Sentrale styringssystemer i husholdninger Produsenten og sluttbrukers syn på hva styringssystemer gjør, bør gjøre og vil gjøre i fremtiden

Transkript

1 Sentrale styringssystemer i husholdninger Produsenten og sluttbrukers syn på hva styringssystemer gjør, bør gjøre og vil gjøre i fremtiden Markus Gøransson Masteroppgave i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Senter for teknologi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU TRONDHEIM, Høsten 2014

2 Sentrale styringssystemer i husholdninger Produsenten og sluttbrukers syn på hva styringssystemer gjør, bør gjøre og vil gjøre i fremtiden Markus Gøransson Masteroppgave i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Senter for teknologi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU TRONDHEIM, Høsten 2014 ii

3 Forord Grunnen til at jeg valgte å ta en mastergrad i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) var min interesse for hvordan ting henger sammen. Jeg håpet at jeg kunne få en større forståelse for hvorfor ting er som de er, hvordan teknologiske og sosiale forhold henger sammen, og hvordan fremtiden kan utspille seg. Jeg har lenge vært interessert i teknologi i samspill med miljøet, og dermed var det ikke vanskelig å velge å skrive om sentrale styringssystemer i husholdninger. Først av alt må jeg takke veilederne mine, Thomas Berker og Nora Levold. De har hjulpet meg med valg av teori, hvordan jeg skal gå frem, og med den akademiske skrivingen. Jeg vil så rette en stor takk til mine informanter som villig brukte sin tid til å svare på mine spørsmål. En stor takk går også til mine foreldre som har gitt meg kontorplass og husly i den siste perioden av masterskrivingen. Og den største takken går til min kjære Rikke. Din støtte har gjort arbeidet mye lettere, ved at jeg har hatt noe positiv å fokusere på, og avlasting når jeg har trengt det. Trondheim Markus Gøransson iii

4 Sammendrag I dag gjøres det mange anstrengelser for å senke energiforbruket og minimere klimagassutslippene. Innføring av ny og mer energisparende teknologi er et av flere virkemidler i denne sammenhengen. Jeg har ønsket å undersøke hvordan en type slik teknologi kan bli spredt ut til befolkningen; nemlig sentrale styringssystemer i husholdninger. I den sammenheng fokuserer jeg på forholdet mellom produsent og bruker, og mellom teknologien og brukeren. Denne oppgaven undersøker slik sett en sosio-teknisk prosess, nemlig hva som skjer når ny teknologi, i dette tilfellet sentrale styringssystemer, implementeres inn i hjemmet til brukere, for videre å påvirke deres hverdagsrutiner. Det viste seg at man står ovenfor flere utfordringer når man skal spre sentrale styringssystemer ut i det norske samfunn. Styringssystem- teknologien sliter med å kommunisere med utstyr fra andre leverandører, og jeg finner også at det er visse utfordringer når slik teknologi skal passe inn i brukerens hverdagsliv. I denne oppgaven har jeg studert dette i ulike husholdninger i Trondheim og i Akershus. Jeg har også intervjuet to store aktører som produserer styringssystem, og dette gir et innblikk i hvordan scriptet til teknologien blir utviklet, og deres kontakt med kunden. Ved hjelp av et domestiseringsperspektiv har jeg deretter sett på brukernes integrering av systemene i sine hjem; jeg har undersøkt hvordan de forstår og følger teknologiens script, eventuelt bryter med det tiltenkte bruksmønsteret fra produsent. Jeg fant ut at denne teknologien ble brukt svært ulikt. Selv om forholdet mellom produsent og sluttbruker som oftest var bra, fant jeg likevel at produsenten hadde større teknisk kunnskap enn de hadde forståelse for sluttbrukerens bruk. Brukernes domestiseringsstrategier var på sin side preget av varierende kunnskap om teknologien, hvor de fleste i stor grad var avhengig av installatør/håndverkerens instrukser og opplæring. Avslutningsvis diskuterer oppgaven de mange mulighetene sentrale styringssystemer kan ha ta i fremtiden, og sammenligner disse mulighetene med de behov og ønsker mine sluttbrukerinformanter rapporterer om. iv

5 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - Energibesparende teknologi... 1 Energi, miljø og husholdninger... 1 Komfort og beleilighet... 2 Sentrale styringssystem... 3 ZEB... 4 Oppgavens oppbygging... 4 Kapitel 2 - Teoretisk tilnærming... 6 Teknologisk determinisme... 6 Det konstruktivistiske perspektiv... 8 Teknologibruk... 9 Script... 9 Domestisering Kapitel 3 - Kilder: Intervju og dokumenter Hvorfor kvalitative metode Informantene Anonymitet Samle empiri Bearbeidning Kildekritikk Kapittel 4 Utvikling og spredning av styringssystem Design Utvikle brukergrensesnitt Tidsdimensjon Produsentens system Konstruering av brukeren Kontakt med kunden Fange forbrukeren Nettverk av brukere Forbruk av sentrale styringssystemer Kapittel 5 - Visjoner for det automatiserte hjem Bruk av sentrale styringssystemer i hverdagslivet Anskaffelse av den nye teknologien, det automatiserte styringssystemet Valg av system v

6 Kjønn eller kompetanse? Installasjon av systemet Hvor skal «skapet» stå? Daglige rutiner - Operering av systemet Forventinger før anskaffelse og erfaringer etter bruk Kapittel 6 - Fremtiden Behov Standarder Behov hos sluttbruker? Energibesparende Komfort eller energi Fremtidens husholdninger Fremtidige endringer Kapittel 7 - Det komplekse forholdet mellom produsent og sluttbruker Livsstilsendring Sentrale styringssystemer i utvikling Fremtidige løsninger vi

7 vii

8 Kapittel 1 - Energibesparende teknologi I det norske samfunn er energiforbruk et aktuelt tema. De menneskeskapte klimaproblemene, i tillegg til en mer usikker framtid i forhold til elektrisitetsproduksjon, har satt energispørsmålet på dagsordenen (Sørensen 2007). Målsettingen om vesentlige reduksjoner i utslippet av CO2 har store konsekvenser for energipolitikken fordi det kreves en radikal omlegging i hvordan forskjellige energikilder og energibærere brukes (Sørensen 2007: 10). På verdensbasis står man ovenfor klimaproblemer som kan påføre store skader om man ikke kommer med noen løsninger i fremtiden. Energibruken i husholdninger er også et problem, ikke bare for lommeboka til den respektive beboer, men også når man ser det i forhold til et miljøperspektiv. I dag gjøres det mange grep for å senke energiforbruket og minimere klimagassutslippene. Ved at man har fått mye bedre teknologi som kan styre hjemmets energiforbruk mer effektivt kan det være energibesparende. Denne innføringen av energibesparende teknologier kan være en løsning for å redusere energibruk i hjemmene, men tidligere undersøkelser om ny teknologi viser derimot at energiforbruket likevel ikke nødvendigvis går ned. I denne oppgaven skal jeg derfor undersøke implementering av teknologi for optimal styring av energibruk i private husholdninger, og bl.a. se på om teknologien som finnes i slike sentrale styringssystemer kan bidra til å senke energibruken i norske husholdninger. Energi, miljø og husholdninger FN har tidligere regnet seg frem til at de rike landene må kutte klimautslipp med to tredjedeler innen midten av dette århundre for å unngå store klimaendringer, som kan være skadelig for et stort antall folk, og ikke minst planeten. Med bakgrunn av dette har Miljøverndepartemanget kommet med en utredning Et klimavennlig Norge i 2006 hvor de sier; Menneskeheten står ovenfor en formidabel utfordring: Å redusere de globale utslippene av klimagasser samtidig som man sikrer nødvendig økonomisk og sosial utvikling i den tredje verden. Majoriteten av forskere er nå enige om at klimaendringer vil skje på Jorden, og at disse er menneskeskapte, men hvilke endringer som skjer er vanskelig å få oversikt over. (Bye 2008) Den menneskeskapte drivhuseffekten vil i følge FNs klimapanel, gi en økning i mellom to og seks grader celsius frem til 2100 hvis ikke utslipp av klimagasser kuttes drastisk. Utvalget foreslår to grunnleggende og innledende tiltak som bør settes i gang for å redusere disse utslippene. Det må bli gjort en informasjonskampanje for å informere befolkingen om de klimaproblemene vi står ovenfor, i tillegg til informasjon om mulighetene man 1

9 har for å bedre situasjonen. I tillegg til dette må det bli satset på kompetansebygging og teknologi. Med livsstilen vi har i Norge er det nok vanskelig å endre oss radikalt, men man kan ta små steg for å endre adferd for å bedre miljøet. Mye av det vi ser på som essensielt er også tingsom bidrar til klimautslipp, men når ny teknologi kommer inn kan det hjelpe med å endre livsstilen til folk, og kanskje vil det i dette tilfellet til sentrale styringssystemer være for det positivt. Komfort og beleilighet Komfort og beleilighet står for en stor del av energibruken i hjemmene våre. Det er nettopp denne energibruken som hver enkelt av oss bør prøve å redusere til et minimum, ikke bare sett kostnadsmessig, men også sett som forbruk som går ut over miljøet(shove 2003). Det går om lag 40 % av det totale energiforbruket i Norge til bygninger (Nakstad 2007). Og det kan sees i sammenheng med å holde mennesker komfortable(shove 2003: 3). The increasing use of hot water as a provider of pleasure [ ], and space heat and light to provide atmosphere, are other examples of rapidly evolving ways in which energy provides comfort (Wilhite et al. 2000: 116). Komfort er en ting vi i Norge tenker på som essensielt. Norge er et rikt land som forbruker mye strøm, både med den teknologien som et vanlig norsk hjem har, men også på oppvarming. Vi har kalde vintere som tilsier at vi må bruke en del strøm på oppvarming. Komfort aspektet nordmenn føler er essensielt er avhengig av enkeltpersoner, men når varme i gulv i mange rom står og går for at man hele tiden ønsker å ha det behagelig vil det naturligvis bli brukt unødvendig mye strøm. Komfort er et begrep som vanskelig kan defineres, selv om det ofte fremstilles som naturlige behov. Komfort har i århundrer blitt konstruert som et fysiologisk behov, og det har bidratt til at kommersielle og vitenskapelig interesser har forsøkt å definere komfort som noe gitt og allment. Disse kommersielle interessene har vært med på å utvikle flere standarder som av mange blir tatt for gitt i husholdet. Det er kun et fåtall som for eksempel ikke har vaskemaskin eller varme i gulvet på badet. Forestillinger og vaner som forbrukerne har opparbeidet seg rundt komfort kan være vanskelige å rikke ved, siden de ofte blir sett på som normale og nødvendige. Empiriske studier viser derimot at hva som blir sett på som normalt og nødvendig er i stadig forandring, og varierer mellom kultur, tid og sted (Shove 2003). Forestillinger rundt komfort er altså konstruerte og mangfoldige, og ikke naturlige behov. Nå er da spørsmålet om varmestyring ved hjelp av sentrale styringssystem kan bli en slik standard som folk føler er 2

10 nødvendig i hjemmet. Og vil vi i fremtiden ønske å ha kontroll over alt av teknologi i hjemmet, gjennom en annen standard som har blitt mobiltelefonen? Behovet for arbeidsbesparende teknologier, slik som vaskemaskin og oppvaskmaskin, har nok fått så stor oppslutning i norske hjem fordi brukeren ønsker å få gjort mest mulig på kortest mulig tid (Shove 2003: 170). Etter hvert som brukerne blir avhengige av flere arbeidsbesparende teknologier, blir synet på normale og nødvendige fasiliteter stadig forandret, og kravet etter nye teknologier øker. En ny teknologi i denne sammenhengen er sentrale styringssystemer i personlige hjem. Dette er en teknologi som finnes som veggbokser, men det har også i senere tid blitt mulig å styre systemet gjennom smarttelefonen eller datamaskinen i huset. Det er altså er en beleilig teknologi som kan spare brukeren for mye tid og penger ved å fjernstyre strømforbruket fra en enhet, slik at han eller hun ikke trenger å gå rundt i huset å gjøre det manuelt. Konseptet beleilighet er altså i likhet med komfort noe som er i stadig endring, og med det energiproblemet vi nå står ovenfor er det vel heller bruk for beleilige teknologier som også kan være med på å redusere strømforbruket heller enn å øke det. Sentrale styringssystem Sentrale styringssystem er altså en teknologi som kan være med på og både øke komforten og minske energiforbruket. Styringssystemer har eksistert i noen tiår. Det var først tenkt å styre varmen i huset, men i senere tid har de kommet med flere funksjoner integrert inn i disse systemene, som styring av lys, persienner, markiser, alarmer, og annet elektrisk utstyr i huset. De fleste systemene styres ved et panel som man plasserer på veggen, men det finnes også system som kan styres gjennom en app på smartmobilen. Sentrale styringssystem gjør at alt tilknyttet utstyr kan samhandle optimalt for å møte behovene folk har for lavest mulig energiforbruk. I min oppgave har jeg ikke valgt å fokusere på et bestemt system, men heller ulike system. Mitt hovedfokus er de ulike brukernes opplevelse av systemene. Slike systemer er først og fremst utviklet for å bruke energi rasjonelt, samtidig som det er hevet over enhver tvil at de kan være med på å øke komforten. Etter hvert som det kommer mer og bedre, og flere teknologier i husholdningene vil det være vanskelig for mange å holde orden på hva som står på og dette vil øke energiforbruket. Vi har allerede sett at fjernstyring av hyttevarmen er i ferd med å bli en standard som folk ser nytteverdien av, fordi man vil ha komforten med en gang man setter fot innenfor hytten. Slik sett er det ikke et spørsmål om å spare energi, men først og fremst for komfortens skyld. Men med fjernstyring 3

11 kan det hjelpe med å ta kontroll over varmebehovet, slik at man kan ta kontroll over energiforbruket. Med et styringssystem kan man regulere eller skru varmen av og på etter behov i stedet for å varme opp hele huset, og man kan være sikker på at man ikke har varmekilder, eller annen teknologi som står og går når man ikke bruker rommene. Oppgaven min skal undersøke hvorvidt det er samsvar eller motsetninger mellom produsentenes og sluttbrukernes syn på hva sentrale styringssystemer gjør, bør gjøre og vil gjøre i framtiden. Til å svare på dette spørsmålet skal jeg analysere forholdene rundt produksjon, anskaffelse, implementering, og bruk av sentrale styringssystem. Energiforbruk er som antydet innledningsvis et komplekst fenomen. Det er et resultat av teknologiske og kulturelle betingelser i samspill (Aune & Berker 2007). Aune argumenterer for at det er behov for mer nyansert kunnskap om hvordan handling er knyttet til teknologi. Dersom vi av miljøhensyn ønsker å bidra til en reduksjon i energiforbruket i norske husholdninger, har vi utvilsomt behov for økt kunnskap av kompleksiteten til dette fenomenet.(aune 1998) ZEB Zero Emission Bulidings (ZEB) er et forskningssenter for miljøvennlig energi som ble etablert i 2009, og som er støttet av Norges forskningsråd. ZEB er organisert som en felles NTNU/SINTEF enhet, som er arrangert av NTNU. Visjonen til ZEB er å eliminere klimagassutslipp forårsaket av bygninger. Hovedmålet med ZEB er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger som har nullutslipp av klimagasser knyttet til deres produksjon, og en drift som vil lede til en penetrering av markedet. Senteret omfatter både husholdninger, næringsbygg samt offentlige bygninger( De ville se på sentrale styringssystemer i husholdninger, og derfor er min oppgave knyttet til ZEB. Oppgavens oppbygging I dette kapittelet har jeg skissert konteksten for mitt tema. Det handler om politiske forhold som har økt kravene om mer energieffektive hus som følge av klimakrise, og om hvordan dette igjen har ført til en etterspørsel etter flere og bedre teknologiske systemer i husholdninger for å energieffektivisere dem og dermed redusere utslippene. Jeg har også konkretisert problemstillingen min som handler om implementering og bruk av sentrale styringssystemer i husholdninger. Fokuset til oppgaven vil handle om produsenten som utvikler av styringssystem, sluttbrukers bruk og forhold til systemet, og forholdet mellom de to partene. 4

12 I kapittel 2 vil jeg forklare de ulike teoretiske begrepene som vil være grunnlaget for analysen i oppgaven. Jeg vil forklare hvordan man tradisjonelt har analysert slike problemstillinger om sosio-teknologiske fenomen som handler om hvordan teknologi og vitenskap er sosialt konstruert. Før jeg videre går over til de teoriene jeg vurderer som best egnet for å analysere slike problemstillinger, som er teoriene script og domestisering. Jeg vil på mange måter vise i dette kapittelet hvordan utviklingen av sosio-teknologisk forskning har endret seg. Kapittel 3 vil være en gjennomgang av metode og forskningsdesign. Jeg vil prøve å legge frem begrunnelser, og forklaring på mine metodiske valg. Videre i kapittelet vil jeg forklare hvordan intervjusituasjonen gikk for seg, og hvordan jeg skaffet meg de ulike informantene. Jeg vil også forklare litt om hvordan arbeidsprosessen gikk for seg. De tre nest kapitlene vil inneholde empirien jeg har samlet. Jeg skal undersøke hvordan produsenter av slike system forstår brukerne og deres behov, og deretter hvordan brukerne forstår og bruker (domestiserer) denne styringsteknologien. I kapittel 4 vil jeg se på hva som skal til for å utvikle et slikt sentralt styringssystem. For å få et nærmere innblikk i hvordan bedrifter jobber vil jeg i dette kapittelet bruke informasjon fra både ekspertene og produsentene jeg har intervjuet. Videre vil kapittel 5 ta for seg hvordan mine informanter domestiserte det sentrale styringssystemet inn i husholdningene sine. Mens i kapittel 6 vil jeg undersøke litt og se på hva som er fremtiden for sentrale styringssystemer. Før jeg oppsummerer analysen, trekker noen konklusjoner, og reflekterer over oppgavens funn. 5

13 Kapitel 2 - Teoretisk tilnærming Jeg har tidligere nevnt at denne oppgaven skal handle om styringssystemer i private husholdninger. Det å undersøke styringssystem i husholdning vil si å studere forholdet mellom det teknologiske og det sosiale, som altså vil si å undersøke hvordan brukerne og teknologien påvirker hverandre, der begge parter kan endres av den andre. Oppgaven skal slik avdekke den samproduksjonen som skjer når en teknologi påvirker ulike folk på ulik måte med hensyn til bruk. Dette handler om at teknologi får både forskjellig praktisk og symbolsk betydning for ulike mennesker i ulike sammenhenger. Og sluttbruken av en teknologi påvirker så i sin tur hvordan teknologien i fremtiden blir redesignet. Jeg vil i dette kapitelet legge frem hvilke teorier og begreper som videre blir brukt for å analysere disse prosessene. Studiet av bruk av teknologi har utviklet seg, og det vil jeg få med ved å forklare hvordan man tradisjonelt har analysert denne typen fenomener. Videre vil jeg forklare hvilke teorier jeg vil bruke i min analyse, og hvorfor disse teoriene er nyttige for å undersøke slike fenomen. Innenfor STS (Science and Technology Studies) handler det om hvordan vitenskap og teknologi er sosialt konstruert. Det legger til rette for studier av samspillet mellom teknologiske muligheter og samfunnsinteresser, som fører til fortolking og implementering av teknologien. (Moe 2006) Teknologisk determinisme Teknologi er en integrert del av den moderne kultur. Men det er mye kontrovers mellom sosialteoretikere over implikasjonene rundt ny menneskeskapt artefakter. Generelt har det vært liten interesse rundt prosessen for hvilken teknologi som blir en del av den menneskelige kultur, og hvordan den blir integrert inn i hverdagslivet.(lie and Sørensen 1996) Teknologiutvikling var tidligere forstått som en lineær prosess hvor teknologi blir skapt i vitenskapelige laboratorier, som deretter blir spredt ut til massene. Dette perspektivet kalles teknologisk determinisme. Denne måten å se ting på generaliserer abstrakte vilkår, basert på argumenter av en strukturalistisk natur. For eksempel den ortodoks Marxistiske måten å se på teknologi som er hovedkraften bak produksjon, som i det lange løp ville underminere de kapitalistiske styrkene. (Lie and Sørensen 1996, Berg 1998, Marx and Smith 1994). 6

14 I et slikt perspektiv blir teknologi betraktet som noe som oppstår utenfor samfunnets sosiale rammer. Den «flyttes» bare fra laboratorier og kommer inn i samfunnet som en egen kraft og skaper endring, og får slik stor innvirkning på samfunnsutviklingen. Sluttbruker vil i det deterministiske synet bli oppfattet som en passiv mottaker av et ferdigkonstruert produkt (Aune 1992). I og med at det blir lagt lite vekt på sluttbrukerens bruk, holdning og interesser blir slike teorier kritisert for en forenklet forståelse av teknologi innovasjon. Slik ble altså teknologiske innovasjoner tidligere betraktet som deterministisk og lineært. Man så på innovasjonen som startet hos entreprenøren, og som videre gikk ut i markedet hvor den best konstruerte artefaktet «vant». Dette kan kalles «technology push», hvor teknologien skapes fordi det er teknisk mulig. Det er da fokus på teknologiens rolle. Men markedet kunne også bestemme hva som kom ut på markedet når det var behov for varen, dette er kalt «marked pull». Begge disse modellene er utdaterte måter å se på innovasjon på fordi begge modellene tar ikke den andre i betraktning når man skal regne seg frem til hvordan teknologien har etablert seg i markedet. Er det riktig å se på teknologi som hovedagent for kulturell endring i det moderne samfunn? Er brukere av nye artefakter passivt skapt av disse konstruksjonene, forført av et løfte om bedre levestandard?(lie and Sørensen 1996). Dette er i høy grad misvisende, fordi det ikke er snakk om en korrekt bruk av en teknologi. Vi kan for eksempel se på hva en alarmklokke er for brukeren. Den kan bli brukt som en politisk uttalelse om en rapper bruker den i en musikk video, den kan bli brukt til å generere en viss lyd i en Pink Floyd låt, den kan bli brukt til å vekke oss opp om morgenene. Den kan også bli brukt til å trigge en bombe. Så mange bruksområder for noe man først tenker kun er for å vekke oss opp. Den foreskrevede måten å bruke teknologien på er ofte den dominante, og den produsenten hadde tenkt at objektets bruk skulle bli brukt av brukeren. Dette sier noe om at teknologi ikke kan gå inn i samfunnet å påvirke alene når det er så mange måter å bruke teknologier, som ikke var tiltenkt av produsent( Pinch & Oudshoorn 2005). Teknologisk determinisme som perspektiv tillegger teknologien stor makt i styringen av samfunnet. Den ser bort i fra at mennesker selv er med på å bestemme hvilke teknologier som blir tatt i bruk, og på hvilke måter (Aune 1998, Sørensen 2005). Kvalitative studier viser derimot at innføring av energieffektive teknologier i husholdninger ikke alltid fører til et redusert energiforbruk, eller ett bestemt bruksmønster. Det er derfor viktig og også fokusere på og forstå variasjoner i bruk, ikke kun på design av teknologier, for å se hva som egentlig skjer med en teknologi, når den møter samfunnet og skal integreres i spesifikke kontekster teknologien skal inn i (Crosbie 2006). 7

15 Det konstruktivistiske perspektiv Det konstruktivistiske perspektivet i STS-studiet (Science, Technology and Society) er i motsetning til det deterministiske, opptatt av hvordan innovasjon foregår som samspillprosesser mellom teknologi og kultur. Innenfor det konstruktivistiske perspektivet generelt, betrakter man teknologi og sosiale forhold som vevet sammen på en slik måte at det er umulig å snakke om gitte konsekvenser av teknologi. Gjør man det resulterer det i mangel på analyse av hva som skjer med teknologien når den forlater laboratoriet og designerens skrivebord. (Lie & Sørensen 1996) Det konstruktivistiske perspektivet er opptatt av at samfunnsfenomener ikke er endimensjonale og gitte, men heller sosialt konstruert. Både utvikling og bruksmønster handler om forhandlinger eller samspill mellom sosiale forhold, individuelle forhold og teknologi(aune 1998, Asdal et al. 2001, Latour 1987, Sørensen 2005). Teknologisk determinisme fokuserer ikke på hva som er bringes sammen, og til slutt blir erstattet av den strukturelle effekten til nettverket. I kontrast til det sosialt konstruktivistiske synet som benekter teknologiens rolle, og hvor kun folk får status som aktør. Man bør heller finne en vei for å studere kondisjonene og mekanismene som skaper relasjonene som definerer både samfunnet og vår forståelse av samfunnet som mottakelig til delvis gjenoppbygging. For å gjøre dette må man bevege seg konstant mellom det tekniske og det sosiale. Man må også bevege seg mellom innsiden og utsiden til de teknologiske objektene. Hvis man gjør dette vil man se hvordan objektene setter begrensninger for hvordan aktører forholder seg til hverandre. Man vil også se til hvilken grad aktørene vil kunne omskape objektene, og i hvilken ulik grad objektene kan bli brukt. Man vil heller se på det som en konsekvens enn noe som avgjør hva som skjer. (Akrich 1992) Sosiale studier av teknologi har så langt hovedsakelig fokusert på design fasen av teknologi og andre aktører, institusjoner eller generelle sosio-teknologiske systemer som må bli bundet sammen for å skape, stabilisere og sosialt integrere innovasjoner. Men det er en voksende litteratur fra STS studiet som skifter fokus til bruken av teknologi og dens konsekvenser på skapingen og designen av teknologi av brukere. (Rohracher 2003) Kultur- og mediastudier inspirerer oss til å overskride den kunstige delingen mellom design og bruk. Dette studiet har dramatisk reformulert tradisjonelle distinksjonen mellom produksjon og forbruk ved å reintrodusere Karl Marx s sin påstand om at prosessene av produksjon ikke er ferdig frem til brukerne har definert bruk, mening og betydningen av teknologi. Forbruk er produksjon. De 8

16 forklarer design og domestisering som to sider av innovasjons mynten ( Pinch & Oudshoorn 2005). Teknologibruk Teknologibruk går som sagt ut på hvordan sluttbruker bruker teknologien, og det er alltid flere måter å bruke teknologien på, selv om produsenten hadde et visst bruksmønster i tankene når teknologien ble utviklet. Teknologier er i stadig endring, og det er ikke bare fordi vi får bedre teknologi, men også fordi brukeren kan være med på å bestemme hva som blir utviklet på grunn av hvordan den tidligere teknologien blir brukt(pinch & Oudshoorn 2005). Dette finnes det mange eksempler på, som for eksempel med telefonen. Hvor drifts selskap prøvde å finne heller rare applikasjoner, som å lytte til musikk på telefonen, men nektet muligheten av å bruke telefonen for sosiale samtaler, selv om brukerne brukte nettopp denne modusen og gjorde den til den vanligste. Dette skjedde fordi produsentene hovedsakelig fokuserte på tekniske løsninger og muligheter, men vanligvis mislykkes med å vurdere den hensiktsmessige sosiale settingen(rohracher 2003). Ved å se på eksempelet ser man at brukerne absolutt spiller en rolle i å utvikle teknologi og i innovasjonsprosesser. Sluttbruker modifiserer, avviser eller rekonfigurere teknologien, som er med på å bestemme dens skjebne. På denne måten blir innovasjon av teknologi en samproduksjon av det tekniske og sosiale (Pinch & Oudshoorn 2005). Jeg vil i analysekapitlene i denne oppgaven se på teknologi, i mitt tilfelle sentrale styringssystemer for private husholdninger, som et sosioteknisk fenomen, og dermed undersøke den samtidige teknologibruken og meningsproduksjonen. Jeg vil se på hvilken mening de ulike aktørene gir bruksmønsteret som de utvikler i sine husholdninger, og slik undersøke hvilke verdier informantene mine tilegger sitt eget sentrale styringssystem. Vil teknologien ha ulik betydning for mine informanter? Hvordan bruker mine informanter systemene, eller er det snakk om ikke- bruk av systemene? Script Script begrepet ble utviklet i 1992 av Akrich i hennes artikkel The De-scription of Technical Objects. Hun dannet begrepet for å forstå forholdet mellom teknologi, brukere og designere. Script konseptet prøver å fange hvordan teknologske objekter aktiverer eller begrenser menneskelige relasjoner, og forholdet mellom mennesker og ting. Når designeren definerer karakteristikkene for sitt objekt, lager de hypoteser om forholdene i den «verden» hvor objektet skal inn i eller brukes i. Designere skriver inn brukerne, i den forstand at de 9

17 definerer brukere med ulik smak, kompetanse, motiver, aspirasjoner, politisk syn, og annet som er relevant. De går slik ut fra at moral, teknologi, vitenskap, og økonomi vil utvikle seg på spesifikke måter. Scriptet til en teknologi er altså «bruksanvisningen» som designeren skriver inn i teknologien. Og det er anvisningens sett av parametere som brukerne skal bruke teknologien etter. Slik som Akrich forklarer ved å sammenligne med et filmskript; Som et film skript, definerer teknologiske objekter et rammeverk av handlinger sammen med aktørene og rommet hvor det skal utspilles. En stor del av innovatørens arbeid ligger i å skrive inn denne visjonen av verden inn i teknologien til det nye objektet. Sluttproduktet av denne prosessen kaller Akrich for script. Både Akrich og Latour brukte scriptbegrepet til å utfordre den sosial konstruktivistiske tilnærmingen hvor kun mennesker har status som aktører. Med utgangspunkt i aktør nettverk teorien (ANT) sikter script tilnærmingen på å beskrive hvordan teknologiske objekter er med på å bygge heterogene nettverk som bringer sammen aktører av alle typer og størrelser, både mennesker og ikke- mennesker. Akrich er veldig klar over at et fokus på teknologiske objekters viktige rolle i slike nettverk lett kan bli missforstått som uttrykk for er teknologisk deterministisk syn. For å unngå denne feiltolkningen understreker hun hele tiden det gjensidige forholdet mellom objekt og subjekt, mellom designer og bruker når hun eksplisitt adresserer spørsmålet rundt friheten til brukerne.(pinch & Oudshoorn 2005) Man kan se på utviklingen til et teknologisk produkt, ved å se på forhandlingene mellom innovatøren og den potensielle brukeren, for og studere hvordan disse forhandlingene transformeres til endringer på det teknologiske objektet. Men dette vil kun gi oss designerens synsvinkel på prosessen. For å unngå teknologisk determinisme, oppfordrer Akrich oss til å analysere forhandlingene mellom designere og brukere som samproduksjoner og konkluderer med at vi ikke kan være fornøyd metodisk med designerens eller brukerens synspunkt alene. Istedenfor må vi gå frem og tilbake mellom designerens projiserte bruker og den ekte brukeren, mellom verden innskribert i objektet og verden beskrevet av sin forskyvning. Teknologier går gjennom en konstant forhandling hvor brukerens reaksjoner gir liv til designerens prosjekt. Brukerens miljø er delvis spesifisert av introduksjonen av et nytt utstyr. Det er gjennom denne observasjonen at man virkelig ser forhandlingene som til slutt utgjør analysen av brukernes møte med objektet, som er det Akrich kaller description(akrich 1992). For videre å fange den aktive rollen til brukeren i å skape deres forhold til teknologiske objekter, har Akrich og Latour introdusert konseptene subscription, de-inscription, og antiprogram. Antiprogram refererer til brukerens program av 10

18 handlinger som er i konflikt med designerens program, eller visa versa. I disse anti-programmene kan brukeren lage egne scripter for teknologien, som man videre kan basere sitt bruksmønster ut i fra, dette kaller Gjøen & Hård (2002) for userscript. Subscription eller de-inscription er brukt for å forklare reaksjonene til mennesker og ikke menneskelige aktører som er forskrevet og ikke forskrevet (proscribed) til dem, og refererer henholdsvis i den grad de garanterer eller avviser og reforhandler det forskrevede.(akrich, Latour 1992: 261) For å få tak i både scriptet som produsentene har lagt inn, og måten brukeren forholder seg til dette på, har jeg valgt å intervjue både produsenter og sluttbrukere av disse sentrale styringssystemene for private hjem. Dette for å forstå både meningen som blir lagt i scriptene fra produsenten side, og også meningen sluttbruker legger tillegger systemet. I tillegg til det vil jeg se hvordan produsenten legger føringer for at deres script skal bli fulgt av sluttbruker. Har sluttbrukere har fortolket scriptet slik det var tenkt fra produsentens side? Hvis ikke, hvilke fortolkninger har de da gjort? Domestisering For å få tak i sluttbrukeres fortolkninger og meningsproduksjon er et domestiseringsperspektiv nyttig (Lie & Sørensen 1996). Som jeg har vist tidligere så har forbruk tradisjonelt blitt betraktet som en passiv handling hvor brukeren tar til seg scriptene fra designeren. Men ved å se på det på den måten blir brukeren uten makt til å endre artefaktene. Lie & Sørensen(1996) mener det er feil å se på brukeren som passiv, fordi brukeren manipulerer eller tilpasser også artefaktene de skaffer seg slik at de passer best mulig inn i hverdagslivet. I hverdagen konsumerer vi teknologi eller mer presist teknologiske artefakter. Ved å integrere og å bruke dem. Vi er også «konsumert» av artefaktet når den får vår oppmerksomhet og når vi strekker oss etter dem og blir okkupert av deres evner, funksjoner og form. Dette doble forholdet mellom mennesker og teknologi er resultatet av en prosess av domestisering (Pinch & Oudshoorn 2005) Roger Silverstone lanserte domestiseringsperspektivet for å beskrive hvordan integrasjonen av teknologiske objekter inn til daglig livet involverer en temming av det ville og en kultivasjon av det tamme. Nye teknologier må bli transformert fra ukjente, spennende og potensielt truende ting til kjente objekter som er innebygd i samfunnets kultur og rutinene i hverdagslivet (Lie & Sørensen 1996). Når teknologiske artefakter går gjennom en prosess av domestisering, blir teknologien tilpasset i en spesifikk setting. Domestisering prosessene inkluderer 11

19 arbeid både på det symbolske, praktiske og kognitive området. Symbolske må folk skape kulturell/symbolsk mening til artefakter og adoptere eller transformere scriptet i teknologien. Mer generelt vil symbolske koder bli konvertert inn til noe personlig, festet til ens identitet og sosiale relasjoner, eller til identiteten og relasjonen til en større sosial gruppe, som i en husholdning(lie & Sørensen 1996). Konkret eller praktisk må det arbeides med hvor teknologien skal plasseres, og utvikle et bruksmønster for å integrere artefaktet inn i daglige rutiner. Og kognitiv arbeid inkluderer å lære om teknologien, og dens videre implikasjoner( Pinch & Oudshoorn 2005). Alle disse tre dimensjonene er gjensidig avhengige av hverandre. Unless an artefact can lend itself to integration practically, symbolically, and cognitively, it will not be used (Sørensen et al. 2000: 249). Når ting er satt i bruk blir lokale rutiner konstruert for å veilede applikasjonene, og det generelle scriptet redigerer denne prosessen og vil mulig bli transformert. Domestiseringstilnærmingen har beriket vår forståelse av forholdet mellom brukeren og teknologien ved å utdype prosessene som er involvert i forbruk. Roger Silverstone og hans kollegaer har spesifisert fire faser i en domestiseringsprosess; tilegnelse, objektgjøring, innlemmelse, og omdanning. Tilegnelse skjer når et teknologisk produkt eller tjeneste er solgt og individer eller husholdninger blir dens eier. (Silverstone 1992). I objektgjøringsprosessen blir produktet plassert i husholdningen, som igjen avdekker husholdningens normer og identitet og sin plass i verden. Innlemmelse skjer når teknologiske objekter er brukt i og innlemmet i rutinene i det daglige livet. Omdanning er brukt for å forklare prosessene til hvilken bruk av teknologiske objekter skaper forholdet mellom brukeren og folk utenfor husholdningen. I denne prosessen blir artefakter verktøy for å skape status og for å utrykke er spesifikk livsstil til naboer, kollegaer, familie og venner(pinch & Oudshoorn 2005). Domestisering innebærer slik både å utvikle en konkret praksis i forhold til en teknologi, samt den følelsesmessige adopsjonen av teknologi. Det er en prosess der anskaffelse av et objekt gjøres meningsfullt i ens liv. Med dette er domestisering definert som en mangfoldig prosess hvor både teknologiske objekter og folk mulig endrer seg. Bruk av teknologi vil mulig endre formen og det praktiske og symboliske funksjonene til artefakter, og det kan aktivere eller begrense ytelsen av identiteter og forholdet av status og sosiale posisjoner(lie & Sørensen 1996, Pinch & Oudshoorn 2005). Brukerperspektivet gjennom domestisering, er altså av stor betydning når det kommer til å finne ut av hva som faktisk foregår i forholdet mellom brukere og teknologi. Det er viktig å være oppmerksom på at all teknologi må fortolkes, og aksepteres før den får noen virkning. Domestisering blir en måte å se artefakter 12

20 på hvor både teknologien og brukeren kan endre seg. Bruken av en teknologi kan endre både de praktiske og symbolske funksjonene til en artefakt, og det kan åpne eller stenge for endringer i status og sosial posisjon for brukerne (Pinch & Oudshoorn 2005, Sørensen 2004). Domestisering av nye teknologier i husholdninger kan også føre til en ny og annerledes oppfatning av hjemmet, og av hverdagslivet. I denne oppgaven skal vi se på hvordan sentrale styringssystemer har endret seg, og hvordan systemene endrer brukerne. Brukernes relasjoner til teknologier er altså komplekse fenomen, og det finnes mange forskjellige måter å domestisere en teknologi på. Gjennom domestisering skapes mangfold og variasjon (Sørensen 2005). Før jeg bruker disse teoretiske perspektivene på egen empiri om sentrale styringssystem i husholdninger, vil jeg gjøre rede for arbeidsprosessen som ligger bak denne oppgaven. 13

21 Kapitel 3 - Kilder: Intervju og dokumenter Jeg vil nå redegjøre for arbeidet som ligger bak denne oppgaven, fordi det er viktig å synliggjøre forskningsprosessen for å øke troverdigheten til kvalitativ forskning. I tillegg til å redegjøre for forskningsprosessen, skal jeg også vise hvordan jeg som forsker har vært med på å påvirke resultatene for denne oppgaven (Thagaard 2009). Jeg starter med å se på det kvalitative intervjuet, og hvorfor jeg har valgt å benytte dette som datainnsamlingsmetode. Deretter vil jeg vise hvordan jeg fikk tak i informanter til denne oppgaven, for så å se på selve intervjusituasjonen. Jeg vil redegjøre for hvordan jeg gikk fram da jeg startet med å bearbeide den store mengden transkribert datamateriale, for deretter å se med et kritisk blikk på eget valg av metode, samt kvaliteten på datamaterialet. Helt til slutt vil jeg komme med en oversikt over informantene til denne oppgaven. Før prosessen med masteroppgaven startet var jeg usikker på hva jeg skulle skrive om fordi STS studiet kan ta for seg så mange ulike problemstillinger. Jeg ble tilbudt å skrive om sentrale styringssystemer, som originalt var et prosjekt ZEB hadde satt i gang. Det å skrive om sentrale styringssystemer hørtes interessant ut for meg fordi jeg tidligere hadde sett slike system, og var oppmerksom på nytteverdien i slike system. Jeg har også lurt på hvorfor det ikke er flere som har installert sentrale styringssystem i hjemmene sine. Instituttet var veldig behjelpelig med emner vi kunne skrive om, og i tillegg gjøre det mulig å bli med på dette prosjektet under forskningssenteret ZEB. Hvorfor kvalitative metode For å få en forståelse av hva sentrale styringssystemer gjør med brukeren og hva brukeren gjør med sentrale styringssystemer er det viktig å se på hvilke rolle teknologien har i hjemmet, og hvordan den blir brukt. Jeg er også interessert i tankene til produsent både når det gjelder script, og forholdet til kunden. Og for å få svar på disse spørsmålene var det naturlig å velge kvalitative intervju som metode. Det å bruke intervju som forskningsdata er med på å avdekke aktørers erfaringer, praksiser og opplevelse, som igjen er viktig for min del når jeg skal avdekke faktisk bruk av sentrale styringssystemer og den mening de får i husholdningene, samt produsentens praksiser og erfaringer. Den kvantitative metoden kjennetegnes av et utbredt og stort antall informanter, som gir store tall. I motsetting til den kvalitative metoden som går i dybden, og hvor man ikke har like mange informanter, forsker har større nærhet til informantene, og det blir fokusert på erfaringer heller enn generalisering. Det er altså en helt annen situasjon når man gjør kvalitativ forskning en kvantitativ. 14

22 Både konteksten under intervjusituasjonen, det teoretiske utgangspunktet til forskeren, og de personlige og samfunnsmessige omstendighetene til forsker og informant, er med på å påvirke hvilken kunnskap som kommer fram under intervjuet. I kvalitativ metode skaper forskeren data ut i fra den forståelsen hun eller han har av samfunnet. Data er altså ikke objektive og innlysende, eller uavhengige av mine egne tolkninger, men resultater av valg og prioriteringer jeg har foretatt meg underveis. Datainnsamlingen er heller ikke en separat og atskilt prosess, men kontinuerlig i samspill med problemstillingen, analysen og tolkningen av materialet (Thagaard 2009). Ved å bruke den kvalitative metoden er det en interaksjon mellom intervjuer og informant, hvor intervjuer er med på å produsere kunnskapen som kommer ut av intervjuet. Denne kunnskapen er kontekstavhengig, flertydig og stedsbetinget, på den måten er ikke kunnskapen som skapes i intervjuet gitt i det noe blir sagt, men når noe blir skrevet senere. Ved å utforme problemstilling og intervjuespørsmål, velge tid og sted for intervjuet, og analysere datamaterialet, har jeg som forsker altså vært med på å konstruere den kunnskapen som presenteres i denne oppgaven. Som redegjort for i forrige kapittel består domestiseringsprosessen av både praktisk bruk av og symbolsk meningsdannelse i forhold til det teknologiske artefaktet. Thagaard skriver i sin bok Systematikk og innlevelse (2009) at formålet med et intervju er å få fyldig og omfattende informasjon om hvordan mennesker opplever sin livssituasjon og hvilke synspunkter og perspektiver de har på temaer som blir tatt opp i intervjusituasjonen. Derfor er det viktig med et kvalitativt intervju når jeg skal dekke domestiseringsprosessene av sentrale styringssystemer. Jeg har intervjuet eksperter, produsenter, og brukere av sentrale styringssystemer for å få et innblikk i både bransjen med deres script, og brukersiden av saken. Ved hjelp av det kvalitative intervjuet har jeg forsøkt å finne svar på de spørsmålene jeg har lurt på, ved å oppfordre informantene til refleksjon og til å fortelle. Ved å ta i bruk teorien jeg har gått igjennom, og ved å sette min egen kvalitative empiri opp mot denne forskningen kan masteroppgaven bidra til ny innsikt i dette feltet. Jeg vil prøve å vise tendenser innenfor de tematiske og teoretiske rammene den er skrevet under, uten å prøve å oppnå generaliserbar kunnskap(crosbie 2006). Informantene Jeg har utført et intervju med to eksperter, seks intervjuer med til sammen åtte brukere, hvorav to av intervjuene altså var med par. De resterende var med en representant for husholdningen. I tillegg hadde jeg to intervjuer hvor jeg snakket med til sammen tre representanter fra produsenter av sentrale styringssystem. 15

23 Jeg kom i kontakt med informantene ved hjelp av veileder og bekjente. Jeg fikk kontaktinformasjonen deres, og avtalte videre et møte ved hjelp av mail eller sms. Ekspertene hold til på NTNU, mens sluttbrukerne holdt til i enten i Trondheim eller i Follo området, mens produsentene holdt til på flere steder på Østlandet. Anonymitet Før jeg utførte intervjuene informerte jeg om at undersøkelsen skulle bli brukt i min masteroppgave, og jeg fortalte også hvordan datamateriale senere ville bli brukt. Jeg poengterte at personlig informasjon vil være anonymt. Så i analysen av datamateriale vil mine informanter ha fiktive navn. Et av grunnprinsippene for etisk forsvarlig forskning er kravet om konfidensialitet. Men jeg har valgt og ikke anonymisere kjønn på grunn av at det kan spille en rolle i hvilket forhold man har til teknologien i hjemmet. Samle empiri Som forberedning til intervjuene, hadde jeg laget en halvstrukturert intervjuguide, hvor jeg hadde kategorisert temaer med underspørsmål. Jeg var på forhånd klar over at jeg ikke kunne regne med å stille spørsmålene i den rekkefølgen som jeg hadde skrevet det ned, og det var også noe som gjenspeilte seg i rekkefølgen som til en viss grad ble bestemt under intervjuene. Intervjuguiden var absolutt viktig, men jeg var også åpen for at informantene kunne snakke fritt, så vi kom til tider over på helt andre retninger enn hva som var tiltenkt i intervjuet. (Kvale 2009, Thagaard 2009). Metoden om å følge informantenes fortelling er mest brukt i den kvalitative forskningen, fordi den kan følge informantens flyt i samtalen, samtidig som man får informasjonen man ønsker. Thagaard (2009) presiserer at det er viktig at intervjueren er åpen for at informanten kan ta opp temaer som var planlagt på forhånd. På grunn av dette ville jeg som sagt prøve å la informanten snakke fritt og åpent. En av måtene å gjøre dette på er i følge Thagaard (2009) å sette ut såkalte prober. Prober kan være å svare ja... eller gi et nikk, slik at informanten forstår at du følger med og at det bare er å snakke videre. Dette skulle vise seg å være veldig effektivt under intervjuet med produsentene. Om det ble snakket mye om ting som ikke var like relevante for oppgaven min prøvde jeg å rette samtalen inn på de relevante spørsmålene. Men det kunne jeg ikke alltid vite i og med at produsentene hadde mye mer kunnskap om temaet enn meg, så jeg fant det som oftest best og bare sette ut prober, og fortsette å lytte. En annen ting Thagaard (ibid) fremhever som et viktig aspekt av intervjusituasjonen å starte intervjuene riktig. Hun presiserer at intervjueren umiddelbart bør gi utrykk for respekt og 16

24 interesse. Dette var noe jeg prøvde å gjøre ved å håndhilse, introdusere meg selv, og gi dem informasjon om hva jeg skriver om og hva intervjuet skal bli brukt til. Jeg følte i hvert fall at det hadde effekt på hvordan intervjuet utløp seg videre. Mitt første intervju hadde jeg med Casper og Ida fra industriell design på NTNU som hadde mye kunnskap om sentrale styringssystemer sett fra et industrielt perspektiv. Jeg hadde dette ekspertintervju først for selv å få en bedre oversikt over de spørsmål og problemer sentrale styringssystem står ovenfor, både i forhold til bruk og salg. Jeg håpet at dette intervjuet kunne gi meg ideer og en større forståelse, slik at jeg hadde noen knagger å bygge videre på når jeg skulle ut i mine gjenstående intervjuer. På dette intervjuet var min veileder Thomas Berker med som støttespiller. I og med at jeg aldri hadde utført et intervju før var det nyttig å ha Thomas der som erfaren intervjuer. Han bidro til at underspørsmålene ble mer konkrete og at jeg fikk mer trygghet i situasjonen. Etter ekspertintervjuet gjorde jeg intervju av sluttbrukere av sentrale styringssystemer som ble gjort i Trondheim og Follo. Grunnen til at det var disse stedene var fordi det var der jeg fikk tips fra veileder, bekjente og familie om at det var folk som hadde slike systemer. Jeg kontaktet informantene på mail før jeg avtalte å gjøre et intervju. I møtet med brukerne ville jeg hovedsakelig intervjue informantene i deres eget hjem der de hadde systemet. Det fikk jeg til med unntak av ett, som ble et telefonintervju. Hjemmebesøk bidro til at jeg fikk et innblikk i informantenes utforming av boligen, i tillegg ville jeg gjennomføre intervjuet i en uformell og avslappet setting. Målet med intervjusituasjonen var at informantene skulle føle at atmosfæren er tillitskapende og fortrolig. Ved å utføre intervjuene hjemme hos informantene ville det skape en trygg arena for refleksjon og åpenhet. (Staunæs & Søndergaard 2005, Thagaard 2009). Jeg hadde på forhånd laget en intervjuguide, som skulle dekke sluttbrukers hus og forhold til sitt styringssystem. Spørsmålene var konkrete og det ble til tider grunnlag for å snakke litt rundt hvert enkelt spørsmål. Erfaringene jeg dro med meg fra intervjuene med sluttbrukere var nyttig i møtet med produsentene. Jeg hadde da flere spørsmål jeg visste var sentrale, og det var lettere å se brukerens synspunkt når jeg intervjuet produsentene. Jeg hadde laget en ny intervjuguide før møtet med produsentene, som til dels var bygd på erfaringene jeg hadde gjort med sluttbrukerne og ekspertene, og forsøkte å stille flere spørsmål som kunne avdekke scriptet til produsent. Representantene fra produsentene visste selvfølgelig veldig mye om sine produkt, og om hvordan de opplevde markedet. De snakket mye utover de spørsmålene jeg hadde, og selv om ikke alt var like relevant for min oppgave, var det spesielt viktig i disse 17

25 intervjuene å følge informantenes fortelling, fordi de kunne komme inn på temaer som jeg ikke hadde tenkt på forhånd. I forhold til intervju av både brukere og produsent av sentrale styringssystemer var et annet viktig aspekt å gjøre informantene trygge på at jeg ikke var en moralsk overvåker (Aune 1998) som hadde bestemte oppfatninger om denne teknologien og bruken av den. I denne sammenheng er det viktig og ikke la mine egne verdier og synspunkter få stor plass, slik at informantene ikke bare fortalte meg det de trodde jeg ville høre(thagaard 2009). I det optimale intervju vil forskeren være helt nøytral, og ikke ha noen påvirkning på de svarene informanten gir. Men dette optimale intervjuet finnes ikke i følge Thagaard (Thagaard 2009). Slik jeg tidligere har presisert at intervjueren alltid vil bli påvirket av interaksjonen med informanten, vil informanten alltid bli påvirket av den relasjonen som etableres til forskeren. Hvilke metoder forskeren bruker, og hvilket kjønn forskeren har, og også framtoningen hans/hennes er avgjørende for hvilke svar informanten gir. Eller slik Charmaz (2006) sier det: Although methods are only tools, they do have consequences. Choose methods that help you answer your research questions with ingenuity and incisiveness. How you collect data affects which phenomena you will see, how, where, and when you will view them, and what sense you will make of them. Man vil som sagt aldri kunne få et datamateriale som er helt upåvirket av forskeren. Forskeren må derfor være selvreflekterende og åpen om hva han/hun tar med seg til situasjonen, og vise det i teksten. Det er derfor viktig med reliabilitet, som innebærer at forskeren gjør rede for hvordan data utvikles. Forskeren må så langt mulig forsøke å skille på hva som er informasjon han/hun har fått under datainnsamlingen, og hva som er hans eller hennes egne vurderinger er av informasjonen. Refleksivitet krever også åpenhet rundt på hvilket grunnlag tolkingen er gjennomført. Forskeren bør være åpen i sin situasjon i forhold til om han er knyttet til et spesifikt miljø, eller andre utenforstående faktorer som kan påvirke tolkingen av datamateriale (Thagaard 2009). Jeg har derfor prøvd å være så åpen og selvreflektert som mulig i denne prosessen. Når jeg intervjuet hadde jeg en båndopptaker som tok opp alt av hva som ble sagt. Jeg forsto fort at det var et fint verktøy, og at jeg ikke ville hatt mulighet til å gjenfortelle intervjuene uten båndopptakeren. Den bidro til at jeg kunne følge med på hva som ble sagt og å stille oppfølgingsspørsmål, i stedet for å skrive mens intervjuet pågikk. Jeg var veldig avhengig avbåndopptakeren min, og at teknologien fungerte som den skulle. Mobiltelefonen min ble brukt som båndopptaker, og jeg tenkte dette ville gå knirkefritt, men det gjorde det ikke alltid. Det var til tider dårlig lyd i de første intervjuene, før jeg skriftet mobil og 18