Paul Aksel Authen Sendt: 10. november :54

Transkript

1 Christina Mano Fra: Paul Aksel Authen Sendt: 10. november :54 Til: Regulering Kopi: Emne: Merknader til oppstart av reguleringsarbeidet vedrørende Båstad barneskole og barnehage i Trøgstad kommune. Hei Vi i Båstad IL Ski legger ned mange dugnadstimer i lysløypa årlig for at lokalbefokningen i Båstad skal ha ei tilfredstillende lysløype å bevege seg i gjennom hele året. Arealet bak Båstad skolen brukes i vintersesongen til skiarena for klubb og kretsrenn. Vi benytter også jordet sør for skolen til skiløyper vinterstid. I skiklubben er vi opptatt av at man finner gode løsninger slik at skiarenaen ivaretas og at man fortsatt kan ha sammenhengende skiløyper fra lysløypa som strekker seg utover jordene i sør. Vi ønsker å bli informert om planløsninger underveis i prosessen hvis det blir aktuelt å berøre dagens skiarena bak skolen. Med hilsen Paul Aksel Authen Båstad IL Ski Leder paul.aksel.authen@norgespost.no Denne epost har blitt kontrollert for virus av Garnes Data AS This has been scanned for viruses by Garnes Data AS 1

2 Vindveggen Arkitekter AS v/christina Mano Skedsmogata LILLESTRØM Vår ref.: 2014/ /2014 Deres ref.: Dato: Trøgstad kommune. Detaljregulering for Båstad barnehage og barneskole - varsel om oppstart. Østfold fylkeskommune (ØFK) viser til brev av dato hvor det varsles oppstart av planarbeid på Båstad barneskole og barnehage i Trøgstad kommune. Det er først og fremst ny barnehage som nå planlegges regulert, i tillegg inngår eksisterende barneskole i arbeidet med reguleringsplanen. Formålet er å finne gode løsninger for plassering og utforming av bebyggelse, trafikksikker adkomst, utearealer, samt mulighet for utfart til eksisterende lysløyper og friluftsområder. Området er uregulert og i hovedsak avsatt til tjenesteyting i gjeldende kommuneplan, en mindre andel er avsatt til idrettsanlegg. Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Denne finnes på fylkeskommunens hjemmeside under overskriften fylkesplanlegging. ØFK viser for øvrig til vårt brev av dato vedrørende vurdering av behov for konsekvensutredning. ØFK ser positivt på at det legges til rette for en ny og oppdatert barnehage i Båstad. Gode barnehager er ett av de mest forebyggende verktøyene vi har. Både i forhold til å integrere minoritetsspråklige og i forhold til barnevernets arbeid. Vi må heller ikke glemme at barnehager er viktig for barn som kanskje også har særskilte behov. Ved utarbeiding av planen er det særlig viktig å vektlegge disse problemstillingene: Barn og unges interesser ØFK har et særlig ansvar å påse at hensynet til barn og unge i planleggingen blir fulgt av kommunene og ØFK mener at det er et viktig formål etter plan- og bygningsloven å sikre at barna kan vokse opp i et trygt og godt miljø. Fylkesplanen setter et særlig fokus på barn og Sentraladministrasjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentralpost@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Telefaks: Org.nr.:

3 unge, da dette er et område som krever særlig oppmerksomhet. Vi viser spesielt til Fylkesdelplan barn og unge. I kapittel 6 om Fysisk planlegging. Barn har sine egne behov som skiller seg fra voksensamfunnet, samtidig som de ikke i samme grad som voksne kan påvirke egne rammer. Alle kommuner i landet skal etter plan- og bygningsloven 3-3 ha en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i plan- og byggesaksbehandlingen. I plandel 3-3 tredje ledd står det at Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Staten har utdypet kravene til kommunen og stillingens innhold og funksjon i "Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging". Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging skal legges til grunn for all planlegging og søknad om tiltak. Det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveger, gang- og sykkelforbindelser og gode og varierte aktivitetsområder. 2 Trafikksikkerhet Det er mye trafikk til og fra en barnehage morgen og ettermiddag. Ved adkomst, parkeringsplass, gangarealer og inngangsparti er det flere former for trafikk: blant annet gående, barnevogner, personbiler, sykler og varelevering. Sikkerhet, orden og oversiktlighet bør kjennetegne atkomstarealene til en barnehage. Tydelig og enkelt kjøremønster skal forhindre rygging og feilparkeringer. Planforslaget må gjøre rede for valg av utforming av adkomst. Særlig er det behov for å forhindre eller minimere rygging. Inngangspartiene bør være godt definerte. Trafikksikkerheten må ivaretas i planen, og det må være mulig å benytte buss til og fra barnehage og skole. Barn er små, uforutsigbare og lette å overse, det er sannsynlighet for at det kan skje ulykker i forbindelse med trafikk utenfor barnehagen. Kjøreadkomst skal derfor skje på fotgjengernes premisser. Mange barnehager har høy fokus på resirkulering og kildesortering, det bør derfor legges opp til sikker tilgang til miljøstasjonen. Planen må legge opp til god og sikker adkomst, hensiktsmessig parkering og trafikksikker skolevei. Det bør vurderes å utvide planområdet dersom dette er hensiktsmessig for å oppnå gode og sikre trafikkløsninger. Utforming Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for barnehager er det en del spesielle forhold som må innarbeides i plankart og bestemmelser. Sammenheng mellom bygningsmasse og uteområder, allmennhetens tilgang til uteområdene, parkering og sikkerhet er alle eksempel på tema som det bør fokuseres særskilt på ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Tilrettelegging for barna skal stå i fokus når barnehagens lokaler, ute og inne, skal utformes. Målet er at det fysiske miljøet skal være en hensiktsmessig og inspirerende ramme for lek, sosialt samspill, daglige gjøremål og skapende aktiviteter.

4 3 Areal avsatt til lek ØFK oppfordrer til å ta særlig hensyn til naturterrenget, som verdifulle trær, tregrupper og undervegetasjon, som et trivselselement i barnehagen. Planen må legge til rette for tilstrekkelig lekeareal i forhold til hva Kunnskapsdepartementet anbefaler. I veileder for Kunnskapsdepartementet heter det følgende: Uteareal: 24 m² pr barn eldre enn 3 år 33 m² pr barn yngre enn 3 år Tilrettelegging for barna skal stå i fokus når barnehagens lokaler, ute og inne, skal utformes. Målet er at det fysiske miljøet skal være en hensiktsmessig og inspirerende ramme for lek, sosialt samspill, daglige gjøremål og skapende aktiviteter. Planforslaget må redegjøre for hvor mye av arealet som er egnet til lekeareal. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet Retningslinjene ønsker at alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planlegging, søknad om tiltak og opparbeiding av bygg og anlegg inkludert adkomst og uteområder. Det skal dokumenteres hvordan universell utforming ivaretas. Det skal legges særlig vekt på: Nye offentlige bygg og nye bygg for kommunale selskap, herunder skoler og barnehager. ØFK ber forslagsstiller være særlig oppmerksom på innendørsstøy fra barn i lek, og dempetiltak, som det er særlig gunstig å innarbeide tidlig i planleggingen. Det bør stilles tydelige krav til universell utforming. Strategien innebærer å finne generelt anvendelige løsninger som bedrer tilgjengeligheten for ulike grupper med funksjonsnedsettelser. Funksjonshemninger kategoriseres i fem hovedgrupper: bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, utviklingshemmede samt astmatikere og allergikere. Strategien er forklart i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2004): Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Gangarealer bør følge naturlige ganglinjer, være sikre og ha tilgjengelighet for rullestolbrukere. Det er å anbefale å anlegge ledelinjer, som gjør det lettere for svaksynte og blinde å orientere seg.

5 Støy Ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse, som en barnehage, anbefales at grenseverdiene gitt i retningslinje T-1442, tabell 3 oppfylles. Det vil si at støynivå ved vindu (utenfor vindu til oppholdsrom) og på utendørs oppholdsareal tilfredsstiller grenseverdiene i retningslinjen. Planen må gi avklaringer med hensyn til støyforurensning. For øvrig er høyt lydnivå innendørs et stort problem i mange barnehager. Lydproblematikken må håndteres når barnehagen planlegges. Dersom lydproblematikken ikke håndteres kan det medføre at en del lek og aktiviteter ikke kan finne sted. Støy er en vesentlig påvirkningsfaktor for barnehager, det bør være fokus på å redusere støy så mye som mulig. Friluftsinteresser Friluftsinteressene i området må kartlegges og ivaretas i planen. For en barnehage og barneskole vil det være ønskelig med kort avstand til nærturområder, og dette bør sikres gjennom planarbeidet. Det må legges til rette for interne veier. Energieffektivisering Både Stortingsmelding 21 ( ) og fylkesplanen vektlegger bygg som et viktig tiltaksområde for energieffektivisering. Dette gjelder både offentlige og privateide bygg. ØFK anbefaler kommunene til å benytte sin rolle som regulerings- og planmyndighet for å oppnå vedtatte kommunale, regionale og statlige mål om bedre og mer energieffektive bygg. Reguleringsplaner gir kommunene mulighet til å sette krav til eller legge insentiver for utbygging til å ha ambisjoner utover minimumskrav for bygg. Det kan være krav eller insentiver til fornybare oppvarmingskilder, offentlige merkeanordninger eller standarder utover TEK 10. Andre viktige tema i det videre planarbeidet vil være: Formål og grad av utnytting. Reguleringsformål og grad av utnytting må være i samsvar med gjeldende kommuneplans arealdel. Det vises også til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging samt Areal- og transportplan. Risiko- og sårbarhet. Vi viser til plan- og bygningslovens 4-3 som forutsetter at det ved utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Estetikk og byggeskikk. Bygningsuttrykk og grad av utnytting må tilpasses eksisterende bebyggelse som skal inngå i planen og omkringliggende bebyggelse. Det må tas inn egne reguleringsbestemmelser om dette i planen. Det vises bl.a. til Estetikkveileder for Østfold som er utarbeidet i forbindelse med fylkesplanen. Denne finnes bl.a. på fylkeskommunens nettsider 5 under Fylkesplanlegging / Fylkesplan for Østfold. 4

6 5 Grønnstruktur. Det må legges til rette for en hensiktsmessig grønnstruktur i planområdet som knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. Bevaring av eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon må vurderes Hensyn til natur- og landskapsverdier. Ny bebyggelse må tilpasses landskapet. Bebyggelsens fjernvirkning må vurderes, og uheldig eksponering må unngås. Grunnforhold. De stedlige grunnforholdene må undersøkes og hensyntas i planleggingen. Bebyggelse på rasfarlige områder må unngås med mindre det kan skaffes tilfredsstillende sikring. Kulturminner Saken har vært forelagt Fylkeskonservatoren som uttaler at det ikke er kjent automatisk fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. Vi ber om at følgende tekst blir tatt inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Planfremstilling Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MDs veiledningsmateriell. Vi viser i denne forbindelse bl.a til Miljøverndepartementets veileder Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealplan og digitalt planregister og Plankartsiden som finnes under departementets nettside Veiledning om plan- og bygningsloven med forskrifter. Reguleringskart og formålskoding skal utformes i henhold til siste SOSI-standard. Data for karttemaene skal leveres i riktig koordinatsystem (EUREF89) og karttemaene bør være vektorisert. Reguleringskartet må påføres en målsatt målestokkslinjal slik at avstander kan leses uavhengig av forstørrelse. Skriftstørrelsen skal være godt lesbar. Vi forutsetter også at planen følges av en planbeskrivelse, jfr. plan- og bygningslovens 4-2. Det må være samsvar mellom plankart og bestemmelser. Vi har ingen videre innspill på det nåværende tidspunkt, men forutsetter at vi får planforslaget til uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent av Elin Tangen Skeide Fylkesplansjef Christine Stene Rådgiver

7

8

9

10

11 Christina Mano Fra: Flønes Johan Sendt: 4. desember :19 Til: Christina Mano Emne: SV: Reguleringsplanarbeid ved Båstad barnehage og barneskole - spørsmål vedrørende byggegrense Det skulle gå greit. Mvh Johan Fra: Christina Mano [mailto:christina@vindveggen.no] Sendt: 4. desember :08 Til: Flønes Johan Emne: SV: Reguleringsplanarbeid ved Båstad barnehage og barneskole - spørsmål vedrørende byggegrense Hei og takk for svar, Vi har tatt utgangspunkt i en 50 meter byggegrense fra midtvei for bebyggelsen så det skal være greit. I dag ligger en del parkeringsplasser på mark innenfor den 50 meter sonen. Er det slik at dette vil fortsatt kunne tillates såframt parkering ikke kommer i konflikt med frisiktsoner? mvh Christina Mano Arkitekt MNAL / Arealplanlegger VINDVEGGEN ARKITEKTER AS Skedsmogata 7, 2000 Lillestrøm Kontor: Fra: Flønes Johan [mailto:johan.flones@vegvesen.no] Sendt: 4. desember :32 Til: Christina Mano Emne: SV: Reguleringsplanarbeid ved Båstad barnehage og barneskole - spørsmål vedrørende byggegrense Den generelle byggegrensen(veglovens) langs riksveg 22 er 50m fra senter riksveg. Denne kan reduseres noe dersom nytt bygg kommer i konflikt med denne. I utgangspunktet ønsker vi å opprettholde 50 meter. Mvh Johan Flønes Fra: Christina Mano [mailto:christina@vindveggen.no] Sendt: 3. desember :09 Til: Flønes Johan Emne: Reguleringsplanarbeid ved Båstad barnehage og barneskole - spørsmål vedrørende byggegrense Hei Viser til Statens vegvesenets uttalelse datert til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ved Båstad barnehage og barneskole. 1

12 Vi takker for gode innspill men lurer på en ting i forhold til planarbeidet. Hvor stor byggegrense ønsker dere at vi skal regulere mot Båstadveien? Vi er litt usikre i og med at det ligger en gang og sykkelvei mellom veien og området for barneskole/barnehage. mvh Christina Mano Arkitekt MNAL / Arealplanlegger VINDVEGGEN ARKITEKTER AS Skedsmogata 7, 2000 Lillestrøm Kontor: This has been scanned by comendo.com and does not contain virus. Denne epost har blitt kontrollert for virus av Garnes Data AS This has been scanned for viruses by Garnes Data AS 2

13 Christina Mano Fra: Selvik Kristin Sendt: 12. desember :22 Til: Regulering Emne: NVEs innspill- Melding om oppstart - Båstad barneskole og barnehage - Trøgstad kommune, Østfold Deres ref: Christina Mano Vår ref: NVEs innspill- Melding om oppstart - Båstad barneskole og barnehage - Trøgstad kommune, Østfold Vi viser til brev av og beklager pga noe redusert saksbehandlingskapasitet at fristen er blitt noe overskredet. Områder med marine avsetninger kvikkleire Trøgstad kommune er kartlagt ift kvikkleire, men planområdet ligger ikke innenfor kartlagte soner. De sørvestre delene av planområdet ser imidlertid ut til at de ligger i et område med tykke havavsetninger (jf. NGUs løsmassekart, Også før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marine avsetninger, utenfor kartlagte faresoner med kvikkleire, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Om det avdekkes kvikkleire i et område, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen i tråd med det som er beskrevet under. Dersom det i reguleringsplanen planlegges tiltak og ny utbygging innenfor kartlagte faresoner i forhold til kvikkleirskred, hvor områdestabilitet ikke er nærmere utredet, må dette gjøres som en del av planprosessen. En geoteknisk utredning i forbindelse med reguleringsplan skal utrede reell fare og nødvendige risikoreduserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for bebyggelsen, og skal inneholde en dokumentasjon av områdestabiliteten for faresonen jf. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar ( under Flaum og skred og deretter Arealplanlegging). Det må framgå av utredningen at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i reguleringsplanen. Det er verdt å merke seg at nødvendige risikoreduserende tiltak kan vise seg å måtte gjennomføres utenfor det området som skal reguleres. Sikkerhetsnivå er gitt i byggteknisk forskrift 7-3 med veiledning. En nærmere geoteknisk analyse av planområdet vil avklare om reguleringsplanen kan gjennomføres innenfor tekniske, økonomiske og miljømessige akseptable rammer, og må utføres av en geoteknisk fagkyndig. Kriterier og prosedyre for geoteknisk utredning går fram av vedlegg 1 i retningslinjene. Kartlagte faresoner skal avmerkes som hensynssone på plankartet jf. pbl 12-6, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak jf. pbl Nødvendige sikringstiltak må reguleres inn, og kan gi grunnlag for å vurdere hensynssonens utstrekning nærmere. Våre retningslinjer NVE 2/2011 Retningslinjer for flaum- og skredfare i arealplanar ligger tilgjengelig på under Flom og skred Arealplanlegging, og vi ber om at disse legges til grunn i det videre planarbeidet. Ut over dette har vi ingen flere merknader til oppstart av planarbeidet, men vi forbeholder oss retten til å komme tilbake med mer når planen sendes på offentlig ettersyn. Med hilsen 1

14 Kristin Selvik Rådgiver Avdeling: Skred - og vassdragsavdelingen/seksjon for areal og sikring Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) Region Øst Postboks 4223, 2307 Hamar Telefon eller direkte E-post ro@nve.no eller direkte krse@nve.no Web: Denne epost har blitt kontrollert for virus av Garnes Data AS This has been scanned for viruses by Garnes Data AS 2

15 Til Kopi Vindveggen Arkitekter AS Trøgstad kommune Skedsmogata 7, Pb. 34, 2000 LILLESTRØM 1861 TRØGSTAD Uttalelse fra Trøgstad Elverk AS vedr. oppstart av planarbeid for båstad barneskole og barnehage i Trøgstad kommune. Eiendom gnr./bnr.: 159/5, 159/7, m.fl. Det vises til oversendelse datert Situasjon Trøgstad Elverk AS har kabel- og nettstasjonsanlegg innenfor det aktuelle reguleringsområdet. I tillegg har vi en høyspenningslinje som går nærme eiendommen 159/7 (like øst for reguleringsområdet). Avstand og andre forhold til eksisterende anlegg Generelt Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst tilhørende Trøgstad Elverk AS anlegg på området. Likeledes må det ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. Forespørsel vedrørende kabelpåvisning for graving rettes til Trøgstad Elverk AS på telefon Distribusjonsnett (24kV > Spenning >0,230kV) Høyspenningslinjene (24-1)kV har et byggeforbudsbelte på 7,5 meter til nærmeste bygningsdel (terrasse, takutspring, vegg etc.) fra hver side fra masterekkenes senterlinje, totalt 15 meter (jmf. gjeldende forskrifter for elektriske forsyningsanlegg anlegg FEF 6.4 (6 meter fra ytterste leder). Ingen bebyggelse kan tillates innenfor den definerte byggeforbudssonen. Statens strålevern anbefaler videre at det ved nye tiltak i enkelte tilfeller benyttes større avstand til nærmeste bygning enn byggeforbudsbeltet. Dersom det tillates tiltak innenfor de anbefalte avstandene, er dette ikke Nettselskapets ansvar. Avstand fra nettstasjon (transformator kiosk) til nærmeste bygningsdel er minimum 5 m. Støy fra nettstasjoner Dersom det er plassert eksisterende nettstasjoner innenfor reguleringsområdet kan disse medføre noe støy. Eventuelle ulemper og vernetiltak for planlagt bebyggelse i denne forbindelse er ikke Nettselskapets ansvar. Kostnader ved omlegging av nett Bebyggelse eller andre tiltak som ev. kommer i konflikt med, eller innenfor ovennevnte minimums-avstander til eksisterende lav- eller høyspenningsanlegg må ev legges om/flyttes.

16 Dersom bestående anleggsdeler på utbyggingsområdet ønskes omlagt til annen trase, kan dette gjøres på bestilling og etter nærmere avtale. Bestiller må dekke alle kostnader i forbindelse med en slik eventuell omlegging. Omlegging forutsetter i alle tilfeller at Nettselskapet varsles på et tidlig tidspunkt samt at det gis rettigheter til fremføring av nettanleggene i ny trasé. Rettigheter til fremføring av nettanleggene foretas etter de standardvilkår Nettselskapet til enhver tid benytter. Kapasitet på eksisterende strømnett For etablering av strømforsyning til nye anlegg må det tas tidlig kontakt med Trøgstad Elverk AS slik at nødvendige tiltak kan igangsettes. Det presiseres at det på nåværende tidspunkt ikke er tatt stilling til hvilke tiltak som må iverksettes eller om det er kapasitet i eksisterende nett. Dette gjøres når et konkret effektbehov er meldt inn til Trøgstad Elverk AS. Effektbehovets størrelse vil være avgjørende for om effekten kan hentes fra eksisterende nett eller om det er behov for avsettelse av plass/areal til ny nettstasjon eller nye lednings- /kabelanlegg. Nye strømforsyningsanlegg Generelt Alle nye, eller endring av eksisterende, elektriske forsyningsanlegg skal bygges iht. Trøgstad Elverk AS spesifikasjoner og RENs anbefalinger. Nettselskapet bestemmer plassering/sted for utbyggers tilknytningspunkt for strømforsyningen. Nettstasjoner Dersom det er behov for ny/nye nettstasjoner i fm. tiltaket vil størrelse på ev. nettstasjon(er) og transformator(er) dimensjoneres etter utbyggers dokumenterbare behov. Om ev. nettstasjon(er) kan plasseres som en frittstående enhet eller som et rom i bygning, er bl.a. avhengig av de stedlige forhold/begrensninger i plass og størrelsen på den effekt som skal leveres. For bygg med et effektbehov større enn 800 kw ref. spenning 400 V og 500 kw ref. spenning 230V, skal nettstasjonen som hovedregel plasseres i bygget med hovedtavle ved siden av. I denne sammenheng vedlegges RENs byggekrav som gjelder nettstasjon type rom i bygning og krav til ventilasjon. Det tas forbehold om mulig endringer i vedlagte byggkrav på det tidspunkt strømtilknytningen bestilles av Trøgstad Elverk AS. Dersom ny nettstasjon etableres som en frittstående nettstasjon er nødvendig areal normalt 10 m 2. Arealets lengste side skal ikke være mindre enn 4 m. Nettstasjonen skal ikke plasseres mindre enn 5 m fra nærmeste bygning og skal ha kjøreadkomst. Etablering av nettstasjoner forutsetter at Nettselskapet gis permanente rettigheter til etablering, drift og vedlikehold av nettstasjonen, på de standardvilkår Nettselskapet til enhver tid benytter. Rettighetene skal kunne tinglyses på den/de aktuelle grunneiendommen/-er. Lednings- og kabelanlegg For strømforsyning av ny bebyggelse i området, må det etableres nytt strømforsyningsnett. En forutsetning for etablering av strømforsyningsanlegg er at disse anleggene gis fullt rettsvern på den grunn der de etableres. For høyspenningsluftledningsanlegg (større enn 1kV) kan det bare etableres på arealer der det er mulig å erverve evigvarende rettigheter til Trøgstad Elverk AS for plassering, bygging, drift og vedlikehold av anleggene. Rettighetene skal dokumenteres i egne overenskomster som tinglyses.

17 For kabelanlegg og lavspenningsledningsanlegg kreves fremføringsrett. Normalt blir veigrunn brukt til fremføring av strømnettet til de enkelte kunders bygg. Dersom Trøgstad Elverk AS ikke kan erverve rettigheter på veigrunn må det avsettes egne arealer, parallelt med veier, for fremføring av ledningsanlegg for strømforsyningen. Disse rettighetene skal ha fullt rettsvern. Anleggsbidrag Den eller de som utløser tiltaket i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må dekke kostnadene med tiltaket iht. kontrollforskriftens 17-5 og iht. Nettselskapets gjeldende retningslinjer for praktiseringen av anleggsbidrag. Tiltak iverksettes ikke uten bestilling fra tiltakshaver. Trøgstad Elverk AS ønsker å være en høringsinstans i det videre planarbeidet. Med hilsen Trøgstad Elverk AS Tor Erik Runhovde elverksjef... Telefon: Mobil: Faks nr.: Postadresse: Skoleveien TRØGSTAD E-post: tor.erik.runhovde@trogstad-elverk.no...