SØRUMPORTEN HANDELS - OG SERVICEPARK KONSEKVENSUTREDNING

SØRUMPORTEN HANDELS - OG SERVICEPARK KONSEKVENSUTREDNING ICA Norge AS Meinich Arkitekter AS Dato: 22. juni 2006

INNHOLD SAMMENDRAG...5 1. SØRUMPORTEN HANDELS- OG SERVICEPARK... 7 2. SAMFUNNMESSIGE KONSEKVENSER... 10 2.1. INVESTERINGSKOSTNADER... 10 2.2. DRIFTSKOSTNADER... 11 2.3. OMSETNING... 11 3. LOKALE OG REGIONALE FORHOLD RUNDT SØRUMSPORTEN... 12 3.1. LOKALE OG REGIONALE PLANER... 13 3.1.1. Sørum kommune... 13 3.1.2. Nedre Romerike... 17 3.1.3. Akershus fylke... 18 4. VARE OG TJENESTELEVERANSER TIL BYGGING- OG DRIFT... 19 4.1. BEREGNING AV VARE- OG TJENESTELEVERANSER... 19 4.2. VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN... 19 4.2.1. Nærmere om norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen... 19 4.3. VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTFASEN... 21 4.3.1. Oppsummering... 22 5. VIRKNINGER FOR SYSSELSETTING... 22 5.1. BEREGNING AV VIRKNINGER FOR SYSSELSETTING... 22 5.2. NASJONALE OG REGIONALE SYSSELSETTINGSMESSIGE VIRKNINGER I UTBYGGINGSFASEN... 22 5.2.1 Oppsummering... 25 5.3. SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I DRIFTSFASEN... 25 5.3.1. Oppsummering... 27 5.3.2. Tilgang til arbeidskraft... 27 5.3.3. Oppsummering... 29 6. VIRKNINGER FOR VAREHANDELEN... 29 6.1. BEREGNINGER AV VIRKNINGER FOR VAREHANDELEN... 29 6.2. DEKNINGSGRADER I VAREHANDELEN... 30 6.2.1. Oppsummering... 31 6.3. VAREHANDELSSTRØMMER I REGIONEN... 31 6.3.1. Oppsummering... 32 6.4 DAGLIGVARESTRUKTUR OG KONSEKVENSER... 33 6.4.1 Oppsummering... 33 7. LANDBRUKSMESSIGE KONSEKVENSER... 34 7.1. OPPSUMMERING... 36 8. GEOLOGISKE KONSEKVENSER... 37 9. TRAFIKALE KONSEKVENSER... 38 9.1. OVERORDNET VEG- OG TRAFIKKSYSTEM... 38 9.2. EKSISTERENDE TRAFIKKMENGDER... 38 9.3. TRAFIKKAVVIKLING... 40 9.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 42 9.5. ULYKKER... 42 9.6. GANG- OG SYKKELVEGER... 43 10. PLANLAGT AREALBRUK... 43 11. GENERERING AV NY TRAFIKK... 43 2

11.1. GENERERINGSFAKTORER... 43 11.2. NY TRAFIKK... 45 12. ADKOMSTLØSNING... 47 12.1. GEOMETRI... 47 13. ANDRE ADKOMSTLØSNINGER... 52 14. VEDLEGG TIL KONSEKVENSANALYSEN:... 53 3

Sammendrag BAKGRUNN ICA Norge AS ønsker å utvikle Mo gård på Lindeberg ved E6 i Sørum kommune til en større handels- og servicepark (Sørumporten) som omfatter et ICA Maxi stormarked på ca 10.000 kvm (brutto areal) i samspill med etablering av andre handels - og sericebedrifter. Det planlegges et samlet utbyggingsareal på ca. 50.000 kvm brutto, og et samlet antall parkeringsplasser på ca. 1.500. Den samlede investeringen er på dette grunnlaget beregnet å være på 845 mill kr. Plan og anleggsperioden for Sørumporten er planlagt å vare ca 5 år, fra 2008 til 2012. Årlige driftskostnader vil være ca 160 mill.kr. Omsetningen vil kunne være ca 570 mill.kr. men det er betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget. Nedslagfeltet for Sørumporten vil i første rekke være Sørum, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad og Nes. Det er disse kommunene som har vært utgangspunktet for vurdering av de regionale konsekvensene. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER Omtrent halvparten av leveransene av varer og tjenester til Sørumporten i utbyggingsfasen vil komme fra regionale leverandører og vil således gi betydelige økonomiske ringvirkninger. Når det gjelder driftsfasen vil de årlige driftskostnadene være ca 160 mill.kr hvorav over 80% vil være regionale leveranser. Den største komponenten her vil naturlig nok være lønnskostnader. De samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen vil være ca 1500 årsverk. Av disse er ca 500 årsverk knytte til konsumvirkninger av prosjektet. Noe mindre enn halvparten av sysselsettingsvirkningene er lokale sysselsettingsvirkninger. På nasjonalt nivå er det største virkningene knyttet til industriproduksjon, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Når det gjelder de lokale sysselsettingsvirkningene er de største virkningene knyttet til bygg- og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Regionalt ventes virkninger av driften av Sørumporten å være rundt 310 årsverk. Igjen går 270 årsverk inn i selve driften av Sørumporten. For forretningsmessig tjenesteyting forventes den regionale effekten å være ca 30 årsverk. I praksis betyr dette at omtrent hele sysselsettingsvirkningen av Sørumporten i driftsfasen vil komme i regionen. Området rundt Sørumporten har en betydelig utpendling av arbeidskraft, også innenfor de yrkesgrupper som er aktuelle i sammenheng med bemanning av de arbeidsplasser Sørumporten vil generere. Etableringen vil skape arbeidsplasser lokalt som en kan anta vil være attraktive for mange av de som i dag pendler ut av regionen. Det er betydelig underdekning i varehandelen i de fem kommunene når det gjelder utvalgsvarer.. og betydelig underdekning av dagligvarer i Sørum kommune. Et annet forhold som må tas med i betraktning er den betydelige veksten i regionen. Gitt befolkningsveksten i regionen og forutsatt en generell kjøpekraftsøkning kan en forvente en økende underdekning i varehandelen i regionen. Etterspørselen kan øke med så mye som 1 mrd. kr. fram mot 2015. Sett i forhold til en forventet omsetning på ca 600 mill.kr i 2010 ved Sørumporten er det derfor behov og rom for varehandelskapasitet i regionen utover det Sørumporten vil representere. Analysene av varehandelsstrømmene viser en betydelig handelslekkasje fra nedslagskommunene sørover mot Oslo- og Lillestrømområdet. Samtidig er det en viss innstrømming av handel til Ullensaker nordfra. Etableringen av Sørumsporten handels- og servicepark kan i første rekke forventes å redusere handelslekkasjen sørover. Med en omsetning på ca 600 mill. vil Sørumporten dekke opp ca 50% 4

av denne handelslekkasjen. God eksponering, god tilgjengelighet og stort utvalg vil i tillegg til denne reduksjonen kunne trekke nye kunder fra andre områder utenfor kommunen. ICA Norge planlegger å etablere ICA Maxi som hovedbutikk i Sørum. Iht. analyser vil denne etableringen i svært liten grad påvirke omsetningen i eksisterende dagligvarebutikker, men handelslekkasjen fra området blir sterkt redusert. Nærbutikken på Frogner blir en kompletteringsbutikk til ICA Maxi, slik den i dag fungerer mot etablerte hovedbutikker i bl.a. Skedsmo. I Sørumsand har ICA Norge nylig åpnet en ny RIMI, og det gjennomføres store investeringer i øvrige butikker for å oppgradere og modernisere konseptet til beste for befolkningen i Sørum. En ICA Maxi vil tilføre et vesentlig bedre tilbud på utvalgsvarer, noe som vil bidra til å øke handelen i Sørum kommune. Konklusjonen er at ICA Maxi vil tilføre noe nytt til kommunen og dekke et behov som pr i dag har betydelig underdekning i handelsområdet. GEOLOGISKE KONSEKVENSER På og rundt Mo gård er det registrert fare for kvikkleireskred med nest høyeste risikoklasse hva gjelder sum av sannsynlighet og konsekvenser. Dette betinger at det utføres supplerende grunnundersøkelser for å finne frem til avbøtende tiltak. TRAFIKALE KONSEKVENSER Utbyggingsområdet ligger med E-6 (på vestsiden), Rv 171 (på sydsiden) og Fv 260/Trondheimsvegen (på nordsiden). Det er i dag kapasitetsreserver i vegnettet rundt utbyggingsområdet. I prosjektet planlegger ICA-Norge etablering av butikk med totalt 10.000 m² hvorav 3.000 m² er dagligvarehandel, 3.000 m² utgjør utvalgsvarer og 4.000 m² produksjon (bakeri, ferskvarer etc.) lager, fellesreal, varemottak etc. I tilegg planlegges 40.000 m² øvrige forretninger av type hjem/interiør/fritid segmentet der den enkelte aktør er på mellom 2.000 og 15.000 m². Samlet antall parkeringsplasser er planlagt til ca 1.500. Totalt er det beregnet at full utbygging på Sørumporten vil generere en ÅDT på 13.500 til/fra senteret. I ettermiddagsrushet er det beregnet at Sørumporten vil generere en timetrafikk på 1 240 kjt/t i hver retning. I planforslaget er det lagt til grunn en enkel adkomstløsning, med kobling til Rv 171 i ny rundkjøring med Rv 171 og kobling til Fv 260 i ny rundkjøring i krysset med Lindebergvegen. Kapasitetsberegningene viser at begge rundkjøringene vil fungere i år 2025 under de forutsetninger som er antatt i rapporten. Det er beregnet belastningsgrader som tilsier kødannelser og noe forsinkelser, men ingen overbelastning. Sørumporten fullt utbygget vil nødvendiggjøre utbygging av de to ovennevnte rundkjøringer. En etappevis utbygging av handels- og serviceparken med forutgående detaljering av etapper, funksjoner, butikker, kundefrekvenser, etc vil gi grunnlag for å beregne den nødvendige tilleggskapasitet på vegnettet slik at dette kan utbygges i samme tempo som Sørumporten utvikles. Det bør derfor vurderes rekkefølgebestemmelser i reguleringssaken som ivaretar disse forhold. 5

OPPSUMMERING De lokale og regionale areal-målsettingene er konflikterende. Sørum kommune ønsker en økt næringsetablering, primært lokalisert i tilknytning til E-6 for å hindre en øket næringstrafikk i og gjennom kommunens boligområder. Planområdet ligger gunstig til langs E-6, avgrenset og inneklemt mellom hovedveieene. En sammenbygning av tettstedene Frogner og Lindeberg prioriteres av kommunen på sikt. Det er ledig kapasitet i vegnettet, og to nye rundkjøringer på henholdsvis Rv 171 og Fv 260 vil løse atkomsten til Sørumporten, men Statens vegvesen ønsker ikke en utvikling langs E-6 med en randbebyggelse som blikkfang for bilistene og har varslet en innsigelse. Landbruksmyndighetene anser lokalisering av ytterligere næringsareal i Frognerområdet som konfliktfyllt og varsler innsigelse pga nasjonale jordvernhensyn. Med utgangspunkt i den betydelige befolkningsvekst som forventets i nedslagskommunene og regionen vil det være så stor etterspørsel etter boligutbygging at å satse på å utvikle Frogner Lindeberg området til et større tettsted/regionalsenter vil være aktuelt. Dette vil skape ytterligere etterspørsel etter varehandelskapasitet i et område hvor det allerede er en betydelig underdekning. Etablering av Sørumporten handels- og servicepark kan således både bidra til å målrette en slik utvikling, men også ses som nødvendig for å kunne tilfredsstille en økende etterspørsel. 6

1. Sørumporten handels- og servicepark Tiltakshaver ICA Norge AS ønsker å utvikle deler av Mo gård, gnr 94 bnr 2 på Lindeberg ved E6 i Sørum kommune til en større handels-og servicepark. Av eiendommen som er ca 150 da forutsettes ca 100 da å inngå i plantiltaket, mens ca 30 da i en bredde av 100 m langs E-6 forutsettes ubebygd og ca 20 da i øst opprettholdes som boligeiendom for grunneier Svein Asmyhr. Forslagsstiller er Meinich Arkitekter AS. Arealet som ligger avgrenset mellom 3 hovedveier, er godt egnet til næringsutbygging med flott eksponering mot eksisterende E6 og RV 171. Eksisterende infrastruktur med nærhet til hovedvei og bane gjør området lett tilgjengelig fra resten av regionen uten ekstra belastning på eksisterende lokalveier. I forslag til kommunedelplan er det i umiddelbar nærhet avsatt områder til ny boligutbygging, som sammen med eksisterende bebyggelse på Frogner og Lindeberg vil utgjøre et lokalt kundegrunnlag. Arealet er planlagt disponert til storhandel, dvs. forretninger som trenger stor plass både til varedistribusjon og parkering, så som hypermarked, elektro, møbler, byggevarer, bil etc. Dette er varehandel som ikke finnes i området, som trenger god tilgjengelighet med bil og som blir et supplement til eksisterende handel i lokale sentra. I tilknytning til handelsetableringene er det naturlig å planlegge kompletterende servicefunksjoner, servering og opplevelse som tilpasses en regional funksjon. God eksponering, god tilgjengelighet og stort utvalg vil kunne stoppe mye av handelslekkasjen til Lillestrøm, Strømmen og Kløfta, og i stedet trekke nye kunder fra andre områder utenfor kommunen. Den skrånende tomten representerer et sjeldent flott utgangspunkt med mange muligheter. Med god arkitektonisk utforming og nøye planlagt landskapsmessig bearbeiding vil det kunne skapes en utbygging som presenterer innfallsporten til Sørum Kommune på en tiltalende og estetisk måte. Beliggenheten av arealet er så eksponert og utseendemessig så viktig at kvalitetene i området må sikres gjennom reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler med kommunen. Konseptet viser en organisering av frittstående bygg samlet rundt et sentralt parkeringsanlegg skjermet fra hovedveien av næringsbebyggelsen. Dette gir mulighet for fleksible løsninger mht arealbruk og parkering. Det forutsettes bygg som har en varig og kvalitetsmessig utforming med min. 2 høye etasjer og kanskje stedvis opp til 5 etasjer slik at man får gode bygningsmessige volumer. Ved å beholde en 100 m grønn sone mot E6 vil bebyggelsen kunne fremstå som underordnet landskapet. Næringsutbyggingen vil gi grunnlag for etablering av mange nye heltids- og deltisarbeidsplasser i Sørum kommune. En ny vei gjennom området med rundkjøring både på Rv 171 og Fv 260 forutsettes ferdig opparbeidet før brukstillatelse gis. Dette vil avlaste det eksisterende veisystem og gi bedret adkomst til Bjerke industriområde på den andre siden av Trondheimsvegen. Handels-og servideparken omfatter et ICA-varehus med åpning for etablering av flere handels- og servicebedrifter. ICA planlegger et samlet utbyggingsareal på ca. 50 000 kvm. 7

Fig. 1.1 Skisse av Sørumporten handels- og servicepark, øvre plan Fig. 1.2 Skisse av Sørumporten handels- og servicepark, nedre plan 8

Fig. 1.3 Perspektivskisse av Sørumporten handels- og servicepark fra sydvest Fig. 1.4 Skisse av Sørumporten handels- og servicepark sett fra E-6 i syd 9

2. Samfunnmessige konsekvenser Nedenstående analyse av Sørumportens virkninger for varehandelen, sysselsettingen og landbruket med vurdering av de samfunnsmessige konsekvenser er utarbeidet av konsulentfirmaet Agenda. E-6 Foreslått lokalisering av Sørumporten Rv 171 Figur 2.1 Kart over Frogner - Lindeberg området i Sørum med angivelse av foreslått lokalisering av Sørumporten. ICA-Maxi ICA ønsker å etablere et ICA-Maxi storvarehus på ca 10 000 kvm fordelt på ca. 3 000 kvm dagligvarer og 3 000 kvm non-food utvalgsvarer og ca 4.000 m2 produksjon (bakeri, ferskvare, etc.), lager, oppholdsrom, fellesareal og varemottak. Handelshuset vil ha en 80-85% matvarer og mellom 15-20% såkalte non-food varegrupper fordelt på forbrukerelektronikk/elektro, bøker/cd/dvd, klær og sko, verktøy/hobby og fritidsutstyr. Handels- og servicepark De resterende arealene vil utgjøre ca 40 000 kvm. Det planlegges utvikling av en handels- og servicepark bestående av butikker og andre enheter på 2000 15 000 kvm. Her planlegges butikker innen handelssegmenter som sport og fritid, hjem og interiør, møbler, byggevarer, bil etc. for å komplettere et storhandelstilbud med kapitalvarer. I tillegg er det naturlig å planlegge servicefunksjoner, bespisning og opplevelse i tilknytning til handel. 2.1. Investeringskostnader Det er gjennomført beregninger av investeringskostnader knyttet til Sørumporten. Beregningene er gjennomført med utgangspunkt i et planlagt anlegg på 50 000 kvm 10

Byggekostnader (eksl. tomtekostnader) forventes å være ca 11 000 kr. pr. kvm. (Råbygg). I tillegg vil det koste ca 5000 kr. pr. kvm i innredning av lokalene. Etablering av utendørs parkeringsplasser antas å koste ca 1500 kr. pr. kvm. Den samlede investeringen er på dette grunnlag beregnet å være omtrent 845 mill.kr. Tabell 1.1 viser antatte kostnader fordelt på investeringskomponenter i prosjektet Tabell 2.2 Oversikt over beregnede investeringskostnader fordelt på investeringskomponenter og i andel nasjonale og regionale leveranser. (2006 kr) Andel % Investering Investering (mill. kr.) Prosjektledelse og prosjektering 12 100 Byggevarer 37 320 Bygg og anleggsarbeider 45 380 Parkering, utearealer 5 45 Sum kjøpesenter 845 Anleggsperioden for Sørumporten er planlagt å vare ca 5 år, fra 2008 til 2012. I tabell 2.3 har vi beregnet fordelingen mellom de to hovedkomponentene i byggeperioden; prosjektledelse og prosjektering og bygg og anleggsarbeider. Tabell 1.3 gjengir fordelingen. Tabell 2.3 Oversikt over fordelingen mellom de to hovedkomponentene i byggerperioden.(%) Tidsfordeling (% av komponentene) 2008 2009 2010 2011 2012 Prosjektledelse og prosjektering 20 40 30 10 0 Bygg og anleggsarbeider 10 20 30 30 10 Som framgår av tabellen vil hovedtyngden av investeringene i Sørumsporten ligge i 2009 og 2010. 2.2. Driftskostnader Drift av Sørumsporten er beregnet å gi en direkte sysselsetting på ca 270 årsverk med en gjennomsnittlig årslønn på ca 300 000 kr., En kan regne med at et betydelig antall av årsverkene vil være splittet opp i stillinger med deltids stillingsbrøker. Der anslås videre at lønn vil utgjøre ca. 70% av totalkostnadene, eksklusive finanskostnader. Finanskostnadene forventes å utgjøre ca 5%. Tabellen nedenfor angir årlige driftskostnader fordelt på lønnskostnader, vareinnsats og driftsmateriell, tjenestekjøp, energikostnader, offentlige avgifter med mer og finanskostnader. Tabell 2.4 Oversikt over årlige driftskostnader fordelt på lønnskostnader, vareinnsats og driftsmateriell, tjenestekjøp, energikostnader, offentlige avgifter med mer og finanskostnader. (2006 kroner) Kostnad Årlige driftskostnader (mill.kr.) Lønnskostnader 80,0 Vareinnsats og driftsmateriell 12,0 Tjenestekjøp 15,0 Energikostnader, off avgift m.v 10,0 Finanskostnader 40,0 Sum driftskostnader 157,0 2.3. Omsetning Det er ikke datagrunnlag for å beregne årlig omsetning ved hele Sørumporten på en presis måte. Ifølge ICA forventes en årlig omsetning ved det 10 000 kvm. store handelshuset på ca 220 mill.kr. 11

Dette bygger på en forutsetning om ca 14.000 kunder per uke eller 2300 pr. dag, hvor hver kunde handler for ca 300 kr. En kan likevel på dette grunnlag gjøre noen antakelser mhp. årsomsetning for hele Sørumporten. Tidligere oppga varehandelsstatistikken fra SSB også omsetning pr. kvm. for forskjellige varegrupper. Dette gjøres ikke lenger. Hvis vi likevel antar at det relative forholdet mellom omsetning og kvm. ikke har forandret seg vesentlig finner vi at omsetning pr. kvm for utvalgsvarer ligger på ca 50% av dagligvarer. Hvis en tar ICAs omsetningsvurdering som utgangspunkt kan senteret få en omsetning på ca 570 mill.kr. Det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. 3. Lokale og regionale forhold rundt Sørumsporten Sørumporten er planlagt lokalisert til Lindeberg i Sørum kommune. Sørum kommune er beliggende på Nedre Romerike i Akershus fylke ca. 40 km øst for Oslo. Kommunen har 13.000 innbyggere og et areal på 207 kvadratkilometer. Lindeberg er lokalisert vest i kommunen, ca 16 km fra kommunens administrasjonssenter, Sørumsand. Lindeberg er i dag et grendesenter med en blanding av bolig og næringsbebyggelse, lokalisert nær E-6. Det planlagte handels- og serviceparket vil ligge i nær E-6, men vil ha hovedatkomst fra Rv 171. Senteret vil være skilt fra boligbebyggelsen med mellomliggende eksisterende næringsbygg. Den foreslåtte lokaliseringen er geografisk og transportmessig sentralt lokalisert langs hovedtrafikkårene mellom Oslo og Gardermoen. Sørumsportens omland utgjøres av de fem Romerikskommunene Sørum, Gjerdrum. Ullensaker, Nes og Nannestad. Nedenstående tabell viser befolkning og prognostisert befolkningsutvikling for de fem kommunene. Tabell 3.1 Befolkningsfremskrivning fra 2005 til 2025 for kommunen i det sentrale markedsomlandet (SSB) Befolkning per 1 jan Gj snitt årlig befolkningsendring (%) 1995 2006 2015 2025 95-06 06-15 15-25 Sørum 11420 13367 14690 16 030 1,5 1,1 0,9 Ullensaker 18605 25269 32331 39 489 3,3 3,1 2,2 Gjerdrum 3906 5214 5989 6 772 3,0 1,7 1,3 Nes 15641 18022 21025 24 279 1,4 1,9 1,5 Nannestad 8173 10321 12035 13 725 2,4 1,8 3,5 Totalt 57745 72193 86070 100295 2,3 2,1 1,7 Som framgår av tabellen forventes befolkningen i de fem kommunene å stige fra om lag 71000 i 2005 til over 100000 i 2025. Den sterkeste veksten fram mot 2006 har vært i flyplassnære (Oslo lufthavn, Gardermoen) kommuner som Nannestad, Ullensaker og Gjerdrum. Denne utviklingen vil i noen grad fortsette framover mot 2025, men ikke i den samme takt. I Sørum forventes det en gradvis utflating av befolkningsveksten fram mot 2025. Det er betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene. For eksempel var Sørum kommune den kommunen i landet med høyest befolkningsvekst i 2005 (3,4%). I hvilken grad dette betyr en befolkningsvekst som vesentlig avviker fra den prognostiserte er ennå usikkert. Hele Romerike fremstår som en egen region, men er også en del av Oslo-regionen. Det er dermed en betydelig interaksjon mellom Romerrike og Oslo. Transportmessig gir dette seg utslag i at det er tilnærmet like mange motoriserte turer (bil + kollektiv) per virkedøgn internt på Romerike som 12

mellom Romerike og Oslo (Ca 190 000) Av de ca 113 000 yrkesaktive (2002) på Romerike pendlet ca 38% til Oslo. Romerrike er variert og spenner fra by- og forstadsbebyggelse nærmest Oslo til store områder med skog, landbruk og spredtbygde strøk. Næringsutviklingen på Romerike har vært dominert av utviklingen rundt Kjeller/Lillestrøm og Gardermoen/Jessheim området, samt utvikling i transportkorridoren mellom disse. I Sørum er det en viss etterspørsel etter næringsområder nær E6. I resten av kommunen er det liten eller ingen etterspørsel etter næringsområder. Handels og servicevirksomheten i Sørum er konsentrert om Sørumsand. Hovedtrekk er at handelen i stadig større utstrekning foregår i varehus og større sentra. Dagligvareforretningene øker sin andel av omsetningen på bekostningen av spesialforretningene. Dagligvarer handles primært nær bosted. For andre varegrupper aksepteres lengre reiseavstand til steder med et godt utvalg. 3.1. Lokale og regionale planer Det foreligger en rekke planer og utredninger som har relevans for etableringen av Sørumporten. Nedenfor oppsummerer vi og gjengir relevante utdrag av lokale og regionale planer: 3.1.1. Sørum kommune Innledende notat nr 3/2001 til kommuneplan for Sørum kommune 2002-2013 - Næringsutvikling Notatet anbefaler at en legger til rette for velfungerende tettesteder/sentra som samlingssted for handel, tjenestetilbud og service. Det realistiske hevdes å være utvikling av Sørumsand som det naturlige handlestedet. Det anses som lite realsistisk å etablere et større kjøpesenter med et godt utvalg av utsalgsvarer på Frogner pga. de større kjøpesentra ved bl.a. Kløfta og Skedsmokorset. Kommuneplan for Sørum. 2002-2013. Næringsliv, sysselsetting og tettstedutvikling. Utfordringer 2002 2013 Av utfordringer som nevnes i planen vil vi bl.a. peke på: Kommunen har en sentral oppgave i å bidra til en positiv utvikling av eksisterende næringsliv inkludert landbruksnæringen. Sørum har stor handelslekkasje ut av kommunen. Tettstedene i kommunen trenger å styrkes. Det er en sentral utfordring å styrke Sørumsand både som kommunesenter og handels- og servicepark. Kommunen ønsker å legge til rette for en ressursvennlig næringsutvikling langs avsatte områder ved E6 gjennom kommunens vestre del. Arealene har vist seg mest attraktive for lagervirksomhet. Det er her en utfordring å balansere mellom den næringsvirksomhet kommunen ønsker, de tilbud kommunen får, og samtidig fremstå som en bedriftsvennlig kommune. Langsiktige mål 2002 2013 I planen formuleres bl.a. følgende langsiktige mål: Styrke Sørumsand som handels- og kommunesenter ved å ha en arealpolitikk som legger til rette for å øke befolkningsmengden, ivaretar eksisterende næringsliv samt legger grunnlaget for nye arbeidsplasser. 13

Legge til rette for høy boligtetthet i gangavstand til sentrum i tettstedene som virkemiddel for å redusere handelslekkasjen og styrke lokalt næringsliv, spesielt i Sørumsand og Frogner. Utnytte det potensial ulike deler av kommunen har for en positiv næringsutvikling. Tilby ferdig regulerte næringsarealer i kort avstand fra E6 samt legge opp til etappevise utbygginger, for å tiltrekke ønskede bedrifter og senke terskelen for etableringer i kommunen. Utvikle tettstedene med vekt på styrking av stedenes særpreg og kultur- og servicetilbud, og på den sosiale og funksjonelle betydningen bygdene har for lokalbefolkningen. Strategier for næringsutvikling som nevnes er bl.a.: Sørum søker å lokalisere næringsområder slik at de bidrar til å redusere transportbehovet. Næring med mange besøkende og ansatte pr. arealenhet (spesielt handel og service) lokaliseres i nærheten av Sørumsand og Frogner sentrum som er/skal bli viktige kollektivknutepunkter. Utsalgssteder for plasskrevende varer, næring som har middels høy arbeidsplass- og besøksintensitet og areal- og transportkrevende virksomhet legges i utkanten av Frogner og Lindeberg samt på Ausenfjellet/Nystufjellet pga. god tilgjengelighet til jernbane og E 6. Utenfor tettstedene skal det ikke etableres nye kjøpesentre. På Sørumsand kan det etableres nye kjøpesentre i sentrum rettet mot det kommunale marked. I de øvrige tettstedene skal kjøpesentre rettes mot det lokale marked. Som fremgår har kommunen målsettinger som delvis står i konflikt til hverandre. Det ønskes næringsetableringer langs E-6, men ikke av den type som faktisk etterspør arealene. En ønsker også å styrke Frogner Lindeberg området, men ønsker samtidig ikke større varehandelsetableringer. En ønsker å styrke Sørumsand, men samtidig ligger vekstpotensialet i første rekke i vestre del av kommunen, i tilknytning til E 6. Kommunedelplan for Frognerområdet 2005-2016 I kommunedelplanen, som omfatter både Frogner og Lindebergområdet står det bl.a.: Attraktive næringsområder bør ha riktig lokalisering med en god estetisk utforming som eksponeres minst mulig i landskapet. Det bør heller utvikles knutepunkt med næring, enn å fylle med randbebyggelse langs E6 Ved eventuell utbygging på landbruksjord skal det være høy arealutnyttelse. Fremtidige næringsområder bør lokaliseres slik at de ikke kommer i konflikt med boligområdene og lokaliseres vest for Frogner og i tilknytning til E6. Det bør utvikles funksjonelle næringsknutepunkt. Kommunedelplanen påpeker også ønsket om å bygge sammen Frogner og Lindeberg-området. Det anføres at dette vil bidra til å styrke Frogner sentrum som kollektivknutepunkt, bedre handelsog servicetilbudet ved økt kundegrunnlag, bidra til å få flere arbeidsreiser over fra bil til tog/buss og legge til rette for å utnytte eksisterende infrastruktur. I planen vurderes det at jordvernet bør vike i denne sammenheng. Kommunedelplanen signaliserer således målsettinger som i stor grad bygger opp under en etablering. Nedenfor gjengis kart som angir arealbruk i tråd med kommunedelplanen: 14

Figur 2 Kart som angir arealbruk i kommunedelplan for Frognerområdet 2005 2016. Arealer avsatt til erverv er merket blått. Fremtidige arealer avsatt til næring er merket med lyseblått. Kommuneplanrevidering 2005. Planprogram I planprogrammet for revisjon av kommuneplanen for 2005 nevnes følgende forhold av relevans for tiltaket: I kommuneplanen fra 2002 og de 2 påfølgende kommunedelplanene er det lagt stor vekt på å få frem tydelige, langsiktige areal- og utviklingsstrategier, som også skal være robuste i forhold til kommuneøkonomien. Disse strategiene betyr: Ny næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6. En utbyggingsstruktur som støtter opp under god tettstedsutvikling betyr boliger lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse, sentrum/handelssentra og kollektivstasjoner. Dette kommer særlig på Sørumsand og Frogner i konflikt med jordverninteresser. Det skal settes fokus på at Sørum både har noe av den beste landbruksjorda i landet, og samtidig har et ansvar for å legge til rette for nye innbyggere og nye boliger godt lokalisert i et regionalt perspektiv. Frognerområdet: 15

Da kommunedelplan for Frognerområdet ble vedtatt ble noen tema besluttet utsatt til kommuneplanrevideringen. Det gjaldt bl.a. rådmannens forslag om å binde sammen Frogner og Lindeberg, ved at området Hval som er avsatt til næring nå omdisponeres til boligformål, samt at deler av Mo gård mellom Frogner og Lindeberg omdisponeres fra LNF til boligformål. Kommunestyret vedtok at rammene for denne diskusjonen skulle være at Feltene i området mellom Frogner og Lindeberg sees i sammenheng med kommunens totale behov for bolig og næringsområder i kommuneplanen, som blant annet skal fastslå befolkingsveksten i kommunen. Kartet nedenfor angir de områder som ble vedtatt utsatt til kommuneplanrevideringen. Figur 3 Arealdisponeringer vedtatt utsatt til kommuneplanrevideringen (merket NYTT). Arealer avsatt til erverv er merket blått. Fremtidige arealer avsatt til næring er merket med lyseblått. Næringsutvikling og næringslokalisering: Både i kommuneplanen fra 2002 og i de påfølgende kommunedelplanene, samt i fylkesdelplanen Romerike møter framtida er lokalisering av nye næringsområder drøftet og tatt stilling til på strategisk nivå. Føringene i disse planene vil være sentrale også i denne revideringen. Spesielt om næring og infrastruktur langs E6: Mo Asmyr: Ved vedtak av kommunedelplan for Frognerområdet ble det vedtatt å utsette det private planforslaget om å omdisponere del av Mo like ved E6 fra LNF til næringsområde til denne 16

planrevideringen. Det ble fastsatt rammer for debatten om Mo næring og næringsaktivitet generelt i E6 aksen: Feltene i området mellom Frogner og Lindeberg sees i sammenheng med kommunens totale behov for bolig og næringsområder i kommuneplanen, som blant annet skal fastslå befolkingsveksten i kommunen. Det gjøres en vurdering over de vedtatte og foreslåtte, men ennå ikke utbygde, områder for næring; Steinerud, Bjerke, Hval og Mo/næring om det totale areal er passende i forhold til kommunens behov og hvordan beliggenheten er i forhold til trafikale utfordringer. Grunneierne bes synliggjøre tydeligere hvordan områdene er tenkt benyttet. Næringsområdene sees i sammenheng med regionens totale behov for nye arealer og koordineres i forhold til strategisk næringsplan for Nedre Romerike. Kommunestyret vedtok planprogram for kommuneplanrulleringen 24.04.06. I vedtaket inkluderes prosjektet i den videre planprosessen. Det henvises til følgende forhold som må utredes spesielt: Handel og senterstruktur: Hvordan forslaget forholder seg til de overordnede strategier for lokalisering av handelsvirksomhet/fylkesplan for handel og senterstruktur. Konkurranseforhold: Hvordan en handels- og servicepark vil innvirke på Frogner og handel ellers i kommunen og regionen. Trafikale utfordringer: Belastninger på vegnettet, behov for nye kryss/rundkjøringer. Avkjøring: Herunder fellesavkjøring med bakenforliggende næringsareal. Nærheten til E6: Byggegrenser og estetikk. Vurderinger i fht. vegvesenets innsigelser. Hvordan forslaget forholder seg til: Kommunens strategier for utvikling/arealdisponering Behov for næringsareal lokalt og regionalt Behov for rekkefølgebestemmelser De temaene som det pekes på bør i stor grad dekket opp av denne og andre utredninger. Planprogrammet bringer med seg flere målsettinger som må avveies i forhold til hverandre. Kommunen ønsker utviklingen konsentrert til Frogner og Sørumsand og i tilknytning til E-6. Kommunen mener det i realiteten er tilstrekkelig med næringsareal i området, samtidig har det vist seg at det er begrenset etterspørsel etter disse næringsarealene og at den etterspørsel som er i stor grad er knyttet til virksomhetstyper som kommunen er mindre interessert i. 3.1.2. Nedre Romerike Regional utviklingsplan for Romerike 2002-2025 Vedtatte strategier av betydning for etableringen: Overordnet utvikling Utbygging i korridoren Lørenskog-Lillestrøm-Jessheim-Eidsvoll bør prioriteres. Dette for å styrke regionsentrene og kanalisere reisebehovet til en sterk kollektivtransportakse og redusere omfanget av bilreiser. Utbyggingspolitikken skal i større grad legge vekt på konsentrasjon i de viktigste sentra langs kollektivaksene i stedet for konsentrasjon innen den enkelte kommune. 17

Næringspolitikk ABC prinsippene bør legges til grunn for lokalisering av arbeidsplasser. Den regionale utviklingsplanen ønsker en utvikling i korridoren langs E-6. Samtidig ønskes det en konsentrasjon til de allerede eksisterende sentraene. 3.1.3. Akershus fylke Fylkesdelplan for handelsvirksomhet 6.3 Generelle retningslinjer for utviklingen av senterstrukturen Etablering av handelsvirksomhet, herunder etablering eller utvidelse av kjøpesentre, må ha som mål å bygge opp under utviklingen av senterstrukturen. Ved utvikling av det enkelte senter vektlegges det naturlige handelsomland og forventet befolkningsvekst i nærområdet, uavhengig av kommunegrenser. Ved utvikling av handels- og tjenestetilbudet (herunder evt. kjøpesentre) skal det både tas hensyn til senterets plassering i forvaltningshierarkiet og størrelsen på befolkningen i nærområdet. Planen drøfter implikasjoner av dette videre, hvor en bl.a. vektlegger oppbygging av handelstilbud som minimaliserer reisebehov. At regionsentra skal ha god kollektivdekning. At kommunesentrene bør utvikles til det handelsmessige tyngdepunkt i sin kommune og at kjøpesentre forutsettes i utgangspunktet lokalisert til eksisterende sentrumsområder. 6.4 retningslinjer for utvikling og etablering av kjøpesentre: Retningslinjene baseres på at etablering/utvidelse av kjøpesentre skal skje på en måte som bygger opp under målsettingen for utviklingen av senterstrukturen generelt For kjøpesentre større en 3000 kvm: Det må dokumenteres behov for en slik etablering ut fra dekningsgraden for handel og status for det senteret hvor etableringen skal skje. Lokalisering kan skje i kommunesentre eller i senter som har, eller vil få et naturlig befolkningsgrunnlag for en slik etablering.(etter nærmere analyse) For å styrke eksisterende sentre og samtidig sikre god kollektivtilgjengelighet bør eventuelle nye kjøpesentre søkes lokalisert til de definerte sentrumsområdene. Det kan, gitt at det ikke er mulig å etablere kjøpesentre i sentrumsområdene etableres slike i randsonen til sentrum. Gitt dette må kommunen dokumentere områder som er egnet, og dokumentere hvordan målene i fylkesdelplanen kan nås. Inntil slik avklaring er gitt vil det være i strid med FD-planen å etablere/utvide kjøpesentre utenfor sentrumsområdet. Fylkesdelplanen anbefaler at kjøpesentra skal legges til tettsteder hvor en vil få et naturlig befolkningsgrunnlag for en slik etablering. Dette antyder at en i liten grad ser for seg større etableringer, men mer henvender seg til lokalsentra. Etableringer som Sørumporten har et regionalt nedslagsfelt og burde vurderes i en slik kontekst. 18

4. Vare og tjenesteleveranser til bygging- og drift 4.1. Beregning av vare- og tjenesteleveranser Et prosjekt i denne størrelsesorden er viktig for næringslivet både nasjonalt og regionalt. Prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape sysselsettingseffekter. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdien som gir sysselsettingseffekter og virkninger for næringslivet. For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, har vi tatt utgangspunkt de skisserte investeringene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle; det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Nøyaktig det samme forsøker en å gjøre på regionalt nivå, der en anslår regionale andeler av den norske verdiskapningen. 4.2. Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Ved vurdering av mulige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske og regionale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette gir et grunnlag for på forhånd å kunne vurdere norske og regionale andeler av leveransene. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger inneholder betydelig usikkerhet. 4.2.1. Nærmere om norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen Nedenfor har vi beregnet fordelingen av vareleveranser til utbyggingen på henholdsvis nasjonalt og regionalt nivå. Med regionalt nivå mener her de fem kommunene som er definert som nedslagsområde (Sørum. Nes, Nannestad, Ullensaker og Gjerdrum). Tabell 4.1 viser hvordan vareleveranser til de forskjellige investeringselementene fordeler seg på de norske og regionale leveranser. Tabell 4.1 Oversikt over beregnede investeringskostnader fordelt på investeringskomponenter og i andel nasjonale og regionale leveranser. (2006 kr) Norske leveranser (mill. kr.) Regionale leveranser (mill.kr.) Investering Investering (mill. kr) Norsk andel (%) Regional andel (%) Prosjektledelse og prosjektering 100 100 100 100 100 Byggevarer 320 80 256 30 77 Bygg og anleggsarbeider 380 80 304 70 213 Parkering, utearealer 45 100 45 70 32 Sum kjøpesenter 845 83 705 60 421 Figur 4.1 og tabell 4.2 viser beregnet omfang av nasjonale leveranser målt i kroner, fordelt på bransjer og over utbyggingsperioden. 19

250 200 Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 150 Mill kr 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 År Figur 4 Oversikt over andeler leveranser fra forskjellige bransjer fordelt over investeringsperioden Tabell 4.2 Nasjonale leveranser til Sørumporten i utbyggingsperioden fordelt på bransjer (i mill. kr.): Norske leveranser 2008 2009 2010 2011 2012 Sum Industri 20 41 61 61 20 205 Transport 8 17 25 25 8 83 Varehandel/hotell/restaurant 4 8 12 12 4 38 Bygg og anlegg 28 56 84 84 28 279 Forretningsmessig tjenesteyting 20 40 30 10 0 100 Totalt 80 161 211 191 60 705 Tabell 4.3 og figur 4.2 viser beregnet omfang av regionale leveranser målt i kroner, fordelt på utbyggingsperioden. 140 120 100 Mill kr 80 60 40 Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 År Figur 4.2 Oversikt over andeler regionale leveranser fra forskjellige bransjer fordelt over investeringsperioden 20

Tabell 4.3 Regionale leveranser til Sørumporten i utbyggingsperioden fordelt på bransjer (i mill. kr.): Regionale leveranser 2008 2009 2010 2011 2012 Sum Industri 5 9 14 14 5 46 Transport 3 6 9 9 3 31 Varehandel/hotell/restaurant 3 5 8 8 3 27 Bygg og anlegg 22 43 65 65 22 217 Forretningsmessig tjenesteyting 20 40 30 10 0 100 Totalt 52 104 126 106 32 421 4.3. Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Nedenfor har vi beregnet fordelingen av vareleveranser til driften av senteret på henholdsvis nasjonalt og regionalt nivå. Tabell 4.4 viser hvordan vareleveranser til de forskjellige driftselementene fordeler seg på de viktigste leverandørbransjene Tabell 4.3 Oversikt over årlige driftskostnader fordelt på lønnskostnader, vareinnsats og driftsmateriell, tjenestekjøp, energikostnader, offentlige avgifter med mer og finanskostnader fordelt på andel nasjonale og regionale leveranser. Årlige driftskostnader (mill. kr.) Kostnad (mill.kr) Norsk andel (%) Norske leveranser (mill.kr.) Regional andel (%) Regionale leveranser (mill.kr.) Lønnskostnader 80,0 100 80,0 100 80,0 Vareinnsats og driftsmateriell 12,0 70 8,4 50 4,2 Tjenestekjøp 15,0 50 7,5 90 6,8 Energikostnader, off avgift m.v 10,0 100 10,0 50 5,0 Finanskostnader 40,0 100 40,0 80 32,0 Sum driftskostnader 157,0 93 145,9 88 128,0 Sørumporten vil klart gi et viktig bidrag til sysselsetting regionalt. Også når det gjelder tjenestekjøp og finanskostnader er den regionale andelen høy, men det totale omfanget av kjøp er relativt begrenset. Lønnskostnadene utgjør den verdimessige største komponenten i driftskostnadene for senteret. Tabell 4.5 viser nasjonale og regionale komponenter utover lønnskostnadene. Tabell 4.5 Norske og regionale driftsleveranser utover lønnskostnader på 80 millioner kroner som kommer i tillegg, både regionalt og lokalt (i mill. kr.) Leveranser Nasjonalt Regionalt Industri 10,4 2,8 Varehandel/hotell/restaurant 5,0 3,4 Bygg og anlegg 1,5 1,4 Transport 0,0 0,0 Offentlige tjenester 3,0 3,0 Forretningsmessig tjenesteyting 6,0 5,4 Totalt 65,9 48,0 Tabellen viser at utover lønnskostnadene vil de største leveransene i driften av handels- og serviceparken komme fra industri, varehandel/hotell/restaurant og forretningsmessig tjenesteyting. 21

Regionale leveranser fra industri er relativt sett ganske beskjedne i forhold til de nasjonale. Når det gjelder varehandel/hotell/restaurant og forretningsmessig tjenesteyting er de relative forskjellene mindre. 4.3.1. Oppsummering Utbyggingen av Sørumporten handels- og servicepark innebærer en investering på ca 850 mill.kr. Omtrent halvparten av leveransene av varer og tjenester i utbyggingsfasen vil komme fra regionale leverandører og vil således gi betydelige økonomiske ringvirkninger. Når det gjelder driftsfasen vil de årlige driftskostnadene være ca 160 mill.kr, hvorav over 80% vil være regionale leveranser. Den største komponenten her vil naturlig nok være lønnskostnader. 5. Virkninger for sysselsetting 5.1. Beregning av virkninger for sysselsetting For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbyggingen av Sørumporten på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra Nasjonalregnskapet. På regionalt nivå har vi benyttet virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonalregnskapet. Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 3 ovenfor. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsumvirkninger i det norske samfunn og i regionen. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonalregnskapet. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer til slutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at tallene er beregnet og at en trolig må regne med en usikkerhet på 20 30 %. 5.2. Nasjonale og regionale sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen Tar en utgangspunkt i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveransene til utbyggingen og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet på nasjonalt nivå, som vist i figur 5.1 og tabell 5.1 og på regionalt nivå i figur 5.2 og tabell 5.2. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen 22

500 450 400 Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger Årsverk 350 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 År Figur 5 Beregnede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt etter type virkning og år. Årsverk Tabell 5.1 Beregnede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt etter type og år. Årsverk. Nasjonale virkninger 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt Direkte produksjonsvirkninger 60 120 155 140 45 520 Indirekte produksjonsvirkninger 50 100 140 130 40 460 Konsumvirkninger 55 115 150 135 45 500 Totalt 165 335 445 405 130 1480 De samlede nasjonale sysselsettingsvirkningene av utbyggingen er beregnet til 1480 årsverk i perioden 2008 til 2012. De største effektene vil være i perioden 2009 til 2011 med en maksimal sysselsettingsvirkning pr. år på 445 i 2010. 520 av de 1480 årsverkene vil være direkte produksjonsvirkninger knyttet til leverandørene til utbyggingen av Sørumporten. 460 vil være indirekte produksjonsvirkninger i deres underleverandørbedrifter. De resterende 500 årsverkene vil være konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger osv. Det understrekes at etableringen ikke nødvendigvis vil representere ny sysselsetting. I stor grad vil leveransene til utbyggingen bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i deler av norsk næringsliv. 350 300 250 Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon Årsverk 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 År Figur 6 Beregnede nasjonale produksjonsvirkninger fordelt på næring og år. Årsverk 23

Tabell 5.2 Beregnede nasjonale produksjonsvirkninger fordelt på næring og år. Årsverk Produksjonsvirkninger, nasjonalt 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt Industriproduksjon 25 45 65 65 20 220 Transport 10 25 35 35 10 115 Varehandel, hotell, restaurant 15 25 40 35 10 125 Bygg og anlegg 30 60 85 85 30 290 Forretningsmessig tjenesteyting 25 50 45 25 5 150 Andre næringer 5 15 20 20 10 70 Totalt 110 220 295 270 85 980 Det framgår at de største nasjonale sysselsettingseffektene ved utbygging av Sørumporten kommer innenfor bygge- og anleggsnæringen med ca 290 årsverk. Ellers ventes industri å få en aktivitetsøkning på rundt 220 årsverk, forretningsmessig tjenesteyting får rundt 150 årsverk, mens de resterende ca 320 årsverkene fordeler seg på varehandel/restaurant, transport og andre næringer. Samlet gir dette beregnede produksjonsvirkninger på ca 980 årsverk totalt, med toppbelastninger i 2010 og 2011 på 295 og 270 på årsverk I tillegg kommer konsumvirkningene som ikke er med i tabell 5.2 og figur 5.2, med ytterligere ca 500 årsverk totalt. Regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Ved hjelp av den regionale planleggingsmodellen og de beregnede leveranser fra næringslivet regionalt har vi beregnet regionale sysselsettingsvirkninger av utbyggingen av Sørumporten. Resultatet av beregningene vises i figur 5.3 og tabell 5.3. 250 200 Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger Årsverk 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 År Figur 7: Beregnede regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning og år. Årsverk Tabell 5.3: Beregnede regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning og år. Årsverk Regionale virkninger 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt Direkte produksjonsvirkninger 40 80 100 85 25 330 Indirekte produksjonsvirkninger 15 30 40 35 10 130 Konsumvirkninger 25 45 55 45 15 185 Totalt 80 155 195 165 50 645 En ser av tabell 5.3 og figur 5.3 at de regionale sysselsettingsvirkningene i området av utbygging av Sørumporten er beregnet til 645 årsverk i perioden 2008 til 2012. Sysselsettingseffektene er størst i perioden 2009-2011. Sysselsettingseffektene fordeler seg med om lag 330 årsverk på direkte produksjonsvirkninger i regionale leverandørbedrifter, 130 årsverk på indirekte produksjonsvirkninger i deres underleverandørbedrifter i regionen, og 185 på regionale konsumvirkninger 24

Fordeler en de direkte og indirekte produksjonsvirkningene på næring, får en tall som vist i tabell 5.4 og figur 5.4. Merk at konsumvirkningene ikke er tatt med her. 160 140 120 Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon 100 Årsverk 80 60 40 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 År Figur 8: Beregnede regionale produksjonsvirkninger fordelt på type næring og år. Årsverk Tabell 5.4: Beregnede regionale produksjonsvirkninger fordelt på type næring og år. Årsverk Produksjonsvirkninger, regionalt 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt Industriproduksjon 5 10 15 15 5 50 Transport 5 10 10 10 5 40 Varehandel, hotell, restaurant 5 10 15 15 5 50 Bygg og anlegg 20 40 60 55 20 195 Forretningsmessig tjenesteyting 20 35 30 15 0 100 Andre næringer 0 5 10 10 0 25 Totalt 55 110 140 120 35 460 Det framgår av tabell og figur at ca 40 % av de regionale produksjonsvirkningene ved utbygging av Sørumporten kommer innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Ellers ventes forretningsmessig tjenesteyting å få en aktivitetsøkning på ca 100 årsverk. De resterende 165 årsverkene fordeler seg på varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, industrivirksomhet, transport og andre næringer. Samlet gir dette beregnede produksjonsvirkninger på ca 460 årsverk i regionen, med en toppbelastning i 2010 på 140 årsverk. I tillegg kommer også konsumvirkningene med ca 185 årsverk som ikke er næringsfordelt. 5.2.1 Oppsummering Basert på beregningene antydes samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen på ca 1500 årsverk. Av disse er ca 500 årsverk knytte til konsumvirkninger. Noe mindre enn halvparten av sysselsettingsvirkningene er lokale sysselsettingsvirkninger. På nasjonalt nivå er det største virkninger knyttet til industriproduksjon, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Når det gjelder de lokale sysselsettingsvirkningene er de største virkningene knyttet til bygg- og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. 5.3. Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen Drift av Sørumporten er beregnet å kreve en direkte arbeidsinnsats på rundt 300 årsverk I tillegg kommer sysselsettingsvirkninger som følger av vare- og tjenesteleveranser til driften, samt økt kommunal aktivitet som følge av eiendomsskatt. Samlede nasjonale og regionale 25

sysselsettingsvirkninger som følge av drift av Sørumporten framgår av figur 5.5. og tabell 5.5. Det understrekes at tallene er usikre. 600 500 Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger 400 Årsverk 300 200 100 0 Nasjonalt År Regionalt Figur 9: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen, inkl direkte ansatte i Sørumporten, fordelt på type virkning. Årsverk Tabell 5.5: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen, inkl direkte ansatte i Sørumporten, fordelt på type virkning. Årsverk Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger 310 300 Indirekte produksjonsvirkninger 30 15 Konsumvirkninger 165 0 Totalt 505 315 Beregningene gir ingen konsumvirkninger lokalt fordi etableringen av Sørumporten primært vil føre til redusert utpendling. En fordeling av direkte og indirekte produksjonsvirkninger av drift av Sørumporten på hovednæring er vist i figur 5.6 og tabell 5.6. 400 350 300 Årsverk 250 200 150 100 Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Industriproduksjon Sørumsporten 50 0 Nasjonalt År Regionalt 26