Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk rådgiver, EBL Narvik, 1. september 2009
Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål (ENKL) 2050 ("Grønn ledertrøye") Muligheter og utfordringer Vannkraft
Den politiske kjøreordre mot 2020 Klimaforliket Reduksjon 15 17 mill tonn CO 2 EU 20% reduksjon GHG 20% energisparing 20% fornybar energi
Energi og klimaplan for Norge (ENKL-planen) Prosjekt av prof. J. Randers (BI), S. Aam (Sefas), S. Bysveen (EBL) Hensikt: Hvordan kan Norge nå 20-20-20- målsetningen Hvordan oppfylle klimaforliket Hvordan ser fremtidig energibilde ut? Innspill til politikkutformingen
Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Energibruk utgjør 70% av utslippene og er nøkkelen til klimaspørsmålet Fossilt (25%) Fornybart (75%) Mer effektiv energibruk! Konverter fossil til fornybar!
Alle land må redusere utslippene slik at de tilsvarer 2 tonn per capita Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag Globalt gjennomsnitt - 2002 Bærekraftig nivå
Den grønne ledertrøyen politikk mot 2050 Også Norge må i det lange bildet ned mot 2 tonn per capita Energibruken må bli tilnærmet utslippsfri Framskrivninger viser befolkningsvekst med 1,8 millioner Også ønskelig å beholde en betydelig industrivirksomhet Kun CO2-fri energi kan leveres til kunden (elektrisitet, fornybar varme, bio og hydrogen) Elektrisitet vil derfor spille en mer dominerende rolle Energieffektivitet vil være viktig Et sterkt elnett vil være nøkkelen til å forsyne forbrukerne med utslippsfri energi
Vi vil ha behov for mer fornybar energi Vannkraft Vindkraft Bioenergi/varme Offshore vindkraft For å bidra til norske energi- og klimapolitiske mål Høye fornybarmålsetninger og godt ressursgrunnlag kan gjøre Skandinavia til eksportregion
Vannkraft miljømessig gode prosjekter gjenstår Et økonomisk utnyttbart potensial på ca. 38 TWh er ikke konsesjonsbehandlet Miljømessig gode løsninger kan ligge utenfor dette, men mangler lønnsomhet O/U-prosjekter er miljømessig gunstige, men ofte dyre Økonomiske insentiver nødvendig Hva kan vannkraft bidra med hvis investeringsgrensen heves fra dagens nivå (ca 4 kr/kwh)? Fra NVE 2004
Hva er det gode vannkraftprosjekt? Vinn-vinn muligheter i dagens regulerte vassdrag Mange revisjoner av konsesjoner kommer bedre miljø kan gjenskapes, sammen med økt kraftproduksjon, ved bedre utnyttelse av ressursene i et regulert område Vannkraftens svingrolle bedre utnyttelse av magasin Store muligheter for miljøvennlig effektproduksjon med store inntaksmagasiner og utløp i sjø/stor innsjø Nettutvikling viktig for å utnytte vannkraften i effektbalanse Mer miljø Mer kraft
Reguleringsevne norsk vannkraft Reguleringsevne og effekt blir viktig for utvikling av mer fornybar energi Uregulert kraftproduksjon (vind, sol, småkraft) gir økende behov for back-up og balanse Vannkraft er den beste løsningen Norge har 47 % av magasinkapasiteten i Europa Reguleringsevne blir en viktig del av fremtidig strategi for utlandsforbindelser
Vannkraftens rammevilkår St.prp. nr. 53 (2008-2009) Verneplan for vassdrag avsluttende supplering: Det skal vises varsomhet med ytterligere vern EBL utfordrer ikke verneplanene Konsesjonsbehandling må kunne åpnes for alle prosjekter som ikkje er vernet Vanndirektivet St. prp. nr. 75 (2007 2008) slår fast at vanndirektivet skal håndteres innenfor dagens lovverk og myndighetskompetanse Det er hersker likevel en viss uklarhet i håndteringen av direktivet i forhold til vassdragslovgivningen EBL mener forutsigbarhet og viktige overordnete hensyn best ivaretas av NVE/OED
Revisjoner av konsesjoner Om lag 340 konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven kan revideres innen 2022. Vinstrarevisjonen først ut Avgjort i desember 2008 1 2 % krafttap med nytt minstevannsregime. Dette er moderat i forhold til kravene, men likevel ikke ubetydelig Samlede konsekvenser av ny minstevannføring vil bli klarere når vi ser den første revisjonen i et laksevassdrag Forarbeidene fastslår at hensynet til å opprettholde eksisterende kraftproduksjon må tillegges betydelig vekt Tap av energi ved revisjon vil måtte erstattes av annen fornybar produksjon