Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Rådhuset Dato: 14.12.2004 Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 100/04 PS 101/04 PS 102/04 PS 103/04 PS 104/04 PS 105/04 PS 106/04 PS 107/04 PS 108/04 PS 109/04 PS 110/04 Innhold Godkjenning protokoll Investeringsregnskap 2004 herunder Honningsvåg skole. Utredning fra det lokale kvalitetsutvalget for oppvekstmiljøet Avslutning av kairehabiliteringsprosjekt Nordkapp Havn KF Etablering av interkommunalt museumsselskap Lovlighetsklage Nordkapp kommunestyre sak 097/04 - Flytebrygger Nordkapp havn KF Søknad om fritak fra vervet som varamedlem til havnestyret Søknad om permisjon - politiske verv Gjennomgang av delegasjons- og permisjonsreglementet Rapport forvaltningsrevisjon 2004 - Faktureringsrutiner, innfordringsrutiner og restanseutvikling Budsjett 2005 Økonomiplan 2005 2008 Nordkapp kommune Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær
PS 100/04 Godkjenning av protokoll Kommunestyret godkjenner protokoll av 30.09.04
Nordkapp kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 04/02357-1 Saksbehandler: GFH/GP/AB/PIP Dato: 26.10.2004 Investeringsregnskap 2004, herunder Honningsvåg skole. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 121/04 Formannskapet 01.11.04 101/04 Kommunestyret 14.12.04 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar orienteringen om gjennomføringen av byggetrinn1., Honningsvåg skole, til etterretning. Investeringsbudsjettet for 2004 endres som følger: Merutgift Merinntekt 2010 Honningsvåg skole: Byggetrinn I: - merkostnad kr 1 015 000 - div. tilleggsarbeider/forseringer kr 3 670 000 - inventar kr 3 200 000 - utvendige fasader (trinn 5) kr 750 000 2012 Byggetrinn II: kr 5 500 000 Bruk av lån kr 14 135 000 Kommunestyret vedtar å øke rammen for låneopptak, ekskl. Startlån, med inntil kr 11 500 000 til 34,5 mill. kr. Behandling i Formannskapet - 01.11.2004: Vedtak i Formannskapet - 01.11.2004: Kommunestyret tar orienteringen om gjennomføringen av byggetrinn1., Honningsvåg skole, til etterretning. Investeringsbudsjettet for 2004 endres som følger: Merutgift Merinntekt 2010 Honningsvåg skole: Byggetrinn I: - merkostnad kr 1 015 000 - div. tilleggsarbeider/forseringer kr 3 670 000
- inventar kr 3 200 000 - utvendige fasader (trinn 5) kr 750 000 2012 Byggetrinn II: kr 5 500 000 Bruk av lån kr 14 135 000 Kommunestyret vedtar å øke rammen for låneopptak, ekskl. Startlån, med inntil kr 11 500 000 til 34,5 mill. kr. Utredning: Kommunestyret ba i vedtak vedrørende Tertialrapport 2/2004, som ble behandlet på møtet 30. september, om at tertialrapportene også beskriver status på investeringsdelen. Årets investeringsbudsjett ble opprinnelig vedtatt med en ramme for investeringer i anleggsmidler på kr 23 450 000. Summen fordeler seg på prosjekt som følger: Honningsvåg skole kr 16 000 000 Avløp Menes/Porsangergt. kr 4 700 000 Asfaltering kr 500 000 Honningsvåg kirke kr 1 500 000 Trafikksikring kr 750 000 I tilegg kommer noen prosjekt som fullføres i år, men som ble påbegynt i fjor. Det ble vedtatt låneopptak på inntil kr 23 000 000 til delvis finansiering av investeringene. Honningsvåg skole. Gjennomføringen av 1. byggetrinn ble vedtatt i 2002, og byggearbeidene startet i februar 2003. I 2002 ble 1. byggetrinn detaljprosjektert, og det ble gjort en del forberedende arbeid, herunder flytting av Skårungen barnehage til Klubben. Korrigert kostnadsestimat, basert på innkomne anbud, var på kr 27 051 000. (des. 2002). Det ble konstatert at fyrrommet måtte pusses opp. Prisoverslag viste en kostnad for dette arbeidet på ca kr 1 000 000. Beløpet inngår ikke i prosjektsummen på vel 27 mill. kr. Inventarkostnader inngår heller ikke i summen. Det samme gjelder Heis 2 fløy A og B og bygningsmessige arbeider knyttet til denne, samt utvendig fasade mot nordvest. I investeringsbudsjettene er det satt av følgende beløp til skoleprosjektet: i 2002 kr 11 000 000 2003 kr 16 000 000 2004 kr 16 000 000, til sammen 43 mill. kr. I økonomiplanen, 2005, er det ført opp 15 mill. og i 2006, 10 mill. kr. Bevilgningene er å betrakte som overslagsbevilgninger, som skulle sikre fremdriften. Regnskapet viser følgende tall for årene 2002. 2003 og 2004 (per 25. oktober):
I tallene inngår merverdiavgift. (2003 og 2004: momskompensasjon). Trinn 1. er overlevert, og ansees fullført. Endelig sluttoppgjør med hovedentreprenøren foreligger ennå ikke. Det er mottatt tilleggskrav på i alt kr 5 081 174 inkl. mva. Kravene er fremsatt i form av en rekke meldinger. De aller fleste er allerede besvart og avvist. Arkitekten har nylig gjennomgått samtlige tilleggskrav, og konkluderer med å anbefale at krav på til sammen kr 348 368,- inkl. mva godtas. Resten av tilleggskravene, vel 4,7 mill. kr anbefales avvist. Det bør videre tas høyde for mulige, berettigede krav, som ennå ikke er mottatt med anslagsvis kr 200 000. Beregnet prosjektsum i 2004 vedrørende 1. byggetrinn, jfr tabellen ovenfor, blir dermed kr 16 391 315 + kr 550 000 kr 16 950 000. Totalt blir summen kr 34 300 000. Som nevnt foran, ble kostnadsestimatet for trinn 1 - basert på anbud - i desember 2002 fastslått til kr 27 051 000 inkl. mva. I summen inngår bl.a. ungdomsskoletrinn 2. etasje, som opprinnelig var en del av trinn 3, med kr 3 830 000. Som grunnlag for sammenligning med faktisk prosjektkostnad, dvs. regnskap for byggetrinn 1, forutsetter rådmannen at budsjettrammen for trinn 1 i utgangspunktet var kr 27 051 000. Forholdet budsjett regnskap blir da som følger:
I forhold til korrigert budsjett utgjør overskridelsen 3,3 %. Merkostnaden skyldes endringer underveis i utførelse og masse - i forhold til prosjektbeskrivelsen. Videre er prosjektet belastet med knapt 400 000 kr i byggelånsrenter. Det er ønskelig å regulere årets budsjett for prosjektet med summen av endringer og merkostnaden. Videre reguleres kostnadene vedrørende trinn 5, samt inventarkostnadene i budsjettet, som en del av byggetrinn 1. Byggetrinn 2, som ble igangsatt i høst, er basert på en total kostnadsramme på kr 25 000 000 (Ks 59/04, 11.05). Som tabellen over viser er det per 25. dm påløpt kostnader på kr 3 318 000. Det antas at det vil medgå ytterligere 2 2,5 mill. kr i år. Rådmannen foreslår at årets investeringsbudsjett oppjusteres med ytterligere kr 5 500 000 for dekke påløpte og forventede kostnader vedrørende trinn 2. Prosjektsummen for trinn 2 i investeringsbudsjettet for 2005 blir dermed kr 19 500 000. (25 000 000 5 500 000).
Investeringsregnskapet 2004 for øvrig. Hovedvannledning Nordmannset: budsjett kr 2 400 000 Prosjektet er ennå ikke avsluttet. Utgiftene vil imidlertid være innenfor budsjettrammen. Porsangergt./Menes (vann/avløp): budsjett kr 4 500 000 Prosjektet er kommet halvveis. Intet så lang tilsier overskridelse i forhold til budsjettet. Pumpestasjon Skarsvåg (avløp): budsjett kr 200 000 Påbegynt i 2003. Fullført i år innenfor Bevilgningen. Honningsvåg kirke: budsjett kr 2 500 000 Bevilgningen ble økt med 1 mill. kr da det ble besluttet å igangsette prosjektet (KS 60/04). Utvendige arbeider ventes sluttført i år innenfor budsjettrammen. Asfaltering: budsjett kr 500 000 Utførte arbeider er innenfor budsjett. Trafikksikkerhetstiltak: budsjett kr 750 000 De arbeider som er sluttført ligger innenfor budsjett. Pågående arbeider kan ikke fullføres før våren 2005. Gater/veier (Fjellvn. m.fl.): budsjett kr 900 000 Prosjektet er ikke avsluttet regnskapsmessig. Pga uforutsette grunnforhold er det i langt større grad enn forutsett, blitt nødvendig med utskifting av masser. Forstøtningsmurens tilstand var også dårligere enn antatt. Sannsynlig merkostnad kr 100 000 kr 150 000. Finansiering låneopptak. Byggekostnadene for Honningsvåg skole, trinn I, pluss inventar og forseringer, anslås som nevnt til 34,3 mill.kr. Per 31.12 2003 var 17,3 mill. kr dekket ved bruk av lån. Det gjenstår mao å finansiere 17 mill. kr. (34,3 17,3). Årets budsjett forutsetter bruk av lån i finansieringen av skoleprosjektet på 16 mill. kr. Følgelig mangler 1 mill. kr. I tillegg må inventar, utvendige fasader (trinn 5) og produksjonen vedrørende byggetrinn II i år finansieres. Videre er bevilgningen for rehabiliteringen av Honningsvåg kirke økt med 1 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett. Til finansiering av dette foreslår derfor rådmannen at årets låneopptak økes med kr 11 500 000. Samlet låneopptak i år til finansiering av investeringer blir dermed kr 34 500 000. (kr 23 000 000 + kr 11 500 000).
Nordkapp kommune Arkiv: 10 Saksmappe: 04/01039-5 Saksbehandler: Arvid Bye Dato: 15.11.2004 Utredning fra det lokale kvalitetsutvalget for oppvekstmiljøet Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 043/04 Oppvekst- og kulturstyret 23.11.04 102/04 Kommunestyret 14.12.04 Resymé: Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i desember 2003 i forbindelse med budsjettprosessen for 2004: Det oppnevnes et utvalg som skal foreta en kvalitetsutredning som ser på barns oppvekstog kulturvilkår i Nordkapp kommune. Formannskapet oppnevner utvalget, inkl. sammensetning, utforming av mandat og fastsette framdriftsplan. I formannskapets møte den 19. januar 2004 gjorde man slikt vedtak: Formannskapet oppnevner følgende utvalg som skal foreta en kvalitetsutredning av barn og unges oppvekst- og kulturvilkår i Nordkapp kommune: En representant fra AP - leder En representant fra SV En representant fra H En representant fra Kystpartiet En representant for Senterpartiet Oppvekst- og kultursjef Hovedtillitsvalgt Undervisningsforbundet Pedagogisk konsulent er sekretær. Avdelingsstyret for Oppvekst- og kultur er høringsinstans Utvalget skal innen 1. mai 2004 legge fram en utredning som beskriver hvordan oppvekst- og kulturtilbudet i Nordkapp kan organiseres i fremtiden slik at kvaliteten vil være god nok selv om disponible ressurser reduseres som vist i økonomiplanen. Forholdet til videregående skole skal også berøres. Det viste seg tidlig at det ville bli vanskelig å få fram en utredning som kunne svare på et så omfattende mandat innen den opprinnelige fristen, 1. mai 2004. Formannskapet har vært holdt orientert underveis, og det er søkt utsettelse med å avlegge rapport. Utvalget valgte å besøke alle skolene, og å ha møter med stedsutvalgene på alle stedene utenom Honningsvåg. I utvalgets arbeid har man hatt særlig fokus på kvalitet i skolen, og det er gjort mye for å framskaffe oversikt som grunnlag for drøfting av framtidig skolestruktur i kommunen.
Rådmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til utvalgets anbefalinger. Når det gjelder framtidig skolestruktur vil kommunestyret presisere følgende:. Behandling i Oppvekst- og kulturstyret - 23.11.2004: Utvalgets utredning ble grundig diskutert. Høyre fremmet forslag om at kommunestyret vedtar alternativ 4 (flytting av mellomtrinnet i Kamøyvær og Nordvågen). For øvrig foreslår de at kommunestyret vedtar de fleste av utvalgets anbefalinger med en del endringer og tillegg. Inger Anne Dokken (AP) fremmet forslag om å slutte seg til utvalgets anbefalinger. Ester Hansen (SV) fremmet forslag om å opprettholde dagens skolemønster. Vedtak i Oppvekst- og kulturstyret - 23.11.2004: Forslag fra Inger Anne Dokken (AP): Kommunestyret slutter seg til utvalgets anbefalinger. (Forslaget fikk 1 stemme) Forslag fra Odd Arne Nilsen (H): Kommunen må videreføre en helhetlig satsing på barn og unge. Det er viktig at de ulike virksomhetene i kommunen, både private og offentlige, spiller sammen og koordinerer sin innsats for å få best mulig resultat. Eksempel på slik koordinert innsats kan være prosjektet Aktivitetssommer 2004 og ungdomsfilmfestivalen under North Cape Filmfestival høsten 2004. Ungdomsrådet må få nødvendig støtte til å utvikle selvstendighet og eget initiativ. Den voksne delen av befolkningen må forstå at dette ikke kommer av seg selv. Det er en oppgave for skolene, for kulturskolen og alle som arbeider med barn og unge at vi bidrar til at ungdom både kan få og ta ansvar. Tid for ungdomshøringa må settes av på skoleruta og kommunens ledelse, både administrasjon og politikere må sette av tid til å delta. Det er også viktig å samkjøre ungdomshøringen med den videregående skolen. Annen møtevirksomhet i kommunen må ikke legges i kollisjon med ungdomshøringa. Kommunen har de siste årene hatt varierende innsats i forebyggende arbeid mot rusmisbruk. Utvalget vurderer det som viktig å øke innsatsen på dette området. Det er viktig å jobbe med holdninger både blant voksne og unge og det er viktig at ungdommen selv mobiliseres til å fremme forebyggende tiltak. Samtidig må voksenmiljøet sette klare grenser og opptre som tydelige voksne i ethvert miljø rundt barn og unge. Gode holdninger skal komme gjennom et samspill mellom kommunen, foreldre/foresatte og frivillig sektor. Tverrfaglig samarbeidsgruppe for barn og unge, som består av representanter for helse, barnevern, barnehage skole, politi og oppvekst- og kulturkontoret, må få en tydeligere status i den kommunale organisasjonen. Barnehager:
Oppvekst- og kulturkontoret må i samarbeid med barnehagestyrerne koordinere arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagene for å få en best mulig lokal tilpasning til de endringer som skjer i nasjonale rammebetingelser for barnehagene. Det skal utarbeides en ny lokal tilpasning til rammeplanen for barnehagene, eller oppdatere planen Vi e magerøyunga. Alle barnehager skal ha en plan for forebyggende tiltak mot mobbing. Kommunen skal utarbeide en plan for bygningsmessige endringer i barnehagene slik at alle barnehageavdelinger blir bedre tilpasset varierende størrelse og alderssammensetning i barnegruppene. Det må utarbeides en plan for å erstatte midlertidige avdelinger i bolighus med permanente avdelinger. Målet må fortsatt være at alle som søker barnehageplass skal få plass. Dersom etterspørselen etter barnehageplasser går ned, må midlertidige avdelinger stenges først. Det må utarbeides retningslinjer for tilskudd til private barnehager slik at private aktører for så like rammevilkår som mulig i forhold til kommunale barnehager. Skoler: Kommunen konstaterer at medlemskapet i det regionale samarbeidet i RSK- Vest Finnmark har gitt god effekt, og at arbeidet for kvalitetsutvikling i skolene får god støtte gjennom RSK. Skolene skal utarbeide sine planer for kvalitetsutvikling med utgangspunkt de regionale satsingsområdene, og det skal jobbes for at kommunestyrene i Vest- Finnmark vedtar en felles plan for kompetanseutvikling. Alle skolene i kommunen må få bredbåndstilknytning til Internett. Alle skolene skal ha planer for tiltak mot mobbing. Det skal være skole med klassetrinnene 1 4. klasse på alle stedene i kommunen. Det betyr egne skoler i Kamøyvær, Skarsvåg, Gjesvær, Nordvågen og Honningsvåg. Kommunens økonomi kan gjøre det nødvendig å endre skolestrukturen slik vi kjenner den i dag for å opprettholde akseptabel kvalitet på prioriterte tjenestetilbud. Kommunestyret vedtar Alternativ 4 fra det lokale kvalitetsutvalget med flytting av mellomtrinnet i Kamøyvær og mellomtrinnet i Nordvågen og ungdomstrinnet i Skarsvåg. Når det gjelder Storbukt skole, skal administrasjonen vurdere oppheving av kretsgrensene slik at man på en bedre måte kan utnytte kapasiteten på 1.-4. trinn ved Honningsvåg og Storbukt skole. Dette gjelder særlig foran skolestart høsten 2006 da det etter prognosen er mange elever i årskullet som begynner i 1. klasse. Gjesvær bør ha ungdomsskoletilbud så lenge elevgrunnlaget opprettholdes på nivå med prognosen for de nærmeste 5 årene.
Kommunestyret ser vanskeligheter ved å overføre ungdomstrinnet i Skarsvåg til Honningsvåg, men mener likevel at dette kan gjennomføres. For de fleste dagene i året vil man, med kolonnetider tilpasset skoleskyssen, kunne ha daglig skoleskyss med akseptabel reisetid. Det må imidlertid etableres en beredskapsordning som kan iverksettes ved stengt vei, eller uforsvarlige kjøreforhold. Honningsvåg skole har i flere år hatt en ordning der ungdomsskoleelevene har møtt på Nordvågen skole ved stengt vei, eller stor rasfare. I slike tilfeller har man overført arbeidsoppgaver og fått tilrettelagt skolearbeid på hjemstedet. Lignende ordning kan etableres mellom Honningsvåg skole og Skarsvåg skole. Det kan være vanskeligere i de tilfeller veien blir stengt mens elevene er på skolen. Her kan det etableres en vertsfamilieordning med klare avtaler mellom skolen, eleven, foreldrene og vertsfamilien om hvordan man skal forholde seg i tilfelle elevene ikke kan komme hjem fra skolen. Når det gjelder Kamøyvær Oppvekstsenter, er det kommunestyrets vurdering at oppvekstsentret vil fungere godt som en skole for 1.-4. årstrinn i tett samarbeid med barnehagen. Fra nasjonalt hold er det foreslått fag og timefordeling der man oppgir årstimetall i fagene samlet for hele barnetrinnet, 1-7. årstrinn. Det er likevel mye som tyder på at 5.-7. årstrinn også i framtida vil ha flere undervisningstimer pr uke, og det vil derfor være hensiktsmessig å flytte hele mellomtrinnet når man må gjøre endringer i skolestrukturen Overføring av 5.-7. årstrinn fra Nordvågen skole til Honningsvåg skole skal ikke skje før 3. byggetrinn i ombygningen på Honningsvåg skole er fullført. Kommunestyret anbefaler fortsatt sterk satsing på Nordkapp kulturskole, og at kulturskolen i samarbeid med grunnskolene og det frivillige kulturlivet kan gi tilbud til flest mulig elever. Samordning av ressurser i kulturskolen og grunnskolen har gitt mange gode eksempel på lokale kulturløft som har blitt kjent langt utover kommunens grenser. Det er ønskelig å utvikle dette samarbeidet videre også i forhold til videregående skole. (Forslaget fikk 1 stemme) Forslag fra Ester N. Hansen (SV): Kommunestyret slutter seg til utvalgets anbefalinger med unntak av forslagene om endret skolestruktur. Dagens skolemønster opprettholdes. (Forslaget fikk 3 stemmer. Stemmene til SV og Kystpartiet) Utredning: Utvalgets utredning er vedlagt saken. Anbefalingene er oppsummert i kapittel 12 og er som følger:
Generelt. Utvalget legger vekt på at kommunen må videreføre en helhetlig satsing på barn og unge. Det er viktig at de ulike virksomhetene i kommunen spiller sammen og koordinerer sin innsats for å få best mulig resultat. Eksempel på slik koordinert innsats kan være prosjektet Aktivitetssommer 2004 og ungdomsfilmfestivalen under North Cape Filmfestival høsten 2004. Ungdomsrådet må få nødvendig støtte til å utvikle selvstendighet og eget initiativ. Den voksne delen av befolkningen må forstå at dette ikke kommer av seg selv. Det er en oppgave for skolene, for kulturskolen og alle som arbeider med barn og unge at vi bidrar til at ungdom både kan få og ta ansvar. Tid for ungdomshøringa må settes av på skoleruta og kommunens ledelse, både administrasjon og politikere må sette av tid til å delta. Annen møtevirksomhet i kommunen må ikke legges i kollisjon med ungdomshøringa. Kommunen har de siste årene hatt varierende innsats i forebyggende arbeid mot rusmisbruk. Utvalget vurderer det som viktig å øke innsatsen på dette området. Det er viktig å jobbe med holdninger både blant voksne og unge og det er viktig at ungdommen selv mobiliseres til å fremme forebyggende tiltak. Samtidig må voksenmiljøet sette klare grenser og opptre som tydelige voksne i ethvert miljø rundt barn og unge. Tverrfaglig samarbeidsgruppe for barn og unge, som består av representanter for helse, barnevern, barnehage skole, politi og oppvekst- og kulturkontoret, må få en tydeligere status i den kommunale organisasjonen. Barnehage. Oppvekst- og kulturkontoret må i samarbeid med barnehagestyrerne koordinere arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagene for å få en best mulig lokal tilpasning til de endringer som skjer i nasjonale rammebetingelser for barnehagene. Det er aktuelt å utarbeide en ny lokal tilpasning til rammeplan for barnehagene, eller oppdatere planen Vi e magerøyunga. Alle barnehager skal ha en plan for forebyggende tiltak mot mobbing. Utvalget går inn for at det utarbeides en plan for bygningsmessige endringer i barnehagene slik at alle barnehageavdelinger blir bedre tilpasset varierende størrelse og alderssammensetning i barnegruppene. Det må utarbeides en plan for å erstatte midlertidige avdelinger i bolighus med permanente avdelinger. Målet må fortsatt være at alle som søker barnehageplass skal få plass. Dersom etterspørselen etter barnehageplasser går ned, må midlertidige avdelinger stenges først. Skoler Det lokale kvalitetsutvalget konstaterer at kommunens medlemskap i det regionale samarbeidet i RSK- Vest Finnmark har gitt god effekt, og at arbeidet for kvalitetsutvikling i skolene får god støtte gjennom RSK.
Nasjonalt er det utarbeidet en strategiplan: Kompetanse for utvikling strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 2008 som ble offentliggjort i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005. Det er en forutsetning for utbetaling av statlig tilskudd til kompetanseutvikling i grunnutdanningen, at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom planer vedtatt av kommunestyret. Utvalget anbefaler at skolene utarbeider sine planer for kvalitetsutvikling med utgangspunkt de regionale satsingsområdene, og at kommunestyrene i Vest-Finnmark vedtar en felles plan for kompetanseutvikling. Ellers vil utvalget anbefale: Alle skolene i kommunen må få bredbåndstilknytning til Internett. Alle skolene skal ha planer for tiltak mot mobbing. Utvalget har drøftet skolestruktur i kommunen grundig. I utgangspunktet ønsker utvalget å opprettholde den strukturen vi har i dag. Skolene på de små stedene er mer enn skoler. De er møtesteder for hele bygda, og de er senter for lokal kulturaktivitet. Utvalget vil på denne bakgrunn, og utfra prinsippet om at de minste barna skal ha en skole i nærmiljøet, gå inn for å ha 1. 4. trinn på alle stedene i kommunen: Kamøyvær, Skarsvåg, Gjesvær, Nordvågen, Storbukt og Honningsvåg. Dette prinsippet er det full enighet om i utvalget. Når det gjelder Storbukt skole, vil utvalget be administrasjonen vurdere oppheving av kretsgrensene slik at man på en bedre måte kan utnytte kapasiteten på 1.-4. trinn ved Honningsvåg og Storbukt skole. Dette gjelder særlig foran skolestart høsten 2006 da det etter prognosen er mange elever i årskullet som begynner i 1. klasse. Kvalitetsutvalgets medlemmer, med unntak av representanten Arne Basso, har vurdert det slik at kommunens økonomi kan gjøre det nødvendig å endre skolestrukturen for å opprettholde akseptabel kvalitet på prioriterte tjenestetilbud. Utvalgets flertall kan akseptere alternativ 2 i utredningens kap 9. Det vil si at 5.-7. årstrinn ved Kamøyvær Oppvekstsenter overføres til Honningsvåg skole fra skolestart 2005, og at man også kan vurdere flytting av ungdomstrinnet i Skarsvåg. Begrunnelsen for en slik prioritering er at endringene i de nasjonale rammebetingelsene for skoleverket, med ny fag og timefordeling og nye læreplaner vil stille større krav til bredde i lærerkompetanse. Små skoler med få lærere og svært små elevgrupper kan få problemer med å følge opp de økte faglige kvalitetskravene som stilles. Her ser utvalget at det kan oppstå en motsetning mellom faglig måloppnåelse for den enkelte elev (mål på individnivå) og mål for lokalsamfunnet. Dersom vi ikke hadde så værutsatte veistrekninger i kommunen, ville det faglig sett vært riktig å flytte all undervisning på ungdomstrinnet til Honningsvåg skole. Når kommunens økonomi gjør det nødvendig med kutt på alle tjenesteområder, vil det ikke være faglig forsvarlig å opprettholde skolestruktur på bekostning av tilbudet til flertallet av elevene i kommunen. Utvalget har vurdert det slik at Gjesvær bør ha ungdomsskoletilbud så lenge elevgrunnlaget opprettholdes på nivå med prognosen for de nærmeste 5 årene.
Utvalget ser vanskeligheter ved å overføre ungdomstrinnet i Skarsvåg til Honningsvåg, men mener likevel at dette kan gjennomføres. For de fleste dagene i året vil man, med kolonnetider tilpasset skoleskyssen, kunne ha daglig skoleskyss med akseptabel reisetid. Det må imidlertid etableres en beredskapsordning som kan iverksettes ved stengt vei, eller uforsvarlige kjøreforhold. Honningsvåg skole har i flere år hatt en ordning der ungdomsskoleelevene har møtt på Nordvågen skole ved stengt vei, eller stor rasfare. I slike tilfeller har man overført arbeidsoppgaver og fått tilrettelagt skolearbeid på hjemstedet. Lignende ordning kan etableres mellom Honningsvåg skole og Skarsvåg skole. Det kan være vanskeligere i de tilfeller veien blir stengt mens elevene er på skolen. Her kan det etableres en vertsfamilieordning med klare avtaler mellom skolen, eleven, foreldrene og vertsfamilien om hvordan man skal forholde seg i tilfelle elevene ikke kan komme hjem fra skolen. Når det gjelder Kamøyvær Oppvekstsenter, er det utvalgets vurdering at oppvekstsentret vil fungere godt som en skole for 1.-4. årstrinn i tett samarbeid med barnehagen. Fra nasjonalt hold er det foreslått fag og timefordeling der man oppgir årstimetall i fagene samlet for hele barnetrinnet, 1-7. årstrinn. Det er likevel mye som tyder på at 5.-7. årstrinn også i framtida vil ha flere undervisningstimer pr uke, og det vil derfor være hensiktsmessig å flytte hele mellomtrinnet når man må gjøre endringer i skolestrukturen Utvalget vil fraråde flytting av mellomtrinnet i Nordvågen. Så lenge skolen har over 60 elever, vil den kunne drives relativt effektivt som en skole med fullt barnetrinn 1.- 7. klasse. Dersom kommunens økonomi tvinger fram ytterligere endringer i skolestruktur, må det vurderes å overføre 5.-7. årstrinn til Honningsvåg. Dette bør imidlertid ikke skje før 3. byggetinn i ombyggingen av Honningsvåg skole er fullført. Utvalget anbefaler fortsatt sterk satsing på Nordkapp kulturskole, og at kulturskolen i samarbeid med grunnskolene og det frivillige kulturlivet kan gi tilbud flest mulig steder i kommunen. Samordning av ressurser i kulturskolen og grunnskolen har gitt mange gode eksempel på lokale kulturløft som har blitt kjent langt utover kommunens grenser. Det er ønskelig å utvikle dette samarbeidet videre også i forhold til videregående skole. ---------- Utredning fra Lokalt kvalitetsutvalg for oppvekstmiljøet ettersendes.
Nordkapp kommune Arkiv: P30 Saksmappe: 04/02413-3 Saksbehandler: Steinar Hansen Dato: 12.11.2004 Avslutning av kairehabiliteringsprosjekt Nordkapp Havn KF Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 103/04 Kommunestyret 14.12.04 Resymé: Sak 29/04 ble vedtatt i Havnestyret den 16/09-04. I samband med sluttforhandlinger ble det tatt kontakt med advokatfirma Simonsen og Føyn AS som anbefalte at kontrakten kunne avsluttes etter at kai syd og bølgerbryterkaia er ferdigstillet. Videre ble det anbefalt at det er kommunestyret som formelt bør fatte vedtak om at prosjektet avsluttes. Rådmannens innstilling: Kairehabiliterings prosjektet i Nordkapp Havn KF avsluttes etter at kai syd ny og gammel del samt bølgebryterkaia er ferdigstillet. Årsak er utsiktene til store overskridelser i forhold til estimert kostnad.
Utredning: Nordkapp Havn KF Arkiv: P90 Saksmappe: 04/01797-1 Saksbehandler: Steinar Hansen Dato: 20.08.2004 UTSETTING AV VIDERE REHABILITERING AV KAIER I HONNINGSVÅG Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 029/04 Havnestyret 16.09.04 Resymé: Den 18.03.2004 ble det skrevet under kontrakt med Norpox Rehab AS om rehabilitering av: 1. Bølgebryterkai 2. Kai syd (gammel og ny del 3. Kai vest ( under havnelagret) 4. Kai vest (ny del) 5. Broforbindelse 6. Fiskerikai Det ble gitt følgende opsjoner: A B Kai vest gammel del Kai pir (Cruse kai) Roald Bjørn Abrahamsen har hatt oppgaven med og være byggeleder for rehabiliterings prosjektet, dog uten at alle aspekter rundt ansettelsen er endelig klarlagt grunnet avgjørelse i klagenemda for offentlige anskaffelser av 19.05.2004 sak 2004/53. Byggeleders oppdrag har vært: Økonomisk vurdering av årets prosjekt. Framskrive kostnader for restkontrakt og opsjoner. Vurdering av utsettelse av rehabilitering. Vurdering av skadebildet ved utsettelse. Tiltak ved utsettelse av rehabilitering. Havnefogdens innstilling: Videre rehabilitering av kaier i Honningsvåg havn utsettes i et tidsrom av 5-15 år. Havnefogden gis i oppdrag å ta kontakt med Nordpox AS for å få avsluttet den inngåtte kontrakt etter at Kai syd og bølgebryterkaien er ferdigstillet. Havnefogden pålegges å foreta årlige skadebefaringer med uttak av kloridbrøver, med tilbakemelding om skadesituasjon og eventuelle tiltak.
Kai vest stenges for tungtrafikk, og skiltes med vektbegrensninger. Broforbindelsen holdes åpen for gangtrafikk, men stenges ved setninger og oppsprikninger. Rehabiliteringen av kai syd samt bølgebryter kaia vil sluttføres i henhold til kontrakt. Behandling i Havnestyret - 16.09.2004: Vedtak i Havnestyret - 16.09.2004: Videre rehabilitering av kaier i Honningsvåg havn utsettes i et tidsrom av 5-15 år. Havnefogden gis i oppdrag å avslutte kontrakt med Nordpox As Havnefogden pålegges å foreta årlige skadebefaringer med uttak av kloridbrøver, med tilbakemelding om skadesituasjon og eventuelle tiltak. Kai vest stenges for tungtrafikk, og skiltes med vektbegrensninger. Broforbindelsen holdes åpen for gangtrafikk, men stenges ved setninger og oppsprikninger. Utredning: Underliggende notat fra Roald Bjørn Abrahamsen danner grunnlaget for Havnefogdens innstilling. Grønnstad & Tveito har ikke laget egen utredning på dette, men har redigert i Roald Bjørn Abrahamsens dokument og endringene er med uthevet skrift. Havnefogden kan ikke se at disse redigeringene avviker fra opprinnelig notat, men snarere vektlegger konklusjonene i dette. Totale oversksridelser ser så langt ut til å bli minimum 10 millioner kroner for prosjektet, men med mange forbehold som vil øke prosjektkostnadene betydelig uten at man kan komme med sikkert tallmateriale på dette tidspunkt. Detaljert tallmateriale er undratt offentligheten av hensyn til senere saksbehandling jamfør offentlighetslovens 6, punkt 2d Av hensyn til økonomiske rammeavtaler, dette gjelder dog ikke e-mail fra Grønnstad & Tveito datert 26.08.2004 I vedlagt e-mail fra Grønnstad og Tveito fremkommer graverende informasjon, vi siterer: Vi regner med at Nordkapp havn har satt opp et budsjett for gjennomføringen av prosjektet, og at det her er tatt høyde for den usikkerhet som generelt er tilstede ved gjennomføring av rehabiliteringsoppdrag. Vi har tidligere samtaler med Nordkapp Havn påpekt at det må sette av gode reserver for å ta høyde for overraskelser/uforutsette arbeider som vil dukke opp under gjennomføringen. Havnefogds spørsmål til dette avsnittet er, er havnestyret informert om dette da sannsynligvis ikke er tatt høyde for dette i budsjett. Når det gjelder prognoser for kostnader med rehabilitering av kai vest, kaipir (cruisebåtkaia) og kai 1, vil vi påpeke at disse ligger oppimot kostnader for å bygge nye kaier. Dette er i samsvar med det Grønstad & Tveito AS har hevdet tidligere. Dette er noe som vi mener bør nøye vurderes før det besluttes å gjennomføre en rehabilitering av kai vest og cruisebåtkaien.
Havnfogds spørsmål til dette er, hvis dette medfører riktighet, har havnestyret vurdert dette opp mot nybygg. Det som vi synes ikke kommer frem godt nok er hvilke ansvar Nordkapp Havn påtar seg i tilfelle noe kan gå galt i forbindelse med fortøyning av store skip. Det er helt klart at ingen av kaiene er dimensjonert for de krefter som kreves til å fortøye store skip. Vi tenker her spesielt på cruisebåtene som trafikkerer havnen i sommerhalvåret. Havnefogdens spørsmål til dette er, har denne problem stillingen vært forelagt havnestyret før. Som det nå fremkommer av de erfaringer for arbeider med kai syd og bølgebryterkaien, er skadeomfanget vesentlig høyere enn tidligere antatt. Tilstandskontroll for disse kaiene ble utført i ca. 1995/1996, og det ble dengang konstatert store skader, men skadene har tydeligvis vært større eller blitt større en det som kunne konstateres/vurderes dengang. Nylige uttatte kloridprøver viser at kloridinnholdet har økt noe på disse årene. Havnefogdens spørsmål til dette er, har havnestyret vært klar over at rehabiliterings grunnlaget er bygget på en 9 års gammel tilstands rapport. NOTAT REHABILITERING AV KAIER I HONNINGSVÅG HAVN. I avtaledokument av 18.03.2004 er følgende arbeider satt i bestilling: 7. Bølgebryterkai 8. Kai syd (gammel og ny del 9. Kai vest ( under havnelagret) 10. Kai vest (ny del) 11. Broforbindelse 12. Fiskerikai Det er gitt følgende opsjoner: A B Kai vest gammel del Kai pir (Cruse kai) I og med at skadeutbedring på kai syd nå nærmer seg slutten, er skadeomfanget klarlagt. Med bakgrunn i denne erfaring og gjentatte befaringer under kaiene kan vi si noe om den rehabiliteringen som ligger foran oss. SKADEOMFANG.
Bølgebryterkai. Her er arbeidet nettopp startet opp. Ca. 1/3 av utsiden mot vest er vannrenset og vi kan se det samme skademønster som kai syd. I det første byggemøte ble det vedtatt at man måtte ha adgang til hvert kammer fra dekket. Det var opprinnelig medtatt 3 stk. kummer, som senere er øket til 13 stk. Det var noe usikkert hvor stort omfanget at katodisk beskyttelse ville bli. Etter at kloridprøver ble tatt ut er dette redusert til innsiden av skjørt og drager. Når det gjelder toppdekke hadde man tre alternative utførelser. 1. Slemmemasse 2. Påstøp av betong 3. Densit/asfalt. Slemmemasse falt tidlig ut, da denne utførelse bare gir begrenset holdbarhet. Densit/asfalt ble valgt fordi denne gir en meget god og holdbar beskyttelse, og reduserte kostnader i forhold til påstøp. Kai syd. Ny del. Denne delen er den nyeste av alle kaier i Honningsvåg havn. Som følge av dette skulle skadeomfanget her være begrenset. Det viste seg snart at skadeomfanget varierte svært og økte innover i konstruksjon mot vest. Flere ting tyder på at man kan sette spørsmålstegn ved den faglige utførelsen. Betongen som har vært brukt, har vært av variabel kvalitet. Dette kunne man se ved skadeomfang av felt og dragere mot vest. Mye spiker og metalldeler i dekke og underkant dragere, tyder på at støpeformen ikke har vært rengjort før utstøping. Dette har medført et betydelig merarbeid, med etterfølgende kostnader. Utbedring på et av skjørtene kommer i tilegg. Til alt hell er det få skader på armeringen, og det er bare utskiftet ca. 120 m. Gammel del. Denne delen er bygget så tidlig som i 1948. Ut fra dette tidsperspektiv skulle man tro at skadeomfanget var betydelig. Men både betong og faglig utførelse må har vært meget god, da kaien ikke har skader i dybden i motsetning til den nye delen. Ca 90 % av overflaten ble renset bort. Årsaken til dette er overdekningen på armeringen som bare er på ca. 2 cm. Dette som følge av datidens tekniske krav. Avdekket armering viste begrenset skader som følge av korrosjon. Utskifting av armering kunne derfor utgå. Kai vest Eldre del. Man kan er anta at skadeomfanget er lik kai syd eldre del, da dette egentlig er samme konstruksjon. Denne delen av rehabiliteringen ligger som opsjon A i avtaledokumentet. Det skal imidlertid under havnebygget foretas rehabilitering, lik utførelsen på kai syd.
Det store problemet her er imidlertid bakfylingen som støtter opp havnelagret og islagret. Som tidligere meddelt er denne til dels utvasket som følge av propellerosjon. Med dette som bakgrunn klarer jeg ikke å se effekten av foreslått skadeutbedring når man ikke har tatt beslutning om utbedring av bakfylingen. Ny del. Denne delen er utbygget i samme tidsperiode som kai syd ny del. Gjentatte befaringer av denne, har avdekket samme skadeomfang som kai syd. I etterfølgende kostnadsanalyse er tall fra kai syd framskrevet til denne. Broforbindelse. For å komme unna årets turistsesong, hengte man opp stillaser ved ankomst i mars md. I anbudet ligger dykkerundersokelser inne for hver av kaidelen. Det viste seg snart at utstøpte betongpeler i spirorør var svart forvitret. Det ble derfor igangsatt supplerende dykkerundersøkelser. Disse avdekket store skader på betongpeler og at enkelte av fundamentene til betongpelene var undergravet av propellerosjon. Vi fikk da tidlig inn tilbud på utbedring av peler og fundament. Kostnadene for broforbindelsen - utbedring og avtalt skadeutbedring passerte da 3 mill. kr. Dette arbeidet ble da stoppet, som følge av at nytteverdien ikke kunne forsvares ved en slik kostnad. Det ble da vurdert bru av metall eller betongelement, samt utfylling av området. Med alle mulig forbehold har en lokal maskinentreprenør kalkulert utfyllingen til ca. 1 mill. kr. I ettertid har da spørsmålet om utfylling ved bruk at betong fra bygninger i område kan benyttes. Dette er egentlig ikke tillatt, men ser man på det arealet som er gjenvunnet ved Stofi, er dette en meget god løsning. Cruisekaien. Denne ligger inne som opsjon B. Kaien er utført i tiden 1974-1977. Befaringer har vist at skadeomfanget sansynlivis er større en for kai syd. Grønstad & Tveito har i sitt notat om utbedring tatt høyde for dette, da man beskriver følgende: Det må sannsynligvis utføres omfattende mekanisk reparasjon av kaien før anoden kan pålegges En annen usikkerhet er tverravstivingen ytterst på kaien. Selve betongen på denne er svært forvitret. Kostnadene for utbedring av denne kan bli høye. I den grad det er mulig må oppspente stag kontrolleres. I kostnadanalysen er kai syd benyttet som referanse. Fiskerikaien. Her har vi også bare befaringer å holde oss til. Denne er fra samme tidsperiode som cruisekaien og utført av samme entreprenør. Både bakplaten og kaikonstruksjon antas å ha noe økende skadeomfang en kai syd. Tilstanden til kaiens forankringer er ikke kjent. Videre er skadeomfanget på skjørtene meget omfattende i forhold til de andre Kaiene. I kostnadsanalysen er også her kai syd brukt som referanse. KOSTNADSANALYSE.
Som man ser av justerte kostnader for hver kai, har jeg tatt utgangspunkt i det skadebilde som avtegnet seg på kai sør. Det er imidlertid vanskelig å sette kostnader på rehabilitering, da skadeomfanget gir nye overraskelser etter hvert som arbeidet sklir fram. Min erfaring, etter og hatt dette som arbeidsoppgave på entreprenørsiden de siste 6 år, er at skadebilde neppe forandrer seg til det positive framover i prosjektet, med påfølgende kostnads økninger som resultat. Grønstad & Tveito AS ha i kap 1 Innledende tekster sagt følgende: 1.1.6 Regulering av mengder Mengder for de ulike beskrevne poster er kun skjønnsmessig anslått ut fra en grov vurdering av skadeomfanget på de ulike kaiene. Endelig utførte mengder vil derfor sterkt avvike fra de oppgitte mengder. Anbudet oppgjøres derfor etter anbudets poster etter oppmålte mengder. Selv om kaiene avviker sterkt i konstruksjon og tidsperiode for bygging, har jeg valgt å benytte kai sør som utgangspunkt. Selv om skadebilde vil være varierende fra kai til kai, kan en se samme skademønster som på kai sør. KAP 3 Bølgebryterkai. Total kostnader er her justert til kr. 7.489.000. Det er her medtatt nytt dekke. KAP 4 Kai syd gammel og ny del. Total kostnader er her justert til kr. 6.537.000. Det er her beregnet avsetninger til restarbeider. KAP 5 Kai vest eldre del. Total kostnader er her justert til kr. 3.990.000. Dette prosjektet gjelder bare området under og rundt det gamle havnelager. KAP 6 Kai vest ny del. Totale kostnader er her justert til kr. 2.200.000. Dette antas å være den beste kaien, med minst skader. KAP 7 Broforbindelse. Totale kostnader ved avsluttet prosjekt er kr. 272.734. På grunn av total kostnaden her, er prosjektet lagt på is. KAP 8 Kai 1 (fiskerikai). Totale kostnader er her justert til kr. 11.000.000. Denne kaien har flere elementer som kan påvirke totalkostnaden. OPSJON A kai vest eldre del. Dette er bare gitt som opsjon, og skal egentlig vurderes etter av kontraktens arbeider er avsluttet. Med bakgrunn i det foreliggende materiale er kostnadene
her beregnet til kr. 7.600.000. Den omtalte bakmuren vil påvirke kostnadene her i betydelig grad. OPSJON B Cruise kaien. Som opsjon A. Her er kostnadene beregnet til kr. 13.700.000. Her er imidlertid kostnadene svært usikker. Men det er allerede klart at utbedring av tverravstivning vil påvirke kostnadene. VURDERING AV PROSJEKTENE. Pr. i dag er man i ferd med og avslutte prosjektet på kai sør, mens bølgebryterkaien er i oppstart fasen. Med den tiden som er igjen av årets sesong før frosten setter inn har jeg vanskelig for å se at man for ferdigstilet andre kaideler en kai syd og bølgebryterkai. Med andre ord, vil kai vest (redusert utgave), kai vest ny del og fiskerikaien måtte overføres til neste år. Broforbindelsen forutsettes er lagt på varig is. I forbindelse med denne gjennomføringen av prosjektet kommer følgende kostnader fram: Årets prosjekt. Kap 3 Bølgebryterkai kr. 7.489.000 Kap 4 Kai syd gammel og ny del - kr. 6.537.000 Kap 7 Broforbindelse avsluttet - kr. 273.000 Sum årets prosjekt kr. 14.299.000 ============ I tilegg kommer kostnader til konsulenter og byggeledelse, som ikke er medtatt her. Tallene er eks. mva. Rest av kontrakt. Kap 5 Kai vest - redusert del - kr. 3.990.000 Kap 6 Kai vest ny del - kr. 2.200.000 Kap 8 Kai 1 kr. 11.000.000 Sum rest kontrakt kr. 17.190.000 ============= Med alle mulige forbehold om feilkilder og antagelser vil den inngåtte kontrakten kunne justeres til vel 31 mill. kroner. Den inngåtte kontrakt er på ca. 21 mill. kroner. Her kommer det også til fradrag kostnader for broforbindelsen.
Det kan så langt se ut til av vi står overfor en kostands sprekk på opp mot 10 mill.kroner Opsjonene utgjør i alt vel 21 mill. kroner. Igjen må jeg ta forbehold om mulige feilkilder og antagelser. FRAMTIDIGE VALG VED GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET. Selv om et hvert tall materiale for dette prosjekt inneholder feilkilder, er det klart at prosjektet ikke kommer ut i samsvar med de økonomiske rammer som kontrakten inneholder. Dette må ha vært klart også ved kontraktsinngåelse med henvisning til punkt 1.1.6 regulering av mengder. Det ikke noe nytt at kostnadsrammer for rehabilitering overskrides, og det er derfor svært viktig at man på et tidlig tidspunkt forsøker å kalkulere ut fra den verst tenkelig situasjon. Med dette som utgangspunkt, har man muligheten å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt og komme opp med alternative løsninger. Ut fra dette har en følgende valg: a) AVSLUTTE EKSISTERENDE REHABILITERINGS KONTRAKT OG UTSETTE VIDERE REHABILITERING. Kontrakten kan avsluttes ved ferdigstillelse av kai syd og bølgebryterkaien etter årets sesong. Det er her antydet at entreprenøren vil komme med et økonomisk krav i størrelses orden på 1 til 1,5 mill. Gjenstående vil da gjelde Kai vest, kai vest ny del og fiskerikaien. Det er sværtvanskelig å gi anslag om levetid her. Grønstad & Tveito AS antyder at levetiden framover er i en periode på 5 10 år. I og med at dette bare er et anslag, kan perioden settes til 10-15 år. Det er imidlertid klart at skadeomfanget vil være økende etter hvert som tiden går. Men at dette vil redusere eller endre bruksmønstret av kaiene i tiden framover, er å ta for sterk i. En annen fordel at man kan over tid se effekten av skadeutbedringen. Det må gjøres oppmerksom på at det katodiske system har en garantitid på 10 år, med krav om at en del vedlikeholdskriterier oppfylles hvert år. b) FULLFØRE KAI REHABILITERING INNENFOR RAMMENE AV EKSISTERENDE KONTRAKT. Fortsette kai rehabiliteringen innenfor eksisterende kontrakts og tidsperiode med de påfølgende økonomiske konsekvenser dette kan få. Opsjonene. - Det er vanskelig å se at utbedring av kai vest eldre del, vil forandre på bruksområde av kaien i dag. Denne kaien har sine klare begrensninger på vektbelastninger i dag, og dette er vanskelig å gjøre noe med ved en rehabilitering. Det også vanskelig å se for seg nytteverdien av utbedringen under og rundt havnelagret, når det store problem er bak muren. Det anbefales her at prosjektet utgår i sin helhet.
- Når det gjelder bruken av cruise kaien er den i dag av vital betydning i sommersesongen. Heller ikke her kan en se at en utsettelse av rehabilitering vil kunne gi redusert bruk i framtiden. Denne kaidelen sammen med kai sør, er svært viktig da disse to har størst økonomisk betydning for Nordkapp havn. ALTERNATIVER. Prosjektet med rehabilitering av kaiene er igangsatt som følge av skadesituasjon på kaien. I likhet med andre off- byggverk er vedlikehold over år forsømt og bare utført som kosmetiske endringer. Problemstilingen som da framkommer er at man må ta igjen det tapte i er jafs. Dersom Nordkapp havn velger å avslutte kontrakten med Nordpox AS vil en få krav om økonomisk kompensasjon som beskrevet. Det lar seg gjøre å utsette rehabiliteringen i et tidsperspektiv på 5 15 år. For å få dette til må man ha årlige skadebefaringer under kaien med uttak av kloridprøver. Ved større skadeutvikling på gang kan tiltak settes inn. Likeledes kan kai vest skjermes for tungtrafikk og skiltes med begrensninger for akseltrykk. Det bør ses på muligheten av og bygge ny bakvegg som et mindre selvstendig rehabiliterings prosjekt. Broforbindelsen er i dag stengt for trafikk og kan benyttes som gangvei inn til videre. Dersom denne viser tegn til setninger, kan denne fjernes. Når rehabiliteringstiltak settes inn, må disse vurderes opp mot nytteverdien på kaien og ikke bare ensidig beliggenhet og skadeutvikling. Kai øst (gammel trekai er ikke med i denne vurdering. Nordkapp Havn KF V/Byggeleder Roald Bjørn Abrahamsen 9750 Honningsvåg 19.08.04/RBA Vedlegg: Kostnadsjusteringer for den enkelte kai. Roald Bjørn Abrahamsens notat redigert av Grønstad & Tveito AS E-mail av 26.08.2004. fra Grønstad og Tveito angående Rehabilitering av Kaier. Brev fra Nordpox AS vedrørende garanti for katodisk system. Brev fra Grønstad & Tveito AS vedrørende katodisk system. Brev fra Grønstad & Tveito AS vedrørende konsekvenser ved avbestilling.
KAP 3 BØLGEBRYTERKAI. Post Tekst Anbud Justert Merknad kap 2 Rigg 674.805 674.805 Som anbud 3.1 Forarbeider 197.600 197.600 Som anbud 3.2 Mek. Rep 2.149.245 3.800.000 Se 1. 3.3 Under.v.arb 138.750 138.750 Som anbud 3.4 Overfl. Behand. 831.450 695.550 Se 2. 3.5 Utstyr 214.000 214.000 Som anbud 3.6 Landkonstr. 47.000 0 Se 3. 3.7 Katodisk 2.683.960 1.654.360 Se 4. Sum 6.936.960 7.375.065 5 % uforutsett 52.000 På post 3.3+3.4+3.5
BM 1 62.000 Kummer Justert anbudssum 7.489.065 ======= 1. Mek.rep justert opp ca. 35 % i samsvar med skadeomfang på kai syd. I tillegg kommer densit/asfalt og reduksjon for betongposter. 2. Justert for postene 3.4.1+3.4.2+3.4.3 3. Land.konstruksjon bør etter mitt syn utgå og utføres senere. 4. Katodisk beskyttelse er redusert etter nye kloridprøver. KAP 4 KAI SYD GAMMEL OG NY DEL. Post Tekst Anbud Justert Merknad kap 2 Rigg 492.805 492.805 Som anbud 4.1 Forarbeider 150.000 147.400 Justert 4.2 Mek.Rep 1.915.245 2.650.000 Se 1. 4.3 Under.v.arb. 138.750 138.750 Som anbud 4.4 Overfl.Behandl. 425.100 480.700 Se 2. 4.5 Utstyr 451.500 451.500 Som anbud 4.6 Katodisk 1.577.000 1.577.000 Som anbud Sum 5.151.000 5.938.955 Gjenstående 200.000 Endringsmeldinger 338.972 Se 3.
BM 1 60.000 Se 4. Justert anbudssum 6.537.927 ======== 1. Alle skader og medgåtte masser registrert i skadeskjema som danner grunnlag for masseoppgjør etter anbudsposter. Hver skade blir oppmålt og registrert av anleggsleder og byggeleder i skadeskjema i fellesskap. 2. Justert for behandling av optiroc i dekke. Se brev fra konsulent og entreprenør om denne utførelse. Dette går på garantiansvar vedrørende katodisk beskyttelse. 3. Omfatter endringsmeldingene 038202-04, 038204-03, 038206-04, 038213-04 red, 038214-04, 038216-04, 038222-04 og 038241-04. 4. Ekstra dykkerkontroll som omfatter alle kaier. KAP 5 KAI VEST ELDRE DEL. Post Tekst Anbud Justert Merknad kap 2 Rigg 351.140 351.140 Som anbud 5.1 Forarbeider 60.000 60.000 Som anbud 5.2 Mek.Rep 1.915.260 2.500.000 Se 1. 5.3 Under.v.arb 298.500 298.500 Som anbud 5.4 Betongarbeider 155.500 155.500 Som anbud 5.5 Overfl.behandl 84.500 106.900 Se 2. 5.6 Katodisk 330.200 430.200 Se 3. Sum 3.195.100 3.902.240 5 % uforutsett 28.000 På post 5.3+5.4+5.5 Justert anbudssum 3.990.240
======== 1. Mek.Rep er justert opp ca. 35 % i samsvar med erfaringer fra kai syd. 2. Justert for bruk av Optiroc på dekke. Se tidligere merknader. 3. Denne er justert opp. Skal oppgjøres etter medgått masse. Merknad. Denne delen av prosjektet omfatter bare området rundt det gamle havnelager. KAP 6 KAI VEST NY DEL. Post Tekst Anbud Justert Merknad kap 2 Rigg 217.090 217.090 Som anbud 6.1 Forarbeider 100.000 100.000 Som anbud 6.2 Mek.Rep 747.810 1.100.000 Se 1. 6.3 Under.v.arb 116.750 116.750 Som anbud 6.4 Overfl.behandl 99.450 162.650 Se 2. 6.5 Utstyr 43.000 43.000 Som anbud 6.6 Katodisk 442.300 442.300 Som anbud Sum 1.766.400 2.181.790 5 % uforutsett 16.000 På post 6.3+6.4+6.5
Justert anbudssum 2.197.790 ======= 1. Mek.Rep justert opp ca. 35 % i samsvar med erfaringer fra kai syd. 2. Justert opp for bruk av Optiroc på dekke. Se tidligere merknader. KAP 7 BROFORBINDELSE Post Tekst Anbud Justert Merknad kap 2 Rigg 280.134 272.134 Se 1 7.1 Forarbeider 70.000 600 Se 1 7.2 Mek.Rep 1.315.206 0 7.3 Under.v.arb 138.750 0 7.4 Overfl.behandl. 64.350 0 7.5 Katodisk 275.980 0 Total forbruk 272.734 ====== 1.0 Dette er masser som er forbrukt i forbindelse med rigg.
Merknad. Dette anlegg er egentlig avsluttet, og vil ikke komme til utførelse etter anbudets forutsetninger. KAP 8 KAI 1. Post Tekst Anbud Justert Merknad kap 2 Rigg 683.160 683.160 Som anbud 8.1 Forarbeider 203.000 203.000 Som anbud 8.2 Mek.Rep 3.628.440 4.900.000 Se 1 8.3 Under.v.arb 165.500 165.500 Som anbud 8.4 Betongarbeider 1.776.600 1.776.600 Som anbud 8.5 Overfl.behandl 404.300 692.300 Se 2 8.6 Utstyr 615.000 615.000 Som anbud 8.7 Katodisk 1.625.120 1.625.120 Som anbud Sum 9.101.870 10.661.430 10 % uforutsett 325.000 Post 8.3+8.4+8.5+8.6
Justert anbudssum 10.986.430 ========= 1. Mek.Rep er justert opp ca. 35 % jmf. Erfaringer fra kai syd. 2. Justert opp for bruk av Optiroc på dekke. Se tidligere merknader. Merknader. Det er lagt inn en uforutsett post på 10 %, da denne kaidelen inneholder flere elementer som kan påvirke totalkostnaden. OPSJON A KAI VEST ELDRE DEL. Post Tekst Enh.Pris/Areal Anslag Sum Merknad kap.2 Rigg 351.140:350 1000x670 670.000 Som anbud 1 Forarbeider 60.000:350 170x670 120.000 Som anbud 2 Mek.Rep 2.500.000:350 7200x670 4.824.000 Se 1 3 Under.v.arb 298.500:350 850x670 570.000 Se 2 4 Betongarbeider 155.500:350 450x670 300.000 Se 3 5 Overfl.behandling 106.900:350 300x670 201.000 Se 4 6 Katodisk 430.200:350 1230x670 824.100 Se 5 Sum 7.509.100 5 % uforutsett på postene 3+4+5 50.000
Justert anbudssum 7.559.100 ======== 1. Dette er tall fra kai syd, framskrevet for kai vest årets prosjekt. 2. Befaringer kan antyde større kostnader her. 3. Også i betongdelen kan det ligge skjulte kostnader, som er vanskelig å fange opp i dag. 4. Justert for Optiroc på dekke. Se tidligere merknader. 5. Katodisk beskytelse skal oppgjøres etter medgått masse. Merknad. - Det er benyttet kaiareal på 350 kvm for kai vest (årets prosjekt). Det er beregnet er rest areal på denne kaien på 670 kvm. Årsaken til dette er at jeg ikke har et korrekt tegningsmateriale. - Det er her ikke medtatt kostnader for oppretting av kaiens bakmur, som streker seg fra kai vest og til gate/melager. Denne delen vil medføre store kostnader. OPSJON B CRUISE KAI Post Tekst Enh.pris/Areal Anslag Sum Merknad kap 2 Rigg 683.160:1125 600x1400 840.000 Som anbud 2 Forarbeider 203.000:1125 180x1400 252.000 Som anbud 3 Mek.Rep 4.900.000:1125 4.400x1400 6.180.000 Se 1 4 Betongarb. 1.776.600:1125 1.600x1400 2.240.000 Se 2 5 Overflb. 692.300:1125 620x1400 868.000 Se 3 6 Utstyr 615.500:1125 550x1400 770.000 Se 4 7 Katodisk 1.625.120:1125 1450x1400 2.030.000 Se 5 Sum 13.180.000 10 % uforutsett på postene 4+5 310.000 Underv. Arb - RS - 200.000
Justert anbudssum 13.690.000 ================ 1. Dette er tall fra kai syd, framskrevet for kai 1. 2. Antas å være lik kai 1, som er fra samme tidsperiode. 3. Justert for Optiroc på dekke. Se tidligere merknader. 4. Befaringer viser også likheter med kai 1. 5. Katodisk beskyttelse skal oppgjøres etter medgått masse. Merknad. - Det er benyttet kaiareal 1125 kvm. På Kai 1 og beregnet et areal for cruise kaien på 1400 kvm. - Det kan ligge betydelige kostnader i skadeutbedring på tverravstivingen i fronten av kaien. Dette er ikke medtatt i overslaget. Utredning: NOTAT REHABILITERING AV KAIER I HONNINGSVÅG HAVN. I avtaledokument av 18.03.2004 er følgende arbeider satt i bestilling: 13. Bølgebryterkai 14. Kai syd (gammel og ny del 15. Kai vest ( under havnelagret) 16. Kai vest (ny del) 17. Broforbindelse 18. Fiskerikai Det er gitt følgende opsjoner: A B Kai vest gammel del Kai pir (Cruse kai) I og med at skadeutbedring på kai syd nå nærmer seg slutten, er skadeomfanget klarlagt. Med bakgrunn i denne erfaring og gjentatte befaringer under kaiene kan vi si noe om den rehabiliteringen som ligger foran oss.
SKADEOMFANG. Bølgebryterkai. Her er arbeidet nettopp startet opp. Ca. 1/3 av utsiden mot vest er vannrenset og vi kan se det samme skademønster som kai syd. I det første byggemøte ble det vedtatt at man måtte ha adgang til hvert kammer fra dekket. Det var opprinnelig medtatt 3 stk. kummer, som senere er øket til 13 stk. Det var noe usikkert hvor stort omfanget at katodisk beskyttelse ville bli. Etter at kloridprøver ble tatt ut er dette redusert til innsiden av skjørt og drager. Når det gjelder toppdekke hadde man fire alternative utførelser. 4. Påstøp av betong 5. Asfalt og Top 45 membran 6. 20 mm Densitopp MT 7. 35 mm Densiphalt. Densit/asfalt ble valgt fordi denne gir en meget god og holdbar beskyttelse, og reduserte kostnader i forhold til påstøp. Kai syd. Ny del. Denne delen er den nyeste av alle kaier i Honningsvåg havn. Som følge av dette skulle skadeomfanget her være begrenset. Det viste seg snart at skadeomfanget varierte svært og økte innover i konstruksjon mot vest. Flere ting tyder på at man kan sette spørsmålstegn ved den faglige utførelsen. Betongen som har vært brukt, har vært av variabel kvalitet. Dette kunne man se ved skadeomfang av felt og dragere mot vest. Mye spiker og metalldeler i dekke og underkant dragere, tyder på at støpeformen ikke har vært rengjort før utstøping. Dette har medført et betydelig merarbeid, med etterfølgende kostnader. Utbedring på et av skjørtene kommer i tilegg. Til alt hell er det få skader på armeringen, og det er bare utskiftet ca. 120 m. Gammel del. Denne delen er bygget så tidlig som i 1948. Ut fra dette tidsperspektiv skulle man tro at skadeomfanget var betydelig. Men både betong og faglig utførelse må har vært meget god, da kaien ikke har skader i dybden i motsetning til den nye delen. Ca 90 % av overflaten ble renset bort. Årsaken til dette er overdekningen på armeringen som bare er på ca. 2 cm. Dette som følge av datidens tekniske krav. Avdekket armering viste begrenset skader som følge av korrosjon. Utskifting av armering kunne derfor utgå. Kai vest
Eldre del. Man kan her anta at skadeomfanget er lik kai syd eldre del, da dette egentlig er samme konstruksjon. Denne delen av rehabiliteringen ligger som opsjon A i avtaledokumentet. Det skal imidlertid under havnebygget foretas rehabilitering, lik utførelsen på kai syd. Det store problemet her er imidlertid bakfylingen som støtter opp havnelagret og islagret. Som tidligere meddelt er denne til dels utvasket som følge av propellerosjon. Det må også nevnes at det er lite og ingen erosjonssikring på bunnen under kaiene, og hovedårsaken til utvasking av bakmuren er sannsynligvis at propellstrømmer har vasket bort finmassene som muren har stått på. Med dette som bakgrunn klarer jeg ikke å se effekten av foreslått skadeutbedring når man ikke har tatt beslutning om utbedring av bakfyllingen/bakmuren. Utbedring av den del av kaien som ligger under kailageret samt bakmur i samme område bør utbedres m.h.t. kailageret sin funksjon. Dersom det ikke gjøres noe med dette og videre at bakmur ikke repareres, må det settes bruksbegrensninger inne i kailageret. Ny del. Denne delen er utbygget i samme tidsperiode som kai syd ny del. Gjentatte befaringer av denne, har avdekket samme skadeomfang som kai syd. Bakmur for denne kaidelen er også skadet, og store steiner støtter seg mot bakre pelerad. Løse steiner i fyllingen ligger slik til at det kan være fare for at disse raser mot pelene og skader disse. Utbedring av bakmuren må vurderes i sammenheng med bakmur for kai vest. I etterfølgende kostnadsanalyse er tall fra kai syd framskrevet til denne. Broforbindelse. For å komme unna årets turistsesong, hengte man opp stillaser ved ankomst i mars md. I anbudet ligger dykkerundersokelser inne for hver av kaidelen. Det viste seg snart at utstøpte betongpeler i spirorør var svart forvitret. Det ble derfor igangsatt supplerende dykkerundersøkelser. Disse avdekket store skader på betongpeler og at enkelte av fundamentene til betongpelene var undergravet av propellerosjon. Vi fikk da tidlig inn tilbud på utbedring av peler og fundament. Kostnadene for broforbindelsen - utbedring og avtalt skadeutbedring passerte da 3 mill. kr. Dette arbeidet ble da stoppet, som følge av at nytteverdien ikke kunne forsvares ved en slik kostnad.
Det ble da vurdert bru av metall eller betongelement, samt utfylling av området. Med alle mulig forbehold har en lokal maskinentreprenør kalkulert utfyllingen til ca. 1 mill. kr. I ettertid har da spørsmålet om utfylling ved bruk at betong fra bygninger i område kan benyttes. Dette er egentlig ikke tillatt, men ser man på det arealet som er gjenvunnet ved Stofi, er dette en meget god løsning. Cruisekaien. Denne ligger inne som opsjon B. Kaien er utført i tiden 1974-1977. Befaringer har vist at skadeomfanget sansynlivis er større en for kai syd. Grønstad & Tveito har i sitt notat om utbedring tatt høyde for dette, da man beskriver følgende: Det må sannsynligvis utføres omfattende mekanisk reparasjon av kaien før anoden kan pålegges En annen usikkerhet er tverravstivingen ytterst på kaien. Selve betongen på denne er svært forvitret. I flomålet er der registrert betydelige skader på tverrskiven. Det antas her en tverrsnittsreduksjon på min 30-40 %. Kostnadene for utbedring av denne kan bli høye. I den grad det er mulig, må oppspente stag kontrolleres. I kostnadanalysen er kai syd benyttet som referanse. Fiskerikaien. Her har vi også bare befaringer å holde oss til. Denne er fra samme tidsperiode som cruisekaien og utført av samme entreprenør. Både bakplaten og kaikonstruksjon antas å ha noe økende skadeomfang en kai syd. Tilstanden til kaiens forankringer er ikke kjent. Videre er skadeomfanget på skjørtene meget omfattende i forhold til de andre Kaiene. I kostnadsanalysen er også her kai syd brukt som referanse. KOSTNADSANALYSE. Som man ser av justerte kostnader for hver kai, har jeg tatt utgangspunkt i det skadebilde som avtegnet seg på kai sør. Det er imidlertid vanskelig å sette kostnader på rehabilitering, da skadeomfanget gir nye overraskelser etter hvert som arbeidet sklir fram. Min erfaring, etter og hatt dette som arbeidsoppgave på entreprenørsiden de siste 6 år, er at skadebilde neppe forandrer seg til det positive framover i prosjektet, med påfølgende kostnads økninger som resultat. Grønstad & Tveito AS ha i kap 1 Innledende tekster sagt følgende: 1.1.6 Regulering av mengder Mengder for de ulike beskrevne poster er kun skjønnsmessig anslått ut fra en grov vurdering av skadeomfanget på de ulike kaiene. Endelig utførte mengder vil derfor sterkt avvike fra de oppgitte mengder.
Anbudet oppgjøres derfor etter anbudets poster etter oppmålte mengder. Selv om kaiene avviker sterkt i konstruksjon og tidsperiode for bygging, har jeg valgt å benytte kai sør som utgangspunkt. Selv om skadebilde vil være varierende fra kai til kai, kan en se samme skademønster som på kai sør. KAP 3 Bølgebryterkai. Total kostnader er her justert til kr. 7.489.000. Det er her medtatt nytt dekke. KAP 4 Kai syd gammel og ny del. Total kostnader er her justert til kr. 6.537.000. Det er her beregnet avsetninger til restarbeider. KAP 5 Kai vest eldre del. Total kostnader er her justert til kr. 3.990.000. Dette prosjektet gjelder bare området under og rundt det gamle havnelager. KAP 6 Kai vest ny del. Totale kostnader er her justert til kr. 2.200.000. Dette antas å være den beste kaien, med minst skader. KAP 7 Broforbindelse. Totale kostnader ved avsluttet prosjekt er kr. 272.734. På grunn av total kostnaden her, er prosjektet lagt på is. KAP 8 Kai 1 (fiskerikai). Totale kostnader er her justert til kr. 11.000.000. Denne kaien har flere elementer som kan påvirke totalkostnaden. OPSJON A kai vest eldre del. Dette er bare gitt som opsjon, og skal egentlig vurderes etter av kontraktens arbeider er avsluttet. Med bakgrunn i det foreliggende materiale er kostnadene her beregnet til kr. 7.600.000. Den omtalte bakmuren vil påvirke kostnadene her i betydelig grad. OPSJON B Cruise kaien. Som opsjon A. Her er kostnadene beregnet til kr. 13.700.000. Her er imidlertid kostnadene svært usikker. Men det er allerede klart at utbedring av tverravstivning vil påvirke kostnadene. VURDERING AV PROSJEKTENE. Pr. i dag er man i ferd med og avslutte prosjektet på kai sør, mens bølgebryterkaien er i oppstart fasen. Med den tiden som er igjen av årets sesong før frosten setter inn har jeg vanskelig for å se at man for ferdigstilet andre kaideler en kai syd og bølgebryterkai. Med andre ord, vil kai vest (redusert utgave), kai vest ny del og fiskerikaien måtte overføres til neste år. Broforbindelsen forutsettes er lagt på varig is. I forbindelse med denne gjennomføringen av prosjektet kommer følgende kostnader fram:
Årets prosjekt. Tallene er eks. mva. Kap 3 Bølgebryterkai kr. 7.489.000 Kap 4 Kai syd gammel og ny del - kr. 6.537.000 Kap 7 Broforbindelse avsluttet - kr. 273.000 Prognose for årets prosjekt kr. 14.299.000 ============ I tilegg kommer kostnader til konsulenter og byggeledelse, som ikke er medtatt her. Tallene er eks. mva. Rest av kontraktsarbeidet. Kap 5 Kai vest - redusert del - kr. 3.990.000 Kap 6 Kai vest ny del - kr. 2.200.000 Kap 8 Kai 1 kr. 11.000.000 Prognose for rest av kontraktsarbeidet 17.190.000 ============= kr. Med alle mulige forbehold om feilkilder og antagelser vil den inngåtte kontrakten kunne justeres til vel 31 mill. kroner. Den inngåtte kontrakt er på ca. 21 mill. kroner. Her kommer det også til fradrag kostnader for broforbindelsen. Det kan så langt se ut til av vi står overfor en kostands sprekk på opp mot 10 mill.kroner Opsjonene utgjør i alt vel 21 mill. kroner. Igjen må jeg ta forbehold om mulige feilkilder og antagelser. FRAMTIDIGE VALG VED GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET. Selv om et hvert tall materiale for dette prosjekt inneholder feilkilder, er det klart at prosjektet ikke kommer ut i samsvar med de økonomiske rammer som kontrakten inneholder. Dette må ha vært klart også ved kontraktsinngåelse med henvisning til punkt 1.1.6 regulering av mengder. Det ikke noe nytt at kostnadsrammer for rehabilitering overskrides, og det
er derfor svært viktig at man på et tidlig tidspunkt forsøker å kalkulere ut fra den verst tenkelig situasjon. Med dette som utgangspunkt, har man muligheten å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt og komme opp med alternative løsninger. Ut fra dette har en følgende valg: c) AVSLUTTE EKSISTERENDE REHABILITERINGS KONTRAKT OG UTSETTE VIDERE REHABILITERING. Kontrakten kan avsluttes ved ferdigstillelse av kai syd og bølgebryterkaien etter årets sesong. Det er her antydet at entreprenøren vil komme med et økonomisk krav i størrelses orden på 1 til 1,5 mill. Gjenstående vil da gjelde Kai vest, kai vest ny del og fiskerikaien. Det er svært vanskelig å gi anslag om levetid her. Grønstad & Tveito AS antyder at levetiden/bruksverdi framover er i en periode på 5 10 år. I og med at dette bare er et anslag, kan perioden settes til 10-15 år. Vurdering av levetid/bruksverdi for gjenstående kaier vil kun være antagelser, men det er helt klart at dagens bruksverdi er redusert i forhold til det kaiene ble konstruert for, og denne vil reduseres for hver år, og hastigheten av nedbrytning vil øke med årene. Kostnadene med rehabilitering vil også øke betraktelig. En fordel med en utsettelse er at en over tid se effekten av skadeutbedringen som er gjort. Det må gjøres oppmerksom på at det katodiske system har en garantitid på 10 år, med krav om at en del vedlikeholdskriterier oppfylles hvert år. d) FULLFØRE KAI REHABILITERING INNENFOR RAMMENE AV EKSISTERENDE KONTRAKT. Fortsette kai rehabiliteringen innenfor eksisterende kontrakts og tidsperiode med de påfølgende økonomiske konsekvenser dette kan få. Opsjonene. - Det er vanskelig å se at utbedring av kai vest eldre del, vil forandre på bruksområde av kaien i dag. Denne kaien har sine klare begrensninger på vektbelastninger i dag, og dette er vanskelig å gjøre noe med ved en rehabilitering. Det også vanskelig å se for seg nytteverdien av utbedringen under
og rundt havnelagret, når det store problem er bak muren. Prognose for utbedring ligger omtrent på pris for bygging av ny kai. Det anbefales derfor at prosjektet utgår i sin helhet. Dette er også i samsvar med tidligere anbefalinger fra Grønstad & Tveito AS. - Når det gjelder bruken av cruise kaien er den i dag av vital betydning i sommersesongen. Denne kaidelen sammen med kai sør, er svært viktig da disse to har størst økonomisk betydning for Nordkapp havn. Selv ved en utsettelse av rehabilitering av denne kaien, vil en kunne benytte kaien som i dag i enda noen år fremover. Det bør imidlertid foretas kontroll av tverravstivning for å sjekke tilstanden til denne. Prognose for utbedring av denne kaidelen ligger også omtrent på pris for bygging av ny kai, slik at det bør nøye vurderes hva som bør gjøres med denne kaidelen. Grønstad & Tveito AS har tidligere anbefalt at det ikke gjøres noe med denne kaidelen p.g.a. kostnader med utbedring, men at denne blir stående som i dag, inntil den ikke lenger har noen bruksverdi. Det har også vært hevdet fra Nordkapp Havn at denne kaien ligger ugunstig til m.h.t. vær og vind, og har sine begrensninger for fortøyning av større skip p.g.a. dette. ALTERNATIVER. Prosjektet med rehabilitering av kaiene er igangsatt som følge av skadesituasjon på kaien. I likhet med andre offentlige byggverk, er vedlikehold over år forsømt og bare utført som kosmetiske endringer. Problemstilingen som da framkommer er at man må ta igjen det tapte i er jafs.
Dersom Nordkapp havn velger å avslutte kontrakten med Norpox RehabAS vil en få krav om økonomisk kompensasjon som beskrevet. Det lar seg gjøre å utsette rehabiliteringen i et tidsperspektiv på 5 15 år. For å få dette til må man ha årlige skadebefaringer under kaien med uttak av kloridprøver. Ved større skadeutvikling på gang kan tiltak settes inn. Det påpekes i denne forbindelse at kostnadene med rehabilitering vil da bli vesentlig høyere enn i dag. Likeledes kan kai vest skjermes for tungtrafikk og skiltes med begrensninger for akseltrykk. Når det gjelder opptak av fortøyningskrefter og støtkrefter mot kaifront, vil det bli svært vanskelig å kunne dokumentere tall for dette. Det bør derfor ses på muligheten av og bygge ny bakvegg som et mindre selvstendig rehabiliterings prosjekt, for om mulig å reetablere horisontalkapasitet i kaien. Broforbindelsen er i dag stengt for trafikk og kan benyttes som gangvei inn til videre. Dersom denne viser tegn til setninger, kan denne fjernes. Når rehabiliteringstiltak settes inn, må disse vurderes opp mot nytteverdien på kaien og ikke bare ensidig beliggenhet og skadeutvikling. Kai øst (gammel trekai er ikke med i denne vurdering. Nordkapp Havn KF V/Byggeleder Roald Bjørn Abrahamsen 9750 Honningsvåg 19.08.04/RBA Vedlegg: Kostnadsjusteringer for den enkelte kai. Brev fra Norpox RehabAS vedrørende garanti for katodisk system. Brev fra Grønstad & Tveito AS vedrørende katodisk system Brev fra Grønstad & Tveito AS vedrørende konsekvenser ved avbestilling. Brev fra Grønstad & Tveito AS vedrørende dette Notat. G&T har gått gjennom dette dokument og gjort tilføyelser, og kommer ikke med eget brev som skal vedlegges.
Vi viser til mottatt notat fra Byggeleder Roald Bjørn Abrahamsen angående vurderinger og prognoser for rehabiliteringsprosjektet. Dokumentet er gjennomgått av oss, og returneres som vedlegg til denne e-mail. Vi har gjort tilføyelser og endringer i dokumenter. Alle disse er merket med rød skrift slik at dette skal være lett å se. På slutten av dokumentet har vi merket vedlegg fra oss med blå skrift. Jeg mener dette vedlegget bør utgå. I så fall må det være denne e-mail. Våre betraktninger: Som det nå fremkommer av de erfaringer for arbeider med kai syd og bølgebryterkaien, er skadeomfanget vesentlig høyere enn tidligere antatt. Tilstandskontroll for disse kaiene ble utført i ca. 1995/1996, og det ble dengang konstatert store skader, men skadene har tydeligvis vært større eller blitt større en det som kunne konstateres/vurderes dengang. Nylige uttatte kloridprøver viser at kloridinnholdet har økt noe på disse årene.