SAKSFRAMLEGG OS KOMMUNE. Arkivsaksnr.: 03/02577 REGULERINGSPLAN FORSTR0NO

Transkript

1 0000, ~ OS KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Andreas Vorland Arkivsaksnr.: 03/02577 Arkiv: GEO ROO07 REGULERINGSPLAN FORSTR0NO Framlegg tit tilrading: I medhald av 27-2 i plan- og bygningslova godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Forstro:no, gill. 25, bill. 3 m.fl., dater , revidert , med tilhoyrande reguleringsfo:resegner. Os, Lars Atle Skorpen Hansen RAdmann

2 Vedlegg: 1.0 Oversiktskart datert Framlegg til reguleringsplan A3, datert revidert Framlegg til reguleringsfo:resegner revidert Kaperdal arkitekter AS, Oversendingsbrev datert Kaperdal arkitekter AS, brev datert Rad for funksjonshemma datert Bergen og Omland Havnevesen datert Barnetalsmannen, her datert Hordaland fylkeskommune datert Os eldrerad motedato Fiskeridirektoratet, Region Hordaland datert BjO:ffi Kjellero:d datert Stein Kjellero:d datert Egil GadeGreve datert Bard og Celine Eriksen datert Torgils Hjellestad datert So:ren L. Greve datert TorbjO:ffi Hauge datert Astrid Koldrup Greve m.fl. datert Reidar Toresen datert Saksopplysningar: 1.0 BAKGRUNN Kaperdal arkitekter As hat pa vegne av Johannes Forstro:nen utarbeidd reguleringsplan for Forstro:no, gill, 25, bill. 3 m.fl. Arealdelen til kommuneplanen I arealdelen til kommuneplanen er so:ndre del av Forstro:no avsett til hytteforemal og friomrade SaInt bandlagt omrade etter friluftslova. I 0ksavagen er det sett av to omrade for naust. Innmarka pa gardsbruka 25/1 og 25/3, er sett av til LNF-omrade. Kartgrunnlag Kartgrunnlaget sam er nytta hat ekvidistanse 5 m. Planen er teikna i M=1 :2000. Til reguleringsplanar er det vanleg a nytta kart i M= 1: 1000 med 1 m hogdekurver. Slikt kartgrunnlag finst ikkje for Forstro:no. Arkitekten, sam og sjo:lv hat fritidseigedom pa oya, er godt kjend i omradet, og hat freista a plassera parsellane der dei terrengmessige forholda ligg til rette for det. Planframlegget Planen omfattar gill. 25, bill. 3 m.fl. pa so:ndre del av Forstrono. Planen viser 13 nye fritidseigedomar. I tillegg finst det fire fradelte fritidseigedomar, sam ikkje er bygd pa, og 15 eksisterande fritidsbustader. Altsa til saman 32 fritidseigedomar. Neset aust for 0ksavagen er i arealplanen avsett til friomrade. Neset er allereie bebygd med fire fritidsbustader. I reguleringsplanen er desse eigedomane regulert til hyttefo:remal. Eksisterand eigedomar grensar til sjo:en, med batplass og nokre naust. For desse eigedomaner det regulert inn byggjegrense mot sjo:en pa ca m. Dei nye tomtene er trekt vekk fra sjo:en. So:rspissen av Forstrono, Kuskjeret (25/9), er regulert til friomrade. Bergen og Omland Friluftsrad eig og driv dette omradet. Det er regulert inn 16 omrade for smabatanlegg pa land. Av reguleringsforesegnene pkt framgar det at for omrada S6, S7, S8

3 og 89 i 0ksavagen kandet oppf0rast naust. Dette er i samsvar med arealplanen. Innmarka pa gardsbruket 25/3 er avsett tillandbruksomrade, i trad med arealplanen. Resten og st0rste delen av planomradet er avsett til friluftsomrade. Planen lag ute til offentleg ettersyn i tida tiii5.ii.03. Det har kame inn seks frasegn fra offentlege instansar og ni private merknader. Kaperdal Arkitekter har kommentert merknadene i brev av , kfr. vedlegg FRASEGN FRA OFFENTLEGE INST ANSAR 2.1 Rid for funksjonshemma, datert Rad for funksjonshemma meiner planen er godt planlagd, og har elles ingen kommentar. 2.2 Bergen og Omland Havnevesen, datert Bergen og Omland Havnevesen viger til at tiltak sam kaiar, flytebryggjer, utfyllingar og sj0leidningar krev loyve fra BOH, jf. lov om havner og farvann. Dei peikar pa at det i foresegnene til planen bor vera ei orientering om denne s0knadsplikten. I reguleringsforesgenen, pkt er det teke med ei orientering om s0knadsplikten. 2.3 Barnetalsmannen, her, datert Barnetalsmannen har ikkje merknader til reguleringsframlegget. 2.4 Hordaland fylkeskommune, datert Hordaland fylkeskommune meiner det er mykje positivi a seie om planen, men pga at den bryt med kommunen sin eigen arealplan i strandsona og er i strid med fylkesdelplanen for kystsona sine retningsliner, kan fylkeskommunen ikkje slutta seg til planforslaget slik det lag fore ved offentleg ettersyn. Dei bad om eit avklanngsmote. Fylkeskommunen peika m.a. pa at eksisterande hytter er vist heilt ned mot sj0en, og at dette er i strid med arealplanen sam viger buffersone mot sj0, bortsett fra i 0ksavagen der det er sett av omrade for naust. Dei har og merknad til at det er lagt ut heile 7 omrade til "spesialomrade smabatanlegg naust" i Forstr0nesundet. Fylkeskommunen set sporsmal ved at planframlegget ikkje skil mellom naust og smabatanlegg. Dette er to forskjellige reguleringsforemal; naust er byggjeomrade og smabatanlegg er spesialomrade. Eit smabatanlegg vii og omfatta sj0areal, og dette ma framga av plankartet. Altemativt ma det regulerast inn relies brygger tilfellesareal smabatanlegg. Fylkeskommunen peikar vidare pa at neset aust for 0ksavagen er avsett til gr0nt omrade i kommuneplanen, og at hytteforemalet i planframlegget ikkje samsvarer med vedteken arealplan. Det har yore avholdt mote me 110m Hordaland fylkeskommune, as kommune, ark. Kaperdal og Johannes Forstr0nen. Planen er etter dette retia opp, slik det framgar av plankart, revidert Det var semje om a trekka ut to tomter nord for BI, og ein tomt nord for omrade BI2. For eksisterande fritidseigedomar var det semje om a leggja inn byggjegrense pa m mot sj0en. Nye hyttetomter er trekt vekk fra sj0en. Planen skil no mellom naust og smabatanlegg. Naustomrada er avgrensa til omrada 86, 87, 88 og 89 i 0ksavagen. Dette er i samsvar med arealdelen. I F orstr0nesundet er det art fire spesialomrade smabatanlegg.

4 2.5 Os eldrerad, motedato Eldreradet ser det som viktig at strandsona sa langt fad er, gjev tilgang for almenta. Dei viger til Fylkeskommunen og Forsvaret sine merknader om naustomrade mot Forstronesundet. I revidert plan er naustomradavgrensa til 0ksavagen, i samsvar med arealdelen. Nye hytteomrad er trekt vekk fra sjfijen, og tal omrade for smabatanlegg i ForstrfiJnesundet er redusert fra sju til tire. 2.6 Fiskeridirektoratet, Region Hordaland, datert Fiskeridirektoratet kan ikkje sja at planframlegget representerer noko storre konflikt i hove til tiskeri- eller akvakulturinteresser i omradet. Regionkontoret far elles til at det vert regulert inn sjfijareal til smabatanlegg i tilknyting til smabatanlegg -land. Smabatanlegg - sjfij er vist for naustomrada pa austsida av 0ksavagen og for smabatanlegg S2, kor det er regulert inn flytebrygge m/utliggarar. 3.0 PRIVATEMERKNADER 3.1 Bjorn Kjellerod (gnr. 25, bnr. 15), datert BjfiJm KjellerfiJd her om at naust og kaiomrade som var vist sor for hang eigedom i 0ksavagen vert teke vekk. I arealdelen til kommuneplanen er dette omradet bandlagt etter friluftslova. I siste planutkast er omrade teke vekk. 3.2 Stein Kjellerod (gnr. 25, bnr. 1), datert Stein KjellerfiJd viger til tidlegare merknad i samband med oppstartsmeldinga, som framleis er gjeldande:. Fritidseigedomar ma ikkje gjerast inne, av omsyn til ferdsel for folk og beitedyr.. Vika syd for gnr. 25, bnr. 10 og 14, og adkomsten til denne ma haldast open for tfijmmerfrakt og landingsrett.. Det ma haldast open crase for mogeleg bru til ForstrfiJno, og veg til Forsvaret sin eigedom pa Storeknappen. Reguleringsplanen og ffijresegnene omtalar ikkje deta setje opp gjerder. I utgangspunktet skal det ikkje setjast opp gjerder. Men dersom nokon fijnskjer a setja opp gjerde rundt hytta, ma det setjast slik at det ikkje hindrar ferdsel, i tillegg ma det haldast vedlike slik at det ikkje er til fare for dyr og menneske. Vika er open for ev. tfijmmerfrakt og som landingsrett. Det er ikkje lagt inn nokon crase for framtidig bru til ForstrfiJno. Tilkomst til Storeknappen blir som ffijr. 3.3 Egil Gade Greve (gnr. 25, bnr. 26), datert Egil Gade Greve gjer merksam pa at innteikna kaiomrade pa hang eigedom er feil plassert. Plasseringa er retia opp. 3.4 Bard og Celine Eriksen (gnr. 25, bnr. 30), datert Bard og Celine Eriksen gjer merksam pa at dei bar loyve pa a ffijra opp naust pa sin eigedom.

5 I siste planframlegg er det ikkje regulert inn naustomrade langs Forstronesundet. Den godkjente nausttomta ligg innafor omrade for smabatanlegg, men kan forst opp i samsvar med loyve. Det er ikkje 0nskjeleg med fleire naust i Forstronesundet, og det er difor ikkje regulert til dette f0remalet. 3.5 Torgils Hjellestad (gnr. 25, bnr. 10 og 14), datert Torgils Hjellestad gjer merksam pa at eigedomsgrensene er feil, og at tomt 17 ligg inn pa hans eigedom. Tomt 17 utgar og grensen er justert. 3.6 Soren L. Greve (gnr. 25, bnr. 71), datert ! Soren L. Greve gjer merksam pa at kaiomradet pa langs hans eigedom ikkje er riktig teikna Inn. Kaiomradet er justert slik det faktisk er. 3.7 Torbjorn Hauge (gnr. 25, bnr. 2), datert Torbj0m Hauge peikar pa at det er uklart kven som er eigar av to skjrer som ligg pa vestsida av Forstr0no, mot Flatoya. For a unnga vidare diskusjon med naboar og andre foreslar Hauge at diskusjonen om eigarforholdet vert lagt i hero og at dei to omstridde skjrera vert disponert som friareal. Det bor og haldast open ein korridor pa Forstrono for mogeleg brusamband til Flatoya. Dei to skjrera er regulert til spesialomrade - friluftsomrade. 3.8 Astrid Koldrup Greve (gnr. 25, bnr. 26), Jan Loken (gnr. 25, bnr. 33), Soren L. Greve (gnr. 25, bnr. 71), Sigv. Chr. Berle (gnr. 25, bnr. 29), datert Ovememnde grunneigarar peikar pa at inn10petil 0ksavagen er trongt med fleire storre og mindre skjrer. For storre batar er det er det nodvendig a leggja kursen tett opp mot vestre landside for a koma klar av skjrera. Dei her difor om at planlagt nytt kaiomrade pa vestsida av 0ksavagen vert trekt ut av planen. I revidert planframlegg er planlagt nytt kaiomrade pa vestsida av 0ksavagen trekt lit. Kfr. og pkt Eksisterande kaiomrade vert som f0r. 3.9 Reidar Toresen (gnr. 25, bnr. 18), datert Reidar Toresen meiner det er ein god loysing a leggja planlagt nytt kaiomrade for B9 pa vestsida av 0ksavagen (sor for gnr. 25, bnr B8), i staden for a leggja kaiomrade pa holmen pa vestsida av Forstrono (utanfor gnr. 25, bnr BI0) slik det tidlegare har yore foreslege. I revidert planframlegg er planlagt nytt kaiomrade pa vestsida av 0ksavagen trekt lit. Kfr. pkt. 3.1 og 3.9. Holmene/skjrera pa vestsida av Forstr0no, utanfor omrade BI0 er og halde fri for inngrep, og er regulert som friluftsomrade, kfr. pkt Batfeste for omrade B9 ma leggjast til eit av smabatanlegga i F orstr0nesundet.

6 - J 4.0 VURDERING Planen er justert for a ta omsyn til innkomne merknader. Eksisterande hytteeigedomar og naust og brygger er lagt inn i planen, for dei eigedomane sam grensar til sjo: er det regulert inn byggjegrense pa ca m mot sjo:en. Nye hyttetomter er trekt vekk fra sjo:en. Det er berre i 0ksavagen kan det oppforast nye naust, dette er i samsvar med arealplanen. I tillegg viger planen ei relies bathamn og nokre mindre bryggeomrade, i tilknyting til eksisterande anlegg, mot F orstronesundet. Tiltakshavar har revidert kartet og foresegnene i trad med merknadane fra forvaltningsstyret. Men dei har ikkje sett av plass til gjestehamn, og grunngjeva det med at slik planen er utforma vii det vere rikeleg med gjesteplassar ved smabatanlegg 82, 83 og 84. Innmarka pa gardsbruket 25/3 er avsett tillandbruksomrade, i trad med arealplanen. Resten og storste delen av planomradet er avsett til friluftsomrade. I tillegg er so:rspissen av Forstro:no, Kuskjeret, regulert til friomrade. Planen viger ei forsiktig utbygging, der strandlinja i sto:rst mogeleg grad er titan nye inngrep. 8amstundes ligg hytteomradet pa ei oy, slik at aile hytteeigedomar ma ha batplass pa oya. Pa fastlandet har F orstrono so:r alt etablert relies parkeringsplass og bathamn. I tillegg ynskjer sakshandsamar a opplyse om at det finns ei tomt gnr. 25, bnr 32 (sja plankart) tilhoyrande Lene Lo:ken Vikoren sam ikkje er komme med pa plankartet. Tomten ble fradelt i 1978 og ligg mellom gnr. 25, bnr 33 og gnr. 25, bnr akshandsamar har snakket med tiltakshavar (Kaperdal arkitekter A8) og Johannes Forstro:nen sam kommer til a teikne den inn pa eit nytt plankart til kommunen. 8akshandsamar har teikna inn tomten for hand pa plankartet og vonar at dette er godt nok inntil Kaperdal arkitektar 1ar retia det opp. Tomten har lagt der sidan 1978 og aile er kjende med tomten. Elles viger sakshandsamar til vedlegg 1.4 der tiltakshavar skriver litt om problematikken rundt eit eventuelt brofeste. as, Ole Andreas Vorland ""