PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET Bilde fra Rondane Friluftssenter sin hjemmeside. Vedtatt av.. Juni 2015

1 Revisjon Dato 2015.06.17 Utført av Helge Bakke Kontrollert av Anja Øren Ryen Godkjent av Beskrivelse Planprogram for detaljregulering av Rondane Friluftssenter Rondetunet INNHOLD 1. BAKGRUNN... 2 1.1. Hensikten med planarbeidet... 2 1.2. Planlagt arealbruk... 2 1.3. Planstatus... 2 1.4. Forskrift om konsekvensutredninger av 01.01.2015... 2 1.5. Utredningsplikt... 3 2. BESKRIVELSE AV PLANEN... 3 2.1. Planens formål... 3 2.2. Områdebeskrivelse... 4 2.3. Alternativer... 4 2.4. Planavgrensning... 5 3. OVERORDNEDE FØRINGER OG GJELDENDE PLANER... 5 3.1. Nasjonale føringer... 5 3.2. Regionale føringer... 6 3.3. Kommunale føringer... 6 4. UTREDNINGSTEMA... 7 5. PROSESS... 8 5.1. Fremdrift... 8 5.2. Medvirkning og informasjon... 8

2 BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planarbeidet Rondane Friluftssenter Rondetunet ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan for Rondetunet, GID 78/4. 1.2. Planlagt arealbruk Detaljreguleringsplanen har som formål å sikre eksisterende bruk av Rondetundet til fritids- og turisformål, friområder og landbruk-, natur-, og friluftslivsområder (LNFR). I tillegg skal detaljreguleringen omregulere et område med utleiehytter til fritidsbebyggelse, samt avklare mulighet for kombinert formål fritidsbebyggelse/utleiehytter nord i planområdet. 1.3. Planstatus vedtok 27.04.05 kommuneplanens arealplan for perioden 2003-2015. I kommunedelplan Atnbrua er Rondetunet avsatt som område for næring - nåværende (N5). Planfiguren vises på bilde under og omfatter i hovedsak hele eiendommen GID 78/4. Figur 1.3 Viser utsnitt fra gjeldende kommunedelplan Atnbrua (arealdelen) for Rondetunet. 1.4. Forskrift om konsekvensutredninger av 01.01.2015 Forskrift om konsekvensutredninger av 01.01.2015 gjelder for regionale planer med rammer for utbygging, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål, områdereguleringer og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål, samt reguleringsplaner som kan få vesentlig virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Forskriften fastsetter at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planarbeidet skal utarbeides et forslag til planprogram, som etter høring fastsettes av ansvarlig myndighet.

3 I plansaker vil dette normalt være planmyndigheten i den aktuelle kommunen. Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget. Ved behandling og vedtak av plan skal det redegjøres for hvordan konsekvensutredningen og uttalelsene til denne er vurdert og tatt hensyn til, samt vurderes og eventuelt stilles vilkår for gjennomføring og krav om oppfølgende undersøkelser. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal klargjøre premisser for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslaget med konsekvensutredning. Planprogrammet er også et verktøy for å sikre medvirkning og avklare viktige problemstillinger på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. Programmet skal bidra til å informere om planarbeidet og få innspill til gjennomføring av reguleringsplanarbeidet med konsekvensutredning. 1.5. Utredningsplikt Regulering av N5 Rondetunet er vurdert i forhold til 3 i Forskrift om konsekvensutredning, «Planer som skal vurderes etter vedlegg iii»: 12. Turisme og fritid c) «Feriebyer, hotellkomplekser utenfor bymessige områder og tilknyttet utbygging» samt d) Permanente campingplasser. Vedlegg iii: Ut fra en gjennomgang av punktene a q, vurderes reguleringen ikke få vesentlig virkning for miljø og samfunn. Det er dermed ikke nødvendig med konsekvensutredning for planarbeidet. På bakgrunn av oppstartsmøte med 05.05.2015, vurderer kommunen at det er nødvendig med utarbeidelse av planprogram for detaljreguleringen på grunn av: Ønsket regulering innebærer selveid fritidsbebyggelse og er ikke i tråd med formålet næring. Etablering av områder for nye, selveide enheter er ikke i tråd med overordnet plan om antall godkjente tomter til fritidsbebyggelse. Planprogrammet fremmes- og er utarbeidet av Feste NordØst as i samarbeid med Rondane Friluftssenter Rondetunet. BESKRIVELSE AV PLANEN 2.1. Planens formål Detaljreguleringsplanen har som formål å sikre Rondetunet som et fritids- og turistformål. Planen vil i tillegg sikre enkelte områder med fritidsbebyggelse (selveide enheter), friområder, vegformål og LNFR - friluftsformål. Planprosessen vil følge kravene i plan- og bygningsloven. Det vil avholdes et åpent møte for presentasjon og diskusjon av planutkastet. I tillegg vil planutkastet gjennomgås og diskuteres med kommuneadministrasjonen før innsendelse til kommunal behandling.

4 2.2. Områdebeskrivelse Rondetunet ligger sør for Atnbrua og østsiden av Rondeveien (Fv27). Rondetunet har vært drevet som en turistbedrift siden slutten av 1970 tallet. Rondetunet drives i dag som en turistgård med servicebygg, utleiehytter, campingplass for telt, bobiler og campingvogner. De 12 små utleiehyttene, sørøst for servicebygget, ble bygget på 80 tallet. Nord i planområdet finnes to større utleiehytter. Sentralområdet på eiendommen blir benyttet til camping og friluftsaktivieter. Øvrige arealer fremstår som mer naturpregede områder. Rondetunet benyttes mye som utgangspunkt for turer ut i omkringliggende naturområder. Figur 2.2 Oversiktskart fra Statens kartverk - Norgeskart. Rondetunet er markert med rødt. 2.3. Alternativer Det vil bli fremmet ett alternativ til detaljregulering. Detaljreguleringen skal ta utgangspunkt i kommunedelplan Atnbrua, område for næring - nåværende (N5).

5 2.4. Planavgrensning Planavgrensningen vil følge eiendomsgrensene til Rondetunet Gnr 78, bnr 4. Rondetunet Figur 2.4.1 Viser kart med eiendomsgrense til Rondetunet. Kart fra Kartverket. OVERORDNEDE FØRINGER OG GJELDENDE PLANER 3.1. Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser og forvalte våre arealer. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet, og at hver og en av oss kan være med i beslutninger som angår oss og våre omgivelser. Plan- og bygningsloven gir grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Loven legger opp til et system for helhetlig planlegging for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, der bruken av arealer og andre naturressurser vurderes sammen med sektorenes planlegging og økonomiske forutsetninger. Loven omfatter mange former for planlegging, fra teknisk orientert og detaljert reguleringsplanlegging i skjæringspunktet mot byggesak, til overordnet samfunnsplanlegging av prinsipiell og strategisk natur. Arealbruken blir gjort bindende for den enkelte grunneier gjennom planer som bestemmer hvilke bygge- og anleggstiltak og hvilken virksomhet som er tillatt. Planleggingen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser og må derfor skje i nært samråd med statlige fagetater, organisasjoner, næringsliv og innbyggere.

6 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn- og unge i planlegging Formålet med RPR for barn- og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. RPR skal sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Universell utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det er satt økt fokus på dette temaet de senere år i Norge. 3.2. Regionale føringer Regional planstrategi for Hedmark 2012-2015 Visjonen i planstrategien er: «Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark». Regional planlegging og utvikling skal bidra til verdiskaping. Til grunn for, og som mål for utviklingsområdene ligger den brede forståelsen av verdiskapingsbegrepet. Utvikling kan først sies å være bærekraftig når den fremmer, eller bidrar til å fremme miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft. 3.3. Kommunale føringer Kommuneplanens areal Vedtatt kommuneplan for Stor-Elvdal og kommunedelplan for Atnbrua 2003 2015 vil ligge til grunn for utarbeidelse av detaljreguleringsplanen. I tillegg vil føringer gitt i referat fra oppstartsmøte med den 05.05.2015, ligge til grunn for planarbeidet.

7 UTREDNINGSTEMA Planprogrammet skal så langt det er mulig ut fra kjente forhold, avklare hvilke tema som må belyses og utredes som del av reguleringen. Hensikten med planprogrammet er å skape forutsigbarhet, samt å definere problemstillinger knyttet til den kommende reguleringen. TEMA DET SKAL REDEGJØRES FOR: Utredningstema Planens virkning for miljø og samfunn Flomsoner og flomsikring langs bekken Brannverntiltak Kulturlandskap og kulturminner Vern og ivaretakelse av drikkevannskilden Vannkvalitet Veg, transportsoner og parkering, samt avkjøring fra fylkesvei Tekniske anlegg Byggetrinn og eventuelle rekkefølgebestemmelser Bebyggelse Samfunnssikkerhet og risikoog sårbarhets- analyse, jf. pbl. 4.3 Barn og unge Utdypes i planbeskrivelsen Planarbeidet vurderes i forhold til om det vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn i forhold til dagens aktiviteter og bruk av området og nærliggende områder. Det går bekker gjennom planområdet. Vurdering av flom og eventuell flomsikring i forhold til NVE`s veiledere og retningslinjer. Det antas at det ikke vil åpnes for formål bebyggelse langs bekken, og at områdene langs bekken vil være friområder, eventuelt områder for camping/telt. Vurderinger av dette skal inngå som del av planprosess og planbeskrivelse. Alle tiltak og fremtidige utbygginger skal forholde seg til gjeldende brannforskrifter. SEFRAK-registrert bebyggelse vil bli vurdert i forhold til eventuell sikring med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Planområdet i forhold til kulturlandskap vil bli vurdert og medtatt i planbeskrivelsen. Eksisterende drikkevannskilde vil sikres gjennom reguleringsformål og bestemmelser. Fysiske tiltak for sikring/ inngjerding vil fremkomme i bestemmelsene og beskrives i planbeskrivelsen. Drikkevannsforskriften og bestemmelser til denne vil være førende for planbestemmelser som sikrer vannkvalitet. Adkomst og avkjøringer fra fylkesveg og interne veger vil avklares og reguleres i planen. Tekniske anlegg (strømforsyning, vann og avløpsanlegg) vil gjennomgås, og kapasitet til anleggene vurderes. Byggetrinn og eventuelle rekkefølgebestemmelser skal vurderes som del av planprosessen, og gjenspeiles i plankart, bestemmelser og beskrivelse. Vurdering av hva som avsettes til bebygd areal, estetikk, evt. spikertelt og private arealer skal vurderes i planprosess og gjenspeiles i endelig planmateriale. Det skal utarbeides ROS-analyse for detaljreguleringsplanen. ROSanalysen utarbeides etter Temaveileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). Vurdere planområdet i forhold til barn og unges bruk i rekreasjonssammenheng, og i forhold til «RPR for barn og unge i planleggingen». Som del av planbeskrivelsen skal det ses på barn- og unges behov for areal avsatt til lek og andre aktivitetsmuligheter.

8 PROSESS 5.1. Fremdrift Reguleringsprosessen legges opp i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Planprosess og konsekvensutredning vil foregå parallelt. Framdrift Dato Planforespørsel, orientering i planutvalg 19.03.2015 Oppstartsmøte med Stor-Elvdal 05.05.2015 Utarbeidelse av planprogram Juni 2015 Kunngjøring av planarbeid og høring av planprogram Juli/august 2015 Merknadsbehandling planprogram og fra varsel om oppstart Aug. 2015 Fastsetting av planprogram Sept. 2015 Planarbeid og utredninger Sept.-nov. 2015 Høring av planforslag Des. 2016 Merknadsbehandling Jan. 2016 Sluttbehandling og vedtak av planforslag Feb. 2016 5.2. Medvirkning og informasjon Regelverket for planlegging etter plan- og bygningsloven, og forskrift om konsekvensutredning, sikrer betydelig åpenhet og medvirkning i planprosessen. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gis det mulighet til å påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes i planarbeidet. Når det foreligger et planforslag planlegges det et åpent informasjonsmøte i Sollia. I tillegg kommer vanlig høring og offentlig ettersyn av planforslaget når dette foreligger. Arbeidet med reguleringsplanarbeidet vil skje i samarbeid med som ansvarlig myndighet, og direkte berørte parter for planområdet.