Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00 Dovrefjell nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Detaljer om møtepålogging i eposten til medlemmene. Side1

2 Side2

3 Saksliste ST 53/2015 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen ST 54/2015 Sak - Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde - Dispensasjon - Ny strømforsyning fra Mardal pumpestasjon til Mardal tverrslag ST 55/2015 ST 56/2015 Sak - Fokstugu LVO - Dispensasjon - Oppsetting av kjørelys på E6 ved Fokstugu - FoU prosjekt - Statens Vegvesen Ny søknad fra Geir Lae Solberg, Drammen, om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2003/ / / /4506 Side3

4 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 54/ Sak - Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde - Dispensasjon - Ny strømforsyning fra Mardal pumpestasjon til Mardal tverrslag Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Ny strømforsyning Mardal pumpestasjon og adkomsttunell Mardal - Statkraft AS 2 Kart 1 3 Kart 2 4 Søknad - Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde - Ny strømforsyning Mardal pumpestasjon - søknadsplikt Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Statkraft AS dispensasjon til å legge ny jordkabel mellom Mardal pumpestasjon og Mardal tverrslag, som omsøkt. 2. Kabelgrøften skal istandsettes på en estetisk og biologisk tilfredsstillende måte. I den grad det er vegetasjonsmasser i traseen, skal disse legges til side og brukes til sluttoverdekking. 3. Dispensasjonen omfatter også nødvendig motorisert ferdsel i terenet for å gjennomføre tiltaket. Eventuelle kjøreskader skal utbedres ved avslutning av arbeidene. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. 77. Side4

5 Saksopplysninger På grunn av jordfeil på eksisterende kabel og behov for økt kapasitet ønsker Statkraft å legge ny kraftkabel fra Mardal pumpestasjon til tverrslag Mardal, se kart 1. Denne traseen er ny. Lengde ca. 420 m, 300 m i veien og siste 120 m i tippen med tunellmasse. Ut fra flyfoto ser tippen ut til kun i beskjeden grad å være vegetert. Vider skal eksisterende strømkabel i jord fra luftstrekk og fram til pumpestasjonen (kart 2) byttes. Sekretariatet har svart at dette kan gjøres uten videre i medhold av i forskriften, forutsatt at det tas hensyn til å gjøre inngrepet penest mulig, se vedlegg 4. Tiltakene planlegges utført innen utgangen av uke 35. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål. Forskriften tillater ikke «grave-, sprengnings- eller borearbeider», men tillater samtidig reparasjon og vedlikehold av kraftanlegg og ledninger jf d), e) og f). Å legge en ny ledning i ny gravd grøft faller utenfor disse unntakene for det generelle inngrepsforbudet, og må da behandles etter naturmangfoldloven 48. Nødvendig motorisert ferdsel for å gjennomføre inngrepene krever også særskilt tillatelse, jf. forskriftens generelle forbud og b) som åpner for dette i samband med kraftverkenes vedlikeholdsarbeider, men ikke ved nyanlegg. Formålet med vern av Sandgrovbotn-Mardalsbotn LVO er «er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.» Søknader om permanente inngrep skal ut fra delegeringsvedtak i utgangspunktet vurderes av nasjonalparkstyret. Forvaltningsplan Denne sier at det ved opprustning og nyanlegg skal stilles strenge krav til ivaretakelse av verneformålet, også om det medfører merutgifter for tiltakshaver. Arbeid som medfører nye terrenginngrep er søknadspliktige (kapittel retningslinjer). Naturmangfoldloven 48 jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 8, kap kan også anvendes der hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Jf. dok 8, kap Side5

6 Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering Omsøkte tiltak vil neppe ha noen effekt på verneformålet (villrein) og vil kunne tillates etter første forutsetning i NML avsnitt, selv om det også, i og med Gryttenanleggene er viktige i nasjonal kraftforsyning, ville kunne vært vurdert etter siste forutsetning (vesentlig samfunnsinteresse). Terrenget der ledningen skal graves ned er helt (vei) eller nesten (tunelltipp) kunstig, og tiltaket vil ikke være synlige når det er ferdigstilt.. Det er mye ferdsel i området når tiltaket skal gjennomføres, og arbeidene kan ikke forventes å ha noen ytterligere negativ effekt på verneformålet (ved forstyrrelse av villrein). I og med inngrepsområdets karakter, er ikke en nærmere vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 relevant, det er åpenbart at biologisk mangfold utover verneformålet ikke vil bli skadelidende. Jeg mener derfor tiltaket må kunne tillates som omsøkt, forutsatt best mulig istandsetting av terrenget ved avslutning. Side6

7 Side7 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/569409_fix.html Side 1 av Fra: Sæther Are[Are.Saether@statkraft.com] Dato: :21:05 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Tittel: Ny strømforsyning Mardal pumpestasjon og adkomsttunell Mardal Hei. Vi har vært i kontakt med Carl S.Bjursted angående sak beskrevet under for å få en avklaring på om tiltakene våre i Mardal er søknadspliktig. Vi kom frem til at det var riktig å sende en søknad angående tiltak nr.1 og ber om vurdering av søknadsplikt angående tiltak nr.2. Søknad angående tiltak 1: Vi har behov for å grave ned en ny kabel fra Mardal pumpestasjon til tverrslag Mardal, se vedlagt kart merket «kart 1» Grunnen til dette er at det er jordfeil på eksisterende kabel som krever utbedring i henhold til forskrift gitt av DSB samt at det er behov for økning av kapasitet inn i fjelltunnelen. Kabel er tenkt gravd ned i eksisterende vei for så å graves ned i eksisterende tipp til inngang fjelltunell. Grøftebredde er beregnet til 0,5-0,7 meter og grøftedybde til 0,6-0,7 meter. Grøftene vil bli fylt igjen med stedlig masse. Lengde på trase er ca. 420 meter. Vurdering av tiltak 2: Høyspentanlegget i Mardal pumpestasjon skal byttes ut. I den sammenheng er det behov for å fornye eksisterende høyspentkabel (22kV) mellom kabelmast og pumpestasjonen, se vedlagt «kart 2». Kabelen legges i eksisterende trase og stedlig masse benyttes som overdekking av kablene. Vi håper på rask behandling da vi er avhengig av å få tiltakene sluttført innen uke 35, Mvh Are Sæther Vedlikeholdsleder PGMA Grytten, Kraftverksgruppe Aura DIREKTE MOBIL SENTRALBORD Statkraft AS Lilleakerveien 6, Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo

8 Side8

9 Side9

10 Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland Side10 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/570889_fix.htm Side 1 av Statkraft AS Postboks 200 Lilleaker OSLO Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2015/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Søknad - Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde - Ny strømforsyning Mardal pumpestasjon - søknadsplikt Viser til epost fra deres Are Sæther 16.6.då. Utskifting av eksisterende høyspentkabel i eksisterende trase i grøft fra kabelmast til Mardal pumpestasjon vurderes å komme inn under forskrift for biotopvernområdet om tiltak som vernet ikke er til hinder for. Jf. forannevnte bestemmelse pkt d) om vedlikehold av eksisterende kraftanlegg, e) om istandsetting ved akutt utfall og f) oppgradering av kraftledninger. Mesteparten av traseen (40-50 m) er i eksisterende vei og siste m i område som ser ut til å være berørt av inngrep fra tidligere. Effekten av inngrepet vurdert i forhold til verneformål og naturmangfoldloven 8-12 er uansett neglisjerbar. Vi ber likevel om at eventuelle vegetasjonsmasser legges til side og brukes til sluttoverdekking. Når deg gjelder legging av ny kabel ny trase til tverrslaget (ca 300 m i vei og 120 i terreng, mesteparten i gammel tipp) er vureringene trolig nokså sammenfallende med forrige, men ettersom dette er nytt tiltak, vurderes det som søknadspliktig. Vi vil forsøke å behandle det i ekstraordinært møte 2.7. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, 2661 Hjerkinn (kart) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

11 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 55/ Sak - Fokstugu LVO - Dispensasjon - Oppsetting av kjørelys på E6 ved Fokstugu - FoU prosjekt - Statens Vegvesen Vedlegg: 1 Søknad - Fokstugu LVO - Oppsetting av kjørelys på E6 ved Fokstugu - Fou prosjekt - Statens Vegvesen 2 Tilleggsopplysninger - Fokstugu LVO - Oppsetting av kjørelys på E6 ved Fokstugu - FoU prosjekt - Statens Vegvesen 3 Fokstugu /belysning av E6 m.m. - kopi av epost fra eier av Fokstugu Laurits Fokstugu til Statens vegvesen Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Fokstugu LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Statens vegvesen dispensasjon til å etablere behovsstyrt veibelysning langs en inntil 500 m lang parsell av E6 i Fokstugu landskapsvernområde. 2. Det forutsettes at utførelse og behovsstyring av lys er som beskrevet i søknad. Dvs. mastehøyde inntil 6 m med små armaturer, og lyset påslått kun i snødrev og mørke. 3. Om det må gjøres inngrep i naturlig vegetasjon utenfor veigrøften, skal topplaget legges til side og plasseres tilbake. Kjøring i terreng utenfor veigrøften må kun skje om helt nødvendig, og eventuelle kjøreskader repareres omgående. Tiltakshaver kan ikke bruke terrenget utafor grøfta søm arbeidsområde av hensyn til trafikkavvikling på E6. Side11

12 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven Nasjonalparkstyret beklager at søker ikke har drøftet alternative løsninger og viser til at flere av disse, jf. epost fra Laurits Fokstugu og telefonsamtaler med sekretariatet, vil kunne gjennomføres uten søknad hit. Saksopplysninger Statens vegvesen ønsker å sette opp veibelysning langs E6 forbi Fokstugu gård i en lengde av ca m. Området ligger i sin helhet i Fokstugu landskapsvernområde. Planen er master med en høyde på inntil 6 meter og avstand på 32 meter, 1-1,5 m utenfor kvitstripa på sørøstsiden av veien. Mastene er ca. 12 cm i diameter i bunnen og avsmalnende. Armaturen i toppen er 25X20 cm (L X B). Hvert punkt er på 50 W og vil gi gult lys, som gir best kontrast. Belysningen vil være behovsstyrt, dvs. kun brukes i uvær om vinteren. Vegvesenet samarbeider med SINTEF om FOU-prosjektet «Vind og friksjon på E6 Dovrefjell» som skal avsluttes etter sesongen. De ønsker derfor å få opp mastene i sommer / høst. Slik søknaden er formulert, ser det imidlertid ut til å være snakk om en permanent installasjon. FOU-biten går på å finne egnede styringsparametere for lyset ut fra sanntids registreringer fra automatiske værstasjoner langs veien. Se vedlegg 1 og 2 for mer detaljer. Rød strek viser ca. strekning for belysning. Rød skravur er Fokstumyra NR, resten er LVO. Grunnen til at tiltaket ønskes gjennomført er at strekningen er svært utsatt for snødrev vinters tid og av den grunn er et kritisk punkt på E6 over Dovrefjell når det gjelder sikkerhet og det å holde veien åpen. Problemene er først og fremst knyttet til at snødrevet gir redusert sikt og glatt veibane som kommer brått på de kjørende, mer enn framkommelighet. Flere detaljer i vedlegg 1 (som beskriver resultat fra lignende prosjekt på Fillefjell). Side12

13 I følge søknaden vil belysning vesentlig bedre siktforholdene og muligheten for å se hvor kjørebanen er i dårlig vær. I tillegg kommer altså FOU-biten av prosjektet (automatisk styring) som gjør det viktig å få avklart søknaden nå. Oppsitteren på Fokstugu er skeptisk til tiltaket og har ønsker om og forslag til alternativ utførelse (lav belysning montert i eksisterende autovern) og andre trafikksikkerhetstiltak på strekningen, se vedlegg 3. Saksbehandler har per telefon drøftet lav belysning i autovernet og andre tiltak som montering av ledelys i veibanen tilsvarende landingslys på flyplass, veivesenet mener dette ikke vil gi ønsket effekt. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål. Forskrift for Fokstugu LVO b) sier at eksisterende veier kan vedlikeholdes med dagens standard. Tiltak langs E6 (eller Dovrebanen) er ikke nevnt spesielt i forskriften Formålet med vern av Fokstugu LVO er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, geologiske forekomster og landskapsformer. Ut fra foredraget til vernevedtaket er det også et formål med Fokstugu LVO å binde sammen verneområdene i Rondane og Dovrefjell, med tanke på eventuell tilbakeføring av reinens gamle trekkveier, dette er imidlertid ikke nedfelt i forskriften. Forvaltningsplan Forvaltningsplanen drøfter ikke spesielt forholdet at E6 (eller Dovrebanen) går gjennom området. Generelt sies i kapittel 6.9 Tyngre inngrep at det skal stilles stenge krav til ivaretakelse av verneformålet ved opprusting og nyanlegg. Dette må behandles etter unntaksbestemmelsen (nå naturmangfoldloven 48). Tiltakshaver kan ikke kreve rimeligste løsning om dyrere løsning ivaretar verneverdiene bedre. Naturmangfoldloven avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 7, kap Videre åpner 48 for tiltak der «sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Ved avveiing mellom verneinteresser og andre vesentlige samfunnsinteresser skal man legge vekt på verneområdets betydning sett i sammenheng med andre verneområder, og om arealkompensasjon er mulig. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Side13

14 Vurdering Tiltaket er av en karakter som gjør at det vil kunne tillates etter andre (trafikksikkerhet) og tredje (E6 må sies å være en vesentlig samfunnsinteresse) vurderingskriterium i NML 48 første avsnitt. Det er en svakhet ved søknaden at ikke alternative løsninger er vurdert. Det skal bemerkes at det ikke vil kreve søknad å montere lav belysning i eksisterende autovern eler ledelys i veibanen, om veivesenet likevel skulle endre mening her. Vår kompetanse til å vurdere andre alternativer enn veivesenets forslag er imidlertid begrenset. Også ved tiltak som gjennomføres av sikkerhetshensyn og / eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser skal virkning på verneverdiene vurderes. Her er det først og fremst mastene og belysningen nær tunet på Fokstugu gård som vil være negativt i forhold til kulturlandskapet. Mastene har imidlertid moderat høyde og er tynne. Alternativ fargesetting er mulig, men vil ha forskjellig effekt avhengig av årstid og jeg har vanskelig for å si at andre farger (grønn, brun) vil være bedre galvanisert grå. I og med behovsstyring av lyset vil det også kun være kortere perioder med lysforurensing, om anlegge driftes som beskrevet. I forhold til andre inngrep i området som E6 og jernbanen med kjøreledning vurderer jeg landskapseffekten i kulturlandskapet som moderat. Mastene vil utgjøre en barriere for kryssende villrein om man i framtiden vil prøve å restaurere gamle trekkveier. Imidlertid vil E6, gården og stasjonen med den aktivitet som følger av disse uansett være en barriere. Dette er derfor neppe det mest aktuelle stedet å etablere kryssing. Om samfunnet legger inn ressurser for å reetablere trekkveiene vil dette være i form av miljøtunell for vei og jernbane. Kostnadene ved dette vil være så store at man uansett vil måtte ta de i forhold små ekstrakostnadene ved å fjerne øvrige installasjoner på aktuell strekning som master, strømledninger, hus, hytter og gjerder mm. for å oppnå et ønsket resultat. I forhold til naturmangfoldloven 8-12 er det kun villreinhensynet som er vurdert over som jeg anser som relevant. Som sagt må en se for seg at installasjoner som hindrer trekk vil måtte fjernes ved eventuell reetablering av trekkveier i framtida. Ut fra overstående finner jeg derfor å tilrå at styret gir dispensasjon, selv om jeg hadde ønsket en utredning av alternative løsninger i søknaden. En må forutsette at arealer utafor veigrøfta forblir uberørt, også om dette skulle medføre behov for regulering av trafikken forbi arbeidsstedet. Laurits Fokstugu foreslår flere tiltak som ikke er direkte knyttet til denne saken, disse faller utenfor vårt kompetanseområde. Ny avkjøringslomme (veiutvidelse) vil imidlertid kreve søknad. Side14

15 Side15

16 Side16

17 Fra: Romsås Bjørn Sendt: 4. juni :24 Til: Bjurstedt, Carl Severin Emne: SV: Ber om tilleggsopplysninger: Søknad - Fokstugu LVO - Oppsetting av kjørelys på E6 ved Fokstugu - Fou prosjekt - Statens Vegvesen Hei Jeg forstår situasjonen, men håper allikevel det finnes rom for å legge fram noe papirer og orientere styret om saken. Jeg vil også minne om at vi og jernbaneverket etter sterk henstilling fra Fylkesmannen miljøavdeling ble bedt om å fjerne furutrær som var plantet som levegg/snøskjerm for snødrev på Dovrefjell.[Fylkesmannen v/ Kolbjørn Hoff er uenig i denne beskrivelsen CSB s merknad.]. Fremmede treslag. Kolbjørn Hoff kjenner denne saken. For vår del var dette like syd for Fokstugu. Da også var tema om kjøreforholdene ble verre etter at skogen ble tatt bort og at vi kunne komme tilbake til tiltak som kunne bøte på dette. Snøfonnene legger seg fortere nå spesielt i høyre kjørebane. Hilsen Bjørn Romsås Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:fmopcsb@fylkesmannen.no] Sendt: 4. juni :04 Til: Romsås Bjørn Emne: SV: Ber om tilleggsopplysninger: Søknad - Fokstugu LVO - Oppsetting av kjørelys på E6 ved Fokstugu - Fou prosjekt - Statens Vegvesen Tror det mangler bildevedlegg. Der kom de. Men det er bortimot umulig å få opp saken nå. Sakene skal ut i morgen, og det er to-tre andre saker som ligger foran i køen. Må i tilfelle legges fram i møte, men også det er problematisk da timeplanen er full fram til da. MVH Carl S. Bj / Side17

18 Fra: Romsås Bjørn Sendt: 4. juni :52 Til: Bjurstedt, Carl Severin Emne: VS: Ber om tilleggsopplysninger: Søknad - Fokstugu LVO - Oppsetting av kjørelys på E6 ved Fokstugu - Fou prosjekt - Statens Vegvesen Viktighet: Høy Viser til mail nedenfor. Svar på din henvendelse. Spørsmål 1. A Høyden anbefales til 6 m. Armaturen blir montert på toppen av masten og stikker 25 cm ut fra den og får samme høyde over vegbanen på hele strekningen. B En lysmast på 6 meter er ca. 12 cm i diameter nede ved bakken, grannere lenger opp. C Erfaringer fra andre steder det er kjørelys/ledelys er at det anbefales galvanisert grå. Andre farger kan være vanskeligere å se i uvær. Men lakkerte master i en standard bruneller grønn farge kan også være aktuell og vil da være mindre synlig i sommerhalvåret. D Armaturen har en lengde ut fra toppen av masten på ca. 25 cm og bredden er ca. 20 cm. Spørsmål 2 A Lysbildet gir ikke en fullverdig vegbelysning da belysningen ikke vil gi en jevn lysmengde mellom lysmastene. Det er heller ikke ønskelig eller nødvendig. Det vises til vedlagte bilder. B Styrken på lampene vil være maksimalt 50 watt og i gul farge. Det er gjort forsøk med farge og gul er best synlig i snøvær. C Belysningen vil bli benyttet bare under «uvær» i vinterhalvåret for å bedre forholdene for brøytemannskapene og trafikantene og redusere behovet for stenging eller kolonnekjøring. En aktuell vindstyrke som utløser belysning vil være meter i sekundet og samtidig snøfokk. Driftstid vil variere etter vinterens vanskelighetsgrad med anslag timer pr vintersesong. Erfaringer viser at stenginger av E6 Dovrefjell skjer i perioden fra julehelga og til over påske Som nevnt legger vi ikke opp til å anlegge tilsvarende belysning som benyttes på E 134 over Haukelifjell da dette synes å være en kombinasjon av kjørelys og veglys Det er viktig for oss å få anledning til å montere dette kjørelyset/ledelyset før kommende vintersesong. Dette fordi et pågående FOU prosjekt med betegnelsen Vind og friksjon på E6 Dovrefjell skal avsluttes etter kommende vintersesong, og prosjektet ønsker å følge opp mulig sensorstyring av veglyset f.eks. kombinasjon av temperatur og vindstyrke samt erfaringene med dette kjørelyset. Lengden blir 500m. For å få montert lyset i år må vi derfor be om at saken blir behandlet på møtet i juni. Med hilsen Bjørn Romsås Side18

19 Statens vegvesen Rapport FOU prosjekt E6 Dovrefjell [Viser til resultat frå anna prosjekt, så vidt eg skjøner CSB] Side19

20 Monteringshøgd Mastelys har stått fast på 8 meter, og har ikkje vorte regulerte i testperioden. Konklusjon Alle tilbakemeldingane frå brøytesjåførane har vore positive på effekten av lysanlegget. Det gir betre synlegheit og leieevne. Det er stor sannsynlegheit for at dette kan vere eitt ledd i målet om ikkje å ha stengingar av Filefjellet på grunn av værforhold. Å kvantifisere korleis desse påvirka regulariteten vert likevel vanskeleg. Ein effekt som har vore nevnt er måten snøkrystallane «forsvinn» når ein kjører inn i belyst område. Effekten er den motsette av det ein opplever når ein set på fjernlyset på bilen i tett snødrev, og vert «blenda». Ein antakelse om årsaken er at belysningsvinkelen er ulik. På enkelte av videopptaka kjem effekten godt fram. Mastelysa si primære oppgåve vil vere å framheve konturar i vegbana/betre kontrastforhold. Når det gjeld effekten av kvitt og gult lys (Nav-T og HIT-CE) har det vore ulike tilbakemeldingar på kva som gir best effekt. Her har det difor ikkje vore lett å konkludere. Dei to lyskjeldene har ulike eigenskapar. Det verkar som om Kvitt lys gir best framheving av kontrast når omgivelsane er mørke, medan gult lys kan gi best kontrast i dagslys. Utifrå ei samla vurdering er det kvitt lys (metall-halogen, Nav-T) som virkar til å ha dei beste eigenskapane. Når det gjeld masteavstand har det fungert med godt 40 meter avstand, men større kan vurderast. Dette må skje i forhold til lysberekningar for å sikre god jamnheit. Nodelys kan nyttast men med større avstand enn det som er på testrigg. Som singel lyskjelde gir ikkje desse den ønska effekten, då den ikkje har tilstrekkeleg lysstyrke eller lyser i rett retning til å framheve konturar og kontrast i vegbana. Nodelys gir eitt intenst lys sidevegs som kan vere synleg på lang avstand. Dette kan gi ei god optisk leiing. Eitt forslag er å nytte desse med monteringsavstand 120 meter på etablerte master (ved masteavstand 40 meter). Dette vil då vere eitt supplement til topplys og vere eitt leielys under vanskelege siktforhold. Likevel, ved ekstrem vær kan det vere eitt problem at ein har to referanser (brøytestikke og lys). Nodelys kan då gi ein referanse som fører til at ein vert «dratt i grøfta» bokstaveleg talt. Korleis dette vil vere for den enkelte sjåfør er sannsynlegvis individuelt. Plassering i lågare høgde (<4m) vil sannsynlegvis hjelpe, men då kjem ein lett inn i området som er utsett for snø og is frå brøyteplogen. Reint teknisk er det enklast å forsyne desse frå same kurs som mastelys. Dette er og enkelt å få til dersom ein nyttar Elquick løysing. Eitt aspekt ved bruk av både mastelys og nodelys er og graden av «lys-forurensning». Spesielt kan dette forårsake reaksjonar i området med hyttefelt. Difor er det viktig å ha disiplin på bruken av lys, og slå desse av når dei ikkje er i bruk. Fresefeltet si plassering i høve veglys Dette har ikkje vore vurdert i samband med testen, men med bakgrunn i at ein kan risikere å måtte plassere master i området for fresefelt er det relevant å kome med nokon betraktningar omkring dette. Det ideele er sjølvsagt å få desse plassert på motsett side av fresegrøft. Mastene si plassering vil vere ca. 1,5 meter frå kantlinje. Dette er innanfor sikringsona til vegen, og er eitt tiltak ein må søke om fråvik om for å etablere. Ein konsekvens av plasseringa er og at mastefot må ha avskjæringsledd. Mastene vil få påkjenningar frå snø og is som vert brøyta på dei. Det må difor vurderast om fundament og master/avskjæringsledd må vere ekstra dimensjonerte for denne påkjenninga. Det har ikkje vore registrert skader på master i testperioden. Vedlegg: Datablad Nodelys Datablad Mastelys Elquick system Side20

21 Fra: Laurits, Fokstugu Fjellstue Til: Kopi: Bjurstedt, Carl Severin Emne: Fokstugu /belysning av E6 m.m. Dato: 10. juni :04:13 Statensvegvesen v/ AsbjørnStensrudog BjørnRomsås. Regionøst Postboks Lillehammer. Deresreferanse2015/ ad: Kjørelyspå E6ved Fokstugu. GrunneierLauritsFokstugu,g.nr. 2, b.nr. 3, Fokstugui Dovrekommunehar følgende merknadtil planene: StatensFjellstuerover Dovrefjellble byggetfor å sikretryggferdselover Dovrefjell. FokstuguFjellstue(i privat eie fra 1930) har en sterktilknyttningtil norsk samferdselshistorieog deri ogsådagens0-visjon.vi som leverher alle dageri året byggervårt virke på kunnskapog erfaringrundt realitetenfokstuguvær.snøfokk, dvs.kulingm. snøi drift og temperatur rundt 0 gradercgir kvit asfalt(vegbane)i m. lengdeved passeringav Fokstugu.Dette skjerogsåpå tidlig høst(sept.)likesomi mai. Gjennomvinterenfører ogsåfokket til dårligsikt,tidvis sværtdårligsikt. Hovedvindretninger sydligog omtrent vinkelrett på kjøreretningen(e6). All hjelp til å informereog føre trafikantenegjennomdette farligepunktet på E6er positiv.men som oppsitter/grunneierog dagligbruker av E6ønskerjeg en helhetlig vurderinghvor alle momenterfor trafikksikkerhetblir tatt hensyntil. Veistrekningensom har avkjøringfra E6til FokstuguJernbanestasjonog Fokstumyra Naturreservater nedgradertmen betjenerfortsatt vesentligoffentlig transport.fokstugu Jernbanestasjonhar dagligtrafikk av personalmed bil. Jernbanestasjonenhar store elektroniskestyringsinstallasjonersom dagligtrengertilsyn.fokstumyranaturreservatblir i periodenmai septemberbesøktav rundt 4.000personer.Att stedsnavnetfokstugu ikke lengerstår på avkjøringsskiltetil disseofte besøkteplassene,medførerhurtig nedbremsingmed utforkjøring,farlig førbikjøringerog tverrvendingpå E6.Sågartilkalt ambulansekjørte forbi Fokstugupga.mangelfullvisuellinformasjon,i august2014. Avkjøringslomme/nedbremsingsfeltvill ogsåivaretatrafikksikkerhetenpå dette farlige Side 21

22 punktet av E6 hvor det dessuten er 80 sone. Lystavler som gir eksakt informasjon om glatt vegbane, sterk sidevind, nedsatt hastighet m.m. på begge sider av Fokstugu, vil gi større sikkerhet. Opplyst vegbane. Det er i søknaden skissert 500 m belyst vegbane med 6 m høye lysstolper, 16 stykker i alt. Erfaringsmessig bedres sikten betydelig ved kjøring med halvlys og ikke langlys. Dette tilsier også at en vegbelysing som er mer eksakt i forhold til vegbanen som eksempel led.belysning montert i ekisterende autovern vil være til større hjelp på denne strekningen. Fokstugu er et natur- og kulturvernet område hvor det visuelle inntrykket skal og må vektlegges. Jeg ber med dette att strekkningen E6 Ho 20km 10,170-10,670 blir gitt en helhetlig trafikksikkerhetsvurdering til beste for alle, brukere og driftere. Med vennlig hilsen Laurits Fokstugu Fokstugu den 10. Juni 2015 Side22

23 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 56/ Ny søknad fra Geir Lae Solberg, Drammen, om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. Dokumenter : Dovre kommune diskusjonsnotat fritidseiendommer : Søknad fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune om dispensasjon til å utvide hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune ang. saksframlegg av vedr. dispensasjonssøknad for hytta «Heimshella» : Møtebok for Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune, sak nr. 12/09: Søknad om dispensasjon fra Geir Lae Solberg : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg svar ang. byggesøknad : Brev fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune klage på behandling av søknad om dispensasjon til å utvide hytta «Heimshella» : Møtebok for Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune, sak nr. 33/09: Klage fra Geir Lae Solberg : Brev fra Dovre kommune til Fylkesmannen i Oppland oversending av vedtak i sak nr. 33/09 i Plan- nærings- og utviklingsstyret : Brev fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. klage på avslag på søknad om dispensasjon til tilbygg på hytte : Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Geir Lae Solberg vedr. klage på avslag om tilbygg og innlegging av vann/avløpsløsning på hytte i Fokstugu landskapsvernområde : Brev fra Geir Lae Solberg til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland vedr. klage på avslag om tilbygg på hytte. Side23

24 : Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Geir Lae Solberg opprettholdelse av klagevedtak : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : Brev fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. søknad om dispensasjon om tilbygg til hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Dovre kommune vedr. klage fra Geir Lae Solberg over avslag på søknad om tilbygg og innlegging av vann/avløp : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. begjæring om omgjøring av vedtak av : E-post fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. begjæring om omgjøring av vedtak av : Brev fra Miljøverndepartementet til Fylkesmannen i Oppland vedr. forespørsel om etablering av søknadspliktig vann- og avløpsanlegg og forholdet til arealplaner etter PBL : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. begjæring om omgjøring av vedtak av : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. klage på avslag på søknad om utvidelse av hytte og anmodning om fornyet behandling : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. utslippstillatelse til tett tank og innlegging av vann : Brev fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. klage på avslag på søknad om utvidelse av hytte : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. avslag på søknad om utvidelse av hytte og anmodning om omgjøring av vedtak : Brev fra Sivilombudsmannen til Fylkesmannen i Oppland innhenting av dokumenter ifbm. klage over forskjellsbehandling : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Sivilombudsmannen oversendelse av saksdokumenter : Brev fra Sivilombudsmannen til Geir Lae Solberg vedr. spørsmål om usaklig forskjellsbehandling i sak vedrørende fritidseiendom i Dovre kommune : Søknad fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune om tilbygg på hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune endringsmelding til søknad om tilbygg på hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av søknad til behandling etter verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde. Side24

25 : E-post fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg informasjon om den videre saksgang : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Geir Lae Solberg, Drammen, om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg oversending av møtebok for sak nr : E-post fra Geir Lae Solberg søknad om forlenging av klagefrist : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til medlemmene i nasjonalparkstyret - behandling av søknad om forlenging av klagefrist : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg svar på søknad om forlenget klagefrist : E-post fra Geir Lae Solberg anmodning om delegering av klagebehandling til Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra Geir Lae Solberg klage på vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg svar på anmodning om delegering av klagebehandling til Arbeidsutvalget : E-post fra Geir Lae Solberg gjentatt anmodning om delegering av klagebehandling til Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg svar på gjentatt anmodning om delegering av klagebehandling til Arbeidsutvalget : E-post fra Geir Lae Solberg til sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre tillegg til klage på vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Gudbrandsdølen Dagningen Kunngjøring av regional plan for Rondane Sølnkletten. Mars 2014: Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune Regional plan for Rondane Sølnkletten : Særutskrift for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra Geir Lae Solberg, Drammen, på behandling av søknad om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Klima- og miljødepartementet - Klage på dispensasjon til tilbygg av hytte i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune Oversendelse av søknad fra Geir Lae Solberg om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for tilbygg til hytte : E-post fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannens brev av 8. juli 2014 Klage på tillatelse til tilbygg på hytte i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg Svar på e- post fra Geir Lae Solberg : E-post fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland Svar på e- post fra Fylkesmannen i Oppland : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra fylkesmannen i Oppland på tillatelse for Geir Lae Solberg, Drammen, til å sette opp tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde anmodning om utsatt iverksetting : E-post fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland Anmodning om å trekke klage av Side25

26 : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg Oppklarende opplysninger til e-post fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovrefjell nasjonalparkstyre Svar på e- post : E-post fra Geir Lae Solberg til Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedr. anmodningen fra Fylkesmannen om utsatt iverksetting : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Klima- og miljødepartementet Supplerende klage på dispensasjon til tilbygg av hytte i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Geir Lae Solberg til Kommunal- og moderniseringsdepartementet - vedr. anmodningen fra Fylkesmannen om utsatt iverksetting : E-post fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. supplerende klage fra Fylkesmannen : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovrefjell nasjonalparkstyre Kommentarer til supplerende klage fra Fylkesmannen i Oppland : Særutskrift for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Klage fra fylkesmannen i Oppland på tillatelse for Geir Lae Solberg, Drammen, til å sette opp tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde : Brev fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven : E-post fra Miljødirektoratet til Geir Lae Solberg Behandling av klage dispensasjon til oppføring av tilbygg på hytte i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovrefjell nasjonalparkstyre m/ vedlegg Vedr. ny søknad om tilbygg til hytte i Fokstua landskapsvernområde : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovrefjell nasjonalparkstyre m/ vedlegg Ny søknad om tilbygg til hytte i Fokstua landskapsvernområde. Det tas forbehold om Dovrefjell nasjonalparkstyre har mottatt og opplyst om alle relevante dokumenter i saken. Opplysninger om søknaden Geir Lae Solberg, Drammen, søker i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre og om at hans søknad av om tilbygg / mellombygg på 30 m2 til hytte i Fokstugu landskapsvernområde, blir behandlet på nytt. Oppsummering av behandlingen av saken tidligere Nærmere opplysninger om den tidligere behandlingen av saken går fram av sak nr , sak nr , sak nr og sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre. Under følger en oppsummering og gjennomgang av behandlingen av saken tidligere: Side26

27 - Geir Lae Solberg søkte Dovre kommune første gang om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde, til å bygge sammen hovedhytta på 71 m2 og uthuset på 21 m2, med et mellombygg på 30 m2, slik at bebygd areal ble til sammen 122 m2. - Dovre kommune ga Geir Lae Solberg avslag på søknaden både etter planog bygningsloven (kommuneplanens arealdel) og verneforskriften. - Direktoratet for naturforvaltning kom fram til at tiltaket er i strid med verneformålet, og opprettholdt den delen av vedtaket i Dovre kommune der det ikke ble gitt dispensasjon fra verneforskriften til å bygge et tilbygg / mellombygg på 30m2, og ga ikke Geir Lae Solberg dispensasjon til å bygge slik han søkte om I brevet fra Direktoratet for naturforvaltning går det fram at avgjørelsen var endelig, og kunne ikke påklages videre etter forvaltningslovens regler. - Geir Lae Solberg søkte Dovre kommune på nytt om dispensasjon til å bygge sammen hytta på 71 m2 og uthuset på 21 m2 med et tilbygg / mellombygg på 30 m2, slik at bebygd areal ble tilsammen 122 m2. - Dette er det samme som Solberg søkte om (I tillegg kommer en utedo på 2,7 m2, og et vedskur på 3,6 m2 som er satt opp som tilbygg til hytta etter 2008.) - Solberg søkte på nytt på grunn av en forventning om at kommunestyret i Dovre i møte kom til å endre retningslinjene for fritidsboliger i LNF-områder, slik at rammen for bebygd areal ble endret fra 100 til 120 m2, der hovedhytta skulle være maksimalt 95 m2 og anneks skulle være maksimalt 25 m2. - I søknaden ba Solberg om at søknaden ble behandlet når retningslinjene i arealdelen i kommuneplanen for Dovre, hadde blitt endret. - Geir Lae Solberg sendte også en endringsmelding til Dovre kommune, der han som et alternativ 2 søkte om dispensasjon til å bygge sammen hytta på 71 m2 og uthuset på 21 m2 med et tilbygg / mellombygg på 48 m2, slik at bebygd areal ble tilsammen 140 m2. (I tillegg kommer utedo og vedskur.) - Solberg sendte søknaden om alternativ 2 på grunn av en forventning om at kommunestyret i Dovre eventuelt kunne komme til å endre rammen for fritidsboliger i LNF-områder, fra 100 til 140 m2. - I endringsmeldingen ba Solberg om at søknaden om alternativ 2 ble lagt til grunn som søknad hvis rammen for bebygd areal ble endret fra 100 til 140 m2. - Verneforskriften for Fokstua landskapsvernområde som ble fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon , har ikke blitt endret siden. - Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell som ble vedtatt av Dovrefjellrådet og godkjent av DN , har ikke blitt endret eller revidert siden. - Dovre kommune var forvaltningsmyndighet for Fokstugu landskapsvernområde fram til januar Miljøverndepartementet delegerte denne myndigheten til Dovrefjell nasjonalparkstyre Både søknaden av (mellombygg på 30 m2), og endringsmeldingen / søknaden av (mellombygg på 48 m2), krever dispensasjon fra verneforskriften / tillatelse fra nasjonalparkstyret. Side27

28 - Miljøverndepartementet (MD) godkjente i brev regional plan for Rondane Sølnkletten, med endringer i retningslinjene og plankartet. - I Dovre kommune foretok MD bl.a. følgende endring i plankartet: Avgrensning av utviklingssone langs E6 mellom Dombås og Hjerkinn. - MD endret retningslinjene slik at det i denne utviklingssonen kan gis rom for tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte felt innenfor en øvre ramme på 120 m2 bruksareal (BRA). - Regional plan for Rondane Sølnkletten var i desember 2013 ennå ikke ferdig utarbeidet av Oppland fylkeskommune. - Hvilken betydning regional plan ville få for forvaltning av bl.a. Fokstugu landskapsvernområde var da foreløpig ikke avklart. - Arealdelen i kommuneplanen for Dovre, som evt. skal følge opp retningslinjene i regional plan, var heller ikke revidert. - Det var også behov for å avklare hvilken betydning evt. revidert arealdel kan få for forvaltning av bl.a. Fokstugu landskapsvernområde. - Det var også behov for å avklare om regional plan og evt. revidert arealdel i kommuneplanen, ga grunnlag for å endre avgjørelsen / avslaget i brev fra DN om tilbygg / mellombygg på 30 m2. - Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet sak nr : Søknad fra Geir Lae Solberg, Drammen, om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde, og fattet følgende vedtak: Søknaden fra Geir Lae Solberg av , og endringsmeldingen / søknaden av , står i samme rettsstilling som da Dovre kommune behandlet søknaden av , og da klagesaken i forbindelse med denne søknaden ble behandlet av Dovre kommune og Direktoratet for naturforvaltning. Det har ikke kommet fram nye opplysninger som tilsier at søknaden fra Geir Lae Solberg av , og endringsmeldingen / søknaden av , skal behandles av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Søknaden av og endringsmeldingen / søknaden av fra Geir Lae Solberg, tas derfor ikke opp til videre behandling av Dovrefjell nasjonalparkstyre. På bakgrunn av ny regional plan for Rondaneområdet kan det bli aktuelt å endre forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. - Geir Lae Solberg klagde i e-post på vedtaket i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Oppland og Hedmark fylkeskommuner avsluttet i mars 2014 arbeidet med å innarbeide Miljøverndepartementets endringer i plandokumentet. Plandokumentet kan lastes ned fra Oppland fylkeskommunes nettsider: - Regional plan er utarbeidet med grunnlag i plan- og bygningsloven, men er ikke en juridisk bindende plan. Side28

29 - I regional plan for Rondane Sølkletten, går det (s. 8) bl.a. fram følgende om områder vernet etter lov om naturmangfold: Store deler av planområdet er vernet eller fredet etter lov om naturmangfold (tidligere naturvernloven). Dette gjelder spesielt Rondane Nord. I disse områdene gjelder særskilte verneforskrifter og forvaltningsplaner. Regional plan kan ikke gå ut over rammene i disse forskriftene, men kan gi råd om forvaltning innenfor forskriftenes rammer. - I regional plan for Rondane Sølnkletten, går det (s.15) bl.a. fram følgende om virkningene av planen: Regionale planer for nasjonale villreinområder er planer utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser (ny plandel trådte i kraft 1.juli 2009). Den regionale planen er en retningsgivende plan uten bindende arealplankart og juridiske bestemmelser. Rettslig bindende arealbruk for områdene blir fastlagt gjennom kommunenes arealplanlegging. ( ) Det er også behov for samordning med andre planer nasjonalparker og landskapsvernområder og andre fylkes- og kommuneplaner. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf. plan- og bygningsloven I Regional plan for Rondane Sølnkletten går det i retningslinjene for utviklingssone (Rondane), sone 3 (s.73, jf. s. 72), fram: Det kan gis rom for tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte innenfor en øvre ramme på 120 m2 bruksareal (BRA). - Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet klagen fra Geir Lae Solberg som sak nr , og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre tar klagen til følge, og gir Geir Lae Solberg tillatelse etter forskrift for Fokstugu landskapsvernområde d) for et tilbygg/sammenbygg av eksisterende bygninger på tomta innenfor en ramme av inntil 120 kvadratmeter (BRA) totalt. Nasjonalparkstyret legger som hovedbegrunnelse vekt på at i regional plan for Rondane er dette området vist som utviklingssone med egne retningslinjer som blant annet sier at det ikke kan bygges nye hytter, men at eksisterende hytter kan utvides til inntil 120 kvadratmeter (BRA). Regional plan ble vedtatt i fylkestinget , og så endret av MD og endelig godkjent av departementet etter en omfattende politisk prosess. Styret mener dette må innebære at retningslinjene for utviklingssonen i regional plan skal gjelde i den aktuelle delen av Fokstugu landskapsvernområde. Utviklingssonen er et geografisk begrenset område, og en sammenbygging og utvidelse av eksisterende hytte og uthus på en hyttetomt i fjellbjørkeskogen vil ikke føre til negative konsekvenser for verneformålet som er knytet til kultur- og seterlandskapet og geologiske forekomster og landskapsformer. Tiltaket er så beskjedent at en nærmere vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke er relevant. Dog påpekes at i og med det ikke kan bygges nye hytter, vil tiltaket ikke ha presedens jf. 10, utover de hytter som omfattes av utviklingssonen og samtidig ligger i dette LVO. Dette er en forutsatt og ønsket effekt av regional plan. Side29

30 - Fylkesmannen klagde i brev på vedtaket i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre I brevet ba Fylkesmannen i Oppland også om at klagen gis oppsettende virkning, jf. forvaltningsloven 42 første ledd fjerde punktum. Klagen er i sin helhet gjengitt i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre besluttet i sak nr , at vedtaket i sak nr ikke skal iverksettes før klagen fra Fylkesmannen i Oppland i brev av er avgjort, fordi det må foreligge endelig vedtak etter verneforskriften før det kan gis byggetillatelse. - Fylkesmannen i Oppland sendte i brev en supplerende klage på vedtaket i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , der nasjonalparkstyret ga Geir Lae Solberg tillatelse til å sette opp tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde. Den supplerende klagen er i sin helhet gjengitt i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet klagen fra Fylkesmannen i Oppland som sak nr , og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre ser ikke at klagen fra Fylkesmannen i Oppland bringer fram nye momenter i saken. Vedtaket i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre opprettholdes. - Miljødirektoratet behandlet klagen fra Fylkesmannen i Oppland i e-post / brev til Geir Lae Solberg. Brevet er her gjengitt i sin helhet: Dovrefjell nasjonalparkstyre ga i møte 23. juni 2014 dispensasjon for tilbygg på hytte i Fokstugu landskapsvernområde. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Oppland i brev av 8. juli 2014 og i brev av 22. august Styret behandlet klagen i møte 29. september 2014, men fant ikke grunn til å ta klagen til følge. Saken er oversendt Miljødirektoratet som foretar den endelige avgjørelsen i saken. Miljødirektoratet er etter klagebehandling kommet til at klagen fra Fylkesmannen i Oppland på Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak om dispensasjon til tilbygg har ført frem. Miljødirektoratet opphever derfor styret sitt vedtak og gir avslag til oppføring av tilbygg. Miljødirektoratet har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på at en tillatelse i denne saken vil kunne gitt en uheldig presedensvirkning, både i omsøkte verneområde og kunne føre til økt press for utbygging i andre verneområder. Dette da eksisterende hytte allerede har tidsmessig standard, og behovet for tilbygget i all hovedsak knytter seg til funksjonalitet. Dette er et behov som de fleste vil kunne påberope seg og denne saken skiller seg således ikke ut fra andre byggesaker. Saksgang Geir Lae Solberg søkte i brev av 16. mars 2012, og i endringsmelding av 5. januar 2013 om tilbygg på hytten «Heimshella» i Fokstugu landskapsvernområde. Solberg ønsket å utvide hytten ved å plassere tilbygg mellom eksisterende hytte og anneks slik at hyttens totale areal etter utbygging ville blitt 120 m2. Eksisterende hytte og uthus har et totalt areal på 90,55 m2. Utvidelse til 120 m2 var den grensen som var foreslått i retningslinjene for fritidsboliger i LNF- område i revidert kommuneplan. I endringsmeldingen søkte han om et alternativ 2 som innebar en utvidelse på 140 m2 dersom rammen i kommuneplanen ble endret til det. Side30