Rusproblematikk og kirurgi
|
|
- Kristin Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rusproblematikk og kirurgi Jan Tore Daltveit Spesialrådgiver Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetsssjukehus 25. April 2010
2 Rusproblemer og ruslidelser Risikofylt bruk sannsynlighet for skade ved fortsatt bruk ingen ICD-10 diagnose men brukes av WHO Skadelig bruk/misbruk foreligger synlige skadevirkninger uten avhengighet ICD-10 diagnose Avhengighet synlige skadevirkninger og avhengighet ICD-10 diagnose
3 Forekomst ruslidelser
4 Forekomst alkoholmisbruk/avhengighet Livstidsprevalens: Sogn og Fjordane: 9,4 % 14,6 % av mennene og 4,1 % av kvinnene Oslo: 22,7 % 33,4 % av mennene og 14,3 % av kvinnene (Kringlen, Torgersen og Cramer, 2001;Kringlen, Torgersen og Cramer, 2006) Siste 12 måneder: Sogn og Fjordane: 3,1 % 4,8 % av mennene og 1,5 % av kvinnene Oslo: 10,6 % 16,4 % av mennene og 6 % av kvinnene (Kringlen, Torgersen og Cramer, 2001;Kringlen, Torgersen og Cramer, 2006)
5 Forekomst stoffmisbruk/avhengighet Livstidsprevalens: Sogn og Fjordane: 0,7 % av mennene og 0 % av kvinnene Oslo: 3,4 % 4,4 % av mennene og 2,6 % av kvinnene (Kringlen, Torgersen og Cramer, 2001;Kringlen, Torgersen og Cramer, 2006) Siste 12 måneder: Sogn og Fjordane: 0 % av mennene og 0 % av kvinnene Oslo: 0,9 % 1,1 % av mennene og 0,7 % av kvinnene (Kringlen, Torgersen og Cramer, 2001;Kringlen, Torgersen og Cramer, 2006)
6 Antall injiserende rusbrukere ( ) Tallene trolig 5 % for lave og dersom man korrigerer for dette finner man at mellom og var injiserende rusmisbrukere i Kilde: SIRUS/EMCDDA, 2009
7 Antall personer med problematisk heroinbruk i 2000 og 2008 Kilde: SIRUS/EMCDDA, 2009
8 Risikofylt alkoholbruk* i den generelle befolkningen, Sverige (2008), etter aldersgruppe og kjønn Aldersgruppe Menn Kvinner år 16 % 10 % år 34 % 26 % år 16 % 7 % år 11 % 6 % år 5 % 1 % *Beregnet ut fra AUDIT-C (maks. 12 poeng): Risikofylt alkoholbruk >5 for kvinner / >6 for menn. Kilde: Paulsson, Karlsson og Wadman/Statens folkhälsoinstitut, 2009
9 Risikofylt alkoholbruk blant pasienter i sykehus Sverige: 5,6 % av kvinnene og 5,3 % av mennene drikker mer enn henholdsvis 9 og 14 alkoholenheter per uke 11,3 % av kvinnene og 20,4 % av mennene drikker henholdsvis 4 og 5 alkoholenheter eller mer ved samme anledning minst x 1/mnd 13,1 % av kvinnene og 16,9 % av mennene har positiv AUDIT (>6 poeng for kvinner og >8 poeng for menn) (Hälsofräjande Sjukhus och vårdorganisationer, 2009). Kilde:
10 Risikofylt alkoholbruk blant pasienter i sykehus Helse Vest ( Helsedøgnet 2009 ): 6 % av kvinnene og 11% av mennene drikker mer enn henholdsvis 9 og 14 alkoholenheter per uke 14 % av kvinnene og 29 % av mennene drikker 6 alkoholenheter eller mer ved samme anledning minst x 1/mnd 20 % av kvinnene og 25 % av mennene har positiv AUDIT-C (>4 poeng for kvinner og >5 poeng for menn)
11 Risikofylt alkoholbruk blant pasienter i sykehus Ortopediske avdelinger i Helse Vest: 8 % drikker mer enn 9 alkoholenheter (K) og 14 alkoholenheter (M) per uke (vs 13 % ved andre kirurgiske avdelinger) 20 % drikker 6 alkoholenheter eller mer ved samme anledning mer enn en gang/måned (vs 26 % ved andre kirurgiske avdelinger) 21 % er positiv på AUDIT-C (vs 26 % ved andre kirurgiske avdelinger)
12 Andel med risikofylt alkoholbruk i sykehus (Sverige, 2008) Kilde: Hälsofräjande Sjukhus och vårdorganisationer, 2009
13 Skadelige effekter av Fire kategorier: rusmiddelbruk Kroniske helseeffekter (leversykdom, lungesykdom, HIV og/eller hepatitt C) De akutte eller kortsiktige biologiske helseeffektene av rusmiddelet (overdose/forgiftning, skader pga redusert koordinasjon/vurderingsevne/konsentrasjon) Uønskede sosiale konsekvenser av rusmiddelbruken (brutte forhold eller arrestasjon) Kroniske sosiale problemer (problemer i arbeidsliv eller i forhold til familie) (WHO, 2004)
14 Identifikasjon av rusproblemer Synlige/kjente rusproblemer Skjulte rusproblemer Alle pasienter bør spørres om rusmiddelbruk (spesielt alkohol) for eksempel ved bruk av screeningskjema (AUDIT eller AUDIT-C) En finsk studie ved kirurgisk avdeling: 22 prosent av pasientene var rusmisbrukere (alkohol og narkotika) ut fra screening (AUDIT + spørsmål om andre stoffer). Leger og sykepleiere identifiserte kun 23 % av disse! (Lappalainen-Lehto et al., 2005). Tysk studie: 18,1 % av de kirurgiske pasientene hadde en alkohollidelse ut fra screening (AUDIT) Anestesileger identifiserte kun 6,9 % (Kip et al., 2008).
15 Utfordringer (1) Gjensidig mistillit/mistenksomhet Kommunikasjon/Compliance Abstinenser/frykt for abstinenser Rustrang/ Russøkende atferd/manipulering Aggressiv atferd/kriminalitet Smerte
16 Skape tillit Møte mellom pasienter med rusproblemer og helsepersonell er ofte preget av gjensidig mistenksomhet og det er tradisjon for at rusmisbrukere er lite til å stole på (Waal, 2007). Pasientene er sårbare og forventer å bli stigmatisert og forskjellsbehandlet. Er derfor på vakt i forhold til dette, og misforståelser kan lett oppstå. Det er vårt ansvar som helsepersonell å skape tillit blant annet gjennom å vise respekt og empati. Forutsigbarhet er viktig for at pasienten skal kunne mestre situasjonen. Derfor er det viktig å gi pasienten god informasjon.
17 Pasientens ønsker og behov I vårt møte med pasienter har vi som helsepersonell ofte vårt hovedfokus på innleggelsesårsak og behandling. Pasienter med rusproblemer vil ofte ha et annet hovedfokus, for eksempel unngå abstinens, nok smertestillende, medisinering for angst osv. Dersom pasienten føler at hans/hennes behov ikke blir sett eller tatt på alvor kan det føre til usikkerhet, frustrasjon og konflikter som kan medføre at pasienten avbryter behandlingen. I møte med pasienter, både med og uten rusproblemer, er det derfor viktig at man tidlig gir pasienten anledning til å uttrykke eventuelle bekymringer eller andre ting som han eller hun er opptatt av.
18
19 Abstinensbehandling
20 Abstinensbehandling Innleggelse i sykehus for en akutt sykdom eller skade er ikke tid og sted for å forsøke å behandle avhengighetsproblemer (Kurtz, 2003 i Woods og Bartley, 2008). Abstinenser og trang til rus fører til at mange rusmisbrukere avbryter behandlingen eller til at de utgjør en belastning for andre pasienter med fare for deres sikkerhet (Helsetilsynet, 2005). Opplevelse av avvisning eller dårlig behandling kan gi rusmiddeltrang (Den Norske Legeforening, 2009).
21 Alkoholabstinens Forvente symptomer på alkoholabstinens blant alkoholikere som drikker ca. 20 alkoholenheter pr. dag (Saitz 2005: 597). Innen 6 til 24 timer etter drikkestopp Går vanligvis over i løpet av 24 til 48 timer (McIntosh og Chick, 2004; Leggio et al., 2007: 2; UpToDate, 2007).
22 Alkoholabstinens De vanligste symptomene Tremor (92,6 %) Svette (87,1 %) Takykardi (79,7 %) Agitasjon (79,3 %) Høyt diastolisk BT (77,9 %) Angst (56,7 %) Økt temperatur (54,8 %) Desorientert/delvis desorientert (20,8 %) Taktile forstyrrelser - (18,4 % enkelt å avlede, dialog umulig hos 4,1 %) Hurtig respirasjon >20/min (12,4 %) Hallusinasjoner (11,1 %) Hallusinasjoner og desorientering ble kun funnet i kortere perioder hos de fleste (58,7 %) (Driessen et al., 2005: 309).
23 Abstinenskramper 3% av pasientene som får alkoholabstinens under innleggelsen Inntreffer vanligvis mellom 12 og 48 timer etter drikkestopp etter en lengre periode med høyt alkoholinntak. Kan opptre ved avbrutt alkoholinntak/fall i hjernens alkoholnivå (under søvn eller ved manglende tilgang) dvs. før s-etanol er 0. Enkeltstående anfall i ca. 50 % av tilfellene Dersom flere anfall: Innen de første seks timene. Deretter betydelig redusert anfallsrisiko (McIntosh og Chick, 2004; Bråthen, 2003).
24 Delirium Tremens Typisk 48 til 96 timer etter drikkestopp. Høyest forekomst etter ca. 72 timer Varighet 1 til 5 dager Mortaliteten er på mellom 1 og 5% Livstidsprevalens hos alkoholavhengige på mellom 5 og 10 % (McIntosh og Chick, 2004; van Munster et al., 2007; UpToDate, 2007).
25 Behandling av alkoholabstinens Ikke-medikamentell Begrense stimuli Støtte/berolige Søvn/hvile Dempet belysning (ikke helt mørkt) Medikamentell behandling: Orfiril /Tegretol Vival /Stesolid /Sobril evt. Heminevrin Haldol Vitaminer (Tiamin evt. andre B-vitaminer)
26 Alkoholabstinens: Observasjonsskjema CIWA-Ar
27 Opioidabstinens Tegn og symptomer Korttidsvirkende opioid: kan oppstå 6 til 12 timer etter siste dose Langtidsvirkende (metadon): 24 til 48 timer etter siste dose (Stolbach og Hoffman/UpToDate 2006). Styrken på symptomene avhenger av: pasientens toleranse i forhold til opioider (jo høyere brukerdoser desto kraftigere abstinens) om opioider fremdeles er tilstede i kroppen hvor lenge pasienten har hatt abstinenssymptomer (Stolbach og Hoffman/UpToDate 2006).
28 Opioidabstinens Tegn og symptomer Tid fra symptomstart til symptomtopp varierer i forhold til stoffets halveringstid: Heroin: Symptomtopp fra 36 til 72 timer og varer i 7 til 10 dager. Metadon: Symptomtopp fra 72 til 96 timer og varer i 14 dager eller mer. Buprenorfin (Subutex): Mindre alvorlige symptomer og kortere varighet (Kosten og O`Connor, 2003).
29 Opioidabstinens: Observasjonsskjema Objektiv opioidabstinensskjema OOWS Subjektiv opioidabstinensskjema SOWS
30 Behandling av opioidabstinens Buprenorfin (Subutex /Suboxone ) Metadon Oftest er metadon 30 mg tilstrekkelig for a sikre mot alvorlige abstinensreaksjoner Andre opiater (Dolcontin m.m.) Klonidin (Catapressan ) Symptomatisk behandling mot for eksempel kvalme, diaré, uro/søvnvansker, smerter/ubehag m.m.
31 Smerte og rus Jan Tore Daltveit Spesialrådgiver Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetsssjukehus 25. April 2010
32 Smertebehandling til ruspasienter Sammenlignet med andre er det mindre sannsynlig at personer med ruslidelser får effektiv smertebehanling (Rupp og Delaney, 2004 i Savage, Kirsh og Passik, 2008). Hovedårsak: Legens bekymring for at de kan misbruke opioider (Savage, Kirsh og Passik, 2008).
33 Feiloppfattninger blant helsepersonell (1): Substitusjonsbehandlingen med metadon og buprenorfin virker også smertestillende. Den analgetiske effekten av metadon og buprenorfin varer i 4-8 timer, mens den virker mot opioidabstinens i 24 til 48 timer (Med Lett Drugs Ther., 2003; Johnson; Fudala og Payne, 2005; Fishman et al., 2002; Walsh og Eissenberg, 2003; Gutstein og Akil, 2001 i Alford, Compton og Samet, 2006: 128). På grunn av toleranse og krysstoleranse trenger pasienter som får substitusjonsbehandling høyere doser og oftere dosering enn vanlig for å oppnå tilstrekkelig smertelindring (Alford, Compton og Samet, 2006: 128). Opioid-indusert hyperalgesi (økt smertesensitivitet) kan føre til at opioider har dårligere smertestillende virkning (White, 2004; Laulin et al., 1999; Mao, 2002; Streltzer, 2001 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129).
34 Feiloppfattninger blant helsepersonell (2): Bruk av opioider i smertebehandlingen fører til tilbakefall. Ikke holdepunkter for at behandling av akutte smerter med opioider øker antallet som får tilbakefall: i forbindelse med kirurgi (Kantor, Cantor og Tom, 1980 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129). eller kreftsmerter (Manfredi et al., 2001 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129). Imidlertid mer sannsynlig at utilstrekkelig smertebehandling fører til tilbakefall (Karasz, 2004 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129).
35 Feiloppfattninger blant helsepersonell (3): Opioider sammen med substitusjonsbehandling kan gi respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon Det utvikles raskt toleranse for respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon ved opioidbruk (Gutstein og Akil, 2001; Inturrisi, 2002; McNicol et al., 2003 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129). Også vært antydet at akutte smerter fungerer som en naturlig antagonist for respirasjons- og CNS-depresjon forbundet med bruk av opioider (American Academy of Pain Medicine and the American Pain Society, 1997; Eriator, 1998 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129).
36 Feiloppfattninger blant helsepersonell (4): At pasientens klage over smerter kan være en manipulering for å få opioider, eller rus-søkende atferd på grunn av avhengigheten Vist at 37 % av pasientene i et metadonprogram og 24 % av pasientene innlagt for rusbehandling hadde kroniske smerter (Rosenblum et al., 2003 i Savage, Kirsh og Passik, 2008). Smerte er alltid subjektivt - gjør smertevurderingen vanskelig. En grundig klinisk vurdering av objektive tegn på smerte vil redusere risikoen for å bli manipulert. Substintusjonsbehandling med buprenorfin/metadon gis ofte i doser som blokkerer mesteparten av den euforiske effekten ved ytterligere opioider. Dette reduserer sannsynligheten for misbruk av smertestillende opioider (Dole, Nyswander og Kreek, 1966; Jones og Prada, 1975 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129). Dette skyldes delvis at pasienten har mistillit til helsevesenet, bekymring for stigmatisering, frykt for utilstrekkelig smertebehandling eller at substitusjonsbehandlingen kan bli endret eller seponert (Karasz, 2004; Merrill et al., 2003 i 83 i Alford, Compton og Samet, 2006: 129).
37 Opioid-indusert Hyperalgesi (OIH) Kronisk bruk av metadon og andre opioidagonister kan gi økt sensitivitet for smerte innen en måned etter start av kronisk bruk (Rosenblum et al., 2003 i Weaver og Hopper/UpToDate, 2008b). Intensiteten av smerte for disse pasientene vil være større enn i andre populasjoner. Behov for mer aggressiv og omfattende smertebehandling (Weaver og Hopper, 2008).
38 Sammenligning mellom Opioid-Indusert Hyperalgesi (OHI) og andre tilstander Tilstand Smertens natur Presentasjon eller debut Respons på opioider Opioid-indusert Hyperalgesi Økt sensitivitet overfor smerte; diffus smerte, strekker seg ut over tidligere smertelokalisasjon; allodyni kan forekomme. Brått innsettende ved rask økning i opioid-dose eller ved administrasjon av høye doser opioider. Forverring av smerten. Forverring av smerte pga patologi Samme lokalisasjon som tidligere smerte eller en helt ny lokalisasjon. Variabel, avhengig av årsak til smerten. Bedring av smerte. Toleranse for opioider Samme lokalisasjon som tidligere smerte. Gradvis innsettende. Bedring av smerte. Opioidabstinens Økt sensitivitet overfor smerte; diffus smerte, strekker seg ut over tidligere smertelokalisasjon. Brått innsettende ved korttidsvirkende opioider eller administrasjon av antagonist. Gradvis innsettende ved langtidsvirkende opioid. Bedring av smerte. Opioidavhengighet Økt sensitivitet overfor smerte; diffus smerte, strekker seg ut over tidligere smertelokalisasjon. Gradvis innsettende. Smerten kan bedres, men funksjonsnivå kan bli dårligere. Pseudoavhengighet (opioidsøkende atferd pga utilstrekkelig smertebehandling) Samme lokalisasjon som tidligere smerte. Variabel, avhengig av årsak til smerten. Bedring av smerte. Kilde: Compton, 2008
39 Smertebehandling (1) Gjensidig tillit mellom pasient og behandler er en forutsetning for vellykket smertebehandling (Kongsgaard, Bell og Breivik, 2005). Viktig å ta opp hvilke forventninger pasientene har til smertelindring. Informer pasienten om at ingen pasienter kan forvente å være helt smertefri etter et kirurgisk inngrep Samtidig viktig å forsikre om at smertene vil bli taklet på en forsvarlig og effektiv måte (Kongsgaard, Bell og Breivik, 2005: 2809).
40 Smertebehandling (2) Mange har overdrevet tro på at bare opioider er effektive. God informasjon og høye doser av ikke-opioide analgetika kan være overraskende effektivt (Den Norske Legeforening, 2009). Opioidavhengige som må gjennomgå kirurgi, må beholde en vedlikeholdsdose av opioider for å unngå abstinenser. Pasienten trenger ytterligere opioider for å lindre de postoperative smertene (titreres til effekt) Pga toleranse trengs høyere doser av opioider enn vanlig (Kongsgaard, Bell og Breivik, 2005: 2809).
41 Smertebehandling (3) Så sant mulig bør smertebehandling til pasienter med rusmiddelproblemer alltid skje i samarbeid med rusfaglig og eventuelt psykiatrisk kompetanse (Den Norske Legeforening, 2009). Bør tilstrebes snarest mulig overgang til peroral behandling med langtidsvirkende preparat, evt. smerteplaster (Kongsgaard, Bell og Breivik, 2005: 2809).
42 Smertebehandling (4) Opioiddosen reduseres rett etter at den akutt smertefulle postoperative fasen er over (4 7 døgn). Nedtrapping må skje gradvis i løpet av flere døgn (for eksempel 20 30% reduksjon av døgndosen daglig eller annenhver dag) (Kongsgaard, Bell og Breivik, 2005: 2809).
43 Smertebehandling (5) Ofte vanskelig å få til samarbeid med pasienten om dosereduksjon eller overgang til langtidsvirkende opioider med mindre misbrukspotensial. Pasientene vil ofte hevde at det ikke er nok analgetisk effekt av det nye regimet. Når nedtrapping og seponering ikke kan gjennomføres, pga kort sykehusopphold, bør fastlegen få tilsendt en nedtrappingsplan sammen med epikrisen (Kongsgaard, Bell og Breivik, 2005: 2809).
44 Smertebehandling og Buprenorfin 1. Oppretthold vanlig buprenorfindosering Titrer et korttidsvirkende opiat Ha naloxon tilgjengelig Overvåk bevissthet og respirasjon Unngå brå seponering av buprenorfin 2. Del opp buprenorfindosen og gi den hver time for å gi maksimal analgetisk effekt i tillegg til korttidsvirkende opioider dersom behov 3. Evt. Seponer buprenorfin og gi full opioid analgesi (forsiktig ved oppstart igjen etter smerteproblemene er løst) 4. Evt. Seponer buprenorfin og gi metadon mg daglig sammen med korttidsvirkende opioid for å behandle smerte. Når smertene er over, start forsiktig opp med buprenorfin igjen (Alford, Compton og Samet, 2006 i Weaver og Hopper/UpToDate, 2008).
45 Smertebehandling og Metadon Metadonpasienter har samme smerte som andre pasienter da metadon ikke gir mer smertelindrende effekt da det har nådd steady state. Høyere doser opioider kan trenges pga krysstoleranse og pasientens økte sensitivitet for smerte. Oppretthold vanlig metadondosering Gi i tillegg korttidsvirkende opioider (bør gis som fast dosering ikke ved behov) (Weaver og Hopper, 2008).
46 Utfordringer (2) Rehabilitering Psykiske problemer Rusbehandling
47 Referanser Alford, D.P.; Compton, P. og Samet, J.H. (2006). Acute Pain Management for Patients Receiving Maintenance Methadone or Buprenorphine Therapy, Ann Intern Med. 2006;144: Compton, P. (2008). The OIH Paradix: Can Opioids Make Pain Worse?, Den Norske Legeforening (2009). Retningslinjer for smertelindring, Haber, P.S.; Dermikol, A.; Lange, K. og Murnion, B. (2009). Management of injecting drug users admitted to hospital., Lancet 2009; 374: Hälsofräjande Sjukhus och vårdorganisationer (2009). Patienters alkoholvanor samt motivation till förändring, Kip, M.J.; Neumann, T.; Jugel, C.; Kleinwaechter, R.; Weiss-Gerlach, E.; Guill, M.M. og Spies, C.D. (2008). New Strategies to Detect Alcohol Use Disorders in the Preoperative Assessment Clinic of a German University Hospital. Anesthesiology 2008; 109:171 9 Kongsgaard, U.E.; Bell, R.F. og Breivik, H. (2005). Smertelindring ved stoffmisbruk eller langvarig opioidbehandling, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 20, 2005; 125:
48 Referanser Kringlen, E.; Torgersen, S. og Cramer, V. (2001) A Norwegian Psychiatric Epidemiological Study, Am J Psychiatry, 158, 7, s Kringlen, E.; Torgersen, S. og Cramer, V. (2006). Mental illness in a rural area, A Norwegian psychiatric epidemiological study, Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol (2006) 41: Pain Treatment Topics e-briefing Vol. 3, No. 1, 2008, nedlastet 6. mars 2009 Pain Treatment Topics, nedlastet 6. mars 2009 Paulsson K, Karlsson A-S, Wadman C. (2009). Hälsa på lika villkor: Resultat från Nationella folkhälsoenkäten 2008: Statens folkhälsoinstitut Savage, S.R.; Kirsh, K.L. og Passik, S.D. (2008). Challenges in Using Opioids to Treat Pain in Persons With Substance Use Disorders, Addiction Science & Clinical Practice, June 2008, Soma-gruppen (2006). Veileder: behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling., Oslo,
49 Referanser SIRUS/EMCDDA (2009), Narkotikasituasjonen i Norge / The Drug situation in Norway nedlastet 17. mars 2010 Waal, H. (2007) Ruspasienten og spesialisthelsetjenesten, Tidsskrift for den norske legeforeningen, 27, s. 302 Weaver, M.F. og Hopper, J.A. (2008). Heroin and other opioids: Overview and patient evaluation, UpToDate, 5. mai 2008 Weaver, M.F. og Hopper, J.A. (2008b). Heroin and other opioids: Management of chronic use, UpToDate, nedlastet 6. mars 2009 WHO - World Health Organization (2004). Neuroscience of psychoactive substance use and dependence, World Health Organization, Geneva Woods, P.J. og Bartley, M.K. (2008). Improve pain management in patients with substance abuse, Nursing 2008 Critical Care, Volume 3, Number 1, January, s
Smertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerHvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS
Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk
DetaljerRusmiddelmisbrukeren -
Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerRus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017
Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Overlege Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Vanlig: Hvorfor? Ca.12% av befolkningen
DetaljerSubstitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:
Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerKommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet
Kommunikasjon og smertelindring til pasienter med avhengighet Thomas Hovind Spesialsykepleier LAR-laben, Ruspoliklinikken NFSO-NSF kongress 18.04.2018 Hva er avhengighet? Avhengighetssyndrom er en biopsykososial
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
DetaljerEpilepsi og rusmidler
Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerAbstinens og avrusning når, hvor og hvordan
Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan Solstrandkurset 2016 Eva Skudal Sjefslege, Stiftelsen Bergensklinikkene Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Rammer og begrep: Kjemisk utløst abstinens:
DetaljerRus og somatisk sykdom
Rus og somatisk sykdom Saranda Kabashi Prosjektkoordinator/Stipendiat Seksjon for rusmiddelforskning Klinikk for laboratoriemedisin Oslo Universitetssykehus Samarbeidsprosjekt Oslo Universitetssykehus
DetaljerFLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera
FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerThe efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial.
Naltreksonstudien The efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial. Prosjektleder: Seniorforsker, professor dr.
DetaljerUtfordringer ved pleie og behandling av narkomane
Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling
DetaljerKLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL
KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerKnut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerEpilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet
K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for
DetaljerEndringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink
Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
DetaljerBehandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker
Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang Hanan Koleib Forsker DISPOSISJON Introduksjon Bakgrunn og problemstillinger Dilemmaer og utfordringer Hva sier forskningen Hva
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre
Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus Klinikerens dilemma Mange pasienter i LAR ønsker forskrivning av benzodiazepiner.
DetaljerMedikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold
Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerLAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.
LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I
DetaljerAlkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt
DetaljerK Epilepsi og alkohol
K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerBruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Kort historisk riss Dempende og søvngivende legemidler er ofte vanedannende
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerHva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær
Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien
DetaljerForståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel
Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Toril Sagen fagsjef Avdeling for spesialisthelsetjenester Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn kompetanse
DetaljerBEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE
NORSK BARNESMERTEFORENING 10 ÅR BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE TVERRFAGLIG KURS MANDAG 11.MAI 2015 LOVISENBERG DIAKONALE HØGSKOLE OVERLEGE TANJA PEDERSEN NYFØDT INTENSIV NEONATALT ABSTINENS SYNDROM
DetaljerVanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege
Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerHelsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt
Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune 1 Rusmiddelforgiftninger
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Helse Fonna Kartlegging 2013 Brukere av helse-
DetaljerBrukerPlan. Nordlandsykehus HF Kartlegging 2013. Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem
BrukerPlan Nordlandsykehus HF Kartlegging 2013 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg
DetaljerEt blikk på LAR: Frafall og faktorer som styrker stabil behandling
Et blikk på LAR: Frafall og faktorer som styrker stabil behandling Thomas Clausen Senterleder SERAF Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no 05.02.18 facebook.com/serafnorge twitter.com/serafnorge
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerFaglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir
Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerSmertebehandling av rus- og medikamentmisbrukere. Ulf E. Kongsgaard Rikshospitalet Radiumhospitalet HF
Smertebehandling av rus- og medikamentmisbrukere Ulf E. Kongsgaard Rikshospitalet Radiumhospitalet HF Hva tenker du først på? Stoffmisbruker som er henvist pga kroniske smerter Eller Pasienter med kroniske
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
Detaljerhttp://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54 7647f
Tittel: Abstinenser og smerte en utfordring? Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54 7647f (Sett kryss) x JA, jeg tillater
DetaljerInformasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol. Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Informasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol Visjon for NK TSB Sammen med brukere, klinikere, og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten
DetaljerHeroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål
Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål Thomas Clausen Senterleder - SERAF Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Oslo; 2018 facebook.com/serafnorge twitter.com/serafnorge
DetaljerBenzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin
Benzodiazepiner til nytte og besvær Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Middel Salgsnavn Dosering EKV Indikasjon t Benzodiazepinlignende legemidler registrert
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge
Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2014 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital Disposisjon Indikasjon og medisinsk
DetaljerAvgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer
Avgiftning Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 4 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Vestfold sykehus HF Kartlegging 2014 Brukere
DetaljerImplementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost
Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerDilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk
Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk Pernille Næss Prosjektleder ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Klinikk psykisk helse og avhengighet KEK - Tverrfaglig sammensatt - Drøfting av saker
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerFra overdosedød til somatiske dødsårsaker dødelighet i LAR i 2014 og 2015
Fra overdosedød til somatiske dødsårsaker dødelighet i LAR i 2014 og 2015 SPoRkonferansen 08. mai 2017 Anne Bech Master i klinisk sykepleie og stipendiat Prosjektleder Ivar Skeie, biveileder Thomas Clausen
DetaljerDenne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan UNN HF og Vågan Kartlegging 2014 Brukere av helse-
DetaljerOverdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?
Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Thomas Clausen Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Gardermoen; 03.04.16 Hvorfor er det viktig? Blant unge voksen; 15-49 år; Overdose er
DetaljerKonsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor
Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial
Detaljer«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.
DetaljerBrukerPlan. St.Olav HF Kartlegging 2013
BrukerPlan St.Olav HF Kartlegging 2013 Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg Lysbildefremvisning fra menyen øverst (eller trykk [F5]-tasten) Klikk på [?]
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær
DetaljerRus og Psykiske Lidelser
Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen
DetaljerBrukerPlan. Helse Finnmark Kartlegging Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem
BrukerPlan Helse Finnmark Kartlegging 2013 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg Lysbildefremvisning
DetaljerForebygge Delirium Tremens kunnskapsbasert prosedyre. Rune Tore Strøm overlege 20. Oktober 2017 OUS
Forebygge Delirium Tremens kunnskapsbasert prosedyre Rune Tore Strøm overlege 20. Oktober 2017 OUS Prosedyre Kunnskapsbasert prosedyre; nivå 1. Oppdrag lage prosedyre på Delirium Tremens Nedsatt arbeidsgruppe
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Audun Fløgum Ørjasæter Overlege i psykiatri Ruslege ARA Na
Legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet Audun Fløgum Ørjasæter Overlege i psykiatri Ruslege ARA Na Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB Psykisk helsevern, TSB og LAR Psykiatri vs.
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerOslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.
Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerSkadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering
Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?
DetaljerSammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene
Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene 2016 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no 1 Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig rusmisbruk og psykiske
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk
Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
Detaljer