Et bilag fra forbundsledelsen Nr 5/2014 Facebook-vinneren 4 Ny studentleder 5 Lokale forhandlinger 7 Sammen er vi sterke NSF har 34 faggrupper. Flere av disse samarbeider for å få gjennomslag faglig og politisk. Side 2-3 05/2014 1
FAGGRUPPENE Viktige påvirkere NSFs faggrupper er trolig mest kjent for sitt faglige fellesskap. Mindre kjent, men kanskje vel så viktig er det påvirkningsarbeidet de gjør. TEKST: BODIL NILSEN Som medlem i en faggruppe får du ikke bare stort faglig utbytte, men også muligheten til å være med og påvirke politisk. Noen faggrupper tar påvirkningsarbeidet et steg videre og samarbeider på tvers. Det gjelder ikke minst Barnesykepleierforbundet (BSF), Jordmorforbundet NSF og Landsgruppen av helsesøstre (LaH). De jobber alle spesielt med barn og samarbeider gjerne i saker der de har felles anliggende. Anbefaler samarbeid Lederne av de tre faggruppene er ikke i tvil om at samarbeid lønner seg når det er snakk om påvirkningsarbeid, og anbefaler det også for andre faggrupper. Det er mange fordeler med å samarbeide. Vi står sterkere når vi er flere og får i større grad frem bredden i saken, sier leder av BSF Anja Smeland. Omskjæring av gutter Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i april i år en ny lov om rituell omskjæring av gutter. Argumentet som ble brukt for å innføre loven, var å sikre at gutter ikke utsettes for unødvendig risiko ved at de får et offentlig tilbud. De tre faggruppene var «Faggruppemedlemmene er trolig de mest lojale medlemmene NSF har.» i likhet med NSF i mot lovforslaget, og faggruppene samarbeidet derfor om en høringsuttalelse. I juni møtte Anja Smeland (leder av BSF), Kristin Sofie Waldum (leder for LaH) og Marit Stene Severinsen (representant for Jordmorforbundet NSF) opp i Stortinget og la frem NSFs syn for Helse- og omsorgskomiteen. Vi mener at argumentet for innføring av rituell omskjæring ikke ivaretar viktige perspektiver, som at friske barn blir pasienter og at de utsettes for et irreversibelt, smertefullt og risikofylt inngrep, uten deres eget samtykke, sier representant for Jordmorforbundet NSF, Marit Stene Severinsen. Til tross for godt samarbeid blant faggruppene måtte de, i likhet med et samlet medisinsk fagmiljø, gi tapt i denne saken. Forskrivningsrett Andre ganger går påvirkningsarbeidet lettere. I samme tidsrom som høringen om rituell omskjæring ble utarbeidet, samarbeidet Jordmorforbundet NSF og Landsgruppen av helsesøstre også om et høringssvar om utvidet forskrivningsrett av prevensjon for jordmødre og helsesøstre. Kvinner i alderen 20-24 år er den aldersgruppen med høyest forekomst av aborter, og de faller utenom både skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom (HFU). Stortingets Helseog omsorgskomite foreslo derfor for regjeringen at ordningen med gratis Fakta om NSFs faggrupper: Faggruppene er en møteplass for sykepleiere innen et fagområde. Over 20 000 av NSFs medlemmer er medlemmer av en eller flere faggrupper. Faggruppene bidrar til å fremme NSFs overordnede formål, prinsipper og prioriteringer med særlig fokus på fag- og helsepolitikk og dermed NSFs rolle som profesjonsorganisasjon. De fleste faggruppene har en lokal faggruppe i fylket eller en lokal faglig kontakt. Bare noen få faggrupper krever spesialutdanning for å være medlem. Det gjelder intensiv, operasjon, anestesi, og til dels helsesøstre og jordmødre. For de andre faggruppene holder det at du har interesse for fagfeltet. Alle faggruppene har en valgt leder. Lederne utgjør Sentralt Fagforum i NSF. Forumet avholdes to ganger årlig og drøfter fagpolitiske temaer, bidrar til koordinering, erfaringsutveksling, informasjonsspredning, drift og andre oppgaver knyttet til faggruppenes formål og funksjon i NSF. Medlemskap i en faggruppe krever NSF-medlemskap. Du kan være medlem av flere faggrupper samtidig. På nsf.no finner du nettsider til alle faggruppene med informasjon om faglige arrangementer, både nasjonalt og internasjonalt, kurs, linker til litteratur med mer. 2 05/2014
NSFs faggrupper for jordmødre, helsesøstre og barnesykepleiere samarbeider gjerne om å påvirke politikere. Fra venstre Marit Stene Severinsen (Jordmorforbundet NSF), Kristin Sofie Waldum (Landsgruppen av helsesøstre) og Anja Smeland, Barnesykepleierforbundet. prevensjon gradvis skulle utvides til å gjelde opp til og med 24 år et lovforslag faggruppene ønsket velkommen. Abortraten for tenåringer har gått drastisk ned de siste årene. Dette er sammenfallende med at jordmødre og helsesøstre i 2002 fikk forskrivningsrett på p-piller for kvinner i aldersgruppen 16-19 år, sier Kristin Sofie Waldum. Hun mener at aborttallene vil reduseres også i aldersgruppen 20-24 år, dersom helsesøstre og jordmødre får lov til å skrive ut resept på prevensjon også for dem. Engasjement fører ofte med seg annen omtale, fikk Waldum erfare. De tydelige standpunktene om forskrivningsretten førte henne til NRK, der hun deltok i en debatt om temaet i Her og Nå på NRK P1, og hun fikk også spalteplass i avisene. En moderne faggruppeleder Twitter har blitt en viktig kommunikasjonskanal for faggruppelederen. Så langt er Waldum registrert med 875 tweets, og mange av innspillene hennes er rettet til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Forbundsleder Eli Gunhild By kaller Waldum en moderne faggruppeleder, og legger blant annet ferdighetene på sosiale medier til grunn. Waldum er en tydelig premissleverandør for helsesøstertjenesten og har en helhetlig forståelse for helsesøstrenes rolle. I tillegg har hun god forståelse av hvordan politisk arbeid foregår og er svært god på sosiale medier, sier By. Anbefaler faggruppemedlemskap Representantene for de tre faggruppene er klar på at NSF-medlemmer som ikke er med i en faggruppe bør vurdere å bli med i fellesskapet. Faggruppene har et flott møtested, både faglig og sosialt. Det er også en god måte å holde seg oppdatert på sitt fagområde. Her skapes engasjement og vi får muligheten til å påvirke. Sterke faggrupper innenfor sykepleiefaget blir lyttet til og er etterspurt av politikere og journalister, sier Waldum. Trofaste medlemmer Sentralt Fagforum består av alle lederne i NSFs faggrupper. Leder av forumet, Frank Oterholt, berømmer faggruppene for deres engasjement. Faggruppemedlemmene er trolig de mest lojale medlemmene NSF har. Deres engasjement er nødvendig for utviklingen av NSF som profesjonsorganisasjon, og vi trenger deres kompetanse for å nå våre faglige og politiske målsettinger innenfor fag- og helsepolitikk, sier Oterholt. Selv om faggruppene har mange trofaste medlemmer, håper han at de som ikke er med i faggrupper får øynene opp for det gode tilbudet dette er. NSFs faggrupper har en viktig funksjon, både for det enkelte medlem og for organisasjonen. Faggruppene representerer bred kompetanse og mangfold i sykepleien. Vi må sørge for at spesialkunnskapene mange medlemmer har, løftes frem, sier Oterholt. NSFs faggrupper: Akuttsykepleiere Astma og allergi Anestesisykepleiere Barnesykepleiere Bedriftssykepleiere Dermatologiske sykepleiere Diabetessykepleiere E-helse Gastrosykepleiere Geriatri og demens Helsesøstre Hygienesykepleiere Intensivsykepleiere Jordmorforbundet Kardiologiske sykepleiere Kreftsykepleiere Lungesykepleiere Nevrosykepleiere Norsk selskap for sykepleieforskning Nyresykepleiere Operasjonssykepleiere Ortopedi Psykisk helse og rus Rehabilitering Revmatologiske sykepleiere Slagsykepleiere Stomisykepleiere Sykepleieledere Undervisning, fagutvikling og forskning Urologiske sykepleiere Veiledere Videregående opplæring ØNH-sykepleiere Øyesykepleiere 05/2014 3
SOSIALE MEDIER NSF når medlemmene via Facebook og Instagram Norsk Sykepleierforbund satser aktivt på Facebook og andre sosiale medier, og får god respons fra medlemmene. Sosiale medier er blitt en viktig del av forbundets kommunikasjonsstrategi. TEKST: TONE STIDAHL Foto: Camilla Moe Røisland Vi bruker sosiale medier målrettet, sier kommunikasjonssjef Arvid Libak. Ifølge LO-Aktuelt er NSF størst av alle forbund i landet på Facebook. Drøyt 42.000 personer følger nå forbundet på Facebook noe som en svært høyt i forhold til medlemstallet på litt over 100.000. Mange av de 42.000 er sykepleiere, men også høyskoleansatte, politikere og journalister følger forbundet via Facebook-siden. I tillegg har mange fylker, faggrupper og arbeidssteder egne Facebook-sider med NSFs navn og logo. Facebook er blitt et av våre viktigste kommunikasjonsmidler, og vi jobber målbevisst for å få kanalen til å fungere best mulig, sier kommunikasjonssjef Arvid Libak. Direkte dialog Kommunikasjonsavdelingen administrerer hovedsiden på Facebook, og jobber mye med å velge ut hvilke saker som legges ut på hvilket tidspunkt, hvordan innholdet formuleres, og hvordan de presenteres med bilder. Vi ønsker at sakene skal være enten faglig interessante, engasjerende for medlemmene, eller bare hyggelige, sier Libak. Med «likes», kommentarer og delinger skapes direkte dialog på en annen måte enn nettsiden åpner for. En del av innleggene er imidlertid linket til nettsiden, slik at de som er interessert, kan lese mer der. Direkte spørsmål fra medlemmene på sosiale medier angående medlemskap, lønn og lignende, blir henvist videre til rette avdeling i NSF. Vi driver ikke saksbehandling via sosiale medier. Målet er å profilere forbundet og sykepleieryrket, og åpne for engasjement og toveis kommunikasjon, sier Libak. #stoltsykepleier NSF er også en godt etablert på sosiale medier som YouTube, Twitter og Instagram. På Twitter er målgruppen først og fremst politikere, journalister og andre samfunnsdebattanter. På Instagram er det særlig unge sykepleiere og sykepleierstudenter som er aktive. Emneknaggen #stoltsykepleier har slått godt an, og jevnlige konkurranser fra NSFs side bidrar til stadig flere følgere. Tallet er nå oppe i 3200, noe som også er høyt i forhold til andre fagforbund. 4 05/2014
ELI GUNHILD MØTER NSF STUDENT Da NSF ung møtte NSF voksen Studentleder Mia Andresen (t.v.) og forbundsleder Eli Gunhild By er begge enige om å jobbe for en mer enhetlig sykepleierutdanning. Ikke sats på at du skal rekke over alt. Ha noen få, men konkrete mål for hva du skal oppnå og jobb for disse, sa forbundsleder Eli Gunhild By da hun møtte nyvalgt leder i NSF Student, Mia Andresen. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Mia Andresen ble i juni valgt til ny leder av NSF Student. Like før sommerferien satte inn for fullt, møtte hun Eli Gunhild By, forbundsleder for NSF «voksen», som Andresen omtaler moderorganisasjonen. Med seg i sommerferien fikk den nybakte studentlederen noen gode råd fra en garvet politiker. NSF Student velger nytt styre hvert år, og ett av kriteriene for lederkandidatene er at de enten må studere sykepleie, eller nylig ha avlagt eksamen. Derfor skiftes ofte styrene ut, noe som også preger studentorganisasjonen. Det er ikke alltid enkelt å tenke langsiktig når man bare sitter i ledervervet i ett år. Målrettet Ikke tenk på at du skal utrette for mye på dette året, men velg deg ut noen få konkrete mål og bruk ressursene på dem, rådet Eli Gunhild By. De siste årene har lederne av NSF Student vært opptatt av færre men viktige saker, og har med dette også oppnådd mer. Da er det enklere å pushe oss som sitter i NSFs forbundsstyre, og dere har lov til å være utålmodige og konkrete på enkeltsaker, sier By. Jeg er enig i at det er viktig å prioritere, men det kan nok bli litt vanskelig for det er så mange viktige saker som berører studentene, sier Andresen. NSF Student skal jobbe med saker som årsmøtet har vedtatt, og dette året, som flere tidligere år, står kvalitet i utdanningen og praksisen sentralt. En enhetlig utdanning der studentene har noenlunde lik kunnskap uansett hvilken skole de har gått på, er viktig for studentene selv. Enhetlig utdanning Da jeg søkte sykepleien, tok jeg det som en selvfølge at jeg ville få den samme undervisningen uansett skole. Alle følger jo den samme rammeplanen, tenkte Andresen, men fikk erfare at slik er det ikke. I dag oppfordrer jeg søkere til å sette seg veldig godt inn i de ulike skolenes tilbud, spesielt praksis. Det betyr enormt mye for hvilken og hvor god kunnskap du har etter endt utdanning, mener studentlederen. Forbundsstyret er enige med NSF Student om dette, og de har ofte tatt opp de store forskjellene mellom utdanningsstedene i møter med politikere og ministre. By oppfordrer derfor studentene til å fortsette kampen om likhet i utdanningen. For å endre på ting, må man være med å påvirke, og for å kunne påvirke, vil man ha størst påvirkningsmuligheter dersom man sitter i posisjoner. Det gjør dere som nå er nyvalgte ledere for NSF Student. Å være studentledere er et bra sted å starte. Studentpolitikere er engasjerte mennesker, som gjerne har et sterkt samfunnsengasjement, i tillegg til det studentpolitiske, sier By, og Andresen er enig: Som sykepleiere kan vi også være med på å forme samfunnet. Jeg ønsker jo å være med å påvirke studiet vårt i riktig retning, og jeg håper vi kan bidra med nye tanker og et kreativt blikk, sier Andresen, og trekker blant annet frem rekruttering av menn til yrket. Årsmøtet har også bestemt at å tilstrebe kjønnsbalanse i utdanningen er et av våre innsatsområder. Når NSF kjører rekrutteringskampanjer stiller vi gjerne opp som samarbeidspartnere. Studentene kjenner jo hvor skoen trykker og vi har ideer for hva vi kan gjøre for å rekruttere flere menn til yrket. Det er alltid bra med konstruktive innspill til det vi som moderorganisasjon driver med, avslutter By. 05/2014 5
ARENDALSUKA 2014 NSF «iskriminerte» Erna og Jonas For tredje året på rad ble Arendalsuka arrangert. Uka regnes som årets viktigste møteplass mellom ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen. Norsk Sykepleierforbund (NSF) var naturlig nok også til stede for å snakke fag og fremheve sykepleiernes viktige rolle og utfordringer deriblant fokusere på likelønn. TEKST OG FOTO: CAMILLA MOE RØISLAND Ideen til Arendalsuka er hentet fra Sverige, hvor det årlige arrangementet «Almedalsveckan» har hatt en sterk posisjon i flere år. Initiativtakerne til Arendalsuka så at svenskene hadde en enestående møteplass for både politikk, nærings- og organisasjonsliv, og ønsket å skape en slik arena også i Norge. Det ble raskt klart at Arendal, med sin attraktive beliggenhet og sitt kompakte sentrum, var en god kandidat til å være vertskap. I 2012 ble byen for første gang omgjort til en politisk tankesmie i en hel uke, og siden den gang har arrangementet utviklet seg til å bli en stor suksess. For Norsk Sykepleierforbund er det viktig å være til stede under arrangementer som Arendalsuka. Her møter vi politikere og andre viktige beslutningstakere. Vi deltar i diskusjoner og jobber med å formidle NSF sine fanesaker. I år var hele NSF sin politiske ledelse representert og deltok på debatter om alt fra generell folkehelse til diskusjoner om utdanning, kompetanse og likelønnsproblematikk. Vi ble både sett og lyttet til. Friskmelder «mastersyken» Et av arrangementene NSF deltok på var en båttur i Arendals skjærgård i regi av Unio. Det var lagt opp til en utdanningsdebatt om det er behov for at mange tar mastergrad eller ikke. Det ble vist til NHO og arbeidsgiverorganisasjonene, som har påpekt at for mange tar for lang utdanning, derav begrepet «mastersyken». Samtlige av deltakerne friskmeldte Norge for denne «sykdommen» under debatten. En av deltakerne på båtturen var NIFU-forsker Jannecke Wiers-Jenssen. Hun vektla at selv om antall mastergrader er fordoblet siden årtusenskiftet, er det likevel ikke er blitt flere arbeidsledige eller flere med høyere utdanning i irrelevante jobber. Heller ikke statsminister Erna Solberg klarte å motstå de spreke sykepleierne på NSFstanden. F.v: fylkesleder i Aust-Agder, Kirsten Stensrud, Erna Solberg, forbundsleder i NSF Eli Gunhild By, og NSF-medlemmene Mona Blix og Bente Liv Hagen. Andelen med høyere utdanning er større i Sverige, Island og Finland, påpekte Wiers-Jenssen. Leder av Unio, Anders Folkestad, sa at han ikke forstod hvorfor noen kritiserte at flere tar lang utdannelse, når det virkelige utdanningsproblemet er frafallet i videregående skole og mangel på yrkesfaglige utdannede. Virkes administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen etterlyste på sin side større kontakt med næringslivet hos utdanningsinstitusjonene, mer næringsrettete utdanninger og større innslag av praksis i utdanningene. Unio-lederen svarte på dette at sykepleierne allerede har lang erfaring i praksis i utdanningen, men at utfordringen er å få gode og nok praksisplasser. Han utfordret derfor arbeidsgiverne i å tilrettelegge for at studenter får den praksisen som Virke etterspør. Iskriminering NSF var svært synlig i bybildet da vi stod på stand i Arendal. Siden kvinner i gjennomsnitt tjener kun 85 prosent av det menn gjør, fokuserte vi på lønnsgapet mellom kvinne- og mannsdominerte yrker. Det politiske Norge er samlet, og ingen skal gå hjem uten å vite at det fortsatt er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge, forklarte NSF-leder Eli Gunhild By. For å få oppmerksomhet rundt temaet delte NSF ut is og forklarte at menn hadde fått den billigere enn kvinnene, dersom det hadde vært betaling. Vi kalte dette «iskriminering», noe som skulle illustrere at menn generelt sett fortsatt har større kjøpekraft enn kvinner. Svært mange tok seg tid til å stikke innom NSF sin stand. 6 05/2014
Det skal forhandles om mer penger i årets tariffoppgjør. Illustrasjonsfoto: yaymicro.com LOKALE FORHANDLINGER Mer penger å forhandle om Lønnsoppgjøret 2014 er ikke over. Lokale forhandlinger skal gjennomføres i KS, Stat, Oslo kommune og Virke. De sentrale forhandlingene er nå avsluttet. På de fleste tariffområdene er det satt av midler til forhandlinger lokalt, hvor lønnstilleggene gis til den enkelte ansatte ut fra gitte kriterier. Størrelsen på de lokale pottene varierer mellom de ulike tariffområdene, men utgjør samtidig en betydelig del av den totale lønnsveksten. For at du skal kunne få den samme lønnsveksten som andre, er det viktig at du som medlem stiller krav om lønnsopprykk i disse forhandlingene. Ta kontakt med din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte for å høre om hvilke frister som gjelder for innsendelse av krav. I KS utgjør den lokale potten 1 prosent av lønnsmassen, med virkning per 1. juli. Dette vil kunne gi mellom 4 000 og 4 500 kroner per person, dersom alt skulle fordeles likt. I Staten er den lokale potten på 1,75 prosent av lønnsmassen, med virkning per 1. august. Dette vil kunne gi ett lønnstrinn til alle, om alt ble fordelt likt. I Oslo kommune er potten på 1,2 prosent av lønnsmassen, med virkning per 1. juli. Dette utgjør i underkant av ett lønnstrinn til alle, med en lik fordeling. Du kan også finne mer informasjon om lokale forhandlinger på nsf.no Unio skeptisk til forslag om ny arbeidsmiljølov Vi er for fleksibiliteten, men vi avviser fleksibilitet som skal styres av arbeidsgiver, sa Unioleder Anders Folkestad da han samlet forbundsledere og andre sentrale personer fra Unioforbundene for en gjennomgang av regjeringens høringsdokument om ny arbeidsmiljølov. TEKST OG FOTO: SIGNY SVENDSEN, UNIO Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har foreslått å endre reglene både for midlertidig ansettelse, arbeidstid og aldersgrenser i arbeidslivet. Endrer hele systemet Vi reagerer særlig på forslaget om midlertidig ansettelse i ett år uten vilkår. Dette endrer hele systemet til det verre for alle arbeidstakere. Vi får med andre ord en «prøvetid» på ett år, og arbeidsgiver kan si deg opp uten begrunnelse. Flere vil dermed få utrygge jobber, sa Folkestad. Nå er statsråd Robert Eriksson i ferd med å ødelegge en god ordning og erstatte den med en dårlig. En ordning også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har advart mot. Profesjonell fleksibilitet Arbeidsministeren bygger regjeringens forslag på et ønske om mer fleksibilitet. Vi er også for fleksibilitet. Jeg tror lærernes protester er et tydelig nok signal på hvor viktig arbeidstida og den profesjonelle fleksibiliteten er for oss, sa Folkestad. Vi kan ikke godta en politikk som bruker overskriften fleksibilitet til å gi mer makt til arbeidsgiverne, og at de i større grad skal bestemme at vi skal jobbe lengre dager og flere helligdager. Det er ikke slik trepartssamarbeidet skal fungere, slo han videre fast. Mer formynderstat Folkestad synes også det er oppsiktsvekkende at en statsråd som med sin retorikk argumenter mot formynderstaten overfører mer makt nettopp til nettopp staten. Og nevnte Arbeidstilsynets nye oppgaver om godkjenning av turnuser som eksempel. At Arbeidstilsynet skal godta avvik svekker arbeidstakerorganisasjonenes mulighet til å ivareta sine medlemmers liv og helse, og er et brudd på trepartssamarbeidet, sa Folkestad. Høringsfristen for saken er 8. oktober i år, og NSF behandler saken i forbundsstyret 4. september. 05/2014 7
INTERNASJONALT Bjøro leder av NSFs samarbeidsprosjekt i Tanzania Andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Karen L. Bjøro, er valgt til styreleder for International Competence Center Tanga AS (ICCT). Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Lise Færevaag, Kari Tangen og Kristin Simonsen Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send en e-post til krihen@nsf.no FORETAKSTILLITSVALGT ICCT AS ble etablert i 2005 for å bygge et kompetansesenter for utvikling i Tanga i den nordlige Tanzania. Året etter ble Tanga International Competence Center AS (TICC) etablert som et datterselskap av ICCT. NSF kom inn i samarbeidet i 2006 som en deleier i aksjeselskapet. Senteret har et utstrakt samarbeid med sykepleierutdanningen på ti norske høgskoler og universitetet, og om lag tusen norske sykepleierstudenter har gjennom årene hatt studieopphold på senteret. Flere har hatt sin praksis i kommunehelsetjenesten i Tanga. De bor i trygge omgivelser på TICC og et godt tilrettelagt program. I tillegg har jordmorstudenter og studenter fra andre fagfelt, på både bachelor-, masterog PhD-nivå, hospitert ved senteret. Siden 2011 har NSF i samarbeid med TICC hatt tilbud om solidaritetsopphold for utvalgte sykepleiere som kan bidra med sin erfaring og kompetanse mellom utvikling og helsetjenester. NSF betaler for reise, opphold, vaksinasjonskostnader og visum. Tilbudet er et viktig bidrag til senterets faglige utvikling, samt et bidrag til regional utvikling av helsetjenester og et bistandsbidrag som også er et medlemsgode. Hele TICC-konseptet er en innovasjon. Det å etablere senteret som et aksjeselskap har vært utenom det vanlige innen bistandsarbeid. I dag begynner man å se annerledes på samarbeid mellom private aktører og investorer som kan være et supplement og støtte for det offentlige, sier Bjøro. Som styreleder ser jeg frem til å arbeide tett med styret i Norge og Tanzania, sier Bjøro. Senteret retter seg inn mot FNs tusenårsmål og omfatter sårbare grupper med ni programmer: gravide kvinner og barn under fem år, skolehelse, sponsorprogram for barn og ungdom, hjemmebasert mentalhelse, familiehjem for foreldreløse og utsatte barn, ungdomsprogram, mikrofinansgrupper, ernæring og familiehager. NAVN: Merete Norheim Morken ALDER: 45 POSISJON I NSF: Foretakstillitsvalgt, Oslo universitetssykehus (OUS) TID SOM FORETAKSTILLITSVALGT: 5 år Akkurat nå brenner jeg for: Viktigheten av å ha tilstrekkelig med sykepleiere med riktig kompetanse må få større oppmerksomhet i arbeidet med å bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom sykepleiebemanning/kompetanse og dødelighet, men likevel øker aktiviteten i sykehuset uten at antallet sykepleierstillinger følger med. Vi ser også en tendens til at noe av mangelen på spesialsykepleiere planlegges løst med reduserte kompetansekrav. Jeg frykter dette vil føre til dårligere pasientsikkerhet, et paradoks i en tid hvor kvalitet og pasientsikkerhet er et satsningsområde. Ellers er jeg som mange andre opptatt av at vi må bli flinkere til å lære av feil. Jeg snakker ofte med tillitsvalgte og medlemmer om uønskede hendelser og meldekultur, og tilbakemeldingene er at mange opplever at det å melde avvik ikke får noen konsekvenser. I OUS ser vi at kun 30 prosent av de hendelsene som meldes inn følges opp med tiltak. Skal vi få helsepersonell til å melde ifra i en hektisk hverdag, må de se at det nytter og at det har en positiv effekt på pasientsikkerheten. Karen L. Bjøro er valgt som leder av Tanga-prosjektet NSF støtter i Tanzania. Kontaktinfo: TELEFON: 410 03 804 E-POST: uxmeke@ous-hf.no 8 05/2014