FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR reguleringsplan med konsekvensutredning, MONTANA BARNEHAGE, gnr. 161 bnr 474, 463 m.fl. 09.11.2012
FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR reguleringsplan med konsekvensvurdering Montana Barnehage, Bergen Kommune Dokumentinformasjon Plannavn Montana Barnehage Planid. - Saksnummer - Oppdragsgiver: Bergen kommune, Etat for utbygging Rapportnavn: FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR reguleringsplan med konsekvensvurdering Montana Barnehage, Bergen Kommune Utgave/dato: 01 / 2012-11-9 Prosjektnummer 12006100 tegn_3: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema: Utarbeidet av: Kvalitetskontroll: tegn_3 as Reguleringsplan Montana Barnehage Planprogram for Montana Barnehage Even Akerø PLAN Planprogram Karen Tvedt Espen M. Drange www.tegn3.no Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 09.11.12 tegn_3 #2
FORORD Planforslaget gjelder Montanamarken hvor det i dag er oppført en midlertidig barnehage. Oppdragsgiver er Bergen kommune v/etat for utbygging, og bakgrunnen for planarbeidet er å se på muligheten for å etablere en permanent barnehage på Montanamarken. Det er varslet oppstart for et større område, for å kunne vurdere trafikkløsninger og mulige avbøtende tiltak i forbindelse med planarbeidet. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal detaljreguleringer som innebærer endring av kommuneplan eller områderegulering vurderes etter nevnte forskrift. Planen utløser dermed krav til konsekvensutredning. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket, samt hvilke problemstillinger som anses som viktige i forhold til miljø og samfunn. Det skal også gjøres rede for plan- og søknadsprosesser med frister, deltakelse og opplegg for medvirkning. Planprogrammet skal legge grunnlag for konsekvensutredning som utarbeides i tilknytning til planforslag for ovennevnte område. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i seks uker i samsvar med 7 i forskrift til plan- og bygningsloven (forskrift om konsekvensutredning). Varsling av planarbeidet skjer parallelt, og kunngjøres i Bergens Tidende. Varslingsannonse og planprogram vil bli tilgjengelig på konsulentens nettsider www.tegn3.no. Etter høringen vil uttalelsene bli vurdert og kommunen vil fastsette endelig planprogram. Konsekvensvurderingene vil bli ferdigstilt og presentert sammen med endelig detaljreguleringsplan og bli behandlet som del av planforslaget. Ansvarlig planmyndighet for behandling av endelig planprogram er Bergen kommune. 09.11.12 tegn_3 #3
INNHOLD KAP. 1 INNLEDNING... 6 1.1 Bakgrunn for planarbeidet... 6 1.2 Formål med planarbeidet... 7 1.4 Planprogrammets oppbygning... 8 KAP. 2 PLANOMRÅDET... 9 2.1 Beskrivelse av planområdet og tilgrensende områder... 9 KAP. 3 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 11 3.1 Nasjonale lover og retningslinjer... 11 3.2 Regionale planer og føringer... 12 3.3 Kommunale planer og føringer... 13 KAP 4 INNHOLD I PLANARBEIDET... 18 4.1 Innledning... 18 4.2 Utbyggingsalternativ... 18 KAP. 5 KONSEKVENSUTREDNINGEN.... 19 5.1 Generelt... 19 5.2 Aktuelle problemstillinger... 19 5.2.1 Formål og arealbruk... 19 5.2.2 Trafikkforhold... 19 5.2.3 Barn og unges interesser og friluftsliv... 19 5.2.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 19 5.3 Tema som ikke skal utredes... 20 5.3.1 Støy og forurensing... 20 5.3.2 Kulturminner... 20 5.3.4 Sikring av jordressurser (jordvern)... 20 5.3.5 Samisk natur- og kulturgrunnlag... 20 5.3.6 Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen... 20 5.3.7 Kriminalforebygging... 20 5.3.8 Risiko for havstigning... 20 5.3.9 Konkurranseforhold... 20 KAP 6. UTREDNINGSTEMA... 21 6.1 Program for utredningene... 21 6.2 Metode, rammer og føringer... 21 6.3 Temaer som foreslås utredet... 22 6.4 Sammenstilling... 23 09.11.12 tegn_3 #4
6.5 Avbøtende tiltak... 23 6.6 Valg av alternativ... 23 KAP 7. OPPSUMMERING VURDERINGSTEMA/ UTREDNINGSTEMA... 23 KAP. 8 FRAMDRIFT... 24 8.1 Status for arbeidet... 24 8.2 Foreløpig framdriftsplan... 24 09.11.12 tegn_3 #5
KAP. 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Et overordnet mål for planarbeidet er å sikre og styrke framtidig barnehagedekning, spesielt i sentrumsnære områder. Bergen Kommunen ønsker derfor å se på mulighetene for å legge til rette for etablering av en permanent barnehage på Montanamarken. Reguleringsplanen skal fremmes som en detaljregulering, jf. pbl 12-3. Regulering av permanent barnehage på Montana ligger inne i byrådets tilleggsinnstilling til budsjett 2012/økonomiplan 2012-2015 for å sikre ytterlige barnehageutbyggingsprosjekt og økonomiske rammer for utbyggere (Prinsipper for realisering av barnehageretten i 2012-2015, Byrådet). Byrådet i Bergen vedtok i sak 359/11 å starte arbeidet med regulering av Montana marken, for å få vurdert muligheten til å etablere en permanent barnehage. Bakgrunnen er prognosene for befolkningsvekst og antall barn i bydelen. Barnehagedekningen i Årstad er kun 71 % som er betydelig lavere enn dekningsgraden for hele Bergen totalt sett (88 %), (Plan for barnehageutbygging 2012-2024). Plassering av barnehagen, infrastruktur, gang og sykkelveier, parkeringer, barn og unges interesser, og friluftsinteresser vil være sentrale elementer i planarbeidet. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal detaljreguleringer som innebærer endring av kommuneplan eller områderegulering vurderes etter nevnte forskrift. For dette tiltaket er det friluftsinteresser som utløser plikt om KU etter forskriftens 4: Kriterier for vurdering av vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn, punkt c) siden planen er lokalisert i større områder som er særlig viktig for friluftsliv og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftsinteresser. 09.11.12 tegn_3 #6
Flyfoto av Montanamarken med nåværende midlertidige barnehage. 1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å se på mulighetene for å etablere en permanent barnehage på Montanamarken samt vurdere løsninger for trafikk, parkering og friluftsinteresser. 09.11.12 tegn_3 #7
1.3 Planprogrammet Hensikten med planprogrammet er å styrke den innledende fasen av planarbeidet. Planprogrammet skal gi en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet, gjøre rede for formålet med planarbeidet, samt hvilke problemstillinger som anses som viktige i forhold til miljø og samfunn. Det skal også gjøre rede for plan- og søknadsprosesser med frister, deltakelse og opplegg for medvirkning. Planprogrammet skal legge grunnlag for konsekvensutredning som utarbeides i tilknytning til planforslag for ovennevnte område. 1.4 Planprogrammets oppbygning Avklaring av behovet for utredninger er en sentral del av arbeidet med planprogrammet. Konsekvensutredningen skal omfatte de temaene som anses relevante ut fra det aktuelle planarbeidet. Planprogramfasen er en god anledning til å angi om det er andre temaer enn de som er oppgitt i forskrift vedlegg III som er relevante, men også om det er temaer som ikke er relevante i det videre planarbeidet. Det skal gis en beskrivelse av tema og problemstillinger som skal belyses/utredes i planforslaget/konsekvensutredningen samt hvilke alternative scenarioer for utviklingen av planområdet en ser for seg som aktuelle. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Etter vedlegg III i Forskrift for konsekvensutredning (FOR 2009-0626 nr. 855) bokstav A, skal konsekvensutredningen i nødvendig utstrekning omfatte følgende redegjørelse for planen eller tiltaket: Innhold og formål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht. utbyggingstiltak eller strategier. Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). Det skal gis en tidsplan for gjennomføring. En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen eller tiltaket, samt for relevante mål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionale planbestemmelser, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til. For planer eller søknader om tiltak skal det i tillegg gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføringen. 09.11.12 tegn_3 #8
KAP. 2 PLANOMRÅDET 2.1 Beskrivelse av planområdet og tilgrensende områder Beliggenhet Montanamarken ligger øverst i Lægdene, og tilhører Årstad bydel. Årstad bydel ligger sørøst for Bergen sentrum. Haukeland sykehus, Brann Stadion og Høyskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning, ligger i denne bydelen. Tilkomst til planområdet er fra Johan Blyttsvei som fortsetter opp mot Ulriken. Avgrensning Planområde for alternativ tilkomst Planområde Foreløpig planavgrensning som åpner for å vurdere alternativ tilkomst fra nord. Planområdet er ca. 40 daa stort hvorav barnehagen vil kreve ca. 4 daa av området. Plassering av barnehagen vil være et av hovedformålene ved planarbeidet. 09.11.12 tegn_3 #9
Nåværende arealbruk/status i området Det er i dag en midlertidig barnehage sentralt i planområdet. Mot sør og vest er det etablert boliger, hovedsakelig to- og firemannsboliger med små hager som vender mot marken. Ovenfor planområdet går Johan Blyttsvei som er brukt til turvei for gående som skal opp på Ulriksfjellet. På begge sider langs Johan Blyttsvei er det plassert duekleiv i rekker, og nært opp til vegen ligger BKKs transformatoranlegg. En kraftledning går ovenfor BKKs anlegg og fortsetter over parkeringsplassen parallelt med Johan Blyttsvei. Det er lagt til rette for parkering ovenfor BKK. Ved parkeringsplassen, som benyttes av barnehagen og turgåere, er det også inngang til en hall i fjellet. Nærbutikk er få minutters gange unna, og det samme er Montana Vandrehjem. Vei og trafikkforhold Nærmeste busstopp er i Sollien. Tilkomst med bil fra Sollien går over Lægdesvingen og opp Johan Blyttsvei til parkeringsplass nord for Montanamarken. Det går flere snarveier for myke trafikanter mellom boligene. 09.11.12 tegn_3 #10
KAP. 3 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale lover og retningslinjer Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer: Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, T 4/93 Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på løsninger som reduserer transportbehovet, samt legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Øvrige viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede samt tilknytning til hovedveinettet. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, T-2/08 Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Retningslinjene ønsker at alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012) Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10). Bruk av støysoner som virkemiddel er et viktig element i retningslinjen. 09.11.12 tegn_3 #11
Rapport om nasjonal målsetting om kulturminnevern, Kulturminner og kulturmiljøer, Riksantikvaren 2001 Riksantikvaren og Direktoratet for kulturminneforvaltning har utarbeidet en veileder om plan- og bygningsloven som verktøy i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer. De gjeldende nasjonale mål for kulturminnevernet, er: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Og: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelse. Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen. 3.2 Regionale planer og føringer Fylkesplan for Hordaland"(2005-2008) I fylkesplanen kap 8 - Transport, areal og miljø, heter det: "Visjon for miljø, areal og transportpolitikken: Hordaland skal utvikla regionar og attraktive lokalsamfunn, med eit nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og naturressursar skal nyttast på ein berekraftig og langsiktig måte. Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem Universell utforming skal leggjast til grunn" Fylkesdelplan "Deltaking for alle", vedtatt av fylkestinget 13.06.2006. Det er her gjort utdrag av målsetninger som anses som viktige i planarbeidet: "Mål 3.1 Alle nye offentlege bygg anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 ha universell utforming." "Mål 5.1 All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming. Universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd av infrastruktur for samferdsel." 09.11.12 tegn_3 #12
3.3 Kommunale planer og føringer Det er per dags dato pågående arbeid med "Kommuneplanens arealdel 2010-2021". Denne planen er ikke vedtatt enda og er dermed ikke rettskraftig. Kommuneplanens arealdel 2006-2017 (Planid19430000) Planområdet for reguleringsplan Montana barnehage er i kommuneplanens arealdel vist som Byggeområde/Boligområde. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, kommuneplan 2006-2017 Planområdet ligger innenfor Byggeområde/Boligområde like sør for Haukeland. Det er her gjort utdrag av de bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen som anses som viktige/gjeldende for planarbeidet: Generelle bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen: 2. Forholdet mellom kommuneplanen og eldre kommunedelplaner Eldre kommunedelplaner skal fortsatt gjelde, men suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanene. Hjemmel: PBL 20-6, siste ledd. 3. Forholdet mellom kommuneplanen og eldre detaljplaner Kommuneplanen gjelder foran reguleringsplan og bebyggelsesplan i den grad slik plan strider mot kommuneplanens innhold. Hjemmel: PBL 20-6, siste ledd 09.11.12 tegn_3 #13
Tekniske bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen: 7. Bergens egenart og byform. Innen hele kommunen skal all ny bebyggelse underordnes lesbarheten og opplevelsen av Bergens kulturhistoriske landskap og naturlandskap. Nye bygg og tiltak skal utformes bevisst i forhold til terreng og bygde omgivelser. God arkitektur og estetisk kvalitet skal vektlegges. Den europeiske landskapskonvensjonens mål om å fremme vern, forvaltning og planlegging av alle former for landskap skal legges til grunn for arealplanlegging og ved søknad om tiltak. Hjemmel: PBL 20-4, 2. ledd, b jf. 2 og 74.2 8. Universell utforming/tilgjengelighet for alle Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planlegging, søknad om tiltak og opparbeiding av bygg og anlegg inkludert adkomst og uteområder. Det skal dokumenteres hvordan universell utforming ivaretas. Det skal legges særlig vekt på: Nye offentlige bygg og nye bygg for kommunale selskap, herunder skoler og barnehager. Hjemmel: PBL 20-4, 2. ledd, b 9. Risiko og sårbarhet ROS-analyser skal i nødvendig utstrekning inngå i arealplanlegging, ved søknad om tiltak og i byggesaksbehandling. Analysen skal avgrenses til relevante problemstillinger, og omfanget tilpasses hver enkelt sak. Behovet for avbøtende tiltak og rekkefølgekrav skal avklares. Hjemmel: PBL 68, forvaltningsloven 17 10. Barns interesser Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging skal legges til grunn for all planlegging og søknad om tiltak. Det skal sikres et oppvekstmiljø der fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter samsvarer med tilgjengelig kunnskap om barn og unges behov. Det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveger, gang- og sykkelforbindelser og gode og varierte aktivitetsområder. En forutsetning for eventuell omdisponering av arealer som er viktige for barns lek er at det samtidig sikres erstatningsarealer i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Hjemmel: PBL 2 og 20-4, 2.ledd, d 12. Grønnstruktur Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende arealer. Boliger, skoler og barnehager skal ha tilgang til regulerte friområder eller andre egnede arealer større enn 2 da som gir rom for ulike typer av aktiviteter (bl.a. ballspill og vinterlek). Hjemmel: PBL 20-4, 2. ledd, b Arealplaner og søknad om tiltak for boliger, skoler eller barnehager skal dokumentere hvordan grønnstruktur ivaretas, og hvordan manglende kvaliteter skal sikres. Ved omdisponering av arealer til byggeformål skal det tas hensyn til eksisterende og planlagt grønnstruktur inkludert forekomster av biologisk mangfold. Temakartet Overordnet grønnstruktur skal legges til 09.11.12 tegn_3 #14
grunn. I tillegg skal annen tilgjengelig dokumentasjon benyttes, og kommunen skal være behjelpelig med å stille informasjon om grønnstrukturen til rådighet for alle som etterspør slik informasjon. 15. Støy Kvalitetskrav til uteareal Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig i henhold til pkt. 11 skal ikke ha støynivå over Lden = 55 db. Hjemmel: PBL 20-4, 2. ledd, d 20. Vann, avløp og overvannshåndtering VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Hjemmel: PBL 20-4, 2. ledd, b 09.11.12 tegn_3 #15
Årstad/Fana/Bergenhus. Kommunedelplan Landås (Planid 9730000) Gjeldene kommunedelplan fra 1996. Utsnitt fra kommunedelplan for Landås, vedtatt 15.1.1996. Planområdet er her vist som friområde, naturområde og friluftsområde. Viktig gangveisystem er markert med stiplet linje. Relevante bestemmelser: 5.3 l områder som på plankartet er vist som offentlige friområder og naturområder tillates kun anlegg for lek og rekreasjon og mindre ball-løkker eller områder for spesielle ballspill som badminton. tennis e.l. Denne planen viser også en oversikt over relevante gangveissystem (punktlinjer). 09.11.12 tegn_3 #16
Årstad. Gnr 14 bnr 24, Landåsveien 6G-12x 16x (Planid 10760000) Gjeldende reguleringsplan fra 1954 regulerer området til skolehageareal. Utsnitt fra reguleringsplan, vedtatt 29.1.1954 Planområdet er her vist som skolehageareal. 09.11.12 tegn_3 #17
KAP 4 INNHOLD I PLANARBEIDET 4.1 Innledning Tiltaket utløser krav om konsekvensutredning iht. plan- og bygningslovens 4-1 med tilhørende forskrift, som beskrevet under Kap. 4 c). punkt c) siden planen er lokalisert i større områder som er særlig viktig for friluftsliv og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftsinteresser. Planarbeidet vil utrede alternative løsninger opp mot et 0-alternativ. 4.2 Utbyggingsalternativ 4.2.1 0-alternativet Tilbakeføring av området slik det var før den midlertidige barnehagen ble bygget. 4.3.2 Alternativ 1 Regulering i samsvar med dagens bruk, men hvor den midlertidige barnehagen blir permanent. 4.3.3 Alternativ 2 Vurdere beste plassering av barnehagen innenfor planområdet. I tillegg vurdere avbøtende tiltak som kan gjelde friluftsliv og/eller trafikkforhold. 09.11.12 tegn_3 #18
KAP. 5 KONSEKVENSUTREDNINGEN. Antatte problemstillinger og utredningsbehov. 5.1 Generelt Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak om planen. Aktuelle utredningstemaer er derfor de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. I det følgende gjennomgås relevante temaer. På bakgrunn av eksisterende tilgjengelig kunnskap og antatte problemstillinger er det satt opp forslag (Kap. 6) til hva som i neste omgang skal utredes i konsekvensutredningen. Det er i tillegg satt opp en liste/tabell (Kap. 7) over planfaglige tema som skal beskrives/ vurderes i planbeskrivelsen og hvilke tema som skal utredes, for å synliggjøre hva selve utredningsarbeidet (KU) skal inneholde. 5.2 Aktuelle problemstillinger Behovet for utdypende utredninger er vurdert ut i fra forhold ved detaljplanen og tiltakene som inngår i denne med hensyn til hvilke konsekvenser dette kan få for miljø, naturressurser og samfunn. 5.2.1 Formål og arealbruk Hovedformål i planen vil være barnehage og friområde. Planen vil redegjøre hvilke alternativ som er vurdert. 5.2.2 Trafikkforhold Det skal redegjøres for dagens trafikksituasjon og endringer som følger av trafikk knyttet til barnehagen. Parkeringsdekning og løsning skal vurderes, herunder sambruk av parkeringsplass og hente/bringesituasjoner. 5.2.3 Barn og unges interesser og friluftsliv Montanamarken er et viktig grøntområde for nærmiljøet og er mye brukt til skilek om vinteren og aktiviteter som. f.eks. ballspill om sommeren. 5.2.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utføres en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med planarbeidet. I ROS-analysen skal det vurderes hvorvidt det planlagte tiltaket vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. 09.11.12 tegn_3 #19
5.3 Tema som ikke skal utredes Tema som ikke utredes i konsekvensutredningen kan være aktuelle som tema i planbeskrivelsen. 5.3.1 Støy og forurensing Retningslinje T-1442 (Støy i arealplanlegging) legges til grunn for planleggingen. Støy og forurensing vil også være tema i ROS- analysen. Det foreligger ikke kjennskap til forurensende kilder innenfor planområdet. 5.3.2 Kulturminner En arkeologisk undersøkelse ble utført i forbindelse med etablering av Montana barnehage. Undersøkelsen viste et automatisk fredet kulturminne. Temaet vil bli beskrevet i planbeskrivelsen. Det forutsettes at eksisterende kulturminne sikres i plan med hensynssone. 5.3.3 Landskap Landskap er ikke tema i KU. Fjernvirkning og estetikk er tema i planomtalen. 5.3.4 Sikring av jordressurser (jordvern) Tiltaket har ingen innvirkning på dette temaet. 5.3.5 Samisk natur- og kulturgrunnlag Tiltaket har ingen innvirkning på dette temaet. 5.3.6 Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tiltaket har ingen direkte innvirkning på dette temaet. 5.3.7 Kriminalforebygging Tiltaket vil kunne føre til mer aktiviteter jevnt fordelt over dagen, noe som i seg selv kan være kriminalitetsforebyggende. Temaet er ikke en del av konsekvensutredningen. 5.3.8 Risiko for havstigning Ikke aktuelt. 5.3.9 Konkurranseforhold Ikke aktuelt. 09.11.12 tegn_3 #20
KAP 6. UTREDNINGSTEMA 6.1 Program for utredningene Konsekvensutredningen skal inneholde følgende hovedpunkter: A) Beskrivelse av planens innhold og hovedformål B) Tiltak som er nødvendige for gjennomføring C) Forholdet til overordnede planer og nødvendige tillatelser D) Beskrivelse av dagens miljø i planområdet E) Konsekvenser for miljø og samfunn for de nevnte utredningstema 6.2 Metode, rammer og føringer For hvert tema skal det redegjøres for valg av metode og datagrunnlag som er brukt for å beskrive virkningene, samt en vurdering av influensområdets utstrekning der dette er relevant. Det skal også redegjøres for eventuelle faglige og tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Det skal gis en beskrivelse av planens innhold, formål og virkninger av planen. Konsekvenser av tiltaket skal vurderes og beskrives i forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, rikspolitiske retningslinjer, regionale og kommunale planer). Konsekvenser av de alternative utbyggingsstrategiene skal for hvert enkelt utredningstema vurderes opp mot dagens bruk av området, 0-alternativet. Konsekvensanalysen skal tilfredsstille krav som følge av forskrift om konsekvensutredninger og bygges opp etter vedlegg III. Konsekvenser i anleggsfasen skal beskrives. Det er imidlertid de langsiktige virkningene av tiltaket som skal vektlegges i den samlede vurderingen. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltakene kan få for miljø og samfunn, jfr. forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, vedlegg III, B). 09.11.12 tegn_3 #21
6.3 Temaer som foreslås utredet Utredning Tema: Formål og arealbruk Utredningsbehov Vurdering av alternativ plassering av barnehagen innenfor planområdet. Vurdering av alternativ tilkomst vei. Vurdering av mulige avbøtende tiltak. Aktuelle kilder - Bergen Kommune: Krav til barnehagetomter Utredning Tema: Trafikkforhold Utredningsbehov Trafikkløsninger for atkomst, parkering for bil og sykkel, samt tilrettelegging for drop off skal belyses. Aktuelle kilder - Trafikksikkerhetsplan - Statens vegvesen Utredning Tema: Barn og unges interesser og friluftsliv Utredningsbehov Det skal redegjøres for dagens bruk av planområdet til lek og opphold av barn/ungdom. Det skal gjøres en vurdering av kvalitetskrav og arealkrav til lek og uteoppholdsarealer for barn og unge i nærområdet. Krav om at kommunen skal ha tilstrekkelig og egnet areal til barnehager. Tilrettelegging av tilkomst til friområder gjennom planområdet. Aktuelle kilder - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen. - Barnehageplan Utredning Tema: Risiko og sårbarhet Utredningsbehov Aktuelle tiltak for redusert risiko og sårbarhet skal implementeres i planen. Aktuelle kilder - ROS analyse 09.11.12 tegn_3 #22
6.4 Sammenstilling Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av konsekvenser av tiltaket og en vurdering av 0-alternativet opp mot andre alternativ. 6.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal vurderes. 6.6 Valg av alternativ Konsekvensutredningen skal inneholde forslagsstillers anbefaling for valg av alternativ. KAP 7. OPPSUMMERING VURDERINGSTEMA/ UTREDNINGSTEMA Nedenunder er det satt opp en liste/tabell over de planfaglige tema som ikke anses å komme inn under utredningskrav, men som skal belyses i planbeskrivelsen. Dette for å synliggjøre hva selve utredningsarbeidet (KU) skal inneholde. Listen er ikke uttømmende. Vurderingstema (planbeskrivelsen) Utredningstema (KU) Klima, klimatilpassing og energiløsninger Landskap, estetikk og arkitektur Grøntstruktur Universell utforming Forurensing/støy Kulturminner Interessemotsetninger/ hensyn til naboer Folkehelse Vann- og avløp/ overvannshåndtering Renovasjon Formål og arealbruk, inkl. lokalisering Trafikkløsninger Barn og unges interesser og friluftsliv Risiko og sårbarhet 09.11.12 tegn_3 #23
KAP. 8 FRAMDRIFT 8.1 Status for arbeidet Status for arbeidet med ny detaljplan for Montana er per dags dato: Oppstartsmøte avholdt 6.9.2012 Varsling om oppstart sendt ut 09.11.2012 Kunngjøring av oppstart i Bergens Tidende 10.11.2012 med frist for innsendelse av merknader 22.12.2012 8.2 Foreløpig framdriftsplan Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres et offentlig ettersyn av planprogram og et offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn vil tidsplanen for endelig behandling av reguleringsplanen bli forskjøvet. Det tas samtidig forbehold om eventuelle endringer i fremdriftsplanen på grunn av eventuelle kapasitetsmessige årsaker. Ettersom utarbeidelsen av planer er dynamiske prosesser som involverer en lang rekke parter, vil framdriftsplanen ofte måtte justeres etter hvert som arbeidet skrider frem. Denne framdriftsplanen gir derfor først og fremst et bilde på planarbeidets varighet under forutsigbare omstendigheter. PLANFASE AKTIVITETER DATO/PERIODE Oppstartsfase Avklare rammer og utfordringer Utarbeide forslag til planprogram Kunngjøring av oppstart av planarbeid November 2012 og forslag til planprogram til offentlig ettersyn i 6 uker. Medvirkning Kontordag 22.11.2012 Innspill/ merknader tom. 22.12.2012 November/ Desember Oppsummering av innspill og evt. Januar/februar Revisjon av planprogram 2013 Vedtak av endelig planprogram Februar 2013 Utredningsfase Planutvikling og utredningsarbeid Nov-mars Medvirkning/dialog med ulike Nov-mars målgrupper Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan Februar-mars 2013 09.11.12 tegn_3 #24
1.gangs behandling Sluttbehandling Innlevering av planforslag. Offentlig saksbehandling 12 uker. Vedtak om utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn Kunngjøring Offentlig ettersyn av planforslaget Gjennomgang av innspill og merknader. Eventuelt justering av planforslaget etter offentlig høring. Offentlig saksbehandling Vedtak av reguleringsplan Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan Juni 2012 Juli-August September November 09.11.12 tegn_3 #25
09.11.12 tegn_3 #26