Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på

Transkript

1 Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik at det over tid blir mulig å investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Med mer rettferdige handelsbetingelser kan bønder og arbeidere selv bekjempe fattigdom. Fairtrade-systemet er bygget opp rundt et sett internasjonale standarder for organisering i kooperativer, trygge arbeidsforhold, arbeiderrettigheter og bærekraftig råvarebetaling. Over tid bidrar Fairtrade-standardene til at den enkelte bonde og arbeider får mer makt over sine egne levebetingelser og til at en positiv utvikling kan finne sted i lokalsamfunn i utviklingsland. Kooperativer og plantasjer i utviklingsland Det finnes over 800 Fairtrade-sertifiserte kooperativer og plantasjer i 58 land i Afrika, Asia og Latin- Amerika. Om lag 1,2 millioner bønder og arbeidere jobber i kooperativene og plantasjene, og teller man med familiene deres er det ca. 6 millioner mennesker som nyter direkte godt av Fairtradesystemet. Fairtrade-standardene sier at selvstendige bønder skal organiseres i kooperativer, og både bønder og plantasjer må oppfylle en rekke kriterier for gode og trygge arbeidsforhold, arbeiderrettigheter og beskyttelse av miljøet. Noen kriterier må være oppfylt fra dag én, andre kriterier jobber man seg frem mot innen ett, to eller tre år etter sertifisering, ofte med veiledning fra Fairtrades stedlige representanter. Forholdene ved Fairtrade-sertifiserte kooperativer og plantasjer kan arte seg ulikt alt etter hvilket land og produkt det er snakk om, hva som var utgangspunktet da man ble sertifisert, hvor lenge man har vært sertifisert, og hvor stor andel av den totale produksjonen sin man får solgt til "Fairtrade-importører". Fairtrade jobber for å skape økt markedsadgang for kooperativer/plantasjer og stiller krav til demokratisk organisering, bedre arbeidsforhold og mer rettferdige handelsbetingelser. Bedre økonomi og arbeidsforhold gjør det mulig for bønder og arbeidere å ta styring over sine egne liv, planlegge framtiden og bidra til positiv utvikling i lokalmiljøet. For de fleste råvarer har Fairtrade fastsatt en minimumspris som kooperativene/plantasjene minst skal få betalt, og i tillegg må importørene betale en såkalt Fairtrade-premium - en ekstra pott penger som bøndene/arbeiderne bruker til utviklingstiltak i lokalmiljøet eller produksjonsutstyr. Mange velger å bruke Fairtrade-premiumen på skolebygg, barnehager, brønner, mikrokreditt eller livsforsikringer. På Fairtrade Norge sin hjemmeside kan du lese virkelige historier om hvordan Fairtrade-sertifisering har bidratt positivt til bønders og arbeideres liv. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på

2 Importører i våre markeder Handelsaktører som vil handle mer rettferdig og sette Fairtrade-merket på produktene som en veiledning til forbrukere, må kjøpe råvarene fra Fairtrade-sertifiserte kooperativer eller plantasjer. I tillegg til å minst betale den fastsatte minimumsprisen og Fairtrade-premiumen til bøndenen/arbeiderne, skal handelen foregå så direkte som mulig, og de ferdige produktene merkes med Fairtrade-merket. Her er et eksempel på hvordan minsteprisen for kaffe fungerer. Den lyseblå grafen viser Fairtrade minstepris, mens den mørkeblå grafen viser den svingete markedsprisen på kaffe. Når markedsprisen er veldig lav, mottar de Fairtrade-sertifiserte bøndene Fairtrade minstepris. Når markedsprisen er over minstepris, mottar de markedspris. I tillegg betaler importøren premium til kooperativet/plantasjen. På kaffe er minsteprisen 140 cents per pund og premium er 20 cents per pund (1 pund=0,45kg) Fairtrade-merket / Fairtrade sertifiserings-merke Fairtrade-merket går som en rød tråd gjennom hele Fairtrade-systemet. Det brukes til å identifisere produktene på ferden fra dyrking til butikk, og fungerer som forbrukeres veiviser til produkter som er produsert og handlet etter Fairtrade-standardene. Merket viser en person som står med armen løftet, det symboliserer optimisme hos bønder/arbeidere og forbrukermakt. Den blå himmelen symboliserer håp, det grønne gresset betyr vekst.

3 Sertifisering og kontroll Sertifisering og kontroll av kooperativer, plantasjer og handelsleddene utføres av en kontrollorganisasjon kalt FLO-CERT. Ved hjelp av fysiske inspeksjoner, bokettersyn og intervjuer kontrollerer de over 120 inspektørene at kooperativer, plantasjer, eksportører, tradere og importører overholder Fairtrade-standardene for bærekraftig råvareproduksjon og rettferdig handel. I et system som har å gjøre med mennesker, dialog, utdanning og utvikling, vil det alltid finnes feil og misforståelser, og FLO-CERTs inspektører kan avdekke forhold som ikke er helt som de skal være ved Fairtrade-sertifiserte kooperativer og plantasjer. Ved mindre alvorlige brudd på Fairtradestandardene vil kooperativet/plantasjen/handelsleddet få veiledning av Fairtrade i hvordan de skal overholde reglene, og en frist for når endringene må være gjennomført. Dersom regelbruddet er veldig alvorlig, vil de umiddelbart ekskluderes fra Fairtrade-systemet. På Fairtrade Norge sin hjemmeside kan du lese mer om hvordan FLO-CERT sertifiserer. FLO-CERT eies av Fairtrade International, men operer uavhengig av Fairtrade. FLO-CERT har siden 2007 vært ISO 65-akkreditert, noe som betyr at den uavhengige tredjeparten ISO (International Organization for Standardization) årlig kontrollerer at FLO-CERT er kompetent til å utføre uavhengige kontroller etter Fairtrade-standardene. Fakta om Fairtrade-kommune Når kommuner rundt i landet gjør sine innkjøp er prinsippet det samme som når man handler i butikken. Man har et valg, og kan velge at kaffen i koppene på rådhuset skal være Fairtradesertifisert. Det samme kan bananene i kommunens barnehager og sukkeret på sykehjemmet være. Hvis en kommune velger produkter med Fairtrade-sertifisering har dette en direkte effekt for mange bønder og arbeidere i Afrika, Asia og Latin Amerika som skritt for skritt får forbedret sine arbeids- og levekår. Det offentlige gjør innkjøp for over 400 milliarder årlig, og har dermed en markedsmakt som bør benyttes til å skape positiv endring. Husk at hvert eneste kjøp bidrar! I Soria Moria erklæringen står det at "det offentlige må gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder". Selv om det virker åpenlyst for mange at en kommune skal ha en etisk og bærekraftig innkjøpspolitikk, så er ikke realiteten bestandig slik. Veiene mot målet er heller ikke like og helt uten utfordringer. Mennesker i høysetet Ved å velge og støtte Fairtrade som kommune, kan samfunnet sammen bidra i et handelssystem som setter mennesker i høysetet og ikke bare profitt. Våre stemmer blir høyere når vi snakker sammen, og effekten av Fairtrade vokser jo flere som handler produktene. Arbeidet mot en Fairtrade-status vil samle forskjellige samfunnsaktører i kommunen som sammen jobber mot et felles mål. Det å bli en Fairtrade-kommune innebærer aktivt arbeid, mye moro, og det er også en fin måte å samle folk på. Det vil også være en prestasjon som alle kan feire og være stolte av! Det sender i tillegg et kraftig signal om hvordan lokalsamfunnet ønsker at ordinær handel skal foregå - i bunn og grunn kan man si at det dreier seg om internasjonal solidaritet.

4 Forbrukere etterspør etikk og samfunnsansvar Det er selvfølgelig mange forklaringer på hvorfor Fairtrade-kommune prosjektet er populært og har etablert seg i store deler av verden. I mange kommuner er det visjonære mål, som en mer rettferdig global handel, andre steder en økt interesse for å bruke offentlige innkjøp som et kraftig verktøy for å bidra til bærekraftig utvikling, og dermed forvalte skattepenger på en ansvarlig måte. Dagens forbrukere etterspør mer og mer en global handel hvor etikk og samfunnsansvar er en del av transaksjonen. Forbruket av Fairtrade-sertifiserte varer økte i 2011 med 20% i Norge. Dette peker på en økende interesse fra forbrukerne, og tyder også på at flere og flere bedrifter satser på Fairtrademerkede produkter. Bra for omdømmet Å jobbe for en Fairtrade-kommune status sender signaler til ulike aktører om at man ønsker et samarbeid rundt etisk forbruk. Videre gir det et klart bilde av kommunen som en ansvarlig kommune som tar ansvar for sitt konsum og sine innkjøp. Dette gir kommunen økt troverdighet og kan være bra for omdømmet. En status som Fairtrade-kommune kan også gi omfattende medieoppmerksomhet, både gjennom arbeidet frem mot godkjent status og i tiden etterpå. Mange Fairtrade-kommuner jobber i dag sammen rundt ulike aktiviteter og kampanjer både nasjonalt og internasjonalt. Ved å være med i forumet blant verdens Fairtrade-kommuner vil man stadig oppdage nye måter å jobbe på samtidig som man blir inspirert til å ta prosjektet mot nye høyder. Spørsmål og svar om Fairtrade-kommune Koster det noe å bli Fairtrade-kommune? Nei, det koster ingenting å få status som Fairtrade-kommune. Det finnes ingen ramme for hvor stort budsjettet skal være for å bli en Fairtrade-kommune og for å opprettholde statusen. Ulike kommuner jobber forskjellig og prioriterer forskjellig. Viktig er det å huske på at flere ulike aktører spiller på lag i en Fairtrade-kommune, og det hjelper selvfølgelig med ressurser i form av økonomi, mennesker og tid. Konseptet kan gjennomføres uten større behov av ekstern finansiering foruten den arbeidstiden styringsgruppen og frivillige legger ned. Men arbeidet med Fairtrade i kommunen skal følges opp og det skal rapporteres til Fairtrade Norge hvert år. Det anbefales derfor at det blir satt av en post i kommunens budsjett til å følge opp arbeidet med Fairtrade, og for å vedlikeholde statusen. I tillegg anbefales det at minimum en person i kommunens administrasjon får noe arbeidstid til å følge opp arbeidet fra kommunens side, kalle inn til møter og skrive møtereferat. Erfaringsmessig oppleves det at de kommunene som tar eierskap til sin Fairtrade-status og "satser mest" er de som får mest igjen for prosjektet. Flere kommuner får også sponsormidler fra lokalt næringsliv til å drive informasjonsarbeid.

5 Ekskluderer man andre merkeordninger i en Fairtrade-kommune? Nei, tvert imot. Fairtrade-kommune konseptet fungerer som et rammeverk for å jobbe med etisk handel og internasjonal solidaritet. En av hensiktene med Fairtrade-kommune prosjektet er å sette fokus på etiske innkjøp, forbrukermakt, og samordne og intensivere arbeidet med etisk konsum. Fairtrade-merket er en av flere merkeordninger som fungerer som en guide når man handler, enten man er forbruker, offentlig eller privat innkjøper. Fairtrade-merket skal kort og godt hjelpe deg å velge etisk når du handler. Når en Fairtrade-kommune rapporterer årlig til Fairtrade Norge, teller vi imidlertid bare med produkter og aktivitet som kan knyttes til Fairtrade-merket da det er det merket vi kan gå 100% god for. Hvor ofte rapporterer en Fairtrade-kommune til Fairtrade Norge? Hver Fairtrade-kommune plikter å rapportere om sitt arbeid en gang i året. Rapporteringsskjemaer blir sendt ut hver vår, og rapporteringsfristen er som regel cirka to måneder. Hva skjer etter at kommunen har fått status som Fairtrade-kommune? Når en kommune har fått godkjent sin søknad har man nådd en viktig milepæl i arbeidet. Nå skal Fairtrade-kommunen jobbe aktivt for å få enda flere samarbeidspartnere og øke omfanget og kunnskapen om Fairtrade i kommunen både internt og eksternt. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan man kan klare å nå ut til alle virksomheter og innbyggerne i hele kommunen. Hvem kan sitte i styringsgruppa? Alle som ønsker det kan i teorien være med i styringsgruppa for Fairtrade-arbeidet i kommunen. Det er opp til hver enkelt kommune å etablere og opprettholde sin styringsgruppe. Det er vanlig at personer med forskjellig bakgrunn og verv både går ut og inn i styringsgruppa. Vi oppfordrer til å ha en bredt sammensatt styringsgruppe med engasjement og ambisjoner. Hvem har ansvaret for kontroll og diplomering? Det er styringsgruppa i Fairtrade-kommunen som på vegne av kommunen er ansvarlige for at kriteriene overholdes. Når en kommune får status som en Fairtrade-kommune skal det avholdes et arrangement med overrekking av diplom for å markere at kommunen har fått status som Fairtradekommune. Hvilke gevinst ligger det i en Fairtrade-kommune status? Den største gevinsten er at kommunen bidrar til en bærekraftig utvikling og støtter marginaliserte bønder i fattige land. Gjennom å agere lokalt påvirker kommunen globalt. Med statusen får kommunen et image som beviser at ansvarlige innkjøp og konsum er satt på dagsorden - kommunen har tatt et bevisst og positivt valg for å følge med i tiden. Det er også mange muligheter for positiv mediedekning for en Fairtrade-kommune. Kan en Fairtrade-kommune miste sin status? Hvert år må Fairtrade-kommunene rapportere om sitt arbeid til Fairtrade Norge. Om man ikke rapporterer, kriteriene ikke overholdes eller om det ikke er noen aktivitet og fremgang, kan kommunen miste sin status.