Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Transkript

1 Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Handlingsprogram for Fredrikstad

2 Forord Fredrikstad kommune har helt i fra 1994 da kommunesammenslutningen fant sted hatt et bredt fokus på miljø- og utviklingsarbeidet. Alle våre kommuneplaner har inneholdt det overordnede målet om å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette målet har på ulikt vis blitt konkretisert gjennom våre virksomheters daglige gjøremål og i et samarbeid med næringslivet og det sivile samfunn. I vårt bærekraftsarbeid har vi lagt til grunn internasjonale perspektiver, nasjonal politikk og de forutsetninger og muligheter for handlinger som fredrikstadsamfunnet til enhver tid besitter. Vår deltakelse i samarbeidet om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø er en meget god anledning til å fortsette vårt arbeid for en bærekraftig samfunnsutvikling i en ytterligere mer utfordrende og interessant politisk og faglig kontekst. Vi kan da bygge videre på de erfaringer og den kompetanse vi har bygd opp gjennom snart femten års arbeid med miljø og utvikling. Det vil danne et meget godt grunnlag for å utvikle effektive og veltilpassede løsninger i et samspill mellom kommunen, næringsliv og befolkningen. Dette dokumentet er vårt første handlingsprogram i Framtidens byer, og helt sikkert ikke vårt siste. Høsten i år har vært en oppstartsfase der både den faglige og prosessuelle tilnærmingen har blitt diskutert og konkretisert. Vårt første handlingsprogram er derfor ikke et strømlinjeformet dokument som dekker hele programmets tidshorisont både strategisk og konkret. Vi har, som nevnt i vår søknad om deltakelse, allerede integrert bredt mange av de mål og intensjoner som beskrives i intensjonsavtalen. Vi har derfor valgt å se på vår deltakelse også som en mulighet til å diskutere nye tilnærminger, løsninger og konstruktive samarbeidsformer. Eksempelvis kan nevnes at det fra starten av har vært avholdt felles møter med Sarpsborg kommune der både faglige og samordnede forhold har vært drøftet og avklart. Derfor har vi latt det første handlingsprogrammet bære noe preg av også å være i en diskusjons- og oppstartsfase. Etter hvert som programarbeidet skrider frem og blir enda mer konkret avklart vil vi på et hensiktsmessig tidspunkt rullere handlingsprogrammet. Således vil det også fungere som et aktivt arbeidsdokument. Fredrikstad kommune ser frem til å videreutvikle et målrettet samarbeid med statlige myndigheter. Utfordringene knyttet til klimaendringene er store og krever både lokal, nasjonal og internasjonal innsats. Alle parter er tjent med avklarte forventninger til hverandre og en effektiv arbeidsfordeling. Det er bred politisk enighet om at man vil delta aktivt i utviklingen av programmet Framtidens byer. Vi ønsker å ha politiske/administrative drøftinger før saker sendes til formell politisk behandling. Vi har allerede hatt et oppstartsseminar den 10.oktober med en dagsorden bestående av kunnskap om klimaendringene og diskusjoner knyttet til hvert av de fire innsatsområdene. Denne arbeidsformen vil vi tilstrebe skal prege hele programperioden. I tråd med kommunens mål om partnerskap og bred deltakelse vil det også bli lagt opp til at dette skjer i samarbeid med partene i Fredrikstadsamfunnet, enten direkte knyttet til programmet Framtidens byer eller gjennom andre prosesser relevant for programmets temaer. Fredrikstad kommune ønsker å bidra konstruktivt i arbeidet med å redusere klimautslipp samtidig som vi skal finne velegnede og realistiske tilpasningsløsninger til de endringer som vi vet vil skje. Vi ser frem til et konstruktivt samarbeid med alle ansvarlige parter i dette viktige arbeidet. Eva Kristin Andersen Ordfører

3 Innhold Arealbruk og transport s. 4 Stasjonært energiforbruk i bygg s.11 Forbruksmønster og avfall s.16 Tilpasning til klimaendringer s.24 Vedlegg: Intensjonsavtale mellom staten og kommunene s.27

4 Arealbruk og transport Arealbruk Fredrikstad har et arvet utbyggingsmønster som preges av at bykommunen i 1994 ble slått sammen med 4 omkringliggende landkommuner. I dag bor bare ca i eller nær bysentrum, mens ca bor utenfor byområdet i eller nær mindre tettsteder. Denne spesielle situasjonen gir kommunen et særlig ansvar for å ivareta lokalsamfunnenes behov samtidig som det legges til rette for en fortetting og utvikling av bybåndet mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Samordnet arealog transportstrategi for Osloregionen ligger som en premiss for arealstrategien i regionen. Denne legger til grunn følgende: Vekstkraften i Oslo skal utnyttes til beste for Osloregionen. Vekst i andre delregioner skal kunne avlaste vekst i Oslo som skaper problemer. Slik balansert vekst skal kunne skje ved en bolig- og næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Utbygging bør konsentreres til byer og tettsteder. Grønne korridorer mellom dem skal opprettholdes. Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling av Osloregionen med mest mulig selvstendige byer og tettsteder med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter i urbane sentra. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Utbyggingsmønsteret skal ta utgangspunkt i raske, skinnegående kollektivmidler med stor kapasitet samt et godt vegsystem med god fremkommelighet for kollektivtrafikken. langsiktig arealstrategi, basert på en transporteffektivitetsmodell, med økt grad av fortetting/ arealeffektivitet og lokal avveining mot vernehensyn som grunnlag. En slik arealstrategi er langt på vei i tråd med den arealstrategi Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har lagt til grunn for sine arealplaner. Siden 2000 har ca 90% av all realisert byggeaktivitet foregått innenfor ATPNG s transportsone. I tillegg til fortetting i transportsonen peker ATPNG på viktigheten av å opprettholde og styrke lokalsamfunnene. I planen fremheves blant annet: Lokalsamfunnene bør inneholde de viktigste tjenestene folk trenger til daglig. Lokalsamfunnet skal ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelveinett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. Barneskolen skal utgjøre et naturlig tyngdepunkt, og ha funksjon som sosialt møtested for hele lokalsamfunnet. Det skal tilrettelegges for at lokalsamfunnet skal ha en balansert befolkningssammensetning og et stabilt sosialt miljø. Fredrikstad kommune har gjennom deltagelse i Miljøbyprosjektet utviklet en lokalsamfunnsmodell med en inndeling i 23 lokalsamfunn med utgangspunkt i barneskolene. Gjennom organiseringen av og arbeidet i lokalsamfunnene skapes eierforhold til overordnede mål samtidig som det skapes engasjement i samfunnsutviklingen. Målet er å styrke Osloregionens samlede konkuranse- og bærekraft. Strategien legger opp til en økt konsentrasjon av framtidig utbygging i de større etablerte kjernene i Osloregionen og prioritere utbygging av transportårene mellom disse og Oslo, særlig skinnegående transport. Hensikten er at større kjerner har, og kan tilby, større arealeffektivitet og tilstrekkelige befolkningskonsentrasjoner til gode kollektivløsninger. Denne strategien ligger som en sentral premiss i forslag til fylkesplan, som nå er på høring. Fylkesplanen legger til grunn en 4

5 Å bevare og styrke lokalsamfunnene i samsvar med ovennevnte mål blir en viktig satsning. Å videreføre denne arealpolitikken, med fortetting i bybåndet, er ønskelig fra kommunenes og fylkeskommunens side. Denne arealpolitikken innebærer imidlertid en del utfordringer som bør være gjenstand for nærmere drøftelser, utredninger, samarbeid og planarbeid lokalt, regionalt og sentralt. Økonomiske utfordringer En fortettingsstrategi har en betydelig økonomisk kostnadsside, både når det gjelder sosial og transportteknisk infrastruktur. Kommunen er en presskommune, og med konsentrert utbygging i og rundt sentrum har skolekapasiteten sprukket i alle aktuelle kretser, mens vi har fått ledig kapasitet i periferikretsene. Denne tendensen vil øke, og forsterkes ved videreføring av strategien. Tidligere har kommunen gjennom lov om utbyggingsavtaler knyttet til forseringsbidrag til sosial infrastruktur vært et brukt virkemiddel for å kunne gjennomføre strategien. Denne er både i tråd med lokale og sentrale strategier og i stor grad tråd med markedets ønsker. Dette virkemiddelet er nå borte og det blir urimelig dyrt for kommunen å videreføre en arealpolitikk som medfører ledig skolekapasitet i periferien og sprengte skoler i sentrumsnære kretser. Fortettingsstrategien medfører dessuten en økt belastning på overvanns-/avløpsnettet i de områder som er mest sårbart med hensyn til overvannshåndtering. Med økt nedbørsintensitet står kommunene her overfor store økonomiske utfordringer. Regionen ønsker derfor gjennom felles virkemidler som kan gi også økonomiske grunnlag for å videreføre denne klima- og transportmotiverte arealpolitikken i Nedre Glomma. Å videreføre eksisterende fortettings-, transformasjons- og sentraliserings poltikk bør kunne være et felles mål. Som et grunnlag for å gjennomføre en slik vurdering ønsker Sarpsborg og Fredrikstad kommuner å gjennomføre en felles handelsanalyse og en felles næringsanalyse for Nedre Glomma-regionen. Innholdet i disse analysene må konkretiseres senere. I lys av klimautfordringene, dagens reisemiddelfordeling i regionen og ønske om næringsutvikling er det behov for å skape en økt bevissthet knyttet til næringsarealenes funksjonsinnhold. Kommunene vil i 2009 ta initiativ til å få gjennomført en utredning hvor en ser på hva disse skal inneholde, ut fra et prinsipp om rett virksomhet på rett sted samt ut fra et ønske om å styrke næringslivet i regionen. Kommunene tar høyde for å søke om midler gjennom Regionalt Utviklings Program. Resultatet fra denne utredningen vil kunne legges som føringer ved neste rullering av kommuneplanene. I og med at regionen har et felles bolig- og arbeidsmarked ønsker Østfold fylkeskommune at det bør utarbeides et felles boligbyggeprogram for regionen. Fylkeskommunen signaliserer at de evt vil kunne stille ressurser til rådighet. Kommunenes gjeldende arealplaner er ikke utarbeidet med dette som utgangspunkt, og det har til nå ikke vært noen politisk vurdering av dette. Problemstillingen må tas med i det videre arbeid med klimautfordringene. Rullering av kommuneplaner Fylkeskommunen signaliserer også ønsket om større regionalt samarbeid i forbindelse med kommuneplanarbeidet, herunder samtidighet i rullering og felles planprogram. Regionale utviklingsavtaler Nedre Glommaregionen har et felles bolig- og arbeidsmarked. Skal regionen styrkes som et tyngdepunkt i Øsfold og en kjerne i Osloregionen kan det være hensiktsmessig å vurdere nærings- og boligpolitikken ut fra et helhetlig regionalt grep. 5

6 Dette har heller ikke vært gjennom politisk drøfting, og må tas med som fremtidige muligheter. Økt grad av samordning av ulike statlige interesser Kommunene legger i sine kommuneplaner opp til en transporteffektiv arealbruk ved at næringsarealer søkes lokalisert til områder med god tilknytning til terminal for banetransport og overordnet veinett. Statlig jordvernpolitikk kommer i vårt område ofte i konflikt med ATP-politikken. Kommunene ønsker derfor gjennom samarbeidsavtalene med departementene å få en mer nyansert vurdering av jordvernhensyn i forhold til en areal- og tranporteffektiv arealbruk. Byutviklingsstrategi Parallelt med arbeidet med Bypakke Fredrikstad er det over tid jobbet med å utvikle en overordnet byutviklingstrategi for Fredrikstad, med vekt på å styrke bysentrum og miljøvennlig bytransport. Hvilket er i tråd med samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. I byutviklingsstrategien er det er er det fokusert på en utvikling av et byutviklingstriangel med tyngdepunktene; Grønli som kollektivknutepunkt og nav i et effektivt og miljøvennlig transportsystem, Gamlebyen/Kongsten som den historiske byen, og FMV området som en ny miljøvennlig bydel. Elva som transportåre, og et potensielt viktig byrom, binder disse tre områdene sammen. Ved å styrke disse områdene vil vi kunne utvikle et tett og attraktivt bysentrum. Kollektivknutepunktet/Bysentralen skal romme ny jernbanestasjon, bussterminal og taxiterminal, og vil på den måten bli et helt sentralt knutepunkt for alle typer reisende. Den er tenkt lokalisert på Grønli, i tråd med Jernbaneverkets planer, og i tråd med en styrking av Intercity-konseptet. En samlokalisering av tog og buss, nært opp til det overordnede vegnettet (rv 109 og rv 110) og det overordnede hovedsykkelvegnettet, vil gi langt bedre overgangsmuligheter, og dermed forenkle reisene. Dagens jernbanestasjon ble etablert i 1879, og er lite gunstig lokalisert mht eksisterende og framtidig bystruktur. En etablering og lokalisering av Bysentralen i bysentrum vil være viktig for styrking og utvikling av Fredrikstad sentrum. Byutviklingsmessig er dette tiltaket svært viktig. Å realisere byomformingsstrategien vil stille krav til samhandling mellom alle forvaltningsnivåene, samt samhandling mellom ulike statsetater. Rullering av sentrumsplanen Administrasjonen har fått i oppdrag å starte rullering av sentrumsplanen, og at denne rulleringen må ses i sammenheng med FMV-området. Planarbeidet vil starte opp i Utvikling av et godt bymiljø er et viktig satsningsområde i Framtidens byer. I utkast til planprogram for ny sentrumsplan i Fredrikstad fokuseres det på en byutvikling som skal styrke bysentrum og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. I lys av dette må Fredrikstads sentrumsområde med tilhørende funksjonsinnhold vurderes og gis en avgrensning som sikrer mangfold og bærekraft. For å framstå som et attraktivt og dynamisk bysamfunn blir det særlig viktig å skape trivelige møtesteder og levende kulturarenaer. Sentrum er selve stedet for et mangfold av opplevelser, og et levende sentrum legger samtidig grunnlaget for et trygt og trivelig sentrum. Fylt med moderne handel og service, kulturaktiviteter innendørs og utendørs, kan bysentrum gis konkurransekraft i forhold til senere års utvikling med byeksterne kjøpesentra. Det må utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Byen har blitt til over tid og med det følger en variert bebyggelse med varierte uttrykksformer i forhold til stilarter og bygningsmessige tidsepoker. Samtidig som noe skal bevares er det også viktig å sikre nåtidens uttrykk med høye kvalitetskrav til utforming og materialbruk. Det som bygges i dag er morgendagens kulturminner. Å utvikle byens sentrum må gjøres gjennom et partnerskapspreget samarbeid mellom relevante aktører, og i god dialog med byens befolkning. Kommunen kan i denne sammenheng aktivt tilrettelegge for gode samhandlingsprosesser og tilstrebe en konstruktiv og målrettet samfunnsutviklingsrolle. 6

7 Kommunedelplan for FMV-området FMV-området er i dag et transformasjonsområde på 850 daa. Både områdets størrelse og beliggenhet, tett opp til sentrum og ca 500 meter fra framtidig kollektivknutepunkt på Grønli, gjør at området innehar et stort potensial. Fredrikstad kommune skal utarbeide en kommunedelplan for området. Arbeidet er så vidt påbegynt, og vil pågå 2009/2010. Ambisjonen for utviklingen av området er: FMV-området skal utvikle seg til å bli en like viktig ressurs for Fredrikstad-samfunnet som det var under perioden med skipsbygging. I utvikling av området skal det legges til grunn en høy miljøprofil med bærekraftige løsninger, samt meget høy kvalitet i arkitektonisk formgivning og design. Transport Hovedutfordringene knyttet til transport er et svært sårbart og bilbasert transportsystem, som på ingen måte er tilrettelagt for å møte de utfordringene vi står overfor både mht klima, befolkningsvekst og næringsutvikling. Prognoser tilsier økt tilflytting til det sentrale Østlandet. I forslag til fylkesplan legges det til grunn en befolkningsvekst i Nedre Glomma-regionen på personer i et 40-årsperspektiv. Økt tilflytting til regionen anses som både positivt og nødvendig for regionen. Økt befolkningsmengde vil imidlertid skape ytterligere transportmessige utfordringer. I lys av utfordringene i dagens trafikksituasjon, både mht avvikling og reisemiddelfordeling, er kommunene svært opptatt av at vi transportmessig skal ligge i forkant av en ønsket byutvikling. Dette er en av hovedgrunnene til at Fredrikstad bystyre 10. mai 2007 vedtok Fredrikstadpakka, og at begge byene ønsker å satse på sykkel samt delta i belønningsordningen. Fredrikstadpakka - Helhetlig transportsystem Fredrikstad bystyre vedtok 10. mai 2007 Østfoldpakke fase 2 i Fredrikstad, nå omdøpt til Fredrikstad-pakka. Vedtaket er et prinsippvedtak om innføring av en bompengering for å finansiere nødvendige samferdselstiltak i Fredrikstad, som næringslivet og sentrumsutviklingen er helt avhengig av. Vedtaket inneholder også målsetting, prosjektrekkefølge og føringer for det videre arbeidet. Vedtaket innebærer en prioriteringsrekkefølge hvor målsetting om å endre transportbehov og valg av transportmiddel har blitt vektlagt. Fredrikstadpakka har derfor en sterk miljøvennlig profil. Det totale investeringsbehov er ca 2,1 mrd kroner. Investeringer knyttet til jernbane (ny kollektivterminal) inngår ikke i dette beløpet. Foreløpige finansieringsanalyser viser et finansieringspotensiale på ca 3,3 mrd., forutsatt en bompengeperiode på 15 år. Da Fredrikstadpakka var lokalt vedtatt, stilte Samferdselsdepartementet krav om en kvalitetssikring i tidlig fase, KS1. Videre ble det stilt krav om et regionalt perspektiv og at veg og bane skulle ses i sammenheng. Fredrikstadpakka er derfor nå gjenstand for en konseptvalgutredning i regi av Statens vegvesen region Øst og Jernbaneverket. Fredrikstadpakka utgjør ett av 4 konsept. Både Fredrikstad og Sarpborg kommuner samt Østfold fylkeskommune deltar i arbeidet som også vil pågå i Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet sørger for en maksimal framdrift i utredningsarbeidet, og i den påfølgende behandlingen av KS1. Statens vegvesen starter i 2009 reguleringsplanarbeid for rv 110 Ørebekk Simo. Fredrikstadpakka og Byutviklingsstrategi for Fredrikstad Fredrikstadpakka innehar også en fokus på bysentralen på Grønli. I bystyrevedtaket ble følgende påpekt: viktigheten av samtidighet i utbyggingen av rv 110, kryss rv 110/rv 109 og ny kollektivterminal med jernbanestasjon på Grønli, og at dette forutsetter koordinering mellom Jerbaneverket og Statens vegvesen både ved planlegging og gjennomføring. Samferdselsdepartementet har gitt uttrykk for at all planlegging i forbindelse med Fredrikstadpakka ikke kan støttes av Staten før prosjektet er vedtatt av regjeringen, gjennom en behandling av KS1. Gitt at KS1 ikke vedtas før våren 2010, hvilket anses som realistisk framdrift, og at det derfor ikke avsettes midler til planlegging i handlingsperioden , vil de tiltakene som har størst betydning 7

8 for byutvikling og endring av transportmønster her lokalt ikke kunne planlegges før etter Forutsatt 3 års planlegging, inkl. godkjenning av bompengeproposisjon i Stortinget, vil utbygging av tiltak ikke kunne startes før i Dette er 2 år etter at programperioden for Framtidens byer er avsluttet, og 9 år etter lokalt vedtak om bypakke Fredrikstad. Fredrikstad kommune mener at en utvikling av bysentralen på Grønli vil være det enkeltstående mest miljøeffektive tiltaket som kan gjøres i Fredrikstad. Av økonomiske og planmessige grunner bør dette tiltaket koordineres i tid med gjennomføringen av tiltakene på rv 109 og rv 110. Selv om formell planlegging etter Plan- og bygningsloven ikke kan gjennomføres før Fredrikstadpakka er godkjent av regjeringen, ønsker kommunen at det igangsettes nødvendige mulighetsstudier og analyser parallelt med behandlingen av Fredrikstadpakka. Et spleiselag mellom stat, kommune og private aktører kan muliggjøre dette. Dette forutsetter tverrdepartemental samordning, noe som bør inngå i en avtale. som grunnlag for søknad om belønningsmidler vedtatt å avsette 10 mill kr i 2009 til sykkeltiltak inn mot og i Fredrikstad sentrum. I vedtaket i fbm Fredrikstadpakka ble det avsatt 160 mill kr til sykkel, som prioritet 1. Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune bør ved behandling av handlingsprogrammet for øvrige riksveger følge opp den lokale satsningen ved å prioritere tiltak og planarbeid i Fredrikstad. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner skal i løpet av 2009 drøfte hvordan vi gjennom partnerskap med næringslivet skal få økt fokus på sykkel som transportmiddel. Fredrikstad kommune vil i 2009 utrede Bysykkel som et tiltak i Fredrikstad. I det videre arbeid vil kommunene vurdere utarbeiding av skiltplan og parkeringsplan for sykkelnettet i kommunene. Sykkel I 2006 ble det gjennomført en reisevaneundersøkelse i Nedre Glommaregionen. Den viste at 24 % av alle bilreiser var under 2 km, og 55% var under 5 km. Tatt klima og topografi i betraktning har regionen et stor potensiale for sykkelbruk. Dagens sykkelandel er på 5%. Kommunene skal i 2009 ferdigstille og politisk behandle Sykkelhovedplaner for sine kommuner. Disse er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen region Øst. sykkelnettet i kommunen, behov for tiltak kartlegges og kostnadsberegnes, det foretas en prioritering av ruter og tiltak. I Fredrikstad er behovet anslått til ca 420 mill kr, mens det i Sarpsborg er anslått til 270 mill kr. Sykkelhovedplanene vil kunne danne grunnlag for kommunedelplan for sykkel evt som grunnlag for neste rullering av kommuneplanen, og for videre planlegging av tiltak. For å få realisert en del av grepene i sykkelhovedplanen er det nødvendig med videre planlegging på reguleringsplan- og prosjekteringsnivå. Fredrikstad kommune har 8

9 Parkering Parkering er et sentralt transportreduserende virkemiddel. I og med at vi har et felles bolig og arbeidsmarket i Nedre Glommaregionen vil en søke å etablere en felles parkeringspolitikk i de to kommunene. I første omgang vil fokus være rettet mot arbeidsreiser. I 2009 innføres et felles takstregime i de to bysentraene. På lengre sikt skal parkeringspolitikken omfatte større deler av kommunene, og det vil bli forberedt innføring av kommuneplanbestemmelser om maksimumsnormer for antall p-plasser ved nybygg, i forbindelse med rullering av kommuneplanene. I gjeldende kommuneplaner har vi minimumsnormer på parkering. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner vil i samarbeid se nærmere på dette. Gjennom fortetting i bysentrum, i tråd med sentrumsplanen, reduseres antall parkeringsplasser. I Fredrikstad vil en i de kommende årene få en netto avgang på ca 370 plasser. Behovet for boligsoneparkering vurderes kontinuerlig. Det bes om at man fra sentralt hold igangsetter en utredning knyttet til priselastisitenen i Nedre Glommaregionen knyttet til parkeringsavgifter. Dette som grunnlag for videre arbeid for en regional parkeringspolitikk. Fra sentralt hold må det utredes muligheter for å innføre parkeringsavgift i tilknytning til kjøpesentra. Kollektivtransport Å fastholde den ATP- og klimamotiverte arealpolitikken i regionen er viktig. Fortettingspolitikken har medført at flere nå bor og arbeider innenfor akseptable gang- og sykkelavstander og at sentrale bussruter får et større publikumsgrunnlag. Økt publikumsgrunnlag gir mulighet for økte inntekter og derigjennom økt rutefrekvens. De siste års satsning på Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad bysentrum har vært svært vellykket mht antall reisende. kollektivtransporten. Med dagens infrastruktur har vi i liten grad mulighet for å prioritere kollektivtransporten framfor personbiltransporten. Det kreves større infrastrukturgrep. Dette utredes som en del av Konseptvalgutredningen. Som grunnlag for søknad om belønningsmidler er det lagt til grunn tiltak som lar seg realisere på kort sikt. Belønningsordningen legger til grunn et totalt finansieringsbehov på 26,7 mill kr. Framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken utgjør 17,7 mill kr. Å få realisert innholdet i Belønningsordningen både kommune, fylke og stat. Ferge Glomma og Vesterelva utgjør barrierer mellom de ulike bydelen i Fredrikstad. I byomformingsstrategien er det et ønske å utnytte og integre elverommet på en bedre måte i utvikling av byen. Det er i dag to faste fergeforbindelser: Gamlebyferga, som trafikerer mellom Vestsiden og Gamlebyen og Byfergen, som trafikerer Gamlebyen Sentrum Gressvik. I Fredrikstad betrakes ferga som en del av gang- og sykkelnettet. Fredrikstad kommune skal i 2009 utrede markedspotensialet, investeringsbehov og Lisleby. På sikt er det et ønske å benytte et fergemateriell som kan betjene de sentrale deler av Fredrikstad på en mer effektiv og miljømessig måte. Reisevanundersøkelse Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune, Statens vegvesen Region Øst og Østfold fylkeskommune vil i 2009 delta i den nasjonale av et tilleggsutvalg. Dette vil danne grunnlag for nye, oppdaterte reisevanedata for regionen. Gode faktakunnskaper er viktig i arbeidet med å forme framtidig areal- og transportpolitikk. Det vil også gi oss et bedre grunnlag for å følge utviklingen. I Nedre Glommaregionen står vi overfor en reell utfordring knyttet til framkommelighet for 9

10 HANDLINGSPROGRAM ATP FREMTIDENS BYER TILTAKSOVERSIKT TILTAK FELLES TILTAK FREDRIK- STAD / SARPS- BORG AKTØR SD=Samferdselsdep. MD=Miljøverndep. JBV=Jernbaneverket SVV=Statens vegvesen SK=Sarpsborg kommune FK= Fredrikstad kommune ØFK=Østfold fylkeskommune ØKT=Østfold koll.trafikk P = Private aktører/nær.liv TID REDUK- SJON CO STOR MIDDELS LITEN AREALBRUK STOR Gjennomføre strategier for Osloregionen SD,SVV, JBV, FK, P STOR Gjennomføre strategier i ATPNG MD, SD, ØFK, FK, SK STOR Rullere kommuneplanens arealdel, - FK, ØFK, MD, SD STOR herunder lokalisering av næringsarealer med god tilknytning til bane og overordnet veisystem Realisere byomformingsstrategien FK, P, SD, JBV, SVV STOR Rullere Sentrumsplanen FK STOR Utarbeide kommunedelplan for FK STOR FMV-området. TRANSPORT STOR BYPAKKE FREDRIKSTAD STOR KVU-KS1 SD,SVV, JBV, FK, SK, ØFK Mulighetstudier, analyser SD,SVV, JBV, FK, P jernane /vei Hovedplan jernbane Kommunedelplan SD,SVV, JBV, FK, P Detaljplaner bane og vei SD,SVV, JBV, FK, P Reg.planer og detaljprosjektering av SVV, FK sykkeltiltak Reg. plan RV110 Ørebekk-Simo SVV SYKKEL STOR KORT Hovedplan for sykkel FK Smart til jobben FK, SK, P Partnerskap med næringslivet Tiltak i f.b.m. gjennomføring av 1. SVV, FK del av prosjektet Ny RV108 bl.a. sykkel- og kollektivtiltak Sykkelfelt i St.Croix gt. FK Sykkelfelt i Glemmengt. FK Nedsenkning kantstein i Sentrum FK Utbedring sykkelvei RV109(Grønli) SVV Utarbeiding av skiltplaner og SK, FK parkeringsplaner for sykkelnettet PARKERING Innføring av felles takstregime i SK, FK STOR KORT Fredrikstad og Sarpsborg Fjerning av P-plasser i sentrum SK, FK STOR Vurdere max-normer SK, FK STOR Vurdere P-avgift ved kjøpesentra Staten, SK, FK STOR KOLLEKTIV SD, ØKT,ØFK, SK, FK Realisere innholdet i MIDDELS KORT belønningsordningen Etablere sykkelparkering i SVV tilknytning til 7 bussholdeplasser Info sanntid på de samme h.pl. ØKT Sjåførkurs(info,service,kjøreadferd) ØKT Holdningsskapende arb/partnerskap SVV, FK, SK RV108 : Koll.felt Floav. Fjellb. bro SVV RV108 : Utbedre Fjellberg bro SVV Midl. tiltak for buss Simo rundkj. SVV, FK Utrede konsekvensene av å SVV, FK prioritere buss ved bussterminalen RV110 forlenge dagens sambr.felt SVV, FK RV111 planl./bygge høyresvingefelt SVV inn mot RV110 RV109 Bedre fremkommeligheten SVV for buss ved Råbekken FERGE Utrede fergemuligheter Sellebakk- FK KORT Lisleby REISEVANEUNDERSØKELSEN Fredrikstad og Sarpsborg, SVV FK, SK, ØFK, SVV Region øst og Østfold fylkeskom. Vil delta i den nasjonale RVU HOLDNINGSSKAP. ARBEID FK, SK EFFEKT OVER TID KORT MIDDELS LANG 10

11 Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 % av CO 2 utslippene stammer fra egne bygg. Dette vil si at vi her har et stort potensiale for reduksjon. I klima- og energiplanen som akkurat ble rullert ble det følgende vedtatt: de totale klimagassutslippene, inklusive CO2, skal reduseres med 30 % innen 2012, med 1990 som basis. Når det gjelder CO2- utslippene, skal målsettingen være en 20 % reduksjon innen år 2012, med år 1990 som basisår. I tillegg til dette bør Fredrikstad bystyre vedta som Oslo en 50 % reduksjon innen Fredrikstad kommune har siden midten av 90 tallet arbeidet noe aktivt med ENØK. Det startet med at vi i forbindelse med avtale om leveranse av strøm også opprettet EOS Energioppfølging satt i system. Der vaktmesterne leste av målere en gang pr. uke. Etter 4 uker ble disse så sendt til energiselskapet som så fikk laget trendlinjer i forhold til forbruket. I tillegg hadde de et energispareprogram hvor kommunen nedbetalte ENØK tiltak gjennom strømregningen. I 1997 ble den første klima- og energiplanen vedtatt. I den fikk Teknisk drift en utfordring på å etablere energiledelse. Dette ble gjort i sammenheng med at Bygg og eiendom ble dannet som en egen virksomhet i Teknisk Drift. Det ble da etablert en avdeling som skulle ha som hovedområde å arbeide med enøkrelaterte spørsmål. Videre ble det etablert et prosjekt i oppstartsfasen for å implementere dette i organisasjonen. Det ble blant annet nedsatt et energiforum, som besto av folk fra innkjøp, FDV og ENØK siden. Forumet arbeidet med planlegging, strategier for arbeidet med energiledelse. I de første årene ble det kjørt som et prosjekt for å få i gang prosessen med energiledelse. Senere gikk prosjektet over i driftsfase og har vært hovedoppgaven for Avdeling driftsstyring siden. Fjernvarme I 1999 ble den første konsesjonssøknaden om etablering av fjernvarme sendt til Fredrikstad kommune. Februar 2000 ble konsesjon gitt til det nystartede selskapet FFAS. Det var FREVAR KF og Fredrikstad Energi som i 1998 initierte prosjektet. I 2002 ble bygging av den første fjernvarmeøya startet. Konsesjonen strekker seg fra sentrum av Fredrikstad til grensen til gamle Onsøy kommune. Videre dekker den hele det nye utbyggingsområdet på tomten til gamle FMV. Samt hele Østsiden av Glomma fra Øra til Sellebakk. Nybygg Sommeren 2008 ble byggehåndboken til Fredrikstad kommune sluttført. Denne vil danne grunnlaget i et hvert byggeprosjekt som vi har i egenregi. I byggehåndboken fokuseres det på å bruke LCC kostnader for valg av materialer. Det kreves i tillegg at det utarbeides en ENØK analyse ved større rehabiliteringer eller tilbygg. Ved Nybygg skal det foreligge energi- og effektbudsjett samt energirammer som viser at de holder kravene i Plan- og bygningsloven. Videre er det etablert en rammeavtale på leveranse av Varmepumper som også skal tiltransporteres nye prosjekter. Alle bygg skal også knyttes opp mot sentral driftsovervåking. Eldre bygg Her ligger det store potensialer for Fredrikstad kommune. Selv om vi har holdt på en stund med ENØK tiltak er det fortsatt en del å hente i form av reduksjon av forbruk. Energiledelse vil fortsatt ha stor fokus i Fredrikstad kommune. Det planlegges å gjøre små organisatoriske grep som vil forsterke arbeidet med energi- og klimatiltak. Dette planlegges i løpet av første kvartal En god del av byggene som ligger innenfor konsesjonsområdet for Fjernvarme er allerede konvertert. Det skal i starten på 2009 jobbes med å få kartlagt hvilke bygg vi kan få knyttet opp. 11

12 Muligheter - tiltak Informasjon/rådgivning mht. ENØK og fornybar energi ved forhåndskonferanser I forbindelse med utbyggingssaker skal Plan & miljø informere/rådgi utbyggere om ENØK tiltak og bruk av fornybar energi ved forhåndskonferanser. De skal henvis til Enova og vise de ulike støtteordningene. Disse kan også finnes gjennom kommunens hjemmesider på Internett. Krav til energi- og effekt budsjett for nybygg over en viss størrelse Plan- og miljø må påse at til fremlegges energi- og effekt budsjett for nybygg over en viss størrelse. Videre må de presisere tilknytningsplikten for fjernvarme ved nybygg innenfor konsesjonsområdet. Det er tidligere fattet et vedtak om at tomter kommunen selger så skal utbygger bygge i henhold til prinsippet om svanemerking. Utbygging av sentral driftskontroll Fredrikstad kommune er i ferd med å etablere en sentral driftskontroll for overvåking av tekniske anlegg som ventilasjonssystemer, varmesystemer etc. Det er planer om på sikt bli et team som kommer til å jobbe med dette. Pr. dags dato er første driftsoperatør ansatt. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen settes ned på hvert bygg og består av vaktmester, driftsoperatør og leverandør av SD systemet. Dette gjelder for eksisterende bygninger. For nybygg vil rammeavtalen bli tiltransportert prosjektet. WEB basert EOS oppfølgingssystem I forbindelse med rammeavtale på SD anlegg ble det samtidig bedt om et Energioppfølgingssystem (EOS) på WEB. Dette blir installert samtidig med SD anlegget. Her er det tenkt at den enkelte vaktmester kan få tilgang til sine bygg og se hvordan utviklingen er. Samtidig vil vi få mulighet til å kunne sammenligne bygninger av samme kategori eller lage ulike rapporter for sammenligning. Utbygging av varmepumper ved sykehjem Fredrikstad har startet en plan for utskifting av kjeler ved ulike sykehjem og planlagt erstattet med varmepumpe. I 2007 hadde vi en rammeavtalekonkurranse på total leveranse av varmepumper både til eksisterende bygg og nybygg. Vi har nå installert disse pumpene ved to av våre sykehjem, Glemmen og Smedbakken. Vi ser allerede etter 1 års drift en merkbar nedgang i strømforbruket. Ved Glemmen hadde det gått ned kwh på 1 år. Det planlegges å utarbeide ENØK analyser ved ytterligere to sykehjem i 2009 hvor vi ser spesielt på varmepumpe. Over: Pellets silo ved borge sykehjem. Til Høyre: Pelletskjelen på Borge Sykehjem. Denne ble satt i drift høsten/vinteren

13 Fjernvarmeutbygging Dette er et prosjekt som drives av Fredrikstad Fjernvarme AS. Innenfor konesjonsområde er det vedtatt at alle som skal foreta vesentlig ombygging eller rehabilitering vil få pålegg om å knytte seg til anlegget. Anlegget er oppvarmet via en Bio sentral plassert på Øra. I vedtak om rullering av klima- og energiplan for 2008 er det bestemt at det fortsatt skal legges til rette for ytterligere utbygging av fjernvarmenettet. Utskifting av oljekjeler utenfor konsesjonsområdet for Fjernvarme Det er vedtatt å øke bruken av fornybar energi og redusere bruken av fossil- og elektrisk energi. Dette medfører at det vil bli laget en plan for utskifting av oljekjeler i områder utenfor konsesjonsområdet for Fjernvarme. Nærvarmeanlegg Det arbeides med et prosjekt i samarbeid med Bio Norge om å se på muligheten for et nærvarmeanlegg basert på flisfyring. Dette er tenkt å dekke en ungdomsskole, barneskole, idrettshall og eventuelt en barnehage. Alternative energiformer I rullering av klima- og energiplanen for Fredrikstad kommune ble det vedtatt at vi skal redusere bruken av fossilt brensel eller elektrokjeler. Vi vil se på ulike alternativer som solcellepanel, pelletskjel, bioenergi etc. Et årlig klimaregnskap for Fredrisktad kommune skal bidra til bevisstgjøring i forhold til hvilke aktiviteter som gir de største utslippene. Miljøvennlig utbyggingsmønster I vedtak til klima- og energiplan er følgende vedtatt: Fredrikstad kommune skal ha et miljøvennlig utbyggingsmønster: Boliger og næringsarealer legges i områder med omfattende servicetilbud og god infrastruktur, slik at behovet for å bruke bil reduseres og mulighetene for å velge kollektivtransport bedres. I utbygging av boligområder må det være en målsetning å skape bomiljøer som bygger på kretsløpstekning. Energi, avfall og vann skal minimeres samtidig som husholdning og gjenvinning skal maksimeres. Det er et mål å unngå nye klimagassutslipp ved nye bygg og aktiviteter. enig om at det skal være et krav til reell nedgang i forbruket for å få utløst støtten, men slik det er nå er det så vanskelig å søke støtte at mange kommuner gir opp prosessen. Forventede virkninger av tiltakene måloppnåelse I den rullerte klima- og energiplanen ble det vedtatt at vi innen 2010 skal ned på et forbruk på 158 kwh/ m 2 /år. Etterprøving - revisjon Revisjon kan legges inn i årshjulet til Fredrikstad kommune slik at dette årlig gjennomføres for å se hvordan vi står i forhold til målet og kan justere oss. Næringsutvikling Fredrikstad kommune skal gjennom sin aktivitet søke å legge til rette for muligheter for næringsutvikling. Dette kan skje gjennom lokalt OPS samarbeid eller ved at kommunen velger lokale løsninger for alternativ energi. Et eksempel kan her være å inngå et samarbeid med lokale bønder som kan bygge, drifte og selge energi til kommunen. Det vil jobbes for å bli etablert et slikt prosjekt i Fredrikstad kommune. Kommunen skal så langt det er lønnsomt, både økonomisk og miljømessig, søke å tilknytte seg fjernvarme ved rehabilitering av fyrrom innenfor konsesjonsområdet. Rådmannen innarbeider videre de mål for reduksjon av klimagasser som er vedtatt i kommunens klimaog energiplan av Forventninger til statlige myndigheter Fredrikstad kommune forventer at staten forbedrer støtteordningene til ENØK tiltak vesentlig og gjør det enklere å få støtte til gode prosjekter. Vi er helt 13

14 Tiltak: Planer/ vedtak Ansvar Status/ frist Samarbeidspartnere Kostnader CO2 effekt Miljøkrav ved nybygging/rehabilitering Informasjon/rådgivning mht. ENØK og fornybar energi ved forhåndskonferanser Plan & Miljø Krav til energi- og effekt budsjett for nybygg over en viss størrelse Plan & Miljø Presisere tilknytningsplikt for Fjernvarme innenfor konsesjonsområdet Plan & Miljø Ved salg av tomter skal det være krav til svanemerket bygging TD Bygg & eiendom Miljøvennlig utbyggingsmønster Innbygger ne Klima- og energiplan Plan & Miljø Informasjon/kunnskapsbygging ENØK opplæring i skolen ved bruk av Regnmakerne Oppvekst & omsorg Miljøfyrtårn Plan & Miljø Motivasjon/støtteordninger Sertifisere 50 % av virksomhetene i kommunen i henhold til miljøfyrtårn Plan & Miljø 14

15 Tiltak: Samarbeidspartnere Planer/ vedtak Ansvar Status/ frist Kostnader CO2 effekt Energieffektiviserings- og miljøtiltak i kommunale bygg Utbygging av Sentral driftskontroll Leverandør Klima- og energiplan TD Bygg og eiendom mill. WEB basert EOS oppfølgingssystem Leverandør Klima- og energiplan TD Bygg og eiendom Utbygging av varmepumper ved sykehjem Leverandør Klima- og energiplan TD Bygg og eiendom 2,5 mill Fjernvarmeutbygging Fr.stad fjernvarme Utskifting av oljekjeler utenfor konsesjonsområdet for Fjernvarme Leverandør Klima- og energiplan TD Bygg og eiendom Nærvarmeanlegg Leverandør Klima- og energiplan TD Bygg og eiendom Alternative energiformer Leverandør Klima- og energiplan TD Bygg og eiendom Klimaregnskap for kommunen TD Bygg og eiendom Klima- og energiplan Fr.stad kommune Innkjøp/anskaffelser Vurdere kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti Plan & Miljø/TD Bygg & eiendom Klima- og energiplan Innkjøpsavd Bygge 2 bygg basert på passiv/lavenergi Fremtidens byer TD Bygg og eiendom 15

16 Forbruksmønster og avfall Innledning - avfall Fredrikstad kommune vedtok sin første avfallsplan i I planen var innføringen av kildesortering for husstander og innføring av plastbeholdere i stedet for plastsekker den vesentligste endringen. Avfallsplanen ble revidert i Forskrift om selvkost har medført et økende fokus og en opprydding i hvilke oppgaver som kunne finansieres gjennom renovasjonsgebyret. Endringene av avfallsdefinisjonene i forurensningsloven i 2004 har medført en økende bevissthet rundt definisjonen av husholdningsavfall og næringsavfall i organisasjonen og en rekke tiltak er gjort for å rydde i sammenblandingen av tjenester til disse to kundegruppene. Ordninger som er innført og tiltak som er gjennomført på bakgrunn av første avfallsplan er; nye beholdere på hjul for rest- og papiravfall til alle husholdningene nye returpunkter for drikkekartong, tekstiler, glass og metallemballasje miljøstasjoner for farlig avfall ny henteordning for farlig avfall hjemmekomposteringsordning informasjon, opplæring av innbyggerne differensiert renovasjonsgebyr etter størrelse på beholder for restavfall Målsetningen ble revidert i avfallsplan nr 2 (2003) og fokuserte på følgende: Informasjon Avfallsreduksjon Håndtering av husholdningsavfall Håndtering av næringsavfall Håndtering av avfall fra det offentlige rom Avfall på avveie Nedlagte deponi Administrative og organisatoriske forhold Relevante forhold ved kulepunktene beskrives her: Renovasjon for husholdninger Fredrikstad har et to-beholder system i henteordningen, en beholder til restavfall og en beholder til papir/papp/kartong. I tillegg har alle husstander fått en rød bøtte (Miljøsparer n) til 16 oppbevaring av farlig avfall, som blir tømt av Teknisk drift Renovasjon (TDR) når den er full. De øvrige kildesorterte avfallstypene (fraksjoner) som glass-/ metallemballasje, klær/sko og drikkekartonger har inngått i bringesystemet. Bringesystemet har bestått i ubemannende returpunkter spredt rundt om i kommunen i tillegg til et bemannet mottak (gjenvinningsstasjonen) på FREVAR KF. Gjenvinningsstasjonen er også et mottak for farlig avfall, grovavfall, kvist- og hageavfall, kjølemøbler (KFK) og hvitevarer og PCB-forurensede isolervinduer. I tillegg kommer mini-returpunkter bestående av oppsamling av papir og drikkekartong ved kommunens skoler og barnehager. Ca 3100 husstander (12%) hjemmekomposterer. Antallet har vært stabilt siste 10 årene. Gunstige vilkår med subsidiert utstyr, 35% lavere renovasjonsavgift og gratis strø, gjør antakelig dette til Norges beste hjemmekomposteringsordning for innbyggerne kurs årlig rekrutterer om lag 100 nye avtaler, mens årlige kontroller resulterer i ca 100 oppsagte avtaler. Som følge av skjerpet fokus på selvkostkravet har gebyrfinansiert aktivitet mot forsøpling og rydding i offentlig rom blitt tatt vekk fra renovasjonsavdelingens ansvar. Den tidligere kalt Rusken-aksjonen, som var en blanding av vårfeiing og kjellerrydding, ble splittet i en Vårdugnad og i en Våraksjon. Vårdugnaden i offentlig rom gjennomføres nå ikke lenger av TDR (eller andre avdelinger i kommunen), mens husholdningenes tilbud om kjellerrydding skjer i form av Våraksjonen. Våraksjonen gjennomføres med mobile gjenvinningsstasjoner, dvs bemannede stasjoner som flyttes rundt i kommunen i løpet av et par uker, og hvor det kan leveres gratis bestemte, sorterte fraksjoner. Frem til 2008 var ubemannede Miljøstasjoner (Skvett n) en del av tilbudet om mottak av farlig avfall fra husholdninger i tillegg til innsamlingsordningen med Miljøsparer n. Tilbudet ble i hovedsak benyttet av mindre næringsvirksomheter. Ordningen ble avviklet dels for å unngå kryssubsidieringen (selvkost) mellom husholdninger og næring og for at kommunen ikke skal bidra til å undergrave deklarasjonsplikten virksomheter har på sitt farlige avfall.

17 til energigjenvinning/ destruksjon. Grovavfall o.a som kommer til gjenvinningsstasjonen direkte fra innbyggerne, blir grovsortert og blir enten energigjenvunnet, materialgjenvunnet eller deponert. Illustrasjon: Husholdningsavfall vs avfallspyramiden (2007) Renovasjon for hytter Fredrikstad er en stor hyttekommune i norsk målestokk, med ca 4300 hytter. Renovasjonstilbudet til hytter består i hovedsak i felles oppsamlingsbeholdere/ -konteinere for restavfall. I 2008 er tilbudet utvidet med felles oppsamlingskonteiner for papir/ papp også. Det er etablert ca 26 oppsamlingssteder med konteinere og ca 100 oppsamlingssteder med fellesbeholdere for hytteavfall. Noen hytter har egen beholder. Kildesortert avfall og grovavfall er henvist til kommunens returpunkter og gjenvinningsstasjon. Det er tilstrebet egen økonomi for hytterenovasjonen etter selvkostprinsippene. Innsamling, transport og behandling Innsamlingen av avfallet utføres i hovedsak av TDR, med tillegg av en entreprise i ett område. Alt restavfall fra husholdninger og hytter blir levert til energigjenvinning på FREVAR KF, med unntak av noe restavfall som må sorteres i forkant. I restavfallet inngår våtorganisk avfall og plastemballasje-avfall. Papiravfall blir levert til Olav Ødegaard AS for omlasting og videre avsetning. Papiret blir materialgjenvunnet. Glass-/ metallemballasje leveres til Norsk Glass-/ og Metallgjenvinning AS i Onsøy for sortering og materialgjenvinning. Tekstiler leveres til Fretex for ombruk/ materialgjenvinning. Farlig avfall leveres til mottaket på FREVAR KF, som videresender Informasjon Den overordnede målsetningen om avfallsreduksjon gjennom holdningsskapende arbeid, og løpende informasjonsbehov er løst på følgende måte; 2-timers hjemmekomposteringskurs. Anslagsvis 200 kurs av holdt hittil og om lag personer har deltatt. LOOP miljøskole for 4, 6, og 9 klassinger. Undervisningsmateriell og besøk hos FREVAR ELLA miljøbil. Har besøkt alle skolene to ganger. Løpende informasjonskampanjer for farlig avfall: 25 sek kinoreklame, baksiden av kinobilletten, radiospots under fotball- og ishockey kamper. Annonser og kunngjøringer i lokalavisene, samt kommunens avis Plankebæreren Informasjonsbrosjyrer og tømmekalendere utsendt i posten Informasjon på internett. Kildesorteringsinfo påklistret avfallsbeholderne. Næringsavfall Fra endret definisjonen av forbruksavfall og produksjonsavfall seg til husholdningsavfall og næringsavfall. Den forrige definisjonen bygget på avfallets sammensetning og karakteristikk, mens den nye definisjonen bygger på avfallets opprinnelse. Forbruksavfall var definert som avfall som lignet husholdningsavfall i art og mengde, og var definert under kommunens ansvar (monopol). Herunder gikk avfall fra kontorer, restauranter, institusjoner og liknende virksomhet. Med definisjonsendringen ble kommunens monopol Illustrasjon: En av kommunens to renovasjonsbiler som går på biogass. 17

18 begrenset til kun husholdninger. Kunder som etter denne ble definert som næringskunder er skilt ut i et eget økonomiansvar. Neste skritt er å etablere et eget selskap for denne kundegruppen. Kombigårder, er eiendommer som huser butikker og husholdninger, benytter de samme renovasjonsbeholderene av begrenet plasshensyn, og er av den grunn å definere som husholdningskunder. Forsøpling Etter avviklingen av Rusken og Vårdugnaden har ikke TDR noe ansvar eller oppgaver rettet mot forsøpling generelt. Forvaltningsansvaret for forsøpling er underlagt forurensningsmyndigheten, som er Miljørettet helsevern. I 2007 ble det etter et politisk initiativ satt i gang prosjektet Hold Fredrikstad ren, sammensatt av flere etater i kommunen og representanter fra handelsstanden og næringslivet, som skulle jobbe mot forurensning og forsøpling i vid forstand. Prosjektet har ikke blitt vitalisert videre pga manglende økonomiske bevilgninger. Utfordringer - avfall Innbyggernes avfall Husholdningsavfallet, er TDRs ansvarsområde. Utfordringene fremover ligger i å finne den mest optimale håndteringen og behandlingen av de enkelte fraksjonene mtp samfunnsøkonomi (miljø og klimakostnader) og bedriftsøkonomi. Utviklingen går i retning av renere fraksjoner fra husstandene, som igjen innebærer utvidet oppsamlingssystem og hentesystem, eventuelt kombinert med en ettersortering før videretransport til energi-/ og materialgjenvinning. Dagens to-beholder hentesystem må vurderes i et helhetlig perspektiv fremfor å klatte på eksisterende system ved hver ny fraksjon som skal inngå i et hentesystem. Nye fraksjoner som kan tas ut av restavfallet og inngå i en edlere materialstrøm er våtorganisk avfall (matavfall) og plastavfall. Det vil gi utfordringer i hvordan dette skal samles opp (separat eller blandet med andre fraksjoner), samles inn (i én-kamrede eller fler-kamrede biler, undergrunnssystem eller avfallsug), omlastes/ sorteres, og valg av behandlingsform ( ref avfallspyramiden). Hvilket sluttprodukt som skal produseres og graden av klimabelastning som velges, for eksempel om våtorganisk skal produsere biogass til drivstofferstatning eller til strømproduksjon, vil gi føringer for avfallskjeden i forkant. 18 I kommunens handlingsplan for 2009 ligger tiltak om å utrede en ordning for kildesortering av plastemballasje fra husholdninger. Tilsvarende vurdering av våtorganisk avfall samt en helhetlig tenkning rundt fremtidig avfallsstragegi i et ressurs-/ og klimaperspektiv er ikke vedtatt i samme handlingsplanen. Det har vist seg å være en utfordring å få etablert moderne oppsamlings- og innsamlingssystemer for husholdningsavfall. En tenker da på undergrunnssystemer og avfallssug. Begge systemene har sine fordeler knyttet til estetikk, bomiljø, fleksibel innsamlingslogistikk og reduserte utslipp fra transport. Utfordringene er delvis at utbygger må finansiere merkostnadene ved slike anlegg og at hvis utbygger ikke har andre enn økonomiske motiver for å velge en slik løsning, så mangler renovasjonsmyndigheten et verktøy i dag som stiller krav til utbyggeren om å ha slike løsninger. Dette kan langt på vei løses ved et tettere samarbeid mellom plan- og byggesaks enheten og renovasjonsenheten i kommunen. Kommunens næringsavfall Alt avfall som oppstår som en følge av kommunens drift/ produksjon av tjenester, er å anse som næringsavfall. Kommunen eller den enkelte virksomhet har et selvstendig ansvar for sitt næringsavfall, men er for de fleste kommunale bygg lagt til byggeier. Få virksomheter har et bevisst forhold til egen avfallsproduksjon, siden kostnadene belastes byggeier. Unntakene er gjerne virksomheter som har blitt Miljøfyrtårnsertifiserte eller virksomheter som har spesialordninger med smittefarlig avfall. Den enkelte kommunale avfallsbesitter har et lovpålagt ansvar for eget avfall, deklarere farlig avfall og levere alt avfall til godkjent innsamler/ mottak. Selv om avfall fra virksomheter mange ganger er likt husholdningsasvfall, er det verken lovlig eller hensiktsmessig for virksomheter å bruke de innsamlingssystemene som TD Renovasjon har etablert for husholdninger. Det eksisterer en holdning blant mange virksomheter om at kommunens renovasjonsavdeling også har et ansvar for deres avfall og ordninger for dette. Næringsavfall TDR har ingen plikt eller rett til å bestemme over avfall fra næring. Bedrifter kan handle tjenester i et fritt marked. Kommunen har derimot rett til å føre tilsyn med at bedrifter håndterer sitt avfall slik det forutsettes. Kommunen kan også kreve avfallsplaner knyttet til bygge- og riveavfall for å sikre forsvarlig håndtering og disponering.

19 Muligheter - avfall I 2009 har TD Renovasjon inngått en avtale med Scenekompaniet om teaterforestillinger for 1-4 skoletrinn i Fredrikstad skolene. Rundt og rundt er en musikkteater-produksjon mot ressurssløsing og for gjenvinning. Forestillingen ligger i gråsonen mellom musikkteater, kick-off og workshop hvor barna blir direkte involvert i handlingen. Det deles også ut en CD med musikk fra forestillingen. Tiltaket erstatter TDRs bruk av LOOP miljøskole i arbeidet med å spre holdningsskapende kunnskap hos den yngste garden. TDR skal i 2009 utredes hvorvidt tiden er inne for å starte med kildesortering av plastemballasje, hvor gjenvinningsteknologi, avsetningssikkerhet, miljø- og samfunnsøkonomiske vurderinger inngår. Tiltaket er forankret i Klimaplanens punkt Økt kildesortering og gjenvinning samt i TDRs handlingsplan 09-12, mål 2 Innsamling av plast fra husstander. Utredningen behandles politisk i 2009, deretter kan arbeidet med å planlegge/ iverksette en slik ordning starte. For hvert kilo plastavfall som materialgjenvinnes får man en netto CO2 gevinst på 0,9 kg [Østfoldforskning 2008]. En innsamlingsgrad på 12 kg plast / innbygger i gjennomsnitt, ville redusert utslippene av CO2 med 777,6 tonn pr år. Deltakelsen i Fremtidens byer vil forhåpentligvis være det incitament som skal til for å få opp interessen for å diskutere utvikling i kildesorteringsløsninger, innsamlingsløsninger, behandlingsløsninger, som kan gi høyere ombruksandel og høyere grad av gjenvinning. Det er behov for definisjon av felles målsetting og samordning av behov/ tiltak når det gjelder kildesortering i kommunale virksomheter. Når en ønsket avfallsløsning felles for bedriften Fredrikstad kommune er definert, gjelder det å finne en aktør som kan levere de tjenestene som ønskes. Tjenestene kjøpes i markedet. Det er ingen politisk vilje i dag til å kildesortere ut matavfall fra restavfallet til hushoildningene. Forutsatt utsortering og produksjon av biogass ved FREVARs anlegg, som erststning for fossilt drivstoff til bla alle renovasjonskjøretøyene, ville det tilsvare omtrent 5400 tonn spart CO2 utslipp. Tiltak: Skoleteater; Rundt og rundt mot ressurssløsing og for gjenvinning Planer/ vedtak Ansvar Status/ frist Samarbeidspartnere Kostnader Scenekompaniet TDR CO2 effekt Kildesortering av plastemballasje til materialgjenvinning Klimaplanen, HP TDR -0,9 kg CO2/ kg plastavfall Fremme ombruk og gjenvinning -Bruke FB-deltakelse til å velge retning og fokus i 2009 for å kunne utvikle konkrete tiltak. Redusere avfallsmengdene og øke andelen som går til gjenvinning, fra kommunens egen drift Kildesortering av matavfall til biogass Alle renovasjonsbilene på biogass Fremtidens byer HP TDR 2009 HP Rådmannen og den enkelte virksomhet FREVAR KF Ikke vedtak TDR -0,3 kg CO2/ kg avfall FREVAR KF Ikke vedtak TDR 400 /stk 16t/stk 19

20 Forbruksmønster Kommunale innkjøp Som relativt stor innkjøper har Fredrikstad kommune en viss markedsmakt i forhold til å bidra til å dreie etterspørselen i retning av mer miljøriktige varer og tjenester. Dette kan vi gjøre gjennom å: Gi signaler til markedet om at miljøriktige varer og tjenester er etterspurt og dermed gi produsenter av varer og tjenester en fordel i markedet ved å etterspørre produktene deres. Bidra til å øke volumet på miljøriktige varer slik at prisen på sikt kan reduseres. Videre er vi en organisasjon med en mangfoldig drift som medfører et forbruk av ulike produkter som spenner fra renovasjonsbiler til teposer. Volumet på dette forbruket har også en miljøpåvirkning. I dag har Fredrikstad kommune ingen målsetting knyttet til mengdene vi kjøper inn. Vi kjøper inn det vi trenger når vi trenger det. Vi har heller ingen kvantifiserte mål når det gjelder miljøegenskapene ved produktene vi kjøper. Men det stilles i større og større grad krav til miljøegenskaper når rammeavtaler inngås. Dessuten økes det generelle bevissthetsnivå knyttet til miljøvennlige innkjøp takket være økt miljøfokus i samfunnet samt en Miljøfyrtårn-satsing i organisasjonen. Handlingsrommet vårt vil i stor grad være knyttet til: Hvor mye kjøper vi inn? Hvilke miljøkvalitet har det vi kjøper? Tiltak: Planer/ vedtak Ansvar Status/ frist Kostnader CO2 effekt Hvor mye kjøper organisasjonen Fredrikstad kommune inn? Undersøke om det er hensiktsmessig å fastsette mål for forbruksnivå. Og eventuelt for hvilke type produkter dette kan gjelde. Innkjøps avd Miljøegenskaper for kjøp: Fastslå hvor stort handlingsrom vi har juridisk og økonomisk. Ha en prosess knyttet til om vi skal kvantifisere et ambisjonsnivå i forhold til miljømerkede / økologiske / Fairtrade-varer. Innkjøps avd Utvikle et Strategidokumentet som konkretiserer hva som er realistisk i forhold til miljøhensyn i kommunale innkjø. Innkjøps avd Vedtak fra klimaplan i Fredrikstad: Flere av ( ) kommunens biler skal gå på biogass fra FREVAR. Målet bør være å redusere utslipp fra kommunens bilpark med 40 % innen I tillegg bør det vurderes å gå over til biodiesel på tunge kjøretøy. ( ) Nye dieselkjøretøyer skal ha partikkelfilter. Ved innkjøp av nye biler bør det stilles krav til hvor høyt utslippsnivå man godtar. Det stilles krav om motorvarme ved kjøp av nye biler. Det bør også lages en avviklingsplan for ikke miljøvennlige biler. Fredrikstad bør bli den første byen som erklærer en fullstendig biodrivstoffdreven bilpark. Klima og energi plan Innkjøps avd