Policy and practice in Norwegian public health governance Charlotte Kiland Gro Kvåle Dag Olaf Torjesen Artikkelen kommer i bok på Palgrave: Anne Pedersen, Louise Fitzgerald, Ewan Ferlie & Susanne Boch Waldorf (ed.) "Managing change from health policy to practice"
Brunost utvist fra SFO og barnehage. Horten kommune bannlyser prim og brunost i barnehage og SFO. Nye felles retningslinjer for kosthold er i ferd med å innføres over hele kommunen.
Linda Jakobsen, leiar for eining for barn og unges helse, Horten kommune: Vi vet at vi mange barn sliter med overvekt, og med overvekt kommer sykdommer som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdommer. I tillegg vet vi at barn som er overvektige ofte har psykiske vansker. Forebygging er det den enkleste og billigeste måten å redde barn på. Da er det ikke vanskelig for oss som kommune eller for foreldre å velge sunt. Det innebærer mindre brunost.
Problemstilling Korleis vert norsk folkehelse styrt? Korleis vert styring av folkehelse uttrykt og organisert frå nasjonalt nivå? Korleis vert denne politikken gjort om til praksis lokalt?
Perspektiv på styring av folkehelse Kollektivistisk : helse er determinert av samfunnet. Styring av levekår for å betra folkehelsa Individualistisk: individet styrer eiga helse governmentality, empowerment Frå politikk til praksis: Trekk ved politikken, trekk ved dei lokale aktørane
Metode og data Dokumentanalyse stortingsmeldingar om samhandlingsreformen og Folkehelsemeldinga Intevju med rågjevarar i Helsedirektoratet Intervju med helsekoordinatorar i Vest- og Aust- Agder Intervju med 6 kommunelegar og 4 kommunale folkehelsekoordinatar
Nasjonal politikk 1 Plan og bygningsloven, helse og omsorgsloven og Folkehelseloven,St.m. 47 (2008-2009) St.m. 34 (2012-2013) Utjevning av sosiale forskjellar i helse gjennom planlegging, systematisk kunnskap om lokal helse/levekår, helse i all politikk (HiAP), koordinering mellom sektorar Eit individuelt ansvar og forebygging gjennom empowerment
Nasjonal politikk 2 Staten tilbyr to virkemiddel: Helse i plan programmet Frisklivssentralar
Nasjonal politikk 3 Mens ressurser er styrt mot høyre og individuell helseadferd og vaner, går den politiske retorikken mot venstre og de strukturelle mekanismene, folkehelse og planlegging, betydningen av lokalsamfunnet (rådgjevar i Helsedirektoratet)
Lokal praksis 1 Kommmunelege og folkehelsekoordinator er dei sentrale aktørane Uklart kva folkehelse inneber, uklare signal frå nasjonalt nivå Har fått helse inn i kommuneplanen, men lite ressursar: mangel på stillingsressurs, mangel på oppmerksomhet frå kommunelegen, mangel på kompetanse, mangel på finansiering Frisklivssentralar stadig meir populære
Lokal praksis 2 den største utfordringen i folkehelsearbeidet (er) å oppfylle det som står i lovverket, at du må vite om virkemidler og hva som påvirker folkehelsen i alle sektorene. At du må ha fokus på sosial ulikhet, som jo går langt utenfor det å spise sunt. Vi har jo hatt et veldig sterkt fokus på levevaner her, på fysisk aktivitet og kosthold og dette prosjektet med gåstrategi for eldre, og tobakksforebygging.» (folkehelsekoordinator, kommune)
Lokal praksis 3 «Det er jo mange her som får angst når de hører ordet folkehelse» (kommunelege)
Oppsummering av funn Norsk folkehelsepoltikk er ei blanding av både utjevningspolitikk og empowerment, av statleg styring og individuell sjølvstyring Loven er eit sterkt styringsmiddel og folkehelse er nedfelt i lokale strukturar og planar, men det ser ut som at det er lettare å velja Frisklivssentralar og tiltak retta mot individuell helseadferd
Oppsummering av funn forts. Frisklivssentral er enkelt å velja fordi det er Ei enkel pakke å iverksetja: Populært konsept Finansieringa er enklare Krev ikkje mykje kompetanse
Konklusjon Folkehelsa vert styrt ved individuell sjølvstyring framfor å styra føresetnadene for helse, som levekår, miljø og ikkje minst samanhengen mellom desse.