Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Transkript

1 Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet deres kunne intervjues og at det transkriberte materialet kunne brukes til forskning. Foreldrene fikk en og en halv uke på seg til å svare på henvendelsen. Da det ikke var kommet inn noen missytringer i løpet av disse dagene, skrev vi ned alle elevene som hadde lyst til å bli intervjuet. Siden praksisgruppen ble enig om at vi hadde lyst til å intervjue en gutt og en jente hver, sorterte vi lappene i to bunker etter kjønn og trakk en lapp fra hver bunke. Hovedtemaet for intervjuet skulle være tilværelsen på skolen, med fokus på det faglige, sosiale og kulturelle. Jeg bygde opp intervju guiden min rundt disse temaene i en halvstrukturert form. Gjennom min analyse av intervjuene fant jeg at begge informantene har interessante svar innenfor temaet overgangen fra barneskole til ungdomskole med utgangspunkt i karakterer. De to har helt ulike syn på det å skulle få karakterer og det kommer tidlig frem i intervjuet. Informant 1 vil jeg kalle AA og informant 2 vil jeg kalle BB. Hvordan vil du beskrive overgangen fra barne til ungdomskole da? AA: Jeg synes det har blitt lettere faktisk. Hehe Hva har forandret seg, eller har gjort det lettere? AA: Det vet jeg egentlig ikke. Bare første skoledag, det her var mye lettere enn barneskolen. Hvordan var overgangen fra barne til ungdomskole? BB: Jeg synes det var litt skummelt jeg. Jeg var litt redd for karakterene og sånn. Åssen det kommer til å gå. Her ser vi to helt ulike oppfattninger av det å skulle begynne på ungdomskolen og å få karakterer. Informant BB assosierte overgangen til ungdomskolen med en usikkerhet rundt karakterer, mens informant AA synes det var lettere. Akkurat hva som var lettere kunne hun ikke sette ord på. Hvordan så du på det å få karakterer? AA: Det var mye bedre. Vi slapp å telle alle riktige og feil svar, nå får vi en karakter og thats it liksom. 1

2 Men ut fra svaret hun gir på spørsmålet over tolker jeg det som at en av tingene som gjorde det lettere, var at på ungdomskolen får de en karakter, en konkret rangering på hvordan de hadde gjort det på en prøve. Hun trekker frem at på barneskolen måtte de telle alle riktige svar og sette det opp mot maksimal uttelling og se ut fra det hvordan det hadde gått. Hun viser et eksempel på barn og ungdommers iver etter å rangere egne prestasjoner. Vil du beskrive din tid på barneskolen? (Her ble det en misforståelse, så informanten trodde jeg spurte om han jukset mye på barneskolen). BB: Jeg jukset mye på prøver. Hvordan var du på barneskolen? BB: Jeg fulgte ikke så mye med da, skulket litt mye. Men vist du tenker tilbake på tida fra 1 til 7 klasse. Skulket du masse da? BB: Ikke fra 1 til 7 klasse, jukset ikke så masse på prøver og sånn heller da. Da var det litt alvorlig? BB: Da var det liksom. Da gjorde jeg det jeg skulle liksom. Hva var grunnen til at du plutselig begynte å skli litt ut i 7 klasse? BB: Jeg vet ikke helt jeg. ( pause i 3 sek) Det var bare at jeg ikke gadd skole noe mer. Her antar jeg at informant BB gir informasjon om en mulig identitets endring gjennom sitt syn på skolen. Fra 1. til 7. klasse skulket og jukset han ikke så masse og gjorde det som var forventet av han. Dette endret seg i løpet av 7. klasse. Han utviklet en annen holdning til skolen, som innebar mer skulking, juksing og mindre arbeidsinnsats. Identiteten er under kontinuerlig endring, men blir mer stabil desto eldre vi blir (Manger T, mfl. 2009). Det som er litt interessant er at akkurat i denne perioden endret han musikk smak også. Det kommer også frem litt senere i intervjuet at han hadde samme musikk smak som de andre i klassen frem til ungdomskolen, men så valgte han en annen sjanger. Dette føler jeg styrker oppunder en mulig identitets endring i løpet av dette året. Påvirker musikksmaken din identitet? BB: Ja jeg tror egentlig det, før så hørte jeg også på rap og hippop da, men når jeg begynte i 8/9 så begynte jeg å høre på rock og sånn. Hva gjorde at du var redd for karakterer? BB: At jeg ikke skulle klare ungdomskolen. Hva var grunnen til den frykten? BB: At jeg skulket på barneskolen fordi jeg ikke orket å gjøre noe Tross disse litt avslappede holdningene til skolen viser personen i spørsmålet som er nevnt over om hvordan overgangen til ungdomskolen var, at han er en reflektert person med selvinnsikt som vet hva som må til for å få seg en utdannelse. Grunnen til at han gruet seg til å 2

3 få karakterer var at han viste med seg selv at på grunn av arbeidsinnsatsen i løpet av barneskolen, var han usikker på om han kommer til å klare å komme ut av ungdomskolen med et fullverdig vitnemål. Du synes det var bra å få karakterer, påvirket den arbeidsinnsatsen din? AA: Vært litt opp og ned, men nå i 10 kl. har jeg skjerpet meg veldig. Har det litt med at du har bestemt deg for hva du vil studere? AA: Ja sånn cirka. Har du bestemt deg for hva du vil bli? BB: Jeg vil prøve å komme inn på elektro eller bygg og anlegg. Ligger du greit an nå? BB: Nei jeg ligger ikke så veldig greit an akkurat nå. Jeg hadde jo 1,9 i fjor, i snitt. Jeg har jo skjerpet meg litt i fra 9`ende da. Begge informantene poengterer at de jobber hardere og mer seriøst med skolen nå i tiende klasse enn de to foregående årene. Det kommer også frem at mye av grunnen til dette er at de skal søke på videregående utdanning og da er karakterene viktige for å komme inn på det de ønsker. Gjennom de spørsmålene og svarene jeg har tatt med her, ser vi at begge elevene viser en positiv holdning til det å få gode karakterer. Inntrykket jeg fikk av klassen i løpet av praksisperioden var også at det var en gjennomført holdning i klassen for å få gode karakterer. At informant AA gir slike holdninger er kanskje ikke så overraskende siden hun poengterer at hun jobber mye med leksene. Deler du fritidsinteresser med mange av klassekameratene dine? AA: Ja ja, men har ikke vært så mye tid til det nå. Bruker mye tid på lekser. Mer overraskende synes jeg det er at informant BB ser verdien av gode karakterer. Gjennom det inntrykket jeg fikk i løpet av praksis og det som har kommet frem igjennom intervjuet, vil jeg påstå at informant BB har fellestrek med Machogutt i Selma Therese Lyng sin bok Være eller lære. Men nettopp et av punktene han bryter med rollefiguren til Selma T Lyng er holdningene i forhold til karakterer og verdien av de for den videregående utdannelse. Føler du at du får betalt for det? BB: Betalt? Ja jeg går i tiende så det er viktig og ikke stryke på eksamen. Så det er derfor jeg prøver å arbeide så godt jeg kan. Det som har kommet frem gjennom transkriberingen og oppgave skrivingen styrker det inntrykket jeg satt igjen med av informant BB etter intervjuet. Han har gitt et tydelig inntrykk av å jobbe mer seriøst med skolen igjen. Som nevnt tidligere er identiteten under kontinuerlig utvikling, så kanskje synet på skolen har endret seg til å bli mer positivt igjen. 3

4 Mine refleksjoner rundt intervjuprosessen. Intervjuprosessen min startet med å utarbeide en intervjuguide. Jeg bestemte meg fort for å lage et halvstrukturert intervju, grunnen til det er i hovedsak basert på forelesningene og PowerPointen til Willy Aagre. Det er vanskelig å forutse hvordan intervjuet vil utarte seg. Derfor så jeg det som lurt og ikke ha et manus, men bare hovedkategorier med underspørsmål, slik at jeg kunne sjonglere litt og følge informanten der de hadde mye å gi. Intervjuguiden ble bygget opp med de tre hovedkategorien skolefaglig, sosialt og kulturelt. Hver hovedkategori hadde flere underspørsmål, men det jeg oppdaget under intervjusituasjonen var at jeg ikke hadde forberedt meg godt nok på å stille gode oppfølgingsspørsmål. Hva var grunnen til det? BB: Jeg synes det var interessant. Er det fortsatt favorittfagene dine? Her kunne jeg for eksempel ha spurt om Kan du beskrive interessant?, for å finne ut mer om hva som fasinerer intervjuobjektet i de ulike skolefagene, også gått til spørsmålet om det fortsatt er favorittfaget. Dette er noe jeg kan tenke på neste gang jeg skal intervjue, stille mer åpne spørsmål og grav litt mer etter informasjon før jeg går videre. Men alt var ikke dårlig, flere av oppfølgingsspørsmålene førte til at det kom ny og interessant informasjon frem i lyset. Under kommer eksempel på det. Hva gjorde at du var redd for karakterer? At jeg ikke skulle klare ungdomskolen. Hva var grunnen til den frykten? At jeg skulket på barneskolen fordi jeg ikke orket å gjøre noe. Hvorfor var karakterer skummelt? Jeg var redd jeg ikke skulle komme inn på videregående. Her spør jeg om nesten det samme i første og siste spørsmål og det fører til at jeg får frem at frykten ligger i både og ikke klare å fullføre ungdomskolen og det å ikke skulle komme inn på videregående opplæring. Den fysiske gjennomføringen av intervjuet virket det som hadde innvirkning på intervju objektene. Vi satt på hver vår side av et bord i et relativt stort klasserom. Jeg noterte i memosen min etter intervjuet at informant AA ble litt nervøs av å sitte rett overfor meg. I starten gjorde det seg utslag i litt nervøse fliring når hun skulle svare. Etter hvert som vi kom lenger ut i intervjuet virket det ut som hun slappet litt mer av, men hun virket ikke helt avslappet. 4

5 Hvordan vil du beskrive overgangen fra barne til ungdomskole da? Jeg synes det har blitt lettere faktisk. Hehe På meg virket det som informant BB syntes at det var helt greit å gjennomføre intervjuet på den måten jeg gjorde. Han sendte ikke ut noen tegn som jeg oppfattet i løpet av intervjuet og jeg fikk ingen ny opplevelse av det under transkriberingen. En mulighet for å unngå eller minske risikoen for at dette skal skje igjen, kan jo være å spørre informanten om hvordan de har lyst til å gjennomføre intervjuet. Jeg kan for eksempel foreslå go-along, intervju i et kjent miljø (informantens stue) og mer formelle eller uformelle måter å intervjue på i et møterom. Det er viktig å skape et miljø der informanten vil dele sin informasjon med intervjueren. I tillegg til å legge til rette de fysiske faktorene er det viktig at intervjueren viser genuin interesse for det informanten forteller både gjennom måten det spørres og lyttes på (Dalen M. 2004). Spesielt under det første intervjuet kan informanten ha fått en følelse av at jeg ikke var genuint interessert i det som ble sagt. Grunnen til dette var ikke at jeg ikke hørte etter, men at jeg leste gjennom de neste spørsmålene for å huske hvilke retning jeg skulle styre intervjuet og glemte dermed å benytte blikkontakten og å bruke kroppsspråket for og vise min interesse til informanten. Dette kan også ha vært en medvirkende årsak til å skape den nervøsiteten som jeg følte hos informant AA. I intervju to var jeg sikrere på gjennomføringen av intervjuet og hjalp informanten mer i intervjusituasjonen med blikkontakt og mimikk. I løpet av transkriberingsprosessen ble jeg oppmerksom på at jeg gav informant BB mer tid til å svare når det ikke kom noe svar i løpet av de 5 første sekundene enn informant AA. Mye av grunnen til dette var nok at jeg var mer nervøs og usikker på mitt eget intervju første gangen enn det jeg var i det andre intervjuet. Nå i ettertid ser jeg at disse pausene kan ha vært med på å roe ned inntrykket av intervjusituasjonen for informanten. Samtidig som det førte til at informanten svarte på spørsmålet etter hvert, i stedet for at jeg avbrøt tenkingen deres med et nytt spørsmål. Monica Dalen skriver om dette i boken Intervju som forskningsmetode og der kommer det frem at det er et typisk symptom på en utrent intervjuere og ikke klare og holde seg til slike pauser under intervjuet. Dette så jeg tydelig når jeg gikk gjennom de mer kvantitative sidene av intervjuet. Det transkriberte materialet til informant AA hadde totalt 1393 ord, av dem var det 721 ord som var i svarene. Det transkriberte materialet til informant BB bestod av 1390 ord, av dem var 833 ord i svarene. Det gir en prosentvis fordeling mellom spørsmål og svar på 48,25% og 51,75% i intervjuet til informant AA og 41,1% og 59,9% i intervjuet til informant BB. Til å være et kvalitativt intervju tror jeg ikke denne prosentvise fordelingen er veldig bra. Det jeg føler jeg sitter igjen med etter denne prosessen er at intervju er en veldig fin metode å bruke for å hente inn forsknings materiale. Jeg ser også på det som en svært anvendelig metode å bruke i læreryrket for å kartlegge klassemiljø og å skape relasjoner med elevene. Denne intervjuprosessen har vært svært lærerik i forhold til det å lære seg å bli en god intervjue. I løpet av denne refleksjonen rundt intervjuprosessen så har jeg tatt frem mange negative sider og mangler ved de ulike delene av prosessen hos meg selv. Det er ikke fordi jeg sitter igjen med bare negative erfaringer etter intervjuet, men fordi jeg synes det er viktig å se på forbedringspotensialet og bli bevist på hva som må gjøres annerledes neste gang. Å bli god 5

6 til å intervjue er som sagt ikke noe som skjer over natten, men er noe du gradvis utvikler deg til å bli gjennom erfaringer i feltet (Dalen M. 2004). 6