Hvilke land gjelder Fairtrade og hvilke produkter gjelder dette:

Transkript

1 FAIRTRADENATHALIA HYLL, Februar 2010

2 Fairtrade: Fairtrade er en internasjonal avtale som skal gi en riktig og rettferdig handel mellom plantasjer og bønder i u-land og firmaer som fører inn varer fra utlandet til Nord. Det at en produkt er tilsatt en Fairtrade-merke, vil si at handelen er under kontroll av en tredjepart som passer på at prosessen fungerer slik den skal, at det blir rettferdig betalt og at arbeidsforholdene til produsentene skal stadig kunne bedres. Ved kjøp av et Fairtrade-merket produkt bidrar vi til forbedring og en positiv utvikling på leve- og arbeidsforholdene for både bønder og plantasjearbeidere i de sørlige områdene. 2 Med Fairtrade skal det prøves å skape mer likhet og rettferdighet for fattige bønder i utviklingsland. Via Fairtrade-ordningen får bønder en personlig og direkte kontakt med importører fra vest, der forbrukerne skal garantere for at de pengene som blir betalt skal bøndene få gode av.

3 Hvilke land gjelder Fairtrade og hvilke produkter gjelder dette: Når vi snakker om i - land er det oftest og mest sannsynlig snakk om et land som har en velutviklet økonomi, stort og variert nærligsliv og en meget god velstand og velmillioner av bønder og plantasjearbeidere i 58 land, i Afrika, Asia og LatinAmerika er knyttet til Fairtrade-systemet. Regner man med deres familier, er det ferd for innbyggerne, gjerne utifra industrialiseringen og moderniseringen. Vi oppfatter som regel landene i Nord som Europa, Japan, New Zealand, Australia og Amerika mer en fem millioner mennesker som drar nytte av dette systemet. som industri-land. Hva er det som skiller i - land fra u - land: Vi bruker ofte betegnelsen nord-sør når vi snakker om rettferdig handel eller så kalt Fairtrade, om det sosio økonomiske og politiske forholdet og skillet mellom de fattige utviklingslandene og de rike industrilandene. Det som skiller mellom et industri - land og et utvikling - land er nettopp det at u-land er fellesbetegnelsen for teknologisk tilbakestående land, som innbærer at slike land som oftest har et svak og ensidig økonomi, lavt brutto nasjonalprodukt, et lavt energiforbruk, en lav levealder, for lite område kunnskaper, erfaringer og industrialiseringsgrad per innbygger. I tillegg har de dårlig infrastruktur og stor grad 3 av analfabete innbyggere.

4 6 I dag finner du som en norsk forbruker blant annet Fairtrade-merket kaffe, te, bananer, roser, ris, appesinjuice, sjokolade, vin, strøsukker og sukkerbiter, bomull, druer, fotballer, volleyballer, kakaopulver, te, vin, øl: banan og kokos-øl, og honning i norske butikker. Stadig flere nordmenn til merkeordningen, og trenden er at Fairtrade i Norge bare vil fortsette å vokse. Det kommer stadig nye Fairtrade-merkede produkter. Til og med i Februar lanserer NorgesGruppen en rekke nye fairtrade merkede produkter som er å finne i de fleste matvare butikkene. Disse produktene er blant annet appelsin juice, Tropisk juicepulverkaffe, Earl Grey te, drikke og bake Kakao, Sjokolade, hel og malt Pepper.w 3 Det er mange organiasjoner som står bak Fairtrade. De som står bak Fairtrade Max Havelaar Norge er blant annet Kirkens Nødhjelp, press - redd barna norge, Norad, Spire, Utviklingsfondet, Den Norske Kirken, Det Bondelag og mange andre organiasjoner

5 5

6 6

7 Fairtrade-systemet og dets funksjon: Rettferdig handel er en internasjonal avtale som skal gi en riktig og rettferdig handel mellom plantasjer og bønder i u-land og firmaer som fører inn varer fra utlandet til Nord. Det at en produkt er tilsatt en Fairtrade-merke, vil si at handelen er under kontroll av en tredjepart som passer på at prosessen fungerer slik den skal, at det blir rettferdig betalt og at arbeidsforholdene til produsentene skal stadig kunne bedres. Så ved kjøp av et Fairtrade-merket produkt bidrar vi til forbedring og en positiv utvikling på leve- og arbeidsforholdene for både bønder og plantasjearbeidere i de sørlige områdene. Disse internasjonale standardene innebærer og handler blant annet om rettferdig råvarebetaling som skal dekke produksjonskostnader og gi lønnsoverskudd, langsiktige handelsavtaler som skal gi sikkerhet rundt inntekt, beskyttelse av miljøet og en bedrings- utvikling av arbeidernes- og bøndenes arbeidsforhold og at det skal foregå demokratiske fremstillinger og medbestemmelsesrett på arbeidsplassen med et spesielt fokus å styrke kvinners posisjon. For at Fairtrade som en selvstendig sertifiseringsavtale skal greie å passe på at et produkt er produsert på riktig måte, og at arbeidsrettigheteneblir tatt hensyn til, og at prisen arbeiderne får mottatt står i samsvar til produksjons- og levekostnader, og at partnerskapet mellom produsenter og forbrukere skal være basert på gjensidig respekt og utbytte, er det satt opp 4 viktige elementer som fairtrade er basert på: Produsentene: Mål: Sikre og opprettholde en strukturert demokratisk organisasjon som skal kunne sikre deltakelske. Dette skal sikre produsentert og arbeidernes rettighet til lønn og arbeidsforhold. Produsentorganisasjon båstår enten av småbønder som er organisert i en samvirkelag eller arbeidere på en plantasje. Lisenstakere: En aktør er et eksempel på lisenstaker som må få tillatelse til å kunne Fairtrade-merke sitt produkt. Gjennom FLO, vil aktøren komme i kontakt med Fairtrade-serifiserte produsentorganiasjoner. Lisenstakeren må betale en faslagt pris for varene som blir kjøpt, bestemt av FLO. Dette betyr at om verdensmarkedsprisen på råvaren synker, må lisenstakeren betale en tilstrekkelig pris for at produsenten skal kunne skape trygge sosiale forhold for seg og sin familie og være i stand til å gjennomføre en solid produksjon. Verdikjeden: Når en lisenstaker skal handle Fairtrade-merkede produkter, handles det direkte med produsentorganiasjonen, i noen tilfelle via en internasjonal oppkjøper. Dette bidrar til at verdikjeden blir mye kortere og samtidig som produsenten får direkte tilgang på markedsopplysnignene for å ikke skape avhengighet mellom mellommenn. Kontroll: Et betydningsfull prinsipp i Fairtrade-systemet er en utenforstående kontroll som sikrer at alle følger spillereglene. Det er den juridiske enheten FLO-Cert som sertifiserer i følge Fairtrade-standardene og kontrollerer at produsentorganisasjonene står ved disse standardene for å sikre at fordelene fører til en folkevennlig og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet. 7

8 8

9

10 Standarder for Fairtrade: Fairtrade systemet er bygget på en gruppe med bestemte standarder som utarbeides av den internasjonale Fairtrade-paraplyorganisasjonen (FLO), som alle produsenter og importører må rette seg etter. I tillegg til disse standardene som gjelder alle produsentområder og produsenter, gjelder det separate standarder for hvert enkelt produkt i de forskjellige landene. De generellse Fairtradestandardene deles i 2: Første delen rammer produsentene og fastslår at arbeidet må danne demokratiske og representative andelslag mellom småprodusenter. Det er ikke tillatt med tvang og barnearbeid, diskriminiering av politisk ståsted, etnisitet, religion og kjønn. En bestemt del av kjøpesummen (premiumen) skal gå til et fond som administreres av bøndene og arbeiderne selv, med hensikt å investere i prosjekter som skal fremme sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet. Sist men ikke minst skal produksjonen foregå mest mulig miljøvennlig som vil si at sprøytemiddelbruk, jorderosjon og vannforurensning må reduserer. Andre delen rammer importørene og innebærer at produsentene må være sikret en minimumspris for råvaren som skal dekke kostnadene i forbindelse med produksjonen og gi dem tilstrekkelig lønn for levebrød. Det er også krav på langvarige handelsforbindelser mellom produsenter og importører. Premiumen skal da betales til produsenten, og de kan da få opptil 60% av kjøpesummen på forhånd. 10

11 1 2 Er rettferdig handel egentlig en rettferdig handel? Ut ifra fagfolk, økonomer og organiasjoner, kan man si at rettferdig handel er rettferdig når landene behandles likt med utgangspunkt fra samme lovverk. Men som vi ser og er tidligere kjent med, så er det ikke alle som følger lover og regler, og derfor kan dette tyde på at rettferdig handel høres mer rettferdig ut enn det den virkelig er. Bestemmelsene over hvordan den internasjonale handelen foregår er også et sentralt tema og et ofte stilt spørsmål. «International trade between my country and the West is like an antelope and a giraffe competing for food which is at the top of a tree. You can make the ground beneath their feet level, but the contest will still not be fair», - Robert Aboagye-Mensah: I Henhold til det Dr. Robert A-Mensah sier, er at internasjonal handel deler makt og ressurser mellom mennesker i ulike steder i verden. De store ulikhetene mennesker har i deres livskvalitet og levestandard rundtomkring i verden per i dag er så sterke at tilstanden til de fattigste ikke er i nærheten av å kunne kjempe på som er litt mer velbeslåtte, selv om de hadde fått muligheten til det. Enkelte varer fra enkelte land blir tollbelagt mens andre varer krysser grensene helt tollfritt. Hensikten med tollen er å beskytte landene mot konkurrenter. De la toll på enkelte varer fra enkelte land, mens andre varer fikk krysse grensene tollfritt. Landene brukte også statelige penger til å støtte utviklingen abeskytte seg mot konkurrentene. I forbindelse med Fairtrade er det forskjellige former for bestemmelser som blir gjort for å holde sikkerheten og rettferdigheten ved like. Patent er at av dissesom et verktøy for aggressiv maktpolitikk eller så kalt imerpialisme. Hensikten med regler, kontroll av varer og bestemmelser er at bøndenes skal kunne ha frihet til å bestemme over deres frø og vare. Men med patent som egentlig regnes som et system hvor et fåtall av selskaper kan kontrollere all frø inn til bonden, er i virkeligheten et system som binder. Dette vil si at frø mister friheten sin og bøndene blir mindre uavhengige av andre ledd i systemet. Uavhengighet var ment for å skape gode levekår. Når folk i industrilandene snakker om urettferdig handel er det ofte snakk om de enorme fordelene utviklingslandene har på grunn av sine lave lønninger. Men disse landene har også ulemper som oppveier for disse fordelene. Som for eks; høye kapitalkostnader, dårlig infrastruktur, ufaglært arbeidskraft og generelt lav produktivitet. 11

12 12

13 13

14

15 15

16 REFERANSER: Tekst hentet fra Skriveoppgave. Grafikk og design laget i Indesign: Nathalia Hyll, Februar 2010 Side 1: - Robert Sannes: Side 2: Tekst: - Max Havelaar: - Max Havelaar Norge: - Bilde fra vens: Michael wines: - Bilde fra hoyr: Robert sannes: Side 3: Tekst: - Max Havelaar Norge: - I-land & U-land: - FNs Rapport: - Bilde fra vens: Berkeley School of Information: -Bilde fra hoyr: Liv Arnesen: Side 4: 16

17 Tekst: - Fairtrade: - Produkter: - Bilde 1: Christof Krackhardt, Fairtrade Media: - Bilde 2: Michael Kamber Bilde 3: Kun Li: - Bilde 4: Kun Li: - Bilde 5: - Bilde 6: Flickr: Side 5: - Fairtrade.no: Side 6: - Bilde laget i Adobe Illustrator, info hentet fra: Side 7: Tekst: - Fairtrade: - Funksjon: 17

18 REFERENSER w 18 Side 8: - NDI: Side 9: - Bilde 1: Liv Arnesen: - Bilde 2: Tim Krupnik: - Bilde 3: Foto: AP/Scanpix: - Bilde 4: Dan Chung: Side 10: Tekst: - Standarder: - Bilde fra vens: Robert Sannes: - Bilde fra hoyr: Flickr: Side 11: Tekst: - Robert Aboagye-Mensah: - Frø og frihet: Vandana Shiva - Side 25-49: «Matproduksjon og handel- fristelse og kunnskap» - Brigt Hope, Uavhengighet: Sider 26: «Matproduksjon og handel- fristelse og kunnskap» - Brigt Hope, Hvordan gjør man handlen rettferdig: Side : «Globalisering som virker» - Joseph E. Stiglitz, Bilde 1: - Bilde 2: Flickr:

19 Side 12: - Side 13: - Bilde fra vens: - Bilde fra hoy: Side 14: - Bilde 1-4: MOA: - Bilde 5: Side 15: - Side : Bakgrunnsbilde: Robert Sannes: 19