Eventuelt forfall på hele eller deler av møtet og øvrig praktisk meldes til

Transkript

1 Til høgskolestyret Lillehammer, 21. mai 2013 Innkalling til møte i Høgskolestyret 28. mai 2013 Til: Bente Ohnstad, Jens Uwe Korten, Kari Broberg, Jan Grund, Peter Nicolai Arbo, Synnøve Brenden, Marit Roland Udnæs, Geir Haugsbakk, Tore Maritvold, Celine Brovoll og Fredrik Lundestad Kopi: Anja Rynning Veum, Dag Harald Claes, Øyvind Tønnesson, Hans Anders Hanslien, Sara Inholm, Vegard Gjertsen, TVF, DNF, APS, ASV, ØKORG, studiedirektør, økonomi- og driftsdirektør, personal- og organisasjonsdirektør, Biblioteket, SOPP, LiSt, Studenttorget, hovedbibliotekar, leder IT-tjenesten, hovedtillitsvalgte, hovedverneombud, dekaner og SELL-leder. Tid: Tirsdag 28. mai 2013 Kl Ordinært styremøte inkl. lunsj Sted: Høgskolen i Lillehammer, møterom Ø201 (plan 2) Eventuelt forfall på hele eller deler av møtet og øvrig praktisk meldes til kristin.korsvold@hil.no. Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Kari Kjenndalen Direktør Vedlagt saksliste Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: Faks E-post: post@hil.no

2 Dagsorden tirsdag 28. mai 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av protokoll 3. Styreleder oppsummerer viktige hendelser i perioden og orienterer om de viktigste sakene 4. Referatsaker 36/13 a Protokoll fra møte i høgskolestyret april 2013 b Protokoll fra avd.styremøte TVF c Referat fra studienemndsmøte d Referat fra møte i læringsmiljøutvalget (LMU) e Referat fra møte i arbeidsmiljøutvalget (AMU) Ettersendes / deles ut i møtet f Protokoll fra avd.styremøte ØKORG g Foreløpig protokoll fra avd.styremøte ASV (frist 22/5) h Brev fra KD av vedr. Riksrevisjonens orientering om nye formater for rapportering av resultatene fra regnskapsrevisjonen i Brev til KD av vedr. kostnader knyttet til studenters bruk av advokat (generelt) og ved skikkethetsvurderinger j Brev til KD av vedr. unntak fra generell studiekompetanse ved opptak til bachelor i film og TV k Brev til KD av vedr. søknad om unntak fra generell studiekompetanse og om spesielle opptakskrav og rangering for årsstudium i film, TV og nye meder l Brev til NOKUT av vedr. søknad om akkreditering av ph.d.- programmet De audiovisuelle medienes estetikk m Brev fra UHR av vedr. innføring av karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter n Sammensetning av sakkyndig komité; APS; vurdering av søkere på stilling som førstelektor/høgskolelektor i Veiledning. o Tilstandsrapport for høyere utdanning: 3/tilstandsrapport-for-hoyere-utdanning-20.html?id= Beslutningssaker 37/13 Årsrapport for studiekvalitet 2012/ /13 Utdanningsmelding 2013 forslag til prioritering av tilbud - ettersendes 39/13 Ny forskrift om opptak, studier og eksamen 40/13 Retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling 41/13 Reglement for sidegjøremål 42/13 Regnskapsrapport per 1. tertial ettersendes 43/13 Revidert budsjett per 1.tertial

3 6. Orienteringssaker 44/13 Internkontroll rutiner og rapportering for /13 Status på innkjøpsområdet (jf tiltaksplanen) 46/13 Forutsetninger for studieportefølje for HiL 2014/15 47/13 Søkertall sentralt og lokalt muntlig orientering 48/13 OL /13 Utredning om behovet for juridisk utdanning og kompetanse fram mot 2025 høring ettersendes / deles ut i møtet 7. Eventuelt 50/13 Eventuelt 3

4 Møtedato Saksbehandler Kristin Korsvold Arkivreferanse 36/13: Referatsaker 36/13 Side a Protokoll fra møte i høgskolestyret april b Protokoll fra avd.styremøte TVF c Referat fra studienemndsmøte d Referat fra møte i læringsmiljøutvalget (LMU) e Referat fra møte i arbeidsmiljøutvalget (AMU) ettersendes / deles ut i møtet f Protokoll fra avd.styremøte ØKORG g Foreløpig protokoll fra avd.styremøte ASV (frist 22/5) h Brev fra KD av vedr. Riksrevisjonens orientering om nye formater for rapportering av resultatene fra regnskapsrevisjonen i Brev til KD av vedr. kostnader knyttet til studenters bruk 38 av advokat (generelt) og ved skikkethetsvurderinger j Brev til KD av vedr. unntak fra generell studiekompetanse ved opptak til bachelor i film og TV k Brev til KD av vedr. søknad om unntak fra generell studiekompetanse og om spesielle opptakskrav og rangering for årsstudium i film, TV og nye meder l Brev til NOKUT av vedr. søknad om akkreditering av 43 ph.d.-programmet De audiovisuelle medienes estetikk m Brev fra UHR av vedr. innføring av karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter n Sammensetning av sakkyndig komité; APS; vurdering av søkere 47 på stilling som førstelektor/høgskolelektor i Veiledning. o Tilstandsrapport for høyere utdanning: ter/2013/tilstandsrapport-for-hoyere-utdanning- 20.html?id= Se lenke

5 Protokoll fra møte i Høgskolestyret april 2013 Sted: Radisson Blu Lillehammer Hotel Tilstede: Styreleder Bente Ohnstad Nestleder Jens Uwe Korten Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Peter Arbo Styremedlem Synnøve Brenden Styremedlem Jan Grund ikke tilstede 9. april Styremedlem Marit Roland Udnæs Styremedlem Geir Haugsbakk Styremedlem Tore Maritvold Styremedlem Fredrik Lundestad Kom kl dag 2 Varamedlem Sara E. Inholm (for Celine Brovoll) Direktør Kari Kjenndalen Førstekonsulent Kristin Korsvold (sekretariat) Forfall: Styremedlem Celine Brovoll 9. april dialogmøter kl Dialogmøte med tillitsvalgte og hovedverneombud Kort om samarbeidet, hovedavtalen og arbeidsmiljøloven v/personal- og organisasjonsdirektør Lars Petter Mathisrud. Notat utdelt. Kort presentasjon fra de enkelte organisasjonene: Forskerforbundet ved Sveinung Berild, NTL ved Gro Vasbotten, Akademikerne ved Geir Ove Thorsveen og PARAT ved Kine Strandsveen. Hovedverneombud Turid Thomassen var ikke tilstede pga sykdom, men hadde forberedt noen punkter skriftlig som var utsendt før møtet. Styret fikk anledning til å stille spørsmål. Dialogmøter med avdelingene Innledning ved prorektor Jens Uwe Korten som ga en kort presentasjon av hovedutfordringene på utdanningsområdet basert på utdanningsmeldingen. Det var satt av en halvtime totalt på hver avdeling/enhet for introduksjon og dialog. Utdanningsmeldingen (jf sak 27/13) og avdelingenes handlingsplaner for 2013 var grunnlaget for dialogen. Avd. for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) ved dekan Finn Olsen Avd. for pedagogikk og sosialfag (APS) ved dekan Kjell Ivar Iversen 1

6 Avd. for samfunnsvitenskap (ASV) ved seksjonsleder for rettsvitenskap, professor Geir Stenseth Avd. for TVF-fag (TVF) ved dekan Hege Michelsen Den norske filmskolen (DNF) ved dekan Thomas Stenderup Senter for livslang læring (SELL) ved leder Mette Villand Reichelt Ordinært styremøte 10. april kl Innkalling og sakliste ble godkjent. Ingen merknader til protokoll fra sist møte. Referatsak f, g og h, samt sak 30/13 ble delt ut den 9. april. Utdanningsmeldingen ble ettersendt per post den 4. april. Styreleder oppsummerte viktige hendelser i perioden og orienterte om de viktigste sakene: Regjeringsadvokaten representerte HiL i Sør-Gudbrandsdal tingrett i forrige uke ifm en fuskesak. Dommen foreligger 17. april. Saken er offentlig og det kan gis innsyn i dokumentmappen om det er ønskelig. 4. april arrangerte HiL, HiG og HH avslutningskonferanse for SAK-prosjektene. Siden den første bevilgningen ble gitt i 2010 har til sammen 15 SAK-prosjekter generert mye faglig samarbeid. Arbeidet er nå er i ferd med å avsluttes. 20/13: Referatsaker 20/13 a Protokoll fra møte i høgskolestyret b Protokoll fra møte i høgskolestyret c Protokoll fra møte i Læringsmiljøutvalget (LMU) d Referat fra møte i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) e Protokoll fra avd.styremøte ØKORG f Referat fra Studienemndsmøte g Protokoll fra avd.styremøte ASV h Protokoll fra avd.styremøte APS i Saksprotokoll fra Fylkestinget og Fylkesutvalget vedr. etablering av et kompetanse-, universitets- og forskningsfond (KUF) for Oppland j Sammendrag fra Meld. St. 18 ( ): Lange linjer kunnskap gir muligheter k Brev fra KD av vedr. organisasjoners bruk av statlige universiteter og høyskolers lokaler l Brev fra KD av vedr. forlengelse av overenskomsten mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om adgang til høyere utdanning m Høring forslag til endring i reglement og veileder for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Høringsbrev fra KD av og svarbrev fra HiL av n Brev fra NOKUT av vedr. avvisning av søknad om akkreditering av mastergradsstudium i film og fjernsyn o På rektorfullmakt i perioden: 2

7 Sammensetning av sakkyndig komité. Vurdering av søkere på stilling innen klinisk psykologi og/eller utv.psykologi. Godkjent Kommentar til sak n) Styret ga tilbakemelding om at det er uheldig at søknaden ble avvist og presiserer viktigheten av å kvalitetssikre søknader før oversendelse. Beslutningssaker: 21/13: Regnskap 2012 Direktøren gjennomgikk det endelige regnskapet. Økonomidirektøren ga en forklaring av omposteringen av 6,2 mill i inngående balanse. Signert årsberetning ligger som vedlegg til protokoll. Ansattrepresentantene ga uttrykk for at de ønsket ytterligere innføring i regnskap/budsjett for å kunne lese de økonomiske fremstillingene bedre. Styret vedtok: Styret tar regnskapet for 2012 til etterretning og godkjenner forslag til årsberetning. Forutsatt at revisjonsberetningen ikke inneholder merknader, anses regnskapet for 2012 for godkjent. Basert på denne forutsetningen gis rektor fullmakt til å oversende endelig regnskap til Kunnskapsdepartementet senest 14 dager etter at revisjonsberetningen er mottatt. 22/13: Handlingsplan for likeverd og likestilling Direktøren orienterte om prosessen jf side 1 i saksframlegget. Forslaget er basert på innspill fra LLU supplert med forslag til ansvarlige for oppfølging. Førstelektorutvalget bør inn i styrevedtaket, jf. dosentopprykk. Styret vedtok: 1. Høgskolestyret gir sin tilslutning til den framlagte Handlingsplan for likeverd og likestilling for Høgskolen i Lillehammer. 2. Styret ber om at planen følges opp med konkrete tiltak ifm. de ordinære budsjett- og planprosesser og at det rapporteres om oppfølgingen gjennom høgskolens årlige likestillingsredegjørelse. Direktøren gis fullmakt til å fastsette utlysning og nivå på kvalifiseringsstipend for kvinner for i samråd med LLU, Forskningsutvalget og Førstelektorutvalget. 3. Styret vedtar mandat og sammensetning av høgskolens likeverd- og likestillingsutvalg (LLU) i tråd med det fremlagte forslag. 23/13: Utvidelse av Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen Lillehammer for ny hjemmel om fellesgrad. Saken legges fram for styret for å ivareta formelle hensyn vedrørende søknad om fellesgrad, jf. sak 24/13. Det ble presisert at det gjelder forskrift til endring i forskrift, ordlyden i vedtaket ble endret i tråd med dette. 3

8 Styret vedtok: Styret godkjenner endring i Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Lillehammer som foreslått med ny 23 (Fellesgrader). 24/13: Søknad til NOKUT om akkreditering av fellesgrad med NTNU «De audiovisuelle medienes estetikk» Direktøren orienterte om saken som har blitt presentert tidligere i bl.a. Rapport og planer og begrunnet forslag til vedtak i to punkt. Styret ber adm være trygge på at søknaden oppfyller alle formelle krav til en søknad før den sendes, jf referatsak n. Styret vedtok: Styret slutter seg til at søknad om fellesgrad på ph.d.nivå mellom NTNU og HiL innen «De audiovisuelle medienes estetikk» sendes NOKUT innen fristen 1.mai Før eventuell igangsettelse av programmet ber styret om å få seg forelagt en nærmere vurdering av de økonomiske forutsetninger og konsekvenser av tiltaket. 25/13: Forslag til styremedlem i Østlandsforskning (ØF) AS Direktøren viste til saksframlegget. HiL har ved kjøp av aksjer fått rett på en styreplass. Styret vedtok: Styret anbefaler at viserektor Yvonne Fritze oppnevnes som styremedlem i Østlandsforskning AS. 26/13: Møteplan høsten 2013 Rektor gjennomgikk foreslått møteplan som bl.a. er lagt opp etter frister til departementet og HiGs møteplan. Det ble ytret ønske om å fremskynde foreslått dato 30. september pga høstferie. Følgende møtedatoer for høsten 2013 ble vedtatt: 17. september, 29. oktober og 13. desember. Styremedlem Marit Reitan og Kristin Solli, som har vært i permisjon siste år, er tilbake fra høsten Det ble også bestemt at det settes opp et ekstra møte 11. juni mht oppfølging forskningspark og rekrutteringsprosess direktør. Styret vedtok: Styret vedtar møteplan for høsten Drøftingssaker: 27/13: Utdanningsmeldingen Prorektor orienterte om prosess og innhold, også jf dialogmøter i går. Saken settes opp på ny som vedtakssak i mai. Styret berømmet prorektor for arbeidet som er gjort, men ønsker bl.a. at meldingen blir tydeligere på retning og veivalg. Prorektor tok med seg de innspill som kom fram i møtet i det videre arbeidet med meldingen. 4

9 28/13: Styreevaluering Direktøren orienterte om prosess. Alle styremedlemmene, utenom leder og nestleder, har besvart evalueringen som var anonymisert. Møtet ble lukket under gjennomgang av evalueringen. Rektor gjennomgikk tilbakemeldingene punkt for punkt og det ble åpnet for utdypninger. Styret ber om at det også gjennomføres evalueringer uten styreleder og sekretær tilstede. Styret vedtok: Styret slutter seg til hovedtrekkene i fremlagte forslag til oppsummering av styrets evaluering av eget arbeid og behov for forbedringer. Styreleder og administrasjon bes følge opp synspunktene i det videre arbeid. 29/13: Oppfølging etter styremøte 22. mars (sak 19/13) instruks for rektor og direktør Rektor orienterte og presiserte at godkjenning av instruks er en vedtakssak. Mandat til innstillingsutvalg ble delt ut. Utvalget vil gjennomføre et møte i andre halvdel av april. Styret vedtok: Høgskolestyret vedtar instruks for rektor og direktør med bakgrunn i administrasjonens forslag og de innspill som fremkom i styremøtet. Orienteringssaker: 30/13: Forskningsrapport 2012 Direktøren informerte om prosess, endringer i innhold fra i fjor og publiseringstallene. Forskningsrådgiver og viserektor var tilstede under gjennomgangen. 31/13: Status idrettsbygg og forskningspark Rektor og økonomi- og driftsdirektør gjennomgikk saken som må sees i sammenheng med sak 32/13. Fakkelgården og høgskolen er tenkt knyttet sammen i et nybygg som også gir plass for idrettshall og forskningspark. Det arbeides med forskjellige alternativer og saken legges fram igjen for styret i mai/juni. 32/13: Orientering om status arealplan og interne ombygginger Rektor viste til saksframlegget. 33/13: Senter for Sports Media Technology Rektor viste til saksframlegget. 34/13: Status Opplandsfond samarbeid med HiG (muntlig) Rektor orienterte om status opplandsfond, faglig samarbeid med HiG og pågående dialog med HiG. 35/13: Eventuelt Ingen saker meldt. 5

10

11 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Avdeling for TV fag (TVF) REFERAT FRA STYREMØTE FOR TVF Tid: 16. april 2013 kl 0915 Sted: TVF Til stede: Lars Petter Sveen, Ola Dahl(fra 1030), Hege Michelsen, Andres Dreyer(til 1030), Karianne Sande, Morten Bakken Faste saker: Innkalling og saksliste ble godkjent. Referat fra styremøte 21. november 2012 ble godkjent Orienteringssaker Status Den Norske Film og TV skolen. Det ble bedt om en klarlegging av hva som er mandatet for felles koordineringsgruppe mellom DNF og TVF. Det ble etterlyst referater fra møtene. Dekan har ansvar for å sende ut til avdelingen. Det bør vurderes å styrke fagressursene i gruppa. Grunnutdanningen. Avdelingsstyret ved TVF var bekymret for at GU trenger ressurser fra TVF, avdelingene kan miste ressurser. Bemanningsutfordringer. Kategorisering av studiet, er kategori A bekreftet? Lokaler for 80 studenter. Usikker vei videre for studentene. Vil GU fungere mer som en rekrutteringsbase for andre skoler enn oss? GU krever justeringer i eksisterende BA-løp. Det krever ressurser og koordinering. Studieplanen må i større grad tydeliggjøre TV-innretninger. Dekan tar kontakt med rektor for å gjennomføre et infomøte med de ansatte på TVF. Nye utdanninger TVF. Det ble diskutert betydningen av mer felles undervisning på tvers av linjene og mer tverrfaglighet. Trekke nye medier inn i eksisterende studier. Dekan så behovet for å få studietilbud mot bredere enkameraproduksjon. Vi må se på innretningen på dokumentarstudiet og flere formater som seriedok, såpedok, reality. Vi trenger større studiepoengproduksjon enn små justeringer i dimensjonering gir. Nye stillinger. Camille Thisell er tilbudt fast stilling. En søker på flerkamera stilling. Intervju er gjennomført og vedkommende blir innstilt til stillingen. Utdanningsmeldingen. Gjennomgikk tallgrunnlaget fra TVF til utdanningsmeldingen. Avdelingen har lite handlingsrom frem til Sak 1/13 Årsrapport 2012 Se vedlegg Vedtak: Årsrapporten tas til etterretning Sak 2/13 Regnskap 2012 Se vedlegg Vedtak: Regnskapet tas til etterretning Sak 3/13 Budsjett 2013 Se vedlegg Vedtak: Budsjettet tas til etterretning.

12 Eventuelt Rutinene for formell innkalling til SU møter må skjerpes inn og referatene må gjøres mer tilgjengelig for studentene. Den norske TV-skolen, innhold og profilering, blir egen sak i Avdelingsstyret før sommerferien.

13 Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Tore Helseth (ASV), Camille Thisell (TVF), Sveinung Berild (ØKORG), Sigbjørn Hernes (ADM), Anette Velure (Studentrepresentant), Ann-Kristin Midtskog (Studentrepresentant), Esben Dybvik (deltok under studieplansakene og under sak). Forfall: Anne Røisheim og vara Bjørn Arne Buer, Iben Kardel Referat fra siste møter: mars, 12. april: Ingen kommentar Vedtakssaker SN-sak17-13 Nye emnebeskrivelser for ex. phil for bachelor i pedagogikk, bachelor i film- og fjernsynsvitenskap og bachelor i internasjonale studier med historie (10 sp), ASV (Saken ble utsatt fra forrige møte i påvente av pensumlister) Vedtak: Emnebeskrivelsene godkjennes SN-sak Nytt emne Spesialpedagogikk 30 sp: Deltagelse og marginalisering i skole og barnehage, utviklet for NKS Vedtak Studienemnda er kjent med at det pågår en utredning som skal vurdere grunnlaget for samarbeid mellom NKS og utdanningsinstitusjonene opp lovligheten av å kreve studentbetaling for gradsstudier. Studienemnda tar imidlertid kun stilling til det faglige innholdet i emnet ved behandlingen. Emnebeskrivelsen godkjennes. Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen. SN-sak Nytt emne Public Policy (6 sp), tilhørende MPA/MAINN (ØKORG) Vedtak: Emnebeskrivelsen godkjennes med kommentarer. Kommentar: Må være sikre på at 9 sp emnet i Ljublijana ikke har overlapp med det nye emnet i Public Policy. SN-sak Godkjenning av emnebeskrivelse for innovasjon og entreprenørskap i reiselivet. (Utsatt fra møte 22. mars) Vedtak Emnebeskrivelsen godkjennes SN-sak Godkjenning av Retningslinjer for emneansvarlig og intern/ekstern sensor ved Høgskolen i Lillehammer (Ettersendt sak) Retningslinjene erstatter "Retningslinjer for dekan, emneansvarlig og intern sensor" og "Retningslinjer for ekstern sensor" begge tidligere fastsatt av studienemnda, og innholdet samles nå i ett dokument.

14 Vedtak Retningslinjer for emneansvarlig og intern/ekstern sensor ved Høgskolen i Lillehammer godkjennes Drøftingssaker SN-sak Studienemndas kommentarer til avdelingenes kvalitetsrapporter Vedtak: Sekretær bearbeider vedtaksforslaget Nytt forslag til vedtak: Det er ikke noe i avdelingenes kvalitetsrapporter som tilsier at studiekvaliteten er dårlig eller at kvalitetsarbeidet på avdelingen ikke tas på alvor. Tidligere kvalitetsrapporter har pekt på at tilbakeføringssløyfen av studieevalueringer ikke nødvendigvis er god nok på alle studier. Det er nok sikkert fremdeles forbedringspotensialer på dette, men inntrykket fra avdelingenes kvalitetsrapporter er at en gjør dette bedre nå enn tidligere. Det er imidlertid igjen nødvendig å understreke viktigheten av at en må synliggjøre og videreformidle hva som gjøres etter evalueringsinnspill eller tilbakemeldinger. Studentene må også være med på å bearbeide resultater fra evalueringene. Fremdeles er det slik at studentene i den årlige studieprogramevalueringen i for liten grad svarer at "Fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter og at studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet". Det er kanskje grunn til å tro at dette vel så mye handler om gode forventningsavklaringer tidlig i studieløpet, som at studentene ikke får sine ønsker innfridd. Dekanene har blitt flinkere til å følge forventningene i rapporteringsmalene og det er nå enklere å sammenligne avdelingenes forståelse for kvalitetsarbeidet og hva som faktisk gjøres på avdelingene. Unntaket er ASV som ikke har lagt ved sine tiltaksliste og hvordan en prioriterer å jobbe med denne. For senere rapporteringer bør dette legges inn i avdelingens kvalitetsrapport og ikke bare henvises til avdelingens handlingsplan. Øvrige kommentarer Det er trolig hensiktsmessig å legge ved sekretærs vurderinger på det enkelte rapporteringspunkt i den endelige kvalitetsrapporten for å synliggjøre forskjeller og likheter mellom avdelingene. En bør trolig nedtone dette med avviksmeldinger i forhold til studienemndas kommentarer. Dette bør dekkes opp andre steder siden dette kun synliggjør antall og ikke innhold. PhD-området er ikke fullstendig inkludert i avdelingenes rapportering og må følges opp spesielt eller som egen sak til styret i mai-møtet. Trolig bør en også forsøke å finne en hensiktsmessig form for kvalitetsrapportering av EVU-tilbudet ved HiL. Det er ingen indikasjoner på at kvalitetsarbeidet ikke tas på alvor på disse studietilbudene, men en stadig økende studieportefølje som gjennomføres utenfor institusjonen og gjerne også i samarbeid med eksterne aktører bør følges opp spesielt. Det forventes også at aktuelle IKT-aspekter og øvrige relevante administrative enheter finner sin plass i den endelige kvalitetsrapporten.

15 SN-sak Studiekvalitetsdagene 2013 Saken utsatt fra tidligere møter. Så langt i planleggingen har en kun blitt enige om tema - "Den gode forelesningen" og tidspunkt 7-8. oktober (lunsj til lunsj). Det gjenstår å diskutere innholdet i arrangementet mer i detalj, valg av gjesteforelesere, hvordan involvere studenter og fagmiljø etc. En ble i møtet enige om å forsøke å kalle inn til et idedugnadsmøte der både ansatte og studenter inviteres. Etter dette møtet bør en få nedsatt en komite for å jobbe videre med prosjektet og satt de ytre rammene. Et relevant bakgrunnsdokument finnes i NOKUT-rapport Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning (som var lagt ved som orienteringssak i forrige studienemndsmøte): -analyser/oppfatninger-om-kvalitet-i-hoyere-utdanning/ SN-sak Utdanningsmelding Saken ble lagt frem som en orienteringssak for studienemnda 22. mars under forutsetning av at den skulle legges frem som drøftingssak senere. Styret gjorde en foreløpig behandling av meldingen i møte 10. april. Den skal opp til ny behandling i styret 28. mai. Prorektor orienterte om videre prosess og innhold. Utdanningsmeldingen tenkes nå brukt som et vedlegg til en ny utdanningsstrategi der en bruker dokumentet for blant annet å lage en felles virkelighetsforståelse. Studiemiljøene vil snart få tilsendt meldingen til kommentering på innhold og blir samtidig presentert for en del problemstillinger. Siste økonomiske oversikter fra dekaner/kontorsjefer er ikke innarbeidet i det foreliggende dokument. En jobber fremdeles med å få en omforent forståelse for de økonomiske vurderingen. Studienemndas kommentarer: - Søkertallsutvikling og nasjonale trender over tid er viktige for å gi indikasjoner og retninger for strategisk satsning. - Relevansaspekter som kunne vært dekket opp gjennom en ALUMNI-ordning hadde vært nyttig innspill i meldingen. Det ble stilt spørsmål ved om og/eller når en skulle jobbe mer insitusjonelt med en ALUMNI-ordning og ikke bare la det bli opp til det enkelte studieprogram/miljø. Orienteringssaker SN-sak a) Endring av emnestørrelser på studiet Psykososialt arbeid med barn og unge - videreutdanning (60 sp, APS) Lenke til studiet

16 Sosial- og helsedirektoratet har bedt om en justering av emnestørrelsene på studiet der en utvider Emne 2 Psykisk helse for barn og unge frå 15 til 20 studiepoeng ved å flytte 5 studiepoeng frå Emne 3. Sekretær oppfatter dette som en redaksjonell endring. Ingen kommentarer fra studienemnda. b) Endring av emnestruktur på Ba barnevern (180 sp, APS) Endringen er godkjent i avdelingsstyret siden studiet er underlagt rammeplan. Endringene innbærer blant annet en sammenslåing av emnene på 1 år til et emne på 60 sp. I tillegg er det noen mindre endringer på andre emner c) Endring av eksamensform på emne Krig, fred og fredsbygging på Ba internasjonale studier med historie (15 sp, ASV) Endre eksamensform fra mappeevaluering til to skriftlige arbeider. Begrunnelsen er at emnet skal gjennomføres parallelt og ikke sekvensielt, og det blir for hektisk å skulle rekke tre skriftlige innleveringer på den korte tiden. Studentevalueringen viste også at en del studenter mente at læringsutbyttet ville ha blitt bedre med to (eller en) oppgaver i stedet for tre. Det ene arbeidet skal telle 40% og basere seg på et skriftlig arbeidskrav. Det andre skal telle 60% og er en hjemmeeksamen over tre dager. Formelt sett vil en registrere dette som en eksamen med en innlevering. Det skal ikke gis delkarakterer. Vektingen er veiledende og beskriver bare forholdet mellom de to oppgavene som skal besvares til eksamen. d) Utkast til årsrapport for Studiekvalitet. Årsrapporten skal behandles i høgskolestyret 28. mai e) Endring av emnerekkefølge på årsstudium i idrett/1 år ba idrett (ASV) Endringen innebærer følgende emnerekkefølge: Høst: Idrettsbiologi (15 sp), Trenings- og bevegelseslære (15 sp) (Flytte kurs i basistrening - Idrettsaktiviteter) fra vinter i vårsemesteret til høst. Vår: Idrett, individ og samfunn (15 sp), Idrettsaktiviteter (15 sp), inkludert kurs i ball til mai, som tidligere har gått på høsten. Gjeldende fra høsten 2013 f) Endring av eksamensform på Emnet Organisasjonsendring ved Bachelor i organisasjon og ledelse (15 sp, ØKORG) (Ettersendt sak) Eksamensformen endres fra hjemmeeksamen + 6 timer skoleeksamen til kun 6 timer skoleeksamen I tillegg ønskes det inn en tekst i studieplanen som presiserer bruken av arbeidskrav. g) Navneendring på emnet Læringsmiljøveiledning (5 sp, ASV) (Ettersendt sak)

17 Navnet endres til Studiemiljøveiledning

18 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:30 tirsdag Sted: Drotten, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 21. mai 2013 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Vegard Gjertsen Leder ST Jens Uwe Korten Cathrine Bexrud Jan Aasen, driftsdir. Rokaya Hossainali Medlem Medlem Medlem Medlem FA ST FA ST Varamedlem som møtte: Sveinung Berild Hege Michelsen Vara Vara FA FA Fra administrasjonen møtte: Navn Iben Kardel (varamedl.) Sigmund Hernes, biblioteksjef Gunnar Toftegaard, IT-sjef Nina Hafstad (referent) fung. sekretær LMU Meldt forfall: Funksjon Representerer Ingrid Tvete (permisjon) Medlem FA Mina Henriette Vikersveen Vara ST Saksnummer BS 10/13 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste RS 11/13 Godkjenning av protokoll fra møte RS 12/12 a b c d e Referatsaker: Protokoll fra LMU-møte Referat fra studienemndsmøte Referat fra studienemndsmøte Referat fra ekstraordinært studienemndsmøte Referat fra vaffelmøte OS 12/13 a Orienteringssaker: Status avvikssaker og forbedringsforslag BS 13/13 BS 14/13 BS 15/13 Beslutningssaker: Årsrapport for studiekvalitet Åpningstider for bibliotekets lesesal Standardiserte emneevalueringer / pris for «beste foreleser/lærer» (fra studentene)

19 DS 16/13 a b Drøftingssaker: Universell utforming / pedagogiske virkemidler Tiltak innenfor IKT-området (fra studentene) OS 17/13 Eventuelt Side 2 Vedlegg: Årsrapport for studiekvalitet Fagavdelingenes og bibliotekets kvalitetsrapporter

20 BS 10/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent. Side 3 RS 11/13 Referatsaker: a) Protokoll fra LMU-møte 19. februar 2013 (se hil.no) Godkjent. b) Referat fra studienemndsmøte 21. februar 2013 Tatt til etterretning. c) Referat fra studienemndsmøte 22. mars 2013 Tatt til etterretning. d) Referat fra ekstraordinært studienemndsmøte 12. april 2013 Tatt til etterretning. e) Referat fra vaffelmøte 13. mars 2013 Tatt til etterretning. OS 12/13 Orienteringssaker: a) Status avvikssaker og forbedringsforslag Åpne (gamle), og nye meldinger sidene forrige møte: (Trådløst nett/pålogging IKT Åpen) (Audiovisuelt utstyr i auditoriene IKT Åpen) (For få printere IKT Åpen) (To-sidig print IKT/bibl. Åpen) (Tregt nett på lesesal IKT Åpen) (Trege(nye) datamaskiner/avlogging IKT Åpen) Vegetarmeny SOPP Lukket Stolrygger lesesal Drift Lukket Dør lesesal Drift Lukket Dør lesesal Drift Lukket

21 På IKT-området dreier meldingene seg om nettverk, printerkapasitet (kvoter), trege PC er og audiovisuelt utstyr i auditoriene. Nærmere redegjørelse vedr. åpne saker kommer når ny IT-leder ser det hensiktsmessig. Flere av sakene er så store at de vil være under behandling i lang tid fremover, andre kan enkelt lukkes til neste møte. IKT-plan som skal til styret i mai 2013 vil svare på noen av punktene. IT leder involverer LMU slik det blir hensiktmessig. Det blir et løft for å ta igjen teknisk gjeld. Ad. innhold i sakene: Drift planlegger å skifte ut stolrygger på lesesalen. Statsbygg har gjort div. utbedringer i forbindelse med forbedring av dørene i lesesalene i det pågående prosjektet rundt universell utforming. Side 4 BS 13/13 Årsrapport for studiekvalitet Utkast til årsrapport ligger som vedlegg til innkallingen. Fagavdelingenes og bibliotekets kvalitetsrapporter likeså. Kommentarer: Flere kommentarer til utkastet. Spesielt mht kommunikasjon om avviksmeldinger. Ønske om at dette blir et eget kapittel slik at det ikke blir et kvantitativ fokus på sakene som meldes inn her, men en kvalitativ vurdering av de sakene som er behandlet/videreformidlet gjennom dette meldesystemet. Driftsleder, IKT-leder og Studiedirektør har ikke p.t skrevet sine innspill til kvalitetsrapportknyttet til deres ansvarsområder opp mot læringsmiljø. Disse må til LMU når dette er på plass. Vedtak: LMU tar kapittel i den fremlagte årsrapporten for studiekvalitet til etterretning, med de kommentarer som fremkom i møtet. BS 14/13 Åpningstider for bibliotekets lesesal Lillehammer studentorganisasjon (LiSt) ønsker å fremme forslag for læringsmiljøutvalget (LMU) om endring av åpningstidene for lesesalen på biblioteket. Slik ordningen er i dag er lesesalen på biblioteket åpen fra mandag til torsdag Lillehammer studentorganisasjon ser behovet for å åpne lesesalen til å samsvare med skolens åpningstider, som har åpent til kl på hverdager. Biblioteket har allerede en ordning på plass, som innebærer at lesesalen åpnes etter biblioteket stenger for helgen, på fredagen. Dette blir organisert slik at biblioteket eller en sikkerhetsvakt tømmer lesesalen for studenter, og kontrollerer at det ikke ligger igjen lånebøker fra biblioteket. Den andre inngangsdøren for lesesalen blir åpnet, men da ved en direktedør slik at studentene ikke går gjennom biblioteket. List ønsker at denne løsningen også skal tas i bruk på hverdager, ved bibliotekets stengetid kl

22 Forslaget om å endre lesesalens åpningstider kom først frem ved studentråd for de klassetillitsvalgte, avholdt for avdeling for samfunnsvitenskap (ASV). De klassetillitsvalgte ønsket at dette var noe studentrepresentantene for ASV skulle jobbe videre med og prioritere. Studentrepresentantene for ASV tok forslaget videre opp med biblioteket, som imidlertid var negative til punktet om å endre åpningstidene for lesesalen. Studentorganisasjonen mener likevel at dette er et ønske fra studentene som må tas på alvor av hil, og saken ble ført videre for Studentpolitisk styre (SP). SP mente dette var en sak som måtte prioriteres, og kom enstemmig til at endringsforslaget må føres videre for LMU. Det er et velkjent fenomen at studentmassen på hil er stadig i vekst. Ved å innføre en lengre åpningstid for lesesalen som rommer over 100 studenter, kan en avlaste noe av konsentrasjonen av studenter. Lengre åpningstid kan føre til at skolen får en bedre døgn-gjennomstrømning av studenter og at ikke studentene studerer til samme tidspunkt på dagen. Dette kan også være med å øke studiefleksibiliteten for studenter som jobber ved siden av studiene, noe som en ganske stor andel som gjør (94% av studentene hadde i 2010 registrert yrkesinntekt i ). Dersom en også ser på andre utdanningsinstitusjoner, er bildet at mange skoler har åpne lesesaler til sent på kvelden 2. Lillehammer studentorganisasjon mener skolen skal tilstrebe å tilrettelegge for studentene og et godt faglig miljø, og et viktig moment er nettopp å ha åpen lesesal for studentene. Slik ordningen er i dag, vil det ikke kreve mye av skolen for å gjennomføre en noe lengre åpningstid for lesesalen. Bibliotekansatte kan tømme lesesalen for studenter når biblioteket skal stenge, noe de allerede gjør i dag, og i tillegg åpne direktedøren for inngang til lesesalen. Dette vil ikke kreve noe mer kostander enn det det gjør i dag. Videre er argumentet fra bibliotekets sin side at en lengre åpningstid vil gi skolen større kostnader, ved oppvarming og ventilasjon. Dette mener list er en for dårlig argumentasjon for å ikke holde åpen en lesesal på en høyskole. Høyskolen har mange selvstudium, som krever at studentene må lese på egenhånd. En lesesal er en godt egnet sted for at mange studenter kan sitte å jobbe med skolen samtidig. Det må kunne hevdes at det vil være stor forskjell for en student fra å sitte på et grupperom å jobbe, enn å sitte på en lesesal. På en lesesal har studentene en større mulighet til å jobbe konsentrert og alene, det finnes ikke stor muligheter for at andre studenter skal oppsøke kontakt på lesesalen. Meningen bak et grupperom derimot, er at flere studenter skal jobbe kunne sammen. Samtidig er arbeidssalen i down hil ikke en stille lesesal. Etter det håper vi i studentorganisasjonen at forslaget blir tatt til etterretning, og videre fremmet med LMU sin støtte for høyskolestyret. I denne saken ber vi også om at LMU følger opp saken videre. Side 5 Studentpolitisk styre (studentrepresentant for ASV) Ann-Kristin Midtskog Leder for List Fredrik Lundestad Biblioteksjef redegjorde for hvordan saken er fulgt opp i samarbeid med driftsseksjonen. Vedtak: LMU er tilfreds med at det administrativt nå er lagt til rette for at åpningstidene for bibliotekets lesesal til kl fra mandag til torsdag igangsettes umiddelbart. 1 SSB 2 UiO: HiOA: UiB:

23 Oppfølging: LMU ber om at biblotekssjef sammen med driftssjef gir tilbakemelding til LMU om bruken i tidsrommet når dette er hensiktmessig ila neste semester. Saken er ferdigbehandlet og fremmes ikke for Høgskolestyret. BS 15/13 Standardiserte emneevalueringer / pris for «beste foreleser/lærer» (fra studentene) Side 6 Det foreslås at det utarbeides standardiserte emneevalueringer med kvantifiserbar informasjon, som skal benyttes for å kåre årets beste foreleser/lærer. I tillegg bør det være en mulighet for foreleserne å tilføye egne punkter, men som da ikke blir med i vurderingen. Hensikten bak dette vil være å sette fokus på pedagogikken rundt undervisningen, undervisningsformene, øke tilbakemeldingene samt belønne de ansatte som studentene mener er «de flinkeste». Studentene tror også dette vil være en motivasjonsfaktor for foreleserne. Kvalitetsrådgiver og direktør bemerker at i de siste evalueringsrapportene fra NOKUT, er det på flere institusjoner gitt anmerkninger der evalueringene er standardiserte i den forstand at de ikke gir muligheter for å hensynta og skille på studieprogrammer og emners faglige særtrekk. LMUs leder innledet diskusjonen med en mulighet til å omformulere beste foreleser/lærer til et fokus på pedagogikk da det er dette som er hensikten med prisen. Fra diskusjonen: Prorektor presiserte viktigheten av at studiemiljøene selv definerer hvordan evalueringer foregår etc. - ulike fokus når det gjelder hvilke læringsformer som fungerer for de ulike studiene. Slik det er lagt fram fra studentene favoriserer dette forelesning som und. form. Intensjonen med Læringsmiljøprisen slik den er utformet av dette organ er nettopp at den deles ut til et helt fagmiljø fremfor en enkeltperson. Måleproblem ved votering digitalt ble også diskutert Det presiseres fra studentene at at de ikke ønsker at prisfor beste foreleser/lærer erstatter læringsmiljøprisen, men at den kommer som et tillegg og utfyller den nåværende prisen. Mulighet: Studienemnda og LMU samarbeider om Studiekvalitetsdagene. Tema i år er forelesningen. Vedtak: LMU gir leder i LMU mandat til å ha en dialog med komiteen for Studiekvalitetsdagene vedr. programmet for årets studiekvalitetsdag. Saken behandles på nytt i neste LMU møte slik at en kommer fram til en løsning som ivaretar studentenes intensjon med forslaget. DS 16/13 Drøftingssaker: a) Universell utforming / pedagogiske virkemidler

24 Fra LMU-møtet OS 04/13 f: LMU bør drøfte hvilke tiltak en ønsker å prioritere innenfor studie- og undervisningsområdet. Med unntak av «Fronter-kontrakten» og fortløpende opplæring i bruk av Fronter, er det for tiden ingen tiltak i gang for å utvikle pedagogiske virkemidler. Se også sak DS 08/13 a (tema for studiekvalitetsdagene: videreutvikle undervisningsformer). Side 7 Saken må forberedes mer for å kunne drøftes på en god måte. Drøftelsen ble derfor utsatt. b) Tiltak innenfor IKT-området (fra studentene) Epostkontoer til studentene Enkelte databaser tilbyr gratistilgang til studenter, men forutsetter da tilgang til godkjente studenteposter. Etter at høgskolen avviklet ordningen, har studentene begynt å miste tilgangen til blant annet rettsdata, en ressurs studentene kan benytte seg av i studiesammenheng. Det tilsvarende gjelder også digitale versjoner av pensum med tilleggslitteratur. Det foreslås at studentepostene gjenopprettes, eventuelt at situasjonen løses på en annen måte. Oppfølging: - Tilgang til rettsdata kan løses ved å distribuere e-post-adr. via Fronter. - Rettsdata har også et ansvar for å komme oss i møte. Repr. for juss-studentene kontakter Fronter-ansvarlig Steinar Hov for å vurdere en løsning. Tilrettelegging for opptak av forelesninger Det foreslås at IKT tilrettelegger for muligheten til å ta opp forelesninger på podcast eller annet. Samtidig bør det planlegges tilstrekkelig opplæring av de ansatte, slik at opptak blir praktisk mulig. En rekke studenter har forpliktelser utenfor skolen, noe som kan medføre at en ikke har muligheten til å overvære samtlige forelesninger. I tillegg kan dette være et godt virkemiddel for repetisjon mot eksamen. Ved Uib og Uio blir dette praktisert i dag. Momenter fra diskusjonen: Vi har utstyr til å sette i gang dette på en enkel måte allerede gj. fronter. Streaming vil bli mulig og standardutstyr i forbindelse med den pågående oppgraderingen av auditorier. Kort or. Om E-campus prosjekt i sektoren, via Uninett Teknologi og pedagogikk jobbes det med ved HiL. Høgskolen utfordringer i etablering av kultur for ledelsesstyrt standardisering av bruk IT leder fremholdt at det overordnet må vurderes hvordan Capture-storage-streaming skal tilrettelegges for å få dette på plass Universitetene i Stavanger og Nordland har mye erfaring med dette. Studentene ønsker i første omgang å få tilgang på lyd fra foreledninger (podcast). Oppfølging:

25 Studentene vurderer om de vil foreslå enkelttiltak på studieprogramnivå for å forbedre situasjonen fra høst 2013 der det er enkelt å få dette på plass og vil bedre studentenes tilgang på repetisjon av foreledninger på en enkel måte. Utstyr til gjennomføring av opptak/podcast av forelesninger er tilgjengelig og studentene oppfordres til å foreslå enkelttiltak på studieprogramnivå fra høst Side 8 Bedre løsninger på mikrofoner Slik det er i dag bruker mikrofonene engangsbatteri med tilsynelatende liten levetid. Det er et gjentakende problem at mikrofonene slutter å fungere i undervisningstiden, noe som resulterer i at foreleserne må gå og hente nye batterier eller fortsetter undervisningen uten mikrofon. Det foreslås at IKT vurderer alternativer til dagens løsninger, herunder muligheten til oppladbare mikrofoner, med lengre batteritid. Oppfølging: Drift og IT leder tar innspillet med i forbindelse med oppgraderingen av auditorier og utarbeiding av rutiner. Flere og større skjermer med oversikt over forelesninger Det er et ønske fra studentmassene at det settes opp flere oversikter over forelesninger rundt om på campus. For eksempel utenfor kantinen, ved DownHiL og borte ved inngangene til auditorium G/B. I den sammenheng var det også foreslått at det burde vurderes hvorvidt større skjermer var en mulighet, så sant dette ikke ville medføre urimelige merkostnader. Oppfølging: Driftsleder informerte om at det er under utbedring med tre skjermer til. DownHiL vurderes spesielt med utgangpunkt i studentenes innspill til LMU. Få i gang samtlige skrivere på campus Studentene er meget positive til at en har muligheten til å benytte egne datamaskiner på skriverne ved skolen. Imidlertid er det fortsatt flere skrivere som det ikke er mulig å skrive ut på/ ikke blir benyttet, blant annet skriveren på DownHiL. Om dette skyldes tilkobling til skriveren/skriveren selv eller kun mangel på papir ved skriverne er usikkert. Det foreslås derfor at arbeidet og tilretteleggingen rundt skriverne fortsetter. I tillegg etterspør flere studenter hvor en finner informasjon om å koble seg til skriverne. Det foreslås derfor at informasjon blir gjort tilgjengelig på hjemmesiden og under «for studenter» fanen. Oppfølging: Saken følges opp av IT-avd. OS 17/13 Eventuelt IKT follow print. Ble drøftet under DS 16/13 b).

26 Avdelingsstyret ØKORG Utskriftdato: 13. mai 2013 Møteprotokoll Tid: 07.mai 2013 kl 12:15-15:30 Sted: S-301, Sørhove, Høgskolen i Lillehammer Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Finn Olsen Leder AD Linda Terningen Gudbrand Lien Marit Elvsås (sak 8) Svein Bergum Medlem Medlem Medlem Medlem FA FA FA FA Helene Strat Lium (sak 8) Merethe Groven (sak 8) Faste medlemmer som ikke møtte: Medlem Medlem Navn Funksjon Representerer Medlem Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Stine Jeanette Lien-Nasir FA ST ST Fra administrasjonen møtte: Navn Randi Kvamme Stilling Referent Saksnr Innhold Lukket BS 8/13 BS 9/13 BS 10/13 OR 11/13 OR 12/13 OR 13/13 BS 14/13 Godkjenning av innkalling og saksliste. Studieportefølje 2014/ første behandling. Endring to emnebetegnelser studieplan BØADM kullet , og ny emnebeskrivelse Mikroøkonomi 2. Godkjenning etablering årsenhet Sport and Outdoors 60 stp. Budsjett etter disponeringsskriv. Utdanningsmeldingen høring. Møtedatoer høsten Eventuelt. Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent.

27 BS 8/13 Studieportefølje 2014/2015- første behandling Fjorårets studieportefølje, tabeller utviklet for utdanningsmeldingen samt godkjent kvalitetsrapport fra forrige avdelingsstyremøte ligger til grunn for diskusjon av forslag til studieportefølje Det bør i tillegg diskuteres en mer langsiktig studieportefølje for ØKORG. En kort oppsummering fra diskusjonen blant medlemmene i avdelingsstyret: Masterstudiene: Situasjonen på master er at vi går med underskudd økonomisk sett, og til tross for enkelte tiltak som nye kurs på MAINN som bidrar i positiv retning, er det likevel uklart om dette totalt sett vil være nok til å få en tilfredsstillende økonomi. En annen utfordring knyttet til masterstudiene er rekrutteringen fra bachelor til master, som ikke er god nok. Det skal holdes et fellesmøte på avdelingen før sommeren vedrørende masterstudienes framtid, og det er naturlig å avvente mer konkrete forslag til løsninger til etter dette møtet. Her forventes det mange innspill og forslag til videre masterportefølje ved ØKORG. Reiseliv: Søknadstallene til reiseliv har gått noe ned, en utvikling som gjelder generelt på landsbasis. Med bakgrunn i trender og utvikling, kan det være hensiktsmessig for ØKORG å etablere én reiselivsbachelor, men med et bredere utvalg av valgfag og spesialisering? Det er viktig å ta markedet som utgangspunkt, og i reiselivsbransjen etterspørres det bl.a. folk med kunnskap i økonomi og ledelse. PU: Ønskelig å integrere PU i fagmiljøet til BOL fra høsten Det vil bli utlyst en eller to stillinger på studiet. LøPe: Kan LøPe samkjøres med BOL? Ved innleide ressurser som på LøPe får vi ikke utnyttet det faglige til å styrke våre egne fagmiljø. Som Linda Terningen nevnte er det her snakk om spesialisert kompetanse som kreves, og at det er vanskelig å samkjøre dette med undervisning på BOL eller andre studier på avdelingen. Innspill og kommentarer tas med videre i arbeidet med studieporteføljen, som skjer til høsten. Det er viktig at ØKORG også arbeider med en mer langsiktig studieportefølje, for studieåret 2019/2020. BS 9/13 Endring to emnebetegnelser studieplan BØADM kullet og ny emnebeskrivelse Mikroøkonomi 2. Studieleder på BØADM har søkt om å endre emnet Konkurransestrategi til Mikroøkonomi 2. Emneansvarlig Ørjan Mydland har utarbeidet forslag til ny emnebeskrivelse. En konsekvens av denne endringen er at emnet som står som Mikroøkonomi i studieplanen per nå, endres til Mikroøkonomi 1. Enstemmig vedtak: Avdelingsstyret godkjenner endring av emnebetegnelsen i studieplanen og godkjenner emnebeskrivelser for Mikroøkonomi2. Saken oversendes Studienemnda til endelig godkjenning. BS 10/13 Godkjenning etablering årsenhet Sports and Outdoors 60 stp Hensikten med å etablere en slik årsenhet er å kunne inngå avtaler med utenlandske institusjoner om dobbeltgrad på bachelornivå, samt å utvikle både studier og enkeltemner på engelsk. Det faglige ansvaret vil bli delt mellom ØKORG, APS og ASV. Planlagt oppstart er satt til høsten 2014, noe som forutsetter en ferdig plan innen 1. november Innspill som kom fram på møtet: - Det savnes en emnespesifikasjon, spesielt av de nye emnene. - Viktig at det blir utarbeidet emneplaner for å unngå overlapp mellom emnene. - I våre egne emner (Snowbusiness og Nature-based tourism), har det vært en tradisjon med ekskursjoner i undervisningen. Det er behov for en avklaring rundt finansiering av disse ekskursjonene. - Det ble stilt spørsmål til emnet Guide- and instructor course, om det er hensiktsmessig at dette emnet er på hele 15 stp. - Samarbeidet om emnet Essay må avklares hvem skal ha det faglige ansvaret, hvilket ressursbehov er det snakk om og emnet må konkretiseres for å unngå uklarheter? - Det er forslag om å opprette egne hjemmesider for årsenheten, noe som krever ressurser vi kanskje ikke har.

28 - Det er viktig å få en endelig avklaring at ASV tar ansvar for Guide and instructor course og at APS tar ansvar for Voluntarism & leadership. - Det bør være en felles fagansvarlig for årsenheten hvem? - En utredning ift. marked og økonomi. Fagmiljøet på Reiseliv er i utgangspunktet positive til forslaget, en slik dobbeltgrad kan trekke til seg flere studenter på våre egne emner. Enstemmig vedtak: Avdelingsstyret godkjenner at det arbeides videre med utviklingen av årsenheten Sports and Outdoors, under forutsetning at studie- og emneplaner kommer på plass. Det gjøres i tillegg en utredning i forhold til marked og økonomi. OR 11/13 Budsjett etter disponeringsskriv Linda Terningen informerte om justering av budsjett etter disponeringsskriv vedtatt i høgskolestyret. Justeringene omhandler bl.a. en stilling i avd. adm., og en ekstern inntektspost på kr Etter justeringene går budsjettet 2013 for ØKORG i balanse, se vedlegg til møteinnkalling for detaljer. OR 12/13 Utdanningsmeldingen høring Siste versjon av utdanningsmeldingen er av dato Det er viktig at avdelingen kvalitetssikrer faktaene i utdanningsmeldingen. Merknader meldes inn til Finn Olsen innen Fristen for å komme med innspill og kommentarer til høgskolens ledelse er kl 12:00. Jens Uwe Korten jobber med et oppsummeringsskriv av utdanningsmeldingen som sendes ut med sakspapirene til møte i høgskolestyret den OR 13/13 Møtedatoer høsten 2013 Møtedatoer for avdelingsstyret ØKORG høsten 2013: Uke 39: 24. september Uke 43: 22. november Uke 47: 19. november BS 14/13 Eventuelt Ingen saker.

29 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for samfunnsvitenskap ASV AVDELINGSSTYRET (Åpent møte) AVDELINGSSTYRET ASV protokoll fra møte 03/ mai 2013 kl møterom I-301 (Internatet) Tilstede: Ansattevalgt: Stian Ellefsen, Ingeborg Flagstad, Marion Holte Hirst, Terje Ødegaard Studentrepresentant: Victoria Celine Brovoll Leder: Tone Haraldsen, dekan Sekretær: Trude Israelsen, kontorsjef Vara ansattevalgt: Kirsti Stuvøy (gikk 13.45) Vara studentrepresentant: Ann Kristin Midtskog Kopi: ASV administrasjon, rektor og direktør. Innkalling er også lagt ut på HiL fora. Lunsj kl Protokoll Vedtakssaker Sak 23/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 24/13 Godkjenning av protokoll Diskusjonssak Sak 25/13 Avdelingsstyrets rolle og kompetanse v/professor Ørnulf Rasmussen Vedtakssaker Sak 26/13 Tertialregnskap per (deles ut i møtet) Sak 27/13 Langtidsbudsjett (deles ut i møtet) Sak 28/13 Master i miljøpsykologi Sak 29/13 Forslag til møtedatoer høsten 2013 Sak 30/13 Saker på fullmakt av dekan Godkjenning av eksterne sensorer Godkjenning av emneplaner Orienteringssaker Sak 31/13 Utdanningsmeldingen Sak 32/13 Eventuelt

30 Sak 23/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Avdelingsstyret godkjente innkalling og saksliste uten merknader. Sak 24/13 Godkjenning av protokoll Vedtak: Avdelingsstyret godkjente protokoll fra møte Sak 25/13 Avdelingsstyrets rolle og kompetanse (kl kl ) Professor Ørnulf Rasmussen holdt et foredrag om avdelingsstyrets rolle og kompetanse. Sak 26/13 Tertialregnskap per Vedtak: Avdelingsstyret tok regnskapet for første tertial til etterretning. Sak 27/13 Langtidsbudsjett Vedtak: Avdelingsstyret godkjente forslag til langtidsbudsjett for perioden Sak 28/13 Oppstart av master i miljøpsykologi Vedtak: Avdelingsstyret ved ASV beslutter å oversende sak 28/13 til høgskolestyret. Avdelingsstyret formulerte følgende nytt forslag til vedtak i møtet: Avdelingsstyret ved ASV ber høgskolestyret ved HiL sørge for at administrasjonen stiller midler til oppstart av mastergrad i miljøpsykologi til rådighet på budsjettene for Dette vil beløpe seg til finansiering av en førstestilling i 1 ½ år, dvs. ca. 1,5 millioner kroner. Det nye forslaget ble enstemmig vedtatt. Avdelingsstyret var enige om følgende begrunnelse: 2

31 ASVs avdelingsstyre er kritisk til at økonomisk balanse for resultatenheten (ASV) gjøres til forutsetning for en strategisk beslutning knyttet til oppstart av et faglig og økonomisk bærekraftig studium som er unikt i nasjonal og nordisk sammenheng, og som har stor relevans for samfunns- og næringsliv. I følge langtidsbudsjettet kan ASV selv finansiere stillingen f.o.m. budsjettåret Saksfremlegg er lagt ved som vedlegg 1. Sak 29/13 Forslag til møtedatoer høsten 2013 Vedtak: Avdelingsstyret vedtok forslag til møtedatoer for høsten Sak 30/13 Saker på fullmakt av dekan Dekan har godkjent følgende sensor på fullmakt siden forrige styremøte: Dahl, Janne Stan Film- og fjernsynsvitenskap Lerfald, Merethe Film- og fjernsynsvitenskap Pedersen, Mona Film- og fjernsynsvitenskap Røyseng, Sigrid Film- og fjernsynsvitenskap Solhjell, Dag Film- og fjernsynsvitenskap Solum, Ove Film- og fjernsynsvitenskap Velure, Hallfrid Film- og fjernsynsvitenskap Vibeto, Håvard Andreas Film- og fjernsynsvitenskap Arnesen, Tor Filosofi Paulsen, Gøran Idrettsvitenskap Støren, Øyvind Idrettsvitenskap Gjørv, Gunhild Hoogensen Int. studier med historie Hafting, Tore Int. studier med historie Haug, Karl Erik Int. studier med historie Hjertaker, Ingrid Int. studier med historie Amlien, Inge Kasbohm Psykologi Andreassen, Marita Psykologi Brorsson, Joachim Psykologi Grankvist, Gunne Psykologi Halkjelsvik, Torleif Bjordal Psykologi Hauge, Åshild Lappegard Psykologi Johnsen, Tom Backer Psykologi Kobro-Flatmoen, Asgeir Psykologi Larsson, Martin Psykologi Meland, Aud Torill Psykologi Pallesen, Ståle Psykologi

32 Raanaas, Ruth Kjærsti Psykologi Sundseth, Øyvind Østberg Psykologi Sønderland, Nils Martin Psykologi Torsheim, Torbjørn Psykologi Türken, Salman Psykologi Vederhus, Lillian Psykologi Asland, John Rettsvitenskap Balke, Ida Helene Braastad Rettsvitenskap Bayegan-Harlem, Iren Charlotte Rettsvitenskap Begg, Ingvild Sigstad Rettsvitenskap Berg, Geir Jonny Rettsvitenskap Bergh, Lars Magnus Rettsvitenskap Brænden, Jo-Are Aamodt Rettsvitenskap Christensen, Pål Rettsvitenskap Edsberg, Tomasz Rettsvitenskap Eldjarn Erik Rettsvitenskap Emberland, Marius Rettsvitenskap Eriksen, Gunnar Ketil Rettsvitenskap Faret, Mårten Brandsnes Rettsvitenskap Habberstad, Julianne Meling Rettsvitenskap Hansen, Rune Bård Rettsvitenskap Helgesen, Svein Rettsvitenskap Hestnes, Arne Dag Rettsvitenskap Hjort, Maria Astrup Rettsvitenskap Hopen, Wilhelm Rettsvitenskap Høstmælingen, Njål Rettsvitenskap Jakobsen, Henning Aksel Rettsvitenskap Jensen, Richard Søfteland Rettsvitenskap Kielland, Linn Fossen Rettsvitenskap Kielland, Kyrre Width Rettsvitenskap Kløve, Tormod Rettsvitenskap Kristiansen, Anette Rettsvitenskap Kvam, Bjarne Rettsvitenskap Kvestad, Lars August Hefting Rettsvitenskap Lunde, Ellen Beate Rettsvitenskap Lønneid, Sven Ivar Rettsvitenskap Mørkved, Birgitte Bie Rettsvitenskap Nadim, Morten Rettsvitenskap Nisja, Ola Øverseth Rettsvitenskap Nylund, Anna Rettsvitenskap Oftebro Ole André Rettsvitenskap Reusch, Marianne Rettsvitenskap

33 Rognlien, Knut Rettsvitenskap Rylandsholm, Lars Harald Rettsvitenskap Røhnebæk, Ørnulf Rettsvitenskap Sunde, Jørn Øyrehagen Rettsvitenskap Steinsvik, Amund Hol Rettsvitenskap Thune, Sverre Rettsvitenskap Sverdrup-Thygeson, Ulrik Rettsvitenskap Tomren, Kristian Berg Rettsvitenskap Wallan, Kristoffer Blaas Rettsvitenskap Wallevik, Karl Oddmundson Rettsvitenskap Winge, Nikolai Kristoffersen Rettsvitenskap Dekan ga en kort muntlig orientering vedr. følgende saker: Sak 31/13 Utdanningsmeldingen Sak 32/13 Eventuelt Notat skrevet av dekan Tone Haraldsen, , «Behov for prinsipielle avklaringer budsjett 2013» Notat skrevet av økonomidirektør Jan Aasen, , som svar på dekans notat Oppfølging: Seksjonsleder Geir Stenseth utarbeider et notat vedr. øremerket basisbevilgning juss som vil bli sendt avdelingsstyret Dekan vil innkalle til møter med idrett vedr. idrettslabben 5

34 Vedlegg 1: Sak 28/13 Oppstart av master i miljøpsykologi Forslag til vedtak: ASVs avdelingsstyret er kritisk til at økonomisk balanse for resultatenheten (ASV) gjøres til forutsetning for en strategisk beslutning knyttet til oppstart av et faglig og økonomisk bærekraftig studium som er unikt i nasjonal og nordisk sammenheng og har stor relevans i forhold til samfunns- og næringsliv. Avdelingsstyret ved ASV anmoder derfor høgskolestyret ved HiL om å be høgskolens ledelse stille midler til oppstart av mastergrad i miljøpsykologi til rådighet på budsjettene for Dette vil beløpe seg til finansiering av en førstestilling i 1 ½ år, dvs. ca 1,5 millioner kroner. I følge langtidsbudsjettet kan ASV selv finansiere av stillingen f.o.m. budsjettåret Dersom strategiske utviklingsmidler stilles til rådighet, er ASV beredt til å tilbakebetale midlene over en periode på 3 år, dvs. med pr år i 2016, 2017 og Saksfremlegg: Psykologiseksjonen ved ASV mottok i 2012 NOKUTs godkjenning for en mastergradsplan i miljøpsykologi. Godkjenningen ble gitt etter første gangs søknad. NOKUT bemerker at tilbudet vil være enestående i Norden. Emneplaner og detaljerte undervisningsplaner har lenge vært klare, slik at mastergraden for lengst kunne ha vært gitt som et heltids tilbud. Bachelorkandidater fra høgskolens eget bachelorstudium i psykologi utgjør et solid rekrutteringsgrunnlag. Med opptak på 15 studenter både H2014 og H2015 vil et forsiktig anslag på samlede produksjonsinntekter fra studiepoeng for de to årene utgjøre 1,8 millioner. (Forutsetninger: Finansieringskategori D for 2012, gjennomføringsprosent 85.) Høgskolestyret vedtok på møte i november 2012 å gi klarsignal til oppstart av en heltids mastergrad i miljøpsykologi ved ASV tidligst H2013. Vedtaket forutsatte imidlertid ekstern finansiering for to år av et gaveprofessorat i miljøpsykologi fra oppstartsemesteret for mastergraden. Denne løsningen var ikke Psykologiseksjonens foretrukne løsning. Den ble likevel akseptert av fagmiljøet som et mulig grep for å finansiere tilbudet i tidsrommet mellom studiepoengproduksjon og tilsvarende tilgjengelige inntekter. Denne typen forutsetninger har ikke tidligere vært gjort gjeldende for oppstart av mastergradstilbud ved HiL. Ingen andre tilbud på høyere nivå enn bachelor har (i) hatt utsikter til å være økonomisk bærekraftige og samtidig (ii) fått oppstarten betinget av eksterne midler som verken har sitt opphav i PiU-prosjektet eller i regionale fond. Til tross for betydelig innsats fra dekan og fagmiljø har det per i dag ikke lykkes å skaffe de nødvendige midlene til å sikre oppstart H2013. De praktiske fristene for slik oppstart er nå bak oss. Økonomisk situasjon Saksframlegget overfor styret var i november 2012 basert på de beste tilgjengelige tallene for Psykologiseksjonens og ASVs økonomiske situasjon. Disse tallene er nå oppdatert, og presenteres i

35 tabellen nedenfor. De viktigste endringene er at vi har tatt ut bergende inntekter fra NKS og planlagte testkurs (ca. 1 million kroner). Dette begrunnes med at disse inntektene er noe usikre fordi det pr i dag ikke er avklart om disse tilbudene er i overensstemmelse med KDs retningslinjer for betalingsstudier. Bærekraftanalysen baseres seg således kunn på inntekter fra studiepoengsproduksjon (2017 og 2018 er identiske med 2016), publiseringspoeng (lavt anslag) og førstestillinger. Denne analysen viser klart at seksjon for psykologi isolert sett er kan bære kostnadene ved oppstart av en master, og at års-, bachelor- og masterstudiet samlet er bærekraftig når masteren er i full drift. Full inntjening på masteren vil først komme i Fra og med 2016 vil imidlertid seksjon for psykologi selv kunne bære kostnadene ved masterstudiet uten (tidsbegrenset) gaveprofessorat. Bærekraftanalyse psykologi med master Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Budsjettår Beregnet inntekt fra stp nåværende tilbud Beregnet inntekt fra publisering Beregnet inntekt fra førstestillinger Beregnede inntekter uten master % til avdelingsadministrasjon Drift Lønn vedtatt bemanningsplan uten master Sum kostnader Resultat uten master Antall stillinger som kan finansieres Beregnede inntekter master Resultat med master Det er imidlertid avdelingen som er den økonomiske resultatenheten. Under forutsetning om at seksjonen oppnår vedtatt dimensjonering, med bortfall av inntekter fra NKS og ett års forsinkelse av oppstart av testkuresene ved psykologi viser langtidsbudsjettet følgende resultat: År Resultat Til tross for at psykologiseksjonens inntektsutsikter for 2015 og 2016 viser økte overskudd, innebærer avdelingens samlede resultat at ASV forhindres i å realisere et betydelig utviklings- og inntektspotensial. Samtidig holdes et sterkt fagmiljø tilbake fra å utvikle sitt potensial fullt ut. Dette ble også fremhevet i ASVs dialogmøte med styret: Innenfor den nåværende økonomimodellen innebærer fravær av samdriftsmuligheter at den enkelte seksjon bør være faglig og økonomisk bærekraftig. Seksjoner som ikke er økonomisk bærekraftige vil redusere og/eller hindre realiseringen av utviklingspotensialet til andre seksjoner i avdelingen. Faglige forutsetninger og rekrutteringsgrunnlag 7

36 Psykologiseksjonen har over en periode på ni år bygget opp landets mest komplette bachelorgrad. Studietilbudet rekrutterer stadig bedre studenter, med en høy andel første- og annenprioritetssøkere. Sistnevnte kategori er viktig fordi en del søkere til profesjonsstudiene som mangler noen få poeng ser ut til å velge Hils bachelorprogram som annen prioritet. Siden 2007 har HiLs bachelorprogram sendt en stadig økende andel av sine beste kandidater videre til masterstudier både ved norske og danske universitet. Blant disse er Århus universitet og Universitetet i København. Mastergraden ved ÅU har studieplasser, og har de seneste fem årene årlig rekruttert +/-20 studenter fra HiLs bachelorprogram til et begrenset antall plasser for ikke-danske studenter. Disse resultatene er oppnådd gjennom systematisk arbeid med studiets kvalitet, et høyt undervisningstrykk for de ansatte og et tilsvarende høyt arbeidspress for studentene. Studiet er blant høgskolens mest krevende å betjene for fagpersonalet, og blant de mest intensive for studentene. I denne prosessen har Psykologiseksjonen lojalt fulgt opp høgskolens beste ambisjoner om å være en utdanningsinstitusjon av høy kvalitet. Som det vil framgå av Utdanningsmeldingen som er under utarbeidelse har seksjonen samtidig produsert et antall studiepoeng på bachelorstudiet som er blant høgskolens høyeste. Dette resultatet er oppnådd med 34 studenter per fagårsverk, et forholdstall mellom studenter og lærere som er blant høgskolens mest belastende. Fagmiljøets ønske om å gi et mastertilbud er begrunnet av hensynet til både studenter og fagmiljø. Undersøkelser blant studentene viser høy interesse for mastergraden, tidvis også en frustrasjon over at det ikke foreligger et mastergradstilbud i faget psykologi ved HiL. Mastergraden vil derfor kunne bidra til fortsatt rekruttering av gode studenter. Men hensynet til fagmiljøets videre faglige og forskningsmessige utvikling veier også tungt. Blant psykologene ved HiL finnes det i dag en unik kompetanse i miljøpsykologi, men mange år med store krav til undervisning på faglig begynnernivå har også gitt stor slitasje på personalet. Høgskolen vil ha en betydelig bedre sjanse til å beholde denne kompetansen dersom mastergraden kommer i gang. Dessuten kan trolig den relativt svake interessen for stillinger utlyst ved Psykologiseksjonen delvis forklares av mangelen på mastergradstilbud og forskningsmuligheter. Mastergraden i miljøpsykologi gir HiL noen unike muligheter. Man kan starte en heltids mastergrad med et robust rekrutteringsgrunnlag fra egne, vel kvalifiserte studenter, og med utsikter til å være inntektsbringende. Studiet vil dessuten gi muligheter for å videreutvikle et fagfelt der HiL inntil videre vil være alene i Norden om å tilby høyere grads utdanning. Dette vinduet kan imidlertid snart komme til å lukkes. Flere universiteter har nå stipendiater i miljøpsykologi ( og flere mastergrader ( og er blitt rettet mot miljøspørsmål. Fortsatt har imidlertid disse mastergradene en annen innretning enn det psykologiske perspektivet som en master i miljøpsykologi vil tilby. 8

37 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Riksrevisjonens orientering om nye formater for rapportering av resultatene fra regnskapsrevisjonen Vedlagt følger brev fra Riksrevisjonen datert 13. mars 2013 med orientering om at det er utarbeidet et nytt format for rapporteringen av resultatene fra regnskapsrevisjonen til Stortinget (Dokument 1) og vedtatt nye retningslinjer for hvilke type saker som skal rapporteres. Med hilsen Arne Lunde (e.f) avdelingsdirektør.,\ Sissel Djiipvik seniorrådgiver Vedlegg Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Sissel Djupvik 0032 Oslo Org no

38

39 RY RiksrevisJonen Vår saksbehandler Anette Kaland Berger vår datovår referanse / Se mottakertabell Orientering om nye formater for rapportering av resultatene fra regnskapsrevisjonen Dokument 1 - regnskapsrevisjonen Riksrevisjonen har nå utarbeidet et nytt format for rapporteringen av resultatene fra regnskapsrevisjonen til Stortinget (Dokument 1) og vedtatt nye retningslinjer for hvilke type saker som skal rapporteres. Hensikten med endringene er å få bedre frem hva som er de alvorligste funnene, og få et klarere skille mellom hva som er departementets ansvar å følge opp og hva som er virksomhetsledelsens ansvar. Det nye formatet skal også sikre at det ikke blir gjentagelser i teksten. Riksrevisorkollegiets beretning og vedtak flyttes foran i dokumentet og blir del I. Rapportene om resultatet av revisjonen på departementsområdene (departementsrapportene) blir del II og ekstrakten av statsregnskapet del III. Dokument 1 får i hovedsak samme struktur som Dokument 3, både for beretningen og for departementsrapportene, dvs, at den inneholder revisjonsomfang, hovedfunn, Riksrevisjonens merknader, Riksrevisjonens anbefalinger og departementets oppfølging. I kollegiets beretning gis det en omtale av de mest alvorlige funnene og eventuelt gjennomgående feil og mangler. Også positive utviklingstrekk kan omtales. Det gis anbefalinger på overordnet nivå I beretningen dersom dette er aktuelt. Resultatet av tverrgående undersøkelser omtales i beretningen uavhengig av om funnene er vesentlige, og rapporten fra slike undersøkelser kan inntas som vedlegg til dokumentet. Departementsrapportene blir vesentlig endret. Merknader som inntas her, er knyttet til ansvar på departementsnivå. Slike merknader kan være knyttet til vesentlige feil statsregnskapet, vesentlige avvik budsjett/regnskap, lover og regler som ikke fungerer som forutsatt, manglende eller mangelfullt regelverk, elter manglende eller ikke tilstrekkelig oppfølging av tidligere rapporterte forhold. Problemstillinger som Stortinget er særlig opptatt av eller som er tema i den offentlige debatten kan påvirke vesentlighetsvurderingen. Det vil i det nye formatet også legges større vekt på å gi tydeligere anbefalinger om nødvendige forbedringer. Statsrådens svar på Riksrevisjonens merknader og anbefalinger tas ikke lenger inn i sin helhet i dokumentet, men følger som vedlegg. Hovedbudskapet i svaret skal imidlertid gjengis I departementsrapporten. Revisjonsfunn som knytter seg til underliggende virksomheters ansvar, rapporteres som hovedregel ikke lenger til Stortinget. Unntaket er når funnene krever overordnede avklaringer og spesiell oppfølging I departementets styringsdlalog med virksomheten, har visse budsjettmessige konsekvenser eller det er forhold ved en virksomhet som antas å ha spesiell interesse for Stortinget. Postadresse Kontoradresse Tefefon Telefaks E-post/1ntemett elankkonto Org.nr. Postboks 8130 Dep Pllestredet postmottak@rlksrevisjonen.no Oslo 0167 Oslo

40 side 2 av 3 Det nye formatet blir anvendtførste gang ved rapporteringen av revisjonen for regnskapsåret 2012, dvs. for Dokument 1 ( ). Departementsrapportene sendes departementene og Statsministerens kontor 25. juni 2013, med svarfrist 16. august Rapportering til virksomhetene Regnskapsrevisjonen i Riksrevisjonen skal bekrefte at regnskapene ikke innehoider vesentlige feil og mangler og kontrollere virksomhetenes budsjettdisponering. I forbindelse med implementeringen av nye internasjonale standarder for offentlig revisjon (ISSAI), har Riksrevisjonen vedtatt en ny form for rapportering til de reviderte virksomhetene. Det vises til vårt brev av 29. mars 2012 til Statsministerens kontor, departementene og underliggende virksomheter hvor det ble det orientert om nytt rammeverk for Riksrevisjonen og om endringer i rapporteringen i regnskapsrevisjon til virksomhetene. Riksrevisjonen har i ettertid gjort enkelte endringer i rapporteringsmalene. Virksomhetene vil nå motta brev om revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen. Revisors mening om det samlede årsregnskapet gis i en revisjonsberetning. Resultatet av Riksrevisjonens kontroll med virksomhetens budsjettdisponering rapporteres i form av egne etterlevelsesrapporter for de disposisjonene som er revidert og der Riksrevisjonen konkluderer med vesentlige merknader. Revisjonsberetningen og eventuelle etterievelsesrapporter følger som vedlegg til brevet. De nye rapporteringsformene tas i bruk første gang for regnskapsåret 2012, og vil bli sendt ut til virksomhetene innen 31. mai Det bes om at departementene orienterer underliggende virksomheter om endringen. Dette brevet vil også bli publisert på Riksrevisjonens hjemmeside i ørge riksr Kosmo isor (*- 1-tr«>

41 Kunnskapsdepartementet Boks 8119, Dep Oslo Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 11/ / Kostnader knyttet til studenters bruk av advokat (generelt) og ved skikkethetsvurderinger Vi viser til departementets brev av Høgskolen i Lillehammer (HiL) har, i årene 2010, 2011 og 2012, ikke hatt kostnader i forbindelse med studenters utgifter til advokatbistand i skikkethetssaker. I samme periode har HiL hatt kostnader i forbindelse med studenters utgifter til advokathonorar i forbindelse med en fuskesak som ble anket inn for Felles klagenemnd: kr ,50 (2012). For ordens skyld nevnes at i inneværende år vil HiL måtte påregne en betydelig utgift til studenters advokathonorarer fordi en fuskesak er anket inn for tingretten. HiL har for tiden ingen andre utdanninger som er aktuelle for å bli omfattet av reglene om særskilt skikkethetsvurdering. Med vennlig hilsen Kjell Magne Enget Rådgiver Kopi: Kari Kjenndalen Kristin Korsvold Arne Moe Iben Kardel Besøksadresse: Storhove 2624 Lillehammer Web: E-post: post@hil.no Telefon: Telefax: Postadresse: Postboks Lillehammer Fakturaadresse: HiL, Pb 370, Alnabru 0614 Oslo Organisasjonsnr.: MVA

42

43

44

45

46

47 UHRs medlemsinstitusjoner Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/ Innføring av karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter Universitets- og høgskolerådet (UHR) har siden ECTS Users Guide i kom med en anbefaling om å innføre «ECTS Grading Table», arbeidet for å finne en egnet måte å vise karakterfordeling på i dokumentene grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter. Arbeidet har resultert i et forslag om å vise karakterfordeling i søylediagram som fra 1. juni 2013 genereres automatisk i Felles Studentsystem (FS). Denne endringen vil verken bety merarbeid eller økte kostnader for lærestedene. UHRs styre og UHRs utdanningsutvalg støtter at det innføres karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og i karakterutskrifter. BAKGRUNN Universitets- og høgskolerådets utdanningsutvalg oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe for å vurdere oppfølgingen av endringene i siste versjon av ECTS Users Guide. Gruppen ble bedt om å vurdere hvordan informasjon om karakterfordelinger burde innarbeides og hvordan det kunne etableres autoritative databaser som viste aktuelle karakterfordelinger. Rapporten ble avlevert 14. mai 2010, og senere sendt på høring med frist 23. august På bakgrunn av høringen vedtok Utdanningsutvalget 30. november 2010 en anbefaling om at det innføres karaktertabeller i grunnlag for vitnemål og i karakterutskrifter, på norsk og på engelsk, under forutsetning av at tabellene enkelt kunne etableres i studentsystemene. Utdanningsutvalget satte deretter ned en arbeidsgruppe som vurderte de tekniske tilbakemeldingene fra høringsrunden, laget et system for å etablere karakterfordelinger og gjennomførte og evaluerte en pilot høsten En sluttrapport ble avlevert til Utdanningsutvalget som behandlet saken 12. februar i år. Utdanningsutvalget mente at gruppens forslag er en leservennlig måte å vise karakterfordeling på som gir et godt bilde av hvordan karakterfordelingen er på det enkelte emne. Utvalget støttet arbeidsgruppens anbefalinger. 24. april 2013 fattet UHRs styre følgende vedtak: "Styret støtter arbeidsgruppens anbefalinger. Samarbeidstiltaket FS bes om å innføre grafisk visning av karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter, på norsk og engelsk, i tråd med sluttrapporten». 1 Se ECTS Users Guide, s. 43: Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Pilestredet 46 B postmottak@uhr.no Rachel Glasser NO-0167 Oslo rachel.glasser@uhr.no Org.no: Telefon:

48 FORDELENE MED Å VISE KARAKTERFORDELING Formålet med å vise karakterfordelingen per emne er å gi informasjon om hvordan karaktersystemet brukes ved lærestedene, og slik synliggjøre karakterenes betydning. Dette vil gjøre det enklere å sammenligne karakterer mellom institusjoner, og mellom land: (,) the ECTS grading table allows for simple, transparent interpretation and conversion of grades from one system or context to another, and therefore does justice to the level of academic performance of all learners. Used correctly, it bridges different grading systems as well as different cultures in the European Higher Education Area and beyond. (ECTS Users Guide, s. 43) Med mange ulike karaktersystem i bruk internasjonalt, som også brukes ulikt innen og mellom institusjoner og fagområder, er det viktig med transparens slik at karakterene blir forstått og at de kan sammenlignes på en måte som gir studenter en rettferdig vurdering av sine prestasjoner. Transparens når det gjelder prestasjonsnivå er viktig for studenter som beveger seg mellom institusjoner, og også for ferdige kandidater som skal søke jobb i eget eller andre land. En visning av karakterene på et emne vil raskt gi leseren et bilde av hvordan karakterene er fordelt, og øke informasjonsverdien til den gitte karakteren. HVOR SKAL KARAKTERFORDELINGER VISES? Oversikter over karakterfordeling vil vises i følgende dokumenter: Grunnlag for vitnemål og Transcript of Records (ToR) i tilknytning til Diploma Supplement Karakterutskrift/Transcript of Records Utgjør en del av vitnemålet. Dokumentasjon på interne og eksterne emner som er bestått og inngår i graden/utdanningen. En karakterutskrift er en offisiell utskrift fra studentens vurderingsprotokoll som gir en oversikt over alle emnene studenten har bestått ved et lærested, eller som inngår i en students utdanningsplan. For hvert emne inneholder oversikten (minst) emnekode, emnenavn, termin, studiepoeng, karakter og karakterfordeling. En karakterutskrift skal også inneholde lærestedets navn og logo, relevant forklarende tekst, dato for utstedelse og utsteders stempel og signatur. VISNING I SØYLEDIAGRAM FRAMFOR TABELL Søylediagram per emne har flere fordeler: De gir et visuelt bilde som raskt gir leseren oversikt over karakterfordelingen på det aktuelle emnet. Emnevise fordelinger gir mer informasjon enn aggregerte tabeller, uten at de tar like mye plass som emnevise tabeller ville ha gjort. HVA VISER SØYLEDIAGRAMMENE? Karakterfordelinger vises for emner med 10 eller flere studenter, for inntil fem år tilbake i tid fra eksamenstidspunktet. Informasjonsverdien og lesbarheten ved en grafisk fremstilling per

49 emne oppveier ulempene ved at det ikke vil komme fram fordelinger for alle emner. Det vil trykkes en fotnote i dokumentene som viser til en forklarende tekst til slutt i dokumentet som beskriver hva som vises (og ikke vises) i søylediagrammene. Forklarende tekst (kommer også på nynorsk og engelsk): Karakterfordelingen viser prosentvis karakterfordeling for emner med gradert karakterskala A F. Strykkarakter inngår ikke i fordelingen. Alle resultater de siste fem år tas med i beregningen. Fordelingen vises også for emner som har vært aktive i mindre enn fem år. Det er en forutsetning at det finnes minst 10 godkjente resultater i løpet av perioden. IVERKSETTELSE Ordningen med visning av karakterfordeling i søylediagram settes i verk fra 1. juni Vi ber våre medlemsinstitusjoner om å informere studentene om den forestående endringen. For mer utfyllende informasjon om arbeidet som er gjort i forbindelse med oppfølgingen av ECTS Users Guide viser vi til tidligere rapporter 2. Dersom dere har tekniske spørsmål vedrørende søylediagrammene kan dere sende en henvendelse til Samarbeidstiltaket FS: fs-support@usit.uio.no. Andre henvendelser i forhold til innføring eller ønsker om presiseringer i beskrivelser eller lignende kan rettes til UHR v/utdanningsutvalget: postmottak@uhr.no. Med vennlig hilsen Ola Stave (Sign.) generalsekretær Olgunn Ransedokken leder av Utdanningsutvalget Kopi: Kunnskapsdepartementet Nettverk for private høyskoler Samarbeidstiltaket FS NOKUT NSO 2 Rapport fra den første arbeidsgruppen som vurderte innføring av visning av karakterfordeling: endringar_i_ects_user_guide.pdf Delrapport 1 fra arbeidsgruppe nummer 2 som har utarbeidet søylediagrammene: delrapport_1.pdf Sluttrapport fra arbeidsgruppe nummer 2:

50

51 Møtedato Saksbehandler Kjell Magne Enget og Iben Kardel Arkivreferanse - 37/13: Årsrapport for studiekvalitet 2012/2013 Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten til etterretning med følgende kommentarer: 1. Styret ber om at fagavdelingene fortsetter å arbeide med utvikling av studiekvalitet gjennom sine respektive studieutvalg, slik at det enkelte studieprogram har en godt integrert evalueringspraksis, gode analyser og målrettede forbedrings- og utviklingstiltak i tett dialog med studentene og deres tillitsvalgte. 2. Støttefunksjonene og fagavdelingene må i arbeidet med handlingsplaner integrere tiltaksom er relevant for å forbedre studentenes læringsmiljø og videreutvikle god studiekvalitet. 3. Styret ber ledelsen følge opp utfordringene med kapasitet i auditorier, undervisnings- og grupperom, samt IKT-relaterte tiltak. 4. Studienemnda må legge til rette for utvikling av høgskolens studieplaner slik at de jevnlig oppdateres og er relevante i relasjon til å møte arbeidslivets behov. 5. Generelt må studiekvalitetsarbeidet gis oppmerksomhet slik det fremgår av de overordnede oppsummeringer og tiltakspunkt i årsrapporten. 1. Bakgrunn Høgskolestyret skal årlig orienteres om institusjonens kvalitetsarbeid, studiekvalitet og læringsmiljø gjennom årsrapporten. Dette er det sjette studieår årsrapporten legges frem. I studieåret 2008/09 ble kvalitetssystemet videreutviklet og revidert, og det ble arbeidet systematisk med evalueringer og rapporteringsrutiner. NOKUTs styre godkjente HiLs kvalitetssystem i juni NOKUT har varslet 2.-syklusevaluering av kvalitetssystemet i løpet av Dette innebærer at årets kvalitetsrapport kan være den siste rapporteringen i den perioden som danner grunnlaget for sakkyndig komités vurdering av kvalitetssystemet. 2. Behandling Samtidig som kvalitetsrapportene leveres og behandles i organisasjonen, er det essensielt at rapportene, analysene, vurderingene og tiltakene blir synlige og tydelige på hvert nivå. Dette innebærer at emnene er evaluert; at studieledernes kvalitetsrapporter er behandlet i studieutvalgene; at dekanenes rapporter er behandlet i avdelingsstyrene og at avdelingenes rapporter har vært behandlet i læringsmiljøutvalget og i studienemnda. Høgskolestyrets rolle blir etter dette å prioritere ressursmessige og organisatoriske tiltak på institusjonsnivå for å sikre gode rammebetingelsene for en fortsatt god og målrettet utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø ved høgskolen. 1

52 Som det framgår av årsrapporten, vil det i kommende studieår være IKT-relaterte utfordringer som må prioriteres. Samtidig må det fortsatt være fokus på undervisningskapasiteten og arealutnyttelse. Ved eventuell tildeling av nye studieplasser må dette vies spesiell oppmerksomhet. Fagavdelingenes og støtteenhetenes handlingsplaner blir svært viktige verktøy for å sikre at høgskolens ambisjoner, strategiske mål og gode omdømme nås og opprettholdes. Følgende er ikke ferdigstilt til årets rapport, men følges opp i høstsemesteret: PhD-utvalget har ikke behandlet kvalitetsrapporter fra dette utdanningsnivået fra PdD-ledere og dekaner. Styret får dette som egen rapport når saken er ferdigbehandlet, jf. Rapporteringssyklusen. Studielederne har gjennomført lederopplæringsprogram, jf. tiltak fra i fjor. Når rapport fra dette tiltaket foreligger, vil det vurderes hvordan informasjon og videre oppfølging skal håndteres. 3. Direktørens vurderinger og anbefalinger Årsrapporten viser at kvalitetssystemet fungerer etter hensikten. Kvalitetssystemet er, og skal være, en del av høgskolens ordinære ledelses- og styringsstyringssystem hvor informasjon, rapporter og prosesser fra kvalitetsarbeidet inngår. I inneværende studieår har institusjonen viet stor oppmerksomhet til hvordan avdelingenes handlingsplaner skal gi god styringsinformasjon og kunne brukes som grunnlagsdokumenter for å utarbeide Rapport og Planer til Kunnskapsdepartementet. Dette innebærer at vi må vurdere hvordan avdelinger og enheters handlingsplaner samtidig utkvitterer og omtaler de tiltak som skal følges opp på dette nivået, slik det fremgår av årets kvalitetsrapport. Dette er et viktig arbeid som må planlegges i forkant av høstsemesteret for å fungere fra høsten Årsrapporten viser at kvalitetssystemet bidrar til at høgskolen utvikler sine studieprogram innenfor de rammer som beskrives i kvalitetssystemet. Dette innebærer oppmerksomhet på er utvikling av studietilbudene, samtidig som eventuelle avvik fanges opp og håndteres på lavest mulig nivå i organisasjonen. Det er tilfredsstillende å se at institusjonen som helhet preges av at utvikling av kvalitet først og fremst utøves på studieprogramnivå. Jeg anbefaler at styret slutter seg til de oppfølgingspunktene som er foreslått. Kari Kjenndalen Direktør 4. Vedlegg Årsrapport for studiekvalitet 2012/

53 Årsrapport for studiekvalitet Til høgskolestyrets møte 28. mai 2013 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget utkast 26./ Behandling i SN/LMU 2.0 Kjell Magne Enget Vedtak i høgskolestyret Innledning Kildegrunnlag Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem Sammendrag 4 2 Nøkkeltallsrapporter Studienes klassifisering 8 3 Andre evalueringer Studieprogramundersøkelsen Programsensor Ekstern evaluering Læringsmiljøundersøkelsen Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Avdelingenes handlingsplaner Studienemndas kommentarer til handlingsplanene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til handlingsplanene 30 5 Kvalitetsrapportering 2012/ Avdelingenes og enhetenes rapporter og rapporteringsprosessen Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemndas kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Tiltak for Avviksmeldinger og forbedringsforslag Saker til styrets klagenemnd 41 6 Vurdering av læringsmiljø og studiekvalitet Studiedirektørens vurdering 42 7 Studiekvalitetsdagene Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem 44 9 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet 45 Vedlegg Nøkkeltallsrapporter 46 Nøkkeltall for ØKORG 46 Nøkkeltall for TVF 49 Nøkkeltall for AHS / APS 50 Nøkkeltall for ASV / HIS / ASV 55 Forklaring til nøkkeltallene 60 V Side 1 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

54 1 Innledning Dette er Årsrapport for studiekvalitet som behandles av høgskolestyret. Rapporten i denne form legges frem for femte gang. Den omhandler studiekvalitet og læringsmiljø spesielt, og institusjonens kvalitetsarbeid generelt. Høgskolen i Lillehammer (HiL) fikk sitt kvalitetssystem godkjent i NOKUTs styre i juni NOKUT skal se til at universiteter og høgskoler minst hvert sjette år får evaluert sine system for kvalitetssikring av utdanningene. NOKUT har varslet at HiL s kvalitetsarbeid vil bli vurdert på nytt i Foreliggende kvalitetsrapport blir følgelig en sentral del av den dokumentasjonen som legges til grunn for sakkyndig komités vurderinger av HiLs kvalitetsarbeid. Konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i denne rapporten, blir det på denne bakgrunn viktig å følge opp gjennom gode og målrettede handlingsplaner, og praktisk kvalitetsarbeid i studieåret 2013/ Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for studiekvalitet og kvalitetsarbeidet ved høgskolen og baserer seg på: Avdelingenes handlingsplaner for 2013 Kvalitetsrapportene fra fagavdelingene og enhetene per april 2013 Nøkkeltallsrapporter Studieprogramundersøkelsene Programsensorrapporter Læringsmiljøundersøkelsen 2010/ Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem NOKUT har som nevnt varslet ny evaluering av HiLs kvalitetssystem i Andre runde med evaluering av utdanningsinstitusjonenes kvalitetssikringssystem er i større grad rettet inn mot å vurdere institusjonenes aktive bruk og nytteverdi av systemene. Det er en forutsetning at systemet er godt forankret og i aktiv bruk i hele utdanningsvirksomheten. Systemet skal inneholde alle elementer som kreves for at det skal fungere etter hensikten; herunder målsetninger, prosesser og rutiner samt definerte aktører og fora med roller i kvalitetsarbeidet. Data, analyserer og aggregert informasjon om kvaliteten i studieprogrammene skal legge grunnlaget for institusjonens prioriteringer av både faglig og budsjettmessig art. Kvalitetssystem må være en velintegrert del av høgskolens totale ledelses- og informasjonssystem, og slik bidra til en planmessig utvikling av utdanningene, med hensyn til studiekvalitet så vel som læringsmiljø. Studentmedvirkning er en helt sentral premiss for at kvalitetssystemet skal fungere etter hensikten. Systemet skal ha klart definerte oppgaver for aktører og fora som V Side 2 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

55 har roller i kvalitetsarbeidet, og studentrepresentantene skal være en delaktig og aktiv interessent. Tilbakeføring av informasjon om kvalitetsprosesser og beslutninger med betydning for studiekvalitet og læringsmiljø, skal innfri studentenes behov for informasjon. Studentene skal oppleve at deres syn, og tilbakemeldinger gjennom evalueringer, blir vurdert. Studieutvalgenes rolle er her svært sentral. Drøftinger av evalueringsopplegg og resultater av evalueringer skal skje i studieutvalgene. Tilbakemeldinger om endringer og utvikling av emner, studieprogram og læringsmiljøfaktorer som er gjennomført, skal også skje i studieutvalgene samt på andre måter gjøres tilgjengelig for alle studenter. Kvalitetsarbeidet skal altså være organisert slik at det legges godt til rette for bred deltakelse fra både fagansatte og studenter. Studentene har plass og er involvert i alle relevante fora på institusjons-, avdelings- og studienivå. Denne formelle posisjonen må imidlertid også føre til reell medvirkning og innflytelse. Dette betinger at studentene skjøtter sine roller og status på en god måte og at høgskolen tar studentenes tilbakemeldinger og synspunkter på alvor. Høgskolen gjennomfører en systematisert opplæring av studentrepresentanter til ulike råd og fora, spesielt med henblikk på deres aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet. Studentorganisasjonen (LiSt) har lagt vekt på å besette vervene med motiverte og engasjerte studenter. Evalueringer, analyser og rapportert skal aggregeres oppover i organisasjonen. Avdelingsrapportene skal inneholde forslag til tiltak og prioriteringer (jf. avdelingenes og enhetens handlingsplaner), og resultater av tiltak skal redegjøres for i påfølgende kvalitetsrapporter. Informasjon om evalueringsresultater og iverksatte tiltak skal være lett tilgjengelig for studentene. Denne årsrapporten vil spesielt drøfte hvordan dette fungerer i kvalitetsprosessene ved høgskolen. Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av kvalitetsarbeidet: a. Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. Kriterium: Kvalitetsprosessene går av seg selv og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. b. Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene. Kriterium: Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og engasjerer seg i praktisk kvalitetsarbeid. c. Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene. Kriterium: Evalueringsprogram og studielederrapporter gir relevant empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert. V Side 3 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

56 d. Gode analyser, vurderinger og rapporter. Kriterium: Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar opp sentrale problemområder og viser slik at det er kontinuitet i kvalitetsarbeidet. e. Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring. Kriterium: Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive studieprogram gjennomgår. 1.3 Sammendrag Avdelingenes årsrapporter viser at kvalitetssystemet i store trekk fungerer som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og i noen grad læringsmiljø, slik de er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Dekanene er i store trekk fornøyd med hvordan evalueringene er planlagt og gjennomført, hvordan vurderinger av resultatene skjer i studieutvalgene, hvordan tiltak settes i verk og hvordan tilbakemeldinger gis til studentene. Det redegjøres i rapportene for hvordan noen av disse forholdene skal følges opp. Dialogen med studentene ser ut til å fungere godt og dekanene mener at studieutvalgene (SU) nå fyller sin rolle. Det er imidlertid av flere påpekt at det fortsatt kan være utfordrende å få SU ene til å fungere slik de skal, særlig på master-/deltids- /samlingsbaserte studier. Som påpekt i tidligere kvalitetsrapporter, er det viktig at det redegjøres for nye studenter og nye kull hvilke tiltak og forbedringer som er foretatt innenfor studieprogrammet tidligere og hvorfor. Gode rutiner for å dokumentere og informere om vurderinger og tiltak, er en forutsetning for at både studiemiljøene og studentene skal ha en omforent oppfatning av hva god kvalitet er, hvilke tiltak det er behov for og hvordan kontinuerlig kvalitetsutvikling skjer. Enkelte dekaner rapporterer at det fortsatt er utfordringer med å få tilbakeføring av informasjon inn i en hensiktsmessig form. Høgskolen må holde fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet, og det er utfordring å finne gode grep for hvordan en skal lykkes bedre med studentinvolvering. Studentorganisasjonen vil sette i verk nye tiltak og, sammen med administrasjonen, fortsatt ha fokus på dette. Studienes relevans vil være et tema ved neste NOKUT-evaluering. Høgskolen må etablere et system for å sikre og dokumentere at utviklingen av studieporteføljen er i tråd med samfunnets behov. V Side 4 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

57 2 Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall for institusjonsnivå for Inkluderer alle egenfinansierte studier Søkertall totalt/søkertall SO 14020/ / / / / /15403 Søkertall førsteprioritetssøkere (totalt alle studier)/søkertall førsteprioritetssøkere SO 4011/ / / / */ /2407 Registrerte studenter (møtt-tall høst totalt både egen- og eksternfinansierte) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %, egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 84,2/84,3 84,6/85,4 87,5/86,3 86,8/86,5 88,1/86,9 87,8/88,2 Fullførte studieprogram (totaltall)/ba- og masterkandidater 1135/ /528** 1174/ /690** 1348/ /813** Strykprosent (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil 8,7/8,2 8,5/7,8 8,1/6,9 8,1/7,1 8,4/8,2 8,7/7,8 Karakterfordeling (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil*** A 6,0 7,8 7,5 8,2/6,9 8,2/6,7 8,2/6,9 B 18,4 18,7 20,6 20,3/20,0 20,1/20,6 20,1/20,4 C 26,3 24,4 26,3 24,6/27,1 24,3/ 27,6 24,7/27,8 D 16,5 17,2 16,7 13,2/16,5 13,2/16,9 13,5/16,5 E 6,9 7,8 7,5 6,3/8,1 6,3/7,2 6,5/7,0 F 7,1 6,8 5,9 6,7/6,6 7,0/7,3 7,3/6,9 Bestått 17,8 17,7 14,4 19,4/14,3 19,5/12,9 18,4/13,5 Ikke bestått 1,2 1,0 1,1 1,4/0,6 1,4/0,8 1,4/0,9 *) Herav 369 til Filmskolen **) Filmskolens kandidater kommer annethvert år. 42 ble telt inn for Neste gang blir for ***) Registrert f.o.m. 2010/2011. De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertalls- og kandidatproduksjonsutvikling, selv om det er store studievise forskjeller. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er litt over snittet for de statlige høgskolene (som igjen i snitt ligger høyere enn universitetene). Strykprosenten ved HiL holder seg gjennomgående noe under snittet for de statlige høgskolene sett under ett. Forskjellene er imidlertid ikke så store at det gir indikasjoner om at HiL i for liten grad styrker studenter. Tallmaterialet viser også at HiL bruker karakteren A noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene de siste tre årene. Karakteren B og F er benyttet omtrent som de andre statlige høgskolene. Karakteren C, D og E er noe mer brukt enn snittet for de statlige høgskolene. HiL har videre noe mindre bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers. Valg av karakterregel kan til en viss grad påvirke ressursbruken på studiene, men det er ingen indikasjoner på at fagmiljøene ikke har stor grad av bevissthet rundt karakterregelbruken og at denne først og fremst er tilpasset studienes egenart. HiL har som veiledning V Side 5 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

58 forskriftsfestet at karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. I forbindelse med kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter): - Søkertall totalt - Søkertall førsteprioritetssøkere - Poenggrenser ved opptak for års- og bachelorstudiene (primær- og sekundærkvote) - Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i prosent) - Fullførte studieprogram (faktiske tall) - Strykprosent (og ikke øvrig karakterfordeling) - Opptatte studenter. Tallmaterialet er hentet fra database for høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering i stor grad kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak. En forventer også at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. En har på samme måte som tidligere kvalitetsrapportering valgt å sette sammen en matrise som gir et nøkkeltallsbilde av situasjonen på det enkelte studium. For pedagogiske formål har en også valgt å videreføre den fargekodingen som har vært brukt i de siste rapporteringene. Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, Gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og Rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. Det vil til en viss grad være subjektive vurderinger knyttet til hva som kvalifiserer til de ulike kodene. Men noen kriterier er benyttet: Søkertall: Nedgang over tid i søkertall gir gul koding, Antall førsteprioritetssøkere under dimensjonering (for års- og ba studiene) på studiet gir gul koding. Poenggrenser: Studier uten poenggrense gir grunnlag for gul koding totalt. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan: Under 80 % gjennomføringsgrad gir grunnlag for gul koding totalt. Fullførte studieprogram: Stor nedgang i eller forholdsmessig få fullførte studieprogram gir gul koding. Strykprosent: Store svingninger i strykprosenten over tid, mer enn 10 prosent eller mindre enn 4 prosent gir grunnlag for gul koding totalt. Kombinasjon av flere negative nøkkeltall og da særlig ved sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning gir grunnlag for rød koding totalt. V Side 6 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

59 Følgende studier har over de siste årene (inkl årets rapportering) fått rød koding: Studier Master Master i innovasjon og næringsutvikling X X Master i moderne forvaltning/mpa (både bredde og dybde) X X X Master i velferdsforvaltning/master i sosial og velferdsfag X X X Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge X Master i pedagogikk X X X Master i film- og fjernsynsvitenskap X X Bachelor Bachelor i internasjonale studier med historie X X X Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap X X X Bachelor i reiselivsledelse X X Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser X Bachelor i kulturprosjektledelse X Årsstudium Årsstudium i reiseliv og turisme X Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap X X Årsstudium i kulturprosjektledelse X Årsstudium i internasjonale studier med historie X Årsstudium i kunsthistorie X X Nedlagt Års- og bachelor i sosiologi X X Nedlagt Matrisen viser at det er noen flere studier som får rød koding ved årets rapportering sammenlignet med de to foregående år. For reiselivsstudienes vedkommende skyldes dette i hovedsak synkende søkertall over tid (også inkl søkertallene for 15. april 2013). Studiene innen kulturprosjektledelse får også rød koding i årets rapportering pga negativ søkertallsutvikling og lav kandidatproduksjon over flere år. Årsstudium i internasjonale studier er også tatt inn med rød koding og dette skyldes først og fremst for lav kandidatproduksjon, i tillegg til at studiet sammen med bachelorstudiet ikke har tilstrekkelig søkning. Års- og bachelorstudiet i film- og fjernsynsvitenskap får fortsatt rød koding pga dårlig søkertallsutvikling og for lav gjennomstrømning/kandidatproduksjon. Matrisen viser videre at det fremdeles er viktig med fokus på de fleste mastertilbudene ved HiL. Det er først og fremst for lave søkertall og lav kandidatproduksjon som er utfordringen, tross planer og iverksatte tiltak for å bedre gjennomstrømmingen. V Side 7 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

60 2.1 Studienes klassifisering Klassifisering av studier på bakgrunn av nøkkeltall Studium Grønn Gul Rød Kommentar ØKORG Ba markedsføring og ledelse av turismeopplevelser X Nedgang i søkertall i 2012 sammenlignet med 2011 og totalt sett ingen høy søkning, Ingen poenggrense, noe lav kandidatproduksjon, høy strykprosent Ba reiselivsledelse X Negativ søkertallsutvikling selv om noe bedring i 2011, ingen poenggrense, økende men fremdeles noe lav kandidatproduksjon, høy strykprosent År reiseliv og turisme X Nedgang i søkertall særlig på 1. prisøkere, ingen poenggrense, noe lav gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, noe lav kandidatproduksjon, høy strykprosent Ba økonomi og administrasjon X (x) Positiv søkertallsutvikling, tross noe nedgang i 2013, gode poenggrenser, noe høy strykprosent, noe lav kandidatproduksjon (x) X Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, noe lav kandidatproduksjon Års økonomi og administrasjon Ba organisasjon og ledelse X Noe nedgang i søkertallsutvikling siste år, har poenggrenser, bra gjennomføring etter utdanningsplan og kandidatproduksjon, grei strykprosent Ma innovasjon og næringsutvikling Ma moderne forvaltning (bredde, 90 sp) Ma moderne forvaltning (dybde, 120 sp) TVF Ba dokumentarfilmproduksjon X X X X Positiv søkertallsutvikling, men fremdeles for lav totalt sett. For lav gjennomføringsgrad iht til avtalt utdanningsplan, fremdeles for få ferdige kandidater og noe lav strykprosent. Totalt sett lav 1. pri søkning over tid. For lav gjennomføringsgrad iht. avtalt utdanningsplan, for få ferdige kandidater noe lav kandidatproduksjon, (for) lav strykprosent Totalt sett lav 1. pri søkning over tid., lav gjennomføringsgrad iht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater noe lav kandidatproduksjon tross økning i 2012, (for) lav strykprosent. God søkning, men nedadgående søkertrend tross økning i 2013, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba flerkameraproduksjon X God søkning, men nedadgående søkertrend tross en liten økning i 1. prisøkere i 2013, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon Ba prosjektledelse for fjernsyn X Stabil og relativt god søkning til få studieplasser, god gjennomføring iht avtalt utdanningsplan. Ma fjernsynssproduksjon X Ikke opptak hvert år. Opptak i 2010, 2012 og Siste to år kun til dokumentar fordypning. Relativt gode søkertall tidligere, men få siste år. Relativt god kandidatproduksjon. APS Ba barnevern X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba sosialt arbeid X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba vernepleie X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent (Henger i stor grad sammen med medikamentprøven). Ba vernepleie, deltid X Normalt sett opptak hvert 3. år. Opptak i 2009 og Relativt gode søkertall, poenggrense på ordinær kvote, bra kandidatproduksjon. Noe høy strykprosent i 2011 (Henger V Side 8 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

61 sammen med medikamentprøven) Ma helse- og sosialfaglig arbeid X Relativt gode søkertall, for lav gjennomstrømning iht. avtalt utdanningsplan, relativt få fullførte studieprogram. Ma velferdsforvaltning X Stabilt lave søkertall. Dårlig gjennomstrømning, noe høy strykprosent. Ba pedagogikk (x) X Økende, men fremdeles noe lave søkertall. Ingen poenggrenser, ok gjennomføring iht avtalt utdanningsplan, foreløpig få fullførte studieprogram. År pedagogikk, heltid X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, grei gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, bra antall ferdige studente, noe lav strykprosent. År pedagogikk, deltid X Relativt god søkning, ingen poenggrenser, noe lav gjennomføring iht avtalt utdanningsplan og få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent Ma pedagogikk X Noe lave søkertall, lav gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. Ma spesialpedagogikk X Gode søkertall, god gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan, for få (men økende) fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. ASV Ba juss X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent. År psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba film og fjernsynsvitenskap X Nedgang i søkertallene i perioden, ingen poenggrenser, for få fullførte studieprogram. År film og fjernsynsvitenskap X Nedgang i søkertall siste år, ingen poenggrense, noe lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, litt høy strykprosent. Ma film og fjernsynsvitenskap X Lave søkertall over tid, for lav gjennomføring iht. avtalt utdanningsplan, for få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. Ba kulturprosjektledelse X Nedadgående søkertallsutvikling, ok gjennomføring iht avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram, År kulturprosjektledelse X Nedadgående søkertallsutvikling, noe lav gjennomføring iht avtalt utdanningsplan, litt for få med fullført studieprogram, noe høy strykprosent Ba idrett X Gode søkertall, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. År idrett X Gode søkertall, god gjennomstrømning ihht. avtalt utdanningsplan. Ba internasjonale studier med historie X Nedgang i søkertall totalt, noe økning i 1. pri., men fremdeles lave søkertall, ingen poenggrenser, noe lav gjennomstrømning iht utdanningsplan, for få fullførte studieprogram (men ikke helt enkelt å sammenligne år for år pga endring av studium). År internasjonale studier X Relativt lave søkertall, men noe økning fra 2012, ingen poenggrenser, noe lav gjennomstrømning iht utdanningsplan, for få fullførte studieprogram. (x) = gir indikasjon på at det er i gråsonen mellom rød og gul koding. Hovedfarge/indikasjon der det er stort kryss. Kommentarene har også tatt høyde for søkertallene i Samordna opptak per 15. april Alle nøkkeltall for avdelinger og studieprogram ligger som vedlegg til rapporten. V Side 9 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

62 3 Andre evalueringer HiL har for tiden fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelse programsensorordning læringsmiljøundersøkelse ekstern evaluering (ingen gjennomført i rapporteringsperioden) Læringsmiljøundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert tredje år. En egen læringsmiljøundersøkelse er gjennomført i studieåret 2010/11. Det er en gjennomgående faktor i undersøkelsen at studentenes arbeidsforhold er under press (plassmangel, tilgjengelighet, IKT). Studieprogramundersøkelser skal gjennomføres hvert 3. år. En tredjedel av studieporteføljen har vært gjenstand for studieprogramundersøkelser dette studieår. Det er ingen grunn til å endre på rammer og frekvens for studieprogramundersøkelsene. 3.1 Studieprogramundersøkelsen 2013 Årets studieprogramundersøkelse er den første i en ny 3-årssyklus. Dermed har hele studieporteføljen ved HiL vært underlagt en slik undersøkelse og følgende studier er inne i andre syklus. Disse studiene var med i årets studieprogramundersøkelse: Utsendt Antall svar Svarprosent Ba pedagogikk ,9 Årstudium i pedagogikk ,0 Årstudium i pedagogikk, deltid ,5 Bachelor i psykologi ,9 Årstudium i psykologi ,7 Master i innovasjon og næringsutvikling ,2 Master i moderne forvaltning (MPA), bredde ,1 Master i moderne forvaltning (MPA), dybde ,1 Master i pedagogikk ,3 Master i spesialpedagogikk ,8 Annet 1 0, ,2 Følgende er en oppsummering og noen hovedtrekk. Spørreskjemaet som er benyttet er i stor grad fast fra år til år, men studiemiljøene har fått mulighet til å legge til egne spørsmål ved behov. V Side 10 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

63 Studieadministrasjonen har stått for den praktiske gjennomføringen av evalueringen. Undersøkelsen ble gjennomført fra 20. januar til 8. februar Det er forventet at resultatene fra evalueringen følges opp i studieutvalgene og i avdelingsstyrene og at resultatene inngår som bakgrunn for studienes kvalitetsrapportering. 1 Svarprosenten i årets undersøkelse er totalt sett 52 %, og anses å være bra for denne typen evalueringer. Alle studier har en svarprosent som gjør at en kan bruke dataene som grunnlag for videre arbeid. Hel/deltid Det er både hel- og deltidsstudier med i undersøkelsen. Masterstudiene er en kombinasjon av hel- og deltidsstudenter og 58 % av masterstudentene oppgir å være deltidsstudenter. Det er flest heltidsstudenter på Master i innovasjon og næringsutvikling, 79 %. MPA, bredde har færrest, 14 %. MPA, dybde, 45 %; Master i pedagogikk, 29 % og Master i spesial pedagogikk, 38 %. Hvor i studieløpet Respondentene er godt fordelt i studieløpet: 35 % i første studieår (her er ikke årsstudenter med i utvalget) 38 % i andre studieår (også 2. år master) 2 27 % tredje studieår Kjønn I undersøkelsen er 75% kvinner. Ved HiL er kjønnsfordelingen totalt sett ca. 67 % kvinner for de egenfinansierte studiene. Det kan virke som om kvinnene er noe overrepresentert blant de som har besvart undersøkelsen i forhold til de som faktisk er registrert på studiene. I undersøkelsen er andelen menn størst på MPA, bredde (41 %), Master i pedagogikk (36 %) og Master i innovasjon (36 %). Høyest kvinneandel er det på Master i spesialpedagogikk (92 %) og Årsstudium i psykologi (89 %). Er studentenes forventninger til studiet innfridd? Nær halvparten oppgir at de mener at studiet har innfridd i stor eller svært stor grad om en ser på alle studiene (svaralternativ 5 og 6). Dette tallet er på linje med tidligere undersøkelser. Her er det imidlertid relativt store studievise forskjeller. Mest tilfreds er studentene ved Årsstudiet i pedagogikk, deltid og MPA, bredde (høyest snittverdi). Minst tilfreds (lavets snittverdi) er studentene på Master i innovasjon og næringsutvikling. 1 Alle aktuelle studieledere har rapportert om at resultatene (også de studievise) fra undersøkelsene er eller vil bli forelagt studentene/studieutvalgene. 2 Her ble studentene i utgangspunktet bedt om å svare i 2. studieår, når en er i gang med siste 60 studiepoeng av masteren og uavhengig om de er hel- eller deltidsstudenter. En del masterstudenter har imidlertid også benyttet svaralternativet for 3. studieår. V Side 11 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

64 Har dine forventninger til studiet blitt innfridd så langt? Årsstudium i pedagogikk - heltid Årsstudium i pedagogikk - deltid Master i Public Administration - Bredde Master i Public Administration - Dybde Bachelor i pedagogikk Årsstudium i psykologi Bachelor i psykologi Master i innovasjon og næringsutvikling (90 sp) (120 sp) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt 4,3 4,1 4,8 4,4 4,3 4,4 3,3 4,6 4,4 4,3 4,3 N Dersom en ser nærmere på hvor i studieløpet (1., 2., eller 3. studieår) studentene er mest tilfreds, så er det lite forskjell i den totale undersøkelsen. Større forskjeller finner en, når en ser på det enkelte studium. De studentene som ikke var fornøyd i forhold til de forventningene de hadde, fikk et oppfølgingsspørsmål (dvs. svarte fra 1-4 i svaralternativene over). Hovedgrunnene til at forventningene ikke er innfridd oppgis å være at innholdet i emnene ikke innfridde, og at en hadde forventet andre undervisningsformer. Det er imidlertid mange kommentarer som bør følges opp av det enkelte studium. Tilfredshet med læringsutbytte Litt mer enn halvparten er svært godt tilfreds, eller godt tilfreds med sitt eget læringsutbytte og det skiller ikke mye på hvor en er i studieløpet. Men det er relativt store studievise forskjeller. MPA, bredde og Årsstudium pedagogikk, deltid utmerker seg i positiv retning. Master i innovasjon og næringsutvikling mest i negativ retning. Forhold på studiet Studentene er generelt sett mest fornøyd med det faglige innholdet i studiet og relevansen av arbeidskrav ift innholdet i emnene og i noe mindre grad fornøyd med kvaliteten på organisert gruppearbeid, praktiske arbeidskrav og yrkesrelevansen av studiet så langt. Dette er et mønster en har sett i tidligere undersøkelser også. Årsstudium i pedagogikk, deltid og MPA merker seg ut i positiv retning. Master i innovasjon i særstilling negativt. Studentene har også gitt kommentarer som bør diskuteres i de respektive studiemiljøene. V Side 12 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

65 Balansen mellom ulike læringsformer på studiet Her har studentene fått svaralternativene nedenfor og blitt bedt om å vurdere på en skala fra 1 (for lite) til 6 (for mye) hvordan balansen på studiet er. - Forelesninger - Arbeidskrav - Veiledning - Pensumlesing - Gruppearbeid Studiene er lagt opp veldig forskjellig, men generelt sett så oppgir studentene at det er for lite veiledning. Det er også en liten overvekt av de som oppfatter at det er for mye arbeidskrav og pensumlesning. Fronter som læringsplattform Studiene bruker Fronter forskjellig. Jevnt over virker det som studentene synes det er enkelt å navigere i Fronter (det er en liten tendens i positiv retning sett i forhold til i fjorårets undersøkelse). De finner pensum, emnebeskrivelser etc. Studentene synes også det er enkelt å levere arbeidskrav. Det som imidlertid virker å ha et særlig forbedringspotensial er hvordan fagansatte bruker Fronter som diskusjonsforum, til visning av videoer etc. Videre ser det ut til at tilbakemeldinger på arbeidskrav i liten grad blir gitt i Fronter. Studentene har også gitt mange relevante kommentarer som både Fronteransvarlig ved HiL og studieledere kan bruke i videre planlegging og utvikling. V Side 13 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

66 Positive og negative ting ved studiet Studentene ble spurt om å trekke frem ett forhold som er henholdsvis spesielt positivt og spesielt negativt ved studiet. Her nevnes forhold rundt forelesningssituasjonen ofte, men det er også andre relevante kommentarer som bør sees nærmere på i det enkelte studiemiljø. Eksamen I hvilken grad får studentene vist hva de kan gjennom eksamensformene som brukes på studiet? Nær 3/4 av studentene svarte at de får vist hva en kan med eksamensformene på studiet. Av de som svarte at eksamensformene i liten grad passer dem, svarte nesten alle at de gir et for dårlig inntrykk av hva en har lært og kan. Igjen er det mange kommentarer som det enkelte studiemiljø kan bruke. Studentene ble også spurt om eksamensformene er tilstrekkelig variert. Her svarte noe over 30 % at variasjonen ikke er tilstrekkelig variert. Bachelor i psykologi utmerker seg spesielt i negativ retning. Studentene er tydelig mer tilfreds med eksamensformene på Årsstudium i pedagogikk, deltid, Bachelor i pedagogikk, MPA, dybde og Master i pedagogikk. Bygger emnene i studiet logisk på hverandre? Det er en stor overvekt av studenter som mener at emnene bygger logisk på hverandre, men også her er det mange studievise kommentarer. Mulighet for utenlandsopphold 45 % av studentene kjenner til de muligheter for utenlandsopphold som finnes. 21 % oppgir at de har blitt oppfordret til å studere utenlands. Det er imidlertid langt flere (37 %) studenter som kunne ønske seg et utenlandsopphold enn de som faktisk har vært ute/tenker å reise ut (11 %). Det er mulig at dette misforholdet skyldes at bare 26 % synes at det tilbudet som finnes i dag er attraktivt. V Side 14 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

67 Ambisjoner for egne faglige prestasjoner dette studieåret Studentene er i stor grad ambisiøse på egne vegne. Hele 3/4 deler av studentene oppgir at de vil være over gjennomsnittet eller blant de beste studentene. Dette stemmer også godt overens med resultater fra tidligere undersøkelser. Ambisjonsnivået virker å være høyest blant psykologistudentene, men også masterstudentene har høye ambisjoner for egne prestasjoner. Lavest ambisjoner finner vi hos års- og bachelorstudentene i pedagogikk og MPA, bredde. Vurdering av egen faglige innsats Studentene ble også bedt om å vurdere sin egen faglige innsats. Her svarte majoriteten at egen faglig innsats har vært god eller meget god. Noe over 3 % svarte sågar fremragende. Bare 7 % sier at innsatsen ikke var god nok. Igjen scorer studentene på psykologi høyt. Men også studentene på Master i innovasjon og næringsutvikling og master i pedagogikk er over gjennomsnittet. V Side 15 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

68 Realistisk å fullføre studiet på normert tid? Nær 8 av 10 svarer positivt på dette spørsmålet. Det er, ikke uventet, i hovedsak masterstudentene som er mer tilbøyelig til å svare negativt på dette. Hva vil studentene gjøre etter avsluttet studium? Denne informasjonen er først og fremst nyttig på studienivå. Det er imidlertid verdt å merke seg at mange ønsker å fortsette på videre studier. Det er særlig pedagogikkstudentene på års- og bachelorstudiene og årsstudentene ved psykologi som ønsker å fortsette på videre studier, og en stor andel av disse vil studere ved HiL. Lønnet arbeid ved siden av studiene Årsstudium i pedagogikk - heltid Årsstudium i pedagogikk - deltid Bachelor i pedagogikk Årsstudium i psykologi Bachelor i psykologi Master i innovasjon og næringsutvikling Master i Public Administration - Bredde (90 sp) Master i Public Administration - Dybde (120 sp) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk % % % % % % % % % % % Ja 64,6 55,4 91,7 60,7 33, ,7 90, ,3 84,4 Nei 35,4 44,6 8,3 39,3 66, ,3 9,1 20 9,7 15,6 N % av studentene svarer at de har lønnet arbeid ved siden av studiene. Andelen er, størst på masterstudiene og Årsstudium i pedagogikk, deltid, men det jobbes også mye deltid på heltidsstudiene. Timeoversikten under viser at mange bruker til dels veldig mye tid på arbeid ved siden av studiene. Årsstudium i Årsstudium i Master i Master i Public Master i Public Antall timer i uka pedagogikk - heltid pedagogikk - deltid Bachelor i pedagogikk Årsstudium i psykologi Bachelor i psykologi innovasjon og næringsutvikling Administration - Bredde (90 sp) Administration - Dybde (120 sp) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk % % % % % % % % % % % 1-10 timer 24,8 51, ,7 48, ,5 3,6 1, timer 25, ,6 38, ,5 37,5 0 6,3 7, timer 13 9,7 16,3 14,8 8,3 6,3 12,5 0 12,5 10,7 25,9 31 timer eller mer 37,2 9,7 58,1 9,3 0 7, ,8 78,6 59,3 N V Side 16 av 60 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport