Oslo kommune Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus
Innhold Side Forslagsstillers forslag til hovedgrep 3 s stedsanalyse - Stedets historiske utvikling 4 - Primære overordnede elementer 5 - Topografi og landskap 6 - Eiendomsstruktur 7 - Gate- og byromsstruktur 8 - Bebyggelsesstruktur 9 Samlet stedsanalyse 10 Anbefalingskart 11 Analyseområdet Området er valgt slik at sammenhengen med hovedgatenettet, grønnstrukturen og landskapet i nærområdet blir belyst. Analyseområdet Side 2
Oslo kommune Forslagsstillers forslag til hovedgrep I felt A tilrettelegges det for ny bebyggelse, samt et felles garasjeanlegg som skal betjene felt A, B og D. Oversiktskart 1 - felt A-D I felt B skal det ikke bygges noe. Bruken av byggene, kjøremønsteret og utearealene vil være uforandret - med unntak av at dagens parkering på terreng vil reduseres for å begrense bilbruk i parkområdene. Denne reduksjonen av parkering vil erstattes med parkeringsplasser i garasjeanlegget i felt A. Ellers etablerer planforslaget hensynssoner; plankartet og bestemmelser utformes iht. gjeldende planlov for å ivareta interesser knyttet til bygningsvern, arkeologi og opprettholdelse av parkområdets kvaliteter. I felt C beholdes dagens formål, friområde, samtidig som det bygges en utkjøring til Colletts gate fra garasjeanlegget. Oversiktskart 2 blått: nybygg i felt A rødt: avkjørsel til nytt underjordisk parkeringsanlegg i felt A grønt: nybygg i felt D I felt D legges det til rette å bygge et nybygg for helseformål. Nybygget vil erstatte eksisterende boligbygg. Hovedformålet i felt A og felt B viderefører formålet i gjeldende regulering, allmennyttige formål (private institusjoner etc.). Med dagens terminologi benevnes dette formålet som offentlig eller privat tjenesteyting. Felt D som i dag er regulert til boligformål foreslås endret til formålet offentlig eller privat tjenesteyting. (forslagsstillers tekst) Nybygg i felt A - perspektiv mot nord Nybygg i felt D - perspektiv mot vest Side 3
Oslo kommune - Stedets historiske utvikling Områdets bebyggelse har utviklet seg med utspring i de to løkkegårdene Lovisenbergløkken og Løkkeberg som trolig er fra 1700-tallet. I 1887 overtok Diakonissehuset løkkeeiendommen og anla sykehus med flere sosiale institusjoner som del av anlegget. Arkitekt Victor Nordan, som senere var arkitekt for bl.a. Ullevål sykehus, leverte skissen til dette bygget. 1811: var her del av løkkeområdene utenfor den indre bykjernen. På dette tidspunktet ser vi at det befinner seg mindre løkkegårder på området. 1888: Dette kartet viser det tidligste sykehusbygget. Griffenfeldts gate er planlagt sør. 1936: Her vises sykehusfløyen som stod ferdig i 1929 tydelig. Norsk Folkehelseinstitutt, veterinærhøgskolen, Ring 2 og Ila-boligkomplekset er påbegynt. 1961: Her er byveksten tydelig vist med særlig vekt på nord og syd i planområdet. Høsten 1929 ble den karakteristiske fløyen innviet, som er reist i rett vinkel på det gamle sykehuset. En egen psykiatrisk avdeling med 40 plasser ble åpnet i 1949. Nye bygg for blant annet psykiatri, kirurgi og støttefunksjoner ble reist i 2004 og 2006. Side 4
Ring 2 Geitmyrsveien Nordre gravlund Folkehelseinstitutt Geitmyra skolehage Lovisenberg kirke Sykehusets hovedbygning Colletts gate Uelands gate - Primære overordnede elementer Vegetasjonsbeltet langs skråningen i øst er del av den lokale grønnstrukturen som forbinder St. Hanshaugen med Geitmyra skolehage og Nordre gravlund. Det står et stort almetre på Geitmyrsveien 51, som har lokal verdi (jf. kommunens naturdatabase). Lovisenberg sykehus ligger inntil krysset mellom Ring 2 og Uelands gate. Colletts gate og Geitmyrsveien er samlegatene som gir atkomst til planområdet fra hovedgatenettet. Det er flere bussholdeplasser i gangavstand til insitusjonsområdet. Det går en kommunal hovedsykkelrute langs Ring2, og fra sentrum til Brekke langs Colletts gate og Geitmyrsveien. Sykehysets hovedbygning, tårnet til Lovisenberg kirke og tårnbygget til det nye folkehelseinstituttet er landemerkene i området. St. Hanshaugen Grønnstruktur Stort tre (naturmangfold) Hovedgate Samlegate Bussholdeplass Hovedsykkelrute Landemerke/fremtidig Side 5
Oslo kommune - Topografi og landskap Akerselva k 59 k 70 Kirken og Hospicen ligger på to små koller på ca. kote 77, som er de høyeste stedene i planområdet. Fra kollenen faller terrenget noen meter mot skråningen i øst. k 63 Lovisenberg k 76,5 ligger på en kolle vest for et tidligere bekkedrag, Ringsdalen. Området avgrenses med en bratt og ca. 10 meter høy skråning mot sørøst, som er veldig tydelig i landskapet. En mindre skråning på 4-5 meter avgrenser planområdet mot fortauet langs Griffenfeldts gate i nord. k 52 k 41 tidligere bekkedal k 73 k 77 k 68 Kolle/skråning Terrengfall Ringsdalen (tidligere bekkedrag) Side 6
Oslo kommune - Eiendomsstruktur Institusjonsområdet er sammensatt av flere eiendommer. Tomtene eies av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Gnr. 219/bnr. 102 eies av Oslo kommune. gnr. 219/bnr. 102 Side 7
- Gate- og byromsstruktur Lindern hageby Arkitekt Rivertz plass Akerselva miljøpark De enkelte gaterommene rundt Lovisenberg sykehus er hver for seg gjennomgående opparbeidet. I nærområdet og langs gatene er det mange løvtrær som gir gaterommene et frodig og grønt preg. Dette gjelder spesielt Uelands gate og Colletts med sine alléer og forhager. Bebyggelsen i planområdet og blokkstrukturene i nærområdet danner plasser, parker og gårdsrom av uklike størrelser. Det ligger en park på ca. 7 daa sentralt i sykehusområdet. Det er gangavstand til Iladalen park, St. Hanshaugen og Akerselva miljøpark. Lovisenberggata Iladalen park Det er flere gangforbindelser fra omkringliggende bussholdeplasser inn i planområdet, som samtidig fungerer som snarveier gjennom området. Bilatkomst til planområdet er fra Lovisenberggata. Colletts gate St. Hanshaugen Uelands gate Plass Park Gårdsrom, hageanlegg Bilatkomst, avkjørsel Gangforbindelse, snarvei Bussholdeplass Allé, trerekke Side 8
Ullevål sykehus - Bebyggelsesstruktur Norsk Veterinærhøgskole Lindern hageby Norsk Folkehelseinstitutt Tannlegehøgskole Bebyggelsen i området består hovedsakelig av eldre og nyere blokkbebyggelse for boliger. Blokkbebyggelsen er stort sett plassert slik at de rammer inn gaterommene. Sørvest for planområdet er det et område med byvillaer. I nærheten ligger også andre institusjonsområder med hovedfunksjoner innen helse og undervisning i medisin. Bebyggelsen i planområdet følger retningen til Lovisenberggata eller skråningen i øst. Langfasaden til sykehusets hovedbygningen er viktig for å markere parkanlegget i sør og gårdsplassen i nord. Bygningshøydene er opptil 5 etasjer. Det er flere bevaringsverdige bygninger i planområdet. Ilakomplekset Institusjon (blokkbebyggelse) Bolig (blokkbebyggelse) Småhusbebyggelse Bevaringsverdig bygning i planområdet Hovedretning i bebyggelsen Innramming av gate- og byrom Side 9
Ring 2 rammes inn av langsgående blokkbebyggelse på sørsiden. Gårdsplassene til planområdet benyttes i dag til parkering og grøntareal. Parkanlegget er det sentrale uterommet. Sykehusets hovedbygning er den mest markante bygningen med klare kanter mot parkanlegget i sør og hovedatkomstsonen i nord. Samlet stedsanalyse Norsk Folkehelseinstitutt Lovisenberggata Iladalen park Bilatkomst til sykehuset er fra Lovisenberggata og felles avkjørsel med Folkehelseinstituttet. St. Hanshaugen Ilakomplekset Den skogbevokste skråningen er et viktig landskapselement og bindeledd i den lokale grønnstrukturen. Lindealléen i Colletts gate er et historisk strukturelement som bidrar til nærområdets grønne preg. Park Gårdsrom Vegetasjonsbelte og skråning Stort tre (naturmangfold) Gangforbindelse/snarvei gjennom planområdet Bilatkomst Innramming av gate- og byrom Bevaringsverdig bygning Landemerke Side 10
Ny bebyggelse bør videreføre byggelinjene langs gatene og ramme inn Ring 2, atkomsttorget og parkanlegget. Terrengparkering bør fjernes i gårdsrommene, og parkanlegget og grøntarealet bør utvides. Sykehusets hovedbygning bør bevares som det viktigste bygget i området. Ny bebyggelse bør underordne seg dette. Anbefalingskart Norsk Folkehelseinstitutt Lovisenberggata Det bør anlegges en ny utkjøring som gir området en mer direkte atkomst til hovedgatenettet. St. Hanshaugen Terreng og vegetasjon bør bevares slik at skråningen opprettholder sin funksjon som grønnforbindelse og skjerm. Lindealléen i Colletts gate bør bevares i sin helhet. Park Gårdsrom Grøntdrag Tre som skal bevares Ny gangforbindelse/snarvei gjennom planområdet Ny utkjøring Innramming av gate- og byrom Bygning som skal bevares Landemerke Side 11