Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune

Transkript

1 Oslo kommune Rapport 21/ Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune - integritet og verdiskaping

2 Rapport 21/2010 Rapport 21/2010 Tidligere publikasjoner fra i Oslo Rapport 1/2010 Kontroll av anskaffelser i 16 virksomheter Rapport 2/2010 Styring, tilsyn og kontroll med særskilt fokus på anskaffelsesområdet i eiendomsforetak Rapport 3/2010 Sluttrapport - Undersøkelser rettet mot økonomiske misligheter i Undervisningsbygg Oslo KF Rapport 4/2010 Barneverntjenestenes anskaffelse, kontroll og oppfølging av private leverandører av tiltak i hjemmet i to bydeler. Rapport 5/2010 Regelverksdatabasen - fungerer den som forutsatt? Rapport 6/2010 Ulike undersøkelser i regnskapsrevisjonen - Samlerapport Rapport 7/2010 Bydelsutvalgenes tilsynsansvar - tilrettelegging for tilsyn gjennom organisering og rapportering Rapport 8/2010 Misligheter ved frivillig forvaltning av klientmidler i sosialtjenesten - Bydel Grorud Rapport 9/2010 Ren Oslofjord Rapport 10/2010 Bydelenes tilsyn, oppfølging og kontroll ved fosterhjemsplasseringer Rapport 11/2010 Internkontroll i og rundt IT-systemer - Samlerapport 2009 Rapport 12/2010 Økonomisk styring av investeringsprosjekter i Undervisningsbygg Oslo KF Rapport 13/2010 Omstilling i bydeler Rapport 14/2010 Generelle IT kontroller i og rundt Rusdata i Rusmiddeletaten Rapport 15/2010 Bruk av fritaksbestemmelsene ved nasjonale prøver konsekvenser for styringsinformasjon om skolene i Oslo Rapport 16/2010 Saksbehandling av søknad om kommunal bolig Rapport 17/2010 Oslo kommunes rehabiliteringssenter i Altea Rapport 18/2010 Undersøkelse om bruk av filippinske helsearbeidere - Asor Rapport 19/2010 Produktivitet og styringsinformasjon i pedagogisk-psykologisk tjeneste Rapport 20/ år med Gerica For mer informasjon om og våre rapporter se 2 2

3 Etisk handel -- holdninger og og praksis blant leverandører til til Oslo kommune Forord Denne rapporten er et resultat av en kartlegging av holdninger til og arbeid med etisk handel blant leverandører til Oslo kommune. Prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i Oslo kommune (sak 5) og (sak 21). Prosjektet tilhører området "anskaffelser" i overordnet plan for forvaltningsrevisjon som ble vedtatt av bystyret (sak 259). Prosjektet er gjennomført med Anne Lise S. Jørgensen som prosjektleder og Arve Alstad, Ragnhild Nygård og Stig Eliassen som prosjektmedarbeidere. Vi vil takke kommunale etater og foretak, og leverandører til Oslo kommune, for nødvendig bistand i løpet av prosjektet. Vi vil også takke Initiativ for etisk handel (IEH) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) for nyttige innspill underveis i prosessen Lars Normann Mikkelsen avdelingsdirektør Anne Lise S. Jørgensen prosjektleder 31

4 Rapport 21/

5 Etisk handel -- holdninger og og praksis blant leverandører til til Oslo kommune Innhold Hovedbudskap Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Hovedspørsmål i undersøkelsen Metode Rapportens Rapportens oppbygging... oppbygging Retningslinjer Retningslinjer og og krav krav til til etisk etisk handel...11 handel Internasjonale konvensjoner og rammeverk Internasjonale konvensjoner og rammeverk Nasjonale Nasjonale krav krav og og føringer... føringer Kommunale krav og føringer Kommunale krav og føringer Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen Definisjon av etisk handel Definisjon Metode, utvalg av etisk og svarprosent handel Metode, Bakgrunnsdata... utvalg og svarprosent Bakgrunnsdata Leverandørene Leverandørene... Produktene Produktene Produksjonsland Produksjonsland Etiske retningslinjer egen bedrift Etiske retningslinjer i egen bedrift Forankring av arbeidet med etisk handel Forankring av arbeidet med etisk handel Viktighet av etisk handel Viktighet av etisk handel Forankring av arbeidet med etisk handel Forankring av arbeidet med etisk handel Ansvar for etisk handel bedriften Ansvar for etisk handel i bedriften Sertifisering og organisasjonsmedlemskap Sertifisering og organisasjonsmedlemskap Kompetanse og opplæring Kompetanse og opplæring Kunnskap om, og oppfølging av, leverandørkjeden Kunnskap om, og oppfølging av, leverandørkjeden Undersøkelser av etterlevelse/brudd på arbeidsstandarder Undersøkelser av etterlevelse/brudd på arbeidsstandarder Oslo Oslo kommune kommune som som innkjøper... innkjøper s tolkning av resultatene s tolkning av resultatene Referanser... Referanser Vedlegg Spørreskjema...29 Vedlegg 1 - Spørreskjema Tabelloversikt Tabell FNs Global Compact 10 prinsipper Tabell Tabell 1 FNs Produktgrupper Global Compact bedriftene - 10 prinsipper... leverer til Oslo kommune, prosent (N=80) Tabell 2 Produktgrupper bedriftene leverer til Oslo kommune, prosent (N=80) Tabell 3 Forhold ved etisk handel som er omtalt styrende dokumenter, prosent (N=69) 18 Tabell 3 Forhold ved etisk handel som er omtalt i styrende dokumenter, prosent (N=69). 20 Figuroversikt Figuroversikt Figur 1 Etiske retningslinjer i egen bedrift, prosent (N=80) Figur 12 Etiske Viktighet retningslinjer - etisk handel, i egen prosent bedrift, (N=80)... prosent Figur 2 Viktighet Sertifisering - etisk og organisasjonsmedlemskap, handel, prosent (N=80)... prosent 19 Figur Figur 3 Sertifisering Opplæring etisk og organisasjonsmedlemskap, handel siste år, prosent (N=27)... prosent (N=80) Figur Figur 4 Opplæring Påstander som i etisk bedriftene handel siste har vurdert, år, prosent prosent (N=27)... (N=80) Figur 5 Påstander som bedriftene har vurdert, prosent (N=80) Figur Gjennomførte undersøkelser av brudd på arbeidsstandarder, prosent (N=80) Figur 6 Gjennomførte undersøkelser av brudd på arbeidsstandarder, prosent (N=80) Figur Krav fra Oslo kommune, prosent (N=80) Figur 7 Krav fra Oslo kommune, prosent (N=80) Figur Kontroller utført av Oslo kommune siste 12 måneder, prosent (N=80) Figur 8 Kontroller utført av Oslo kommune siste 12 måneder, prosent (N=80)

6 Rapport 21/

7 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune Hovedbudskap Bystyret vedtok i 2006 at Oslo kommune skal arbeide aktivt for å gjøre Oslo kommune til en Fairtrade-by. I mars 2010 vedtok byrådet en ny anskaffelsesstrategi med større vekt på samfunnsansvar og etisk handel. Byrådet og Utviklings- og kompetanseetaten har på ulike områder igangsatt arbeider for å implementere vedtakene og byrådet har i forslag til budsjett for 2011 avsatt 1 mill. til kommunens arbeid med å gjøre Oslo til en Fairtrade-by. Denne undersøkelsen tyder på at sentrale leverandører til kommunen var positive til og synes det var viktig med fokus på etisk handel. Leverandørene oppga at de i stor grad hadde beskrevet eller omtalt etisk handel i styrende dokumenter, og mange opplyste at de hadde stilt krav om etisk produksjon til sine underleverandører. Samtidig viser undersøkelsen at over en tredel av leverandørene oppga at de ikke hadde kartlagt risikoen for brudd på etiske retningslinjer i sin leverandørkjede, 40 % oppga at de ikke hadde undersøkt om etiske retningslinjer var blitt etterlevd og nesten 60 % opplyste at de ikke hadde en person med etisk handel som sitt ansvarsområde i bedriften. Sammendrag Denne rapporten presenterer resultatene fra en kartlegging av holdninger til, og arbeid med, etisk handel blant 80 private leverandører av varer til Oslo kommune. Rapporten gir i tillegg en kort fremstilling av retningslinjer og krav til etisk handel, samt noe informasjon om status for Oslo kommunes arbeid med etisk handel. Hovedspørsmål i undersøkelsen Er fokus på etisk handel viktig for leverandører til Oslo kommune? Har leverandørene etablert retningslinjer for å bidra til å sikre etisk handel, og eventuelt på hvilke områder? Hva gjør leverandørene for å etterleve krav som går fram av FNs og ILOs konvensjoner og lokal lovgivning? Har leverandørene stilt krav til, og fulgt opp, sine underleverandører, med hensyn til etisk handel? Har leverandørene kjennskap til om Oslo kommune har stilt krav til etisk handel? Resultatene i korte trekk Nesten alle leverandørene som deltok i undersøkelsen, oppga at etisk handel var viktig eller av betydning for deres bedrift (98 %), og at de hadde vedtatt etiske retningslinjer som omhandlet menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og/eller miljø (96 %). Noen færre (86 %) oppga at etisk handel var omtalt i strategidokumenter eller i andre styrende dokumenter for deres bedrift. Under halvparten av leverandørene (41 %) oppga at bedriften hadde en person med ansvar for etisk handel. Litt over halvparten (56 %) oppga at bedriften var sertifisert og/eller medlem av en organisasjon som jobbet for å styrke fokus på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og/eller miljø. Ca. en tredel av leverandørene (34 %) oppga at en eller flere ansatte hadde gjennomført opplæring i etisk handel siste år. 5 7

8 Rapport 21/2010 De fleste bedriftene oppga at det stemte helt eller ganske bra at de hadde god oversikt over leverandørkjeden for produktene de selger til Oslo kommune (89 %), samt at de har kunnskap om hvor varene er produsert (88 %) og hvor råvarene kommer fra (76 %). Litt over halvparten av leverandørene (54 %) oppga at det stemte helt eller ganske bra at de hadde gjennomført en kartlegging av risiko for brudd på etiske retningslinjer/krav i leverandørkjeden. Ca. en tredel (34 %) oppga at dette stemte dårlig eller ikke stemte for deres bedrift. Et mindretall av leverandørene (18 %) vurderte at det stemte helt eller ganske bra at det var høy risiko for brudd på etiske retningslinjer hos enkelte av deres leverandører og underleverandører. Om lag halvparten av leverandørene (51 %) oppga at det stemte helt eller ganske bra at bedriften hadde tatt aktive grep for å redusere risiko for brudd på etiske retningslinjer i sin leverandørkjede. Andelen var høyere blant de som hadde kartlagt risiko (81 %) og blant de som vurderte at risikoen for brudd var høy (79 %), og andelen var høyest blant de som hadde en ansatt med ansvar for etisk handel i bedriften (94 %). Data viser at enkelte bedrifter som har vurdert risiko som høy, likevel ikke har gjennomført risikoreduserende tiltak. Alle bedriftene som vurderte risiko som høy, og som i tillegg oppga å ha en person med ansvar for etisk handel, har i denne undersøkelsen svart at de hadde tatt aktive grep for å redusere risiko for brudd på etisk handel. Et flertall av leverandørene (71 %) oppga at det stemte helt eller ganske bra at bedriften stilte krav om etisk produksjon/etisk handel ved innkjøp fra sine underleverandører. Over halvparten av leverandørene (60 %) oppga at de hadde undersøkt om arbeidsstandarder var blitt etterlevd siste 12 måneder. Blant bedrifter som oppga å ha en person med ansvar for etisk handel, var det en vesentlig høyere andel som hadde gjennomført undersøkelser siste år (85 %). Kun to leverandører oppga at de hadde avdekket brudd på etiske retningslinjer siste 12 måneder. Bruddene var knyttet til retten til fagorganisering og kollektive forhandlinger, og var i følge leverandørene blitt fulgt opp på ulike måter. Drøyt halvparten av leverandørene (59 %) oppga at de var kjent med at Oslo kommune har stilt krav til etisk produksjon/etisk handel ved innkjøp fra deres bedrift. Et mindretall av leverandørene (18 %) oppga at de var kjent med at kommunen hadde undersøkt eller kontrollert om deres bedrift/leverandørkjede hadde etterlevd etiske retningslinjer siste 12 måneder. 86

9 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune 1. Innledning Offentlig sektor - staten, fylkeskommunene og kommunene - påvirker miljøet og sosiale forhold både i Norge og internasjonalt som forbruker, produsent, byggherre og eiendomsforvalter. Det har de senere år blitt lagt større vekt på å stille krav til etterlevelse av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljøkrav og til arbeid mot økonomisk kriminalitet i forbindelse med produksjon og kjøp av varer og tjenester. De siste årene er det også gjennomført flere undersøkelser og tiltak rettet mot offentlige innkjøpere, med vekt på å øke fokus på miljø og samfunnsansvar i prosessene med offentlige innkjøp. Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge holdninger til, og arbeid med, etisk handel blant private leverandører av varer til Oslo kommune. Dette for å få vite mer om status for etisk handel blant leverandører til kommunen. Vi gir i denne rapporten også en kort fremstilling av retningslinjer og krav til etisk handel. 1.1 Bakgrunn for prosjektet Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Oslo kommunes kontrollutvalg, jf. kontrollutvalgets vedtak (sak 5) og (sak 21). Prosjektet ble startet opp etter et forslag i kontrollutvalgets møte , på bakgrunn av en lignende undersøkelse gjennomført av Bærum kommune (2009) i samarbeid med masterstudenter fra BI og Initiativ for etisk handel (IEH). I Bærumsprosjektet ble 60 rammeavtaleleverandører spurt om holdninger og praksis når det gjelder etisk handel. Undersøkelsen viste bl.a. at leverandørene hadde svært positive holdninger til etisk handel, men at færre av respondentene kunne sies å ha en god strategisk forankring for dette, og at om lag 36 % av leverandørene ikke hadde oversikt over underleverandører og dermed heller ikke hadde kontroll med arbeidsforholdene til disse. 1.2 Hovedspørsmål i undersøkelsen Er fokus på etisk handel viktig for leverandører til Oslo kommune? Har leverandørene etablert retningslinjer for å bidra til å sikre etisk handel, og eventuelt på hvilke områder? Hva gjør leverandørene for å etterleve krav som går fram av FNs og ILOs konvensjoner og lokal lovgivning? Har leverandørene stilt krav til, og fulgt opp, sine underleverandører, med hensyn til etisk handel? Har leverandørene kjennskap til om Oslo kommune har stilt krav til etisk handel? 1.3 Metode Det er gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse (vha. Questback) blant bedrifter som selger varer til Oslo kommune. Disse bedriftene har inngått rammeavtaler med Oslo kommune og/eller har levert produkter for en betydelig sum til Oslo kommune i Bedriftene som er med i undersøkelsen, leverer produkter som i følge et nytt prioriteringsverktøy fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), tilhører produktgrupper med en middels eller høy risiko for brudd på etiske retningslinjer/krav. 7 9

10 Rapport 21/2010 Dette betyr ikke at den enkelte bedrift som har blitt kontaktet i dette prosjektet, har vært gjenstand for en konkret vurdering av risiko fra vår side, eller at det var påvist brudd, svakheter eller mangler hos disse bedriftene. 80 leverandører har besvart undersøkelsen, en svarprosent på 71 %. Kapittel 3 gir mer informasjon om produktgrupper, utvalg og metode. 1.4 Rapportens oppbygging I kapittel 2 presenteres kort internasjonale, nasjonale og kommunale retningslinjer og krav til etisk handel, samt noe informasjon om status for Oslo kommunes arbeid med etisk handel. I kapittel 3 presenteres resultatene fra s spørreundersøkelse blant leverandører til Oslo kommune. Det er referert til en lignende undersøkelse gjennomført i Bærum kommune (2009) der dette er relevant. I vedlegg 1 presenteres spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen. 10 8

11 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune 2. Retningslinjer og krav til etisk handel De siste 20 årene er det etablert ulike internasjonale og nasjonale initiativ, som standarder, garantiordninger og krav for å bidra til etisk handel og en bærekraftig utvikling. Oslo kommune har også vedtatt føringer på området. Flere av initiativene har til dels overlappende innhold. I dette kapittelet gir vi en kort oversikt over de initiativene som har vært relevante for denne spørreskjemaundersøkelsen. 2.1 Internasjonale konvensjoner og rammeverk Flere internasjonale erklæringer og konvensjoner skal bidra til å sikre menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Herunder: FNs menneskerettighetserklæring FNs barnevernkonvensjon ILOs kjernekonvensjoner om arbeidstakerrettigheter, det vil si: forbud mot tvangsarbeid (nr 29 og 105) retten til å organisere seg (nr 87) retten til kollektive forhandlinger (nr 98) forbud mot forskjellsbehandling i arbeid og lønn (nr 100 og 111) om fastsettelse av minstealder for å hindre barnearbeid (nr 138) forbud mot de verste former for barnearbeid (nr 182) Rio-erklæringen om miljø og utvikling FNs konvensjon mot korrupsjon FN har i tillegg tatt initiativ til Global Compact. Global Compact er rammeverk for ivaretakelse av næringslivets samfunnsansvar, med mer enn 6500 deltakere hvorav over 5000 bedrifter fra 130 land. Over halvparten av deltakerne er mindre bedrifter. 1 Global Compact baserer seg på ti prinsipper på områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti korrupsjon. Global Compact har to hovedmålsettinger: å gjøre de ti prinsippene til en del av forretningsvirksomheten i bedrifter over hele verden å fremme aktiviteter og partnerskap som bidrar til å innfri FNs mål om en bærekraftig utvikling Tilslutning til Global Compact innebærer at bedriften gjør sitt beste for å drive virksomheten i tråd med prinsippene (se tabell 1). 1 og

12 Rapport 21/2010 Rapport 21/2010 Tabell 1 FNs Global Compact - 10 prinsipper Menneskerettigheter Prinsipp 1: Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og Prinsipp 2: påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene. Standarder for arbeidslivet Prinsipp 3: Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis, Prinsipp 4: sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes, Prinsipp 5: sikre at barnearbeid reelt avskaffes, og Prinsipp 6: sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes. Miljø Prinsipp 7: Prinsipp 8: Prinsipp 9: Bedrifter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer, ta initiativ til fremme av økt miljøansvar, og oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi. Bekjempelse av korrupsjon Prinsipp 10: Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser. Global Compact er ikke juridisk bindende, men det er et frivillig initiativ som skal fungere som et nettverk og et redskap for bedrifter som ønsker å jobbe aktivt og seriøst med sitt samfunnsansvar. Det er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er kontaktpunkt for Global Compacts nordiske nettverk. Det er også etablert internasjonale sertifiserings- og merkeordninger som skal bidra til å ivareta og å fremme menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. SA 8000, Social Accountability International Standard 8000, er en global standard med fokus på arbeidsforhold. ISO er en global standard for miljøledelse i selskaper og organisasjoner. Alle SA- og ISO-sertifiserte bedrifter har blitt kontrollert av et uavhengig firma. En ny ISO-standard for samfunnsansvar er nå utarbeidet og skal etter planen publiseres : ISO Dette er en veiledning med rådgivende retningslinjer, ikke en sertifiseringsordning. Den vil kunne hjelpe bedrifter med å systematisere arbeidet med samfunnsansvar. ISO vil kunne brukes av alle typer organisasjoner, offentlig og private, samt i utviklingsland så vel som industrialiserte land. Retningslinjene i ISO vil bygge på beste praksis utviklet i både offentlig og privat sektor. De vil være konsistente med relevante deklarasjoner og konvensjoner utviklet av FN og underliggende organisasjoner som for eksempel ILO. Rettferdig handel, eller Fairtrade, er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i nord. Når et 2 International Organization for Standardization 3 ( ) 10 12

13 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune produkt er Fairtrade-merket betyr det at en uavhengig tredjepart har kontrollert at det er en rettferdig betaling for råvarer og at det jobbes for at produsentenes arbeidsforhold skal bli stadig bedre. 4 I Norge er Fairtrade Max Havelaar den mest kjente av merkeordningene i denne kategorien. 2.2 Nasjonale krav og føringer Lov om offentlige anskaffelser og EUs direktiver inneholder lite direkte om etisk handel og mulighetene for å stille etiske krav til leverandører og produsenter. Det offentlige har imidlertid, gjennom lov om offentlige anskaffelser, en plikt til å ta hensyn til miljømessige konsekvenser, universell utforming, samt visse sosiale konsekvenser under planleggingen av en anskaffelse. 5 Initiativ for etisk handel (IEH) er et eksempel på en norsk medlemsorganisasjon som jobber for å styrke medlemmenes arbeid med etisk handel. Organisasjonen ble opprettet av LO, Kirkens Nødhjelp, Coop og HSH. IEH arbeider for at norske bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter skal stille krav til arbeids- og miljøforhold i leverandørkjeden. IEHs medlemsbedrifter forplikter seg til å arbeide aktivt for handel som sikrer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. IEH har, på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, utarbeidet veilederen Etiske krav i offentlige anskaffelser (2009). Veilederen omhandler krav til arbeidsforhold ved anskaffelser av varer. Den diskuterer ikke spesielt kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider. I veilederen er etiske retningslinjer, eller krav, beskrevet som minstestandarder for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. IEHs veileder peker på at offentlige virksomheter kan kreve av sine leverandører at varene som anskaffes skal være fremstilt under forhold som er forenlige med: FNs barnekonvensjon, artikkel 32, om barns rett til beskyttelse fra økonomisk utnytting og dets rett til skolegang og personlig utvikling ILOs åtte kjernekonvensjoner Arbeidslovgivningen i produsentlandet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble opprettet januar 2008 og har som oppgave å bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor, styrke samordning og tilby fellesløsninger. 6 Et av ansvarsområdene er å bidra til at offentlig sektor ivaretar sitt samfunnsansvar på anskaffelsesområdet. Med samfunnsansvar mener Difi helheten av virksomhetenes økonomiske, miljømessige og sosiale- og etiske ansvar. For å bidra til at offentlig sektor kan ivareta sitt samfunnsansvar med hensyn til etisk handel har Difi utviklet verktøy for prioriteringer, risikovurderinger og forslag til kontraktsvilkår ( ) 5 Lov om offentlige anskaffelser fastslår i 6:"Statlige, kommunale, fylkeskommunale myndigheter samt offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen". I tillegg regulerer lovens 1 en plikt å bidra til økt verdiskapning og også å sikre at allmennheten har tillitt til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Hentet fra: ( ) 6 ( ) 7 og ( ) 13 11

14 Rapport 21/ Kommunale krav og føringer Bystyret i Oslo kommune vedtok i sak 448/2006 at Oslo kommune skal arbeide aktivt for å gjøre Oslo til en Fairtrade-by innen utgangen av Bystyret vedtok videre at byrådet skulle utarbeide en strategi for bruk av Fairtrade-merkede varer, eller varer basert på samme etiske standard, og at Fairtrade-standardene så langt det er mulig skal innpasses i Oslo kommunes anskaffelsesreglement. Det er fem grunnleggende kriterier som må oppfylles for å bli en Fairtrade-kommune: Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvar for å drive arbeidet fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større bredde jo bedre, men det må være en representant fra kommunen. Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter. Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjenglig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder. Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende. Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen. 8 Det var primo september 2010 utarbeidet en plan for implementering av bystyrets vedtak som var oversendt Byrådsavdeling for finans og næring. Arbeidet innebærer blant annet at det skal opprettes en styringsgruppe med representanter fra både kommunen, nærings- og organisasjonsliv. Styringsgruppen skal lede arbeidet med å gjøre Oslo kommune til Fairtrade-by og rapportere til byrådet ved Byrådsavdeling for finans og næring. Det fremgår av byrådets forslag til budsjett for 2011 at byrådet vil arbeidet videre med å gjøre Oslo til en Fairetrade-by i kommende økonomiplanperiode, og at det er foreslått avsatt 1 mill. til kommunens arbeid med dette. Byrådet i Oslo kommune vedtok den en ny overordnet anskaffelsesstrategi for Oslo kommune (sak 1023), Konsernovergripende anskaffelsesstrategi for Oslo kommune for perioden I strategien omhandler ett av seks delmål etisk handel: Oslo kommune skal gjennomføre anskaffelser med vekt på samfunnsansvar. Samfunnsansvar innebærer, i følge anskaffelsesstrategien, at kommunen i sitt arbeid med anskaffelser ivaretar helheten av et økonomisk, miljømessig, sosialt og etisk ansvar. Dette skal kommunen gjøre blant annet ved å være tilsluttet Verdenserklæringen om bærekraftig utvikling, Earth Charter 9, og ved å slutte seg til prinsippene i FNs Global Compact. Det er gitt følgende strategiske føringer for kommunens arbeid for å nå målet om å gjennomføre anskaffelser med vekt på samfunnsansvar: Strategiske føringer Oslo kommune skal redusere miljøbelastningen som følger av anskaffelsesaktiviteten ved å stille relevante miljøkrav til leverandør og leveranser. Oslo kommune skal øke sin andel av etisk handel. 8 ( ) 9 "Prinsippene i Earth Charter bygger på en erkjennelse av at vi må stå sammen for å skape et bærekraftig verdenssamfunn, bygd på respekt for naturen, globale menneskerettigheter, økonomisk rettferdighet og fred." (Byrådssak 1023/10) 14 12

15 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune Oslo kommune skal gjennomføre risikovurderinger av kommunens rammeavtaler, for å avdekke muligheter for avvik når det gjelder leverandørenes samfunnsansvar, slik som krav knyttet til lærlingordning, arbeidslivsstandarder og miljø. Oslo kommune skal på bakgrunn av risikovurderinger, gjennomføre revisjoner av leverandørens samfunnsansvar og iverksette nødvendige tiltak. 10 Som en del av byrådssak 1023/10 beskrives også hvilke hovedtiltak som vil bli satt i verk for å følge opp strategiske føringer, samt hvilken kommunal instans som har ansvar for å gjennomføre tiltakene: Utviklings- og kompetanseetaten skal utrede hvordan Oslo kommune kan ta i bruk prinsipper i Earth Charter og FNs Global Compact i kommunens anskaffelser. Utviklings- og kompetanseetaten skal kartlegge i hvilket omfang kommunens virksomheter stiller krav til samfunnsansvar i sine rammeavtaler. Det skal spesielt vektlegges krav rettet mot lærlingordning, rettferdig handel og miljø. Oslo kommune skal delta i nettverk og fora som har til formål å arbeide for økt samfunnsansvar i offentlig og privat sektor Byrådssak 1023/

16 Rapport 21/2010 Rapport 21/ Spørreundersøkelsen I dette kapittelet presenterer vi definisjoner, metode og utvalg, samt hovedtrekkene i undersøkelsen. 3.1 Definisjon av etisk handel I spørreskjemaundersøkelsen ble det lagt til grunn forholdsvis vide definisjoner av etiske retningslinjer/krav og av etisk handel: Med etiske retningslinjer eller krav menes i denne undersøkelsen minstestandarder for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Med etisk handel menes i denne undersøkelsen handel som ivaretar og fremmer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø i leverandørkjeden. I enkelte spørsmål ble også arbeid mot korrupsjon inntatt. Som nevnt i kapittel 2 er dette et element i FNs Global Compact, som Oslo kommune er tilsluttet via kommunens nye anskaffelsesstrategi. 3.2 Metode, utvalg og svarprosent Det ble utarbeidet et spørreskjema for å besvare hovedspørsmålene i undersøkelsen. Spørreskjemaet ble deretter sendt elektronisk til leverandører til Oslo kommune. Det ble valgt bedrifter innen mange ulike bransjer. De valgte bedriftene tilfredsstilte følgende utvalgskriterier: De var viktige leverandører til Oslo kommune i 2009 ved å ha inngått konsernovergripende rammeavtaler med kommunen (inngått av Utviklings- og kompetanseetaten) 11, og/eller ved å ha inngått rammeavtale med kommunens etater og foretak, og/eller ved å ha levert varer for en betydelig sum (over 1 mill kroner) til en eller flere kommunale etater og foretak. De leverte produkter til kommunen, og/eller bygg- og anleggsarbeid. Leverandører av andre tjenester ble ikke inkludert i denne undersøkelsen. I den grad leverandørene leverte både varer og tjenester til Oslo kommune, ble leverandørene bedt om å svare med tanke på varene/produktene de leverte til kommunen. 12 Et spørreskjema ble sendt til kontaktperson eller daglig leder hos de utvalgte bedriftene. 13 Totalt 113 bedrifter fikk tilsendt spørreskjemaet. Undersøkelsesperioden var fra juni til august bedrifter svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 71 %. 11 Oslo kommune har inngått konsernovergripende rammeavtaler (også kalt samkjøpsavtaler) med en rekke bedrifter. Alle kommunens virksomheter er forpliktet til å benytte de valgte leverandører, jf Byrådsvedtak av , sak De enkelte kommunale virksomheter har i tillegg anledning til å inngå egne rammeavtaler. 12 I spørreskjemaet spesifiserte vi følgende: "Dersom din bedrift både leverer tjenester (f.eks. bygg- og anleggstjenester, IKT-konsulenttjenester) og varer (f.eks. byggvarer, IKT-produkter), ønsker vi i denne undersøkelsen svar omkring vareleveransene." 13 E-postadresse til kontaktpersoner ble innhentet med bistand fra kommunale virksomheter

17 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune Utvalgte leverandører leverer produkter som i følge et nytt prioriteringsverktøy fra Difi, tilhører produktgrupper med i hovedsak en middels eller høy risiko for brudd på en eller flere etiske retningslinjer/krav. 14 Dette betyr ikke at den enkelte bedrift som har blitt kontaktet i dette prosjektet, har vært gjenstand for en konkret vurdering av risiko fra vår side, eller at det var påvist brudd, svakheter eller mangler hos disse bedriftene. Det er i fortsettelsen utarbeidet en del beskrivende statistikk der vi ser på statistisk samvariasjon mellom variabler. Samvariasjonene gir i seg selv ikke uttrykk for en eventuell årsakssammenheng mellom variablene Bakgrunnsdata Leverandørene Hoveddelen av bedriftene i undersøkelsen oppga at de har en rammeavtale med Oslo kommune og har vært leverandør til kommunen i mer enn fire år. De fleste bedriftene oppga å være forhandler uten egen produksjon, eller at de var en kombinasjon av produsent og forhandler. 45 % av leverandørene oppga at mer enn 50 % av bedriftens omsetning (målt i kroner) var basert på handel med offentlig sektor. Under 10 % av bedriftene oppga at mer enn 50 % av bedriftens omsetning var basert på handel med Oslo kommune Produktene Bedriftene som har deltatt i undersøkelsen leverer samlet sett et stort og variert varesortiment til kommunen. Fordelingen av svarene på spørsmål om dette gis i tabell 2. Tabell 2 Produktgrupper bedriftene leverer til Oslo kommune, prosent (N=80) Produktgruppe Prosent Antall 1 Bygg- og anlegg, verktøy, malingsprodukter m.m. 33,8 % 27 2 Andre typer produkter 27,5 % 22 3 Møbler og inventar 13,8 % 11 4 IKT-utstyr (pc, telefoni, mobiltelefoner m.m.), kopimaskiner 11,3 % 9 5 Mat og drikke 11,3 % 9 6 Barnehageutstyr og leker 5,0 % 4 7 Legemidler, medisinsk utstyr 5,0 % 4 8 Kontorrekvisita, skolemateriell og bøker 3,8 % 3 9 Arbeidstøy og uniformer 2,5 % 2 10 Renholdsartikler 2,5 % 2 11 Transportmidler 0,0 % 0 Note: Følgende spørsmål ble stilt: Hvilke type produkter leverer dere til Oslo kommune? Det var mulig å krysse av for flere av svarkategoriene. 14 Risikovurderingene er basert på rapporterte brudd på arbeidsstandarder, jf. ( ) 15 For eksempel ser vi i flere tilfeller en samvariasjon mellom det å ha plassert ansvar for etisk handel hos en ansatt i bedrifter og bedriftenes aktiviteter vedrørende etisk handel. Dette trenger ikke å bety at virksomhetenes aktiviteter kan forklares med at ansvaret er plassert. Det kan være slik at bedrifter med fokus på etisk handel i større grad enn andre bedrifter ser det som naturlig både å ha å ha plassert ansvar og å gjennomføre aktiviteter tilknyttet etisk handel

18 Rapport 21/2010 Som tabell 2 viser, leverte 34 % av bedriftene innenfor produktgruppen "bygg- og anlegg, verktøy, malingsprodukter m.m.". 28 % leverte "andre typer produkter". Her ble bl.a. følgende leveranser oppgitt: Fjernvarme Fyringsolje Kaffemaskiner med serviceavtaler Kjemikalier til vannrensing Lyskilder, tjenester for gatelys Lås, beslag og nøkler Fastmonterte og løse matter Sanitærutstyr, beredere, rør, deler Storkjøkkenmaskiner og utstyr Trafikkteknisk utstyr Produksjonsland Leverandørene ble bedt om å rangere de tre viktigste produsentlandene/områdene for deres leveranser til Oslo kommune. Av resultatene fremgår det at Norge er det viktigste produsentlandet for 48 % av bedriftene, og EU er det viktigste for 35 %. Deretter følger hhv. "andre europeiske land", Kina, Asia for øvrig, Nord-Amerika og Oseania og Sør Amerika. 3.4 Etiske retningslinjer i egen bedrift Totalt 96 % av bedriftene oppga å ha vedtatt etiske retningslinjer med minstestandarder for miljø, arbeidstakerrettigheter og/eller menneskerettigheter i sin bedrift. Fordelingen av svarene er gitt i figur 1: Figur 1 Etiske retningslinjer i egen bedrift, prosent (N=80) 100 % 90 % 80 % 91 % 79 % 70 % 60 % 58 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ja, miljø Ja, arbeidstakerrettigheter Ja, menneskerettigheter Nei 4 % Note: Følgende spørsmål ble stilt: Har deres bedrift vedtatt etiske retningslinjer/krav til egen virksomhet som beskriver minstestandarder for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og/eller miljø? Det var mulig å krysse av på flere av svarkategoriene. Figur 1 viser andelen bedrifter som svarte at de hadde vedtatt etiske retningslinjer, og hva retningslinjene omhandlet. Minstestandarder for miljø var mest vanlig (91 %), deretter arbeidstakerrettigheter (79 %) og menneskerettigheter (58 %). Videre analyser av data viser at 53 % av bedriftene oppga å ha etiske retningslinjer som omtalte alle tre temaer. Kun tre bedrifter (4 %) oppga at de ikke hadde vedtatt etiske retningslinjer. Disse bedriftene tilhører IKT- og bygg- og anleggsbransjen

19 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune 3.5 Forankring av arbeidet med etisk handel Bedriftene krysset av på en rekke spørsmål om hvordan arbeidet med etisk handel var forankret i bedriften, samt hvorvidt etisk handel ble vurdert som viktig for bedriften Viktighet av etisk handel Totalt 98 % av bedriftene oppga at etisk handel var viktig eller av betydning for deres bedrift. Figur 2 Viktighet - etisk handel, prosent (N=80) 80 % 70 % 69 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 21 % 8 % 3 % Meget viktig Middels viktig Litt viktig Ikke viktig Note: Følgende spørsmål ble stilt: Hvor viktig er etisk handel for deres bedrift? Det var mulig å krysse av på ett svaralternativ. Figur 2 viser at nær 70 % oppga at etisk handel var meget viktig for deres bedrift. Kun to bedrifter (3 %) oppga at etisk handel ikke var viktig. Disse leverer bygg- og anlegg og mat til Oslo kommune. Den ene av disse har forklart at temaet er lite relevant for dem, og forklarte dette med at den produserte matvarer basert på norske jordbruksråvarer. I en lignende undersøkelse gjennomført i Bærum kommune (2009) svarte 100 % av bedriftene at etisk handel var viktig for deres bedrift. Fordelingen av svarene i Bærum fulgte samme mønster, men prosentandelene var noe annerledes: 57 % svarte at etisk handel var "meget viktig", 34 % svarte "viktig", 9 % svarte "litt viktig" og 0 % svarte "ikke viktig" Forankring av arbeidet med etisk handel 86 % av bedriftene (69 bedrifter) oppga at etisk handel var beskrevet i strategidokumenter eller på annen måte omtalt i andre styrende dokumenter for deres bedrift. I undersøkelsen gjennomført i Bærum kommune (2009) var det 74 % av bedriftene som oppga at etisk handel var "beskrevet i strategidokumenter eller på annen måte var definert som strategisk viktig i deres bedrift". Videre var det 64 % som svarte at deres bedrift hadde "vedtatt etiske retningslinjer/krav for innkjøp"

20 Rapport 21/2010 Tabell 3 viser en oversikt over hvilke aspekter ved etisk handel som de aktuelle 69 bedriftene oppga var omtalt i sine styrende dokumenter. 16 Tabell 3 Forhold ved etisk handel som er omtalt i styrende dokumenter, prosent (N=69) Forhold Prosent Antall 1 HMS 89,9 % 62 2 Miljø 76,8 % 53 3 Barnearbeid 69,6 % 48 4 Lønn 60,9 % 42 5 Arbeidstid 59,4 % 41 6 Regulære ansettelser og arbeidskontrakter 55,5 % 38 7 Diskriminering 52,2 % 36 8 Tvangsarbeid/slavearbeid 44,9 % 31 9 Fagorganisering og kollektive forhandlinger 43,5 % Korrupsjon 40,6 % Brutal behandling 21,7 % Marginaliserte befolkningsgrupper 14,5 % Annet 4,3 % 3 Note: Følgende spørsmål ble stilt: Hvilke av de følgende forhold ved etisk handel er omtalt? Det var mulig å krysse av for flere av svarkategoriene. Tabell 3 viser at blant bedriftene som hadde omtalt etisk handel, var temaene helse, miljø og sikkerhet (HMS), miljø og barnearbeid hyppigst nevnt Ansvar for etisk handel i bedriften Det å plassere ansvar for oppgaver i en bedrift er ofte med på å øke sjansen for at oppgavene blir gjennomført. Vi spurte bedriftene om de hadde en person med etisk handel som sitt ansvarsområde. 41 % av bedriftene oppga at de hadde en person som har etisk handel som sitt ansvarsområde. 59 % opplyste at dette ikke var tilfellet i deres bedrift. Videre analyser viser at alle bedriftene som oppga å ha en person med ansvar for etisk handel, også oppga å ha beskrevet etisk handel i sine styrende dokumenter. Blant bedriftene som svarte at slikt ansvar ikke var plassert hos en person i bedriften, var andelen lavere: 77 %. Blant de bedriftene som hadde leveranser fra ikke-vestlige 17 land, var det flere som hadde en person med etisk handel som sitt ansvarsområde (49 %), enn hos bedrifter med kun leveranser fra vestlige land (36 %). 16 Det ble i Bærums-undersøkelsen (2009) ikke spurt om hvilke aspekter ved etisk handel som var omtalt i strategidokumenter og etiske retningslinjer. 17 Med ikke-vestlige land menes i denne rapporten land i følgende områder: Sør-Amerika, Asia, Afrika