Byrådssak 342/09. Dato: 1. september Byrådet. Etisk handel - status og veien videre for Fairtrade-byen Bergen SARK

Transkript

1 Dato: 1. september 2009 Byrådssak 342/09 Byrådet Etisk handel - status og veien videre for Fairtrade-byen Bergen BJOL SARK Hva saken gjelder: Bakgrunn Bystyrets fattet i møte vedtak om at Bergen skulle søke status som Fairtrade-by. Vedtaket var basert på et innbyggerinitiativ med utgangspunkt i et initiativ fra Unge Venstre.. Vedtaket representerer en av de første milepælene i arbeidet med å sette etisk handel på dagsorden i Bergen kommune. Med utgangspunkt i bystyrets vedtak om å søke om å få status som Fairtrade-by, ble det gjennom en initiativgruppe igangsatt et arbeid for å oppfylle de krav som Fairtrade Max Havelaar Norge stiller til kommuner som ønsker status som Fairtrade-by. Bergen oppnådde status som Fairtrade-by i Den høytidelige markeringen fant sted onsdag 26. november ved at Ordføreren fikk overrakt en plakett som markerte denne statusen. En ny milepæl i arbeidet var da nådd. Å være Fairtrade-by forplikter. Dette innebærer at en må ta nye skritt for å utdype hva etisk handel betyr samtidig som en sørger for forankring i egen organisasjon og bysamfunnet. Det er bysamfunnet Bergen som har fått status som Fairtrade-by. Vi er den største byen i Norge med slik status. Dette forplikter. Denne sak beskriver status for arbeidet og trekker opp rammene for det videre arbeid. Utfordringer og veien videre Bergens status som Fairtrade-by og videreutvikling av denne statusen, har implikasjoner både for kommunen som organisasjon og for bysamfunnet. Grunnlaget for Fairtrade-byen Bergen er det initiativ som enkeltpersoner og interessegrupper har tatt ved å sette Fairtrade på dagsorden. Dette er et engasjement som må vedlikeholdes og videreutvikles dersom en ønsker å opprettholde statusen som Fairtrade-by. Avgjørende for suksess er å mobilisere folk som bryr seg både som privatpersoner og som aktører i næringsliv og organisasjonsliv. Bergen kommune som organisasjon kan gjøre sitt ved å legge klare etiske prinsipper og handlinger til grunn for egen virksomhet. Slike løsninger implementeres i kommunens organisasjon og følges opp administrativt. Å skape motivasjon og oppslutning om etisk 1

2 handel i bysamfunnet er noe som vanskelig kan skje i regi av kommunen som byråkratisk organisasjon. Her er det viktig å skape et bredt engasjement i bysamfunnet for saken. Et tiltak for å få dette til. er å legge til rette for at det arbeid som Initiativgruppen tok på seg i 2007, videreføres og styrkes. Kommunens bidrag kan være å legge til rette for en arena hvor Fairtrade perspektivene videreutvikles. En arena hvor ulike interessegrupper kan møtes og stimulere hverandre for å vedlikeholde og øke oppmerksomheten etisk handel i bysamfunnet. De politiske partier vil etter eget ønske kunne engasjere seg i et slikt arbeid.. I saksutredningen presenterer byrådet en del tiltak som kan iverksettes i kommunen som organisasjon for å videreutvikle kommunens engasjement hva angår etisk handel. Byrådet foreslår også at Bergen kommune gjennom å stille til disposisjon en mindre pengesum for videreføring av initiativgruppen, trekker opp noen ytre rammer for arbeidet knyttet til etisk handel i Bergen som bysamfunn. LO Bergen og omland og andre initiativtakere til arbeidet med å gjøre Bergen til en fairtradeby, bør også i fortsettelsen utfordres til å ta et ansvar for å sikre arbeidet med etisk handel på et økonomisk fundament. Å få status som Fairtrade-by må anses som en første milepæl i arbeidet med å sette etisk handel tydeligere på dagsorden i bysamfunnet Bergen. Bergen kommune må på den ene siden som organisasjon følge opp og videreutvikle sin anskaffelsespolitikk slik at en kan ta inn en større andel Fairtrade-produkter sin produktportefølje. Som politisk organisasjon på den annen side kan kommunen også ta initiativ overfor andre organisasjoner i bysamfunnet for å sette etisk handel på dagsorden. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken er både en tilbakemelding til bystyret mht status vedr et tidligere bystyrevedtak og et forslag til hvordan en håndterer de utfordringene Bergens status som Fairtrade-by gir kommunen og bysamfunnet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar den fremlagte redegjørelse vedr Bergens status som Fairtrade-by til orientering. 2. Bergen kommune ønsker å bidra til en videreutvikling av Fairtrade-byen Bergen både gjennom tiltak i egen organisasjon og ved å stimulere til aktivitet og utvikling av dette oppgaveområdet i bysamfunnet 3. Bergen kommune vil invitere de ulike organisasjoner og lag samt næringsorganisasjoner som er opptatt av etisk handel til å etablere/videreutvikle en arena for oppfølging og videreutvikling av Bergen som Fairtrade-by. 4. Bystyret oppnevner følgende personer til å tiltre en styringsgruppe for dette arbeidet

3 5. Bergen kommune gir en oppstartbevilgning på kr til dette arbeidet. 6. Bevilgningen dekkes innenfor byrådsavdelingens egen budsjettramme. Monica Mæland byrådsleder Henning Warloe byråd for finans, kultur og idrett 3

4 Saksutredning: Bakgrunn Bergen bystyre fattet i møte i b sak slikt vedtak: 1. Bergen kommune har som mål å bli anerkjent av innbyggerne og næringslivet som en by som aktivt støtter og fremmer Fairtrade. 2. Bergen kommune vil arbeide for å oppnå status som Fairtrade-by innenfor de rammer som er gitt av Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge. 3. Initiativet innebærer en forpliktelse til å: a. kun handle inn Fairtrade-merket kaffe/te til byrådsavdelingenes og bystyrets administrasjon slik at produktene blir tilgjengelige for ansatte og besøkende. At det er Fairtrade-merkede produkter som serveres skal merkes tydelig. b. la Fairtrade-merkede produkter inngå i rammeavtaler for offentlige innkjøp der dette er relevant. c. oppfordre øvrige kommunale institusjoner til å handle Fairtrade-merkede varer. d. undersøke kommunens muligheter for å agere som en etisk innkjøper i alle sine funksjoner. Bergen som Fairtrade-by Med utgangspunkt i bystyrets vedtak om å søke om å få status som Fairtrade-by, ble det gjennom en initiativgruppe igangsatt et arbeid for å oppfylle de krav som Fairtrade Max Havelaar Norge stiller til kommuner som ønsker status som Fairtrade-by. Denne Initiativgruppen også kalt Styringsgruppen har aktivt bidratt i arbeidet med å gi byen og kommunen status som Fairtrade-by. Gruppen har hatt forankring i miljøer som Universitetet i Bergen, Den norske kirke, Fremtiden i våre hender, Sportsklubben Brann, LO, Næringsrådet, enkelte politiske partier, samt enkeltstående næringsvirksomheter mv. Representanter for de ulike miljøene har deltatt med ulik grad av intensitet i arbeidet de siste 18 månedene Bergen oppnådde status som Fairtrade-by i Den høytidelige markeringen fant sted onsdag 26. november ved at Ordføreren fikk overrakt en plakett som markerte denne statusen. En ny milepæl i arbeidet var da nådd. Å være Fairtrade-by forplikter. Dette innebærer at en må ta nye skritt for å utdype hva etisk handel betyr, samtidig som en sørger for forankring i egen organisasjon og bysamfunnet. Denne sak beskriver status for arbeidet og trekker opp rammene for det videre arbeid. Bergen er den 9. kommunen i Norge som har fått Fairtrade status. Arbeidet med etisk handel Fairtrade - må ses i sammenheng med kommunens utvikling av en internasjonal strategi. Et av de sentrale tema i en slik strategi vil være solidaritetsarbeid. Omfanget av Fairtrade-produkter Som en del av søknaden om å bli Fairtrade-by utarbeidet Initiativgruppen oversikter over hvilke Fairtrade-produkter som er tilgjengelige i Bergen og hvor slike varer kan kjøpes. En oppdatert oversikt ble også lagt ut forbindelse med den utstilling som ble arrangert i Rådhuset i januar I forbindelse med utstillingen som bla viste mangfoldet i de produkter som er 4

5 Faitrade-sertifisert, ble det også lagt ut smaksprøver. Tendensen er klar - stadig flere produkter blir sertifisert under denne ordningen fra blomster til matvarer og klær. Mange forretninger, kafeer mv har anskaffet fairtrade-produkter til sin virksomhet. Studentsamskipnaden har f eks slike produkter i alle sine ca 20 serveringssteder. En kartlegging som er foretatt viser at en rekke produkter er tilgjengelig for forbrukerne i vanlige butikker. Omfanget av vareutvalget er svært varierende fra butikk til butikk. Hva er Fairtrade? Det er viktig å merke seg at Max Havelaar er en sertifiseringsordning for etisk handel, og ikke et spesifikt produkt. Fokus er på rettferdig handel. Gjennom sertifiseringsordningen dokumenteres varens opphav og hvordan kjøps- og salgsprosesser har foregått. Dette innebærer at det i utgangspunktet vil kunne være flere produkter å velge mellom innenfor de ulike varegruppene. Fokus på etisk eller rettferdig handel har to sentrale siktemål: a. bidra til en mer rettferdig handel bedre betaling og arbeidsbetingelser for produsenter b. bidra til et mer generelt fokus på etiske utfordringer både i kommunens organisasjon og bysamfunnet for øvrig Begge disse temaene vil være viktige i det videre arbeid knyttet til Fairtrade i Bergen kommune. Å få status som Fairtrade-by er viktig, men enda viktigere vil det være å bidra til at etisk handel kommer tydeligere på dagsorden i kommunen og bysamfunnet. Fairtrade Max Havelaar Norge stiller derfor krav om en årlig fornyelse av kommunens status som Fairtradeby. Sentrale krav til kontinuerlig arbeid i den forbindelse er: For å beholde status som Fairtrade-kommune må kommunen hvert år øke sine offentlige innkjøp av Fairtrade-merkede produkter, og aktivt jobbe med å ta inn nye Fairtrade-merkede produktgrupper i sine innkjøp. Styringsgruppa setter hvert år minst to målsettinger for utvikling av Fairtradekommunen. Disse godkjennes av Fairtrade Norge. Målsettingene skal omtales i den årlige rapporteringen til Fairtrade Norge. Her er forslag til mulige utviklingskriterier: Økt antall Fairtrade-merkede produkter tilgjengelige i butikk Økt antall bedrifter som forbruker Fairtrade-merkede produkter. Bedriftene som allerede bruker Fairtrade-merkede produkter tar inn nye produktgrupper. Økt antall kafeer, restauranter og hoteller som tilbyr Fairtrade-merkede produkter. Kommunen bruker statusen som Fairtrade-kommune aktivt i sin interne og eksterne markedsføring. Styringsgruppa jobber aktivt for at kirker og skoler søker status som Fairtrade-kirker og Fairtrade-skoler (Fairtrade Norge planlegger å innføre disse konseptene i løpet av 2009) Utfordre nabokommunene og bidra aktivt til at disse blir Fairtradekommuner. 5

6 Gjennomføre undersøkelser som kartlegger kjennskap til eller forbruk av Fairtrade-merkede produkter i kommunen eller byen. Denne informasjonen er viktig og nyttig både for Fairtrade Norge og kommunen. Det er ulike krav og forventninger til kommunene gradert etter størrelse. For kommuner over innbyggere gjelder bla følgende krav: Steder med mer enn innbyggere Et totalt utvalg av minst 65 Fairtrademerkede produkter fordelt på minst 10 butikker. Minst 20 kafeer, restauranter, hoteller eller puber skal servere Fairtrade-merket kaffe og minst ett annet Fairtrade-merket produkt. Steder med mer enn innbyggere Minst 65 arbeidsplasser med til sammen minst 520 ansatte skal konsumere Fairtrade-merket kaffe og minst ett annet Fairtrademerket produkt. Minst 26 av arbeidsplassene skal være private. Utfordringer Forutsetningen for å beholde statusen som Fairtrade-by er at det jobbes aktivt med å utbre omfanget av Fairtrade-produkter i kommunen og bysamfunnet. For å lykkes i et slikt arbeid, må det etableres en robust organisasjon. Kommunen som organisasjon kan ta ansvaret for egne oppgaver knyttet til egen virksomhet, men som byråkratisk organisasjon med fokus først og fremst rettet inn mot kontroll og myndighetsutøvelse overfor sivilsamfunnet, kan en oppfølging og utvikling av bysamfunnets utfordringer knyttet til Etisk handel bare i begrenset utstrekning ivaretas gjennom kommunens administrasjon. I et slikt utviklings- og oppfølgingsarbeid vil det først og fremst være behov for en allmennpolitisk kompetanse. Det å få en slik utviklingsarena på plass i bysamfunnet, representerer en av de første utfordringene knyttet til Bergens status som Fairtrade-by. På en slik arena må en trekke med alle gode krefter som ønsker å engasjere seg i denne type spørsmål. Styringsgruppe Fairtrade Norge har utviklet en enkel veileder for hvordan en kan styre og utvikle arbeidet knyttet til etisk handel i kommunen. Følgende elementer inngår: 1. Dannelse av en styringsgruppe En lokal styringsgruppe nedsettes for å sikre at arbeidet med prosjektet drives fremover og kontrollere at kriteriene blir overholdt. Styringsgruppa bør speile et bredt mangfold i kommunen, med representanter fra ideell sektor, bedrifter, politikere og kommunalt ansatte. Minst en representant fra kommunen skal være del av gruppa. Det skal utnevnes to kontaktpersoner til Fairtrade Norge (Leder av styringsgruppa, og en representant fra kommunen). Vedkommende videreformidler informasjon mellom styringsgruppa og Fairtrade Norge. Statusen som Fairtrade-kommune skal fornyes hvert år. Styringsgruppa plikter derfor å sende inn et årlig fornyelsesskjema som blant annet skal omhandle aktiviteter og utvikling i året som gikk, samt planer for neste år. (ref. punkt 7). 2. Politisk støtte fra kommunen Kommunestyret/ byrådet gjør et vedtak om at de ønsker status som Fairtradekommune. 6

7 Kaffe som serveres i den sentrale forvaltningen (rådhuset eller tilsvarende) skal være Fairtrade-merket. At det er Fairtrade-merkede produkter som serveres skal gjøres synlig for alle som konsumerer dem ved tydelig merking og informasjonsmateriell (bestilles gratis på Hvis kommunen inngår i rammeavtaler for offentlige innkjøp, bør det ved neste reforhandling stilles krav om oppfylling av de generelle Fairtrade-standardene for produktgrupper der dette er relevant. (Les mer om Fairtrade-standardene på Ordfører og kommunestyre / byråd anbefaler alle offentlige enheter å handle produkter som oppfyller de generelle Fairtrade-standardene. Kommunestyret/byrådet vurderer å agere som en etisk innkjøper i alle sine funksjoner. For å styrke arbeidet med å videreutvikle Bergen kommunes status som Fairtrade-by vil det være viktig å reoppnevne en styringsgruppe og vitalisere gruppens arbeid med utgangspunkt i at en faktisk er en Fairtrade-by, og at ambisjonen nå er å legge listen enda litt høyere. Bergen kommune må ta på seg ansvaret for en slik reoppnevning ved å invitere de ulike interessegruppene inn på en fellesarena hvor en kan videreutvikle og styrke det lokale arbeidet for etisk handel. Oppnevne kommunens representanter I byrådssak 131/07 vedr Prinsipper for deltakelse i og oppnevning av representanter i styrer, råd og utvalg i Bergen kommune senere behandlet i bystyret i bystyresak 233/07, trekker byrådet opp en del prinsipper for hvordan kommunen oppnevner sin representasjon i slike styrer og utvalg.. Et prinsipp som er lagt til grunn er at der hovedfokus er på kommunen som organisasjon og eller ivaretakelse av kommunens interesser som eier, så er det i hovedsak byrådet som oppnevner kommunens representanter. I den grad det er mer allmenne samfunnsinteresser som skal ivaretas, så bør kommunens representasjon oppnevnes av bystyret. Styringsgruppen som bystyret oppnevner kommunens representanter til, vil ha ansvaret for å koordinere arbeidet vedr etisk handel på et bynivå, oppfølging av initiativ, ta nye initiativ etc. Byrådet vil ha et entydig ansvar for å følge opp denne type problemstillinger internt i kommunens egen organisasjon.. Oppgaver for en slik fellesarena/styringsgruppe Som politisk organisasjon kan kommunen påta seg et større mandat å stimulere til større fokus på etisk handel i hele bysamfunnet Bergen. Bergen kommune har akseptert et slikt mandat ved å søke, og få innvilget status som Fairtrade-by. Dette forplikter. Ett av de første skrittene en bør ta nå når en går over fra en prosjektfase til en driftsfase, er å konkretisere hvordan en skal få fulgt opp de forpliktelser statusen som Fairtrade-by gir En avgjørende forutsetning for en god oppfølging, er at noen bryr seg og faktisk vil bruke litt tid på å få oppgaven gjort. Initiativgruppen som har vært i gang har gjort en god jobb, men det er behov for en vitalisering av dette arbeidet nå når en går inn i en ny fase. Aktivister eller folk som bryr seg, finnes det mange av. Det viktige vil være å få satt opp en organisasjon eller arena hvor dette engasjementet kan settes i et visst system. Et slikt system vil innebære at en inviterer en del organisasjoner, personer, næringsliv etc. til å delta i en styringsgruppe eller liknende for å sette etisk handel på dagsorden i bysamfunnet. Når vi først går inn for 7

8 etisk handel, bør vi vel ha som ambisjon å bli det beste bysamfunnet på etisk handel i Norge, Norden eller i Europa for den del. Utfordringen vi står overfor vil være å få satt i gang noen aktiviteter, og få trukket opp noen rammer for arbeidet som bidrar til å kanalisere og koordinere ulike typer initiativ på dette området. En foreløpig ramme for et slikt arbeid kan være: Kommunen inviterer organisasjoner mv til å etablere en felles arena for etisk handel i Bergen. Denne arenaen må styres av de organisasjoner som deltar. Det etableres en styringsgruppe med utgangspunkt i de organisasjoner som deltar på denne arenaen. Bystyret oppnevner 2 representanter til styringsgruppen. Kommunen stiller en mindre årlig sum til disposisjon f eks knyttet til en del aktiviteter som kommunen ønsker ivaretatt/ eller er viktige for å styrke og utbre etisk handel lokalt f eks.:. o Etablering og drifting av en internettside o Oppfølging av hvorvidt spisesteder og butikker fortsatt tilbyr fairtradeprodukter o Lage oversikter over hvilke og hvor Fairtrade-produkter i Bergen kan kjøpes o Informasjonskampanjer o Utstillinger bla i forbindelse med o Være pådriver for at nye fairtrade-produkter får innpass o Et årlig seminar med fokus på etisk handel o Gi forslag til kåring av årets fairtrade-bedrift/-organisasjon prisen deles ut f eks. av Bergen kommune v/ordfører eller byrådsleder o Årlig lage en status mht utbredelse av etisk handel i bysamfunnet Andre sentrale aktører i bysamfunnet herunder næringslivet inviteres til å bidra med økonomiske midler knyttet til konkrete prosjekter Dette representerer ingen uttømmende opplisting av oppgaver og tema som kan settes på dagsorden på en slik arena. Det viktige er at initiativet mht å utvikle Bergen som Fairtrade-by, fortsatt legges til dem som har et sterkt engasjement for saken. Dette betyr også at en må overlate til dem til å konkretisere/ detaljere hvordan en slik arena skal utvikles og organiseres. Kommunens viktigste bidrag er å få reetablert denne arenaen, og ta sin del av ansvaret for at arenaen fungerer ved å oppnevne egne representanter. Et tiltak i denne sammenheng vil være å sørge for at det er noen ressurser til stede i form av et tilskudd som gjør det mulig å jobbe systematisk med oppgaver på dette området. Ovenstående representerer noen aktiviteter som kan være aktuelle i en oppstartfase. En mer systematisk gjennomgang og ikke minst en dialog med folk som bryr seg, vil antakeligvis avdekke andre interessante tema som bør følges opp dersom vi skal leve opp til statusen som en Fairtrade-by. Skal vi lykkes som Fairtrade-by må vi være i stand til å mobilisere aktivister i ulike deler av befolkningen. Et rent kommunalt eierskap til denne oppgaven vil være en for spinkel forankring. De oppgaver på dette området som kommunen selv som organisasjon kan holde tak i, er knyttet til kommunens egen virksomhet. Kommunens egne forpliktelser 8

9 Statusen som Fairtrade-by forplikter kommunen til økt bruk av Fairtrade-sertifiserte produkter i egen virksomhet, og ha et økt fokus på etisk handel jf de krav som er presentert foran i denne sak. Bergen kommune kan som organisasjon - som et neste steg forplikte seg til f eks.: a. Å utbre Fairtrade-produkter der en i dag har en leverandøravtale til organisasjonsenheter på myndighetsnivå 2, dvs. skoler, sykehjem etc. b. Å utvide omfanget av produkter som anskaffes etter en sertifiseringsordning basert på etisk handel, ved å legge inn krav om slik sertifisering for flere varegrupper. c. Å ha fokus på etisk handel når en inngår enkeltstående kontrakter med utenlandske selskaper jf. den blemme Stavanger kommune litt uforskyldt kom opp i ved kjøp av stein fra India til gatebelegg mv. Den gang var fokus på barnearbeid. d. Å legge tema om etisk handel inn i grunnlaget for den miljøledelsessertifisering som nå er i gang i kommunen knyttet til skoler, barnehager etc. Fokus på etisk handel/ rettferdig handel kan derved også settes på dagsorden i en pedagogisk sammenheng. Internt i Bergen kommune bør en også se på en felles måte å merke og markedsføre at vi er en kommune som faktisk anskaffer og bruker Fairtrade-sertifiserte produkter. En slik merking vil synliggjøre i det daglige arbeid at vi er en Fairtrade-kommune og kunne virke motiverende for at ansatte som privatpersoner også velger Fairtrade-produkter der slike er tilgjengelige. Det foreligger allerede en del informasjonsmateriell utarbeidet av Fairtrade Max Havelaar Norge som kan brukes i denne sammenheng. Kommunens informasjonsavdeling vil også kunne være behjelpelig med å utvikle slikt materiell der det måtte være behov. I flere av tilbakemeldingene fra byrådsavdelingene så langt, etterlyses en bistand mht nettopp dette området. Byrådets målsettinger knyttet til kommunens egen virksomhet, vil bli konkretisert i forbindelse med de årlige budsjetter første gang i Bergen kommune som organisasjon vil også kunne ha nytte av den tenkning og de erfaringer som gjøres på den litt større byarenaen vedr etisk handel, i sin egen organisasjon i forbindelse med opplæringstiltak og erfaringsutveksling knyttet til etisk atferd.. Kommunalt tilskudd Bergen kommune står overfor store utfordringer for å vedlikeholde og utvikle byens status som Fairtrade-by. Kommunen som organisasjon kan ta et direkte ansvar for egne oppgaver, men kan vanskelig følge opp de ulike aktører i bysamfunnet når det gjelder etisk handel. En slik oppfølging må først og fremst skje gjennom aktivister som brenner for saken enten i de organisasjoner som har deltatt i det forberedende arbeidet eller i andre sammenhenger. De politiske partier som i begrenset grad så langt har vært direkte involvert i initiativgruppens arbeid, bør kunne oppfordres til å gå inn og ta en tydeligere rolle i det solidaritetsarbeid som etisk handel representerer. Det kommunen kan ta et ansvar for, er å legge til rette for en arena der de organisasjoner som ønsker å engasjere seg i arbeidet for en mer rettferdig handel, kan delta for å skape en økt oppmerksomhet mot etisk eller rettferdig handel. Denne arenaen er der, aktivistene finnes, men når en nå går over til en mer fast virksomhet sørge for av Bergen hele tiden møter de 9

10 krav som stilles til en Fairtrade-by av vår størrelse må en lage en litt mer robust organisering av arbeidet. En viktig forutsetning for å kunne drive et løpende arbeid på et område, er at en har midler til å dekke de utgifter aktiviteten påfører en. I en oppstartfase er det kommunen som må legge noen ressurser på bordet. Når arbeidet er kommet i gang, vil dette antakeligvis gi et grunnlag for også å få bidrag fra annet hold. Byrådet vil anta at et oppstarttilskudd på kombinert med at bystyret oppnevner to representanter til en styringsgruppe for etisk handel i bysamfunnet, kan være et tilstrekkelig virkemiddel til å få revitalisert det engasjement som lå til grunn for innbyggerinitiativet for å gjøre Bergen til en Fairtrade-by. I den forbindelse vil det også være riktig å utfordre f eks LO Bergen og omland som deltok i initiativgruppen til å ta et ansvar for videreføring av dette arbeidet ved å gi økonomisk støtte til arbeidet. Styringsgruppen må kunne bestemme hvordan midlene brukes til seminarer, kampanjer, utstillinger, kartlegging av virksomhet etc. Aktivitetsnivået vil bestemme hvilke ressurser en vil ha behov for i tiden fremover. 10