Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Transkript

1 Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda,

2 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig krav For at et krav skal være en rettighet må det eksistere en korresponderende plikt til å oppfylle dette krevet I menneskerettigheter er individet rettighetshaveren, og staten den pliktige part Menneskerettigheter - Juridisk I hovedsak begrenset til staters ansvar for personer under sin jurisdiksjon og kontroll. Menneskerettigheter - Etisk Filosofisk konsept som kretser rundt individets ukrenkelighet og hvordan dette kommer til uttrykk i umistelige rettigheter

3 Hvorfor kan Fairtrade lære av våpenhandelsdebatten? Begge dreier seg om etikk i finanstransaksjoner Begge handler om ansvarliggjøring for effekten av handel Begge trekker på menneskerettighetsdiskursen. Våpenhandelsdiskursen er midt i en internasjonal juridisk prosess som setter den på prøve. Utfordringer: Det er et uavklart forhold mellom rettighetshaver og pliktholder. MR som juridisk rammeverk har derfor begrenset betydning.

4 Menneskerettigheter og våpenhandel Har siden 90-tallet vært brukt som kriterium for vurdering av våpeneksportsøknader i mange land, inkludert i EU og i Norge. Risikovurdering Case-by-case: Hva er risikoen for at akkurat denne eksporten av akkurat dette produktet vil bidra til menneskerettighetsbrudd? Arms Trade Treaty prosessen Startet tidlig på 90-tallet, med målsetting om å få på plass en juridisk bindende internasjonal avtale for å regulere all handel i konvensjonelle våpen. Ønsket blant annet å basere avtalen på menneskerettighetsprinsipper. Uttalt mål om at avtalen skulle bygge på staters eksisterende forpliktelser under menneskerettightstraktater.

5 Svakheter i starten av ATT-debatten Uklar og til dels selvmotsigende formidling av MRs rolle: Snakker vi om juridiske forpliktelser, eller etisk-politiske imperativer? Ønsker man å introdusere nye forpliktelser, eller slå fast og presisere det eksisterende? Hva, om noe, vil være forholdet mellom eksisterende juridiske MRregimer og et nytt våpenhandelsregime? Argumenterte for at menneskerettighetene ga stater en forpliktelse til å regulere våpeneksport etter menneskerettslige prinsipper. Kom ikke forbi mangelen på juridisk nexus. Risikerte å tape legitimitet på å fremstå som kunnskapsløse. Begrenset sitt diskursive handlingsrom ved å begrense sin bruk av MR til det rent juridiske.

6 Forbedret tilnærming Gikk tilbake til å se menneskerettigheter som rettesnor, ikke bare jus. Får uttelling for det, men tapte mye momentum tidlig i prosessen. ATT-prosessen inkluderer nå en referanse til menneskerettigheter som er lik den brukt i EUs kontrollregime basert på risikovurdering. Våpenhandelsdebatt og MR nå: Bygger legitimitet for et do-no-harm prinsipp for MR Etablerer en forståelse for at våpenhandel faktisk har en innvirkning på MR, og at det er riktig at eksporterende stater har et ansvar for dette. Styrker oppfatningen av due diligence i internasjonale aktiviteter som et bærende prinsipp. Staters juridiske ansvar innenfor MR er begrenset til individer under deres jurisdiksjon, men det er politisk uakseptabelt å bidra til MR-brudd gjennom internasjonale aktiviteter.

7 Kunsten å bygge normer Et kjent og bredt akseptert utgangspunkt for eksempel respekt for menneskerettigheter En avsender med sterk legitimitet for eksempel uskyldige rammet av en konflikt En allianse av grasrot og makt Et mulighetsvindu En strategi som fanger aktører i en spiral av aksept og etterlevelse gjennom å tvinge frem retorisk/strategisk aksept ( lip service )

8 Hvilke normer har man bygget i våpenhandelsdebatten? Våpeneksportkontroll er et verktøy for å bidra til å beskytte menneskerettighetene Det har blitt mye vanskeligere for stater som ellers har et retorisk godt forhold til menneskerettighetene å argumentere mot at disse bør ligge til grunn for våpeneksportvurderinger. Våpenkontroll er en del av svaret på større humanitære spørsmål som beskyttelse av sivile og menneskelig sikkerhet. Det er ikke lenger uproblematisk å overse MR-hensyn på grunn av alliansehensyn og andre utenrikspolitiske interesser

9 Hva kan Fairtrade lære? Menneskerettigheter er jus, men under jus ligger prinsipper Allianser mellom representanter for rammede grupper og sterke globale sivilsamfunnskrefter kan være ekstremt effektivt i nasjonalt og internasjonal normbygging, hvis: Rammede grupper får rom til å formidle sine historier og prioriteringer Tydelige og helhetlige linjer trekkes mellom problem og løsning Nye forpliktelser defineres ut fra eksisterende prinsipper Sterke sivilsamfunnsgrupper bruker sin tilgang og andre ressurser på å gi rammede grupper spillerom Strategi utvikles i likeverdige globale partnerskap mellom ressurssterke organisasjoner og rammede grupper og deres interesseorganisasjoner

10 Noen ting å tenke på Reflektere over om og hvorfor MR er et relevant og riktig verdimessig rammeverk for Fairtradearbeid Fairtradeprinsippet er i tråd med flere etablerte rettigheter, særlig fra International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights Retten til arbeid og gode arbeidsvilkår Retten til tilfredsstillende livsvilkår Retten til fri organisering Også fra International Covenant on Civil and Political Rights Retten til frihet fra slaveri og tvangsarbeid

11 Spørsmål?