Migrasjon og helse Forebyggende helsearbeid i innvandrerbefolkningen Fagnettverk for frisklivssentraler i Sør-Trøndelag 17. Juni 2014 Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NASJONAL KOMPETANSEENHET FOR MINORITETSHELSE Kunnskapsutvikling, formidling og forskning Om migrasjons/minoritets/innvandrerhelse Opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet Oppdragsbrev fra Helsedirektoratet Ulike prosjekter Demens blant eldre innvandrere Livsstilssykdommer Kommunikasjon Helsetilbud til innvandrere og mye mer 2 MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Har i liten grad inngått i helseutdanningene Medisin Psykologi Sykepleie Andre Tradisjonelt lite fokus på kompetanseheving på feltet 3 1
MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Levekår/sosiale helsedeterminanter Ulike faktorer som påvirker helsen og hvordan man kan nyttegjøre seg helsetjenestene Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulikt sykdomspanorama i ulike grupper Rettigheter til helsetjenester Likeverdige helsetjenester for alle- inkludert forebygging Tilgang til helsetjenester Reell og formell tilgang Kvalitet på helsetjenestene Behandlingsutfall? 4 Veileder for kommunale frisklivssentraler Endre levevaner Bidra til mestring Fremming av fysisk og psykisk helse Veiledning Tilpassede tiltak Fysisk aktivitet Bedret kosthold Tobakksavvenning 5 Veileder for kommunale frisklivssentraler 3.5 Innvandrerhelse Kunnskap er mangelfull Heterogen gruppe Store forskjeller i fysisk helse psykisk helse helseadferd Økt forekomst av enkelte sykdommer 6 2
INNVANDRINGSHISTORIE 1970 60000 1,5% 1980 95000 2,3% 1990 170000 4% 1995 215000 5% 2000 280000 6% 2005 365000 8% 2010 550000 11,4% 2012 650000 13,1% 2013 710000 14,2 % 7 INNVANDRERBEFOLKNINGEN I NORGE Chile Pakistan, Filippinene Somalia Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Danmark 8 ALDER Underrepresentert i aldersgruppen 50+ Overrepresentert i aldersgruppen 20-44 Kilde: SSB, SA 119 9 3
LEVEKÅR: BOLIG 10 LEVEKÅR: ARBEID OG ARBEIDSMILJØ Daglige løft over 20 kilo Gjentatte arbeidsoppgaver Bestemmer sjelden pauser selv Styrt av maskiner/ samlebånd Arbeidsledighet 7,3% Rammes hardere i krisetider Oftere overkvalifisert Rapporterer om frustrasjon Oftere midlertidig ansatt Oftere sysselsatt i yrker uten krav til utdannelse Flere mener de står i fare for å miste jobben Befolkningen generelt: 20% Innvandrerbefolkningen: 27% Referanse: Blom (red.) 2008 11 BOSTED Overrepresentert i sentrale Østlandet Oslo 29,6% Stor variasjon mellom bydeler: Vestkanten : 15-20% Østkanten : 25-30% Groruddalen: 40-50% Søndre Nordstrand:50 % Slide utarbeidet av Indseth T 12 4
ULIKE GRUPPER Det er ulike grupper innvandrere i Norge landbakgrunn oppholdstid juridisk status sosioøkonomisk status sosiale nettverk tradisjon kultur religion 13 INDIVIDUELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSEN Hvordan er den generelle helsen? -fysiske symptomer og sykdommer -psykiske symptomer og sykdommer -Familiens sykdommer og symptomer Barn Foreldre 14 SUNNE OG SYKE MIGRANTER Mange innvandrere er friskere enn majoritetsbefolkningen når de kommer til et nytt land Mange innvandrere blir sykere enn majoritetsbefolkningen etter et stund i det nye landet Healthy Migrant Effect, Negative Effect Theory 15 5
HELSETILSTANDEN HOS NORSK- PAKISTANERE Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 16 HELSETILSTANDEN HOS NORSK- PAKISTANERE v Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 17 ANDEL PERSONER MED MINST ÉN SYKDOM Befolkningen 2002 Begge kjønn Menn Kvinner 16 24 25-39 40-54 55-70 45 46 49 66 44 42 44 63 45 50 58 71 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner 37 33 42 40 36 45 57 50 68 78 78 78 SSB: Blom, 2008 18 6
HELSETILSTAND GENERELT Livsstilssyksommer: Diabetes: I innvandrergruppen 45 66 år:9% diabetes II I majoritetsbefolkningen: 1% Pakistanere: 19% Pakistanere: 90% av kvinnene er i risikosonen Og de er yngre når det utvikles Hjerte/karsykdommer Overvekt Jernmangelanemi D-vitaminmangel Slide utarbeidet av: Kumar B 19 SELVRAPPORTERT HELSE Menn Kvinner Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 20 SOSIALT NETTVERK Integrering og sosial gruppe Menn Integrering bedrer den psykiske helsen Kvinner Integrering har mer komplekse konsekvenser Dras mellom hjemlandets og norsk kultur Påvirkning av rolle og identitet Varierende mulighet for integrering? Barn og ungdom Jenter Kan oppleve press fra hjemlandets/foreldrenes og norsk kultur Helsebiblioteket.no/psykisk-helse/hvordan-p%C3%A5virker-sosial-integrasjon-psykisk-helse-hos-innvandrere 21 7
Kosthold og identitet Kosthold er nært knyttet til vår identitet Ved migrasjon kan man velge mat og matkultur fra både opprinnelses- og mottakerland. Dårlig mat Bra mat Tilgang Pris Status? Nytt matutvalg i butikkene i Norge har forandret norsk tradisjonelt kosthold Hva er sunt kosthold? Helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsedirektoratets-seminar-om-kosthold-ogminoriteter/Publikasjoner/rapport-fra-helsedirektoratets-seminar-om-kosthold-og-minoriteter.pdf 22 Kosthold som medisin Ulike kulturer, religioner, tradisjoner kan se på kosthold som en viktig del av forebygging/behandling av sykdommer Forebygging Sykdom Fisk og grønnsaker Melk med honning Vann Cola og Alle land har ulike kjerringråd 23 Kosthold som medisin Enkelte tradisjoner behandler ulike sykdommer ulikt Varme/kalde matvarer (ikke varm og kald mat, men mat som inneholder ulike egenskaper) Spesiell grøt/blandinger ved enkelte sykdommer/tilstander Barselomsorg Te med og uten tilsettinger ved f.eks. forkjølelse Eukalyptus, honning, hvitløk, sitron 24 8
Kosthold og religion Enkelte religioner kan ha påbud om matvarer som ikke skal spises. Påbud om hvordan mat skal tilberedes Jødedom: kosher Islam: halal vs haram Halalmerket mat Skal ikke spise svin: Kan være bl.a. gelatin fra svin i enkelte medisiner og kosttilskudd! Trankapsler, insulin, gulost m.m. 25 Kosthold Heve kunnskap og bevissthet rundt helse og hvilke faktorer som påvirker helsa Helse i et større perspektiv Forebygging i yngre alder og på flere arenaer Mye 26 Funksjonsmåling Mange generelle spørsmål og kartlegging Innvandrerbefolkningen Ulike grupper har ulike risikofaktorer Migrasjonsprosessen i seg selv Kommer fra ruralt, semiurbant eller urbant område Vekt FØR ankomst Norge, Medisinsk behandling Alternativ behandling? Inkl. mat. Arbeidsstatus Hjemmeværende 27 9
Ytre faktorer Alenemor/hovedomsorg for barn Ikke tilgang til barnepass Mangel på sosialt nettverk Lav health literacy- evnen til å forstå og nyttegjøre seg helseinformasjon Økonomi? 28 Endre levevaner Heve kunnskap og bevissthet rundt helse og hvilke faktorer som påvirker helsa Fra et individuelt perspektiv Helse i et større perspektiv Hvordan den enkelte definerer helse Forebygging i yngre alder og på flere arenaer Sykdomspanoramaet kan være annerledes enn majoritetsbefolkningen 29 ETHNIC Explanation Treatment Healere Negotiate Intervention Collaboration Levin, SJ, Like RC, and Gottlieb JE. ETHNIC: A framework for culturally competent clinical practice. In Appendix: Useful clinical interviewing mnemonics. Patient Care 2000; 34(9):188-189. Til norsk ved Ghile I, 2006. NAKMI. 30 10
Explanation Hva tror du kan være grunnen til at du har disse symptomene? Hva sier venner, familie og andre om disse symptomene? Kjenner du noen andre som har hatt eller har denne typen problemer? Har du hørt/lest/sett noe om det på radio/aviser/tv? Hva er det ved disse problemene som du bekymrer deg mest for? 31 Treatment Hva slags medisiner eller remedier eller annen behandling har du prøvd for disse plagene? Er det noe du spiser, drikker eller gjør (eller unngår å gjøre) jevnlig for å holde deg frisk? Hva slags behandling ønsker du fra meg? 32 Healers Har du søkt råd fra andre alternative healere eller behandlere, venner eller andre personer for å få hjelp til problemene dine? 33 11
Negotiate Forhandle om alternativer som er gjensidig akseptable for deg og pasienten din og som ikke strider mot, men inkorporerer pasientens oppfatninger Hva er de viktigste resultatene du ønsker å oppnå etter denne behandlingen? 34 Intervention Bestem en intervensjon sammen med pasienten. Den kan inkludere alternative behandlinger, religiøs praksis og healere i tillegg til annen kulturell praksis (for eksempel mat som spises eller unngås ved sykdom) 35 Collaboration Samarbeid med pasienten, familiemedlemmer, annet helsepersonell, healere og ressurspersoner i miljøet Se også Kulturformuleringen - Kultur, kontekst og Psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV Sofie Bäärnhielm, Marco Scarpinati Rosso, Laszlo Pattyi, Oversatt og bearbeidet til norsk av Emine Kale og Kirsti Jareg 36 12
Oppsummering Innvandrerpasienter kan ha en annen sykdomsforekomst enn majoritetsbefolkningen Tilpassede tiltak kan være avgjørende for godt behandlingsutfall Spør pasienten dersom du er usikker Samarbeid med pasienten og pårørende kan være nyttig- og viktig Fullt mulig å få til likeverdige helsetjenester 37 13