Agenda Kaupang. Sikvalandskula vindkraftverk. Lyse Produksjon AS. Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT

Transkript

1 Agenda Kaupang Lyse Produksjon AS Sikvalandskula vindkraftverk Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik firmapost@agenda.no Tel Organisasjonsnr NO Bankkontonr Fax

2 Agenda Kaupang Oppdragsgiver Lyse Produksjon AS Rapport nr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Sikvalandskula vindkraftverk, Samfunnsmessige konsekvenser Erik Holmelin Kaare Granheim Dato

3 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser Innhold SAMMENDRAG 7 1 UTBYGGINGSPLANER FOR SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK UTBYGGINGSLØSNINGER FOR VINDPARKEN INVESTERINGS- OG DRIFTSKOSTNADER PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE ANALYSEN VURDERINGSGRUNNLAG FOR SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 13 2 LOKALE FORHOLD RUNDT SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK LOKALE FORHOLD I VERTSKOMMUNENE SAMMENLIKNING MED NULLALTERNATIVET 15 3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING OG DRIFT AV SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK NÆRMERE OM NORSKE OG REGIONALE VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGINGEN FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN Beregning av norsk og regional verdiskapning Nærmere om vare og tjenesteleveransene til bygging av vindparken VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL DEN NYE VINDPARKEN I DRIFTSFASEN Beregning av vare og tjenesteleveranser i driftsfasen Nærmere om driftsleveransene til Sikvalandskula vindkraftverk 22 4 SYSSELSETTINGSMESSIGE VIRKNINGER AV SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK Beregningsmetode NASJONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV VINDPARKEN I UTBYGGINGSFASEN Beregnede sysselsettingsvirkninger på nasjonalt og regionalt nivå Produksjonsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring Vindkraftverkets virkninger på verdiskapning og sysselsetting i utbyggingsfasen SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK I DRIFTSFASEN Konsekvenser for verdiskapning og sysselsetting i driftsfasen 29 5 ANDRE VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET EIENDOMSSKATT TIL VERTSKOMMUNENE Beregning av kommunal eiendosmskatt Virkninger av kommunal eiendomsskatt VIRKNINGER FOR TURISME OG REISELIV Turisme og reiseliv, vanskelige begreper Regionale virkninger for turisme og reiseliv Lokale virkninger av vindparken for turisme og reiseliv VIRKNINGER FOR FORSVARSINTERESSER SIVIL LUFTFART OG TELEKOMMUNIKASJONER Virkninger av vindparken for sivil luftfart Virkninger av vindparken for forsvarsinteresser og militær luftfart Forholdet til telekommunikasjoner OPPSUMMERING AV SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV VINDPARKEN. 35 REFERANSER R8063 3

4 Agenda Kaupang 4

5 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser Forord Lyse Produksjon AS sendte i 2007 inn konsesjonssøknad til NVE for bygging og drift av Ulvarudla vindpark i Rogaland, vel 25 km nord for Egersund (Ref.1). I desember 2009 ble denne konsesjonssøknaden avslått av NVE. Lyse Produksjon AS har etter dette søkt og fått konsesjon gjennom ankebehandlingen for en mindre vindpark i samme område, kalt Måkaknuten vindkraftverk. I tillegg søkes nå konsesjon for en annen del av det opprinnelige området, kalt Sikvalandskula vindkraftverk. Agenda Kaupang AS har vært engasjert som underkonsulent for Ambio Miljørådgivning AS for å utrede samfunnsmessige konsekvenser av utbygging og drift av Sikvalandskula vindkraftverk. Foreliggende rapport beregner vare- og tjenesteleveranser fra norsk og regionalt næringsliv til bygging og drift av vindparken. På dette grunnlag beregnes sysselsettingsmessige virkninger av prosjektet ved hjelp av nasjonale og regionale planleggingsmodeller. Skattemessige virkninger i vertskommunene Time og Gjesdal i form av økt eiendomsskatt blir også utredet, det samme gjelder virkninger for reiseliv og turisme, og virkninger for forsvarsinteresser, telekommunikasjoner og sivil luftfart. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 3. september 2013 Agenda Kaupang R8063 5

6 Agenda Kaupang 6

7 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser Sammendrag Utbyggingsplanene Lyse Produksjon AS sendte i mars 2007 inn konsesjonssøknad til NVE for bygging og drift av Ulvarudla vindpark på grensen mellom Bjerkreim, Time og Gjesdal kommune i Rogaland, vel 25 km nord for Egersund. I desember 2009 ble denne konsesjonssøknaden avslått av NVE. Lyse produksjon AS har etter dette redusert størrelsen på den planlagte vindparken, søkt og fått konsesjon på en del av området kalt Måkaknuten vindkraftverk, og søker nå konsesjon for et annet delområde, kalt Sikvalandskula vindkraftverk. På Sikvalandskula ønsker Lyse Produksjon AS å bygge en vindpark med installert effekt på 51 MW (megawatt), bestående av 15 vindturbiner med 3,4 MW installert effekt hver. Samlet årlig elektrisitetsproduksjon i vindparken ventes å bli i størrelsesorden 162 GWh (gigawattimer), tilsvarende energibehovet for rundt boliger. Investeringskostnadene for vindparken er kalkulert til nær 560 mill 2013-kr fordelt over to år i med tidligste oppstart av investeringene i Årlige driftskostnader for vindparken er beregnet til vel 16 mill 2013-kr pr år. Driftssysselsettingen i vindparken vil de første årene være på rundt 2-3 årsverk. Regionale og lokale forhold rundt utbyggingsstedet Den planlagte vindparken ligger på grensen mellom Gjesdal og Time kommuner på Jæren, rundt 30 km nord for Egersund. Planområdet består i all hovedsak av lyngheier og glissen skog. Det er ingen bosettinger inne i planområdet. Time og Gjesdal kommuner hører begge til det sentrale Jæren, med kort avstand til Stavanger/Sandnes området. Time har i dag rundt innbyggere, arbeidsplasser og en sterk befolknings og næringslivsvekst. Det samme gjelder for Gjesdal som har rundt innbyggere, arbeidsplasser og en liknende utvikling som Time. Som følge av vindparkens lokalisering helt på grensen mellom to kommuner, og med kort avstand til de andre kommunene på Jæren, finnes det ikke noe veldefinert lokalsamfunn rundt Sikvalandskula vindkraftverk. Som følge av dette har en i denne analysen tonet ned de lokale virkningene av Sikvalandskula vindkraftverk, og bare kort kommentert hva virkningene lokalt kan bli i de to vertskommunene. Som regionalt nivå i konsekvensutredningen har en valgt Rogaland fylke. Vare og tjenesteleveranser til anlegget For å beregne virkningene av prosjektet tar man utgangspunkt i en vurdering av mulighetene for norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen, og beregner sysselsettingsmessige virkninger av disse leveransene ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Ved bygging av vindparken vil vindturbinene komme ferdig bygget fra utlandet, og bare bli montert på stedet. Norske og regionale leveranser til anlegget begrenser seg derfor til mulige norskproduserte komponenter til vindmøllene, noe monteringsarbeid, prosjektering, anleggsveier, fundamenter, jordkabler og koblingsstasjoner. Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser for vel 146 mill 2013-kr, eller 26 % av totalkostnadene, med hovedtyngden på leveransene fra bygg og anleggsnæringen. Den regionale andelen av disse leveransene i Rogaland er beregnet til 82 mill 2013-kr eller 56 % av de norske leveransene. Beregnede norske driftsleveranser til vindmølleparken er på rundt 8 mill 2013-kr pr år, mens regionale R8063 7

8 Agenda Kaupang leveranser i driftsfasen er beregnet til vel 7,5 mill kr pr år, herunder 1,4 mill kr i eiendomsskatt til vertskommunen Gjesdal. Sysselsettingsvirkninger av vindparken Med utgangspunkt i de beregnede vare og tjenesteleveransene til vindparken beregnes sysselsettingsmessige virkninger ved hjelp av virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. I henhold til dette finner en at bygging av vindparken ventes å ville gi en nasjonal sysselsettingseffekt på vel 200 årsverk, hvorav en tredjedel innenfor bygg og anlegg. På regionalt nivå er sysselsettingsvirkningene beregnet til 82 årsverk. I driftsfasen er sysselsettingsvirkningene av vindparken beregnet til 13 årsverk nasjonalt og 11 årsverk regionalt. Virkninger for kommunal økonomi Bare Gjesdal kommune har i dag eiendomsskatt, med en skattesats på 0,5 % av takstgrunnlaget. Time har ikke eiendomsskatt, og heller ingen konkrete planer om å innføre dette. Rundt 70 % av investeringene i vindparken ventes å komme i Gjesdal kommune. Med dagnes skattesats, blir beregnet kommunal eiendomsskatt fra Sikvalandskula vindkraftverk til Gjesdal kommune rundt 1,4 mill 2013-kr pr år. Siden Gjesdal er en forholdsvis stor kommune, vil virkningene av denne eiendomsskatten likevel bli forholdsvis liten. Virkninger for turisme og reiseliv Virkningene av vindparken for regionale reiselivsaktiviteter ventes å bli relativt ubetydelige, da det ikke er noen slike aktiviteter som er eksponert for å se vindparken annet enn på lang avstand. Det er ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter i området for vindparken. Det er imidlertid et par reiselivsanlegg noen kilometer sørvest for området som kan bli noe berørt. For disse representerer imidlertid også aktivitetene i vindparken et tilleggsmarked. For øvrig ventes de lokale virkningene av vindparken for turisme og næringsliv å bli små. Virkninger for forsvarsinteresser, sivil luftfart og telekommunikasjoner Forsvaret har et radaranlegg på Skytula, 25 km øst for Sikvalandskula, som kan bli berørt av den samlede vindkraftutbyggingen i området, som er på nær 500 MW, fordelt på en rekke anlegg. Lyse er blant tiltakshaverne i området som samarbeider med Forsvaret om før- og etterundersøkelser knyttet til dette radaranlegget. Forsvaret har i dag et radiolinjeanlegg på Karten rundt 7 km sør for Sikvalandskula. Radiolinjeanlegget er avhengig av fri sikt, så vindturbinene må plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med radiolinjetrasèene. Vindkraftverkets virkninger på sivil luftfart ventes å bli små, da avstanden til Sola lufthavn er for stor til at vindparken vil påvirke innflygningsprosedyrer eller radarsignaler i særlig grad. Avinors planer om å bygge et radaranlegg for overvåking av helikoptertrafikken i den søndre del av Nordsjøen på Urdalsnipa, rundt 7 km sør for vindparken er skrinlagt som følge av planene for vindkraft i området. På Urdalsnipa finnes det imidlertid et telekommunikasjonsanlegg som det må tas hensyn til ved plassering av vindturbinene. Samlede virkninger av Sikvalandskula vindkraftverk De samfunnsmessige konsekvensene av bygging og drift av vindparken på regionalt og lokalt nivå, er gjennomgått ovenfor for de ulike utredningstemaene. En samlet oppsummering av disse konsekvensene er vist i tabell

9 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser Tabell 5.1: Oppsummering av samfunnsmessige konsekvenser Samfunnsmessige virkninger Regionalt Lokalt Sysselsetting og verdiskapning 0 0/+ Kommunal økonomi 0 0/+ Turisme og reiseliv 0 0/+ Forsvarsinteresser - - Sivil luftfart -/o 0 Telekommunikasjoner - - En ser av tabellen at på regionalt nivå i Rogaland, er konsekvensene av vindparken gjennomgående små eller ubetydelige. Når det gjelder sysselsetting og verdiskapning så er konsekvensene vurdert som Ubetydelige. Det samme gjelder også for turisme og reiseliv og for kommunal økonomi, mens konsekvensene er vurdert som Svakt negative når det gjelder forsvarsinteresser og telekommunikasjoner og Svakt negative til Ubetydelige for sivil luftfart. På lokalt nivå i Gjesdal og Time, er vindkraftverket innvirkning på sysselsetting og verdiskaping vurdert som et sted mellom Ubetydelige og Svakt positive, det samme gjelder også for kommunal økonomi og for turisme og reiseliv. Virkningene på sivil luftfart er lokalt vurdert som Ubetydelige, mens de for forsvarsinteresser og telekommunikasjoner er vurdert som Svakt negative. R8063 9

10 Agenda Kaupang 10

11 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser 1 Utbyggingsplaner for Sikvalandskula vindkraftverk 1.1 Utbyggingsløsninger for vindparken Lyse produksjon AS er et heleid datterselskap av Lyse Energi AS, som eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Lyse Energi er en stor regional kraftprodusent i Rogaland, med midlere årsproduksjon de siste ti årene på 5,6 TWh (terrawatt timer). Lyse Produksjon AS sendte i mars 2007 inn konsesjonssøknad til NVE for bygging og drift av Ulvarudla vindpark på grensen mellom Bjerkreim, Time og Gjesdal kommune i Rogaland, vel 25 km nord for Egersund (Ref.1). I desember 2009 ble denne konsesjonssøknaden avslått av NVE, i hovedsak på grunn av vindparkens størrelse. Lyse produksjon AS har imidlertid senere fått konsesjon gjennom ankebehandlingen, for en mindre vindpark i deler av samme område, kalt Måkaknuten vindkraftverk. Nå søkes konsesjon for en annen del av det opprinnelige området, kalt Sikvalandskula vindkraftverk på grensen mellom Time og Gjesdal kommuner. Planområdet ligger i m høyde rundt fjellpartiene Eidlandskula og Sikvalandskula. På Sikvalandskula ønsker Lyse Produksjon AS å bygge en vindpark med installert effekt på 51 MW (megawatt), bestående av 15 vindturbiner med 3,4 MW installert effekt hver (Ref.2). For planleggingsformål benyttes REpowers vindturbin 3,4M104 som har en navhøyde på rundt 80 m og en rotordiameter på 104 m. Et bilde av denne vindturbintypen er vist på forsiden av rapporten. Andre vindturbiner i samme størrelsesorden kan imidlertid også være aktuelle. Samlet årlig elektrisitetsproduksjon i vindparken ventes å bli i størrelsesorden 162 GWh (gigawattimer), tilsvarende energibehovet for rundt boliger. Kartskissen i figur 1.1 viser lokaliseringen av den planlagte vindparken med foreløpig vindturbinplassering og vei/kabelføring. I henhold til kartskissen vil de fem vestligste vindturbinene ligge i Time og resten i Gjesdal kommune, der også servicebygget og det sentrale koblingsanlegget i vindparken vil ligge. Det understrekes imidlertid at dette er foreløpige planer som vil kunne bli endret underveis. Ankomst til vindparken vil skje fra fylkesvei 201 rett øst for vindparken. Ankomstveien og anleggsveiene inne i vindparken vil bli dimensjonert for å kunne ta tungtransporter på inntil 120 tonn med akseltrykk opp til 15 tonn. Det kan også være behov for noen oppgraderingstiltak langs fylkesvei 201. Vindturbinene i vindparken vil bli bundet sammen ved et anleggsveinett på vel 9 km, med nedgravde 33 kv (kilovolt) jordkabler i veiskulder som fører elektrisiteten fram til et servicebygg med et sentralt koblingsanlegg sør for Nåselvatnet, vist som rød firkant i figur 1.1. Herfra føres kraften i en ny 33 kv luftlinje rundt 4,5 km sørover til Måkaknuten vindpark, og videre i jordkabel langs veinettet i denne vindparken til vindparkens transformatorstasjon, for videre transport gjennom en nybygd felles 132 kv kraftlinje til sentralnettet ved Holmavatnet. Ferdige komponenter til vindturbinene kommer med skip til havn i Rogaland, og fraktes på tunge lastebiler på eksisterende vegnett opp til vindparken. R

12 Agenda Kaupang Figur 1.1: Kart over området med vindmølleplassering, internt veg/kabelnett og kraftoverføring sørover til Måkaknuten 12

13 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser 1.2 Investerings- og driftskostnader Nødvendige investeringer til bygging av Sikvalandskula vindkraftverk er beregnet til nær 560 mill 2013-kr, fordelt over 1 1,5 år (to sommersesonger)(ref. 3). Investeringskostnadene er fortsatt under vurdering og inneholder noe usikkerhet. Oppstart av byggearbeidene vil være avhengig av hvor lang tid konsesjonsbehandlingen tar. Årlige driftskostnader for vindparken er beregnet til vel 16 mill 2013-kr pr år. Fast driftsbemanning i vindparken vil de første årene være på 2-3 årsverk. I tillegg kommer vedlikeholdspersonell fra vindturbinprodusenten som vil arbeide i vindparken i lange perioder av gangen, særlig i sommersesongen. Produksjonen ved vindkraftverket vil ellers bli styrt fra Lyses driftssentral på Tronsholen i Sandnes. 1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige analysen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilke virkninger vil bygging og drift av vindparken gi for verdiskapning og sysselsetting regionalt og nasjonalt Hvilke konsekvenser vil drift av vindparken gi for sysselsetting og økonomi i vertskommunene Hvilke konsekvenser vil bygging og drift av vindparken gi for turisme og reiseliv i området Hvilke konsekvenser vil vindparken gi for forsvarsinteresser, telekommunikasjoner og sivil og militær luftfart Disse konsekvensene vil bli gjennomgått nedenfor. 1.4 Vurderingsgrunnlag for samfunnsmessige konsekvenser Vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser av utbyggingstiltaket skjer i forhold til et nullalternativ som vanligvis vil være en framskriving av dagens samfunnsutvikling uten tiltaket. Med utgangspunkt i en slik framskriving, forsøker en så langt som mulig å kvantifisere virkningene av tiltaket både i utbyggingsfasen og i driftsfasen, og relatere disse virkningene til nullalternativet, slik at positive og negative konsekvenser av tiltaket framkommer. Beskrivelsen av disse konsekvensene gis dels i form av symboler ( +/0/-) og dels gradsmessig ( grad av positiv/ubetydelig/negativ) i henhold til tabell 1.1. Konsekvenser beregnes både på regionalt og lokalt nivå, og relateres til kriterietabellen i den grad det gir mening. Nasjonale virkninger av vindparken vil også bli utredet, men blir vanligvis for små i forhold til det samlede nasjonale aktivitetsnivået til å kunne relateres til kriterietabellen på en fornuftig måte. R

14 Agenda Kaupang Tabell 1.1: Kriterietabell for vurdering av konsekvenser Symbol Gradsbeskrivelse Vurderingskriterium ++++ Meget stor positiv konsekvens > +10 % av dagens verdi +++ Stor positiv konsekvens + (5-10 %) av dagens verdi ++ Middels positiv konsekvens +( 2,5-5 %) av dagens verdi + Liten positiv konsekvens + (0,5-2,5 %) av dagens verdi 0 Ingen konsekvens/ Ubetydelig + /- 0,5 % av dagens verdi - Liten negativ konsekvens -( 0,5-2,5 %) av dagens verdi -- Middels negativ konsekvens -(2,5-5 %) av dagens verdi --- Stor negativ konsekvens -(5-10 %) av dagens verdi ---- Meget stor negativ konsekvens < -10 % av dagens verdi Merk ellers at ikke alle samfunnsmessige konsekvenser lar seg kvantifisere på en egnet måte. Der dette ikke er mulig gis det i stedet en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i kriterietabellen. Konsekvensene behandles for hvert hovedemne, og oppsummeres i en konsekvenstabell til slutt i rapporten. 14

15 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser 2 Lokale forhold rundt Sikvalandskula vindkraftverk 2.1 Lokale forhold i vertskommunene Sikvalandskula vindkraftverk planlegges bygget på grensen mellom Gjesdal og Time kommune i Rogaland, rundt 30 km i luftlinje nord for Egersund. Planområdet består i all hovedsak av lyngheier og glissen skog som stort sett benyttes som beiteland. Det er ingen bosettinger inne i selve planområdet. Nærmeste bosetting utenfor planområdet er ved Sikvaland og Indre Sikvaland rundt 1 km sør for planområdet og betydelig lavere enn der vindturbinene blir plassert, se kart i figur 1.1. Sikvalandskula vindkraftverk ligger dels i Time og dels i Gjesdal kommune, men hører funksjonelt mest til Gjesdal. Gjesdal kommune hører til det sentrale Jæren, med kort avstand til Stavanger/Sandnes området. Kommunen har i dag nær innbyggere og en sterk befolkningsvekst på rundt 2 % pr år som ventes å vedvare de nærmeste årene framover. Veksten er i stor grad boligdrevet. Områdene rundt Ålgård blir mer og mer integrert i Stavanger/Sandnes regionale bolig og arbeidsmarked, samtidig som det også utvikles et mer lokalt bolig og arbeidsmarked i kommunene på Midt Jæren. Gjesdal har i dag bare rundt arbeidsplasser til vel bosatte yrkesaktive, så svært mange pendler i dag ut av kommunen, særlig til Stavanger og Sandnes. Hovedsenteret i Gjesdal er Ålgård/Figgjo, vel 8 km nord for vindparken langs fylkesvei 201. Ålgård/Figgjo har nær innbyggere, hvorav de fleste er bosatt i Gjesdal, og resten i Klepp. Time kommune har i dag vel innbyggere og nær arbeidsplasser, og på samme måte som de andre Jærkommunene en sterk boligdrevet vekst i befolkning og næringsliv. Også fra Time pendler svært mange til de andre kommunene på Jæren og til Stavanger og Sandnes. Hovedsenteret i Time er Bryne, vel en mil vest for vindparken, med rundt innbyggere i tettstedet. Nærmeste tettsted til vindparken i Time er imidlertid Undheim, rundt 5 km fra vindparken mot sørvest. Undheim er et lite tettsted med rundt 500 innbyggere. Både Gjesdal og Time er store kommuner med en befolkningsvekst på flere hundre mennesker pr år, og betydelig vekst også i det lokale næringslivet. Det vil dermed neppe være mulig å spore noen merkbare lokale virkninger av bygging og drift av vindparken i disse kommunene. Det er også vanskelig å vurdere om vare- og tjenesteleveransene til bygging og drift av vindparken tilfaller næringslivet i vertskommunene eller i de andre kommunene i området, da avstandsforskjellene til vindparken er minimale. Som følge av dette vil en i denne analysen tone noe ned de lokale virkningene av Sikvalandskula vindkraftverk, og heller fokusere på regionale virkninger i Rogaland og på Jæren. Lokale virkninger i vertskommunene til vindkraftverket vil i hovedsak bare bli kommentert der de er stedbundne. 2.2 Sammenlikning med nullalternativet Noen offisiell oversikt over verdiskapningen i enkeltkommuners næringsliv foreligger ikke. Det finns statistikk på regionalt nivå for bruttoprodukt, som mål for verdiskapningen i Rogaland fylke som helhet. Denne statistikken baserer seg imidlertid på R

16 Agenda Kaupang endelig nasjonalregnskap, og ligger derfor tre-fire år tilbake i tid. Det vil dessuten medføre stor usikkerhet å forsøke å bryte denne statistikken ned på lokalt nivå for enkelt kommuner som Gjesdal og Time. Noe nullalternativ for lokal verdiskapning i disse kommunene er dermed ikke tilgjengelig. Den lokale verdiskapningen henger imidlertid tett sammen med den lokale sysselsetting, siden det i hovedsak er de sysselsatte som står for verdiskapningen i kommunen. For sysselsetting fordelt på næring finns det rimelig oppdatert lokal statistikk på kommunenivå. I vurderingen av konsekvensene av vindkraftverket både for verdiskapning og sysselsetting er det denne sysselsettingsstatistikken en bruker som nullalternativ og referansegrunnlag. 16

17 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser 3 Vare- og tjenesteleveranser til utbygging og drift av Sikvalandskula vindkraftverk 3.1 Nærmere om norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen Utbyggingen av Sikvalandskula vindkraftverk har, inklusive kraftoverføring, en samlet kostnadsramme på nær 560 millioner 2013-kr. Et så stort utbyggingsprosjekt som dette er viktig for næringslivet både nasjonalt, og regionalt, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape verdifulle sysselsettingseffekter i næringslivet. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En skal gjennomføre en slik beregning nedenfor. 3.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen (Ref.4). Innkjøpsdirektivet regulerer alle vareleveranser over Euro, ca. 3 mill kr, og alle bygg- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, nær 38 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse skal gjennomføres. Ved inngåelse av en større EPC kontrakt (Engineering, Procurement, Construction) for leveranser av vindturbinene, vil Lyse Produksjon AS gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge den leverandørbedriften som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. I driftsfasen vil Lyse Produksjon AS benytte sitt regionale leverandørnett i Rogaland. Løpende vedlikeholdsoppdrag vil trolig de første 5 årene bli utført av vindturbinprodusenten. Etter utløpet av garantiperioden, vil drift og vedlikehold trolig bli overtatt av Lyse. 3.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er kjennskap til leverandørmarkedet kombinert med erfaringer fra tidligere utbygginger av vindkraftverk i Norge. Slike prosjekter er imidlertid ikke alltid sammenliknbare, fordi vindturbinteknologien er i rask utvikling, og valg av vindturbinprodusent kan spille en viss rolle for leverandørmønsteret. Beregningene nedenfor inneholder derfor noe usikkerhet. Med regionalt nivå, mener en her Rogaland, men en ser også på virkninger på Jæren. Lyse har sin administrasjon og størsteparten av sin virksomhet i Rogaland, og er dermed selv å regne som en regional aktør. R

18 Agenda Kaupang Et viktig trekk med hensyn til norsk leveranseandel er inngåelse av en stor EPC kontrakt der en internasjonal vindturbinleverandør tar seg av hele vindturbinproduksjonen og installerer et ferdig vindturbinanlegg. Det er for tiden ingen produsenter av vindturbiner i Norge, så vindturbinene må importeres. Enkelte av de store aktørene på markedet har imidlertid delproduksjon til vindturbiner i Norge, så valg av turbinleverandør vil i noen grad kunne påvirke norsk leveranseandel. Omfanget av EPC kontrakten kan også være viktig for regional og lokal verdiskapning. Dersom EPC kontrakten inkluderer bygging av fundamenter og infrastruktur i vindparken, vil turbinleverandører oftest engasjere et stort nasjonalt entreprenørfirma som underkonsulent. Dersom en regionalt basert utbygger som Lyse selv tar seg av disse arbeidene utenfor EPC kontrakten, øker sjansene for at det engasjeres en regional aktør for å ivareta disse arbeidene. I dette tilfellet planlegger Lyse selv å ta ansvaret for veibygging og fundamentering, slik at EPC kontrakten bare vil omfatte en leveranse av 15 ferdig bygde vindturbiner som transporteres til vindparken og monteres der på ferdig bygde fundamenter. En internasjonal anbudskonkurranse vil avgjøre hvilken vindturbintype som blir valgt. For planleggingsformål benyttes foreløpig REpowers vindturbiner 3,4 M Beregning av norsk og regional verdiskapning Investeringskostnadene ved Sikvalandskula vindkraftverk er foreløpig beregnet til 558 millioner 2013-kr, inkludert rundt 45 mill kr for overføring av kraft fra vindparken. Investeringstallene er fortsatt under bearbeiding, og vil kunne bli endret noe underveis i prosjektet. En beregning av norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til bygging av Sikvalandskula vindkraftverk er vist i tabell 3.1 nedenfor. Beregningene er basert på erfaringer fra etterprøving av vare- og tjenesteleveranser til bygging av fem større vindparker i Norge, utført høsten (Ref 5.) Utviklingskostnader og prosjektadministrasjon Utviklingskostnadene for Sikvalandskula vindkraftverk er beregnet til 6 mill 2013-kr. Hele utviklingskostnadene vil her være norske leveranser. Regionale andel av leveransene fra Rogaland er beregnet til rundt 60 %. Kostnadene til Lyse Produksjons prosjektledelse er beregnet til 3 millioner 2013-kr, og vil være en ren norsk og i hovedsak også regional leveranse. EPC kontrakt vindturbiner REpowers vindturbiner produseres i Tyskland, for tiden uten kjente norske delleveranser. Produksjon av vindturbinene gir dermed ingen norske leveranser av betydning. Vindturbinene skal imidlertid tas i land og mellomlagres ved kai i Norge, trolig i Egersund, og fraktes opp til vindparken på store spesialkjøretøyer. Oppe i vindparken skal turbinene så monteres ved hjelp av en meget stor og en mindre kran. Både hovedkran og hjelpekran vil i dag trolig være norske, men hovedkranen er neppe regionalt eiet. Norsk andel av verdiskapningen i EPC kontrakten vil trolig komme opp i vel 1 % totalt, hvorav kanskje rundt halvparten fra Rogaland. Terrengarbeid og fundamentering Terrengarbeid og fundamentering er vanligvis en nesten ren norsk leveranse. Bare stålbolter til forankring av vindturbinene vil komme fra utlandet, sannsynligvis fra Sverige. Norsk andel av leveransen anslås dermed til vel 90 %. Regional andel av dette 18

19 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser Tabell 3.1 Beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til bygging av Sikvalandskula vindkraftverk. Millioner 2013-kr. Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Sikvalandskula MNOK 2013 (%) MNOK 2013 (%) MNOK 2013 Utviklingskostnader % 6 60% 4 Prosjektledelse byggherre % 3 100% 3 EPC kontrakt vindturbiner % 5 50% 3 Terrengarbeid og fundamentering % 87 65% 57 Interne kabelanlegg % 13 0% 0 Koblingsanlegg, servicebygg 6 45 % 3 60% 2 Nettilknytning % 29 50% 15 Totalt fra Rogaland vil med en regional entreprenør være i størrelsesorden 65 %, hvorav mye lokalt i kommunene rundt anlegget. Interne kabelanlegg Interne 33 kw kabler i vindparken vil temmelig sikkert være produsert i Norge, med rundt 90 % norsk verdiskapning ifølge produsentene. Det er to-tre aktuelle produsenter av slike kabler, men ingen av disse produserer i Rogaland, så regional andel av verdiskapningen vil være nær null. Koblingsanlegg og servicebygg Koblingsanlegget kan delvis bli produsert her i landet, men vil vanligvis bli innkjøpt fra utlandet og bare montert opp i Norge. Norsk andel av verdiskapningen anslås i tråd med etterprøvingsresultatene til 15 %, hvorav 90 % regionalt, trolig i regi av Lyse. Servicebygget i vindparken vil derimot temmelig sikkert være en norsk leveranse med 90 % norsk andel av verdiskapningen. Bare noen bygningsmaterialer vil trolig komme fra utlandet. Bygget kan greit produseres regionalt, så en regional andel av dette på 50 % virker fornuftig. Samlet gir dette en forventet norsk andel av verdiskapningen på rundt 45 %, med en regional andel av dette fra Rogaland på rundt 60 %. Nettilknytning % % 82 Nettilknytningen består av en 4,5 km lang 33 kv luftlinje fra koblingsanlegget i vindparken til nærmeste vindturbin i Måkaknuten vindpark, og en 33 kv jordkabel videre langs veinettet til vindparkens transformatorstasjon. Derfra vil produsert kraft fra begge vindparkene bli ført videre i en 132 kv luftlinje til sentralnettet. Mastene til luftlinja kan være norskproduserte, men er vanligvis importert. Det samme gjelder isolatorene, mens traversene og selve strømlinja vanligvis er produsert i Norge. Jordkabelen er også trolig norskprodusert, men ikke i Rogaland. Kraftoverføringen bygges trolig av en regional entreprenør, og kobles opp av Lyse selv. Til sammen gir dette er beregnet norsk andel av verdiskapningen på rundt 70 %, hvorav rundt halvparten fra Rogaland Nærmere om vare og tjenesteleveransene til bygging av vindparken Samlet gir disse beregningen en norsk andel av verdiskapningen til bygging av Sikvalandskula vindkraftverk på 146 millioner 2013-kr, eller 26 %, som vist i tabell 3.1. Dette er en forholdsvis normal norsk andel av verdiskapningen. En etterprøving av norske leveranser ved fem eksisterende vindparker i Norge viste en norsk andel av verdiskapningen fra 21 % - 26 %. R

20 Mill kr Agenda Kaupang Tabell 3.1 viser videre en beregnet regional andel av den norske verdiskapningen fra næringslivet i Rogaland på 82 millioner 2013-kr eller 56 %. Her varierte resultatene i etterprøvingen voldsomt, fra 33 % til hele 84 %, avhengig av regionens størrelse og næringsmessige tyngde, og hvorvidt utbygger selv hadde sin virksomhet i regionen, slik at utbyggers prosjektledelse i stor grad blir en regional leveranse. En regional andel av verdiskapningen på 56 % for Sikvalandskula vindkraftverk må kunne betraktes som en forholdsvis normal regional andel av verdiskapningen i en så stor region som Rogaland, når utbygger selv er en regional aktør, slik Lyse Produksjon er. En fordeling av verdiskapningen i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til vindparken på hovednæring, framgår av tabell 3.2 og figur Forretningsmessig tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri Norske leveranser Regionale leveranser Figur 3.1: Norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2013-kr. Tabell 3.2: Norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2013-kr. Næring Norske leveranser Regionale leveranser Industri 22 1 Transport 6 3 Varehandel/hotell/restaurant 1 1 Bygg og anlegg Kraft og vannforsyning Forretningsmessig tjenesteyting 3 1 Totalt En ser av figur 3.1 og tabell 3.2 at bygge og anleggsvirksomhet naturlig nok ventes å få de største nasjonale leveransene til bygging av vindkraftanleggene, med en verdiskapning på rundt 100 millioner 2013-kr, eller mer enn to tredjedeler av totalen. En betydelig verdiskapning får også industrivirksomhet med 22 millioner kr, og kraft og vannforsyning med nær 13 mill 2013-kr, i stor grad intern verdiskapning i Lyses egen organisasjon. Ellers ventes transportvirksomhet å få en verdiskapning på rundt 6 mill 2013-kr til bygging av vindparken, mens forretningsmessig tjenesteyting får en verdiskapning på vel 3 mill kr. Resten fordeler seg på varehandel, hotell og restaurantvirksomhet med vel 1 mill 2013-kr. 20

21 Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser Regionalt ser en også at bygge- og anleggsvirksomhet er dominerende med en verdiskapning på nær 63 millioner 2013-kr. Kraft og vannforsyning, i hovedsak Lyse selv, ventes å få en verdiskapning på 13 mill 2013-kr. Forretningsmessig tjenesteyting får videre en regional verdiskapning på 1 mill kr. I tillegg kommer en regional verdiskapning på nær 3 mill kr på transport og vel 1 mill kr på varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, mens leveransene fra den regionale industri i Rogaland ventes å bli rundt 1 mill 2013-kr. Gjesdal og Time kommuner ligger begge på det sentrale Jæren, og har i stor grad et felles regionalt arbeidsmarked med de andre Jærkommunene, så hva som kan ventes å bli lokale leveranser i vertskommunene til bygging av vindkraftverket lar seg ikke beregne på noen fornuftig måte. 3.4 Vare- og tjenesteleveranser til den nye vindparken i driftsfasen Beregning av vare og tjenesteleveranser i driftsfasen Basert på erfaringer fra etterprøving av fem vindparker og beregninger fra Lyse Produksjon, er årlige driftskostnader for Sikvalandskula vindkraftverk beregnet til 18 millioner 2013-kr, uten finanskostnader og avskrivinger. En beregning av norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til drift av vindparken, er vist i tabell 3.3. Eieroppfølging Lyse Lyses sentrale administrasjonskostnader til drift av vindparken er en 100 % norsk leveranse. Siden Lyse har sin administrasjon i Rogaland, blir dette også en 100 % regional leveranse. Vedlikehold av infrastruktur Dette dreier seg om alt fra snørydning og veivedlikehold til kjøp av teknisk utstyr mv. Det meste av dette vil være norske og regionale leveranser, men noe må trolig kjøpes inn utenfra, så norsk andel av verdiskapningen anslås til 80 %, hvorav 70 % av dette fra Rogaland. Driftskontrakt turbinleverandør Vindturbiner leveres vanligvis med fem års garanti, og det er vanlig at eier av vindparken inngår en driftsavtale med produsenten om drift av vindturbinene i garantitiden. Denne avtalen kan så eventuelt forlenges, eller eier kan selv overta driften når garantitiden er utløpt. For drift av vindparken vil Lyse inngå en avtale med turbinleverandøren for drift og vedlikehold av de nye vindturbinene. Det faste driftspersonellet i vindparken vil da normalt få sin lønn under denne kontrakten, med unntak av eiers driftsleder i vindparken. I tillegg vil en bruke produsentens utenlandske mekanikere til periodisk vedlikehold av turbinene. Disse vil i lange perioder, særlig i sommersesongen, oppholde seg i lokalsamfunnet. I tråd med erfaringer fra eksisterende vindparker i Norge, anslås her norsk andel av verdiskapningen til rundt 20 %, hvorav 90 % regionalt. For den lokale reiselivsnæringen i vertskommunene til vindkraftverket vil det her være gode muligheter for leveranser. R

22 Agenda Kaupang Tabell 3.3 Beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveranser til drift av Sikvalandskula vindkraftverk. Millioner 2013-kr. Driftskostnader Norske leveranser Regionale leveranser Sikvelandskula vindkraftverk MNOK 2013 (%) MNOK 2013 (%) MNOK 2013 Eiers administrasjonskostnader 2,0 100 % 2,0 100 % 2,0 Vedlikehold infrastruktur i vindparken 1,2 80 % 1,0 70 % 0,7 Driftskontrakt turbinleverandør 10,0 20 % 2,0 90 % 1,8 Eiers driftsovervåking 1,6 100 % 1,6 100 % 1,6 Eiendomsskatt 1,4 100 % 1,4 100 % 1,4 Totalt 16,2 49% 8,0 95% 7,6 Eiers driftsovervåking Eiers overvåking av driften i vindparken utføres gjerne av en fast ansatt driftsleder i vindparken, med støtte fra eiers organisasjon. Dette vil da være en ren norsk og regional leveranse, med 100 % norsk og regional andel av verdiskapningen. Eiendomsskatt Kommunal eiendomsskatt fra Sikvalandskula vindkraftverk er en ren norsk og regional leveranse som tilfaller vertskommunen til anlegget, i dette tilfellet Gjesdal. Time kommune har ikke innført eiendomsskatt Nærmere om driftsleveransene til Sikvalandskula vindkraftverk Til sammen gir beregningene i tabell 3.3 norske vare- og tjenesteleveranser til Sikvalandskula vindkraftverk i driftsfasen med en verdiskapning på 8,0 mill 2013-kr, eller ca. 50 % av driftskostnadene. Dette er omtrent samme andel som for andre vindparker i drift i Norge. Regionalt viser beregningene en årlig verdiskapning i driftsleveransene til Sikvalandskula vindkraftverk på 7,6 mill 2013-kr, eller hele 95 % av den nasjonale verdiskapningen. Forskjellen er bare noe utstyr og transporttjenester som kjøpes inn nasjonalt. En sentral årsak til den høye regionale andelen av verdiskapningen er ellers at Lyse er en regional aktør med hovedkontor i Rogaland. Verdiskapningen i de nasjonale vare- og tjenesteleveransene fordeler seg på hovednæring som vist i figur 3.2 og tabell 3.4. En ser av tabell og figur at verdiskapningen i de nasjonale vare- og tjenesteleveransene fordeler seg med 1,4 mill kr på vindparken, i hovedsak i form av lønn til to driftsansatte. Videre kommer 2,8 mill kr til kraft og vannforsyning, i all hovedsak Lyse selv. Ellers får man 1,4 mill kr på varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og 0,8 mill kr i bygge og anleggsvirksomhet. I tillegg får man en verdiskapning på rundt 1,4 mill kr i kommunal tjenesteyting i form av eiendomsskatt og 0,2 mill kr i transport. Regionalt i Rogaland, ser en av tabell og figur at drift av Sikvalandskula vindkraftverk ventes å gi en årlig verdiskapning på 1,4 mill kr i form av lønn til to faste ansatte i vindparken. Ellers får en leveranser for 2,8 mill kr pr år i kraft og vannforsyning regionalt, i hovedsak i Lyse selv. Videre får man en verdiskapning på 0,6 mill kr pr år i bygg og anlegg og 1,2 mill kr pr år i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, i hovedsak det siste. Som på nasjonalt nivå får en videre en verdiskapning på rundt 1,4 mill kr pr år i form av kommunal eiendomsskatt og 0,2 mill kr pr år i transportvirksomhet. 22

23 Mill kr Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser 9,0 8,0 7,0 Kommunal tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Vindparken (lønn m.v) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Norske leveranser Regionale leveranser Figur 3.2 Norske og regionale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2013-kr. Tabell 3.4 Norske og regionale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2013-kr. Næring Norske leveranser Regionale leveranser Vindparken (lønn m.v) 1,4 1,4 Transport 0,2 0,2 Varehandel/hotell/restaurant 1,4 1,2 Bygg og anlegg 0,8 0,6 Kraft og vannforsyning 2,8 2,8 Kommunal tjenesteyting 1,4 1,4 Totalt 8,0 7,6 Mye av den regionale verdiskapningen i driftsfasen vil trolig komme lokalt i vertskommunene til vindkraftverket. I alle fall gjelder dette lønnskostnadene i vindparken og kommunal eiendomsskatt. Lyses andel av driftskostnadene vil ikke være lokale, mens det er umulig å si hvilken av Jærkommunene resten av den regionale verdiskapningen vil tilfalle. R

24 Agenda Kaupang 4 Sysselsettingsmessige virkninger av Sikvalandskula vindkraftverk Beregningsmetode For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbygging og drift av Sikvalandskula vindkraftverk på nasjonalt og regionalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. På regionalt nivå i Rogaland brukes virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonalregnskapet (Ref.6). Beregningsmodellen tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk og regionalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i avsnitt 3.3 ovenfor. Gjennom kryssløpsmodellen beregnes den samlede produksjonsverdien som skapes i næringslivet som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger. I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellene prosjektets konsumvirkninger. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsumvirkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonal statistikk. Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger, framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på 20 % bør en trolig regne med. 4.2 Nasjonale sysselsettingsvirkninger av vindparken i utbyggingsfasen Beregnede sysselsettingsvirkninger på nasjonalt og regionalt nivå Tar en utgangspunkt i de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene til utbyggingsprosjektet i tabell 3.1, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbygging av Sikvalandskula vindkraftverk på nasjonalt og regionalt nivå, som vist i figur 4.1 og tabell 4.1. En ser av tabell og figur at de nasjonale sysselsettingsvirkningene av utbyggingsprosjektet er beregnet til vel 200 årsverk. Disse fordeler seg med vel 70 årsverk på direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter til anlegget, vel 60 årsverk i indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter og resten i konsumvirkninger som følge av de ansattes forbruk, skattebetalinger mv. 24

25 Årsverk Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger Nasjonalt År Regionalt Figur 4.1: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk Tabell 4.1: Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger Totalt På regionalt nivå i Rogaland får en tilsvarende en beregnet sysselsettingseffekt av bygging av Sikvalandskula vindkraftverk på vel 80 årsverk, fordelt med vel 40 årsverk i direkte produksjonsvirkninger, vel 20 årsverk i indirekte produksjonsvirkninger, og resten i konsumvirkninger. De beregnede sysselsettingsvirkningene fordeler seg omtrent jevnt over to år, med en liten overvekt det første året. Tidsinnfasingen av byggeprosjektet er imidlertid svært usikker, da en ikke vet hvor lang tid konsesjonsbehandlingen vil ta. Det understrekes at de beregnede sysselsettingsvirkningene ikke nødvendigvis vil være ny sysselsetting. I stor grad vil de norske vare- og tjenesteleveransene bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i bygg og anleggsnæringen og i andre deler av norsk og regionalt næringsliv i utbyggingsperioden. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger kan man bare i liten grad regne med som følge av denne vindkraftutbyggingen Produksjonsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt på næring Nasjonale og regionale produksjonsvirkninger av utbygging av Sikvalandskula vindkraftverk fordelt på næring, framgår av figur 4.2 og tabell 4.2. Merk at bare direkte og indirekte produksjonsvirkninger av utbyggingsprosjektet er fordelt. Konsumvirkningene er bare tatt med samlet da disse er vanskelig å næringsfordele med tilstrekkelig sikkerhet. R

26 Årsverk Agenda Kaupang Konsumvirkninger Andre næringer Forretningsmessig tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Transport Industriproduksjon Nasjonalt Regionalt Figur 4.2: Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger fordelt på næring. Årsverk Tabell 4.2: Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger fordelt på næring. Årsver Sysselsettingsvirkninger Nasjonalt Regionalt Industriproduksjon 20 4 Transport 10 3 Varehandel, hotell, restaurant 12 5 Bygg og anlegg Kraft og vannforsyning 8 7 Forretningsmessig tjenesteyting 12 4 Andre næringer 4 3 Konsumvirkninger Sum sysselsettingsvirkninger Det framgår av figur og tabell at de største produksjonsvirkningene på nasjonalt nivå ventes å tilfalle bygge og anleggsvirksomhet, med 66 årsverk eller nær halvparten av totalen. Industriproduksjon får videre rundt 20 årsverk, mens forretningsmessig tjenesteyting får 12 årsverk og varehandel, hotell og restaurantvirksomhet også får rundt 12 årsverk. Transportvirksomhet får som en ser rundt 10 årsverk, kraft og vannforsyning får 8 årsverk, mens resten fordeler seg på andre næringer. I tillegg kommer altså konsumvirkningene med nær 70 årsverk som ikke er næringsfordelt. På regionalt nivå i Rogaland, ser en at bygge- og anleggsvirksomhet dominerer produksjonsvirkningene med 37 årsverk, eller over halvparten av de totale produksjonsvirkningene. De resterende 28 årsverkene fordeler seg med 7 årsverk kraft og vannforsyning, i stor grad internt i Lyse. Resten fordeler seg omtrent jevnt på industriproduksjon, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, transport og andre næringer, med 3-5 årsverk hver. Det understrekes igjen at tallene inneholder usikkerhet Vindkraftverkets virkninger på verdiskapning og sysselsetting i utbyggingsfasen Sikvalandskula er et forholdsvis lite vindkraftverk med 15 vindturbiner. De nasjonale virkningene av byggeprosjektet for sysselsetting og verdiskapning blir dermed 26

27 Årsverk Sikvalandskula vindkraftverk. Samfunnsmessige konsekvenser begrenset. En verdiskapning på vel 145 mill kr og vel 200 årsverk på nasjonalt nivå fordelt over to år, er selvsagt positivt, men sett i forhold til det totale norske aktivitetsnivået, blir konsekvensen av utbyggingsprosjektet likevel helt marginal, og godt innenfor det man i kriterietabellen i figur 1.1 har kalt Ingen konsekvens/ubetydelig (0). På regionalt nivå i Rogaland er verdiskapningen i utbyggingsfasen beregnet til rundt 82 mill 2013-kr, og sysselsettingsvirkningene beregnet til vel 80 årsverk, begge deler fordelt over to år. Sett i forhold til Rogaland fylkes arbeidsplasser, blir dette likevel en svært liten virkning, og dermed fortsatt innenfor kategorien Ingen konsekvens/ubetydelig (0) i kriterietabellen. Hvor mye av de regionale virkningene i utbyggingsfasen som vil tilfalle det lokale næringslivet i Gjesdal og Time, er som tidligere nevnt vanskelig å anslå med noen grad av sikkerhet. I forhold til størrelsen på de to kommunenes sysselsetting på tilsammen årsverk, blir imidlertid uansett sysselsettingseffekten av bygging av vindkraftverket på maksimalt årsverk fordelt over to år, svært liten. Konsekvensen er likevel såpass mye på den positive siden at den vil ligge et sted mellom Ingen konsekvens og Liten positiv konsekvens (0/+) for verdiskapning og sysselsetting i det lokale næringslivet i de to kommunene. 4.3 Sysselsettingsvirkninger av Sikvalandskula vindkraftverk i driftsfasen Benytter en modellapparatet på de beregnede driftsleveransene til vindparken i tabell 3.2, får en nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger som vist i figur 4.3 og tabell Konsumvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger Nasjonalt År Regionalt Figur 4.3 Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på type virkning. Årsverk En ser av figur og tabell at de nasjonale sysselsettingsvirkningene av drift av Sikvalandskula vindkraftverk er beregnet til 13 årsverk, fordelt med 7 årsverk på direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter til anlegget og i kommunene, 2 R

28 Årsverk Agenda Kaupang årsverk på indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter og 4 årsverk i konsumvirkninger. Tabell 4.3 Beregnede nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på type virkning. Årsverk Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Direkte produksjonsvirkninger 7 7 Indirekte produksjonsvirkninger 2 1 Konsumvirkninger 4 3 Totalt Regionalt i Rogaland får en tilsvarende en beregnet sysselsettingseffekt på 11 årsverk, fordelt med 7 årsverk i leverandørbedrifter og kommunene, 1 årsverk i underleverandørbedrifter og resten i konsumvirkninger. En fordeling av de beregnede direkte og indirekte produksjonsvirkningene på hovednæring er vist i figur 4.4 og tabell 4.4. Merk også her at konsumvirkningene ikke er næringsfordelte Konsumvirkninger Andre næringer Kommunal tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel, hotell, restaurant Vindparken Nasjonalt Regionalt Figur 4.4 Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger i driftsfasen fordelt på næring. Årsverk Tabell 4.4: Beregnede nasjonale og regionale produksjonsvirkninger i driftsfasen fordelt på næring. Årsverk Sysselsettingsvirkninger Nasjonalt Regionalt Vindparken 2 2 Varehandel, hotell, restaurant 1 1 Bygg og anlegg 1 1 Kraft og vannforsyning 2 2 Kommunal tjenesteyting 2 2 Andre næringer 1 0 Konsumvirkninger 4 3 Sum sysselsettingsvirkninger