Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn
Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har vi et grønnsaksmiljø, men produksjonen drives konvensjonelt. Det har vært liten interesse bland til konvensjonelle grønnsaksdyrkerne, fram til nå, til å legge om til økologisk. I Aust-Agder vil det sannsynligvis bli satt i gang et prosjekt i kommunene Grimstad og Arendal, Økoløft. Vårt prosjekt vil være et bra bidrag for å oppnå målene her. Vårt prosjekt går primært ut på å få i gang produksjon av økologiske grønnsaker. Prosjektmål Legge grunnlaget for å få i gang økologisk grønnsaksdyrking i Aust-Agder. Tidsrom Dette vil bli gjennomført i 2008. Organisering Prosjektansvarlig er Aust-Agder Forsøksring. Prosjektleder er Astrid Gissinger. Prosjektgruppa består av Astrid Gissinger, Oddbjørn Bakke og Inger Slogedal. Astrid Gissinger er ringleder innen Hagebruk i Aust-Agder Forsøksring. Inger Slågedal er økologisk ringleder i Forsøksringen Agder. Hun vil bli brukt når vi søker kompetanse på økologisk dyrkning, generelt. Ellers vil vi søke kunnskap, der den er å finne. Gjennomføring Dyrkerne i prosjektet, Hanne og Jan Oddbjørn Bakke, var interessert i å starte opp med økologisk produksjon. De dyrket rødbeter, purre, hodekål, selleri til industriproduksjon samt, samt korn konvensjonelt. De har lagt om noen skifter med eng, som da har fått karensår i 2008. For å øke kompetansen på dyrking av økologiske grønnsaker, har vi gjennomført et storskala forsøk. Dette feltet ble anlagt på konvensjonell jord heime hos dyrkeren, som i 2008 var 1. karensår. Vi har sådd gulrøtter og rødbeter på feltet. Vi har sett på ugrasarbeid, dekking mot insekter, sorter, utprøving av maskiner, såtetthet, såtid m.m. Dyrkeren har fått en tett oppfølging av forsøksringen. Feltet ble høstpløyd. Den 28. april ble det kjørt på 3 tonn grisegjødsel og harvet. Den 8. mai ble det igjen harvet og bedfreset. Vi gjennomførte da falsk såbedd. Første såtid var 24. mai. Det ble sådd 3 ulike gulrotsorter: Amsterdamse Bak 2-Sweetheart, Amsterdamse Bak 2- ABK og Mokum F1. Alle sorter ble sådd i to ulike tettheter. Det ble også sådd rødbeter: Sort: Bolero. Like før oppspiring ble det gjennomført termisk bekjemping. Denne var vellykket og bekjempet det ugraset som hadde spirt. Det ble satt opp gule limfeller, i starten av juni da gulrota spirte, for å ha kontroll på når gulrotflua kom. Den 7. juni ble det sådd gulrot igjen, samme opplegg som ved første såtid. I midten av juni var det fangst av gulrotflua og hele feltet ble dekket. Det ble brukt både fiberduk og insektsnett. Som sagt gjennomførte vi falsk såbedd og termisk bekjemping før oppspiring. Dette fungerte bra, og førte til at gulrota fikk Limfelle i feltet et lite overtak på ugraset. Det viste seg at feltet hadde en stor frøbank, med et bredt spekter av ugrasarter. Det ble brukt hjulhakke i starten og etter hvert også traktormontert radrenske utstyr. I såraden ble det luket for hand. Det var uhyre viktig å luke
Div grønnsakshage Div grønnsakshage Div grønnsakshage ugraset på et tidlig stadium, hvis man var 2 dager eller mer for seint ute, var handlukinga mye mer tidkrevende å gjennomføre. Vi erfarte også at det var best å handluke før man kjørte det traktormonterte radrenskeutstyret. Det var nødvendig å gå overfeltet jevnlig med 7-14 dagers mellomrom. (Dette er avhengig av klimaforhold og frøbank). Men det er viktig å ta en titt under duken hver uke, i varmt fuktig vær, vokser ugraset fort! Den 28. og 29. august ble feltet høstet. Feltkart: Dekking: Insektsnett 50 meter lang, resten av raden fiberduk Insektsnett 50 meter lang, resten av raden fiberduk Insektsnett Såtid: 1. såtid 1 såtid 2. såtid Resultater: Ugrasreinhold: Det ble gjennomført falsk såbedd og termisk bekjemping før oppspiring. Dette fungerte bra, og førte til at gulrota fikk et lite overtak på ugraset. Det viste seg at feltet hadde en stor frøbank, med et bredt spekter av ugrasarter. Det ble brukt hjulhakke i starten og etter hvert også traktormontert radrenske utstyr. I såraden ble det luket jevnlig for hand. Det var uhyre viktig å luke ugraset på et tidlig stadium, hvis man var 2 dager eller mer for seint ute, var handlukinga mye mer tidkrevende å gjennomføre. Vi erfarte også at det var best å handluke før man kjørte det traktormonterte radrenskeutstyret. Det var nødvendig å gå overfeltet jevnlig med 7-14 dagers mellomrom. Dette er avhengig av klimaforhold og frøbank. Men det er viktig å ta en titt under duken jevnlig, i varmt fuktig vær, vokser ugraset fort! Konklusjonen på ugrasreinholdet var at det fungerte greit, men at vi kunne gjort ugrasreinholdet, men ennå kortere intervaller og at det er lurt å gjøre det på en fast dag i uka, slik at det ikke blir utsatt (med vær forbehold). Rødbetene fikk samme ugrasbehandling som gulrøttene, til samme tid. Men de konkurrerte mye bedre med ugraset, noe som gjorde særlig handlukinga mye mindre tidkrevende. Feltvert med utstyret vi lånte fra Bioforsk til å utføre termisk bekjemping før spiring av gulrota, såtid 2. juni
Dekking: Det ble dekket med fiberduk og insektsnett. Begge duktyper fungerte bra. Men insektsnettet var enklere å håndtere og ikke fullt så stor ugrasveks, dette tyder på at temperaturen holdt seg lavere under insektsnettet enn duken. Duken hadde også en bedre kvalitet, så den revna ikke slik som fiberduken gjorde. Insektsnettet var også enklere å håndtere når den ble blaut. Dekket fungerte bra om insektsangrep, bortsett fra at vi fikk angrep av jordfly. Det var like mye angrep midt under duken som på kanten, så det tyder på at den ikke har kommet til etter at duken ble lagt på. Angrepet var likt under begge duktyper. Noe som tyder på at det allerede var jordfly på feltet, eller at duken ble lagt på for seint. Duken ble tatt av hver gang under insektsnettet det ble utført ugrasreinhold. Det finnes mange forskjellige typer insektsnett på markedet, og det hadde vært interessant å sett på flere forskjellige typer.
Sorter gulrot: Det ble prøvd ut tre ulike gulrotsorter i feltet. Alle tre var ok sorter, men de fungerte ikke optimalt til formålet som var å få små, spiseklare gulrøtter. Så det må sees videre for å finne en mer optimal sort. ABK: Var små og slanke, og de som lignet mest på en knaskerot. Hadde best smak. Mokum: Var ganske lange, men brede. Swetheart: Var lange og for tykke, og ingen typisk knaskerot. Det var ingen ulikheter med tanke på såtid på sortene. Når det gjelder såtetthet, så ble alle sortene tyngre ved ikke så tett såing, og ABK og Mokum ble kortere når de ble sådd tett, mens lengdeveksten til Sweetheard ikke ble merkbart påvirket. Fra høyre sortene: Sweethart, ABK og Mokum Såtid: Det ble sådd med ca 14 dagers mellomrom, men høstet samtidlig. Røttene var like lange fra begge såtider, ved høsting. Men sein såtid hadde ikke lagt like mye som røttene som var sådd tidligere. Graset på røttene som var sådd seinest var noe friskere enn det som ble sådd tidligst. : Rødbetene trivdes bra i det økologiske feltet og sorten Bolero fungerte bra. Eneste problem var noe jordfly angrep. Rødbetene konkurrerte bedre mot ugraset enn gulrota, noe som gjorde ugraskampen en del enklere. Deltakelse på markdag: Oddbjørn Bakke og Astrid Gissinger deltok på markdag i Vestfold den 29. mai. Der var temaet mekanisk ugrasarbeid. Og det ble demonsterte ulike maskiner for å bekjempe ugraset mekanisk.
Konklusjon: Gulrøtter; Her er ugras bekjempingen hovedutfordringen når man skal dyrker økologiske gulrøtter. Det opplegget vi har gjennomført her, fungerer bra, men det er viktig å være tidlig nok ute når man setter inn innsatsen. Man bør nok videreutvikle bekjempingenstiltakene, slik at man det blir mindre bruk for manuall ugrasluking. Det er nødvendig å dekke, men den må legges på tidlig, både med tanke på gulrotflue og jordfly. Siden duken må av og på hver gang det skal bekjempe ugraset er insektsnett det beste alternativet, siden den tåler mest. Det fines ulike innsektsnett på markedet og vi prøve ut kun en type. Vi hadde ikke problemer med sopp på feltet. Vi prøvde ut tre ulike gulrotsorter, ingen av sortene var optimal for formålet, så her bør det prøves ut mer. Det er kun nødvendig med ulike såtider, hvis man skal høste over lang tid. Skal man lykkes med dyrking av knaskerøtter bør det såes tett, men det bør prøves ut mer, for å få optimal tetthet på plantene. er en forholdsvis grei vekst å dyrke økologisk. Men det må dekkes med duk tidligere enn midten av juni, hvis det er fare for jordfly angrep. Vi hadde ikke utprøving av gjødsel i dette forsøket, men så at det ble litt lite gjødsel på deler av feltet. Så det er behov for å utvide kunnskapen om optimal gjødsling
Økologisk gulrotfelt Feltvert: Oddbjørn Bakke Sorter Hovedsorter (tidlig) Namdal (seint) Tidlig Skreening av sorter ca 7 meter rad Hovedsort Blanding Blandet Ble harvet opp (/natalje Fiberduk Natalje Naopli Natalje Napoli 10 meter Seint: Nominator Natalje Trifon Negovia Negovia Natalje Nominator Triflon Såtid Såing 1. såtid: 19. april Såing 2. såtid: 27. mai Gjødsling Såtid 2 og med sorten Natalja Uten Marihøne (5N)
o uten overgjødsling o overgjødsling marihøne (3N) Beinmjøl (5N) o uten overgjødsling o overgjødsling benmjøl (3N) 5 3 1 2 4 3 4 5 1 2 1 2 3 4 5 1. Kontroll 2. Marihøne 5 Kg N 3. Marihøne 5 kg, N, overgjødsling 3 kg N 4. Beinmjøl 5 kg N 5. Beinmjøl 5 kg N, overgjødsling 3 kg N 1. gjødsling: 19. mai 2. gjødsling: 24. juli Dekke Såtid 1 Klimaduk og fiberduk Kun fiberduk Kun klimaduk Tok av dette og dekka med insektsnett 27. mai. Konklusjon: Det var ikke så stor forskjell om man dekket med fiberduk eller klimafolie. Men stor forskjell på om det var enkeltdekke eller dobbeldekke. Under dobbeldekke var røttene ca 14 dager tidligere. Så om ønskelig kan man ha en såtid og dekke med et eller to lag, slik at man for to ulike høstetider. Vi hadde en kald vår, men med mye sol, så 2010 har vi virkelig hatt igjen for å dekke gulrøttene. Såtid 2 Alt dekkes med insektsnett Feller Setter opp limfeller for å ha litt kontroll på når gulrotflua svermer. Konklusjon: Det har vært lite gulrotflue i år, men har funnet noen få fluer på fella. Sette opp feller for jordfly. Ble satt på 4. juli. Og det kom på jordfly med en gang og sverminga varte ut juni og til slutten av juli. Dette var første året vi prøve ut disse fellene Konklusjon fellene fungert fint, men vi kunne satt de opp enda tidligere. Ugras strategi Vi er sådd på bed og med to rader mellom trakorhjula. Fra 2008 har vi god erfaring med termiske bekjempelse før gulerota spirer på bed. Dette ble ikke gjennomført på første såtid og det ført til en arbeidsom ugrasluking etter spiringa av gulrota. På 2. såtid ble det gjennomført falsk såbedd og termisk bekjempelse før spiringa av gulrota, med god virking.det er sjølsagt viktig å få gjennomført termisk bekjempelse på rett tidspunkt, og det ble gjort. Når gulrota ble større ble det brukt hjulhakke, seinere traktormontert utstyr og gulrota ble da hyppet, slik at den nå står på drill. Denne ugrasstrategien har fungert fint.