Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1
1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) for de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas. 28. Dalälven tilhører Bottenhavet vattendistrikt. Dette området inngår i de vannområdene som tidligere er kalt Grensevassdragene, og det er opprettet et eget vannområdeutvalg med valgt leder. Denne organisering vil bestå som en samlet enhet for arbeidet mot vedtatt forvaltningsplan. Grensevassdragene innebefatter geografisk adskilte delområder i Norge med avrenning til Västerhavet og Bottenhavet vattendistrikt i Sverige. Dokumentet skal høres på lik linje med VVS for vannregion Glomma, men skal også inngå som en del av høringen av VVS for Bottenhavet vattendistrikt i november 2012. Dokumentet er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark. 2. Oppsummering hovedutfordringer Kartleggingen viser et vannområde med stort sett god økologisk tilstand i vannforekomstene med unntak av to elvevannsforekomster og en innsjøvannforekomst som er satt med status antatt moderat tilstand. Hovedbegrunnelsen for at så mange av vannforekomstene er satt med status god økologisk tilstand er at det i disse delene av vannområdet er lite menneskelig aktivitet med negativ innvirkning på vannkvalitet, samt at delene som her omtales ligger øverst i nedbørsfeltet. De hovedutfordringene som er avdekket så langt synes å være knyttet til påvirkning som følge av sur nedbør, avrenning fra landbruk, spredt avløp samt forurensing fra punktutslipp. Da et så stor andel vannforekomster er satt med status god vil hovedutfordringen i dette vannområdet være å beholde denne statusen. 3. Om vannområdet Vannområdet omfatter et areal på 1124 km 2, og innebefatter kommunene Engerdal og Trysil i Hedmark fylke. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av vannområdets arealer i Norge. Vannområdet omfatter i alt 19 innsjøforekomster, 59 elver og bekkefeltforekomster og 3 grunnvannsforekomster. Vannområdet består av to adskilte delområder som innehar høgfjell, høyereliggende skogsområder og store myrarealer. Vannområdet ligger i hovedsak innenfor det såkalte sparagmittområdet og består i stor grad av sandstein. Løsmassene er dominert av morene av varierende tykkelse. Figur 1. Kart over vannomåde Dalaäelvens areal i Norge. (Kilde: Vann-nett) 2
4. Påvirkninger Tabell 1 oppsummerer de fem viktigste påvirkningene i vannområdet så langt i registreringen. Flere vannforekomster er enda ikke klassifisert og påvirkning ikke identifisert. Det tas derfor forbehold om at tabellen kan endres noe. Påvirkningene er sortert etter antall vannforekomster hvor påvirkningen har middels påvirkningsgrad. Det betyr at påvirkning lenger ned på tabellen kan berøre flere vannforekomster, men da i liten grad. Tabell 1. Viktige påvirkninger i vannområde Dalälven Påvirkningstype Langtransporterte forurensinger sur nedbør Forurensing fra diffuse kilder, punktutslipp, deriblant renseanlegg. Påvirkningsgrad Antall Liten Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst 1 3 Kan medføre fiskedød og tap av andre lite tolerante insekter, krepsdyr og planter. 3 1 Samme effekt som avrenning fra husholdninger. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. Avrenning fra landbruk 15 Samme effekt som avrenning fra husholdninger Avrenning fra husholdninger 10 Utslipp fra spredte avløp medfører forhøyede tilførsler av næringssalter med påfølgende eutrofieringsproblemer. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. 5. Brukerinteresser og særlige interesser Følgende brukerinteresser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Drikkevannsforsyning- privat drikkevann hentes fra vannområdet Friluftsliv- fotturer, kanoturer, båtliv, jakt Fiske- attraktivt fiske i svært mange av vannforekomstene i vannområdet Turisme Landbruk Andre interesser av særlig viktighet Flom og erosjonssikring Kulturminner Vern, verna vassdrag Biologisk mangfold 3
Interessemotsetninger Drikkevann - forurensing fra landbruk, diffuse utslipp, kloakk, miljøgifter Turisme, friluftsliv og fiske - hydromorfologiske endringer Biologisk mangfold - eutrofiering som følge av avrenning, Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Med en utvikling i klimaet slik vi har sett de siste årene, kan vi vente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning og fare for skade på industri/landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. Området er noe berørt av turisme. Det registreres en økt bruk av fritidsboliger i takt med standardheving av disse, samtidig som det stadig er utbygginger av nye hytteområder og utvidelse av etablerte. En del av hytteområdene og avløp tilknyttet disse begynner også å bli gamle. Det sees på som en utfordring å håndtere utslipp fra fritidsboliger i framtiden. En annen utvikling som vi vet lite om er hvordan ulike påvirkninger over tid endrer vannforekomstenes egenskap som resipient. 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Dagens miljøtilstand er i liten grad fastsatt på nåværende tidspunkt, men vannforekomstene har fått en antatt verdi. Tabell 2 viser en oversikt over antatt status på de vannforekomster som er klassifisert og registrert i vann-nett per 20.06.12. Tabellen viser at 96,2 % av vannforekomstene havner i klassen god tilstand. En liten andel på 3,8 % får status moderat til dårlig. Det er foreløpig ikke klarlagt hvor mange vannforekomster som er/har beskyttede områder av typen fredninger, drikkevann eller regulert til bading/friluftsaktiviteter. Tabell 2. Miljøtilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type/Miljøtilstan Moderat/dårlig God tilstand Svært god Udefinert d Innsjø-VF 5,3 % (1) 94,7% (18) 0 % (0) 0 % (0) Elve-VF 3,4 % (2) 96,6 % (57) 0 % (0) 0% (0) Grunnvanns-VF Alle 3,8 % (3) 96,2 % (75) 0 % (0) 0% (0) 4
Risikovurdering Tabell 3 viser andel vannforekomster fordelt på risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021, dersom tiltak ikke sette i gang. Tabell 3. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type Risiko Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 5,3 % (1) 0 % (0) 94,7 % (18) Elve-VF 8,5 % (5) 0% (0) 91,5 % (54) Grunnvanns-VF Alle 7,7 % (6) 0 % (0) 92,3 % (72) Figur 2: Kart fra Vann-nett pr. 20.06.12, som viser risikotilstanden i vannområdet. Fargekodene er i henhold til tabell 3. 7. Hovedutfordringer I tabell 5 er det angitt hva som ansees som de viktigste utfordringene i vannområdet. Dette vannområdet skiller seg en del fra andre vannområder da det bare er et fåtall vannforekomster som befinner seg i en kategori dårligere enn god. Det betyr allikevel at de utfordringene som gjelder disse vannforekomstene ikke er mindre viktige enn i andre vannområder. Den aller største utfordringen vil være å beholde dagens gode og svært gode tilstand i vannforekomstene. 5
Tabell 5: Oversikt over utfordringer og mulige problemeiere i vannområdet Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentarer Avrenning fra landbruk Gårdbrukere, kommuner, fylkesmenn, Statens landbruksforvaltning I hovedsak avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer. Langtransporterte forurensinger Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, DN, KLIF. Fortsatt trengs kalking i mange vannforekomster for å opprettholde eller forbedre forholdene for fisk og andre vannlevende organismer. Utslipp fra renseanlegg Kommunen, private anleggseiere Overløp, lekkasjer. Forurensing fra spredt avløp Huseiere, hytteeiere, kommuner Gjelder i alle områder av vannområdet hvor det finnes bosetning eller hytter. Ulik påvirkningsgrad ut fra tetthet og infiltrasjon. 8. Uavklarte problemstillinger Nedenfor er det listet opp en punktvis oversikt over hvilke utfordringer det er for lite kunnskap om, og på hvilke områder det trengs flere undersøkelser: Ulike økonomiske problemstillinger: - Det trengs avklaringer av rammebetingelser, økonomi og lovverk på ulike sektorer. - Nasjonal tilskuddsordning for å gjennomføre miljøundersøkelser. Uavklarte problemstillinger: - Behov for flere veiledere til vannforskriften. o Økonomisk analyse o Trender 6
7