Møteprotokoll. Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteprotokoll Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Loftet, Hjerkinn fjellstue Dato: Tidspunkt: 13:30 16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei Leder Oppdal kommune Arne Braut Medlem Sør-Trøndelag FK Bengt Fasteraune Medlem Dovre kommune Gunn Randi Fjæstad Medlem Hedmark FK Merete Myhre Moen Medlem Tynset kommune Møyfrid Brendryen Medlem Folldal kommune Toril Melheim Strand Medlem Møre og Romsdal FK Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ståle Refstie Nestleder Sunndal kommune Magnhild Vik Medlem Rauma kommune Rolf Jonas Hurlen Medlem Nesset kommune Steinar Tronhus Medlem Lesja kommune Aud Hove Medlem Oppland FK Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Ingen Merknader Sak 19 ble behandlet før sak 18 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter Lars Børve Nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr ST 17/2014 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden 2003/4333 RS 3/2014 ST 18/2014 Grensegang verneområdene i Dovrefjell, Sør- Trøndelag, rettsbok - Sak Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan ST 19/2014 European Charter for Sustainable Turism - resertifisering Vurdering og beslutning ST 20/2014 ST 21/2014 ST 22/2014 ST 23/2014 ST 24/2014 ST 25/2014 ST 26/2014 ST 27/2014 ST 28/2014 Klage fra Geir Lae Solberg, Drammen, på behandling av søknad om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde Søknad fra Vanja Vedal, Furugrenda, om oppsetting av hytte / bu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, og transport av hytta / bua med helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014 Klage fra Fylkesmannen i Oppland på behandling av søknad fra Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn, om kjøring med skyttelbuss på Snøheimveien mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim i uke i Plassering av automatisk værstasjon for Meteorologisk institutt ved Snøheim i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Søknader fra NGU om landinger med helikopter i forbindelse med kartlegging og overvåking av ustabile fjellområder i Sunndal og Nesset kommuner i 2014 Søknad fra Eltel Networks AS om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i 2014, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet Søknad fra Leif Volden, Oppdal, om kjøring med traktor eller gravemaskin til Vesle-Orkelsjøen i Knutshø landskapsvernområde i 2014 og 2015 Søknad fra Statens vegvesen om opprusting av Storrhusranden rasteplass ved E6 i Fokstugu landskapsvernområde Sak - søknad fra Statens vegvesen om oppsetting av en "Kongeportal" ved E6, Grønbakken ST 29/2014 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Dispensasjon 2014 Organisert ferdsel, guiding (moskus) - Furuhaugli 2014/ / / / / / / / / / / / /3930

3 ST 30/2014 Sak - Organsisert ferdsel moskusguiding, forlengelse av gyldighetstid for tillatelser med et år. ST 31/2014 Omgjøring av vedtak etter eget tiltak - Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på Snøheimvegen ST 32/2014 ST 33/2014 Sak - søknad om tilrettelegging i traseen for Sykkelenern og motorisert transport av materialer Orienteringssaker - møte i nasjonalparkstyret / / / /4199 ST 34/2014 Eventuelt - møte i nasjonalparkstyret /4199

4 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 18/ Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan Vedlegg: 1 Prosjektplan - utkast til nasjonalparkstyret 2 Momentliste (vedlegg til prosjektplanen) 3 Møte om samordning av verneplanprosessen med revisjon av forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell referat Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML (kap 5 områdevern) Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar å starte arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for Dovrefjellområdet med sikte på å få godkjent den reviderte planen våren Nasjonalparkstyret vedtar prosjektplan for revidering av forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell som framlagt. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Prosjektplan endres i forhold til at vi ikke viderefører sertifiseringen under den europeiske pakt for bærekraftig reiseliv. Møte i rådgivende utvalg Møte i administrativt fagutvalg dagen før. I tiltaksdelen vil en skjøtselsplan være viktig. Nasjonalparkstyret bør selv ha synspunkter på nødvendige tiltak og skjøtsel. Som innstillingen, med endringer som fram kom i møtet enstemmig. Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar å starte arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for Dovrefjellområdet med sikte på å få godkjent den reviderte planen våren 2016.

5 2. Nasjonalparkstyret vedtar prosjektplan for revidering av forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell som framlagt med de endringer som kom fram i møtet.. Saksopplysninger Nåværende forvaltningsplan er utarbeidet i og vedtatt i Nasjonalparkstyret har uttrykt et ønske om å få revidert denne. Forvalteren har drøftet revisjonen med miljødirektoratet. Selv om det er kommet ny mal for slike planer, var direktoratet enig i at det kan foretas en revisjon og ikke utarbeides en helt ny plan. Ny mal for forvaltningsplaner avviker en del fra vår plan når det gjelde disposisjon, men den er å se på som veiledende. Framdriftsplanen viser høringsfrist prosjektplan desember i år og plan ut på høring sommeren 2015 (skrivearbeid med ny plan parallelt). Planen tilsier vedtak av endelig plan i desember 2015 og forhåpentligvis er planen da ferdig våren Et spesielt forhold ved revisjonen er at den må samordnes nøye med arbeidet med planlegging av vern av Hjerkinn skytefelt, ettersom nasjonalparken etter alt og dømme vil bli utvidet til å omfatte deler av dette. Utfordringen er at sistnevnte prosess vil ta lenger tid; lokal og sentral høring foreslås i 2016 og vernevedtak med vedtak av forvaltningsplan for de nye områdene kan tidligst komme i Hvordan arbeidet foreslås lagt opp framgår av vedlagte prosjektplan. Denne vil også fungere som melding om oppstart. Jeg legger opp til at nettsiden til nasjonalparkstyret blir hovedkanal for informasjon. Det er aktuelt å i tillegg ta i bruk sosiale media for å åpne for toveis kommunikasjon. Dette innebærer at vi må på nett før oppstart annonseres. I tillegg til prosjektplanen legges ved en momentliste. Denne er i første rekke tenkt brukt som et internt arbeidsdokument som oppdateres fortløpende, og ikke publiseres aktivt. Jeg viser ellers til utkastet til prosjektplan for nærmere beskrivelse. Videre til momentlisten, denne er til orientering, ikke behandling, men innspill mottas gjerne. Hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplan, forhold til naturmangfoldloven 5 i samtlige verneforskrifter, med unntak av de gamle verneområdene (Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO og Flåman NR), har en likelydende bestemmelse om forvaltningsplan: «Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon m.m. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning.» I gjeldende forvaltningsplan står følgende om revisjon: «Det skal legges et langsiktig perspektiv på forvaltningen av verneområdene - minimum 200 år. Dette stiller store krav til langsiktig tenking hos forvalterne, både de formelle og de praktiske. Forvaltningsplanen har et langsiktig perspektiv og det er forventet en revisjon etter cirka 10 år. Som en følge av at dette er en 1. generasjons forvaltningsplan, bør det etter en tids erfaring vurderes om revideringen skal skje tidligere.» Naturmangfoldloven skal forutsetningsvis legges til grunn for arbeidet med forvaltningsplanen. Lovens om nasjonalpark og landskapsvernområde forutsetter utarbeidelse av forvaltningsplaner. For naturreservat og biotopvernområder forutsettes i skjøtselsplaner.

6 Vurdering Verneområdestyret kan ta initiativ til revisjon av forvaltningsplanen når det måtte finne det ønskelig. Med den foreslåtte framdriftsplanen vil den nye planen bli vedtatt ca 10 år etter den første, omtrent som forutsatt. Tidsplanen er muligens noe knapp, men jeg har en målsetting om at den bør være klar i 1. halvdel av Den faktor vi selv ikke kan kontrollere, er behandlingstiden de to rundene i direktoratet. Jeg vil prøve å holde direktoratet løpende orientert om arbeidet, slik at eventuelle ankepunkter kan avklares underveis og før formell oversendelse for godkjenning. Også forholdet til planleggingen av vern i skytefeltet kan bli utfordrende, både på grunn av forskjellig framdrift, og fordi det er to separate prosesser og to separate styringsgrupper, det kan bli reell uenighet om enkelte forhold. Dette må søkes løst underveis. Jeg tilrår derfor at styret vedtar oppstart av arbeidet og prosjektplanen som framlagt, eventuelt med de endringer som måtte framkomme i møtet.

7 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 19/ European Charter for Sustainable Turism - resertifisering Vurdering og beslutning Vedlegg: 1 The Charter principles for Sustainable Turism / Prinsippene i pakten for bærekraftig reiseliv 2 European Charter - The journey continues: a guide to re-evaluation 3 Særutskrift - European Charter - avvikling som prosjekt, eventuell resertifisering. Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser ikke at arbeidssituasjonen i sekretariatet gir rom for å gå gjennom prosessen med resertifisering under pakten for bærekraftig turisme nå. Styret vil likevel søke å legge prinsippene i pakten til grunn for det videre arbeid med reiseliv knyttet til verneområdene på Dovrefjell. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Gunn Randi Fjæstad tok opp at vi må ta opp erfaringene fra prosjektet til departementet. Arne Braut ønsker dette inn i vedtaket. Leder og forvalter følger opp dette. Enstemmig som innstillingen med tillegg fra Fjæstad og Braut. Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser ikke at arbeidssituasjonen i sekretariatet gir rom for å gå gjennom prosessen med resertifisering under pakten for bærekraftig turisme nå. Styret vil likevel søke å legge prinsippene i pakten til grunn for det videre arbeid med reiseliv knyttet til verneområdene på Dovrefjell. 2. Leder og sekretariat orienterer direktorat og departement om styrets beslutning og beklager at rammevilkårene ikke muliggjør videreføring.

8 Saksopplysninger Vi har vært sertifisert under pakten for bærekraftig reiseliv siden år Ønsker vi å opprettholde sertifiseringen, må den fornyes i 2015, beslutning om dette må tas i år. I sak 6/2014 vedtok styret følgende: «Dovrefjell nasjonalparkstyre ønsker i utgangspunktet å opprettholde sertifiseringen under European Charter. Før endelig avgjørelse ønsker styret en grundig gjennomgang av økonomiske og administrative konsekvenser av resertifisering som sak i neste møte.» Vi er i utgangspunktet sertifisert både for del 1 og del 2 av pakten. Del 1 gjelder nasjonalparken, del 2 gir oss mulighet for å sertifisere bedrifter under pakten. Det var ingen av bedriftene som opprinnelig meldte seg interessert, som nådde så langt som til sertifisering. I følge Europarc er det uproblematisk å kun resertifiseres under paktens del 1. Vi har drøftet saken uformelt med Miljødirektoratet og det var der uttrykt at en så det som positivt om vi, som eneste sertifiserte norske park, opprettholdt sertifiseringen. Økonomiske konsekvenser Det vil ikke påløpe kostnader i år, men hovedsaken av arbeidet må skje i år, ettersom fristen for å sende dokumentene i forbindelse med resertifisering er utgangen av februar. Kostnadene vil påløpe neste år. Det er to hovedutgiftsposter: Sertifiseringsavgiften på dvs. ca. kr ,- og utgiftene til besøk av sertifisør anslagsvis av størrelsesorden kr ,-, noe avhengig av vedkommendes utgangspunkt. Totalt altså en ramme på kr ,-. Jeg har diskutert dekning av kostnadene med miljødirektoratet. De kan med nåværende budsjettsituasjon og usikkerhet med hensyn til neste års statsbudsjett ikke gi noen lovnader. De opplyser at resertifiseringen faller utenfor bevilgningen til tiltak gjennom bestillingsdialogen. Vi må derfor ta beløpet med i neste års budsjett for den ordinære driften dersom vi vil gjennomføre sertifisering. Europarc planlegger en økt satsing på nettverk mellom de sertifiserte parker, noe som vil medføre en nettverkskontingent på 500,- i året. Dette er ikke trådt i kraft ennå. Prosessen administrative konsekvenser Frist for å søke om resertifisering er i år. Sertifisering under pakten er ment å være en kontinuerlig prosess, ikke en statisk tildeling av et bevis. Den er ment å være et praktisk redskap til å få til en god håndtering av reiselivet knyttet til verneområdet og å proaktivt styre reiselivsutviklingen knyttet til verneområdet i bærekraftig retning og for å løfte forvaltningen mot høy kvalitet i dette. Resertifisering (etter fem år) innebærer en sjekk av i hvilken grad de målene som er satt ved sertifiseringen er nådd sett i forhold til prinsippene i pakten, og å legge planer for å videreføre prosessene de neste fem år. Det blir lagt vekt på kvaliteten i arbeidet som er gjort med reiseliv, hvordan lokale partnerskap har utviklet seg og hvordan de rådene som sertifisøren og evalueringskomiteen ga ved sertifiseringen er fulgt opp. Sertifiseringsbesøket innebar besøk rundt i verneområdene og samtaler med interessenter. Hovedfokus ved resertifiseringsbesøket vil være av mer konsulterende art med nasjonalparksekretariat og styre og noen sentrale partnere, for å gå gjennom framdrift og retning videre.

9 Det å oppnå sertifisering under pakten er en løpende prosess med egenevaluering, bygging av partnerskap og deling av informasjon. Et viktig spørsmål vil være om oppfølgingen vår av sertifiseringen har vært god nok? For å resertifiseres, må vi gjøre følgende (mer detaljert, på engelsk, i vedlegg 2) jeg har gitt et anslag for arbeidsmengden under hvert punkt og oppsummert: 1. På ny slutte oss til prinsippene i pakten (vedlegg 1) arbeidsmengde 3 timer (oversettelse utført, og møtebehandling). 2. Oppfylle kriteriene i pakten. Det blir lagt vekt på a. Samarbeid med interessenter, har vi et forum for disse, er arbeidet her dokumentert, involverer arbeidet alle relevante interessenter? Anslår 1 dags arbeid med å oppsummere og dokumentere hvordan faglig rådgivende utvalg har fungert. b. Om vi har godt eller forsterket samarbeid med lokalt næringsliv. Her går fort en del tid til å sjekke og dokumentere. Anslag 4 dager. c. Om vi har hatt framdrift i arbeidet med å gjennomføre tiltaksplanen fra første sertifisering. Gjennomgang og sjekk opp mot eksisterende plan. Anslag 5 dager. d. Om vi har offentlig tilgjengelig strategiplan og handlingsplan for neste fem år, som er i bruk. Vi kan her ta utgangspunkt i eksisterende strategiplan, som oppdateres. Denne vil kunne være grunnlag for besøksstrategien i forvaltningsplanen. Vi skal ha en handlingsplan i forvaltningsplanen, handlingsplanen her kan fungere som høringsutkast til handlingsplan for FVP. Handlingsplanen skal både identifisere relevante interessenter for hvert tiltak og ha et budsjett for både utgifter og nødvendige personellressurser. Anslag 10 dager. e. Dokumentasjon på at vi og partnere har arbeidet for og vil fortsette å arbeide for nøkkeltemaene i paktens prinsipper 3 til 10. Anslag 3 dager. f. Dokumentasjon på at vi har prøvd å følge opp anbefalingene fra sertifiseringen for 5 år siden. Anslag 2 dager. Totalt pkt. 2 anslått 25 dager. 3. Utarbeide reevalueringsrapport (skjema). Dette er et nøkkeldokument og vil også fungere som en egenevaluering i tillegg til at det er sentralt for sertifisøren. Anslag: 5 dager 4. Utarbeide ny strategiplan og handlingsplan. Strategiplanen vil kunne være en oppdatering av eksisterende. Handlingsplanen vil være eventuelle ikke gjennomførte tiltak i gammel plan + nye. Trolig vil handlingsplanen bli mest krevende. Anslag: 10 dager. 5. Samle dokumentasjon som underlag for planene. Kart, andre planer, oversikt over dokumentasjon vi har tilgjengelig ved besøk. Anslag: 3 dager. 6. Sende søknad. Dvs. klargjøre, samle, få på egnet digitalt format og oversende elektronisk alt fra 1 til 5. Anslag: 2 dager. Alt til hit må skje innen i alt 45 dager 9 ukeverk i 2014, grovt anslått. 7. Betale gebyret innen utgangen av februar Planlegge og gjennomføre sertifiseringsbesøket, som vanligvis tar to dager. Sertifisøren vil intervjue personer i forvaltning og reiseliv. Anslag dager.

10 9. Tilbakemelding fra sertifisør og evalueringskomite, gå gjennom denne og gi tilbakemelding om de er i tvil om resertifisering er mulig. Anslag 1 dag (hvis svar påkrevd mer - 5 dager) 10. Forbli en Charterpark for fem nye år. 11. Delta i og få fordeler av nettverk med andre sertifiserte parker. Vurdering Saken har ikke formelle implikasjoner i forhold til det regelverk vi skal forvalte og dette er derfor ikke vurdert. Det har heller ikke konkrete konsekvenser i forhold til naturmangfoldlova. Et første spørsmål er om oppfølgingen av sertifiseringen har vært god nok, slik at vi faktisk vil kunne bli resertifisert. Dette spørsmålet har jeg per i dag ikke vært i stand til å sette av tid til å besvare, og jeg har ikke data tilgjengelig. Akkurat nå kompliseres dette ved at prosjektlederen som kan gi disse dataene har vært på flyttefot til utlandet. Som det framgår blir det en relativt stor arbeidsmengde som vil medgå til sertifiseringen i år. Fratrukket ferie er det 20 arbeidsuker til I alle fall en arbeidsuke må snarest brukes for å få nettsidene opp. Med 9 uker til dette arbeidet, blir det uker igjen til annet arbeid. Nå vil arbeidet med sertifisering være nyttig for og kunne inngå i arbeidet med reiselivsdelen og besøksstrategien i forvaltningsplanen, slik at dette arbeidet langt på vei blir gjort gjennom resertifiseringen, men netto må man regne med det vil ta i alle fall 4-5 ukeverk i år. Så kommer inntil to ukeverk neste år. Om vil gå for resertifisering vil det bety at praktisk talt all min arbeidstid resten av året vil gå med til arbeid med dette og med forvaltningsplanen, og min kollega vil måtte ta det vesentlige av søknadsbehandling og andre saker. Han har 7 uker ferie å ta ut i år samt plusstid tilsvarende om lag 5 uker, i hovedsak opparbeidet den tid han har vært aleine som forvalter. Ut fra overstående er jeg sterkt i tvil i tvil om vi har kapasitet til å gjennomføre en resertifisering, og jeg har også som sagt noe tvil om vi har fulgt opp strategi- og handlingsplan i en grad som gjør at vi kan bli resertifisert uten problemer. Jeg savner underlag for å kunne gi en god vurdering av om sertifiseringen har noe å si for om vi får økt antall besøkende til området. Skal jeg gjøre et forsøk på en kvalifisert gjetning, blir nok det at varemerket Europarc ikke er så sterkt et varemerke at sertifiseringen har særlig mye å si i så måte. Nytten ved resertifisering vil være knyttet til at det støtter opp under arbeidet med deler av forvaltningsplanen, og gir oss et utvidet nettverk og muligheter for impulser fra andre som vi eller ikke ville fått. Det som eventuelt har økt besøkstallet, er i tilfelle det bedriftsrettede arbeidet som Klima- og miljødepartementet har bestemt vi ikke skal drive med. Resertifisering vil ha en synergi med forvaltningsplanen og resertifisering, særlig i og med vi ikke ble pilot, vil være en nyttig støtte for arbeidet med besøksstrategi i forvaltningsplanen. Styret må imidlertid være klar over konsekvensene i forhold til øvrig virksomhet, og også legge vekt på min kollegas arbeidssituasjon da i tilfelle vil få hovedtyngden av jobben med øvrig virksomhet neste halvår. En stor del av de tillatelsene for snøscooterkjøring i verneområdene går ut i vinter, og behandling av søknader om fornyelse vil ta mye tid senhøstes og til vinteren. Vil vi under en endret arbeidssituasjon seinere kunne sertifiseres på ny om ønskelig, og vil i alle fall noen år fremover kunne bygge på det som er gjort, merkostnaden ved ny sertifisering i stedet for resertifisering er liten. Jeg innstiller derfor på at vi ikke går for resertifisering. Om styret har en annen vurdering og prioritering av arbeidsoppgavene, er alternativt forslag vedtakstekst tatt inn til slutt:

11 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir sin fortsatte tilslutning til prinsippene i den europeiske pakt for bærekraftig reiseliv. 2. Nasjonalparkstyret ønsker at Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark resertifiseres under paktens del 1.

12 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 20/ Klage fra Geir Lae Solberg, Drammen, på behandling av søknad om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer ikke vedtaket i sak nr , og tar dermed ikke klagen fra Geir Lae Solberg til følge. Nasjonalparkstyret begrunner dette med at: - Det har ikke skjedd endringer i verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde eller forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, som medfører at Dovrefjell nasjonalparkstyre kan revurdere eller overprøve avgjørelsen i Direktoratet for naturforvaltning Det er uklart hvilken betydning utviklingssonen i Fokstugu landskapsvernområde kommer til å få for forvaltningen av dette landskapsvernområdet. - En utviklingssone i et landskapsvernområde, opprettet i en regional plan, er en helt ny type sone, som det ikke er knyttet noen forvaltningspraksis til tidligere. - Det er ikke Dovrefjell nasjonalparkstyre sin oppgave å utarbeide overordnede retningslinjer for hvordan verneforskriften kan forvaltes i utviklingssonen. Det er en oppgave for overordnede myndigheter. Klima- og miljødepartementet bør derfor gi retningslinjer for hvordan verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde kan forvaltes i utviklingssonen. - Det er heller ikke klarlagt hvordan gjeldende forvaltningsplan kan praktiseres i utviklingssonen. - Det behov for å avklare om det er 120 m2 eller 140 m2 som er den øvre rammen for bruksareal for fritidseiendommer i utviklingssonen. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som forbereder klagen for behandling i Klimaog miljødepartementet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre.

13 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Tilleggsopplysning gitt i møtet: I Regional plan for Rondane Sølnkletten går det i retningslinjene for utviklingssone (Rondane), sone 3 (s.73, jf. s. 72), fram: Det kan gis rom for tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte innenfor en øvre ramme på 120 m2 bruksareal (BRA). Siste strekpunkt i forslaget til vedtak tas ut. Protokolltilførsel i møte Forvalter Lars Børve opplyste at denne saken så langt ikke er utredet i forhold til verneforskriften og naturmangfoldloven 8-12, jf. 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking). Forslag fra Bent Fasteraune: Dovrefjell nasjonalparkstyre tar klagen til følge og gir Geir Lae Solberg tillatelse etter forskrift for Fokstugu landskapsvernområde d) for et tilbygg/sammenbygg av eksisterende bygninger på tomta innen for en ramme av inntil 120 kvadratmeter (BRA) totalt. Nasjonalparkstyret legger som hovedbegrunnelse vekt på at i regional plan for Rondane er dette området vist som utviklingssone med egne retningslinjer som blant annet sier at det ikke kan bygges nye hytter, men at eksisterende hytter kan utvides til inntil 120 kvadratmeter (BRA). Regional plan ble vedtatt i fylkestinget og så endret av MD og endelig godkjent av departementet etter en omfattende politisk prosess. Styret mener dette må innebære at retningslinjene for utviklingssonen i regional plan skal gjelde i den aktuelle delen av Fokstugu landskapsvernområde. Utviklingssonen er et geografisk begrenset område og en sammenbygging og utvidelse av eksisterende hytte og uthus på en hyttetomt i fjellbjørkeskogen vil ikke føre til negative konsekvenser for verneformålet som er knytet til kultur- og seterlandskapet og geologiske forekomster og landskapsformer. Tiltaket er så beskjedent at en nærmere vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke er relevant. Dog påpekes at i og med det ikke kan bygges nye hytter, vil tiltaket ikke ha presedens jf. 10 utover de hytter som omfattes av utviklingssonen og samtidig ligger i dette LVO. Dette er en forutsatt og ønsket effekt av regional plan. Avstemning Forslag fra Bengt Fasteraune ble satt opp mot innstillingen. Forslaget fra Bengt Fasteraune ble enstemmig vedtatt. Endelig formulering av vedtaket og avstemning skjedde via epost etter at en var enige om dette i møtet.

14 Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre tar klagen til følge og gir Geir Lae Solberg tillatelse etter forskrift for Fokstugu landskapsvernområde d) for et tilbygg/sammenbygg av eksisterende bygninger på tomta innen for en ramme av inntil 120 kvadratmeter (BRA) totalt. Nasjonalparkstyret legger som hovedbegrunnelse vekt på at i regional plan for Rondane er dette området vist som utviklingssone med egne retningslinjer som blant annet sier at det ikke kan bygges nye hytter, men at eksisterende hytter kan utvides til inntil 120 kvadratmeter (BRA). Regional plan ble vedtatt i fylkestinget og så endret av MD og endelig godkjent av departementet etter en omfattende politisk prosess. Styret mener dette må innebære at retningslinjene for utviklingssonen i regional plan skal gjelde i den aktuelle delen av Fokstugu landskapsvernområde. Utviklingssonen er et geografisk begrenset område og en sammenbygging og utvidelse av eksisterende hytte og uthus på en hyttetomt i fjellbjørkeskogen vil ikke føre til negative konsekvenser for verneformålet som er knytet til kultur- og seterlandskapet og geologiske forekomster og landskapsformer. Tiltaket er så beskjedent at en nærmere vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke er relevant. Dog påpekes at i og med det ikke kan bygges nye hytter, vil tiltaket ikke ha presedens jf. 10 utover de hytter som omfattes av utviklingssonen og samtidig ligger i dette LVO. Dette er en forutsatt og ønsket effekt av regional plan. Dokumenter : Dovre kommune diskusjonsnotat fritidseiendommer : Søknad fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune om dispensasjon til å utvide hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune ang. saksframlegg av vedr. dispensasjonssøknad for hytta «Heimshella» : Møtebok for Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune, sak nr. 12/09: Søknad om dispensasjon fra Geir Lae Solberg : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg svar ang. byggesøknad : Brev fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune klage på behandling av søknad om dispensasjon til å utvide hytta «Heimshella» : Møtebok for Plan-, nærings- og utviklingsstyret i Dovre kommune, sak nr. 33/09: Klage fra Geir Lae Solberg : Brev fra Dovre kommune til Fylkesmannen i Oppland oversending av vedtak i sak nr. 33/09 i Plan- nærings- og utviklingsstyret : Brev fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. klage på avslag på søknad om dispensasjon til tilbygg på hytte : Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Geir Lae Solberg vedr. klage på avslag om tilbygg og innlegging av vann/avløpsløsning på hytte i Fokstugu landskapsvernområde : Brev fra Geir Lae Solberg til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland vedr. klage på avslag om tilbygg på hytte : Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Geir Lae Solberg opprettholdelse av klagevedtak : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune vedr. tilbygg til hytta «Heimshella».

15 : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : E-post fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. tilbygg til hytta «Heimshella» : Brev fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. søknad om dispensasjon om tilbygg til hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Dovre kommune vedr. klage fra Geir Lae Solberg over avslag på søknad om tilbygg og innlegging av vann/avløp : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. begjæring om omgjøring av vedtak av : E-post fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. begjæring om omgjøring av vedtak av : Brev fra Miljøverndepartementet til Fylkesmannen i Oppland vedr. forespørsel om etablering av søknadspliktig vann- og avløpsanlegg og forholdet til arealplaner etter PBL : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. begjæring om omgjøring av vedtak av : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. klage på avslag på søknad om utvidelse av hytte og anmodning om fornyet behandling : Brev fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg vedr. utslippstillatelse til tett tank og innlegging av vann : Brev fra Geir Lae Solberg til Fylkesmannen i Oppland vedr. klage på avslag på søknad om utvidelse av hytte : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Geir Lae Solberg vedr. avslag på søknad om utvidelse av hytte og anmodning om omgjøring av vedtak : Brev fra Sivilombudsmannen til Fylkesmannen i Oppland innhenting av dokumenter ifbm. klage over forskjellsbehandling : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Sivilombudsmannen oversendelse av saksdokumenter : Brev fra Sivilombudsmannen til Geir Lae Solberg vedr. spørsmål om usaklig forskjellsbehandling i sak vedrørende fritidseiendom i Dovre kommune : Søknad fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune om tilbygg på hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Geir Lae Solberg til Dovre kommune endringsmelding til søknad om tilbygg på hytta «Heimshella» i Dovre kommune : Brev fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av søknad til behandling etter verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Geir Lae Solberg informasjon om den videre saksgang : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Geir Lae Solberg, Drammen, om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg oversending av møtebok for sak nr : E-post fra Geir Lae Solberg søknad om forlenging av klagefrist : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til medlemmene i nasjonalparkstyret - behandling av søknad om forlenging av klagefrist : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg svar på søknad om forlenget klagefrist : E-post fra Geir Lae Solberg anmodning om delegering av

16 klagebehandling til Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra Geir Lae Solberg klage på vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg svar på anmodning om delegering av klagebehandling til Arbeidsutvalget : E-post fra Geir Lae Solberg gjentatt anmodning om delegering av klagebehandling til Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Geir Lae Solberg svar på gjentatt anmodning om delegering av klagebehandling til Arbeidsutvalget : E-post fra Geir Lae Solberg til sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre tillegg til klage på vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Gudbrandsdølen Dagningen Kunngjøring av regional plan for Rondane Sølnkletten. Mars 2014: Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune Regional plan for Rondane Sølnkletten. Det tas forbehold om Dovrefjell nasjonalparkstyre har mottatt alle relevante dokumenter i saken. Saksopplysninger Geir Lae Solberg, Drammen, klager i e-post på vedtaket i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet sak nr : Søknad fra Geir Lae Solberg, Drammen, om tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde, og fattet følgende vedtak: Søknaden fra Geir Lae Solberg av , og endringsmeldingen / søknaden av , står i samme rettsstilling som da Dovre kommune behandlet søknaden av , og da klagesaken i forbindelse med denne søknaden ble behandlet av Dovre kommune og Direktoratet for naturforvaltning. Det har ikke kommet fram nye opplysninger som tilsier at søknaden fra Geir Lae Solberg av , og endringsmeldingen / søknaden av , skal behandles av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Søknaden av og endringsmeldingen / søknaden av fra Geir Lae Solberg, tas derfor ikke opp til videre behandling av Dovrefjell nasjonalparkstyre. På bakgrunn av ny regional plan for Rondaneområdet kan det bli aktuelt å endre forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Opplysninger om tidligere behandling av saken, bl.a. i Dovre kommune og Direktoratet for naturforvaltning, går fram av saksopplysningene i sak nr I sak nr var vurderingene av denne saken i forhold til verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde, bl.a.: - Geir Lae Solberg søkte Dovre kommune første gang om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra verneforskriften for Fokstugu

17 landskapsvernområde, til å bygge sammen hovedhytta på 71 m2 og uthuset på 21 m2, med et mellombygg på 30 m2, slik at bebygd areal ble til sammen 122 m2. - Dovre kommune ga Geir Lae Solberg avslag på søknaden både etter plan- og bygningsloven (kommuneplanens arealdel) og verneforskriften. - Direktoratet for naturforvaltning kom fram til at tiltaket er i strid med verneformålet, og opprettholdt den delen av vedtaket i Dovre kommune der det ikke ble gitt dispensasjon fra verneforskriften til å bygge et tilbygg / mellombygg på 30m2, og ga ikke Geir Lae Solberg dispensasjon til å bygge slik han søkte om I brevet fra Direktoratet for naturforvaltning går det fram at avgjørelsen var endelig, og kunne ikke påklages videre etter forvaltningslovens regler. - Geir Lae Solberg søkte Dovre kommune på nytt om dispensasjon til å bygge sammen hytta på 71 m2 og uthuset på 21 m2 med et tilbygg / mellombygg på 30 m2, slik at bebygd areal blir tilsammen 122 m2. - Dette er det samme som Solberg søkte om (I tillegg kommer et vedskur på 3,6 m2 som er satt opp som tilbygg til hytta etter 2008.) - Solberg søkte på nytt på grunn av en forventning om at kommunestyret i Dovre i møte kom til å endre retningslinjene for fritidsboliger i LNF-områder, slik at rammen for bebygd areal ble endret fra 100 til 120 m2, der hovedhytta skulle være maksimalt 95 m2 og anneks skulle være maksimalt 25 m2. - I søknaden ba Solberg om at søknaden blir behandlet når retningslinjene i arealdelen i kommuneplanen for Dovre, har blitt endret. - Geir Lae Solberg sendte også en endringsmelding til Dovre kommune, der han som et alternativ 2 søker om dispensasjon til å bygge sammen hytta på 71 m2 og uthuset på 21 m2 med et tilbygg / mellombygg på 48 m2, slik at bebygd areal blir tilsammen 140 m2. - Solberg sendte søknaden om alternativ 2 på grunn av en forventning om at kommunestyret i Dovre eventuelt kunne komme til å endre rammen for fritidsboliger i LNF-områder, fra 100 til 140 m2. - I endringsmeldingen ba Solberg om at søknaden om alternativ 2 blir lagt til grunn som søknad hvis rammen for bebygd areal blir endret fra 100 til 140 m2. - Verneforskriften for Fokstua landskapsvernområde som ble fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon , har ikke blitt endret siden. - Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell som ble vedtatt av Dovrefjellrådet og godkjent av DN , har ikke blitt endret eller revidert siden. - Dovre kommune var forvaltningsmyndighet for Fokstugu landskapsvernområde fram til januar Miljøverndepartementet delegerte denne myndigheten til Dovrefjell nasjonalparkstyre Både søknaden av (mellombygg på 30 m2), og endringsmeldingen / søknaden av (mellombygg på 48 m2), krever dispensasjon fra verneforskriften.

18 - Spørsmålet om dispensasjon for et mellombygg på 30 m2 i forhold til verneforskriften, ble behandlet av Dovre kommune i 2008 og avgjort av Direktoratet for naturforvaltning i Et mellombygg på 48 m2 som er 18 m2 større, vil dermed heller ikke være noe saklig grunnlag for å kunne gi dispensasjon. - Miljøverndepartementet (MD) godkjente i brev regional plan for Rondane Sølnkletten med endringer i retningslinjene og plankartet. - I Dovre kommune foretok MD bl.a. følgende endring i plankartet: Avgrensning av utviklingssone langs E6 mellom Dombås og Hjerkinn. - MD endret retningslinjene slik at det i denne utviklingssonen kan gis rom for tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte felt innenfor en øvre ramme på 120 m2 bruksareal (BRA). - Regional plan er utarbeidet med grunnlag i plan- og bygningsloven, men er ikke en juridisk bindende plan. Hvilken betydning regional plan vil få for forvaltning av bl.a. Fokstugu landskapsvernområde er foreløpig ikke avklart. - Regional plan for Rondane Sølnkletten var i desember 2013 ennå ikke ferdig utarbeidet av Oppland fylkeskommune. - Arealdelen i kommuneplanen for Dovre, som evt. skal følge opp retningslinjene i regional plan, er ikke revidert. - Det er behov for å avklare hvilken betydning regional plan og evt. revidert arealdel får for forvaltning av bl.a. Fokstugu landskapsvernområde. - Det er også behov for å avklare om regional plan og evt. revidert arealdel i kommuneplanen, gir grunnlag for å endre avgjørelsen / avslaget i brev fra DN om tilbygg / mellombygg på 30 m2. Klagen fra Geir Lae Solberg Geir Lae Solberg klagde i e-post på vedtaket i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Klagen er her gjengitt i sin helhet: Anførsler Bakgrunnen for at saken ble oversendt fra Dovre kommune til nasjonalparkstyret på sensommeren 2013 var at både Dovre kommune og undertegnede avventet en konklusjon fra departementet på godkjenning av de anførsler Hedmark og Oppland fylkeskommuner og en rekke kommuner hadde til opprinnelige regionalplan. Dovre kommune og undertegnede var av den oppfatning at søknaden først burde oversendes når den endelige planen var vedtatt av departementet. Det faktum at saksbehandler ikke kjente til brevet og vedtaket fra Miljøvernministeren og heller ikke til det opprinnelige forslaget til regionalplanen er oppsiktsvekkende.

19 Det faktum at det ikke er foretatt selvstendige vurderinger av saken i sin fulle bredde opp mot verneplanen gjennom en pro/kontra vurdering for det aktuelle området er i seg selv mangelfull saksutredning. Søkere har krav på at sakens faktum stilles opp mot tidligere konklusjoner og ny kunnskap som forvaltingsorganet har eller bør ha kjennskap til før vedtaket fattes. I saksfremlegget vises det til korrespondansen med tilhørende oppsummering av sakens tidligere dokumenter, men det gjøres ikke en selvstendig vurdering av problemstillingene i saken basert på verneforskriftens bestemmelser. Det var heller ikke i det opprinnelige saksdokument tatt inn brev av fra departementet, undertegnet av statsråden. Dette brevet gir klare og konkrete føringer mht. fastleggelse av en utviklingssone langs E-6 fra Dombås til Hjerkinn og gir også grunnlag for å utvide tillatt hytteareal til 120 kvadratmeter for eksisterende fritidsbebyggelse. Det var først på det tidspunkt undertegnende gjorde administrasjonen oppmerksom på brevet at det ble tatt inn i saken. Brevet og etterfølgende korrespondanse ble oversendt nasjonalparkstyret i løpet av de to siste dagene før nasjonalparkstyrets møte Saksbehandlingen basert på departementets brev av ble derfor nødvendigvis mangelfull med tanke på en seriøs behandling i styret. Dovre kommune og undertegnede baserte oss på at saken ville få en grundig behandling opp mot verneinstituttet og departementets føringer. Dovre kommune er på bakgrunn av de føringer brevet ga mht. utviklingssone langs E-6 og 120 kvadratmeter arealgrense for fritidsboliger, positivt innstilt på å legge opp til en dispensasjon i forbindelse med min søknad etter behandling opp mot verneformålet i nasjonalparkstyret. Det nevnes at ordføreren i Dovre i direkte kontakt med departementet la grunnlaget for de føringer som berører Dovre kommune som fremkommer i departementets brev. Utviklingssonens grenser ble derfor svært konkret og nøyaktig bestemt. Det faktum at ordføreren i Dovre ikke hadde anledning til å delta i styremøtet medførte at saken ikke ble godt nok belyst og dermed muligens bestemmende for vedtaket. Saksfremlegget bærer preg av at det ikke er strukturert med fokus på det som er nasjonalparkstyrets oppgave, dvs. å vurdere saken basert på verneforskriften og ikke på plan- og bygningsloven bestemmelser. For at saken skal kunne opplyses godt er det nødvendig å ta for seg vernets formål og en vurdering av dette knyttet til både søknaden om dispensasjon, faktum og endringer i saken fra og med 2009 og frem til i dag. Uten slike vesentlige vurderinger blir nødvendigvis saksutredningen mangelfull som grunnlag for vedtaket. I e-post fra undertegnede av , ble det vist til tilleggsnotat fra Lars Børve. Det ble fra min side i denne e-posten understreket at det er vesentlig at departementet har presisert at det i Fokstugu verneområdet er gjort en avgrensning ved å innføre en utviklingssone langs E-6 og at det ikke er tvilsomt at min hytte og det omsøkte tiltaket ligger innenfor denne sonen. Jeg påpeker også at det heller ikke er tvilsomt at min hytte og tiltaket omfattes av en øvre ramme på 120 kvadratmeter for utvidelse av fritidsboliger. Lars Børve skriver i sitt notat at departementets brev ikke omtaler forholdet mellom regional plan for Rondane Sølnkletten og verneområdene. Det er ikke tvilsomt at departementet ved å fastsette en helhetlig plan også har fortatt en helhetlig vurdering av verneinteressene. Det er heller ikke tvil om at de endringer som departementet påpeker i sitt brev vedr. endringer av regionalplanen og kommunens arealplan, er endringer som skal etterleves av forvaltningen. Lars Børves anførsler til departementets brev av bærer preg av at dette ikke er forstått og at hans vurderinger blir dermed mangelfulle. Jeg viser i denne forbindelse også til at nasjonalparkstyrets vedtak av inneholder en føring om nødvendig revideringen av forvaltningsplanen for Dovrefjell. Det er heller ikke tvilsomt at departementet også har vurdert dette forholdet. Jeg viser her også til dom fra Agder lagmannsrett av og rettens vurdering av De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og

20 ressursdisponerings hensyn. Som eksempler kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er blitt endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente planendring. Nasjonalparkstyret har ved å ta inn i sitt vedtak en vurdering av nødvendigheten av fremtidig regulering av forvaltningsplanen for Dovrefjell, lagt inn et premiss for vedtaket som ikke forholder seg til denne dommens premisser. På side 5. i departementet brev heter det at det i de områder som berøres av endringene i regionalplan, etter departementets vurdering, er tilstrekkelig kunnskap om villreinen og annet naturmangfold samt at planens effekter på villreinen og annet naturmangfold er ivaretatt i departementets vurderinger. Det påpekes at departementet har forhandlet direkte med den enkelte kommune om grenser for buffer/utviklingssoner. Det er ikke tenkelig at departementet har forhandlet med Dovre kommune mht. utviklingssonens omfang uten at Fokstugu landskapsvernområdet har vært vurdert opp mot forhold vedr. villrein og naturmangfold. Det er derfor ikke behov for ytterligere avklaring av hvilken betydning regionalplanen har på verneforskriften for dette området. Anførslene vedr. villrein og naturmangfold er i saksfremlegget fra Lars Børve ikke tillagt vekt opp mot vedtaket. Det står videre i departementets brev at man etter en helhetlig og totalfaglig gjennomgang av naturmangfoldsloven har fastlagt nevnte utviklingssone. Omsøkte tiltak ligger i denne sonen. Heller ikke disse anførslene er nevnt/vektlagt / vurdert i saksfremlegget og dermed ikke lagt til grunn ved behandling av saken og vedtaket. Vern med tilhørende forskrifter, relatert til omsøkte tiltak. Konkrete forhold med kommentarer til presedens etc. Hovedformålet med vern er å ta vare på villreinsstammen. Formålet med forskrift for verneplan for Fokstugu verneområde er regulert i forskriftens 3. Det er punktene 2 og 5 med underpunkter som her legges til grunn. Landskapsvernområder er opprettet for å bevare egenartet og eller vakker natur og kulturlandskap Formålet med soneinndelingen er å ivareta verneformålet på en best mulig måte og samtidig åpne opp for brukerinteresser der dette kan skje uten negative konsekvenser for vernets formål. Formålet med å opprette en utviklingssone er for å kunne utvikle større brukervennlighet innenfor denne sonen av verneområdet. Nedenfor påvises det at omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med vernets hovedformål vedr. villrein og heller ikke i konflikt med bestemmelsene om naturens/kulturlandskapets egenart. Ref punktene ovenfor. Villrein. Det fremgår av departementets brev at departementet anser at det gjennom omfattende rapporter og dokumentasjon er tilstrekkelig kunnskap om planens effekt på villrein og annet naturmangfold. Det vil si at departementet gjennom sin helhetsvurdering slår fast at det omsøkte tiltak ikke vil ha noen betydning for hovedformålet. Det har tidligere vært anført fra min side at utvidelse av min hytte ikke kommer i konflikt med vernplanens hovedformål. Dette er ikke drøftet i saksfremlegget. Vedtaket er dermed fattet uten at disse forholdene er vurdert. Bevaring av egenartet eller vakker natur og kulturlandskap.

21 Tiltaket ligger i tett bjørkeskog med ca 2 km nord og sør til nærmeste nabo og ca 70 meter fra E-6. Tiltaket kan ikke sees før man står inne på tunet og det vil ikke skjemme naturlandskapet da det ikke ligger åpent til. Det er tidligere anført fra Dovre kommune at plantegningen kan medføre at undertegnede basert på tegningene kan utøve sivil ulydighet ved å anlegge flere sengeplasser enn de 6 omsøkte. Dette er oppsiktsvekkende. De plantegninger som er lagt til grunn viser at hovedhytta får ett soverom mindre og at tilbygget vil inneholde ett soverom til erstatning for dette. Lars Børve kunne ved selvsyn gjennom sin befaring sensommeren 2013 konstatert at annekset er innredet til bad, badstue og teknisk rom basert på Miljøverndepartementets, Oppland fylkes og Dovre kommunes beslutninger i 2010 om at det kunne legges inn vann. Landskapet der tilbygget er planlagt er allerede gravd opp da det ble lagt inn vann og avløp til tett tank, hvilket tilsier at graving og påfylling av masse utover det som allerede er gjort ikke vil bli aktuelt. Også dette burde vært registrert ved Lars Børve sin befaring. De ovennevnte forholdene er ikke vurdert opp mot vernets formål og vedtaket. Det er ett ønske om sammenbygging av de to eksisterende byggene slik at vi ikke må ut for å gå på do og dusje. (Alternativet er en utvidelse av hovedhytta til 95 kvadratmeter på samme sted som det omsøkte tiltaket. De to alternativene vil ha samme effekt og gir samme utseende.) Det ble tidligere fra Dovre kommune anført at antall sengeplasser var et vesentlig poeng fordi dette vil medføre at det ble større ferdsel i området fordi hytta da ville få 8 og ikke som omsøkt 6 sengeplasser. I 2010 /2011 anla Dovre kommune en bred sykkel- og gangvei 50 meter opp i lia ovenfor hytta. Det har formodningen for seg at også nasjonalparkstyret må ha vurdert dette. Dette forholdet er heller ikke tatt opp i saksfremlegget. Det er ikke tvilsomt at anlegg av en gang og sykkelsti rett bak hytta ikke bare er ett viktig nytt saksforhold mht ferdselen i området, men også skaper presedens for behandlingen av mitt tiltak. Det har videre formodningen for seg at en gang og sykkelsti som er 3-4 meter bred og med fast grusdekke vil øke ferdselen i området i langt utover to sengeplasser. Dette er forhold som burde kommet frem i saksfremlegget da det ikke er tvil om at sekretariatet i nasjonalparken var eller skulle vært kjent med anleggelsen av denne tur- og sykkelveien. Lars Børve burde registeret dette ved sin befaring. Dersom Børve hadde funnet å invitere undertegnede med på befaring av egen hytte ville også disse forholdene kunne vært avklart. Da anleggelse av slik gang- og sykkelsti ikke er vurdert og det faktum at presedens dermed foreligger, er en saksbehandlingsfeil, ref. verneformålet. Det ble i 2010 gitt tillatelse fra Lesja kommune til å sette opp en liten hytte på 36 kvadratmeter i Grisungen. Maribu er hyttas navn og den ligger i samme landskapsverneområde som omsøkte tiltak. Den ligger i åpent lende(vidde)og kan ses på svært lang avstand. Hytta Maribu ligger dessuten i reinstrekket. Maribu ble satt opp til erstatning for en mindre hytte på 12 kvadratmeter dvs. utvidelse på 300 %. Dette står i sterk kontrast til anførselen om at omsøkte tiltak utvider eksisterende og omsøkte hytte, som ikke er synlig før du står inne på tunet, med 30 %. Denne saken og andre tilsvarende saker i Grisungen gir klare føringer mht presedens mht. min dispensasjonssøknad. Da dette ikke er vurdert opp mot verneformålet og presedens, foreligger det også i denne sammenheng saksbehandlingsfeil, ref. verneformålet. Plan og bygningsloven Det vises til vedtak i brev fra Miljøverndepartementet hvor det etter 7-2 i plan-og bygningsplanen gjøres endringer i retningslinjenes kapitel 5.3 og 5.4. Det er understreket at det skal foretas en vurdering av hva som kan tillates ut fra hensyn til villrein, bebyggelsens synbarhet og beliggenhet (skog /snaufjell), terreng, nærhet til vann og vassdrag og tilpassing til omkringliggende bebyggelse. Tiltaket ligger ikke mot vann eller vassdrag. Jeg viser i denne sammenheng også til ankens tidligere anførsler. Det vises også til regionalplanen som er godkjent av stat og fylke. Planen inneholder føringer mot annet lovverk. Dovre kommune vil endre arealdelen i henhold til de endringer som nå er inntatt i regionalplan.