Sarpsborg kommune - innspill til varslet oppstart av detaljregulering for Vister næringspark

Transkript

1 Sweco Norge AS Statsminister Torps vei 1A 1738 BORGENHAUGEN Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vister næringspark, planid Vår ref.: 2016/ CHJ Vår dato: Sarpsborg kommune - innspill til varslet oppstart av detaljregulering for Vister næringspark Vi viser til deres oversendelse datert med varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering for Vister næringspark. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for blant annet utbygging av et nytt kontorbygg, permanent boligrigg og omlegging av Lundestadveien. Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesserr i planleggingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Kommunene skal registrere arealendringer i KOSTRA. Størrelsen på arealbruksformålene bør derfor fremgå i planbeskrivelsen. Vårt innspill er delt i to, hvor første del er konkrete innspill, vurderinger og råd tilknyttet det varslede planarbeidet. Del to viser til generelle tema og føringer som er viktige for planarbeidet. Innspill Det er gjort en vurdering av kravet til konsekvensutredning hvor det blant annet er vist til Kommunal- og moderniseringsdepartementets Veiledningsnotat Planprogram og konsekvensutredning av reguleringsplaner, kommentarutgave, revidert (skulle stått ?) som begrunnelse for at planforslaget ikke krever konsekvensutredning. Det vises blant annet til at det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og at planen er i samsvar med overordnet plan. Vi vil imidlertid vise til det samme dokumentet hvor det står: «Denne bestemmelsen gjelder kun der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet etter forskriften og oppfyller kravene til konsekvensutredning på tiltaksnivå. Det er derfor ikke grunnlag for unntak at det er gjort en overordnet konsekvensutredning for det aktuelle arealet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan.» Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 Vi kan ikke finne at de tiltak det nå planlegges for er konsekvensutredet på et høyere plannivå, og ber i så fall om å få dette tilsendt. Vi vil peke på at planer som legger til rette for næringsbygg på m 2 bruksareal eller mer skal konsekvensutredes. Med et planområde 76 dekar bør det være mulig å legge til rette for næringsbygg på mer enn m 2. Vi mener således det er grunnlag for å påpeke at vurderingen av kravet til konsekvensutredning bør kvalitetssikres. Vi ser det som viktig at kommunene følger opp statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt Dette innebærer blant annet at arealene må utnyttes effektivt, og at det skal legges vekt på klima- og miljøvennlige transportformer. Dette innebærer at man må planlegge arealbruken ut fra eksisterende og fremtidig kollektivtrafikktilbud. Det varslede planområdet er ikke blant de mest sentrale med tanke på tilbud om kollektivtrafikk. Vi er således skeptisk til etablering av større kontorvirksomheter i slike områder. Arbeids- og besøksintensive virksomheter bør etableres i eksisterende eller planlagt senterstruktur, og ved eksisterende eller planlagte kollektivknutepunkter. I områder som det varslede planområdet representerer mener vi det bør legges til rette for næringsvirksomheter som er mindre arbeids- og besøksintensive, inkludert virksomheter som har større arealbehov og som det kan være vanskelig å finne plass til i mer sentrale områder. Vi mener det også ut fra næringslivets interesser, er viktig at man planlegger næringsområdene med et regionalt perspektiv. Det må være bedre å planlegge for næringsklynger hvor lignende virksomheter etableres i et område, fremfor at alle næringsområder skal åpne for alle typer virksomheter. Det sistnevnte kan bidra til å gjøre næringsområdene mindre attraktive på grunn av manglende forutsigbarhet for hva slags virksomhet som kan bli etablert på nabotomten. Når det gjelder boligriggen er det ikke angitt noen størrelse på denne eller gitt andre detaljer om hva som er tankene bak dette. Boligrigger er vanligvis midlertidige og tilknyttet et spesifikt anleggsarbeid. En permanent boligrigg kan trolig mer sammenlignes med et hotell/motell/herberge. Det kan således diskuteres om det er ønskelig å legge til rette for dette i et slikt næringsområde. Både ut fra et areal- og transportperspektiv, og av hensyn til de som i så fall skal bo der, er det flere forhold som kan være problematiske. Det er i så fall en rekke forhold som bør vurderes før en tar stilling til dette. Vi er ikke kjent med at det finnes andre slike permanente boligrigger i næringsområder i fylket, og vi har heller ikke funnet ut om dette er vanlig andre steder. Det bør innhentes erfaringer fra andre kommuner der slike eventuelt er etablert. Vi mener det også er grunnlag for at dette bør vurderes særskilt med tanke på om dette utløser krav til konsekvensutredning. Varighet på boforhold, estetikk, naboforhold, bokvalitet og om det skal bo barn i området er blant forholdene som må vurderes, slik at man reduserer risikoen for uheldige sosiale forhold og risiko for forslumming. Det må også vurderes hvordan dette skal styres gjennom plan- og bygningslovens juridiske virkemidler. Dersom det planlegges videre for en slik virksomhet vil vi anbefale at planen drøftes i regionalt planmøte, jf. plan- og bygningsloven 5-3 (regionalt planforum). Ut fra flyfoto ser det ut til å ha vært varierende virksomhet i det varslede planområdet over lengre tid. Det bør vurderes om det er delområder som må kartlegges for eventuell forurenset grunn, jf. forurensningsforskriften kapittel 2. Vi regner ellers med at allmennhetens ferdselsinteresser som er omtalt i varselet knyttet til Kalnesskogen-Greåker også blir ivaretatt i anleggsfasen.

3 Generelle tema De nasjonale forventningene til kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon Her samles mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Reguleringsplanen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse. Det må fremgå tydelig om planen utløser krav om konsekvensutredninger. Følgende statlige planretningslinjer/-bestemmelser ser ut til å være relevante føringer for planarbeidet: - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009). - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995). Følgende generelle temaer vurderes også som viktige i det aktuelle planområdet: Barn og unge, medvirkning og levekår. Se temaveileder T-1513, rundskriv T-2/08 og RPR- Barn og unge. Det skal etter plan- og bygningsloven være en særskilt ordning i hver kommune som sikrer at barn og unges interesser ivaretas. Det må belyses i saken hvordan barn og unges interesser er ivaretatt. Opparbeidelse av lekearealer samtidig med boligene bør sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Planleggingen skal sikre gode levekår og trygge bomiljøer. Ny lov legger opp til at planer skal fremme helse og trivsel og forebygge sosiale forskjeller og kriminalitet. Vi viser også til 5-1 om medvirkning og tilrettelegging for grupper og interesser som ikke selv er i stand til å delta direkte i planprosessen. Estetisk utforming. Landskapshensyn og god byggeskikk bør vektlegges. Vi viser til "Estetikk i plan- og byggesaker" (T-1179). Det må være fokus på reguleringsbestemmelsene og de fysiske rammer som settes for tiltak i planen. Universell utforming. Vi viser til " Regjeringens handlingsplan for universell utforming" ( ). Alle områder (ute og inne) bør kunne brukes på lik linje av alle grupper. Reguleringsplanen bør stille tydelige krav til universell utforming. Blå-grønn struktur. Viser til DN-håndbok 23 Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur, MDs veileder T-1267 Fortetting med kvalitet og Framtidens byers veiledning om Blågrønn faktor. Det er viktig med både bevaring og etablering av ny blågrønn struktur. Vann og grønnstruktur har betydning for det lokale miljøet som trivselsskapende element. Det har også en viktig verdi for lek, stedsindentitet, naturmangfold, landskap og klimatilpasning. Naturmangfold. Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen ved å gi felles mål og prinsipper. 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vi minner om at vurderingene som gjøres skal fremgå, jf. 7. Eksisterende kunnskap om området må framskaffes og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser. Samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Områder må vurderes med hensyn på sikkerhet, for eksempel flom, havnivåstigning, stormflo, grunnforhold, radon, fare for ulykker eller annen fare. Det er viktig å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse miljø og viktig infrastruktur samt sikre materielle verdier. Det er krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Vurdering av grunnforhold og områdestabilitet er viktig, jf. TEK med veiledning. Vi viser også til NVEs retningslinjer og veiledere om tematikken, blant annet 2/2011 Flom- og skredfare i arealplaner og 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

4 Håndtering av overvann, flommer og havnivåstigning blir stadig mer aktuelt. Vi anbefaler nettsiden og DSBs veileder Klimahjelperen. Støy. Vi viser til retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder TA Støyforholdene skal være utredet ved regulering av området, jf. retningslinjens punkt 3.1. Retningslinjen angir maksimale støygrenser, men vi vil peke på at også støyeksponering under disse verdier kan påvirke helse og trivsel. I støyutsatte områder må det stilles konkrete krav til avbøtende tiltak, bebyggelse og uteområder. Luftkvalitet. Vi viser til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Vi viser også til forurensningsforskriften kapittel 7 som fastsetter luftkvalitetskrav. Det må også ses på samspilleffekter mellom støy- og luftforurensning, da dette kan øke plagen/helserisikoen. Grunnforurensning. Det må vurderes om det er behov for å undersøke om det foreligger forurensning i grunnen. Vi viser til forurensingsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider og Miljødirektoratets veiledere til forskriften (TA og TA-2913). Forurenset grunn skal registreres i databasen Grunnforurensing i samsvar med Miljødirektoratet veileder om dette (TA-2671). Klimagassutslipp og energi. Det skal tas klimahensyn gjennom gode løsninger for energiforsyning, arealbruk og transport. Kommunene skal ta klimahensyn i all relevant planlegging. Arealplanleggingen skal legge til rette for kollektive løsninger og lokalisering som bidrar til redusert behov for bruk av privatbil. SPR for klima- og energiplanlegging fastlegger nærmere krav til hvordan klimahensyn skal tas med i planleggingen.spr for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging gir føringer for hvordan arealbruken skal bidra til at man når de nasjonale klimamålene. Kartfremstilling. Reguleringsplaner er juridisk bindende og det er viktig at kart utarbeides i tråd med regelverket. Vi viser til departementets veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Vi anbefaler nettsidene og Vi vil komme nærmere tilbake til saken når planen foreligger til offentlig ettersyn, og vurdere om de nasjonale og regionale hensynene er fulgt opp. Med hilsen Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Østfold fylkeskommune Sarpsborg kommune Statens vegvesen Region Øst e-post e-post e-post

5 Sweco Norge AS Statsminister Torps vei 1A 1738 BORGENHAUGEN Miljøvernavdelingen Deres ref.: ikke oppgitt Vår ref.: 2016/ CHJ Vår dato: Sarpsborg kommune - uttalelse til foreslått planprogram for detaljregulering for Bjørnstad næringspark Vest Vi viser til deres oversendelse datert med forslag til planprogram for detaljregulering for Bjørnstad næringspark Vest (tidligere kalt Vister næringspark). Vi har tidligere gitt innspill til varslet oppstart av detaljregulering for området, i vårt brev datert Vi viser også til vår uttalelse vedrørende krav til konsekvensutredning. Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Kommentarer til foreslått planprogram Vi er, som nevnt i vårt innspill, opptatt av å følge opp statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er således viktig at man ser planlagt arealbruk i sammenheng med kollektivtilbudet og vurderer dette opp mot de nasjonale føringene. Det fremgår av foreslått planprogram at planforslagets nyskapte trafikk til og fra området skal beregnes. Det bør presiseres at dette skal vurderes opp mot nasjonale føringer og målsettinger knyttet til at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det bør synliggjøres om planforslaget bidrar til, eller vanskeliggjør, måloppnåelse. I planprogrammet foreslås det å utrede ett alternativ i tillegg til 0-alternativet (referansealternativet). Vi mener utredning av alternativer er en vesentlig del av en konsekvensutredning og et viktig bidrag for å sørge for et godt beslutningsgrunnlag. Mengde og type virksomhet i et område vil ha stor påvirkning på trafikkforholdene lokalt, og om arealbruken vil et bidra til målet om reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. Vi vil derfor anbefale at det kreves utredet et utbyggingsalternativ til, for å bidra til å belyse hvilken arealbruk som vil være mest i samsvar med nasjonale føringer. Vi regner med at de foreslåtte endringene i regelverket om konsekvensutredning er kjent. Ved høring av forslagene fremgikk det av de tilknyttede dokumentene at fristen for implementering av direktivet er 16. mai 2017, og at forskriften forutsettes å tre i kraft innen denne dato. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

6 Vi viser ellers til vårt innspill Med hilsen Signe Bergum e.f. rådgiver Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Østfold fylkeskommune Sarpsborg kommune e-post e-post e-post

7 SWECO NORGE AS Vår ref.: / /10437 Postboks 80 Skøyen Deres ref.: 0212 OSLO Dato: Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - Vister næringspark - Sarpsborg - planid Vi viser til brev datert fra Sweco Norge AS ved Silje Nersland, på vegne av forslagsstiller Luvas AS. Brevet er et varsel om oppstart av detaljregulering av Vister næringspark, Sarpsborg kommune. Hensikten med planarbeidet er å regulere eksisterende næringsområde for å legget til rette for bl.a. et nytt kontorbygg, permanent boligrigg og omlegging av Lundestadveien. Fysisk avgrensning Planområdet for det varslede tiltaket utgjør 76 dekar og omfatter gnr/bnr/fnr 2071/1/1 og deler av 2071/1,2068/7,505/16,2045/2,2045/5,2071/2. Fylkesplan Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Denne finnes på fylkeskommunens hjemmeside under overskriften «fylkesplanlegging». Ved utarbeiding av planen er det særlig viktig å vektlegge disse problemstillingene: Forholdet til kommuneplanen og kommunedelplaner I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til næring og framtidig råstoffutvinning, og tiltaket er i utgangspunktet i samsvar med dette. Permanent boligrigg kan imidlertid komme i konflikt med dette avhengig av hva slags bruk det legges opp til. Vi ber om at dette drøftes grundig i planarbeidet siden vi i Østfold har liten erfaring med dette tiltaket og eventuelle konsekvenser av det på lenger sikt. Vi viser også til målene i kommuneplanens samfunnsdel og målene i bypakka, og ber om at det gjennom planarbeidet vektlegges hvordan denne planen kan bidra til å nå de ulike samfunnsmålene. Konsekvensutredning I varselet er det, slik vi vurderer det, riktignok ikke konkret informasjon som tilsier at det skal være konsekvensutredning. Allikevel er det elementer ved tiltaket som ikke er avklart f.eks. bruksarealet på næringsbygg og boligrigg, som ville kunnet utløse et slikt krav. Vi kan heller ikke finne at de tiltak det nå planlegges for er konsekvensutredet på et høyere Sentraladministrasjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentralpost@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

8 2 plannivå, og ber i så fall om å få dette tilsendt. Formål og grad av utnytting Planområdet brukes i dag til næring, og det er oppført en midlertidig boligrigg. Det ønskes å legge til rette for kontorbygg, omlegging av Lundestadveien og permanent boligrigg. Siden området ligger innerst i et større næringsområde med mye industri og mellom et område der det i dag er grusuttak, og et område avsatt i kommuneplanen til framtidig råstoffutvinning, betrakter Østfold fylkeskommune dette som et lite egnet sted for et større antall kontorarbeidsplasser, eller for virksomhet som vil innebære besøkende. Dette er heller ikke ønskelig sett ut fra et miljøhensyn, da det ligger lite gunstig til for kollektivtrafikk. Et mindre antall kontorarbeidsplasser knyttet til den stedige virksomheten er imidlertid naturlig. Av brevet framkommer det at det kjøres en parallell prosess med søknad om rammetillatelse for kontorbygget med Sarpsborg kommune. På samme måte er det ikke ønskelig at et større antall mennesker skal ha bosted her over lenger tid. En permanent boligrigg kan allikevel være en bedre boform for tilreisende arbeidere enn noen av alternativene. Dersom man anser boligrigg som bolig i planmessig forstand vil regler for støy, støv, fri- og grøntområde, parkering mv. slå inn. Dette kan vanskelig innfris på dette området. Det vil dessuten ikke være i samsvar med kommuneplanens arealdel og utløse krav om konsekvensutredning. Dersom man anser boligrigg å tilhøre formålet hotell/overnatting er det færre krav som må innfris, og det bryter ikke med næringsformålet, men kravene vil være strengere for dette enn for en midlertidig boligrigg. I planarbeidet bør det gjøres rede for hvor mange beboere som skal benytte boligriggen, antatt gjennomsnittlig botid, og om det skal benyttes bedriftsinternt eller leies ut til flere virksomheter. Det bør også avklares hva som skal skje med bygget dersom behovet for midlertidig bosted for tilreisende arbeidere blir borte, og eventuelle konsekvenser krav til permanent boligrigg kan ha for omkringliggende industri i form av f.eks. støybegrensinger. Reguleringsformål og grad av utnytting må være i samsvar med gjeldende kommuneplans arealdel. Det vises også til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Støy Støy bør være et tema tidlig i planleggingsfasen slik at nødvendige tiltak kan inkorporeres både i utformingen av bygg og uteområder. Lydabsorberende byggematerialer, utforming av bebyggelse med stilleside og vegetasjon som skjerm, kan representere muligheter i arbeidet mot støy. Vi viser til Miljødirektoratets veileder T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. De til enhver tid gjeldende vedtekter, forskrifter eller retningslinjer vedrørende støy og forurensning skal følges, og dette må sikres gjennom bestemmelser til planen.

9 3 Det bør foretas støyberegninger som vedlegges plandokumentene. Resultatene fra undersøkelsene bør inngå i en støyfaglig vurdering som viser hvordan gjeldende krav til innendørs støynivå i bolig/kontor og støynivå i uteoppholdssoner kan overholdes. Avbøtende tiltak må fremgå av støyvurderingen. Luftkvalitet Beliggenheten ved siden av et grustak og nær annen industri tilsier en risiko for lokal luftforurensing, spesielt i form av støv. Vi viser til Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520). Hensikten med anbefalingene i denne retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer luftforurensningsproblemer. Det bør foretas målinger av luftkvaliteten på området. Hensyn til natur- og landskapsverdier Området ligger på en høyde som er synlig på lang avstand. Derfor er det her spesielt viktig at ny bebyggelse må tilpasses landskapet, ikke omvendt, at det unngås å bygges for høyt og dominerende, og at for mye vegetasjon fjernes. Bebyggelsens fjernvirkning må vurderes, og uheldig eksponering må unngås. Friluftsinteresser Planområdet ligger inntil, og omfatter delvis det viktige friluftsområdet Kalnesskogen- Greåker som brukes flittig av kommunens innbyggere. Flere kartlagte stier krysser også den sørøstlige delen av planområdet. Derfor bør man være spesielt oppmerksom på å kartlegge og ivareta friluftsinteressene i planen. Pilgrimsleden, som går langs Gamle kongevei, er en storsatsing fra Østfold fylkeskommune, og er populær blant lokale turgåere og sykkel/fotturister. Turgåere og joggere benytter også vegskulderen her for å parkere. Det er ønskelig at det i planen etableres et grøntbelte langs Gamle kongevei for å markere Pilgrimsleden og tilrettelegge for og skjerme de gående og syklende. Grønnstruktur Det må legges til rette for en hensiktsmessig grønnstruktur i planområdet som knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. I eksisterende reguleringsplan for Grustak på Lundestad fra 1991 er det langs Lundestadveien regulert et parkbelte mot grustaket. Dette bør videreføres i ny plan uavhengig av om veien fortsatt skal gå der. Varselet sier ingenting om hvor en omlegging av Lundestadveien er tenkt, men også ved ny vei kan det være viktig å ha et grøntbelte for å beskytte mot støy og støv, samt av estetiske hensyn. Det er også ønskelig at det i planen etableres et grøntbelte langs Gamle kongevei for å markere Pilgrimsleden og tilrettelegge for og skjerme de gående og syklende. Bevaring av eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon ellers på området må vurderes. Ved å stille krav om rekkefølgebestemmelse vil man kunne sikre etablering av utearealer og grønnstruktur før området tas i bruk. En utomhusplan vil kunne illustrere hvordan bl.a. grønnstruktur og uteoppholdsarealer er ivaretatt i planen og hvilken utforming disse er tiltenkt. Avhengig av detaljeringsgrad bør en utomhusplanen vise terrenginngrep, beplantning, møblering av fellesarealer,

10 4 oppstillingsplass for biler, motorsykler og sykler, interne stier og gang-/ sykkelvei, samt avkjørsler til offentlig vei. Hensynet til kulturminner: Pilegrimsleden går i dag gjennom planområdet, langs Gamle Kongevei. Kulturminnet, som har id i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, er ikke automatisk fredet. Pilegrimsleden inngår uansett i en storstilt satsing fra Østfold fylkeskommune i samarbeid med de kommunene leden går gjennom. Det er også en nasjonal satsing gjennom Riksantikvaren og Nasjonalt pilegrimssenter, sammen med samarbeidspartnere som Den norske kirke og Miljødirektoratet. Vi ber om at en gjennom reguleringsarbeidet søker å beholde pilegrimsleden gjennom området slik den i dag går. Dette må da vises i plankartet som en hensynssone, med tilhørende bestemmelser. Det er hensynssone c bevaring av kulturmiljø (H_570) som vil være naturlig å bruke. Fylkeskonservatoren ønsker å bli involvert i avgrensingen av hensynssonen samt utforming av bestemmelsene. Om det viser seg uhensiktsmessig å ivareta pilegrimsleden på det stedet den nå går, er det nødvendig at en gjennom planarbeidet finner et godt alternativ til hvor leden skal være. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. Vi ber om at følgende tekst blir tatt inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Andre viktige tema i det videre planarbeidet vil være: Risiko- og sårbarhet Vi viser til plan- og bygningslovens 4-3 som forutsetter at det ved utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. For det aktuelle området antar vi at forurensing i grunnen vil være viktige tema i en slik analyse. Grunnforhold De stedlige grunnforholdene må undersøkes og hensyntas i planleggingen. Bebyggelse på rasfarlige områder må unngås med mindre det kan skaffes tilfredsstillende sikring. Flomfare Risiko for flom må vurderes, og planen må utformes slik at skade så langt det er mulig unngås.

11 5 Trafikkforhold Trafikksikkerhet må vektlegges, og planen må legge opp til god og sikker adkomst og hensiktsmessig parkering. Det bør vurderes å utvide planområdet dersom dette er hensiktsmessig for å oppnå gode og sikre trafikkløsninger. Estetikk og byggeskikk Bygningsuttrykk og grad av utnytting må tilpasses eksisterende bebyggelse som skal inngå i planen og omkringliggende bebyggelse. Det må tas inn egne reguleringsbestemmelser om dette i planen. Det vises bl.a. til Estetikkveileder for Østfold som er utarbeidet i forbindelse med fylkesplanen. Denne finnes bl.a. på fylkeskommunens nettside: Leke- og uteoppholdsarealer Vi viser til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det forutsettes at en boligrigg kun skal være midlertidig bolig for voksne beboere tilknyttet arbeidsplasser, og at det derfor ikke er behov for lekearealer. Egnet uteoppholdsplass for beboere skjermet for støy og støv bør allikevel være til stede for å sikre helse og trivsel. Vi minner om at kommunen etter plan- og bygningslovens 3-3 skal ha en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. De/den kommunen gir dette ansvaret skal gis anledning til å medvirke i planprosessen, og deres bidrag må dokumenteres i plandokumentene. Barnas talsperson skal være barnas representant i det faste utvalget for plansaker. Ved omdisponering av arealer som er avsatt til fellesareal eller friområder, eller arealer som barn bruker som lekearealer eller som er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning, jfr. RPR. I den forbindelse må det avklares og dokumenteres hvorvidt deler av det aktuelle området benyttes til lek i dag. Vi viser for øvrig til kommunens minimumskrav til leke- og oppholdsarealer, og Miljøverndepartementets temaveileder Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) som finnes på departementets nettside Universell utforming Prinsippene for universell utforming må legges til grunn i utforming av bygninger og uteområder. Vi viser til Miljøverndepartementets temaveileder Universell utforming og planlegging etter plan og bygningsloven (plandelen) som finnes på departementets nettside og Kommunalteknisk forenings hefte Universell utforming og reguleringsbestemmelser. Videre viser vi til fylkesplanens Retningslinjer for energi- og arealbruk, der det heter (pkt.

12 ) at bestemmelser med krav om universell utforming skal innarbeides i alle reguleringsplaner. I offentlige bygg skal Norsk Standard NS :2009 Universell utforming av byggverk, Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger legges til grunn. Vi vil også referere til Husbankens Livsløpsstandard (HB 7.B.1.9) som skal sikre at boligen kan brukes i alle perioder av livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol. Ved å utforme boligene i tråd med prinsippet om universell utforming og livsløpsstandard vil man i større grad kunne sikre variasjon i beboergruppen, både med tanke på funksjonsnedsettelser og livsfase, samt unngå hyppige utskiftninger av beboere. Ladestruktur for EL-bil og sykkelparkering Arbeidet med reduksjon av CO 2 fra transportsektoren er todelt; økt andel kollektiv og sykkel, samt økt overgang til fornybare drivstoff. Østfold Fylkeskommune oppfordrer derfor til å inkludere plan for ladeinfrastruktur for kjøretøy, samt stille et minstekrav til utbygger om andel p-plasser med ladetilbud. Det bør også legges opp til god sykkelparkering for ansatte og beboere. Parkeringskrav Areal som er avsatt til parkering på en eiendom skal medregnes i grad av utnytting, jfr. TEK Krav til parkeringsdekning i området bør ses i sammenheng med kollektivbetjeningen og tilgjengeligheten til fots og med sykkel. Vi viser til kommuneplanen for Sarpsborg vedrørende parkering. Klima og energibruk Det bør tas sikte på en standard for energibruk utover minimumskrav for bygg. Det kan være krav eller insentiver til fornybare oppvarmingskilder, offentlige merkeordninger eller standarder utover TEK 10. Som grunnlag for å sette krav til bygg utover dagens TEK 10 kan man benytte Svanemerkets krav til bygg eller SINTEFs passivhuskrav (grunnlag for Enovas krav), eller dokumentasjon av tilsvarende oppfyllelse av kriteriene. Planfremstilling Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med Miljøverndepartementets veiledningsmateriell. Vi viser i den forbindelse bl. a. til Miljøverndepartementets veileder til kart- og planforskriften Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealplan og digitalt planregister og «Plankartsiden» som finnes under departementets nettside «Veiledning om plan- og bygningsloven med forskrifter». Reguleringskart og formålskoding skal utformes i henhold til siste SOSI-standard. Data for karttemaene skal leveres i riktig koordinatsystem (EUREF89) og karttemaene bør være vektorisert. Reguleringskartet må påføres en målsatt målestokkslinjal slik at avstander kan leses uavhengig av forstørrelse. Skriftstørrelsen skal være godt lesbar. Vi forutsetter også at planen følges av en planbeskrivelse, jfr. plan- og bygningslovens 4-2. Det må være samsvar mellom plankart og bestemmelser.

13 Vi har ingen videre innspill på det nåværende tidspunkt. Vi forutsetter videre at vi får planforslaget til uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Elin Tangen Skeide Linda Iren Karlsen Duffy fylkesplansjef rådgiver Kopi til: STATENS VEGVESEN, region Øst Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER FYLKESMANNEN I ØSTFOLD POSTBOKS MOSS SARPSBORG KOMMUNE Postboks SARPSBORG

14 SWECO NORGE AS Vår ref.: 471/ /145 Postboks 80 Skøyen Deres ref.: 0212 OSLO Dato: Uttalelse- Forslag til planprogram for detaljregulering for Bjørnstad Næringspark Vest Østfold fylkeskommune viser til brev mottatt 15. november 2016 fra Sweco Norge AS på vegne av Luvas AS. Der blir det varslet oppstart av planarbeid og henvist til planprogram for detaljregulering for Bjørnstad Næringspark Vest. Dette planarbeidet ble opprinnelig varslet i juni 2016, da under navnet Vister Næringspark. Vi viser også til vår uttalelse til dette sendt 5. august Det viste seg i etterkant at dette planarbeidet utløste krav om konsekvensutredning jf. PBl 4-2. Derfor er den nå varslet sendt ut på nytt med planprogram. Planprogram er ikke vedlagt i brevet, men det er henvist til kommunens nettsider. Det er lett tilgjengelig der, men på grunn av dokumentasjon og arkivrutiner ber vi om at vi i framtiden får alle relevante dokumenter som vedlegg til brev ved varsel om oppstart og offentlig ettersyn. Formålet med planarbeidet er å regulere et allerede eksisterende næringsområde for videreutvikling av nærings-, industri-, og lagervirksomhet, samt omlegging av vei slik at dagens Lundestadvei, som er i fare for å rase ut i Vister grustak, stenges for trafikk og blir turvei. Ny bilvei skal legges nord i området og eksisterende turvei flyttes litt lenger nord parallelt med denne. Det skal også sikres vegetasjonsbelte rundt næringsparken for å redusere fjernvirkningen. I samråd med kommunens administrasjon er tiltaket vurdert til å utløse krav om konsekvensutredning. Krav til planprogram følger av Plan- og bygningsloven (PBL) 4-1. Østfold fylkeskommune (ØFK) skal på bakgrunn av planprogrammet vurdere om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. ØFK`s uttalelse tar utgangspunkt i regionale føringer i fylkesplanen og andre regionale planer. Fylkeskommunen er gitt et særlig ansvar for å følge opp hensynet i rikspolitiske bestemmelser. Når det gjelder kulturminner har ØFK som fagetat et spesielt ansvar. ØFK gir i denne uttalelsen innspill til planprogrammet og til selve planarbeidet. Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Denne finnes på fylkeskommunens hjemmeside under overskriften fylkesplanlegging. Om innholdet Plan- og bygningsloven (PBL) 4-1 sier at planprogrammet skal redegjøre for: Plan- og miljøseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentralpost@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

15 2 Formålet med planarbeidet (herunder aktuelle problemstillinger i planarbeidet) Planprosessen med frister og deltakere Opplegget for medvirkning, spesielt for grupper som antas å være særlig berørt Hvilke alternativer som vil bli vurdert Behovet for utredninger Generelle vurderinger Planprogrammet er strukturert med beskrivelse av planområdet, rammer og premisser for planarbeidet, aktuelle problemstillinger og utredningsbehov, alternative løsninger, medvirkning og framdrift. Viktige temaer som blir løftet frem i planprogrammet er: - Forholdet til overordnede planer og retningslinjer - Landskap og fjernvirkning - Naturverdier - Rekreasjon og verdi - Landbruk - Kulturminner og kulturmiljø - Trafikkforhold og infrastruktur - Sykkel - Kollektivtrafikk - Barn og unges interesser - Universell tilgjengelighet - Støyforhold - Luftforurensing - Grunnforhold - Grunnforurensing - Overvann - Risiko og sårbarhet Østfold fylkeskommune syner det er positivt at den permanente boligriggen som var omtalt i det første varselet ikke er med i dette varselet og i planprogrammet, og at det fokuseres på næring, industri og lager, samt infrastruktur i området. I varsel sendt ut i juni 2016 fortelles det også om et nytt kontorbygg som skal oppføres, og en parallell prosess med Sarpsborg kommune om rammetillatelse for dette. Dette bygget er heller ikke nevnt i det nye varselet eller i planprogrammet. Østfold fylkeskommune savner opplysninger om eventuelle planlagte endringer innad i næringsområdet, og ber om at dette blir tydelig framlagt og vurdert som en del av planarbeidet. Konsekvenser Konsekvensutredningen skal behandle utredningstemaer, samt gjøre en oppsummering av de samlede virkningene. Det skal vurderes behov for avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger, samt at videre undersøkelser skal vurderes. I planprogrammet er landskap og kulturmiljø, naturverdier og trafikkforhold utpekt som temaer for konsekvensutredning. De andre temaene vil gjøres rede for på vanlig måte i

16 3 planbeskrivelsen, men det vurderes at det foreligger nok informasjon til å si at planarbeidet ikke vil medføre vesentlige konsekvenser for disse. Østfold fylkeskommune vil påpeke at omkringliggende område er viktig for det lokale friluftslivet, og at det bør utredes hvordan kvalitet og tilgjengelighet for rekreasjon blir påvirket av planarbeidet. Den nye infrastrukturen har potensiale til å tilføre området nye kvaliteter og det er viktig å benytte denne muligheten på best mulig måte. Grønnstruktur Det legges i varsel og planprogram opp til at det skal anlegges grønnstruktur rundt næringsområdet for å redusere fjernvirkningen. Denne bør knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. Det er spesielt positivt at det legges opp til et grøntbelte langs Gamle kongevei. Dette vil markere Pilgrimsleden og tilrettelegge for og skjerme de gående og syklende. Bevaring av eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon ellers på området må vurderes. En utomhusplan for næringsområdet vil kunne illustrere hvordan bl.a. grønnstruktur og uteoppholdsarealer er ivaretatt i planen og hvilken utforming disse er tiltenkt. Avhengig av detaljeringsgrad bør en utomhusplanen vise intern infrastruktur, terrenginngrep, beplantning o.l. Hensynet til kulturminner: Pilegrimsleden går i dag gjennom planområdet, langs Gamle Kongevei. Kulturminnet, som har id i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, er ikke automatisk fredet. Pilegrimsleden inngår uansett i en storstilt satsing fra Østfold fylkeskommune i samarbeid med de kommunene leden går gjennom. Det er også en nasjonal satsing gjennom Riksantikvaren og Nasjonalt pilegrimssenter, sammen med samarbeidspartnere som Den norske kirke og Miljødirektoratet. Vi ber om at en gjennom reguleringsarbeidet søker å beholde pilegrimsleden gjennom området slik den i dag går. Dette må da vises i plankartet som en hensynssone, med tilhørende bestemmelser. Det er hensynssone c bevaring av kulturmiljø (H_570) som vil være naturlig å bruke. Fylkeskonservatoren ønsker å bli involvert i avgrensingen av hensynssonen samt utforming av bestemmelsene. Om det viser seg uhensiktsmessig å ivareta pilegrimsleden på det stedet den nå går, er det nødvendig at en gjennom planarbeidet finner et godt alternativ til hvor leden skal være. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. Vi ber om at følgende tekst blir tatt inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8.

17 4 Planfremstilling Kartet som er vedlagt varsel om oppstart gir ingen opplysninger utover beliggenhet og avgrensing av planområdet. I planprogrammet gis det opplysninger om eksisterende reguleringsforhold, men ingen avgrensing på kartet av ønskede formål i det varslede planarbeidet. Dette gjør det vanskelig å uttale seg om innholdet. Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MDs veiledningsmateriell. Vi viser i denne forbindelse blant annet til Miljøverndepartementets veileder Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealplan og digitalt planregister og Plankartsiden som finnes under departementets nettside Veiledning om plan- og bygningsloven med forskrifter. Reguleringskart og formålskoding skal utformes i henhold til siste SOSI-standard. Data for karttemaene skal leveres i riktig koordinatsystem (EUREF89) og karttemaene bør være vektorisert. Reguleringskartet må påføres en målsatt målestokkslinjal slik at avstander kan leses uavhengig av forstørrelse. Skriftstørrelsen skal være godt lesbar. Vi forutsetter også at planen følges av en planbeskrivelse, jfr. plan- og bygningslovens 4-2. Det må være samsvar mellom plankart og bestemmelser. Når det gjelder andre aktuelle tema henviser Østfold fylkeskommune til vår uttalelse av 05. august Vi har ingen videre innspill på det nåværende tidspunkt. Vi forutsetter videre at vi får planforslaget til uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Elin Tangen Skeide Fylkesplansjef Linda Iren Karlsen Duffy Rådgiver Kopi til: SARPSBORG KOMMUNE Postboks SARPSBORG FYLKESMANNEN I ØSTFOLD POSTBOKS MOSS Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER

18 Statens vegvesen Sweco Norge AS - Sarpsborg Statsminister Torps vei 1 A 1738 BORGENHAUGEN Silje Nesland Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst May Lund Bjerk / / Vister Næringspark plan ID Varsel om oppstart av planarbeid for Vister Næringspark - Sarpsborg kommune - Plan ID Vi viser til brev mottatt hos oss 27. juni 2016 med oversendelse av varsel om oppstart av planarbeid for Vister næringspark i Sarpsborg kommune. Det skal reguleres et næringsområde, og legge til rette for utbygging av kontorbygg og en permanent boligrigg. Det skal også legges til rette for flytting av Lundestadveien. Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten på riksveger og fylkeskommunen på fylkesveger. Dette innebærer at vi har ansvaret for å planlegge, utvikle, drifte og vedlikeholde vegene på en best mulig måte for brukerne og samfunnet for øvrig. Vi er også et fagorgan med sektoransvar på vegne av Samferdselsdepartementet. Gjennom sektoransvaret skal vi bidra til oppfølging av statlig politikk på egne veger, og ivareta hensyn som trafikksikkerhet, kollektiv, gange, sykkel, luft, støy og universell utforming i områder hvor andre enn staten har myndighet. Vi har i tillegg ansvaret for å ivareta nasjonale mål om å ta trafikkveksten med sykkel, gange og kollektiv ved å ha fokus på bytransportpolitikken. Vi har følgende innspill til planarbeidet: Arealformål: Det kommer frem i varslingsbrevet at det er tenkt å etablere nytt kontorbygg og en permanent boligrigg innenfor planområdet. Når det gjelder kontorbygget, kommer det ikke frem av varselbrevet hvor stort dette skal være eller eventuelt hvor mange arbeidsplasser det er planlagt at skal være i dette bygget. Vi er usikre på om dette området er riktig for kontorvirksomhet. Planområdet ligger ikke i nærheten av det som kan kalles et høyverdig kollektivtilbud og kan derfor bli et område hvor man heller bruker bil fremfor kollektiv til og fra jobb. Dersom Sarpsborg kommune skal klare Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1530 MOSS Landsdekkende regnskap Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

19 2 å nå de nasjonale og lokale målene om at trafikkveksten skal tas med kollektiv sykkel og gange, er det viktig at arbeidsintensive virksomheter etableres i områder hvor det er god kollektivdekning. Vi er usikre på hvordan det kan løses på en god måte å regulere en permanent boligrigg. Vi har ingen erfaring med hvordan dette eventuelt er handtert i andre tilfeller. Boligrigger som dette pleier som oftest å være midlertidige og flyttes når anleggsarbeidet er ferdig. Det er viktig at dersom boligriggen skal reguleres inn, må det ikke åpnes for andre typer permanente boliger. Det må også sikres at boligriggen oppfyller alle tekniske krav som stilles for boliger. Vi viser til retningslinjene for behandling av støy (T-1442/2012) for det videre arbeidet. Trafikk: Planområdet har adkomst fra fylkesveg 558. Den planlagte utbyggingen vil gi økt trafikk i området, noe som vil resultere i behov for en trafikkanalyse. Trafikkberegningene er viktig for å avdekke eventuelle fremtidige kapasitetsproblemer i eksisterende vegnett og som grunnlag for å vurdere eventuelle avbøtende tiltak. Vi mener at det her bør benyttes trafikkfaglig kompetanse. Dersom resultatene fra trafikkanalysen tilsier at det er behov for tiltak på fylkesveg 558 skal Statens vegvesen godkjenne byggeplan for dette tiltaket. Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for alle tiltak som berører fylkesveg 558. Eventuelle nye tiltak på fylkesvegen skal utformes i henhold til Statens vegvesen sin håndbok N100 Veg- og gateutforming. Tilrettelegging for gående og syklende: Det er viktig at de som har dette næringsområdet som arbeidsplass har muligheten til å sykle til jobb. Derfor er det viktig å tilrettelegge med god og sikker sykkelparkering med låsemulighet og helst under tak. Vi anbefaler at dette sikres i bestemmelsene til planen. Parkering Antall parkeringsplasser for bil som skal avsettes i planen styres av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Vi ber om at det i denne planen begrunnes hvordan man tenker seg at fastsettelsen av antall parkeringsplasser kan bidra til å nå de nasjonale og lokale målene om økt bruk av sykkel, gange og kollektivtransport, og vurdere om det ikke bør legges til grunn et mer restriktivt kriterium for antall parkeringsplasser for bil. Byggegrense Etter veglovens 29 andre ledd skal byggegrensen til fylkesvegen gå 15 meter fra vegens midt. Byggegrensen må legges inn i plankartet og planens bestemmelser. Støy og luftforurensing: Vi forutsetter at retningslinjer for behandling av støy (T-1442/2012) og luftkvalitet (T-1520) i arealplanlegging skal ligge til grunn for vurderinger i detaljreguleringsplanen.

20 3 Seksjon for plan og trafikk Med hilsen Jan Antonsen sjefingeniør May Lund Bjerk Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MOSS Østfold fylkeskommune, Postboks 220, 1702 SARPSBORG

21 Statens vegvesen Sweco Norge AS - Sarpsborg Statsminister Torpsvei 1A 1722 SARPSBORG Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst May Lund Bjerk / / Uttalelse til - forslag til planprogram for detaljregulering for Bjørnstad Næringspark Vest i Sarpsborg kommune Vi viser til brev mottatt hos oss 16. november 2016 med oversendelse av forslag til planprogram for detaljregulering for Bjørnstad Næringspark. Oppstarten av planarbeidet ble først varslet i juni 2016, men det er i etterkant utarbeidet planprogram da planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Statens vegvesen uttalte seg til varsel om oppstart i brev datert Planprogrammet legger opp til en utredning av trafikkforholdene med blant annet trafikale konsekvenser for det lokale vegnettet, nyskapt trafikk til planområdet, fremkommelighet og trafikksikkerhet og parkeringsbehov. Slik vi forstår dette, skal det gjennomføres en trafikkanalyse. Dette bør det benyttes trafikkfaglig kompetanse til. Vi viser til vår uttalelse i brev av for videre innspill til planarbeidet. Seksjon for plan og trafikk Med hilsen Siri Rolland sjefingeniør May Lund Bjerk Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1530 MOSS Landsdekkende regnskap Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

22 2

23 Sweco Norge AS - Sarpsborg Statsminister Torpsvei 1A 1738 BORGENHAUGEN Silje Nesland Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Torleiv Yli Myre 1 NVEs merknader ved offentlig ettersyn av planprogram - Detaljreguleringsplan for Bjørnstad næringspark vest - Sarpsborg kommune, Østfold Det vises til oversendelse av NVE har ikke hatt kapasitet til å svare ut saken ved varsel om oppstart. Vurdering skredfare kvikkleire I utkast til planprogram vises det til at planområdet ligger oppe på Raet i Østfold, med tykk avsetning av sand/grus på hele tomten. Videre at det ikke er påvist forekomster av marine avsetninger og kvikkleire på tomten, men det går ikke frem om dette er undersøkt. NVE vil derfor minne om sannsynligheten for at det kan finnes marineavsetninger under randmorenen, jf. NGUs løsmassekart ( Vi nevner i denne sammenheng spesielt kartet «Marin grense og mulighet for marin leire». På begge sider av Raet er områdene dominert av store, sammenhengende arealer med marine avsetninger. I alle områder med marin leire kan det finnes kvikkleire. Før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marine avsetninger, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Vi viser i denne forbindelse til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar og NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Den reelle faren for kvikkleireskred skal avklares senest på reguleringsplannivå. NVEs veiledere finnes på E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

24 Side 2 Med hilsen Petter Glorvigen regionsjef Torleiv Yli Myre seniorrådgiver Vedlegg: Sjekkliste Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Sarpsborg kommune

25 Deres dato Vår dato Deres referanse Vister næringspark, planid Vår referanse Sweco Norge AS v/ Silje Nesland Statsminister Torps vei 1A Vår saksbehandler Ronja Martine Skaug Mail: hafslund.no Kopi til UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR VISTER NÆRINGSPARK I SARPSBORG KOMMUNE Hafslund Nett AS («HN») viser til varsel om oppstart av planarbeid for Vister næringspark i Sarpsborg kommune. Høringsfristen er 1. august 2016 og uttalelsen er dermed innen fristen. HN har etter energiloven områdekonsesjon i Sarpsborg kommune. Dette innebærer at nettselskapet etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). 1 Elektriske anlegg i planområdet - Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) HN har elektriske anlegg i planområdet som vist på vedlagt kart. Planforslaget må ta høyde for og hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere. Det er også viktig at det ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til nettselskapet sine anlegg. Anlegg med spenning til og med 22 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. 1.1 Eksisterende høyspenningskabler Normalt kan det iverksettes tiltak (inkludert planting av trær) så nært inntil kabelgrøften som 1 meter målt horisontalt fra kabelgrøftens ytterkant. Det er imidlertid viktig at fremtidig tilkomst til kabelgrøftene ikke hindres, og det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler. Det må bestilles kabelpåvisning for å få en omtrentlig kartfesting av kabelens plassering i terrenget. 1.2 Behov for ny nettstasjon samt forhold til eksisterende nettstasjon (frittliggende) Nettselskapet har to nettstasjoner innenfor planavgrensningen. For å sikre strøm til ny bebyggelse, kan det bli behov for å sette av arealer til ny nettstasjon eller bytte ut de eksisterende nettstasjonene. Dette er avhengige av effektbehovet til planområdet, og nettselskapet ber om at forslagsstiller oppgir hvilket effektbehov planområdet har. Arealet som avsettes i planen til frittliggende nettstasjon må være av en slik størrelse at det er plass og adkomst til nettstasjonen med kranbil (med støttebein). Dette innebærer at det normalt er behov for et areal på ca. 50 kvm (7,5 m x 6,5 m). Nettstasjonen skal stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater, og avstanden gjelder også til terrasser og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. Av hensyn til trafikksikkerheten ønskes frittliggende nettstasjoner plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Fortau, gang- og sykkelvei regnes også som veikant. For å sikre optimal strømforsyning, ønskes nettstasjonen plassert sentralt i planområdet. Av hensyn til støy, anbefaler nettselskapet at ny nettstasjon plasseres minimum 10 meter fra ny bebyggelse. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Størrelse på rommet må være minimum 16 kvm, og det stilles særskilte krav til utforming av rommet, samt til adkomst og ventilasjon m.v. Postadresse Hafslund Nett AS Postboks 990, Skøyen N-0247 OSLO Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO Internett firmapost@hafslundnett.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO MVA

26 1.3 Strømforsyning og omlegging/flytting av eksisterende nett Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket. Kostnadene inkluderer eventuelle kostnader til erverv av nye stedsevarige (evigvarende) bruksrettigheter. Det må avklares i hvilken grad eksisterende kabler eventuelt kan benyttes, og om nye kabler må legges. Det er viktig at det planlegges slik at ny bebyggelse og anlegg ikke kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg, dette gjelder særlig høyspenningsanlegg. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av arealer til ny traséer og/eller nettstasjon(er). Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det nettselskapet har til de eksisterende traséene/nettstasjonen. 2 Andre forhold 2.1 Vedlagt kart Vedlagt kart kan brukes under følgende forutsetninger: - Brukes kun som underlag for forespurt planarbeid - Bør slettes etter bruk - husk at nettet endrer seg kontinuerlig - Må ikke oversendes andre uten netteiers samtykke eller offentliggjøres - Må ikke anses som kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Geomatikk, tlf: Inntegning på plankart Nettselskapet gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Selskapet viser i denne sammenheng til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt Arealer som brukes til, og eventuelt i fremtiden skal brukes til frittliggende nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1510, jf vedlegg I til kart- og planforskriften. 2.3 Annet HN ønsker at utbygger tar kontakt i god tid før utbygging for å avklare hvordan ny bebyggelse skal forsynes med elektrisk strøm samt planlegge nye elektriske anlegg. Vennligst ta kontakt dersom det skulle være spørsmål eller uklarheter. Kontaktinformasjon: firmapost@hafslundnett.no Med hilsen Hafslund Nett AS Ronja Martine Skaug rådgiver Rettigheter Vedlegg: Kartutsnitt

27 Deres dato Vår dato Deres referanse Bjørnstad Næringspark Vår referanse Sweco Norge AS v/ Silje Nesland Statsminister Torps vei 1A 1738 Borgenhaugen Vår saksbehandler Ronja M. Skaug Mail: hafslund.no Kopi til UTTALELSE TIL FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV BJØRNSTAD NÆRINGSPARK VEST Hafslund Nett AS («HN») viser til forslag til planprogram for detaljregulering av Bjørnstad næringspark vest. Høringsfristen er 3. januar 2017 og uttalelsen er dermed innen fristen. 1. Bemerkninger HN viser til kart og opplysninger gitt som uttalelse da planarbeidet ble varslet i juni. Det fremkommer av varselet at eksisterende Lundestadvei skal stenges for biltrakk og opparbeides som turvei. Dersom stengingen av veien medfører en forringelse av nettselskapet sin adkomst til nettstasjon nr. X0510, må nettselskapet sikres en ny adkomst. Vennligst ta kontakt dersom det skulle være spørsmål eller uklarheter. Kontaktinformasjon: firmapost@hafslundnett.no Med hilsen Hafslund Nett AS Ronja Martine Skaug rådgiver Rettigheter Postadresse Hafslund Nett AS Postboks 990, Skøyen N-0247 OSLO Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO Internett firmapost@hafslundnett.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO MVA

28 Fra: Erstad Egil Sendt: 28. juni :13 Til: Nesland Silje Kopi: Strand Cato Pedersen Johnny Emne: Innspill til detaljregulering av Vister næringspark, planid Hei og takk for oversendt varsel om oppstart av detaljregulering av Vister næringspark. Det aktuelle området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i Sarpsborg. For øyeblikket er det ikke etablert fjernvarmenett i dette området, men vi ønsker et møte med utbygger for å drøfte aktuelle løsninger. Vi håper dette lar seg gjøre og ber om å bli kontaktet med forslag til aktuelle møtetidspunkter. Med vennlig hilsen Egil Erstad prosjektutvikler Ren bærekraft Følg oss:

29 SARPSBORG IDRETTSRÅD Varteig Rådhus 1735 Varteig Tlf: Mobil: Fax: E-post: Sarpsborg 18/ INNSPILL TIL NY REGULERINGSPLAN FOR VISTER NÆRINGSPARK Sarpsborg Idrettsråd har i samarbeid med bedriftsidretten som arrangør av «Torsdagsløpet» sett på saken og ønsker å gi følgende kommentarer/ønsker: - Det må sikres, evt opparbeides (av tiltakshaver/kommunen ) en ny trase for joggeløypen/turstien nordvest for gjerdet på min 2 m bredde - På sydsiden må det sikres/reguleres inn en korridor på min. 4m langs eksisterende Lundestadvei for Torsdagsløpet og Søndagsløpene som også arrangeres jevnlig - Ved krysset Gml Kongevei/Kalnesbrekka bør det etableres en parkeringsplass og plass for karttavler o.l som utgangspunkt for turstiene/joggeløypene og planlagte sykkelstier i området. Det er meget stor utfart til Kalnes-Visterskogen både på ettermiddag/kveld og i helgene, og parkering langs veiene i området er lite tilfredsstillende og er et sikkerhetsproblem. Parkeringsplassen ved krysset Gml Kongevei/Lundestadveien er ofte full og de fleste brukere av skogen her ønsker å parkere nærmere turområdet, og parkerer derfor ofte lenger vestover langs med veien. Hvis Lundestadveien legges vest for ny næringspark vil denne parkeringsplassen bli enda mer «utenfor» turområdet og bli mer en parkeringsplass/start- målområde kun for «Torsdagsløpet» og Søndagsløpene. Det kan nevnes at Sarpsborg Idrettsråd, kommunen og Kalnes vgs har startet et arbeid for etablering av adskilte sykkel-, ride- og tur/joggestier i området og vi kan derfor forvente ytterligere bruk av Kalnes-Visterskogen i fremtida. Dette vil kreve mer parkeringsmuligheter og plass til karttavler o.l. Det er ikke ønskelig at det blir økt bilbruk og parkering langs Gml Kongevei vestover eller langs Lundestadveien derfor må slike parkeringsplasser anlegges langs Kalnesbrekka. For Sarpsborg Idrettsråd og Sarpsborg Bedriftsidrett Kjell Einar Andersen /sign daglig leder Sarpsborg Idrettsråd

30