Fra nasjonalt kvalitetsregister til kvalitetsutvikling ved avdelingen



Like dokumenter
Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening

Referat fra fagrådet i nyremedisin

Hemodialyse vs nyretransplantasjon. Anna Varberg Reisæter OUS-RH

Nyreerstattende behandling i Helse Nord

Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars]

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb Hamar Telefon: Telefax: e-post:

Utredning om dialysetilbud i Helse Vest. Per Fauchald, professor emeritus, dr.med. Avgitt 25/8-06

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

RAPPORT Forprosjekt: Kartlegge behov for nye telemedisinske løsninger hjem til nyresviktpasienter 30. januar 2009

Hjertekirurgi Norge 2014

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nyresykdommer

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Forslag til nasjonal metodevurdering

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Regional handlingsplan for nyremedisin oppfølging av styresak /7

Vedtak: Det utarbeides høringsnotat ut fra diskusjonen i styret. Vedlegg 1.

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

ÅRSRAPPORT for. Norsk Nefrologiregister

Bevarelse av resfunksjonen

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

Peritoneal dialyse. Kari Mørkve Soldal 2018

Mitt liv med Nyreerstattende behandling Hjemme. Leiv Rafdal

Handlingsplan for kronisk nyresykdom

Hemodialyse. Kristian Kolstad Nov 18

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Antall dialysepasienter i Norge øker Hvordan møte denne utviklingen best mulig i årene fremover?

Hvordan øke andelen pasienter i peritoneal dialyse ved Nyreavdelingen Ahus?

ÅRSRAPPORT for. Norsk Nefrologiregister

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Møtetype: Fagrådsmøte, nyremedisin Møtedato: 18. februar 2015, kl Møtested: UNN Tromsø, D2 723 Neste møte: oktober 2015, Kirkenes

BARNEDIABETESREGISTERET

Triage i den akuttmedisinske kjede

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter Kamilla Solvang

Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem?

S t a t i s t i k k 2005

Pasientopplæring etter transplantasjonen

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Hva vil den inneholde og hvordan kan den brukes?

IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast

Aktiviteten ved UNN-sykehusene med fokus på lokalsykehusområdene Harstad og Narvik Hvem behandles hvor?

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

38th EDTNA/ERCA konferansen ble avholdt i Hamburg 5-8. september 2009.

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

HELSENETTVERK LISTER

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Eldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE VED HJELP AV PASIENTOPPLÆRING FOREBYGGE PERITONITT HOS PASIENER I PERITONEAL DIALYSE?

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

STYRESAK. DATO: SAKSBEHANDLER: Eldar Søreide SAKEN GJELDER: Tertialrapport 02/17 Nasjonale kvalitetsindikatorer

Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas, Atle Moen Nyfødtavdelingen OUS

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Opplevde stressorer hos pasienter i hemodialyse. Nyresykepleierstudent Aud Torsøy Tveite

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

På vei mot et norsk IBD register

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden

Oppdatert: Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Regionale e-helseseminarer Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Nefrologisk Forum Nr Nefrologisk Forum. Årgang 12, nr. 1 April 2006

En App for det meste?

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Barnediabetesregisteret

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Pancreas transplantasjon. Compliance og egnethet

Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret

Small Area Variation - Practice Variation. Ivar Sønbø Kristiansen, Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO

Sykehusforbruket i byene

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Samhandlingsreformen

Fra journal til kvalitetsregister: - slik blir (data om) kreftdiagnostikken bedre. Erik Skaaheim Haug Urolog og Forsker

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

samhandlingen mellom kommuner og

Årsrapport 2015 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Læringsmål for spesialiteten nyremedisin

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt Rapport, oktober 2008

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Transkript:

Fra nasjonalt kvalitetsregister til kvalitetsutvikling ved avdelingen Trine Olsen, Avdelingsleder Nyre- og Gastromedisin og PD-ansvarlig overlege ved Nyremedisinsk seksjon

3 ULIKE TYPER NYRE-ERSTATTENDE BEHANDLING!

Global prevalens ESRD 2.96 mill. pasienter med End Stage Renal Disease (ESRD) i 2012 2.056 mill. behandlet med hemodialyse (HD) 250 000 behandlet med peritoneal dialyse (PD) 651 000 ble transplantert

Prevalens dialysepasienter mtp modalitet Prosentvis antall pasienter i PD varierer fra <10% til 80% avhengig av hvilket land du bor i!

Norsk Nefrologiregisternasjonalt kvalitetsregister www. nephro.no Registrering av nyreerstattende behandling gitt pasienter med kronisk nyresvikt Første rapport utgitt 1997 Siste fra 2013 Utgis hver høst med fjorårets tall

Norge Østf Akersh Oslo Hedm Oppl Busk Vestf Telem A.Agd V.Agd Roga Horda S&Fj M&Ro S.Trø N.Trø Nordl Troms Finnm Antall pas. pr mill. innbyggere Prevalens nyreerstattende behandling, Norge 2013 fordelt på fylke og behandlingsmodalitet 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 UNN Tromsø Prosentvis PD : 2013: 30% Høst 2014: 22% TX PD HD

Figure 2 Worldwide prevalence of peritoneal dialysis in 2006 expressed as a percentage of the total dialysis population Data fra ulike nasjonale registre indikerer at prevalensen av PD varierer sterkt : - mellom land - mellom ulike regioner I samme land - innad I samme geografisk område - samt mellom ulike dialyse-senter I samme by I Frankrike startet I snitt 14% av alle pasienter som fikk dialyse med PD I perioden mellom 2002-05, men raten varierte melom 0-45% avhengig hvor I landet du bodde PD som modalitet velges ikke bare Lameire, N. & Van Biesen, W. (2009) Epidemiology of peritoneal dialysis: a story of believers and nonbelievers Nat. Rev. Nephrol. doi:10.1038/nrneph.2009.210 utfra medisinske årsaker

Hva påvirker valg av dialysemodalitet? Medisinske faktorer: Pasient overlevelse Helse-relatert livskvalitet Dialyse-kvalitet Komplikasjoner mtp modalitet Kateter-relaterte komplikasjoner Peritonitt Kontraindikasjoner Pasientens egen evne til å håndtere behandlingsmetode og compliance Ikke medisinske faktorer: Lege-erfaring/kompetanse PD-opplæring infrastruktur Psykososiale forhold Ikke planlagt oppstart/akutt oppstart Offentlig eller privat organisering av ESRDomsorg Finansielle faktorer

Hva vil pasientene? Hvilken modalitet gir best livskvalitet?

Hvilke fordeler er det med PD sammenliknet med HD? FOR PASIENTEN: Hjemmebehandling Unngår lang reisetid til et hemodialyse-senter Frihet til å reise utenlands uten å måtte avtale gjestedialyse/gjføre dialyse på hytte/fritidsbolig Bevarer restfunksjon (vannlatingsevne) lengre Mindre blødningsrisiko (unngår antikoagulantia) Varsommere dialyse med mindre volumendring- tolereres ofte bedre hos eldre pasienter med hjertesvikt Unngår behov for kateter-tilgang i store kar

Hvilke fordeler er det med PD sammenliknet med HD? FOR DIALYSE-SENTERET: Personalkostnader betydeligere lavere enn ved HD! -PD ressursbruk (pr 15 pasienter) pr uke: 2 stk 100% PD-sykepleiere 8-16 timers legetid -HD pr uke 15 pasienter: -7-8 sykepleierer 100% -1 lege (ca 30 timers legetid) Reisekostnader betydelig redusert! -HD: reise t/r x3-4 pr uke

Erkjenne PD-barrierene i egen seksjon Pasienten? B Legen? Sykepleier? PD som dialysemodalitet?

Identifiserer PD barrierer i egen Hvilke kvalitets-systemer var etablert ved seksjonen? Strategipoliklinikk for uremikere som nærmer seg dialysebehov Etablert digitalt beslutningsverktøy: mine behandlingsvalg Nyreskole Rutinerte PD-sykepleiere PD-ansvarlig lege PD-kompetanse hos sykepleiere på sengepost organisasjon:

PD barrierer? Helsepersonellets holdninger til PD LEGER: Er PD like bra mtp overlevelse som HD? Har vårt senter for høy peritonittfrekvens som tegn på dårlig kvalitet/opplæringsrutiner? Har våre nyutdannede sykepleierene på post tilstrekkelig kompetanse om PD? Ca 40-50% pasienter med behov for dialyse er ikke kjent av nefrolog på forhånd, oftes velges HD pga behov for akutt oppstart med dialyse SYKEPLEIERE: PD-sykepleierene: Mindre engasjement blant legene omkring PD-problemer Må ta mange beslutninger alene Lite legetid avsatt til PD-pasienter Post sykepleiere: Mange nyutdannede sykepleiere på sengepost var usikre på håndteringen av pasientene, maskinbruk, kurveføring, peritonitt-håndtering

Lik overlevelse PD/HD

Peritonitt-frekvens ved egen seksjon? Synes som vi har høy peritonitt-ratio ved vår seksjon? Har vi gode nok opplæringsrutiner mtp forebygge peritonitt? FAKTA? Gjennomgang av alle PD-pasientene for 2014 og 2015 mtp peritonitt : 15,4 mnd mellom hver peritonitt ved vårt senter i 2014 25 mnd mellom hver peritonitt i 2015! Internasjonalt mål : 1 peritonitt pr.18 mnd ISPD guidelines/recommendations 2010, Kam-Tao Li et al, peritoneal dialysis international, vol.30,p 393-423

Uplanlagt/akutt oppstart i PD med plan om videre PD-behandling en mulig løsning? LEGER: Artikkel fremlegg og diskusjon Tematisert på nyre vårmøte-14 Enighet om at man ønsket å implementere metoden ved vår seksjon

Etablering av akutt oppstart PD i seksjonen- andre aktuelle barrierer? PD-sykepleierenes standpunkt? PD-sykepleierene følte seg mye alene om beslutninger omkring PD-pasientene generelt- usikre på å etablere ny metode Ønsket først å identifisere utfordringer ved kateteranleggelse utenom dagtid mtp sykepleierfaglige krav Kartlegge mulighet med kirurg/urolog Gult/rødt inngrep- vaktarbeid

Etablering av akutt oppstart PD som metode: Økt legetid i PD-gruppen Tidligere 1x1 pr mnd, nå fast møte 1x1 ukentlig PD-sykepleiere: I samråd med PD-lege utarbeidet nye prosedyrer for akutt oppstart PD Utarbeidet standardiserte pre-programmerte PDmaskiner for øhjelp oppstart med lavere volum Etablert praksis med oppstart med nattmaskin med sengeleie og tom buk dagtid de første 14 dg Lagd prosedyre for sykepleiere på post for stell/skylling av nyanlagt kateter Øhjelp operasjonsmelding gul eller rød avhengig av hastegrad Møte med leder ved urologisk avdeling om vårt behov for øhjelps innleggelse av PD-kateter

Planlagt oppstart/styrking av etablert behandlingstilbud: PD-sykepleierer gjennomført PD-uke for sykepleiere på sengepost med opplæringsstasjoner (utsjekkliste for gj-ført opplæring) Faglunsj med PD-innhold på sengepost Etablert PD-faggruppe på sengepost Etablert videokonferanse-møte annenhver uke med nefrolog og nyre-sykepleiere i Kirkenes som ledd i styrking av PD-kompetanse i Finnmark og styrking av samarbeid

Hvilke resultater har vi oppnådd? PD prevalens i Tromsø og andre norske sentre og land: 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 01.01 2013 vår-2014 2015

Vår dialysepopulasjon ved UNN Tromsø 2015: 40% PD PASIENTER 5% HJEMMEHEMODIALYSE 55% IN-SENTER HEMODIALYSE Peritonitt-frekvens: 1 peritonitt pr 25mnd behandling!