Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske

Transkript

1 Avfallsenergi AS Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske Samfunnsmessige virkninger RAPPORT

2 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Avfallsenergi AS R6178 Etablering av et gjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske. Samfunnsmessige virkninger Erik Holmelin Kaare Granheim Dato 13. februar

3 Fauske gjenvinningsanlegg Innhold SAMMENDRAG UTBYGGINGSPLANER FOR GJENVINNINGSANLEGGET UTBYGGINGSPLANER FOR ANLEGGET INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER PROBLEMSTILLINGER FOR DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSUTREDNINGEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING AV GJENVINNINGSANLEGGET BEREGNING AV VARE- OG TJENESTELEVERANSER FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN NORSKE OG REGIONALE VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTFASEN SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET BEREGNINGSMETODIKK NORSKE OG REGIONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I UTBYGGINGSFASEN SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV GJENVINNINGSANLEGGET I DRIFTSFASEN LOKALE VIRKNINGER AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET FOR FAUSKE LOKALE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER TRAFIKKMESSIGE VIRKNINGER AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET SKATTEMESSIGE VIRKNINGER AV AVFALLSGJENVINNINGSANLEGGET R 6178

4 Forord Agenda Utredning & Utvikling AS har vært engasjert som underkonsulent for Ambio Miljørådgiving AS for å utrede samfunnsmessige virkninger av bygging og drift avet energi og gjenvinningsanlegg for spesialavfall i Fauske i Nordland. Foreliggende rapport beregner vare- og tjenesteleveranser til anlegget i utbyggings- og driftsfasen, med tilhørende sysselsettingsvirkninger. Virkninger for kommunal økonomi i Fauske og tor transportvirksomhet, blir også kort utredet. Agenda Utredning & Utvikling AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin, i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 13. februar 2009 AGENDA Utredning & Utvikling AS 4

5 Fauske gjenvinningsanlegg Sammendrag Avfallsenergi AS er et nystiftet selskap som har som formål å produsere energi og verdifullt materiale fra avfall, og samtidig sluttbehandle avfallet. Bak selskapet står noen av landets største bedrifter innenfor avfallshåndtering. Avfallsenergi AS planlegger å bygge et forbrennings- og gjenvinningsanlegg for spesialavfall i Fauske kommune i Nordland. Anlegget er tenkt bygget i et etablert industriområde tilknyttet E6 og dypvannskai ved Finneid, et par kilometer sørøst for Fauske sentrum. Anlegget vil bli dimensjonert for å kunne behandle tonn spesialavfall pr år, samlet inn fra Nord- og Midt-Norge. Gjenvinningsanlegget vil bli basert på plasmateknologi, etter det såkalte Pyro Arc prosessen, der spesialavfallet forbrennes ved svært høy temperatur. Fordelen med denne prosessen er dels at den gjenvinner metaller og destruerer giftige komponenter fullstendig, og videre at den også gjenvinner energi. Ved forbrenning av tonn spesialavfall pr år, regner en med å kunne gjenvinne i størrelsesorden 75 GWh energi i form av brennbar gass og varmt vann. Det nye gjenvinningsanlegget planlegges bygget i løpet av to år i perioden Nødvendige investeringskostnader er beregnet til vel 90 millioner 2008-kr. Driftskostnadene vil være rundt 20 mill 2008-kr pr år. Anlegget vil gi rundt 20 arbeidsplasser. For å beregne norsk og regional andel av verdiskapningen i utbyggingsprosjektet, har en i samarbeid med Avfallsenergi AS og deres tekniske konsulenter, delt investeringsprosjektet opp i hovedkomponenter, og for hver hovedkomponent vurdert norsk og regionalt næringslivs kompetanse og konkurranseevne med hensyn til leveranser. Med regionalt nivå menes her Nordland. Beregningene viser mulige leveranser fra norsk næringsliv til utbygging av gjenvinningsverket på 58 mill 2008-kr, eller 63 % av totalinvesteringen. Det aller meste av bygge- og anleggsarbeidene vil være norske leveranser, mens særlig høyteknologisk prosessutstyr og deler av styringssystemet vil måtte importeres fra utlandet, da slikt utstyr ikke produseres i Norge. Tilsvarende viser beregningene på regionalt nivå leveranser fra næringslivet i Nordland til utbyggingsprosjektet på 30 mill 2008-kr, eller vel 50 % av de norske leveransene, i hovedsak bygge- og anleggsarbeider og byggeledelse. En betydelig del av de regionale leveransene til avfallsgjenvinningsanlegget ventes å komme lokalt i Fauske. I driftsfasen ventes gjenvinningsanlegget å gi nasjonale vare- og tjenesteleveranser for nær 19 mill kr pr. år, eller 96 % av driftskostnadene. De regionale leveransene fra Nordland er her beregnet til vel 17 mill kr pr år, hvorav det meste fra Fauske. Sysselsettingsmessige virkninger av utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget beregnes ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. På nasjonalt nivå viser beregningene en samlet sysselsettingseffekt på rundt R 6178

6 årsverk, fordelt omtrent likt over to år i perioden Av dette vil rundt 45 årsverk være direkte sysselsettingsvirkninger i leverandørbedriftene til anlegget, rundt 35 årsverk vil være indirekte virkninger i deres underleverandørbedrifter, mens resten vil være konsumvirkninger som følge av de ansattes skattebetalinger og forbruk. Bygge- og anleggsnæringen og industriproduksjon vil være de næringene som får de største sysselsettingseffektene av anlegget. På regionalt nivå i Nordland viser beregningene tilsvarende en regional sysselsettingseffekt av bygging av gjenvinningsanlegget på nær 50 årsverk. Nær 25 av disse årsverkene vil være direkte sysselsettingseffekter i leverandørbedrifter til anlegget, 10 årsverk vil være indirekte virkninger i deres regionale underleverandørbedrifter, mens resten vil være konsumvirkninger. Også på regionalt nivå vil bygge- og anleggsvirksomhet være den næring som får de største sysselsettingsvirkningene av anlegget. En betydelig del av de regionale virkningene ventes for øvrig å komme lokalt i Fauske. I driftsfasen vil avfallsgjenvinningsanlegget gi en beregnet sysselsettingseffekt på rundt 46 årsverk nasjonalt og 41 årsverk regionalt i Nordland, hvorav det meste i Fauske. Hovedtyngden av sysselsettingen kommer i gjenvinningsanlegget selv. Fauske kommune med tettstedet Fauske, er et sentralt knutepunkt i Indre Salten, vel fire mil øst for Bodø. Kommunen har i dag nær innbyggere og en forholdsvis stabil befolkning. Kommunen har et næringsliv basert på industri, transport og bygge- og anleggsvirksomhet. Avfallsgjenvinningsanlegget er ikke noe stort utbyggingsprosjekt, men gir betydelige virkninger for næringslivet lokalt i Fauske. Særlig den lokale byggeog anleggsnæringen vil dra nytte av utbyggingen. Utbyggingen av gjenvinningsanlegget vil bare gi små økninger i trafikkbelastningen i lokalsamfunnet i utbyggingsperioden. I driftsfasen er transportbehovet til gjenvinningsanlegget større, men dreier seg bare om rundt tungtransporter pr år, eller 5-6 billaster pr virkedag. Transporten vil i all hovedsak gå langs E6. I tillegg kommer noen få skipsanløp pr uke. Avfallsgjenvinningsanlegget vil gi Fauske kommune årlige inntekter på 0,5 mill kr i form av kommunal eiendomsskatt. Disse skatteinntektene betyr ikke all verden for Fauske kommune, men bidrar like vel til at kommunen kan holde et litt høyere servicenivå overfor sine innbyggere enn hva som ellers ville vært mulig. 6

7 Fauske gjenvinningsanlegg Utbyggingsplaner for gjenvinningsanlegget 1.1 Utbyggingsplaner for anlegget Avfallsenergi AS er et nystiftet selskap som har som formål å produsere energi og verdifullt materiale fra avfall, og samtidig sluttbehandle avfallet. Bak selskapet står noen av landets største bedrifter innenfor avfallshåndtering. Selskapet har sitt hovedkontor i Mo i Rana. Avfallsenergi AS planlegger å bygge et forbrennings- og gjenvinningsanlegg for spesialavfall i Fauske kommune i Nordland (Ref.1). Anlegget er tenkt bygget rett nord for Finneidstraumen, et par kilometer sør-øst for Fauske sentrum. Denne lokaliseringen er transportmessig svært gunstig for et gjenvinningsanlegg, da området har direkte ankomst både til E6 som passerer rett forbi, og til dypvannskai på området. Lokaliseringen i forhold til Fauske sentrum er vist i kartutsnittet i figur 1.2. En alternativ lokalisering ved jernbanen rett nord for Fauske sentrum blir vurdert som reservealternativ. På Finneid ønsker Avfallsenergi å bygge et forbrennings- og gjenvinningsanlegg for spesialavfall som spilloljer, malingsrester m.v, beregnet på spesialavfall fra hele Nord- og Midt-Norge, slik at en slipper å frakte slikt avfall helt til Sør-Norge for destruksjon. Anlegget vil bli dimensjonert for å kunne behandle tonn spesialavfall pr år. Produktspekteret vil trolig bli utvidet etter hvert. Gjenvinningsanlegget vil bli basert på plasmateknologi, etter det såkalte Pyro Arc prosessen, der spesialavfallet forbrennes ved svært høy temperatur. Pyro Arc prosessen foregår i to hovedtrinn som vist skjematisk i figur 1.1. Figur 1.1: Prinsippskisse av forbrenningsprosessen Første trinn i forbrenningsprosessen er en gassifisering der innmatet avfall gjennomgår partiell oksidering i en gassifiseringssjakt, med temperatur i 7 R 6178

8 Figur 1.2 Kart over anleggets lokalisering rett nord for Finneidstraumen. området grader Celsius. Askekomponenter, mineraler og metaller vil da smelte, og kan tappes av i flytende form for gjenvinning. Gassen som dannes i gassifiseringssjakten ledes i trinn to over i en dekomprimeringsreaktor der den vil bli eksponert for en høytemperatur plasma jet, som bringer temperaturen opp til grader Celsius. De giftige gassene vil da oppløse seg i enklere gasskomponenter, der de giftige stoffene nedbrytes fullstendig. Gass fra dekomprimeringsreaktoren avkjøles til rundt 800 grader Celsius, før den går inn på en kjele for gjenvinning av energi som omdannes til damp eller varmt vann. Fordelen med denne prosessen er dels at den gjenvinner metaller og destruerer giftige komponenter fullstendig, og videre at den også gjenvinner energi. Ved forbrenning av tonn spesialavfall pr år, regner en med å kunne gjenvinne i størrelsesorden 75 GWh ( gigawatt timer) energi i form av brennbar gass og varmt vann. Denne energien kan omdannes til elektrisitet, men tilknytning til et fjernvarmenett ville energimessig sett være å foretrekke. 8

9 Fauske gjenvinningsanlegg Gjenvinningsanlegget vil ha behov for en tomt på 4-5 dekar. Selve forbrenningsanlegget vil ha en grunnflate på rundt 500 m 2, og bestå av to bygg, et lager og forbehandlingsanlegg, og et forbrenningsanlegg med kontordel. Det vil også være behov for tanker for flytende avfall. Forbrenningsanlegget vil bli opp mot 20 m høyt med 40 m høy pipe. Forbrenningsanlegget vil bli bygget i et etablert industriområde på Finneid, og vil ikke medføre støy eller lukt plager av betydning. Utslipp til luft vil ligge godt innenfor fastsatte grenser. Anlegget vil medføre noe økt trafikk både på vei og sjø, men trafikkøkningen vil bli marginal i forhold til den ordinære trafikken på E6. Det vil bare dreie seg om 5-6 tungtransporter pr virkedag. I tillegg vil det bli noen få skipsanløp pr. måned. Samtidig reduseres transportdistansene for spesialavfall fra Nord- og Midt-Norge betydelig. 1.2 Investeringskostnader og driftskostnader Det nye gjenvinningsanlegget planlegges bygget i løpet av to år i perioden Nødvendige investeringskostnader er beregnet til vel 90 millioner 2008-kr, fordelt omtrent likt på årene 2010 og 2011 (Ref.2). Driftskostnadene ved gjenvinningsanlegget er beregnet til rundt 19 mill 2008-kr pr år. Driften av anleggene vil kreve rundt 21 årsverk (Ref.3). 1.3 Problemstillinger for den samfunnsmessige konsekvensutredningen Viktige tema for den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilke vare- og tjenesteleveranser ventes bygging og drift av gjenvinningsanlegget å gi for norsk næringsliv som helhet, for næringslivet i Nordland og lokalt i Fauske. Hvilke sysselsettingsmessige virkninger medfører disse leveransene nasjonalt, regionalt og lokalt. Hvilke virkninger vil utbygging og drift av anlegget gi for trafikksituasjonen i lokalsamfunnet. Hvilke virkninger gir gjenvinningsanlegget for skatteinntekter, tjenestetilbud og kommunal økonomi i vertskommunen. Disse tema vil bli nærmere belyst nedenfor. 9 R 6178

10 Vare- og tjenesteleveranser til utbygging av gjenvinningsanlegget 2.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser Utbygging av forbrennings- og gjenvinningsanlegget har en samlet kostnadsramme på vel 90 millioner 2008-kr, fordelt over to år i perioden Selv om Selv om investeringen er forholdsvis beskjeden, har anlegget et høyt svært teknologiinhold, og vil være viktig som byggeprosjekt for det regionale næringslivet i Nordland, og for næringslivet lokalt i Fauske. Dette fordi prosjektet vil gi viktige vare- og tjenesteleveranser i en vanskelig periode for bygge- og anleggsbransjen, og skape verdifulle sysselsettingseffekter både i det norske samfunn som helhet, regionalt i Nordland og lokalt i Fauske. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede norske og regionale andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet, særlig i investeringsfasen. En er her opptatt av verdiskapningen fordi det er den verdiskapningen som skjer i Norge, og ikke kontraktsverdien, som gir sysselsettingseffekter og virkninger for norsk og regionalt næringsliv. Med regionalt nivå mener en her Nordland fylke. Mye av aktiviteten vil imidlertid skje lokalt i Fauske. For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i forventede kontraktsverdier, og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i forventede utenlandske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle. Det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. På samme måte beregnes regionale leveranser fra næringslivet i Nordland, som andel av de beregnede norske leveransene. Igjen er det verdiskapningen en fokuserer på. 2.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. 4) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over Euro, ca. 3,2 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, vel 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse innenfor energisektoren skal gjennomføres. I dette tilfellet er valg av teknologi, og dermed også hovedleverandør av prosessutstyr allerede gjort. 10

11 Fauske gjenvinningsanlegg Når det gjelder byggekontrakter, vil Avfallsenergi AS gå ut med informasjon om leveransemuligheter til norsk og regionalt næringsliv. En vil deretter gå ut med en anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. I driftsfasen vil Avfallsenergi AS forsøke å bygge opp et lokalt leverandørnettet i Fauske for å ivareta daglige leveranser. 2.3 Norske og regionale vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er diskusjoner med oppdragsgiver om erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type. Ved vurdering av mulige vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske og regionale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. Dette gir et grunnlag for på forhånd å kunne vurdere norske og regionale andeler av leveransene. Med bakgrunn i en oppdeling av investeringskostnadene (Ref. 2), har en etter innspill fra Avfallsenergi AS og deres tekniske konsulenter, gjennomført en slik vurdering nedenfor. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger nødvendigvis vil være noe usikre Beregning av norske og regionale leveranseandeler Prosjektledelse og prosjektering Dette dreier seg dels om Avfallsenergis og eierfirmaenes egen prosjektledelse og del om prosjektering av anlegget som blir utført av Scanarc AS i Oslo. Norsk andel av verdiskapningen vil her trolig være svært nær 100 %, med rundt 50 % regional andel, dels prosjektledelse og byggherrefunksjoner og dels lokal byggeledelse. Tomt og grunnarbeider Kostnader til kjøp av byggetomt og til infrastrukturmessig opparbeidelse av denne, vil uten videre være 100 % norske, regionale og lokale leveranser. Bygninger Det skal reises to større bygninger på tomta. Bortsett fa en mindre andel importerte byggematerialer vil dette trolig være en ren norsk leveranse, med anslagsvis 95 % norsk andel av verdiskapningen. Oppdragets størrelse er dessuten så beskjeden at det trolig vil gå til en regional entreprenør i Nordland, med en regional andel av verdiskapningen på rundt 70 %, mest byggearbeider. Utstyr og styringssystemer Gjenvinningsanlegget prosjekteres i Norge, men størsteparten av prosessutstyret vil bli produsert i Sverige. Særlig gjelder dette anleggets kjerneteknologi. Det som kan produseres i Norge er i første rekke forvarmingsanlegget, og videre. 11 R 6178

12 Tabell 2.1: Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen. Mill kroner. Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Fauske gjenvinningsanlegg Mill no kr (%) Mill no kr (%) Mill no kr Prosjektledelse og prosjektering 5,5 100 % 5,5 50 % 2,8 Tomt og grunnarbeider 11,0 100 % 11,0 100 % 11,0 Bygninger 11,0 95 % 10,5 70 % 7,3 Utstyr og styringssystemer 38,5 40 % 15,4 0 % 0,0 Monteringsarbeider 16,5 40 % 6,6 30 % 2,0 Andre kostnader 8,8 100 % 8,8 80 % 7,0 Totalt 91,3 63% 57,8 52% 30,1 deler av styringssystemet. Samlet gir dette en anslått norsk andel av verdiskapningen på 40 %, uten noen regional andel av betydning fra Nordland. Monteringsarbeider Monteringsarbeidene vil bli utført lokalt i Fauske, men i stor grad i regi av produsentfirmaene. Særlig gjelder dette det høyteknologiske prosessutstyret. Norsk andel av verdiskapningen blir derfor trolig også her rundt 40 %, med anslagsvis 30 % regional andel, i hovedsak lokal. Andre kostnader Dette er en samlepost for riggarbeider, catering for anleggsarbeider og montører, kontorkostnader, byggelånsrenter og andre finansieringskostnader. Norsk andel av verdiskapningen er trolig nær 100 %, med rundt 80 % regional andel, hvorav mye lokalt i Fauske. Samlet gir dette beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til bygging av gjenvinningsanlegget som vist i tabell 2.1. Det understrekes at anslagene inneholder usikkerhet Nærmere om norske vare og tjenesteleveranser Samlet viser beregningene ovenfor en norsk andel av verdiskapningen ved bygging av avfallsgjenvinningsanlegget på nær 58 mill 2008-kr, eller 63 % av totalinvesteringen. Av dette ventes leveranser for vel 30 millioner 2008-kr, eller 52 % av de norske leveransene, å komme fra det regionale næringsliv i Nordland. Betydelige deler av dette vil trolig bli levert av det lokale næringslivet i Fauske. En fordeling av de norske og regionale vare- og tjenesteleveransene på hovednæring er vist i figur 2.1 og tabell 2.2. Det framgår av figur og tabell at bygge og anleggsvirksomhet naturlig nok ventes å få store nasjonale leveransene til bygging av kraftanleggene, med 21 millioner 2008-kr. Dette er imidlertid et svært utstyrskrevende anlegg, så industrivirksomhet får faktisk nesten like store leveranser med en beregnet verdiskapning på rundt 20 mill kr. Ellers ventes forretningsmessig tjenesteyting, her i hovedsak prosjektering, finansiering og grunnerverv, å få leveranser for rundt 11 millioner 2008-kr. De øvrige leveransene fordeler seg på transport, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, og Avfallsenergis og selskapets eieres prosjektledelse og byggherrefunksjoner. 12

13 Fauske gjenvinningsanlegg Forretningsmessig/finansiell tjenesteyting Avfallsenergi Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri 40 Mill kr Norske leveranser Regionale leveranser Figur 2.1: Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. Tabell 2.2: Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. Norske leveranser Regionale leveranser Industri 20 0 Transport 1 1 Varehandel/hotell/restaurant 4 3 Bygg og anlegg Avfallsenergi 2 2 Forretningsmessig/finansiell tjenesteyting 11 6 Totalt På regionalt nivå i Nordland vil også bygge- og anleggsnæringen stå for hovedtyngden av leveransene, med 19 mill 2008-kr, eller 63 % av totalen. Betydelige deler av dette vil trolig komme det lokale næringsliv i Fauske til gode i form av egne oppdrag eller underleveranser til de regionale entreprenørselskapene. Forretningsmessig tjenesteyting får videre regionale leveranser for 6 mill kr, hvorav det meste innen grunnerverv og byggeledelse. Ellers ventes leveranser fra Avfallsenergi og selskapets eierfirmaer for 2 mill kr, og leveranser fra varehandel, hotell og restaurantvirksomhet for 3 mill kr, mens resten tilfaller transportvirksomhet. Både de beregnede norske og regionale leveransene fordeler seg omtrent likt over to år i perioden R 6178

14 Det understrekes at både de beregnede nasjonale og regionale leveransene, og næringsfordelingen av disse, inneholder usikkerhet. Trolig er denne usikkerheten større på regionalt nivå enn nasjonalt. 2.4 Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen Beregning av norske og regionale leveranseandeler Drift av gjenvinningsanlegget krever store mengder spesialavfall, men vanligvis bare beskjedne vare- og tjenesteleveranser utover dette. I ordinær drift er vare og tjenesteleveransene vanligvis knyttet til lønn og administrasjonskostnader, vedlikehold og reservedeler, kommunale skatter og avgifter, og driftsavhengige kostnader til elkraft, transport m.v. En fordeling av årlige driftskostnader ved energi- og gjenvinningsanlegget, med beregning av norske og regionale leveranseandeler, er vist i tabell 2.3. Tabell 2.3 Beregnede norske og regionale leveranser i driftsfasen. Mill 2008-kroner. Driftskostnad Norske leveranser Regionale leveranser Kostnadsart Mill kr (%) Mill kr (%) Mill kr Lønn egne ansatte 10,0 100 % 10,0 100% 10,0 Vedlikehold, reservedeler m.v. 2,9 70 % 2,0 80% 1,6 Driftsavhengige kostnader 4,0 100 % 4,0 80% 3,2 Forsikring 0,4 100 % 0,4 50% 0,2 Kommunale skatter og avgifter 0,5 100 % 0,5 100% 0,5 Øvrige driftskostnader 0,5 100 % 0,5 100% 0,5 Administrasjon 1,4 100 % 1,4 100% 1,4 Totalt 19,7 96% 18,8 93% 17,4 Lønn egne ansatte Driftssysselsettingen ved de nye gjenvinningsanlegget er beregnet til 21 årsverk. Driften vil skje med 100 % norsk, regional og lokal andel av leveransene. Vedlikehold og reservedeler Innkjøp av reservedeler til det tekniske utstyret vil trolig i stor grad skje fra Sverige. Vedlikeholdsarbeidet vil imidlertid sannsynligvis bli utført enten av eget driftspersonell eller av norsk arbeidskraft, slik at norsk andel av verdiskapningen blir rundt 70 %. Regional andel av dette er anslått til 80 %, hvorav mye lokalt i Fauske. Driftsavhengige kostnader I hovedsak vil dette være energi og transportkostnader, med nær 100 % norske andel av verdiskapningen, og en regional andel fra Nordland på rundt 80 %. Forsikring Forsikring er en 100 % norsk tjeneste. Halvparten av verdiskapningen vil her trolig komme regionalt i Nordland. Kommunale skatter og avgifter Kommunale skatter og avgifter i form av eiendomsskatt er beregnet i kapittel 4 nedenfor til rundt 0,5 mill kr pr år. Dette vil være 100 % norske, regionale og lokale leveranser. Øvrige driftskostnader 14

15 Fauske gjenvinningsanlegg Øvrige driftskostnader er en samlepost med 100 % norsk og regional andel av verdiskapningen. Administrasjon Administrrasjonskostnadene består av kostnader til kontorhold m.v. Norsk andel av verdiskapningen vil her være 100 %, med nær 100 % regional og lokal andel. Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen for rundt 18,8 mill 2008-kr, eller hele 96 % av de samlede årlige driftskostnadene ved avfallsgjenvinningsanlegget. Av dette ventes vare- og tjenesteleveranser for rundt 17,4 mill kr eller hele 93 % å komme regionalt i Nordland, hvorav det meste lokalt i Fauske Nærmere om vare- og tjenesteleveransene De beregnede nasjonale og regionale vare- og tjenesteleveransene i driftsfasen fordeler seg på næring som vist i figur 2.2 og tabell ,0 16,0 14,0 Forretningsmessig tjenesteyting Kommunale tjenester Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Industri/ Kraft og vann Lønn egne ansatte 12,0 Mill kr 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Norske leveranser Regionale leveranser Figur 2.2 Beregnede norske og regionale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. Tabell 2.4 Beregnede norske og regionale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2008-kr. 15 R 6178

16 Norske leveranser Regionale leveranser Næring Lønn egne ansatte 10,0 10,0 Industri/ Kraft og vann 3,0 1,9 Varehandel/hotell/restaurant 1,1 1,0 Bygg og anlegg 1,2 1,1 Kommunale tjenester 0,5 0,5 Forretningsmessig tjenesteyting 1,1 0,9 Totalt 18,9 17,4 En ser av figur og tabell at lønn til egne ansatte er den klart største nasjonale og regionale leveransen til avfallsgjenvinningsanlegget i driftsfasen, med rundt 10 mill 2008-kr pr. år. Industri og kraft og vannforsyning får videre leveranser på nasjonalt nivå for 3 mill kr pr år, hvorav nesten 2 mill kr pr år regionalt. Ellers får som en ser varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting årlige leveranser til anleggene på rundt en mill kr hver, både nasjonalt og regionalt. I tillegg får vertskommunen Fauske rundt 0,5 mill kr pr år i eiendomsskatt. Sysselsettingsvirkninger av utbygging og drift av avfallsgjenvinningsanlegget 3.1 Beregningsmetodikk For beregning av sysselsettingsmessige virkninger på nasjonalt nivå av utbygging og drift avavfallsgjenvinningsanlegget, er det benyttet en regnearkbasert kryssløpsmodell med kryssløpsmatriser og virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet (Ref.5). På regionalt nivå i Nordland brukes kryssløpsmatriser og virkningskoeffisienter basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap. (Ref.6). Kryssløpsmodellene gir et bilde av struktur og sammenheng i norsk og regional økonomi, ved å vise hvordan en etterspørselsvekst i en næring skaper underleveranser og sysselsettingseffekter i andre næringer. Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 2 ovenfor. Gjennom kryssløpsmodellene beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk og i regionalt næringsliv som følge av disse leveransene, dels hos leverandørbedriftene selv og dels hos deres underleverandører. Den samlede produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellene 16

17 Fauske gjenvinningsanlegg prosjektets konsumvirkninger. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger på nasjonalt og regionalt nivå benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonal statistikk. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på % bør en trolig regne med, mest på regionalt nivå. 3.2 Norske og regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen Sysselsettingsvirkninger på nasjonalt og regionalt nivå Tar en utgangspunkt i de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene til utbyggingsprosjektet tabell 2.1, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget på nasjonalt og regionalt nivå, som vist i figur 3.1 og tabell Konsumvirkninger 120 Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger 100 Årsverk Nasjonalt År Regionalt Figur 3.1: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk 17 R 6178

18 Tabell 3.1: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totalt En ser av figur og tabell at utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget ventes å gi en sysselsettingseffekt i det norske samfunn på rundt 115 årsverk. Disse fordeler seg nokså likt over to år i perioden På regionalt nivå i Nordland, ventes utbyggingen å gi en sysselsettingseffekt på vel 45 årsverk, fordelt over samme tidsrom. I figur 3.1 og tabell 3.1 er de beregnede nasjonale og regionale sysselsettingseffektene også delt opp på type virkning. En ser her at direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedriftene til anlegget på nasjonalt nivå er beregnet til 45 årsverk eller nær 40 % av de totale sysselsettingseffektene. Indirekte sysselsettingsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter er på nasjonalt nivå beregnet til 35 årsverk eller vel 30 %, mens de resterende 35 årsverkene er nasjonale konsumvirkninger som følge av de ansattes forbruk, skattebetalinger m.v. På regionalt nivå i Nordland, er de direkte produksjonsvirkningene i leverandørbedrifter beregnet til rundt 25 årsverk. Indirekte produksjonsvirkninger i regionale underleverandørbedrifter er her beregnet til 10 årsverk, mens de regionale konsumvirkningene utgjør 12 årsverk. Det understrekes at alt dette ikke nødvendigvis vil være ny sysselsetting. I stor grad vil de norske vare- og tjenesteleveransene bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i bygg og anleggsnæringen og i andre deler av norsk og regionalt næringsliv i utbyggingsperioden. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger kan man bare i liten grad regne med som følge av denne utbyggingen Beregnede sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring Nasjonale produksjonsvirkninger utbygging av avfallsgjenvinningsanlegget fordelt på næring, framgår av figur 3.2 og tabell 3.2. Merk at bare direkte og indirekte produksjonsvirkninger av utbyggingsprosjektet er fordelt. Konsumvirkningene er ikke tatt med da disse er vanskelig å næringsfordele med tilstrekkelig sikkerhet. 18

19 Fauske gjenvinningsanlegg Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon Årsverk Nasjonalt År Regionalt Figur 3.2: Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger fordelt på næring. Årsverk Tabell 3.2: Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger fordelt på næring. Årsverk Produksjonsvirkninger, nasjonalt Nasjonalt Regionalt Industriproduksjon 20 2 Transport 0 0 Varehandel, hotell, restaurant 10 4 Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting 15 6 Andre næringer 15 4 Totalt Det framgår av figur og tabell 3.2 at de største sysselsettingseffektene på nasjonalt nivå ventes å tilfalle bygge og anleggsvirksomhet og industriproduksjon, med 20 årsverk hver, fordelt over to år i utbyggingsperioden. Avfallsenergis egen virksomhet i utbyggingsfasen inngår her under industri. Forretningsmessig tjenesteyting får videre en sysselsettingseffekt på rundt 15 årsverk som følge av utbyggingsprosjektet, mens varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og transportvirksomhet får 10 årsverk. De resterende 15 årsverk fordeler seg på andre næringer. I tillegg kommer konsumvirkningene med ytterligere 35 årsverk som ikke er næringsfordelt. På regionalt nivå i Nordland ser en tilsvarende at den regionale bygge- og anleggsvirksomheten ventes å få en sysselsettingseffekt på 18 årsverk. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet ventes her å få rundt 4 årsverk, mens forretningsmessig tjenesteyting ventes å få en sysselsettingseffekt på 6 årsverk. Industri får regionalt bare en beregnet sysselsettingseffekt på 2 årsverk, mens de resterende 4 årsverkene fordeler seg på andre næringer. I tillegg 19 R 6178

20 kommer også her konsumvirkninger med 12 årsverk som ikke er næringsfordelt. Det understrekes igjen at tallene inneholder betydelig usikkerhet. 3.3 Sysselsettingsvirkninger av gjenvinningsanlegget i driftsfasen Beregnede sysselsettingsvirkninger i driftsfasen I driftsfasen er de nasjonale og regionale sysselsettingseffektene av gjenvinningsanlegget beregnet som vist i figur 3.3 og tabell 3.3. En ser av figur og tabell at på nasjonalt nivå er sysselsettingseffektene i driftsfasen beregnet til 46 årsverk. Av dette er 27 årsverk direkte produksjonsvirkninger i Avfallsenergi selv, i leverandørbedrifter og i kommunal tjenesteyting. Indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter er her beregnet til 6 årsverk, mens de resterende 13 årsverk er nasjonale konsumvirkninger Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger Årsverk Nasjonalt År Regionalt Figur 3.3 Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen. Årsverk Tabell 3.3 Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen. Årsverk Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger 6 4 Konsumvirkninger Totalt Regionalt i Nordland er sysselsettingseffektene av avfallsgjenvinningsanlegget i driftsfasen beregnet til 41 årsverk, hvorav 26 i direkte produksjonsvirkninger, 4 i indirekte produksjonsvirkninger i regionale underleverandørbedrifter og 11 i regionale konsumvirkninger. Det meste av sysselsettingsvirkningene av drift av gjenvinningsanlegget kommer dermed regionalt i Nordland, hvorav svært mye lokalt i Fauske. 20