonsistens og lav fettprosent i mjølka. Det kan være for lite fiber, eller blandinga er for sterkt kutta. Et godt tegn på riktig struktur er at minst 60 % av dyra tygger drøv 1 time etter fôring. Et annet sentralt poeng er selvsagt hygienen på biproduktene. Skal en benytte biprodukter må disse lagres på et egnet sted der hygienen opprettholdes. Strukturen må være riktig for at fullfôret skal fungere godt. 10
En annen stor utfordring med fullfôr er å finne rett blanding som gir nok energi til de høytytende kyrne uten å koste for mye og uten at dyr seint i laktasjonen blir feite. Dersom en bare bruker fullfôr uten tilleggsfôring med kraftfôr hos de mest høytytende dyra, vil en raskt få ei blanding som blir dyr, samtidig som faren for fettavleiring blir stor. Dersom en ikke har konsentrert kalving vil det i slike situasjoner være aktuelt å dele besetningen inn i grupper og blande ulike blandinger til ulike laktasjonsstadier. På grunn av små besetninger kombinert med mye arbeid både med sortering av dyr og blanding av ulike fullfôr, er det svært få som gjør dette i Norge. De fleste vi har erfaring med har i dag en fullfôrblanding som grunnrasjon. Fullfôret dekker fôrbehovet opp til ca 25 liter melk (avhengig av hvor høy ytelse man ønsker besetningen skal ha). For de som mjølker mer og/ eller er tidlig i laktasjonen, blir det gitt opp til 4-5 kg med kraftfôr i tillegg til fullfôret. Rett fôring i sinperioden er også en utfordring. De fleste har god erfaring med å sette kua rett over fra fullfôr til halm og vann ei ukes tid. Da vil kua slutte mjølkeproduksjonen raskt. I selve sinperioden er det vanlig å bruke ca 5-6 kg TS med fullfôr per ku, pluss appetittfôring på halm. Kua må også ha mineraltilskudd, men ikke for mye kalsium, da dette kan øke risikoen for mjølkefeber. Ei slik sinkufôring vil sikre et høyt og godt fôropptak uten at dyra blir feite. Volumet opprettholdes og gir dermed et godt grunnlag for høyt fôropptak også etter kalving. Moderat hold ved kalving er en forutsetning for å lykkes med fullfôr. Etter flere år med erfaring og utprøving i mange fjøs med ulik bruk av biprodukter og ulike produksjonsønsker, har vi kommet fram til to typer fullfôrkonsentrater. Begge konsentratene inneholder vombeskyttet kalkfett som øker energitilførselen uten at dette går utover vommiljøet. Konsentratene inneholder flere proteinråvarer som sikrer god proteinkvalitet. I tillegg har konsentratene høyt og balansert vitamin- og mineralinnhold som sikrer optimalt opptak uten separasjon i blandinga. Ved å bruke konsentrater sikrer du deg også at kraftfôret er varmebehandlet. Da man startet med fullfôr her i landet var det vanlig å bruke enkeltråvarer som ikke var varmebehandlet, noe som blant annet medfører enn viss risiko for salmonella. Drøv Fullfôrkonsentrat Normal Er tilpasset de som bruker moderate mengder med biprodukter og / eller korn i fullfôret. Blandinga har et høyt korninnhold, sammen med et høyt proteininnhold. Anbefalt innblanding per ku og dag 3-6 kg. Drøv Fullfôrkonsentrat Sterk Er tilpasset de som bruker store mengder biprodukter og / eller korn i fullfôret. Blandinga har et svært høyt protein-, vitamin- og mineralinnhold. Anbefalt innblanding per ku og dag 2-4 kg. 11
Andre blandinger Kraftfôr ved grovfôrmangel Drøv Fiber er en aktuell blanding i år med stor surfôrmangel samtidig som en ikke har tilgang på halm. Drøv Fiber har som navnet sier et høyt innhold av fiber. Samtidig er innholdet av vomnedbrytbar stivelse moderat. Drøv Fiber kan derfor brukes i større mengder enn andre kraftfôrblandinger uten at det får uheldige følger for vommiljøet. Fordi blandingen også skal erstatte grovfôr, er energiinnholdet noe lavere enn i de fleste andre blandinger. Dersom en har tilgang på halm som kan løse strukturproblemet, vil Drøv Fase 1 være et bedre alternativ enn Drøv Fiber. Også Drøv Fase 1 har moderat innhold av vomnedbrytbare karbohydrater. Høyt energiinnhold i Drøv Fase 1 kompenserer for det lave energiinnholdet i halmen. Ved grovfôrmangel er det en god regel å prioritere grovfôret til de mest høytytende dyra, slik at forholdet mellom grovfôr og kraftfôr ikke blir altfor skjevt. Bruk heller mer kraftfôr og mindre grovfôr til okser, ungdyr og lavtytende kyr. Når surfôr er mangelvare er tilskudd av halm sammen med Drøv Fase 1 et godt alternativ. 12
Kraftfôr til kalv Det er viktig å få en god start for kalven. Drøv Gromkalv er tilsatt naturproduktet Biomin P.E.P. 1000 som gjør fôret svært smakelig samtidig som det favoriserer de "snille" bakteriene i tarmen. Oligosakkarider (FOS) fra sikkori samt eteriske oljer fra anis, oregano og citrus er hovedingrediensene i P.E.P. 1000. Et kalvefôr som gir tidlig opptak vil også gjøre at kalven raskere utvikler seg fra å være et tilnærmet enmaga dyr til å bli en drøvtygger. Når opptaket av kraftfôr starter tidligere, og appetitten er på topp, vil oppdrettet også bli billigere, fordi mjølkeforbruket går ned. En tommelfingerregel sier at vi kan slutte med melk når kalven tar 1 kg kraftfôr. I følge Effektivitetskontrollen er de variable kostnadene for å produsere en liter mjølk ca. Kr. 1,60, dvs ca. 7 kr. pr. FEm, eller nærmere det dobbelte av Drøv Gromkalv. Mjølkeerstatning koster over tre ganger så mye som Drøv Gromkalv. I Drøv Gromkalv er det også valgt råvarer med ekstra god fordøyelighet og det er lagt stor vekt på god proteinkvalitet. Drøv Gromkalv anbefales fram til kalven er 2-3 måneder. Drøv Gromkalv er tilsatt et naturprodrukt som favoriserer de "snille" bakteriene. Kraftfôr til kjøttproduksjon Drøv Kjøttfe er en spesialblanding til intensiv framfôring av okser av tunge raser. Blandingen har relativt høyt innhold av AAT, men moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, slik at oksene tåler sterk fôring med kraftfôr. I mange besetninger inngår forskjellige biprodukter i fôrrasjonen. Da kan også andre blandinger være aktuelle. Drøv Seinslått passer godt sammen med proteinfattige fôrmidler som f. eks. poteter. Til NRF og lette raser vil Drøv Middelslått passe godt sammen med grassurfôr, mens bruk av biprodukter også her krever en nøyere vurdering av hvilken blanding en skal bruke. Ved intensiv framfôring av okser med Drøv Kjøttfe og grassurfôr vil mineralbehovet være dekket. Med mindre kraftfôr og andre kraftfôrblandinger anbefales tilskudd av en vitamin/mineral-blanding. 13
14
Økologisk fôr Norgesfôr leverer også kraftfôr til økologisk mjølkeproduksjon. Blandingene er noe ulike på Østlandet og i Trøndelag. Trøndelag Drøv Øko inneholder 95 % økologiske råvarer mens Drøv 85 % inneholder 85 % økologiske råvarer som betyr at det er et ingrediensmerket kraftfôr. Drøv 85 % har et høyere AAT-innhold enn Drøv Øko. Drøv Protein Øko er et proteinkonsentrat som kan brukes sammen med eget korn. Østlandet Også Østlandet har to økologiske produksjonsblandinger til ku, Drøv Øko Moderat og Drøv Øko Energirik. Begge inneholder 95 % økologiske råvarer. Drøv Øko Energirik har et høyere innhold av AAT og energi enn Drøv Øko Moderat. Blandingen er tilsatt godkjent vombestandig vegetabilsk fett og anbefales til besetninger med høy ytelse. 15
Norgesfôr leverer også kraftfôr til gris, fjørfe, hest, sau, geit, hund og katt samt tilskuddsfôr, gjødsel, ensileringsmidler, såvarer, kalk og diverse butikkvarer. Vi diskuterer gjerne valg av kraftfôrblanding med deg www.blankett-service.no - Tlf 72 48 78 70