HOVEDRAPPORT FOR SØRUM KOMMUNE 2008
|
|
- Mona Abrahamsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOMMUNEKOMPASSET Et benchmarkingverktøy for god kommunal styring HOVEDRAPPORT FOR SØRUM KOMMUNE 2008 Innhold: Hva er Kommunekompasset (praksis-kriteriene)? Sammenfattende analyse for Sørum kommune 2008 Detaljert analyse Sørum kommune sammenligner med et utvalg norske og nordiske kommuner Vedlegg: Teknisk rapport detaljer Ansvarlig for rapporten: Harald Baldersheim Morten Øgård April 2008
2 2 Hva er kommunekompasset? Kommunekompasset er et verktøy for benchmarking i kommunal forvaltnings- og organisasjonsutvikling. Det gir grunnlag for sammenlikninger med andre kommuner og med egen utvikling over tid. Det gir dermed en kommune informasjon hvor man står i forhold til andre, for eksempel andre pionerkommuner, og informasjon om hva man kan gjøre for å komme videre. Kommunekompasset analyserer kommunen som et system av delkomponenter i samspill: Politisk system, produksjonssystem, psyko-sosialt system (arbeidsplass) og lokalsamfunn (heimstad). Systemets samlede funksjonsevne påvirkes av de enkelte komponenters kvaliteter. Kvaliteten bedømmes i forhold til demokratiske og andre verdier som legges til grunn for organisasjonsutviklingen i kommunene i dag. Kommunen som et komplekst, verdidrevet system Kommunen som: Verdsettes for: Måles gjennom: POLITISK SYSTEM PRODUKSJONS-SYSTEM Demokrati og offentlighet, dvs. - borgernes mulighet for innsyn og innflytelse i politikk og forvaltning - politikernes styringsevne i forhold til administrasjon og tjenesteyting Tilpassingsevne, dvs. - innbyggernes tilfredshet m. tjenestene - ressursbruk i forhold til krav Kommunes tilretteleggelse for - deltakelse - kunnskap - debatt - beslutningsevne - rolleavklaring - resultatrapportering Kommunens tilretteleggelse for måling av - brukertilfredshet - effektivitet PSYKO-SOSIALT SYSTEM Mobilisering av menneskelige ressurser Kommunens innsats for å skape - jobb-engasjement - trivsel HEIMSTAD Samfunnsbygging/partnerskap Kommunens innsats mht. partnerskap med - organisasjonsliv - kulturliv - næringsliv - internasjonale kontakter 2
3 3 Systemet henger sammen på følgende måte i en kommunal styringskjede: Politisk system -> administrativt system/produksjon -> tjenestekvalitet ->samfunnsutvikling arbeidsmiljø Figuren bygger på følgende antakelser om sammenhenger: Kunnskap om lokalpolitikken og -forvaltningen gjennom offentlighet er en nødvendig forutsetning for at borgerne skal kunne utøve demokratisk kontroll over lokalpolitikerne. Offentlighet omfatter såvel tilgjengelig og forståelig informasjon som forekomst av debatt og deltakelse. Styringsevne går på den politiske kontroll med forvaltningen. Politikernes kontroll med forvaltningen er ledd i den demokratiske ansvarskjeden. Politikernes kontroll er avhengig ikke bare av evne til å formulere mål og vedtak men også av kvaliteten på tilbakeført informasjon (politisk læringsevne). Politikerne trenger å kunne avkreve forvaltningen regnskap som grunnlag for sitt eget regnskap overfor velgerne. Den overordnede verdien som produksjonssystemet vurderes ut fra, er tilpassingsevne som antas å komme til uttrykk gjennom systemets evne til å omsette tildelte ressurser i tjenester som innbyggerne er tilfreds med. Jo mindre ressurser som benyttes for å oppnå en gitt grad av tilfredshet, jo bedre er systemets tilpassingsevne. Gjennom forvaltningsorganisasjonen mobiliseres de menneskelige ressursene. Hvordan disse fungerer og mobiliseres, avhenger av hvordan kommunen som psyko-sosialt system fungerer. Fungerer menneskene i organisasjonen som medspillere eller motstandere? Videre er kommunen i de fleste lokalsamfunn en viktig aktør som påvirker levekår og livskvalitet og er dermed en sentral bidragsyter til å opprettholde bosetting og lokalsamfunn. Innbyggere er en knapphetsfaktor i mange kommuner. Å holde på innbyggerne og helst øke innbyggertallet er derfor det fremste målet for mange kommuner. Det er derfor særdeles relevant å kunne måle hvordan kommunen spiller sammen med andre aktører (i organisasjonsliv, kulturliv, næringsliv) for å gjøre kommunen til et godt sted å bo. Kommunen som aktør i oppbygging av sosial kapital settes derfor i fokus. I globaliseringens tidsalder er kommunen også avhengig av å delta på arenaer utenfor kommunen, også internasjonalt, for å fremme lokalsamfunnets utvikling. Kriteriene søker derfor å fange opp kommunens internasjonale engasjement. En kommune som scorer høyt på indikatorene som framgår av figuren, vil være en kommune med god tilpassings- og læringsevne og derfor en kommune med høy kvalitet på sin organisasjon. 3
4 4 Kommunekompasset legger altså grunnlaget for vurderinger av kommunene ut fra tre hovedverdier, og kommunene kan sies å belønnes i forhold til i hvilken utstrekning de lever opp til disse verdiene: Som demokratisk-offentlig arena, som en lærende organisasjon med god evne til tilpassing til skiftende omgivelser, og som en organisasjon med evne til å mobilisere de menneskelige ressursene i organisasjonen. Gjennom praksis-kriterier tar Kommunekompasset sikte på å beskrive kommunenes faktiske systemer, rutiner og programmer på åtte forskjellige områder, altså deres iverksatte tiltak, fungerende prosedyrer og løpende forvaltningsprosesser. Kommunene som evalueres, må kunne dokumentere sine tiltak på de forskjellige områdene for å få uttelling for dem. Kriteriene ble utviklet av en internasjonal ekspertgruppe i forbindelse med utdelingen av en pris til "årets kommune" i Ansvarlig for prisutdelingen var den tyske allmennyttige Bertelsmann Stiftung. Disse kriteriene er tilrettelagt og tilpasset for nordiske forhold (se Harald Baldersheim og Morten Øgård: Kommunekompasset. Evaluering i kommunal organisasjonsutvikling, Kommuneforlaget 1997, for en nærmere presentasjon. Se også revidert utgave 2001). Nedenfor presenteres praksiskriteriene mer i detalj. Hvert av underpunktene dekker en rekke konkrete tiltak som kommunene kan sette i verk. En kommune får poeng ut fra hvor mange av disse som faktisk forekommer i kommunen. Det kan scores inntil 100 poeng på hvert hovedområde. I den foreliggende reviderte versjonen av praksiskriteriene er det lagt inn et åttende kriteriesett: Kommunen som samfunnsbygger. Det innebærer at det kan scores i alt 800 poeng i den nye utgaven av kriteriene. Dette kriteriesettet omfatter kommunenes partnerskap med organisasjonslivet, kulturlivet, næringslivet og internasjonale kontakter. I utarbeidelsen av disse kriteriene har det særlig vært trukket veksler på teorier om sosial kapital. 4
5 5 Sammenfattende analyse av Sørum kommune 2008 Feltarbeidet for evalueringen som rapporteres i dette dokumentet, ble gjennomført ved besøk i Sørum kommune 31. mars og 1. april. Det ble gjennomført intervjuer med fem fokusgrupper samt ordføreren og leder for opposisjonen. Fokusgruppene omfattet medarbeidere i den sentrale ledelsen rundt rådmannen, støttefunksjoner, seksjonsledere, virksomhetsledere og representanter for fagforeningene. Dessuten ble en omfattende skriftlig dokumentasjon av forvaltnings- og styringsrutiner gjennomgått. Det er nå gått fire år siden Sørum kommune ble evaluert etter kommunekompasset. Kommunen har gjort betydelige framsteg på enkelte kriterier, mens man har forholdt seg stabilt på andre (se tabell 1). Særlig har Sørum gjort framsteg mht. kriterium 3 Klarhet i samspillet politikk og administrasjon (framgang på 19,5 poeng). Kommunen har arbeidet målbevisst med stadig å forbedre målformuleringsarbeidet (dvs. de konkrete målene og resultatindikatorene). Det pågår også en kontinuerlig forbedring av rapporteringene fra det administrative til det politiske styringsnivået. Hele perioden preges av stram budsjettdisiplin. Kommunen gjør også betydelig framskritt når det gjelder kriterium 2 Tilgjengelighet og brukerorientering (fram 15,5 poeng). Kommunen arbeider godt når det gjelder å tilpasse tjenestetilbudet, kommunisere med brukerne osv. En kjenner med en gang igjen kommunens tilbakemeldingssystem, og bruk av brukerundersøkelser. Muligens kan en fortsatt ha noe å strekke seg etter når det gjelder alternative måte å sjekke ut brukernes oppfatninger av tjenestetilbudet. Vi mener også å kunne registrere et forbedringspotensial knyttet til hvordan man overfor brukerne formidler resultatene fra brukerundersøkelsene. Fram til i dag framstår denne informasjonen i all hovedsak som et internt styringsredskap. En kan heller ikke si at kommunen kjennetegnes av den helt store valgfrihetstenkningen. Dette dreier seg i noen grad om politiske valg, og at kommunen i liten grad ønsker å bevege seg i denne retningen. Vi mener videre at kommunen kunne tatt et mer sentralt grep for å sikre en enhetlig forståelse av og opplæring i å forholde seg til brukerne av kommunens tjenester. 5
6 6 Tabell 1. Sørum kommune: Poengsummer etter Kommunekompasset, 2004 og kriterieområder. Maks. poeng = 800* Offentlighet og demokratisk kontroll Tilgjengelighet og brukerorientering 57,5 73 Klarhet i samspillet mellom politikk og administrasjon 71,5 91 Ledelsesrom, desentralisering og delegering 71,5 72 Kontroll og rapportering Personalforvaltning 73,5 72 Fornyelsespolitikk Samfunnsbygging Samlet poengsum Kommunen har framgang også på er kriterium 5 Kontroll og rapportering og kriterium 8 samfunnsbygging. På det førstnevnte er det særlig kommunens arbeid med å sikre budsjettdisiplin og oppfølging som drar poengsummen oppover (+ 10 poeng). Det er vår oppfatning at det har utviklet seg en sterk kultur som er i samsvar med toppledelsens signaler nedover i organisasjonen. Lojaliteten og forståelsen for denne policy er stor. En arbeider også meget bra med å synliggjøre kostnader i kommunens ulike ledd. Kanskje det viktigste grepet som i den forbindelse er gjort er opprettelsen av flere kommunale foretak. Dette har bidratt til en synliggjøring av kostnadsstrukturer, men ikke minst til at vedlikehold og oppgradering av kommunens bygg faktisk blir gjort fortløpende. På dette området framstår kommunen som en foregangskommune. Synliggjøring av og rapportering fra tverrgående prosjekter kan imidlertid forbedres. Denne typen aktiviteterfinnes det mange av i Sørum kommune. På den bakgrunn er det viktig at en utvikler en klarere struktur for rapportering fra denne typen prosjekter. Hva kommer ut av dem? Hvem er hovedansvarlig i prosjektnettverket? Er det alltid like effektivt å faktisk organisere problemløsning gjennom denne typen organisering? Når det gjelder spørsmål om samfunnsbygging, ser vi at kommunen har tatt interessante grep siden sist (+ 9 poeng). Det er etablert en flott flerbrukshall (organisert som et kommunalt foretak), og man har etablert et lite fond for støtte til frivillighetsarbeid. Muligens er tiden moden for å lage en frivillighetsmelding for kommunen? I tillegg har man arbeidet bevisst med å søke seg inn i diverse nettverk. I all hovedsak dreier dette seg om nettverk med et lokalt/regionalt nedslagsfelt (Nedre Romerike). Dette er en begynnelse og kan være en 6
7 7 vesentlig plattform å bygge videre på i neste fasen av dette nettverksfokuset. Derimot ser vi liten utvikling når det gjelder mer internasjonale nettverk og samarbeidskonstellasjoner. Det samme gjelder for promotering av lokalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt. I den forbindelse kan vi nevne at enkelte kommune rundt om i Norden har vært så dristige at de faktisk har utviklet sin egen internasjonaliseringsstrategi. Det er tre områder der kommunen i liten grad synes å ha utviklet seg siden forrige målepunkt. Dette dreier seg om kriterium 1 Offentlighet og demokratisk kontroll, kriterium 5 Personalforvaltning og kriterium 7 Fornyelsespolitikk. Når det gjelder Offentlighet og demokratisk kontroll, har vi merket oss at kommunen har en god hjemmeside som innholder mye informasjon av interesse for innbyggerne. Skulle kommunen gjøre framsteg på dette kriterium, bør en gå lenger i å tilrettelegge informasjonen for innbyggerne. Mye av informasjonen som legges ut i dag, er vanskelig tilgjengelig. Man bør også bli flinkere til å legge ut informasjon av en komparativ karakter på nettet eller andre former (for eksempel brukerundersøkelser). Kommunen har også en vei å gå når det gjelder å involvere innbyggerne i prosesser som angår dem utover det som man i følge loven er forpliktet på når det gjelder planprosesser (for eksempel budsjettprosessen). Man kunne i det minste gjøre det mulig for innbyggerne å komme i kontakt med de folkevalgte via nettet. Ellers bør en bemerke at i og med at kommunen satser så mye av sitt informasjonsarbeid inn mot nettet, så bør man i kommunens ulike sentra gjøre nettet tilgjengelig (gjennom for eksempel infopunkter/kiosker) for de som i dag ikke har egen PC eller nettoppkopling. Vi savner rett og slett en kommunikasjons-/informasjonsstrategi fra kommunens side overfor innbyggerne og lokalpressen. Kommunen er og har vært kjennetegnet av nært samarbeid med de ansattes organisasjoner. Mye av det utviklingsarbeidet som har funnet sted i kommunen, har vært gjennomført etter Modellkommune-konseptet. Kommunen er videre kjennetegnet av å satse i retning av kompetanseutvikling og utvikling av de menneskelige ressursene. Det er snakk om en kommune som investerer i sine ansatte, og det er derfor litt overraskende at man ikke i sterkere grad kopler sammen den nåværende kompetanseutviklingsplanen med den aktiviteten som finner sted ute på virksomhetene. Dette hadde gitt en samlet oversikt, som virkelig hadde satt søkelys på hva kommunen samlet investerer, og ikke minst hadde man fått en oversikt av hva som faktisk kommer ut i andre enden av formell kompetanse i henhold behov og strategisk innretning. Der vi imidlertid mener at kommunen har det største 7
8 8 behovet på dette området, gjelder belønningsstrukturen i organisasjonen, Hvor lenge kan man forvente at de ansatte skal stille opp med både innsats og kreativitet uten at innsats (utover det en kan forvente) belønnes? Her trenger det ikke nødvendigvis være snakk om individuell belønning i form av penger. Det kan like godt dreie seg om teambaserte belønningsstrukturer. Kommunen har tradisjon for å være langt framme når det gjelder lederverktøy. Man var tidlig ute med å innføre balansert målstyring, kvalitetsstandarder, medarbeidersamtaler, brukerundersøkelser, arbeidsmiljøundersøkelser osv. Vi ser også at en er langt framme når det gjelder å utvikle kommunale foretak. Derimot synes e- kommunesatsingen og nettverksorganisering å henge litt etter. Her er man fortsatt i den spede begynnelse. Dette fordrer at det settes av ressurser, og ikke minst at de folkevalgte bringes inn på banen. Kommunen synes også å kunne utvide sin anvendelse og formidling av sammenlikningsdata med andre kommuner. Dette fordrer imidlertid at man går ut over enkle sammenlikninger med utgangspunkt i KOSTRA- tall. 8
9 9 Detaljert analyse 1. OFFENTLIGHET OG DEMOKRATISK KONTROLL 1.1 Hvordan informeres innbyggerne? 35* 1.2 Hvordan fremmes borgernes engasjement? Hvordan informeres innbyggerne om resultater? 55 (*angir prosentandel av full score på dette kriterium) Hensikten med dette temaet er å belyse hvilket ansvar kommunen tar for å medvirke til å skape den opplyste samfunnsborger og dermed et grunnlag for interesse, debatt og engasjement i kommunale spørsmål blant innbyggerne. Kommunen har en ganske normal profil på dette området men kan ikke sies å merke seg særskilt ut. Kommunens hovedkanal for informasjon ut til innbygerne er Internett. At nyhetsbrevet Sørum-info ikke lenger gis ut, innebærer litt tap av poeng. Ikke alle innbyggere har ennå tilgang til Internett. Vi merker oss Spørrekvarten i Kommunestyret. Vi etterlyser en særskilt kommunikasjonsstrategi overfor innbyggerne. Når det gjelder tiltak for å engasjere innbyggerne, finnes det mange interessante trekk, f eks elektroniske høringer og dialog via internett og videre arbeidsgrupper, dialogmøter og nærmiljøgrupper. Et særskilt fond for lokalsamfunnsarbeid er opprettet. Årsrapporten presenterer resultater på en oversiktlig måte med utgangspunkt i Det fullstendige balanseregnskapet. Del 1: Rapporter i forhold til de overordnede kapitalbegrepene i DFB. Del 2: Statistikk bl.a. med sammenlikningstall i forhold til andre kommuner (i hovedsak fra KOSTRA; noe fra Bedrekommune.no), presentasjonen er organisert seksjonsvis. Del 3: Vedlegg: a) oversikt over status for saker behandlet i kommunetyrt samt verbalforslag/vedtak i forbindelse med behandlingen av kommunebudsjettet for 2007, b) rapport for strategiske mål , c) rapport for status for prosjekter i prosjektkatalogen, d) rapport for resultatindikatorer på kommune- og seksjonsnivå. Dette er bortimot en forbiledlig struktur for resultatrapportering til innbyggerne. Resultatrapporteringen kunne ha fått en enda høyrere karakter med mer innslag av rapporter om brukerundersøkelser og med en mer aktiv formidling av virksomheten i Kontrollutvalget. Dette organet er jo ikke bare kommunestyrets instrument for å følge med i om 9
10 10 virksomhetene drives på en formålstjenelig og forsvarlig måte, men er også en kanal for innbyggernes innsyn i forvaltningen. 2. TILGJENGELIGHET OG BRUKERORIENTERING 2.1 Har kommunen en brukerorientert forvaltningsstrategi? Hvilke tiltak er satt iverk for å sikre oversiktligheten for innbyggerne? Kan brukerne selv påvirke service-tilbudet? Gjennomføres det borger- og/eller brukerundersøkelser? Hvor organisert er håndteringen av klager fra brukerne? Gis opplæring i å møte publikum og media? 40 Dette temaet handler om kommunens forhold til brukerne av de kommunale tjenestene. De seks spørsmålene over skal i sum gi en indikasjon på hvor brukerorientert kommunen er, og hvor tilgjengelig tjenestene er. Kommunen oppnår en meget bra karakter på dette temaet og kan også notere en god framgang siden forrige måling i Kommunens strategi for brukerorientering kommer til uttrykk i Det fullstendige balanseregnskapet som framheves i en rekke dokumenter om og i styringssystemet. I tilknytning til dette temaet får også kommunen uttelling for at det er vedtatt etiske retningslinjer som gjelder for både medarbeidere og folkevalgte; temaet er jevnlig oppe i lederfora og personalmøter. Om det kan sies å finnes en opplæringsordning angående etiske spørsmål og korrupsjonstemaer, er mer usikkert. Når det gjelder oversikten over tjenestetilbudet, finnes det omtale av alle tjenester på hjemmesidene; disse er lette å finne fram til, men detaljeringsgraden i informasjonen er høyst variabel; det som presenteres kan neppe kalles service-erklæringer, langt mindre servicegarantier. Det er tatt visse steg i retning av interaktiv service via hjemmesidene gjennom muligheter for nedlasting og innsending av skjemaer via nettleser. Dette er imidlertid noe som mange kommuner etter hvert kan tilby. Brukernes muligheter for å påvirke tjenestetilbudet ligger først og fremst i de individuelle planenene som lages for den enkelte bruker, valgmuligheter vektlegges mindre, antakelig som en bevisst policy. Brukerundersøkelser gjennomføres regelmessig; en kommueomfattende undersøkelse er under gjennomføring (den forrige var i 2004). I mellomperiodene gjennomføres det undersøkelser og registreringer i den enkelte virksomehter etter lokalt tilpassede planer. Kommunen får særlig utmerkelse for sitt 10
11 11 godt organsierte tilbakemeldingssystem, med gode oppfølgingsrutiner. Med tydeligere planer for opplæring av personalet i å møte publikum og media/allmennheten, ville en fått enda bedre karakter på dette området. 3. KLARHET I SAMSPILLET POLITIKK -ADMINISTRASJON 3.1 Kvaliteten på målformuleringsarbeidet Delegasjon og ansvarsfordeling mellom politisk og administrativt nivå Hvordan rapporteres det fra administrativt til politisk nivå? Hvordan fremmes den gjensidige forståelse av oppgaver, roller og spilleregler? 70 Dette temaet berører et vesentlig ledd i den demokratiske styringskjeden: De folkevalgtes evne til å sette mål for kommunens virksomhet og deres muligheter til på vegne av innbyggerne å føre tilsyn med hvordan administrasjonen iverksetter politiske vedtak. En god gjensidig rolleforståelse er en forutsetning for at denne delen av styringskjeden skal fungere. På dette teamområdet oppnår Sørum kommune særdeles gode resultater med en poengsum på 91 av 100 mulige. Sørum har utviklet en god og oversiktelig målstruktur med utgangspunkt i Det fullstendige balanseregnskapet. Denne strukturen gjenfinnes i rapporteringssystemet og er fulgt opp resultatindikatorer (se beskrivelse under pkt. 1). Strukturen håndteres fleksibelt og suppleres med verbalforslag/-vedtak bl.a. i tilknyting til budsjettbehandlingen. Virksomhetene er gitt et handlingsrom som står i rimelig forhold til resultatforventningene. Forvaltningen fungerer langt på vei som en flat struktur men med en tydelig støttende sentral ledelse. Vi har ikke konstatert ønsker om en annen strukter eller arbeidsdeling mellom politikk og forvaltning/virksomheter. Rapporteringen fra administrativt til politisk nivå understreker det øknomiske ansvaret og den prioritet som overholdelse av budsjettrammene har. Driften av virksomhetene preges av stram budsjettdisiplin. Det rapporteres på økonomi til ordfører og innstillingsutvalgene hver måned. I tertialrapportene til innstillingsutvalgene rapporteres det på bredere indikatorer (9 temaer). Årsrapporten har også en oversiktlig struktur, som nevnt over. Kommunen gir inntrykk av å ta tilsynsfunksjonen meget alvorlig, noe som bl a kommer til uttrykk i Eiermelding for Sørum kommune. 11
12 12 4. LEDELSESROM, DESENTRALISERING OG DELEGERING 4.1 Hvor fritt står de tjenesteytende institusjonene i sin ressursdisponering? Hvordan ivaretas tverr-sektorielt samarbeid og samordning? Kan det tas lokale initiativer med henblikk på å finne egne inntektskilder? Hvordan klargjøres administrative lederroller? Hvordan utøves den sentrale administrative ledelse overfor underliggende instanser? 75 Dette temaområdet understeker betydningen av tydelige lederroller og klare fullmakter i forholdet mellom den sentrale forvaltningsledelsen og virksomhetene. Sørum kommune har gitt rimelige fullmakter til virksomhetselederne både med hensyn til ansettelser og økonomiske disposisjoner. Forvaltningsstrukturen kan beskrives som langt på vei flat men med en tydelig og støttende sentral ledelse, som nevnt over. De sentrale støttefunksjonene utøves gjennom seksjonslederne. Strukturen synes akseptert og forstått i alle ledd av organisasjonen. Sørum kommune får altså en god karakter på styrings- og ledelsesforholdene på administrativ side (72 av 100 oppnåelige poeng). Denne karakteren i imidlertid den samme som ved forrige evaluering (i 2004). Sørum hadde allerede den gangen funnet sin form og har holdt fast på den. Beskrivelser og analyser som er gitt i vår forrige rapport, er derfor fortsatt aktuelle. Temaer som kunne gi enda større uttelling på dette området, ville være en tydeligere rapportering på de mange tverrsektorielle aktivitetene som finnes eller at virksomheten vektla samarbeid med eksterne instanser ( f eks skoler og bedrifter). Man gir heller ikke inntrykk av å ha særskilte belønningsordninger eller anerkjennelse av gode lederprestasjoner. 12
13 13 5 KONTROLL OG RAPPORTERING 5.1 Hvor strategisk orientert er rapporteringen? Hvordan rapporteres det fra tverr-sektorielle prosjekter/programmer? Strategier for å synliggjøre kostnader Kontroll- og oppfølgingsrutiner 90 En sterk side ved organisasjonen til Sørum kommune er kontroll og oppfølging av de økonomiske ressursene som kommunen rår over. Vi ser ikke dette bare gjennom formelle regler og rutiner, men også at det har utviklet seg en forståelse (kultur) av viktigheten av budsjettdisiplin. Budsjettet skal holdes. Kommunen har også tatt steg framover når det gjelder utvikling av kvalitetsindikatorer i rapporteringssystemet. Vi har registrert at kommunen arbeider mye med aktiviteter og prosjekter som går på tvers av tjenesteområder. I den forbindelse synes vi å kunne registrere at det eksisterer rapporteringssystemer for denne typen aktiviteter, men at de langt fra er av en tilfredsstillende karakter. Det finnes for eksempel et utviklingspotensiale når det gjelder grad av måloppnåelse fra denne typen tverrgående prosjekter. Hva får kommunen ut av denne typen aktiviteter? Er de optimalt organisert og ledet? Kanskje enda mer interessant er det å få avdekket hvor mye som investeres i denne typen arbeidssett. Hva bidrar de ulike partene med inn i denne form for intern nettverksorganisering? Er det slik at det er noen som til stadighet drar lasset mens andre igjen kun er med på papiret? Kommunen tar mål av seg til å bli en såkalt e-kommune. På den bakgrunn er det litt overraskende å konstatere at så lite er gjort for å la de folkevalgte få ta del i denne utviklingen. Vi sikter til manglende utvikling og ikke minst strategisk tenkning omkring det å gjøre de folkevalgte i stand til å kunne ta i bruk IKT til å kunne kontrollere og løpende følge opp forvaltningens løpende aktiviteter. I et kontroll øyemed er det også litt overraskende at kommunen ikke har utviklet en egen controllfunksjon, som på et fritt grunnlag kan gå organisasjonen etter i sømmene i de løpende forvaltningsprosessene. Om vi skulle trekke fram noen interessante kommuner som Sørum kunne ta en titt på for å hente inspirasjon for å utvikle oppfølgingsrutiner for tverrgående prosjekter kunne dette være de svenske kommunene Uddevalla og Umeå. Her vil vi særskilt trekke fram Umeå som 13
14 14 har utviklet en egen modell for før- og etterkalkulering av denne typen prosjekter. Modellen har vagt stor interesse i Sverige og benyttes i dag av nesten hundre kommuner. 6 PERSONALFORVALTNING 6.1 Hvor sterkt vektlegges personalutviklingstiltak? Fokuseres ansvar/ prestasjoner i lønnssystemet? Forekommer arbeidsmiljøundersøkelser? Forekommer medarbeidersamtaler? 6.5 Hvor utviklet er lederopplæringsprogrammet? Er det særskilte budsjetter og rapportering ang. opplæring og kompetanseutvikling? 60 På dette kriterium scorer Sørum kommune en av sine høyeste poengsummer. Kommunen er meget god når det gjelder å kartlegge og følge opp arbeidsmiljøet. Det råder en god samarbeidstone mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Man er også sterk på medarbeidersamtaler. Dette redskapet benyttes i hele organisasjonen. Et meget positivt trekk ved organisasjonens funksjonsmåte er det fokus som er lagt på betydningen av kompetanseutvikling. Det satses mye på dette, men kanskje litt overraskende er det vanskelig å få et samlet bilde av hvor mye det investeres i kompetanseutviklende og -givende tiltak. Kommunen har utviklet en spennende kompetanseutviklingsplan, men vi klarer ikke å se sammenhengen mellom denne planen og de planer og tiltak som utvikles ute på den enkelte virksomheten. Ut fra vårt ståsted kan det nesten virke som man mangler selve grunnlagsmaterialet som sier noe om hvorfor man satser slik man gjør? Er satsingen behovsfundamentert? Hva gjøm an faktisk? Hvor mye investerer organisasjonen samlet hvert år? Hvor mye skal en investere i de menneskelige ressursene de kommende årene (samlet), gitt den strategien som er valgt? Noen av disse spørsmålene kan være krevende å besvare, men i det minste må man reflektere over dem, om man i det hele tatt skal kunne forholde seg til strategisk kompetanseutvikling ut fra kommende budsjettframlegg. Videre vil vi påpeke at selv om kommunen sliter med å rekruttere ledere, så finnes der ikke en egen strategi for framtidig lederrekruttering. Kommunen har heller ikke involvert seg i lederfora i samarbeid med andre institusjoner (i offentlig eller privat sektor). Kommunen har gjennom modellkommuneforsøket lagt seg på en linje som går på å mobilisere de menneskelige ressursene nedenfra. Dette har man lyktes med. Man samtidig er det verdt å merke seg at i en kommune som Sørum, der en over tid har fordret mye av medarbeidernes innsats og kreativitet, er få tegn til reelle belønningsstrukturer som belønner 14
15 15 ansatte som yter langt over det man egentlig kan forvente. Dette gjelder også for virksomheter eller team som over tid drar lasset i kommunen. 7 FORNYELSESPOLITIKK 7.1 Anvendelse av kvalitetsutviklings- og sikringssystemer Strategisk service-utvikling Søkes ansattes erfaringer og kreativitet mobilisert? Utbredelse av e-forvaltningssystemer Hvor aktivt benyttes sammenlikninger som ledd i utviklingsarbeidet? 45 Det som samlet drar kommunen oppover på dette kriterium, er kvalitetssystemet som er etablert i organisasjonen. Gjennom dette systemet sikrer kommunen den løpende tjenesteproduksjonen og andre prosesser i kommunen. På dette området ligger Sørum kommune langt framme. Kommunen er også god på å benytte seg av KOSTRA-tall og liknende Kommunen gir ansatte anledning til formell kompetanseutvikling i form av etter- og viderutdanning ved eksterne institusjoner. Muligens kunne man i den forbindelse også ha blitt mer bevisst på å sikre den interne (tause kunnskapen) i organisasjonen. I følge våre informanter finner dette sted, men at man klart kan bli mer bevisst omkring hvordan dette skal finne sted. Vi vil nok en gang understreke at det er litt overraskende at en organisasjon som Sørum kommune, som forventer så mye av sine ansatte, i så liten grad har lagt til rette for systemer for anerkjennelse og belønning av god og kreativ atferd. Dette trenger ikke nødvendigvis dreie seg om rene penger, også andre virkemidler kan benyttes. En kunne f eks tenke seg mer teambaserte belønnings- anerkjennelsesinstrumenter. Sørum kommune har gjennom diverse konferanser og intensjonsnotater signalisert at en ønsker å ta vesentlige steg i retning av e- service, e-forvaltning og e-demokrati. Arbeidet så langt vitner om at hovedfokus så langt har vært rettet mot å bygge de grunnleggende strukturene. Målbevisst og stegvis utvikling har kjennetegnet byggverket. Det vi ser mindre av er på innholdssiden. En har noen elektroniske skjema, men i all hovedsak har e- kommunesatsingen dreid seg om å gjøre det bedre søkbart å kunne hente ut informasjon. Det 15
16 16 største utviklingspotensialet finner vi imidlertid når det gjelder et aktivt og toveisorientert e- demokrati. Dialog mellom folkevalgte og innbyggerne i kommunen er høyst begrenset. Det virker nesten som det politiske miljøet har meldt seg ut av e- kommuneutviklingen i Sørum. I så måte ligger en langt etter kommuner som Odder i Danmark og Nacka i Sverige. 8 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSBYGGER 8.1 Støtte til foreningslivet Kommunens samspill med kulturlivet Kommunen som partner for næringslivet Kommunens internasjonale kontakter 25 Dette er et sammensatt kriterium, og Sørum kommune scorer relativt godt på de delene som omhandler kommunens relasjoner til frivillig sektor og kulturlivet. Riktignok kunne vi tenke oss at kommunen kunne vært enda mer aktiv med å stimulere og oppfordre mennesker og organisasjoner til å ta del i utviklingen av lokalsamfunnet. Vi ser også en utviklingsmulighet ved at en i forhold til kultursektoren og frivillighetsarbeid kunne ha arbeidet mer strategisk. En kunne for eksempel tenke seg at en kunne ha utarbeidet en frivillighetsmelding, som gjennom en mer strategisk vinkling kunne gitt en mer fokusert retning på det kommunen foretar seg. En interessant kommune å se nærmere på i så måte kunne være Asker kommune. En annen norsk kommune som har utmerket seg på dette området, er Kristiansand. Sørum kommune får positiv score for tunge satsinger på å utvikle flerbrukshall. En har også tatt viktige steg for å stimulere frivillig sektor gjennom opprettelsen av fond som det er mulig å søke penger fra. Det er snakk om små grep, men signaleffekten er betydelig. Det viser vilje til å satse selv om ressurstilgangen er av en langt mindre karakter enn andre kommuner. Derimot framstår Sørum kommune som lite utviklet når det gjelder støtte til, promotering av og relasjoner til, det lokale næringslivet. På dette området har en mye å lære av andre kommuner. Vi avdekker for eksempel svært lite fokus på å stimulere til nyskapning og entreprenørskap, heller ikke promotering av det lokale næringslivet nasjonalt og internasjonalt synes å ha prioritet. Videre deltar kommunen lite i internasjonale nettverk. Noe internasjonalt engasjement finner sted indirekte gjennom regionale samarbeid. 16
17 17 Sørum kommune sammenlignet med et utvalg norske og nordiske kommuner. Sammenligningen i tabell 2 gjelder fem andre norske kommuner: Tre av dem (Asker, Bærum og Kristiansand) ansees ofte som norske foregangskommuner på mange felt, mens de to andre (Harstad og Flora) mer blir sett på som en norsk gjennomsnittskommune. Sammenligningene er ment å gi en indikasjon på hvor Sørum kan ha noe å lære fra norske kommuner, og hvilke kommuner en kunne se nærmere på. Tabell 2. Sørum kommune 2008 sammenliknet med fem norske kommuner Sørum 2008 Asker 2008 Flora 2006 Bærum 2004 Kr.sand 2006 Harstad 2006 Offentlighet og demokratisk kontroll Tilgjengelighet og brukerorientering Klarhet i samspillet mellom politikk og administrasjon Ledelsesrom, desentralisering og delegering Kontroll og rapportering , ,5 66, ,5 74, Personalforvaltning , Fornyelsespolitikk Samfunnsbygging Samlet poengsum
18 18 Av tabellen framkommer det at Sørum kommune hevder seg godt sammenliknet med et utvalg av andre norske kommuner. På ett av underkriteriene, kriterium 7 Personalforvaltning, plasserer man seg helt i front. En ligger også nesten helt i front når det gjelder kriterium 3, Klarhet i samspillet mellom politikk og administrasjon, og kriterium 5 Kontroll og rapportering, samt kriterium 2 Tilgjengelighet og brukerorientering. På disse kriteriene har kommunen ett og annet å lære bort til andre norske kommuner. Derimot ser man at kommunen ligger etter de beste på kriterier som Offentlighet og demokratisk kontroll, Fornyelsespolitikk og Samfunnsbygging. Gjennomgående framkommer det at på disse tre kriteriene vil det særlig være nyttig å se til Kristiansand kommune. 18
19 19 Tabell 3 Sørum kommune 2008 sammenliknet med fem nominerte svenske kommuner til utmerkelsen Sveriges KvalitetsKommun I tillegg har vi lagt til Botkyrka kommune som har oppnådd den høyeste poengsummen ut fra kommunekompasset Sørum 2008 Botkyrka 2006 Kungsbacka 2007 Uddevalla 2007 Umeå 2007 Lomma 2007 Södertälje 2007 Offentlighet og demokratisk kontroll Tilgjengelighet og brukerorientering Klarhet i samspillet mellom politikk og administrasjon Ledelsesrom, desentralisering og delegering ,5 79,5 78,5 74, , , , , Kontroll og rapportering Personalforvaltning ,5 65, ,5 66 Fornyelsespolitikk Samfunnsbygging Samlet poengsum ,
20 20 Av tabellen ser vi at Sørum kommune her sammenliknes med et knippe av svenske kommuner som scorer meget gode poengsummer. Det er verdt å understreke at det er snakk om svenske utviklingskommuner som over flere år har konkurrert om å bli Sveriges kvalitetskommune. Her skal en legge til at Sørum kommune nesten scorer like høyt som Lomma kommune som i 2007 vant den svenske kåringen (med utgangspunkt i beste forbedring i poengsum). Ser vi på materialet mer bredt er det klart at på de fleste kriteriene får Sørum kommune i denne sammenlikningen noe å virkelig strekke seg etter. Vi vil framheve at når det gjelder Klarhet i samspillet mellom politikk og administrasjon, så matcher Sørum kommune flere av de svenske foregangskommunene. På dette kriterium er Sørum sterk. Derimot ligger en klart etter når det gjelder Offentlighet og demokratisk kontroll Fornyingspolitikk og ikke minst Samfunnsbygging. Det er klart at svenske kommuner som Botkyrka, Umeå og Uddevalla er alle verdt å ta en nærmere titt på. En god referanse i så måte er boken Fem interessanta kommuner 2007 gitt ut Sveriges Kommuner og Landsting. 20
21 21 KOMMUNEKOMPASSET SØRUM 2008 Praksis-kriteriene sjekkliste Tall i fet skrift angir poengandel i prosent av full score* 1. OFFENTLIGHET OG DEMOKRATISK KONTROLL 1.1 Hvordan informeres innbyggerne? 35* 1.2 Hvordan fremmes borgernes engasjement? Hvordan informeres innbyggerne om resultater? KONTROLL OG RAPPORTERING 5.1 Hvor strategisk orientert er rapporteringen? Hvordan rapporteres det fra tverr-sektorielle prosjekter/programmer? Strategier for å synliggjøre kostnader Kontroll- og oppfølgingsrutiner TILGJENGELIGHET OG BRUKERORIENTERING 2.1 Har kommunen en brukerorientert forvaltningsstrategi? Hvilke tiltak er satt iverk for å sikre oversiktligheten for innbyggerne? Kan brukerne selv påvirke service-tilbudet? Gjennomføres det borger- og/eller brukerundersøkelser? Hvor organisert er håndteringen av klager fra brukerne? Gis opplæring i å møte publikum og media? KLARHET I SAMSPILLET POLITIKK - ADMINISTRASJON 3.1 Kvaliteten på målformuleringsarbeidet Delegasjon og ansvarsfordeling mellom politisk og administrativt nivå Hvordan rapporteres det fra administrativt til politisk nivå? Hvordan fremmes den gjensidige forståelse av oppgaver, roller og spilleregler? PERSONALFORVALTNING 6.1 Hvor sterkt vektlegges personalutviklingstiltak? Fokuseres ansvar/ prestasjoner i lønnssystemet? Forekommer arbeidsmiljøundersøkelser? Forekommer medarbeidersamtaler? 6.5 Hvor utviklet er lederopplæringsprogrammet? Er det særskilte budsjetter og rapportering ang. opplærin g og kompetanseutvikling? FORNYELSESPOLITIKK 7.1 Anvendelse av kvalitetsutviklings- og sikringssystemer Strategisk service-utvikling Søkes ansattes erfaringer og kreativitet mobilisert? Utbredelse av e-forvaltningssystemer Hvor aktivt benyttes sammenlikninger som ledd i utviklingsarbeidet? LEDELSESROM, DESENTRALISERING OG DELEGERING 4.1 Hvor fritt står de tjenesteytende institusjonene i sin ressursdisponering? Hvordan ivaretas tverr-sektorielt samarbeid og samordning? Kan det tas lokale initiativer med henblikk på å finne egne inntektskilder? Hvordan klargjøres administrative lederroller? Hvordan utøves den sentrale administrative ledelse overfor underliggende instanser? SAMFUNNSBYGGING 9.1 Støtte til foreningslivet? Kommunens samspill med kulturlivet Kommunen som partner for næringslivet Kommunens internasjonale kontakter 30 21
HOVEDRAPPORT FOR TOLLHÄTTAN STAD 2004
KOMMUNEKOMPASSET Et benchmarkingverktøy for god kommunal styring HOVEDRAPPORT FOR TOLLHÄTTAN STAD 2004 Innhold: Hva er Kommunekompasset (praksis-kriteriene)? Sammenfattende analyse for Trollhättan stad
DetaljerSør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE
Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerRolleforståelse og rollefordeling
Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges
DetaljerDIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune
DIALOGBYGGER Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune Horten kommune skal styrke dialogen med innbyggerne våre. Vi skal skape større åpenhet og nærhet og engasjere innbyggerne til
DetaljerLederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.
Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å
DetaljerKorte avstander Bruker
Fokusområder VERDIMATRISE MALVIK KOMMUNE Korte avstander Bruker Åpen Nyskapende Samhandlende Synlig og tilgjengelig Innbyggerne i Malvik og andre brukere kan lett navigere seg fram i kommunens organisasjonskart
DetaljerLedere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker
Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerSaksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014
DetaljerBIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011
BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS
DetaljerKommunikasjonsstrategi revidering våren 2015
Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerLokaldemokrati og kommunesammenslåing
4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerBalansert målstyring. Bjørn Magne Bakken Eiendomssjef. Fet kommune. Fet kommune. - sammen skaper vi trivsel og utvikling
Balansert målstyring Bjørn Magne Bakken Eiendomssjef Fet kommune Hva er balansert målstyring? Balansert målstyring er ett av flere systemer som fokuserer på resultater. Balansert målstyring har som formål
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerKommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014
Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerKommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det
Kommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det NKRFs Kontrollutvalgskonferanse Gardermoen 6.-7. feb 2013 Terje Kili Tidligere fagdirektør Forbrukerrådet Ass. Rådmann Bø kommune Disposisjon Kort om Forbrukerrådets
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerHarstad kommune Dok.id.: V Side: Målekart. 1.1 Felles målekart for alle enheter
Harstad kommune Dok.id.: V.10-20 Side: 1 1. Målekart 1.1 Felles målekart for alle enheter Felles målekart utrykker resultatmål (hva skal oppnås), suksessfaktorer (hva må vi lykkes med) og indikatorer (hva
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerArbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)
DetaljerBÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020
Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne
DetaljerLederkriterier i norske domstoler
Lederkriterier i norske domstoler Fastsatt av DAs styre 12. og 13. mars 2007 1 Innledning Utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes i domstolene. Styrking av ledelse
DetaljerAB-Konferansen 2011 Delseminar L)
AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen
DetaljerHandlingsplan for helse, miljø og sikkerhet
Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet 2017 2019 Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS-handlingsplan) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er forankret i universitetets HMS - handlingsplan,
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerOPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?
For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter
DetaljerÅttende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor nyttig er personalplanlegging [PPL] og hvordan blir den påvirket av PPO?
Åttende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor nyttig er personalplanlegging [PPL] og hvordan blir den påvirket av PPO? G. Yukl: Ledelse er mer enn påvirkning av medarbeiderne
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV
STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV 2019-2023 Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner på regionalt nivå. Nasjonalt skal FNF ivareta
DetaljerLønn og belønning i en resultat- og kvalitetsorientert kommunal organisasjon
Lønn og belønning i en resultat- og kvalitetsorientert kommunal organisasjon Tilrettelegging og utvikling av verktøy for fast og variabel resultat- og prestasjonslønn i kommunal sektor OPPSUMMERING Hay
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage
VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5896-1 Dato: 14.10.2014 EVALUERING AV ADMINISTRATIV ORGANISERING 2014 Vedlegg: Konsekvensanalyse av to foreslåtte tiltak Sammendrag:
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Bærum kommune LEDELSESPOLICY. Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte
BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune LEDELSESPOLICY 2010 Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte 12.11.2010 1. Ledelse i Bærum kommune Det overordnete målet for ledelse og ledelsesutvikling i Bærum kommune er
Detaljer«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:
Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN
DetaljerDet må utformes en politikk overfor de frivillige organisasjonene fra kommunenes side som gir dem større forutsigbarhet og bedre vilkår.
Sammendrag De siste tiårene har det vært en sterkt økende oppmerksomhet mot de frivillige organisasjonene som representerer det vi kaller for den tredje sektor eller for sivilsamfunnets organisasjoner.
DetaljerArbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)
DetaljerTillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune. Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor
Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor Kommunal parlamentarisme fra 1986 Oslo kommune En av
DetaljerOppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen
Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?
DetaljerResultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012
Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?
DetaljerVirksomhetsbeskrivelse med kravprofil
Nye Drammen kommune Virksomhetsbeskrivelse med kravprofil Direktør for utvikling og digitalisering Virksomhetsbeskrivelse Nye Drammen kommune Kommunene Svelvik, Drammen og Nedre Eiker har vedtatt sammenslåing
DetaljerRISØR KOMMUNE. Kommunikasjonsstrategi
RISØR KOMMUNE Kommunikasjonsstrategi Siste versjon: 26.04.2013 Innhold 1. Rammer for kommunens kommunikasjonsvirksomhet... 3 Overordnede styringsdokument og lovverk... 3 Hva omfatter kommunens kommunikasjonsvirksomhet?...
DetaljerMerkevare- og kommunikasjonsstrategi
Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerPOLITISK STYRING I BÆRUM
POLITISK STYRING I BÆRUM SAMSPILLET POLITIKK OG ADMINISTRASJON - 2004 INNHOLD SAMMENDRAG...I 1. INNLEDNING... 1 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 1 1.2 AVGRENSINGER... 1 2. MÅLSETTINGEN MED PROSJEKTET...
DetaljerMEDARBEIDER- SAMTALER
MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerKjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune
Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune K:\Reglement\Raadmann\Kjøreregler politikk - administrasjon.docx 1 Vedtatt av Sørum kommunestyre 21.11.1996 i sak 87/96
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
DetaljerSykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen
DetaljerGruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?
Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert
DetaljerHvorfor klimaplaner? Presentasjon
Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerSørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014
Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON
DetaljerKS Folkevalgtprogram Finnmark Fylkeskommune, 3.dag. Raymond Robertsen Prosessveileder KS
KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Finnmark Fylkeskommune, 3.dag Raymond Robertsen Prosessveileder KS Agenda for dagen Gjennomgang av temaer: a) Folkevalgt lederskap b) Samspillet politikk og administrasjon
DetaljerOverordnet målkart 2011 med kommentarer
Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging
DetaljerKommunikasjonsplattform
Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no
DetaljerLOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014
LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte
DetaljerHvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk?
Hvilke utfordringer representerer flat organisasjonsstruktur....for lederskap og arbeidsgiverpolitikk? Hvor lønn ikke er noe tema vi betaler det markedet krever Lederskap i kommuner utøves i det skapende
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
DetaljerÅrsplan Kontrollutvalget i Eidsvoll kommune
Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
DetaljerOVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Kragerø kommune
Kommunikasjonsstrategi for Kragerø kommune 2018-2021 Vedtatt i administrasjonsutvalget 22.03.18 sak 8/18 1 Innhold Hensikt med en kommunikasjonsstrategi... 3 Dagens situasjon... 4 Intern kommunikasjon...
DetaljerI N N S T I L L I N G
Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-3 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
DetaljerHva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?
Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor
DetaljerNotat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.
Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser. Hva saken gjelder Utvalget Politisk organisering (P1) avleverte sin anbefaling til politisk organisering, herunder nærdemokratiske
DetaljerRetningslinjer for varsling
Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,
DetaljerGJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE
GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerPrinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune
Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN
Saksfremlegg Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett
Detaljer3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:
3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)
Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE
DetaljerRådmannens internkontroll - hva kan kontrollutvalgene forvente?
Rådmannens internkontroll - hva kan kontrollutvalgene forvente? NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2014 6.feb 2014 Spesialrådgiver Tina Skarheim, KS RÅDMANNENS INTERNKONTROLL- ORDEN I EGET HUS Bakgrunn Hva
DetaljerFramtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim
FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet
DetaljerBalansert målstyring. Edith Høgmoen. Henie Onstad Bo og Rehab
Balansert målstyring Edith Høgmoen Henie Onstad Seniorsenter og bo og rehab Vi utvikler og får til det vi vil med engasjement, fleksibilitet og humor Består av: Bolig med service (Omsorgsboliger) 0 boliger
DetaljerEVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING
EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS
DetaljerTiltaksplan informasjon og kommunikasjon
Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon 1.Hamar være en åpen og tilgjengelig kommune. 1: Ansatte skal gjøres kjent med de lover og forskrifter som regulerer åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Alle
DetaljerÅrsplan Kontrollutvalget i Sørum kommune
Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
Detaljer/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT
/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT k Innhold Bakgrunn... 3 Strategiske valg... 3 Strategisk fundament kommunens medarbeidere... 3 Grunnleggende prinsipper for kommunikasjon... 3 Strategiske grunnpilarer...
DetaljerVegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>
Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig
DetaljerOmstilling som monner - slik gjorde vi det KOMØK 22. MAI 2017
Omstilling som monner - slik gjorde vi det KOMØK 22. MAI 2017 RØROS LITT FAKTA - Innmeldt i ROBEK august 2014 - Deltatt i nettverk i perioden januar 2015 mai 2016 - Størrelse - Innbyggertall - Verdensarv
DetaljerLedelse i Skatteetaten
Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan
DetaljerStyresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring
DetaljerPolitikk Selfors barnehage.
Politikk Selfors barnehage. Generell politikk. Selfors barnehage skal bidra til å gi ungene en god barndom. Gjennom lek og samvær med andre unger, skal de ha det artig, trives og utvikle seg. Selfors barnehage
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
Detaljer