28.07.2014. Migrasjon og helse Forebyggende helsearbeid i innvandrerbefolkningen NASJONAL KOMPETANSEENHET FOR MINORITETSHELSE

Like dokumenter
Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon og psykisk helse

Migrasjon og helse. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

Migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

«Jeg har diabetes i blodet men ikke urinen» Diabetes type 2 blant innvandrere våre erfaringer Shaista Ayub Spesialrådgiver Diabetesforbundet 25.4.

Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Kulturformuleringsintervju DSM-V Workshop Vrådal 13. April 2016

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Innføringskurs i migrasjon og helse

Gode samtaler på tvers av kulturelle skillelinjer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?

Å bli gammel i et ukjent landskap

Likeverdige helsetjenester Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på?

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Utsatte migrantgrupper

Migrasjon og helse. Emnekurs: Fremmedspråklig pasient i allmennpraksis. Drammen Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

NSH. andre kulturer Trygve Kongshavn Fastlege Fjell legesenter Drammen

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen. Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark

Ulik forståelse av helse, sykdom og behandling

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

«Å leve med diabetes»

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Hvordan sikre likeverdige helsetjenester?

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv. Helse og Innvandrere. Bernadette N. Kumar

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Forebyggende helsearbeid

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas

Dette har vi nå fått vite om innvandrernes levekår

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienter

Innhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn Del I. Innledning Migrasjonsprosesser og folkehelse...

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Pasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper. Shaista Ayub Kirkenes

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Migrasjon og helse i Norge

FRISKLIVSSENTRALEN en kommunal helsetjeneste. Motivasjon. Mestre Fremme helse Forebygge Kunnskapsbasert. Delta. Alkohol. Fysisk aktivitet.

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Sårbare grupper. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Demens og eldre innvandrere 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram Frokostmøte Likeverdige helsetjenester Sykehjemsetaten 22.

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Fokus i presentasjonen:

Forebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner. InnvaDiab-DE-PLAN. Post.doc Victoria Telle Hjellset

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

«Når sjela plager kroppen»

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo. Bernadette Kumar,, MD

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Demens og eldre innvandrere

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Transkript:

Migrasjon og helse Forebyggende helsearbeid i innvandrerbefolkningen Fagnettverk for frisklivssentraler i Sør-Trøndelag 17. Juni 2014 Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NASJONAL KOMPETANSEENHET FOR MINORITETSHELSE Kunnskapsutvikling, formidling og forskning Om migrasjons/minoritets/innvandrerhelse Opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet Oppdragsbrev fra Helsedirektoratet Ulike prosjekter Demens blant eldre innvandrere Livsstilssykdommer Kommunikasjon Helsetilbud til innvandrere og mye mer 2 MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Har i liten grad inngått i helseutdanningene Medisin Psykologi Sykepleie Andre Tradisjonelt lite fokus på kompetanseheving på feltet 3 1

MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Levekår/sosiale helsedeterminanter Ulike faktorer som påvirker helsen og hvordan man kan nyttegjøre seg helsetjenestene Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulikt sykdomspanorama i ulike grupper Rettigheter til helsetjenester Likeverdige helsetjenester for alle- inkludert forebygging Tilgang til helsetjenester Reell og formell tilgang Kvalitet på helsetjenestene Behandlingsutfall? 4 Veileder for kommunale frisklivssentraler Endre levevaner Bidra til mestring Fremming av fysisk og psykisk helse Veiledning Tilpassede tiltak Fysisk aktivitet Bedret kosthold Tobakksavvenning 5 Veileder for kommunale frisklivssentraler 3.5 Innvandrerhelse Kunnskap er mangelfull Heterogen gruppe Store forskjeller i fysisk helse psykisk helse helseadferd Økt forekomst av enkelte sykdommer 6 2

INNVANDRINGSHISTORIE 1970 60000 1,5% 1980 95000 2,3% 1990 170000 4% 1995 215000 5% 2000 280000 6% 2005 365000 8% 2010 550000 11,4% 2012 650000 13,1% 2013 710000 14,2 % 7 INNVANDRERBEFOLKNINGEN I NORGE Chile Pakistan, Filippinene Somalia Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Danmark 8 ALDER Underrepresentert i aldersgruppen 50+ Overrepresentert i aldersgruppen 20-44 Kilde: SSB, SA 119 9 3

LEVEKÅR: BOLIG 10 LEVEKÅR: ARBEID OG ARBEIDSMILJØ Daglige løft over 20 kilo Gjentatte arbeidsoppgaver Bestemmer sjelden pauser selv Styrt av maskiner/ samlebånd Arbeidsledighet 7,3% Rammes hardere i krisetider Oftere overkvalifisert Rapporterer om frustrasjon Oftere midlertidig ansatt Oftere sysselsatt i yrker uten krav til utdannelse Flere mener de står i fare for å miste jobben Befolkningen generelt: 20% Innvandrerbefolkningen: 27% Referanse: Blom (red.) 2008 11 BOSTED Overrepresentert i sentrale Østlandet Oslo 29,6% Stor variasjon mellom bydeler: Vestkanten : 15-20% Østkanten : 25-30% Groruddalen: 40-50% Søndre Nordstrand:50 % Slide utarbeidet av Indseth T 12 4

ULIKE GRUPPER Det er ulike grupper innvandrere i Norge landbakgrunn oppholdstid juridisk status sosioøkonomisk status sosiale nettverk tradisjon kultur religion 13 INDIVIDUELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSEN Hvordan er den generelle helsen? -fysiske symptomer og sykdommer -psykiske symptomer og sykdommer -Familiens sykdommer og symptomer Barn Foreldre 14 SUNNE OG SYKE MIGRANTER Mange innvandrere er friskere enn majoritetsbefolkningen når de kommer til et nytt land Mange innvandrere blir sykere enn majoritetsbefolkningen etter et stund i det nye landet Healthy Migrant Effect, Negative Effect Theory 15 5

HELSETILSTANDEN HOS NORSK- PAKISTANERE Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 16 HELSETILSTANDEN HOS NORSK- PAKISTANERE v Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 17 ANDEL PERSONER MED MINST ÉN SYKDOM Befolkningen 2002 Begge kjønn Menn Kvinner 16 24 25-39 40-54 55-70 45 46 49 66 44 42 44 63 45 50 58 71 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner 37 33 42 40 36 45 57 50 68 78 78 78 SSB: Blom, 2008 18 6

HELSETILSTAND GENERELT Livsstilssyksommer: Diabetes: I innvandrergruppen 45 66 år:9% diabetes II I majoritetsbefolkningen: 1% Pakistanere: 19% Pakistanere: 90% av kvinnene er i risikosonen Og de er yngre når det utvikles Hjerte/karsykdommer Overvekt Jernmangelanemi D-vitaminmangel Slide utarbeidet av: Kumar B 19 SELVRAPPORTERT HELSE Menn Kvinner Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 20 SOSIALT NETTVERK Integrering og sosial gruppe Menn Integrering bedrer den psykiske helsen Kvinner Integrering har mer komplekse konsekvenser Dras mellom hjemlandets og norsk kultur Påvirkning av rolle og identitet Varierende mulighet for integrering? Barn og ungdom Jenter Kan oppleve press fra hjemlandets/foreldrenes og norsk kultur Helsebiblioteket.no/psykisk-helse/hvordan-p%C3%A5virker-sosial-integrasjon-psykisk-helse-hos-innvandrere 21 7

Kosthold og identitet Kosthold er nært knyttet til vår identitet Ved migrasjon kan man velge mat og matkultur fra både opprinnelses- og mottakerland. Dårlig mat Bra mat Tilgang Pris Status? Nytt matutvalg i butikkene i Norge har forandret norsk tradisjonelt kosthold Hva er sunt kosthold? Helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsedirektoratets-seminar-om-kosthold-ogminoriteter/Publikasjoner/rapport-fra-helsedirektoratets-seminar-om-kosthold-og-minoriteter.pdf 22 Kosthold som medisin Ulike kulturer, religioner, tradisjoner kan se på kosthold som en viktig del av forebygging/behandling av sykdommer Forebygging Sykdom Fisk og grønnsaker Melk med honning Vann Cola og Alle land har ulike kjerringråd 23 Kosthold som medisin Enkelte tradisjoner behandler ulike sykdommer ulikt Varme/kalde matvarer (ikke varm og kald mat, men mat som inneholder ulike egenskaper) Spesiell grøt/blandinger ved enkelte sykdommer/tilstander Barselomsorg Te med og uten tilsettinger ved f.eks. forkjølelse Eukalyptus, honning, hvitløk, sitron 24 8

Kosthold og religion Enkelte religioner kan ha påbud om matvarer som ikke skal spises. Påbud om hvordan mat skal tilberedes Jødedom: kosher Islam: halal vs haram Halalmerket mat Skal ikke spise svin: Kan være bl.a. gelatin fra svin i enkelte medisiner og kosttilskudd! Trankapsler, insulin, gulost m.m. 25 Kosthold Heve kunnskap og bevissthet rundt helse og hvilke faktorer som påvirker helsa Helse i et større perspektiv Forebygging i yngre alder og på flere arenaer Mye 26 Funksjonsmåling Mange generelle spørsmål og kartlegging Innvandrerbefolkningen Ulike grupper har ulike risikofaktorer Migrasjonsprosessen i seg selv Kommer fra ruralt, semiurbant eller urbant område Vekt FØR ankomst Norge, Medisinsk behandling Alternativ behandling? Inkl. mat. Arbeidsstatus Hjemmeværende 27 9

Ytre faktorer Alenemor/hovedomsorg for barn Ikke tilgang til barnepass Mangel på sosialt nettverk Lav health literacy- evnen til å forstå og nyttegjøre seg helseinformasjon Økonomi? 28 Endre levevaner Heve kunnskap og bevissthet rundt helse og hvilke faktorer som påvirker helsa Fra et individuelt perspektiv Helse i et større perspektiv Hvordan den enkelte definerer helse Forebygging i yngre alder og på flere arenaer Sykdomspanoramaet kan være annerledes enn majoritetsbefolkningen 29 ETHNIC Explanation Treatment Healere Negotiate Intervention Collaboration Levin, SJ, Like RC, and Gottlieb JE. ETHNIC: A framework for culturally competent clinical practice. In Appendix: Useful clinical interviewing mnemonics. Patient Care 2000; 34(9):188-189. Til norsk ved Ghile I, 2006. NAKMI. 30 10

Explanation Hva tror du kan være grunnen til at du har disse symptomene? Hva sier venner, familie og andre om disse symptomene? Kjenner du noen andre som har hatt eller har denne typen problemer? Har du hørt/lest/sett noe om det på radio/aviser/tv? Hva er det ved disse problemene som du bekymrer deg mest for? 31 Treatment Hva slags medisiner eller remedier eller annen behandling har du prøvd for disse plagene? Er det noe du spiser, drikker eller gjør (eller unngår å gjøre) jevnlig for å holde deg frisk? Hva slags behandling ønsker du fra meg? 32 Healers Har du søkt råd fra andre alternative healere eller behandlere, venner eller andre personer for å få hjelp til problemene dine? 33 11

Negotiate Forhandle om alternativer som er gjensidig akseptable for deg og pasienten din og som ikke strider mot, men inkorporerer pasientens oppfatninger Hva er de viktigste resultatene du ønsker å oppnå etter denne behandlingen? 34 Intervention Bestem en intervensjon sammen med pasienten. Den kan inkludere alternative behandlinger, religiøs praksis og healere i tillegg til annen kulturell praksis (for eksempel mat som spises eller unngås ved sykdom) 35 Collaboration Samarbeid med pasienten, familiemedlemmer, annet helsepersonell, healere og ressurspersoner i miljøet Se også Kulturformuleringen - Kultur, kontekst og Psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV Sofie Bäärnhielm, Marco Scarpinati Rosso, Laszlo Pattyi, Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg 36 12

Oppsummering Innvandrerpasienter kan ha en annen sykdomsforekomst enn majoritetsbefolkningen Tilpassede tiltak kan være avgjørende for godt behandlingsutfall Spør pasienten dersom du er usikker Samarbeid med pasienten og pårørende kan være nyttig- og viktig Fullt mulig å få til likeverdige helsetjenester 37 13