Innspill - varsel om oppstart - detaljregulering - Vandugbakken Mysen - Eidsberg kommune

Transkript

1 SOLLI ARKITEKTER AS Vår ref.: / /14039 Erik Børresensg 9 Deres ref.: 3015 DRAMMEN Dato: Innspill - varsel om oppstart - detaljregulering - Vandugbakken Mysen - Eidsberg kommune Vi viser til brev datert fra Solli Arkitekter AS, på vegne av Mo i marken AS. Brevet er et varsel om oppstart av detaljregulering av Vandugbakken 95-97, gnr./bnr. 55/16 og 55/206, i Eidsberg kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for næring med tilhørende parkeringsanlegg. Lokalisering og fysisk avgrensning Planområdet for det varslede tiltaket ligger i krysset mellom Askimveien (fv. 128) og Vandugbakken (fv. 129), vest for Momarken travbane, i Mysen i Eidsberg kommune. Arealet utgjør 3,8 dekar og omfatter gnr./bnr. 55/16 og 55/206. Planstatus Arealet er i kommuneplanens arealdel (KPA) vist som nåværende boligbebyggelse og nåværende vei. Tiltakets formål er dermed ikke i samsvar med gjeldende kommuneplan. Konsekvensutredning Det fremgår ikke av varselbrevet om tiltaket utløser krav om konsekvensutredning (KU). Vi ber plankonsulent, i samråd med kommunen, vurdere tiltaket opp mot forskrift om konsekvensutredninger. For detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, skal det vurderes om planen kan få vesentlige virkninger etter forskriftens tredje ledd (vedlegg III), jf. 3 b. Fylkesplan for Østfold Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Denne finnes på fylkeskommunens hjemmeside under overskriften «fylkesplanlegging». Ved utarbeiding av planen er det særlig viktig å vektlegge disse problemstillingene: Formål og grad av utnytting Reguleringsformål og grad av utnytting må være i samsvar med gjeldende kommuneplans arealdel. Det vises også til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Plan- og miljøseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentralpost@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

2 2 Ifølge b. i bestemmelsene til KPA skal næringsvirksomhet primært bygges i områder med underformål knyttet til næringsbebyggelse, men der det lar seg forene med omgivelsene kan det bygges næringsvirksomhet på arealer avsatt til andre byggeformål. Imidlertid sier retningslinjene til at det innenfor boligområder, eller i nær tilknytning til boligområder, ikke bør tillates etablering av næringsvirksomhet som kan være til sjenanse for bomiljøet. Videre understreker retningslinjene at arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere og god kollektivdekning, fortrinnsvis innenfor Mysen sentrum. Vi minner om at næringsbebyggelse omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet i tillegg til kontor, hotell og bevertning, og omfatter ikke forretning og tjenesteyting, jf. pkt i Miljøverndepartementets veileder Reguleringsplan Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven (T-1490). Vedrørende grad av utnytting viser vi til 4.5 i bestemmelsene til KPA som sier at utnyttelsesgraden i boligområder skal være lik maks tillatt bebygd areal (BYA) for utbyggingsprosjekter, og skal ikke overstige 35 % av netto tomt. I utarbeidelsen av reguleringsplaner for områder til underformål næringsbebyggelse skal det legges til rette for en minimum utnyttelse av områdene tilsvarende BYA 75 %, jf c. Estetikk og byggeskikk Bygningsuttrykk og grad av utnytting må tilpasses eksisterende bebyggelse som skal inngå i planen og omkringliggende bebyggelse. Det må tas inn egne reguleringsbestemmelser om dette i planen. I hht. retningslinjene til 4.17 Estetikk i bestemmelsene til KPA skal det gjøres en helhetlig vurdering av alle byggetiltak. I vurderingen skal momenter som nær- og fjernvirkning, tilpassing kontra kontrastvirkning, volumoppbygging, materialbruk og farger inngå. Vi viser til Estetikkveileder for Østfold som finnes på fylkeskommunens nettside: Hensyn til natur- og landskapsverdier Dersom interesser knyttet til naturmangfold vil bli berørt av planlagte tiltak, må det innhentes kunnskap om hvilke naturverdier som finnes i området og i hvilken grad disse påvirkes. Ny bebyggelse må tilpasses landskapet, ikke omvendt. Bebyggelsens fjernvirkning må vurderes, og uheldig eksponering må unngås. Universell utforming Prinsippene for universell utforming må legges til grunn i utforming av bygninger, uteområder og transportanlegg. Vi viser til Miljøverndepartementets temaveileder Universell utforming og planlegging etter plan og bygningsloven (plandelen) som finnes på

3 3 departementets nettside og til Kommunalteknisk forenings hefte Universell utforming og reguleringsbestemmelser. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan universell utforming sikres, både internt i planområdet og i forhold til tilstøtende eiendommer, jf. 4.6 i bestemmelsene til KPA. Ifølge fylkesplanens Retningslinjer for energi- og arealbruk (pkt ) skal det innarbeides bestemmelser med krav om universell utforming i alle reguleringsplaner. I offentlige bygg skal Norsk Standard NS :2009 Universell utforming av byggverk, Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger legges til grunn. Hensyn til barn og unge Vi viser til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, og til Miljøverndepartementets temaveileder Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) som finnes på departementets nettside Vi minner om at kommunen etter plan- og bygningslovens 3-3 skal ha en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. De/den kommunen gir dette ansvaret skal gis anledning til å medvirke i planprosessen, og deres bidrag må dokumenteres i plandokumentene. Barnas talsperson skal være barnas representant i det faste utvalget for plansaker. Ved omdisponering av arealer som er avsatt til fellesareal eller friområder, eller arealer som barn bruker som lekearealer eller som er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning, jf. RPR. I den forbindelse må det avklares og dokumenteres hvorvidt det aktuelle området benyttes til lek i dag. Trafikkforhold Trafikksikkerhet må vektlegges, og planen må legge opp til god og sikker adkomst, hensiktsmessig parkering og trafikksikker skolevei. Det bør vurderes å utvide planområdet dersom dette er hensiktsmessig for å oppnå gode og sikre trafikkløsninger. Vi viser til 4.9 i bestemmelsene til KPA vedrørende byggegrenser langs riks- og fylkesveier. Andre viktige tema i det videre planarbeidet vil være: Risiko- og sårbarhet Vi viser til plan- og bygningslovens 4-3 som forutsetter at det ved utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Grunnforhold Ifølge kartdata til Norges geologiske undersøkelse (NGU) består planområdets løsmasser av tykk strandavsetning. De stedlige grunnforholdene må undersøkes og hensyntas i

4 4 planleggingen. Bebyggelse på rasfarlige områder må unngås med mindre det kan skaffes tilfredsstillende sikring. Støy Planområdet utsettes for veistøy fra Askimveien (fv. 128) i nord og Vandugbakken (fv. 129) i øst. Det kan derfor være nødvendig å foreta støyberegninger på planområdet. Støy bør være et tema tidlig i planleggingsfasen slik at nødvendige tiltak kan inkorporeres både i utformingen av bygninger og uteoppholdsarealer. Vi viser til Miljødirektoratets veileder T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. De til enhver tid gjeldende vedtekter, forskrifter eller retningslinjer vedrørende støy og forurensning skal følges, og dette må sikres gjennom bestemmelser til planen. Luftkvalitet Ifølge kartdata fra Miljøstatus.no er planområdet utsatt for store utslipp av nitrogenoksid (NO x ) fra diffuse industrikilder og av svevestøv (PM 10 ) fra forbrenning. Det kan derfor være nødvendig å foreta målinger av luftkvaliteten på området. Vi viser til Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520). Hensikten med anbefalingene i denne retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer luftforurensningsproblemer. Grønnstruktur Det må legges til rette for en hensiktsmessig grønnstruktur i planområdet som knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. Bevaring av eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon må vurderes. Ved å stille krav om rekkefølgebestemmelse vil man kunne sikre etablering av utearealer og grønnstruktur før området tas i bruk. Kollektivtrafikk Det må legges opp til at området kan betjenes med kollektivtrafikk, og det bør avklares om det er aktuelt å anlegge busslomme innenfor planområdet. Østfold kollektivtrafikk og/ eller aktuelt busselskap bør kontaktes for å avklare eventuelle spørsmål i denne sammenheng. Bussholdeplasser bør være utformet i tråd med universell utforming slik at tilgjengelighet for alle brukergrupper sikres. Vi viser til temaheftet Universell utforming av bussholdeplasser, utgitt av Statens vegvesen, samt til håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Parkeringskrav Areal som er avsatt til parkering på en eiendom skal medregnes i grad av utnytting, jf. TEK Krav til parkeringsdekning i området bør ses i sammenheng med kollektivbetjeningen og tilgjengeligheten til fots og med sykkel. Vi oppfordrer til å benytte både minimums- og maksimumskrav ved fastsettelse av antall parkeringsplasser, og det bør settes krav til antall p-plasser som skal tilrettelegges for funksjonsnedsatte.

5 5 Vi viser til 4.10 i bestemmelsene til KPA vedrørende parkering. Ladestruktur for EL-bil Arbeidet med reduksjon av CO 2 fra transportsektoren er todelt; økt andel kollektiv og sykkel, samt økt overgang til fornybare drivstoff. Vi oppfordrer derfor til å inkludere plan for ladeinfrastruktur for kjøretøy, samt stille et minstekrav til antall p-plasser med ladetilbud. Sykkelparkering Det er et nasjonalt og regionalt mål å øke andelen som velger sykkel og kollektivtransport som fremkomstmiddel fremfor privatbil. Vi oppfordrer derfor til å planlegge nye arbeidsplasser og tilkomst i henhold til kollektivtilbud og sykkeltraseer. For å oppnå en økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel er det viktig å legge til rette for sykkelparkering i nærheten av arbeidsplass, bolig og kollektivknutepunkt. Ved å anlegge sykkelparkering innendørs eller under tak og med gode låsemuligheter vil syklene være beskyttet for vær og vind, i tillegg til at risikoen for tyveri reduseres. Håndtering av overvann Når man bebygger og delvis asfalterer arealer som består av permeable flater, vil de hydrologiske forholdene kunne endre seg. Håndtering av overvann vil således være et viktig tema. Andelen tette flater bør søkes minimalisert for å unngå økning i mengde overvann. Vi viser til 4.16 i bestemmelsene til KPA vedrørende overvannshåndtering. Klima og energibruk Det bør tas sikte på en standard for energibruk utover minimumskrav for bygg. Det kan være krav eller insentiver til fornybare oppvarmingskilder, offentlige merkeordninger eller standarder utover TEK 10. Som grunnlag for å sette krav til bygg utover dagens TEK 10 kan man benytte Svanemerkets krav til bygg eller SINTEFs passivhuskrav (grunnlag for Enovas krav), eller dokumentasjon av tilsvarende oppfyllelse av kriteriene. Det er viktig at eventuelle insentiver ikke kun knyttes opp mot energibruk per m 2, men også inkluderer miljøkrav til byggematerialer, gjennomføring av selve byggeprosessen og inneklima. Både Svanemerkets krav og Enovas krav dekker disse dimensjonene. Hensynet til automatisk fredete kulturminner Det ikke er kjent automatisk fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. Vi ber om at følgende tekst blir tatt inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8.

6 Planfremstilling Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med Miljøverndepartementets veiledningsmateriell. Vi viser i den forbindelse til Miljøverndepartementets veileder til kartog planforskriften Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealplan og digitalt planregister og «Plankartsiden» som finnes under departementets nettside «Veiledning om plan- og bygningsloven med forskrifter». Reguleringskart og formålskoding skal utformes i henhold til siste SOSI-standard. Data for karttemaene skal leveres i riktig koordinatsystem (EUREF89) og karttemaene bør være vektorisert. Reguleringskartet må påføres en målsatt målestokkslinjal slik at avstander kan leses uavhengig av forstørrelse. Skriftstørrelsen skal være godt lesbar. Vi forutsetter også at planen følges av en planbeskrivelse, jf. plan- og bygningslovens 4-2. Det må være samsvar mellom plankart og bestemmelser. 6 Vi har ingen videre innspill på det nåværende tidspunkt. Vi forutsetter videre at vi får planforslaget til uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Elin Tangen Skeide Sara Karine Warloe Falque fylkesplansjef rådgiver Kopi til: STATENS VEGVESEN REGION ØST Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER FYLKESMANNEN I ØSTFOLD POSTBOKS MOSS EIDSBERG KOMMUNE Ordfører Voldens vei MYSEN