Reguleringsplan for Kråkenes Biologiske utredninger med fokus på småsalamander og sørlig gulerle 2009 63
Ecofact Aksjeselskap Side 1 FORORD På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact AS gjennomført en konsekvensanalyse for tema biologisk mangfold med spesiell fokus på småsalamander og sørlig gulerle i forbindelse med reguleringsplan for nytt boligfelt ved Kråkenes, Farsund kommune. Konsekvensanalysen er gjennomført med utgangspunkt i metodikken beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 140 Konsekvensutredninger (2006). Sandnes, 29.10.2009 Bjarne Oddane
Ecofact Aksjeselskap Side 2 INNHOLDSLISTE FORORD... 1 1 INNLEDNING... 3 2 UTBYGGINGSPLANER... 3 3 METODE... 5 3.1 Datagrunnlag... 5 3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger... 5 4 RESULTATER... 8 4.1 Kunnskapsstatus... 8 4.2 Naturmiljø i planområdet... 8 4.3 Rødlistede arter... 11 4.4 Verdifulle naturtyper og vegetasjonstyper i hht DN s håndbok nr. 13... 12 4.5 Lovstatus... 14 4.6 Konklusjon verdi biologisk mangfold... 15 5 VIRKNINGER AV TILTAK... 15 5.1 Omfang og konsekvens for småsalamander... 15 5.2 Omfang og konsekvens for sørlig gulerle og vipe... 16 5.3 Omfang og konsekvens for registrerte naturtyper... 16 5.4 Omfang og konsekvens for verneområder... 17 5.5 Mulighet for avbøtende tiltak... 17 6 SAMMENSTILLING... 18 8 REFERANSER... 19 Muntlige kilder... 19
Ecofact Aksjeselskap Side 3 1 INNLEDNING Planområdet er i dag et kulturbeite med spredte trær og skogholdt og er solgt som byggeområde til utbygger. Eiendommen ligger i en slak bakke ned mot Kråkenesvatnet og grenser til Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde i Farsund kommune i Vest-Agder (se figur 1). I nordøst grenser eiendommen mot et dalsøkk med to tjern. På andre side av søkket ligger eksisterende boligområde. Noen myrer rundt disse tjernene er del av eiendommen og planområdet. I sørøst grenser eiendommen mot et gårdsbruk som er satt av til LNF-område i kommuneplanen. Denne rapporten sammenstiller eksisterende dokumentasjon angående biologisk mangfold. Vurderingene av verdi, omfang og konsekvens er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser. Etter vår vurdering gir det samlede datatilfang, omfangsvurderinger og konsekvensvurderinger gjengitt i denne rapporten et godt beslutningsgrunnlag. 2 UTBYGGINGSPLANER Asplan Viak har utarbeidet en reguleringsplan for et fremtidig boligområde på oppdrag av Kråkenes boligfelt AS. Planområdet ligger mellom Kråkenesvatn (i vest) og Kaneheia som er et eksisterende boligfelt i Farsund kommune (se figur 1 og 2). Reguleringsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Asplan Viak AS ved Kåre Kalleberg. Figur 1. Regional lokalisering av tiltaket. Det foreslås en utbygging med 27 frittliggende eneboliger, og kjedede boliger. I tillegg er tre tomter tilhørende Gill tatt med i planen. Til sammen gir dette 38 boliger. Tomtestørrelsen varierer for eneboligene fra 580 m² til 1190 m². De fleste eneboligtomtene ligger rundt 700 m². Rekkehustomtene er fra 378 m² til
Ecofact Aksjeselskap Side 4 532 m², de fleste ligger rundt 400 m². Utbygging av området foreslås relativt konsentrert. I tillegg settes det av tre lekeområder, og en felles parkeringsplass, samt et friområde rundt fornminnene. Dalsøkket i nordøst reguleres til friluftsområde. Kommuneplanen indikerer tilknytting til ny hovedveg mellom Kjørrefjord og Lunde. Kommunen har ikke klarlagt status for denne vegen, om den skal være kommunal eller fylkeskommunal veg. Vegen vil, dersom den bygges ha god standard og gang- og sykkelveg parallelt. Vegen vil utvilsomt være en del av et sentralt vegsystem rundt Farsund og gi betydelig gjennomgangstrafikk. To alternativer for tilkopling av feltet til vegnettet vurdert. Alt. 1: Tilkobling til Vestheiveien øst for boligbebyggelsen i Kaneheia II. Fortau forlenges i Vestheiveien forbi krysset. Vegen opprettholdes til ny hovedveg Kjørrefjord Lund etableres. Løsningen kombineres med veg til Lunde og til Kjørrefjord der dagens Vestheivei innlemmes i hovedvegen. Alt. 2: Tilkobling direkte til ny hovedveg Lunde Vestheiveien Kjørrefjord. Det bygges rundkjøring i Vestheiveien. Planen er vist med alternativ 2 med tilkopling til ny veg Lunde - Vestheiveien. Vurderingene i denne rapporten er gjort med alternativ 2 som utgangspunkt. Figur 2. Planområdet og tilkoblingsvei er markert med rødt.
Ecofact Aksjeselskap Side 5 3 METODE 3.1 Datagrunnlag Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av gjennomgang av litteratur og tilgjengelige nettdatabaser, kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder, Dag Dolmen (zoolog/herpetolog, NTNU), Kjell Sandaas (salamanderekspert), Kåre Olsen (NOF avd. Lista), samt befaring i området 02.10.2009 av Roy Mangersnes og 19.10.2009 av Bjarne Oddane og Svein Imsland. Årstiden for befaring er ikke optimal for registrering av karplanter men potensialet for at sjeldne eller rødlistede arter ikke ble registrert vurderes som lite. Det er også svært vanskelig å oppdage småsalamander i dammer på denne tiden av året. Denne informasjonen er imidlertid å regne som sikker. Det samme gjelder engelsk gulerle, som har forlatt landet på denne tiden av året. De innsamlede kransalgene er bestemt av Anders Langangen. 3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger Vurderingene av verdi, omfang og konsekvens er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser tabell 1 og 2. Dette systemet bygger på at en via de foreliggende data vurderer influensområdets verdi samt tiltakets omfang i forhold til verdiene. Ved å sammenholde verdi og omfangsvurderingene i et diagram utledes passivt den totale konsekvens for biologisk mangfold. Verdivurderinger For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk Rødliste 2006, samt DN s håndbok nr. 13 (biologisk mangfold) og 15 (ferskvannslokaliteter). Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper www.naturbasen.no DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11: Viltkartlegging DN-Håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter Rødlistede arter Norsk Rødliste 2006 (www.artsdatabanken.no) www.naturbasen.no Truete vegetasjonstyper Fremstad & Moen 2001 Lovstatus Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern. Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A) Svært viktige viltområder (vekttall 4-5) Ferskvannslokalitet som er vurdert som svært viktig (verdi A) Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet og sterkt truet Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet Områder vernet eller foreslått vernet Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B) Viktige viltområder (vekttall 2-3) Ferskvannslokalitet som er vurdert som viktig (verdi B) Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar, nær truet eller datamangel Arter som står på den regionale rødlisten Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som kan ha regional verdi. Lokale verneområder (pbl.) Andre områder Andre områder Andre områder Områder som ikke er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som ikke er funnet å ha kun lokal verdi. Tabell 1. Verdivurderinger med metodikk iht. vegvesenets håndbok 140 (Etter Korbøl m fl. 2009).
Ecofact Aksjeselskap Side 6 Verdien blir fastsatt langs en kontinuerlig skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. -------------------------- -------------------------- Omfangsvurderinger Dette trinnet består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger dersom tiltaket gjennomføres på de ulike temaene som blir verdisatt. Omfanget blir blant annet vurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynligheten for at virkning skal oppstå. På figur 3 vises et sett omfangskriterier som skal brukes for å fastsette tiltakets omfang på det aktuelle området. Vurdering av tiltaket gjøres opp mot 0- alternativet. Arter (dyr og planter) Viktige sammenhenger mellom naturområder Naturhistoriske forekomster Liten Middels Stor Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkol ogiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levekår Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologis ke sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige landskapsøkolog iske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad øk artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkol ogiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst og levekår Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer Figur 3. Kriterier for å vurdere omfang for naturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). Omfanget blir gjengitt langs en trinnløs skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- -------------------------
Ecofact Aksjeselskap Side 7 Konsekvensvurderinger Det siste trinnet i vurderingene består i å sammenholde verdivurderingene og omfanget av tiltaket for derved å utlede den samlede konsekvens i henhold til en følgende diagram: Figur 4. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2006). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + (se tabell 2). Symbol ++++ +++ ++ + 0 - - - - - - - - - - Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Tabell 2. Oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler.
Ecofact Aksjeselskap Side 8 4 RESULTATER 4.1 Kunnskapsstatus I Naturbasen er det ingen registreringer som overlapper direkte med planområdet. Imidlertid grenser det til Hanangervann og Kråkenesvann landskapsområde. Kråkevann er i tillegg registrert som viktig yngleområdet for ande- og vadefugler og er markert som en svært viktig naturtype (rik kulturlandskapssjø med næringsrik utforming). Kåre Olsen (pers. medd.) har gjort registreringer på fugl og amfibier i området og har blant annet registrert småsalamander og sørlig gulerle. Det er ingen registreringer fra influensområdet i de undersøkte databasene. Ved egne undersøkelser foretatt 10.09.2009 og 19.10.2009 ble flora og vegetasjon undersøkt i den grad årstiden tillot det. Vurderingene i denne rapporten bygger på ovenfor nevnte registreringer. 4.2 Naturmiljø i planområdet Vegetasjon og flora Planområdet er i all hovedsak å regne som et aktivt kulturlandskap. Det går både storfe og hest på beite i hele planområdet. Vegetasjonen er preget av dette. Enkelte steder er bunnsjiktet noe gjødselpåvirket, særlig i de sørlige delene av planområdet. Figur 5. Beiteområde innen planområdet. Planområdet er delvis skogkledd og delvis åpent beite. Skogen er også beitet og forholdsvis lysåpen. Enkelte steder er skogen tettere, og da dominert av furu/buskfuru og ung bjørk, samt noe einerkratt. I all hovedsak er bunnvegetasjonen dominert av beitemarksarter som tåler fattig jordsmonn.
Ecofact Aksjeselskap Side 9 På tørre knauser ble det registrert kattefot, småsyre, dvergsmyle, kystbergknapp, røsslyng, blåklokke og hårsveve og vegetasjonen kan føres til bergknaus og bergflate (F3) med kystbergknapp-dvergsmyle-utforming (F3d). Beitemarken består for en stor del av lite næringskrevende arter og kan stedvis føres til fuktig fattigeng (G1), stedvis til frisk fattigeng (G4) og rundt fjellknausene kan den tendere mot kystlyngheivegetasjon (H). Vanlige arter er finnskjegg, engkvein, rødsvingel, engsvingel, kornstarr, smalkjempe, krypvier, hårsveve, kystmaure, tepperot, blåklokke, blokkebær, røsslyng. I de sørlige delene av planområdet er det stedvis tydelig gjødselspåvirket, med arter som stornesle, myrtistel, svartsøtvier og åkersvineblom. I dette området er det stedvis mye lyssiv. Figur 6. Vestre dam, nord for planområdet. Lokaliteten har kjent forekomst av småsalamander. Figur 7. Østre dam er sterkt tilgrodd med flaskestarr. Mye torvmose rundt dammen.
Ecofact Aksjeselskap Side 10 Nord i planområdet ligger to mindre dammer. Begge dammene er omkranset av et belte med flaskestarr som kan føres til elvesnelle-starr-sump (O3) med flaskestarr-utforming (O3b). Av andre arter i dette beltet og myrkanten rundt kan myrhatt, rundsoldogg, myrmjølke, klokkelyng, tranebær, blåtopp, myrfiol, ørevier, bukkeblad, lyssiv, ryllsiv, kvitmyrak og mjølkerot nevnes. Vannvegetasjonen kan føres til langskudd-vegetasjonn (P1) med arter som kransalgen skjørkrans iblandet flytebladvegetasjon (P2) med vanlig tjønnaks gytjeblærerot og gul nøkkerose. Den store forekomsten av skjørkrans i det vestre tjernet tyder på at tjernet er rikt på elektrolytter. Mellom de to dammene, og spesielt i vestre del er det et større parti med torvmose, flaskestarr blåtopp, stjernestarr og knappsiv, men også arter som slirestarr, slåttestarr, myrfiol, duskull, myrhatt og elvesnelle ble funnet. Det var mindre forekomster av pors her. Virvelløse dyr Det må også antas at det forekommer en del invertebrater både på den terrestriske delen og i tilknytning til de to dammene, men det er ikke kjent at det forekommer spesielt verdifulle arter. Det var under befaringen svært mye øyenstikkere i den vestre dammen, men insektene var svært aktive og kun svart høstlibelle ble bestemt til art. Denne arten er typisk for fattige myr- /skogtjern (Ove Bergersen pers. medd.) Figur 8. Svart høstlibelle (Sympetrum danae). Fugl og pattedyr Innen planområdet hekker flere våtmarks/kulturmarksarter som enkeltbekkasin, rødstilk og vipe. Vipe er kategorisert som nært truet (NT) i den norske rødlista (Kålås m. fl. 2006) og hekker med 3-6 par i dette området. Disse artene hekker primært i de fuktige engene helt sør i planområdet. Alle disse artene er i tilbakegang i Listaområdet (Kåre Olsen pers. medd.)
Ecofact Aksjeselskap Side 11 Sørlig gulerle Det har årlig hekket 2 par med sørlig gulerle (ssp. flava) på den litt fuktigere engen helt sør i planområde. Det er imidlertid ikke blitt påvist hekking de siste 2-3 årene på denne lokaliteten. Sørlig gulerle er en sjelden hekkefugl i Norge og i følge Norsk hekkefuglatlas er bestanden i 1994 estimert til 50-100 par (Paulsen 1994) for hele landet. Alt da var bestanden i stor tilbakegang. Det er ingen nyere bestandsestimat, men bestanden har gått ut på de flere av de tidligere faste hekkeplassene i Østfold, Dalane og Jæren i Rogaland (Bjørn Erik Paulsen pers. medd. og egne obs.). På Lista hekket det i 2009 bare 6-7 par (Kåre Olsen pers. medd). Årsakene til nedgangen kan skyldes flere forhold, men habitatendringer antas å ha en stor betydning. Årsaken til at sørlig gulerle ikke har blitt registrert hekkende ved Kråkenes de siste årene synes uklare da beitemarken fortsatt holdes i hevd. Imidlertid har det blitt bygget et nytt hus i kanten på dette området. Om dette er årsaken til dens fravær eller om det er tilfeldig fravær som følge av en liten bestand vites ikke. Hekkeområder for sørlig gulerle får viltvekt 5 etter DN-Håndbok 11: Viltkartlegging. Amfibier Det er registrert ynglende frosk og padde i begge dammene. I den vestre dammen er det i tillegg registrert småsalamander (Kåre Olsen pers. medd). Småsalamander I den vestre dammen er det registrert småsalamander (Kåre Olsen pers. medd). Det er ingen tal for størrelsen på bestanden. Mellom de to dammene går det et fuktdrag som utgjør en naturlig trekkveg for salamander, så selv om det ikke er registrert salamander i den østre dammen, er det gode sjanser for at også denne dammen blir brukt til yngling av salamandere. Begge dammene inneholder mye vanlig tjønnaks, noe som salamandere fortrekker å legge egg i. 4.3 Rødlistede arter Det er innenfor influensområdet registrert småsalamander og vipe som begge er i kategorisert som nært truet (NT) i den norske rødlista (Kålås m. fl. 2006). Sørlig gulerle var i forrige utgave av rødlisten ført opp som sterkt truet (EN) (DN 1999), men er i nyeste utgave tatt ut av den norske rødlist (Kålås m. fl. 2006). Årsaken er at det er blir stilt spørsmål om hvor nyttig begrepet underart er i sammenheng med rødlister, da nyere molekylærgenetiske undersøkelser viser at det ofte er dårlig sammenheng mellom genetiske grupperinger og tradisjonelle underarter beskrevet på grunnlag av morfologiske forskjeller. Om to geografiske grupperinger ikke er målbart genetisk forskjellige, men allikevel oppviser morfologiske forskjeller, kan man anta at divergensen er av ny dato, f.eks. etter siste istid. Det kan bety at evolusjonen vil kunne frembringe to nye arter over tid, hvis divergensen i isolasjon får fortsette. Men det kan også like gjerne skje en sammensmeltning ved sekundær kontakt, for eksempel ved ekspansjoner. Begge deler er naturlige prosesser i et evolusjonært perspektiv. I noen tilfeller er det nyttig med særegen håndtering av underarter, men de anbefales bare brukt om klart utskillbare bestander hvor det er utbredelsesluker eller forholdsvis smale blandingssoner (trappekliner). I
Ecofact Aksjeselskap Side 12 gulerle-komplekset har vi to underarter hos oss som er relevante i en rødlistesammenheng; engelsk gulerle flavissima og sørlig gulerle flava. Den tredje underarten som har fast tilhold i Norge såerle thunbergi er vanlig forekommende i fjellet. Fylogenetiske studier viser at gulerlekomplekset kan deles inn i to fylogenetiske linjer, en vestlig og en østlig. I den vestlige er det ingen påviselig genetisk differensiering mellom flava, flavissima og thunbergi (såerle). Det må imidlertid nevnes at mangel på genetisk differensiering i mitokondrielt DNA også kan forekomme mellom gode arter som f.eks. grankorsnebb og furukorsnebb (Kålås m. fl. 2006). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Funn i området Småsalamander Triturus vulgaris NT I vestre dam Vipe Vanellus vanellus NT Tabell 3. Kjente forekomster av rødlistearter i influensområdet. Sørvestre del av planområdet 4.4 Verdifulle naturtyper og vegetasjonstyper i hht DN s håndbok nr. 13 Det var tidligere ikke avgrenset spesielt verdifulle naturtyper innenfor planområdet. Opplysninger innsamlet under arbeid med denne rapporten gir grunnlag til å markere av de to dammene som naturtypelokaliteter. Lokalitet 1 (vestre dam) Kommune: Farsund Posisjon: Sone 32, 368126,6440479 Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark Naturtype : Naturlig fisketomme innsjøer og tjern (E10) Utforming: Små myrtjern og myrpytter uten egnete gytebekker Verdi: B (Viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjengroing. Undersøkt/kilder: 10.09.2009 av Roy Mangersnes. 19.10.2009 av Bjarne Oddane og Svein Imsland. Kåre Olsen (pers.medd.). Områdebeskrivelse Generelt: Lokaliteten ligger mellom Kråkenesvatnet (i vest) og Kaneheia (i nordøst) i Farsund kommune i Vest-Agder. Lokaliteten er avgrenset ut fra kart. Området ligger i nemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (N- O3) (se figur 9). Vegetasjon: Dammene er omkranset av et belte med flaskestarr som kan føres til elvesnelle-starr-sump (O3) med flaskestarr-utforming (O3b). Vannvegetasjonen kan føres til langskudd-vegetasjonn (P1) med arter som kransalgen skjørkrans iblandet flytebladvegetasjon (P2) med vanlig tjønnaks gytjeblærerot og gul nøkkerose. Den store forekomsten av skjørkrans i det vestre tjernet tyder på at tjernet er rikt på elektrolytter. Kulturpåvirkning: Området rundt tjernet blir beitet. Artsfunn: I myrkanten rundt dammen er det mye torvmose sp. myrhatt, rundsoldogg, myrmjølke, klokkelyng, tranebær, blåtopp, myrfiol, ørevier, bukkebladlyssiv, ryllsiv, kvitmyrak og mjølkerot. Mellom denne sonen og det
Ecofact Aksjeselskap Side 13 mer åpne vannspeilet er det et belte som domineres av flaskestarr. I dammen er det mye vanlig tjønnaks, gul nøkkerose, gytjeblærerot og kransalgen skjørkrans. Det finnes både frosk, padde og småsalamander i dammen. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er et fisketomt tjern i nemoral sone der det er registrert flere arter amfibier blant annet den rødlista småsalamanderen (NT). Dammen inneholder en stor bestand av skjørkrans. Dammen har også verdi siden den ligger nært inntil (50 meter) lokalitet 2 (østre dam). Skjøtsel og bevaring:. En bør unngå fysiske inngrep i og nær dammen. En bør unngå gjødsling på beitet rundt dammen for å hindre næringssig. Området i en sone rundt dammen bør fortsatt beites for opprettholde gode leveområder for salamanderen og for å hindre for stort oppslag av tre som kan skygge for solinnstråling. Lokalitet 2 (østre dam) Kommune: Farsund Posisjon: Sone 32, 368247,6440434 Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark Naturtype : Naturlig fisketomme innsjøer og tjern (E10) Utforming: Små myrtjern og myrpytter uten egnete gytebekker Verdi: B (Viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjengroing. Undersøkt/kilder: 10.09.2009 av Roy Mangersnes. Kåre Olsen (pers.medd.). Områdebeskrivelse Generelt: Lokaliteten ligger mellom Kråkenesvann (i vest) og Kaneheia (i nordøst) i Farsund kommune i Vest-Agder. Lokaliteten ligg like øst for lokalitet 1 (vestre dam). Lokaliteten er avgrenset ut fra kart. Området ligger i nemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (N-O3) (se figur 9). Vegetasjon: Damen er omkranset av et belte med flaskestarr som kan føres til elvesnelle-starr-sump (O3) med flaskestarr-utforming (O3b). Vannvegetasjonen kan føres flytebladvegetasjon (P2) med vanlig tjønnaks gytjeblærerot og gul nøkkerose. Kulturpåvirkning: Området rundt tjernet blir beitet. Artsfunn: I myrkanten rundt dammen er det mye torvmose sp. myrhatt, rundsoldogg, myrmjølke, klokkelyng, tranebær, blåtopp, myrfiol, ørevier, bukkebladlyssiv, ryllsiv, kvitmyrak og mjølkerot. Mellom denne sonen og det mer åpne vannspeilet er det et belte som domineres av flaskestarr. I dammen er det mye vanlig tjønnaks, gul nøkkerose og gytjeblærerot. Det finnes både frosk og padde i dammen. Det er ikke registrert salamander i dammen men en kan ikke utelukke at den finnes der. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er et fisketomt tjern i nemoral sone der det er registrert flere arter amfibier. Dammen har også verdi siden den ligger nært inntil (50 meter) lokalitet 1 (vestre dam). Skjøtsel og bevaring:. En bør unngå fysiske inngrep i og nær dammen. En bør unngå gjødsling på beitet rundt dammen for å hindre næringssig. Området i en sone rundt dammen bør fortsatt beites for opprettholde gode leveområder for
Ecofact Aksjeselskap Side 14 salamanderen og for å hindre for stort oppslag av tre som kan skygge for solinnstråling. Figur 9. Avgrensing av de to registrerte naturtypene. 4.5 Lovstatus Planområdet grenser til Hanangervann og Kråkenesvann landskapsområde (se figur 10). Figur 10. Planområdet grenser til Hanangervann og Kråkenesvann landskapsområde.
Ecofact Aksjeselskap Side 15 4.6 Konklusjon verdi biologisk mangfold Det er påvist to rødlista arter innenfor planområdet som begge har status som nært truet (NT). Det er i tillegg registrert hekking av sørlig gulerle som er en svært sjelden hekkefugl i Norge og som får viltvekt 5. Det er også registrert to Naturtypelokaliteter med verdi B. Ut fra de registrerte naturverdiene vurderes influensområdet til å ha i nedre kant av stor verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- 5 VIRKNINGER AV TILTAK 5.1 Omfang og konsekvens for småsalamander Det er registrert småsalamander i den vestre dammen innenfor influensområdet. Småsalamanderen bruker normalt å bevege seg innenfor en radius på 150-200 meter rundt dammen (Dag Dolmen pers. medd., Kjell Sandaas pers. medd.), men enkeltindivid kan bevege seg også over større distanser for eksempel for å finne egna overvintringssteder. Det er ikke planlagt inngrep direkte i dammen, men en utbygging rundt dammen vil forringe artens leveområder betraktelig. Økt forstyrrelse i form av lek og fangst av larver vil også kunne virke negativt inn, men den hengemyraktige kanten rundt dammen vil trolig begrense omfanget av dette. Det forutsettes at det ikke tilrettelegges for aktivitet rundt dammen, og at området markert som friareal ikke fylles med masse og grus (tørrlegges). Området mellom de to dammene antas å være av stor betydning for amfibier både som fødesøkingsområde og som naturlig trekkvei. En veg gjennom dette området er særs uheldig. Amfibier er veldig utsatt for påkjørsel av bil. Med 38 boliger og 4 bilpasseringer pr. dag pr. hus vil det bli 152 passeringer daglig. Veien vil også fungere som en barriere og fragmentere leveområdet. Kantsteiner ved langs gangstier og rundt eigendommer vil fungere som ledegater og gjøre at salamanderne (og andre amfibier) oppholder seg unødig lenge på veien. I tillegg kan disse lede salamanderne ned i avløpskummer. Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt for småsalamanderen. Da området har middels verdi, gir dette i nedre kant av stor negativ konsekvens (---).
Ecofact Aksjeselskap Side 16 Figur 11. Småsalamanderen bruker normalt å bevege innenfor en radius på 150-200 meter fra dammen. Figuren viser 50, 100 og 150 metersoner (markert med rødt med henholdsvis 75%, 50% og 25% gjennomskinnelighet).topografiske forhold er ikke tatt i betraktning. 5.2 Omfang og konsekvens for sørlig gulerle og vipe Det er planlagt å bygge en rekke med hus tvers over hekkeområdet for sørlig gulerle, vipe, rødstilk og enkeltbekkasin. Dette vil føre til at området er helt uegnet som fremtidig hekkeområde for disse artene. Virkningsomfanget vurderes til å være stort negativt. For hekkeområdet for sørlig gulerle som er gitt stor verdi, gir dette stor negativ konsekvens (---) og for vipe som er gitt middels verdi vil dette gi middels negativ konsekvens. 5.3 Omfang og konsekvens for registrerte naturtyper Det er planlagt utbygging av arealene sør for dammene. En utbygging rundt dammen vil ikke direkte ødelegge dammen men vil redusere artsmangfoldet og forringe flere arters levekår, blant annet den rødlistede småsalamanderen. En kan forvente en forandring i vannets sammensetning noe som kan resultere i at noen arter går ut (kransalgen). Økt ferdsel vil kunne føre til opptråkking av den bløte kanten rundt dammen. Det forutsettes at det ikke tilrettelegges for aktivitet rundt dammen, og at området markert som friareal ikke fylles med masse og grus (tørrlegges). Den planlagte veien vil fungere som en barriere mellom de to registrerte dammene, noe som vil kunne hindre inn og utvandring å gjøre dammene mer sårbare. Virkningsomfanget vurderes til å være middels negativt. Da området har middels verdi, gir dette middels negativ konsekvens (--).
Ecofact Aksjeselskap Side 17 5.4 Omfang og konsekvens for verneområder Planområdet grenser til Hanangervann og Kråkenesvann landskapsområde. I forskriftene står det blant annet: I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 5, jf 6 og 14, 2. ledd og 21, 22 og 23, er landskapet, fuglelivet og fuglenes livsmiljø i Hanangervann og Kråkenesvann i Farsund kommune, Vest-Agder fylke, fredet som naturreservat ved Regj.res. av 10. november 1988 under betegnelsen «Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde». Videre står det: Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre eller innvirke på landskapets art eller karakter, på vannstanden i området eller på de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø. Planområdet grenser helt opp mot landskapsområdet og kan forringe fuglenes bruk av området. Dette gjelder særlig strandsonen som kan, grunnet økt menneskelig aktivitet, bli mindre attraktiv som hekke- og fødesøkingsområde. Området mister også en viktig buffersone mellom vernesonen og beitemarken. Virkningsomfanget vurderes til å være lite negativt. Da området har liten verdi i forhold til lovstatus, gir dette en liten negativ konsekvens (-). 5.5 Mulighet for avbøtende tiltak Den planlagde tilkomstveien bør legges i en trasè sør for dammene for å hindre en barriereeffekt mellom dammene. Dette vil redusere konsekvensene av tiltaket for småsalamanderen (og amfibier generelt). Om veien bygges må det lages amfibieunderganger med ledegjerder for redusere barrierevirkningen av vegen og vegtrafikk, og dermed også fragmentering. Biologer bør kontaktes for utforming og plassering av undergangene. Det må ikke lages fortaukanter og kanter mellom vei og hager. Flere hus rundt dammene bør tas ut av planene for å redusere omfanget av tap av småsalamanderens leveområde. Friområdene og områdene rundt dammen må ikke ryddes for kvist og løv og parkifiseres. Salamanderen er avhengig av kvisthauger, døde stammer, steinhauger og andre hulrom som kan brukes til dagplass og overvintringsplass. Rekken med hus helt sør i planområdet kan tas ut av planene for å prøve å bevare hekkeområdet for sørlig gulerle og vipe. Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealer der inngrepene er uunngåelige.
Ecofact Aksjeselskap Side 18 6 SAMMENSTILLING Virkningen på biologisk mangfold av en regulering av planområdet på Kråkenes er sammenstilt i tabell 4. Tema Virkninger Verdi Omfang Konsekvens Småsalamander Middels Tiltaket vil føre til en vesentlig redusering av leveområdene til småsalamander. Tiltaket vil også føre til økt voksendødelighet i form av påkjørsel og død i avløpskummer. Den planlagte veien vil kunne virke som en barriere. Stor negativ (- - -) Stort negativt Vipe Middels Det er planlagt å bygge en rekke med hus tvers over hekkeområdet noe som vil føre til området er uegnet som hekkeområde. Middels negativ (- -) Stort negativt Sørlig gulerle Stor Det er planlagt å bygge en rekke med hus tvers over hekkeområdet noe som vil føre til området er uegnet som hekkeområde. Stor negativ (- - -) Stort negativt Naturtype Middels Tiltaket vil ikke direkte ødelegge dammen men vil føre til redusert artsmangfoldet og forringe flere arters levekår, blant annet den rødlistede småsalamanderen. Forandring i vannets sammensetning kan resultere i at noen arter går ut (kransalgen). Økt ferdsel vil kunne føre til opptråkking av den bløte kanten rundt dammen. Middels negativ (- -) Den planlagte veien vil fungere som en barriere mellom de to registrerte dammene, noe som vil kunne hindre inn og utvandring å gjøre dammene mer sårbare. Middels negativt Lovstaus Liten Planområdet grenser helt opp mot landskapsområdet og kan forringe fuglenes bruk av området. Dette gjelder særlig strandsonen som kan grunnet økt menneskelig aktivitet gjøre området mindre attraktivt som hekke- og fødesøkingsområdet. Området mister også en viktig buffersone mellom vernesonen og beitemarken. Liten negativ (-) Lite negativt Tabell 4. Sammenstilling av virkningene på biologisk mangfold som følge av en utbygging av Kråkenes til boligformål.
Ecofact Aksjeselskap Side 19 8 REFERANSER Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no Korbøl, A., Kjellevold, D., & Selboe, O. C. (2009): Kartlegging og dokumentasjon av bioliogisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW). Mal for utarbeidelse av rapport revidert utgave. NVE-veileder 3/2009. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbasen. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for naturforvaltning (1999a): Nasjonal rødliste for truete arter 1998. DN-rapport 1999-3. Direktoratet for naturforvaltning (1999b): Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999. Direktoratet for naturforvaltning (2000): Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15 (internettutgave: www.dirnat.no). Fremstad, E (1997): Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. Fremstad, E, Moen, A. (red.) (2001): Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) (2006). Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken, Norway. Moen, A. (1998): Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 1-199 Paulsen, B.E. (1994): Gulerle Motacilla flava. S. 334 i: Gjershaug,, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Statens Vegvesen (2006): Konsekvensanalyser Håndbok 140. Muntlige kilder Dag Dolmen (Zoolog og herpetolog ved NTNU) Anders Langgangen (Kransalgeekspert) Kåre Olsen (Hobbyornitolog, NOF avd. Lista) Bjørn Erik Paulsen (Hobbyornitolog) Svein Imsland (Hobbybotaniker) Kjell Sandaas (Biolog, salamanderekspert)