Spørsmål og svar: Vanntanken Skatval Utvelgelse av brønnene? - Får de lokale selv delta i beslutningen, slik at man vet at det er den riktige brønnen som bygges? CARE har arbeidet i Mali siden 1975, og har lang erfaring. I Mali arbeider CARE i områdene Segou, Mopti og Timbuktu. CARE samarbeider tett med lokalsamfunnet, myndigheter og andre humanitære organisasjoner i området. Familiene er også selv med på å bestemme hvilke prosjekter som skal prioriteres først. På denne måten opplever vi å oppnå varige forbedringer som kommer alle innbyggerne til gode. - Hvor mye vet vi om områdene i forkant dvs. kan vi sannsynliggjøre brønnbehovet? Skulle gjerne hatt en hovedgrunn til at de enkelte brønnene er foreslått. Type Vi har ikke nok vann til å kunne bruke noe til vanning for næringsformål, I dag går vi i X timer for å hente vann, Vannet vi har i dag er av dårlig kvalitet og lignende. Det gjør det lettere å se at de faktisk trenger en brønn. Dersom det finnes slike utgangspunkt vil det være mulig på et senere stadium å dra tilbake for å se hvilken innvirkning brønnen faktisk fikk. Det Regionale Direktoratet for Vann i Ségou, Mopti og Timbuktu gjennomførte en forundersøkelse om brønnbehov i forkant av byggingen av brønnene. Resultatene av disse forundersøkelsene dannet til dels grunnlag for brønnbygging. Mali har 12,5 mill innbyggere og er et av de seks fattigste land i verden med store og voksende ørkenområder innen sine grenser. Ett av problemene i Mali er mangel på vann både til drikke, husdyrhold og dyrkbar mark. Brønnbyggingen i Mali er en del av flere aktiviteter som CARE gjennomfører i de ulike områdene i samarbeid med lokalbefolkningen. CAREs prosjekt kan deles inn i inntektskapende arbeid gjennom etablering av spare- og lånegrupper, helse og utdanning. Bygging av brønn vil være en aktivitet innenfor disse hovedområdene. Det kan derfor være ulike årsaker til at en brønn blir bygget. CARE vil gi oppdatert info til Vanntanken Skatval om bakgrunnen for at deres brønn ble bygget sammen med oppdatering og bilder. CARE - Hvordan har CARE planlagt at arbeidet skal gjennomføres? Følgende aktiviteter ble gjennomført i forkant o Kartlegging av lokale prioriteter i samarbeid med målgruppene. o Lokalsamfunnets valg av plassering av brønner. o Dannelse av en oppfølgingskomité bestående av representanter av landsbyrådet, kommunale myndigheter og kvinner. o Planlegging av anbudsutlysning.
o Anbudsrunde. o Valg av leverandører gjort av et kommunal kommisjon med tekniske assistanse fra prosjektgruppen. o Signering av kontrakt mellom leverandør og den enkelte kommune. o Igangsetting av konstruksjonen av brønner. Oppfølgingsrådet skal påse at arbeidet blir utført i tråd med kontrakten. o Nærmere oppfølging fra prosjektgruppen. o Leveranse av brønner til lokalsamfunnet/prosjektgruppen. o Dannelse av en vannkomité. o Opplæring av vannkomité medlemmer med fokus på roller og ansvarsområder. o Oppfølgingsplan for kvalitetssikring. o Overføring av brønnene til lokalsamfunnet for å drive disse videre. o Hvem organiserer arbeidet? Lokalt ansatte i CARE? CARE har en svært dyktig og kompetent stab i Mali hvor 95 % er lokalt ansatte. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med lokale partnere og myndigheter, og følges opp av CARE (se også ovenfor). o Benytter de lokale firma, eksterne entreprenører eller landsbygdbeboere i forbindelse med arbeidet? I arbeidet med å bygge brønner benyttes både eksterne entrepenører og lokalbefolkningen. - Hvilke erfaringer har CARE gjort med brønnbyggingen så langt, og hvordan blir dette hensyntatt i planleggingen av nye brønner? CARE har lang erfaring med bygging av brønner i Mali. Erfaringene viser at involvering av lokalbefolkningen er svært viktig. Det er også viktig å avklare eierskap til brønnene slik at det foreligger en tydelig ansvar for vedlikehold og utbedring. - Har CARE annen aktivitet i området slik at de kan følge opp prosjektene også i etterkant? Se svar over. Resultatoppfølging - Hvilket monitoring-system benytter CARE? - For å kunne måle effekten av innsatsen må vi vite litt om tilstanden i området før brønnen bygges, med fokus på det formål som brønnen skal oppfylle. Dvs. dersom det er en drikkevannsbrønn som skal substituere en gammel kunne man sett på helseeffektene i landsbyen etter 5 år. Dersom det er en brønn som skal benyttes til irrigasjon burde man kunne si noe om forventede markedseffekter og hvordan tilstanden er i dag. Eksempel på informasjon kan være: o Antall personer i området o Drikkevannskilder og andre vannkilder i området o Tid brukt på å hente vann hver dag o Andel av befolkningen som sliter med sykdommer relatert til dårlig vanntilgang o Markedsaktivitet (salg av grønnsaker osv) Ettersom bygging av brønner er en del av et større prosjekt/program så måler vi resultatene på helheten i arbeidet vårt. Resultater som måles er: - økt økonomisk sikkerhet ved at flere er involvert i inntektsskapende arbeid (dette kan f.eks være salg av grønnsaker på det lokale markedet, husdyrhold)
- øke antall jenter som går på skolen (bygging av brønner er et viktig element i å få flere jenter på skolen da det er jentene som oftest må gå lange avstander for å hente vann) - redusert dødelighet for barn under 5 år (tilgang til rent vann er et viktig element for å forhindre at barn får infeksjonssykdommer) Hva er en grønnsakshagebrønn? Det vi kaller en grønnsakshagebrønn er en brønn som er ment hovedsakelig å skaffe forsyning av vann til dyrkbar mark. Det betyr at brønnen vil bli bygget i områder med dyrkbar mark (og ikke sentralt i landsbyen) samt at det ikke er det samme behovet for kvalitet på vannet da skal brukes til vanning. Budsjett - Hvordan ser budsjettet ut, hvor går pengene? ( Hvis det kun er sementringer og arbeidskraft hvordan kan det da koste 100 000 å bygge den? Kostnader til bygging av brønner varierer fra rundt 40 100 000 kr ettersom hvor dypt man må bore og hvor krevende det er å finne vann. I tillegg til arbeidskraft og sementering så krever brønnbygging riktig utstyr, og i områdene hvor brønnbygging settes i gang er det ofte store avstander med liten tilgang til materiell og utstyr. Det er også viktig å understreke at personer som har ansvar for å følge opp byggingsprosessen for å kvalitetssikre arbeidet er i områdene i 1,5 2 måneder med påløpende kostnader. - Hvor mye er administrasjonskostnader? CARE Norge tar 10% til administrasjon og oppfølging av brønnene som bygges. Dette skal dekke kontakt med landkontor, innhenting av rapporter og bilder og evt besøk. - Prosjekteringskostnader? - Når betaler CARE ut pengene ifht oppstart? CARE betaler ut pengene fortløpende i henhold til årsbudsjett for programmet og holder samtidig CARE Mali orientert om at det er satt i gang et innsamlingsarbeid i Norge til bygging av brønner i Mali. Risiko - Miljømessige aspekt (grunnvann, fjerner man vann fra andre områder?) Det er foretatt grundige analyser av risiko som en del av behovskartleggingen. CARE har samarbeidet med personer som tilhører lokalsamfunnet og som besitter lokal kunnskap i forhold til grunnvann og risiko knyttet til miljømessige skader. Det er derfor CARE overlater ansvaret til lokalsamfunnet i å bestemme plassering av brønnene. Når det gjelder risiko som kan ramme mennesker, er det en del av kriteriene for å velge leverandører. Det firmaet som blir valgt må oppfylle kvalitetskrav i forhold til utstyr, ekspertise og gode sikkerhetsrutiner. På denne måten kan CARE forebygge farer og være på den sikre siden. - Hvilke tiltak har de iverksatt for å redusere sannsynligheten for korrupsjon (NB ved valg av landsby og plassering er dette stor risiko! Det blir valgt en oppfølgingskomité bestående av medlemmer fra lokalsamfunnet, kommunale myndigheter og kvinner. Disse samarbeider med prosjektgruppen ved plassering av brønner.
Når det gjelder valg av landsbyer, er grunnlaget til dels de studier som var gjennomført av Det Regionale Vann Direktoratet i tillegg til CARE sine egne studier for behovskartlegging. - Eksisterer en risikoanalyse? Hva kan gå galt og hvilke tiltak skal gjennomføres for å unngå dette? Se svar ovenfor. - Informasjonskampanjer om HIV/AIDS? Gjennom spare- og lånegruppene får medlemmene opplæring om hvordan man kan beskytte seg mot HIV/AIDS. Vi gjennomfører også kampanjer for å bryte ned tabu om sykdommen ved å benytte talspersoner i lokalsamfunnet, lokale teateroppvisninger som setter fokus på problemet, informasjon om familieplanlegging, etc. CARE samler også egne støttegrupper av HIV-positive slik at de kan få støtte fra hverandre, snakke ut om utfordringer i hverdagen, delta i opplysningsarbeid etc. - Har man vurdert sosiokulturelle og kjønnsaspekt ved prosjektene? Ja alle CAREs prosjekter har et klart kjønnsperspektiv. Mange av brønnene bygges spesielt for å gi kvinner tilgang til vann til for eksempel grønnsaksdyrking. - Tekniske/teknologiske aspekt HMS under bygging? Det er en viktig del av vurderingen av leverandører i anbudsrundene. Hva skjer etter ferdigstillelse? - Vedlikehold? Egne vannkomiteer blir dannet i landsbyen som får opplæring og hovedansvar for vedlikehold av brønnen. - Er det fritt fram for alle å hente vann? Det vil variere noe fra brønn til brønn. I enkelte landsbyer er brønnen forbeholdt kvinner. Eksempelvis skal brønnene i Boky Wéré gi vann til 4 hektar med grønnsakshager som kvinnene har fått opparbeidet. Der skal de dyrke grønnsaker som de så skal selge på det lokale markedet. Det er slik at mennene i landsbyen har de siste tre årene benytter pumpeutstyr som gjør at de kan utnytte vann fra elven Niger til risdyrking. Men dette vannet kommer ikke kvinnene til gode til deres grønnsakshager. Dermed er behovet til stede for at de får egne brønner til dette formålet. Det var gjennom møter med kvinnene selv, de lokale myndighetene og landsbyrådet at det ble bestemt at brønnene skulle bygges. Det forventes at kvinnenes økonomiske situasjon vil bli merkbart forbedret som følge av at de nå kan dyrke grønnsaker for salg. - Selges vannet? Nei. - Lokal innflytelse over brønnen? Lokalbefolkningen, landsbyråd og kommunen er med fra planleggingsstadiet til ferdig brønn. Egne komiteer får ansvar for brønnen i etterkant. Dette sikrer f. eks også at plassering av brønn skjer på et optimalt område vannmessig sett, men også rent kulturelt sett. Enkelte områder kan for eksempel være tabu av forskjellige årsaker noe som gjør at man ikke ville ha benyttet seg av brønnvannet. - Noen form for oppfølging fra Care? Brønnene er kun en del av hele programmet som CARE har i de enkelte landsbyer. CARE vil følge opp brønnen så lenge vi har operativt virke i landsbyen. Landsbybeboerne får selv ansvar for vedlikehold av og til i samarbeid med andre lokale organisasjoner eller kommunen. Under evaluering av programmene i ettertid vil man også evaluere brønnene.
Går det å få skattefradrag på støtten? CARE er godkjent organisasjon for å tilby skattefradrag. Det krever imidlertid at enkeltbeløp, evt. orgnummer eller fødselsnummer innrapporteres direkte til CARE Norge slik at det blir registrert i vårt system. Vanntanken kan også søke om å bli godkjent organisasjon for skattefradrag. Da må dere imidlertid også sørge for rapportering til Skattemyndighetene på dette. Hvordan får dere bygget brønnen? - hvordan gjennomføres det? Svar: Graver et hull for hånd og forskaler underveis (helt ned til 70 meter!) Støper betongringer og heiser ned Drar opp vann med en skinnpose TING VI SELV (VANNTANKEN SKATVAL) BØR HA EN BEVISST TANKE OM: - Hvorfor har vi valgt å gjøre dette (dvs. hvorfor brønner)? (Main purpose) - Hvilken målsetning har vi? (Hovedmål og delmål) - Hvordan skal vi måle framgang underveis?