Saksframlegg. For eksisterende bebyggelse skal det oppmuntres til innføring av nedgravde løsninger ved hjelp av økonomiske insentiver.

Transkript

1 Saksframlegg Handlingsplan husholdningsavfall Arkivsaksnr.: 08/35107 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og virkemidler: Mål: 50 % av alt husholdningsavfall og avfall fra kommunale enheter skal samles opp i nedgravde oppsamlingssystemer innen Rådmannen får anledning til å øke avfallsgebyret til maks 2500 kr pr husholdning innen 2020 målt i kroner. Økningen relateres til nye gjenvinningsstasjoner og returpunkt, utsortering av matavfall og nye oppsamlingsløsninger. Utgifter til nedgravde oppsamlingssystemer over gebyret, skal ikke overstige 250 kr pr husholdning innen 2020 målt i 2009-kroner. Utgiftsøkningen må skje mest mulig gradvis over en 10 årsperiode og skal godkjennes gjennom årlig budsjettbehandling. For ny bebyggelse innføres det krav til oppsamlingsløsninger i henhold til botetthet i form av arealkrav som settes gjennom reguleringsbestemmelser. For eksisterende bebyggelse skal det oppmuntres til innføring av nedgravde løsninger ved hjelp av økonomiske insentiver. Bystyret godkjenner at rådmannen får anledning til å prøve ut enmannsbetjent sidelaster i et eller flere avgrensede prøveområder og med framsetting av avfallsbeholdere på tømmetidspunkt. Bystyret tar til orientering at oppsamlingssystemet er innrettet for utsortering av matavfall, men at handlingsplanen ikke tar stilling til slik utsortering. Rådmannen må klargjøre hva som skjer med matavfallet i egen sak. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn Bystyret vedtok 22. november 2007 Kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon (sak 0115/07). I forbindelse med dette ba Bystyret rådmannen om å legge fram en handlingsplan for oppsamling av husholdningsavfall. Bystyret ba videre rådmannen om å legge fram en utredning vedrørende separat innsamling av våtorganisk avfall (matavfall), med tanke på muligheten for å produsere biogass fra dette avfallet til bruk som drivstoff. Rådmannens forslag til handlingsplan for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall ble vedtatt lagt ut på høring av Formannskapet i vedtak av 6. oktober Høringen har skjedd i henhold til bestemmelser om kommunedelplan i plan- og bygningslovens kap. 11. Høringsfristen ble satt til 1. desember 2009, men ble senere utvidet til 31. desember Det er kommet inn 6 høringsuttalelser. Disse er gjennomgått og kommentert og følger i eget vedlegg. I tillegg er det avholdt høringsmøter både internt i kommunen, i Renholdsverket og for utbyggere, entreprenører, konsulenter m.fl. I høringsuttalelsene er det også tatt med en uttalelse fra Trondheim Eiendom i forbindelse med høring på energi- og klimahandlingsplan og en uttalelse fra Renholdsverkets ledelse og styre datert Dagens opplegg for oppsamling og innsamling av avfall i ble designet midt på 1990-tallet. Siden da har vi hatt en betydelig befolkningsvekst og fortetting av byen og avfallsmengdene pr individ har vokst kraftig. Det er mer avfall som skal samles opp på stadig mindre areal og dette medfører at vi i dag har store utfordringer knyttet til innsamling av avfall. Det kommer også til stadig nye krav som skal ivaretas; bl.a. krav til estetikk, universell utforming, brannsikkerhet, arbeidsmiljøkrav, krav til utslipp og krav til kostnadseffektivitet. Handlingsplanen tar utgangspunkt i kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon I handlingsplanen er det vektlagt å beskrive nye oppsamlingssystemer og å fremstille hovedgrep som må gjøres for at kommunen skal kunne utvikle nye oppsamlingsløsninger. Det vil være behov for å supplere handlingsplanen med detaljerte planer for større og mindre områder av byen, blant annet Midtbyområdet. I handlingsplanen er det også beskrevet ny gjenvinningsstasjon på østsiden av byen og anbefalt hytterenovasjon. I handlingsplanen er det beskrevet hvordan matavfall kan sorteres ut hvis dette blir vedtatt. Det er ikke beskrevet hvordan matavfallet skal håndteres videre med tanke på framstilling av biogass. Rådmannen vil svare på dette gjennom en egen sak som vil bli lagt fram i løpet av juni Handlingsplanen legger opp til en rekke gode miljøtiltak. Økt gjenbruk og gjenvinning har en klar miljøprofil, særlig med tanke på økt utnyttelse av ressurser i avfallet. Nye oppsamlingsløsninger bidrar til å minimere lokale miljøulemper; bl.a. mindre trafikk i bomiljøer, mindre lukt fra avfall, bedre estetiske løsninger og redusert brannfare. Det er små forskjeller i energibruk, klimagassutslipp og utslipp av miljøgifter mellom de ulike løsninger for oppsamling og innsamling av avfall. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Oppsummering av rådmannens forslag til handlingsplan Fortsatt kildesortering God kildesortering er en forutsetning for at vi skal nå våre mål om gjenvinning av avfall. I villabebyggelse er det god plass til å oppbevare kildesortert avfall. I Midtbyområdet har det siden 2000 vært en spesiell ordning for å ivareta nødvendig kildesortering. Det består av en beholder for restavfall ved hver husstand som tømmes minst ukentlig og bringepunkt (Midtbypunkt) for papp/papir og plastemballasje. Dette skyldes at det ikke var mulig å sette ut 3 beholdere for hver husstand. Tilsvarende ordning har også vært vanlig i flere større borettslag. I avfallsplan er det vedtatt å videreføre den kildesortering vi har nå. I tillegg er det ønskelig å sortere ut matavfall. Det kan gjøres på ulike måter: - Sette ut ytterligere en beholder, til sammen 4 beholdere - Bytte ut beholder for plastemballasje med beholder for matavfall. Plastemballasje kan enten plasseres i egen sekk/pose som hentes sammen med papiravfallet eller plasseres på bringepunkt - Gå over til et to-beholdersystem, hvor papir/papp skal være i den ene beholderen og det øvrige (rest, mat og plastemballasje) skal være i den andre. For å opprettholde kildesorteringen må det settes inn ettersortering og da er posesortering den mest aktuelle metoden. - Velge et to-beholdersystem for nedgravde løsninger og tre-beholder system for overflateløsninger Det er gjennomført grundige vurderinger av hvilken måte sortert avfall kan samles opp på. Satsing på nedgravde oppsamlingsløsninger vil være fordelaktig på mange måter, men er betydelig dyrere enn overflateløsninger. I tillegg er det ikke ubegrenset plass til slike løsninger i en allerede bebygd undergrunn. For å kunne få til mest mulig nedgravde løsninger innenfor akseptable økonomiske rammer og uten for stort arealbruk, anbefaler rådmannen derfor et to-beholdersystem. I den ene beholderen skal det legges papir og papp og i den andre legges restavfallet inklusive mat. Hvis det blir aktuelt med utsortering av matavfall anbefaler rådmannen at det tas i bruk posesortering og optisk ettersortering. På dette punktet er det uenighet mellom rådmannen og Renholdsverket. Ledelse og styre i Renholdsverket mener at et tobeholdersystem legger for sterke føringer og premisser for valg av posesortering som fremtidig kildesorteringssystem og er av den oppfatning at det burde være mulig å videreføre et tre-beholdersystem også for nedgravde løsninger. Rådmannen ser at det er mulig å unngå ettersortering, dersom en beholder et tre-beholdersystem også for nedgravde løsninger. Det vil imidlertid føre til at kostnadene øker mer enn det man sparer på å unngå ettersortering, men merkostnadene flyttes over på utbyggere og vil ikke bli synlig på gebyret. Hvordan er det mulig å oppnå 50 % nedgravde løsninger? Det har eksistert teknologi som gir muligheter for å samle opp avfall på en ny måte i mange år. En rekke europeiske byer har etter hvert valgt nedgravde løsninger for oppsamling av avfall. Det er to hovedtyper av nedgravde løsninger; nedgravde containere og rørbaserte løsninger. Sistnevnte kan igjen deles i mobilt og stasjonært avfallssug. Det er gjort nærmere rede for de ulike løsningene i handlingsplanen. Rådmannen vil anbefale at starter en utviklingsprosess mot nedgravde avfallsløsninger for å løse de utfordringene som vi står ovenfor. Rådmannen foreslår at skal ha en målsetning om at 50 % av avfallet samles opp gjennom nedgravde løsninger innen Ambisjonsnivået er høyt, men målet kan være mulig å nå hvis man setter inn mulige virkemidler på riktig sted. Det er avgjørende at man går over til nedgravde løsninger både ved ny og eldre bebyggelse. I hovedsak går virkemiddelbruken ut på at man ved nybygging stiller krav gjennom reguleringsplaner og ved Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 rehabiliteringer bruker økonomiske virkemidler. Rådmannen anbefaler at oppsamlingsløsninger tilpasses ulike typer bebyggelse og tetthet. I tabell 1 er det vist hvilken botetthet som skal være førende for utvikling av avfallsløsninger og hvordan kildesortering kan ivaretas. Disse kravene vil være forutsigbare og kan bli et godt verktøy for planlegging. Tabell 1. Avfallsløsninger for ulike områder Oppsamlingsenhet Antall boliger Tetthet Bruksområde/Merknad Småbeholder på hjul <10 boliger Mindre enn 3 boliger pr dekar (enebolig/tomannsbolig) Fortsette med en beholder for hver fraksjon inntil man setter i gang utsortering av matavfall Overflate bunntømt boliger Mer enn 3 boliger pr dekar Overflate bunntømt Nedgravd bunntømt boliger Mer enn 3 boliger pr dekar Mobilt avfallssug boliger Mer enn 3 boliger pr dekar Stasjonært avfallssug >300 boliger Mer enn 3 boliger pr dekar Fortsette med en beholder for hver fraksjon inn til slike beholdere er skiftet ut med nedgravde containere Skoler og barnehager, hytter, returpunkt, midtbypunkt To beholdere, rest, mat og plast sammen i den ene, papir i den andre. Kun for rest, mat og plast, nedgravd container for papir To nedkast, rest og plast sammen i det ene, papir i det andre. I handlingsplanen foreslås det at man i Midtbyområdet skal innføre stasjonært sug for restavfall og papir fra husholdninger. Denne utbyggingen kan skje gradvis etter hvert som gater likevel graves opp for ulike formål. Inntil det skjer kan det ved nye bygg og rehabilitering innføres midlertidige løsninger. For øvrig vil oppsamling av avfall fortsette som før, fram til det eventuelt blir utsortering av matavfall. Det må utarbeides en egen plan for Midtbyområdet. Rådmannen er klar over at dette kan få konsekvenser for deler av næringslivet, bl.a. i blandingsgårder. Dette punktet vil derfor få stor betydning i en slik Midtbyplan. Et sentralt avfallssug vil også ha muligheter til å håndtere gatesøppel. Avfall fra hytter, kommunale enheter og næringsliv Handlingsplanen legger opp til innføring av hytterenovasjon. Innsamling av hytteavfall vil i hovedsak skje via bringepunkt og det legges opp til tilsvarende kildesortering som for husholdninger. Næringslivet kan ikke pålegges løsninger fra kommunen med hjemmel i forurensningsloven. Men ut fra bestemmelser i plan- og bygningslov kan næringslivet få pålegg om hvordan avfallet skal samles opp i tett bebyggelse. Det utredes nå om næringslivet kan pålegges å delta i gjennomføring av stasjonære suganlegg spesielt i tette og trafikkutsatte områder, bl.a. Midtbyområdet. Innsamling av avfall fra kommunale enheter skal ha tilsvarende opplegg for kildesortering som for husholdninger. Kommunen må legge til rette for bruk av nedgravde systemer i områder hvor det er lagt til rette for slike systemer for boliger. Det er ikke beregnet hva dette vil koste. Slike kostnader kan ikke belastes renovasjonsgebyret. Der hvor private leier ut til kommunale enheter, kan kommunen kreve at avfallet kildesorteres i henhold til det som skjer for husholdninger. Kommunen kan bl.a. styre dette gjennom forhandling av husleiekontrakt som vedtatt i kommunal handlingsplan for redusert avfallsmengde (sak 3/09). Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 Ny gjenvinningsstasjon og flere returpunkt har som målsetning å få til økt gjenbruk og gjenvinning av avfall. For å nå denne målsetningen er det tidligere foreslått å opprette en ny gjenvinningsstasjon på østsiden av byen. Handlingsplanen beskriver en ny stasjon i Ranheimsområdet i løpet av 2012 og i tillegg er det satt i gang et arbeid med samlokalisering av gjenvinningsstasjon og hageavfallsmottak på vestsiden av byen. Det vil også bli opprettet flere returpunkt. Det vil bli arbeidet for at så mange som mulig av returpunktene blir nedgravd og i større grad glir inn blant byrommets gatemøbler. Kostnader ved gjennomføring av handlingsplanen Handlingsplan for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall beskriver tiltak som skal foregå over 10 år. Gjennomføring av tiltakene som er lagt inn i handlingsplanen vil samlet sett kreve investeringer på mer enn 1 milliard kroner. Det er 3 hovedtiltak som betyr mest for kostnadsøkningen; - Nye gjenvinningsstasjoner og returpunkt, - Utsortering av matavfall - Nye oppsamlingsløsninger Om lag 80 prosent av investeringene vil være knyttet til innføring av nedgravde løsninger for oppsamling og innsamling av avfall. Rådmannen anbefaler derfor at kun 25 % av investeringer i nedgravde løsninger for oppsamling av avfall tas over gebyret. Resten dekkes av utbyggere og borettslag som tar i bruk slike løsninger. Figur 1: Estimerte merkostnader på renovasjonsgebyret ved forskjellige tiltak. Alle kostnader i 2009-tall. Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 Figur 1 viser hvordan de ulike tiltakene influerer på renovasjonsgebyret. Kostnadene er fordelt ut fra dagens situasjon dvs at man legger til grunn 2009-tall både for antall husholdninger og avfallsmengder. Figuren viser at gebyret øker fra kroner i 2009 til ca kr når alle kostnader ved gjenvinningsstasjoner, returpunkt, matavfallsutsortering og 25 % av nedgravde løsninger er lagt inn. Det er altså 3 hovedbidrag til denne økningen: - Ny gjenvinningsstasjon på østsiden av byen, oppgradering/flytting av dagens gjenvinningsstasjon på Hegstadmoen og nye returpunkt bidrar til at gebyret øker med 160 kr. Dette er i stor grad kapitalkostnader. - Utsortering av matavfall som inkluderer hyppigere tømming og ettersortering bidrar til ytterligere økte kostnader. Det er beregnet at kostnadene maksimalt kan øke med 620 kr. Dette er i hovedsak økte driftskostnader som følge av økt transportarbeid. Det er viktig å føye til at som følge av vekst i avfallsmengder er det uansett nødvendig å øke transportarbeidet i løpet av 5-7 år selv om man ikke sorterer ut matavfall. Ettersortering er inkludert i kostnadene og utgjør ca. 140 kr pr husstand. - Nedgravde oppsamlingsløsninger. Gebyret belastes med inntil 220 kroner pr husstand. 75 % av merkostnader ved utsortering av matavfall er kostnader knyttet til oppsamling og innsamling av avfall. Disse kostnadene kan reduseres ved at man henter avfallet sjeldnere (39 hentinger pr. år). Dette anbefales ikke da dette fører til at utsortert matavfall kun hentes hver 14. dag noe som igjen kan føre til økte luktplager og problemer med skadedyr. I tillegg vil en slik ordning føre til svært tunge beholdere i småbeholder systemet. En annen måte å redusere kostnader ved innsamling og ettersortering på er å ta i bruk enmannsbetjente sidelastere på system av småbeholdere. Dette medfører at beholdere må settes fram til veg av kundene, og da bør ikke beholderne være for store. Rådmannen anbefaler at sidelaster prøves ut i et eller flere områder de kommende år. Ved større feltutbygginger og rehabiliteringer vil det være aktuelt for kommunen å bygge ut fellesanlegg (stasjonære avfallssug). Rådmannen foreslår derfor at de 220 kr pr husholdning som tas over gebyret benyttes primært til støtteordninger ved rehabiliteringsprosjekter, men at det også settes av noe til utbygging av stasjonære anlegg. Nedgravd utstyr vil delvis være i privat eie og delvis i kommunal eie, jf. infrastruktur for vann og avløp. For å sikre at utstyret fungerer til enhver tid foreslås det at kommunen har et overordnet ansvar for drift og vedlikehold også av privat eid utstyr. Rådmannen vil foreta en nærmere utredning av finansieringsmåter og modell for eierskap og ansvar for drift og vedlikehold. Forurensningsloven 34 fastsetter at husholdningsrenovasjon skal drives til selvkost. Dette innebærer at alle kostnader knyttet til husholdningsavfall skal dekkes av renovasjonsgebyret. Det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret i Trondheim utgjør i dag ca kroner per husstand, I Kostra opereres det med normalgebyr tilsvarende villa med 120 m2 grunnflate og da er gebyret 1540 kr i KOSTRA-tall viser at renovasjonsgebyret i Trondheim er om lag 300 kroner lavere enn i kommuner vi sammenligner oss med (ASSS-kommuner). Det må tilføyes at flere store byer i Norge er i samme situasjon og står overfor behovet for å øke renovasjonsgebyret betydelig de kommende år. Kostnader knyttet til en ordning for hytteavfall og kostnader knyttet til oppsamling av kommunalt næringsavfall skal ikke tas med i ordningen for husholdninger. Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Konklusjoner og anbefaling Rådmannen anbefaler at har som målsetting og ambisjon at 50 % av avfall fra husholdninger og kommunale enheter skal samles opp gjennom nedgravde oppsamlingsløsninger innen Dette er en ambisiøs målsetting, men skal være mulig å gjennomføre når man tar med både ny bebyggelse og eldre bebyggelse gjennom rehabilitering. Gjennomføring av tiltakene som er beskrevet i handlingsplanen vil kreve investeringer på over 1 milliard kroner. Omlag 80 prosent av dette gjelder nedgravde oppsamlingsløsninger. Rådmannen foreslår derfor å ta om lag 25 % av investeringene i nye oppsamlingsløsninger over gebyret, mens det øvrige betales av de som får direkte nytte av slike løsninger. Totalt vil handlingsplanen medføre en økning i gebyret på 1000 kr pr husstand over en 10 års periode dersom alle tiltak settes inn. For å unngå en for sterk økning i gebyret de første 5 årene anbefales det å iverksette tiltak gradvis samtidig som man utnytter regelverkets muligheter til å opparbeide fond. Alle tiltak skal vedtas gjennom årlige budsjettbehandlinger. Oppsamlingssystemet som foreslås i handlingsplanen er tilrettelagt for utsortering av matavfall, men det anbefales ikke å sette i gang en slik utsortering før det er foretatt en nærmere vurdering av mulighetene for å produsere biogass som kan brukes som drivstoff til kjøretøy. Utsortering av matavfall medfører en sterk økning i kostnader over gebyret. 75 % av merkostnadene ved utsortering av matavfall skyldes økt transportarbeid. Disse kostnadene kan reduseres ved sjeldnere henting eller bruk av enmannsbetjente kjøretøy, men begge tiltakene kan medføre ulemper for innbyggerne. Rådmannen anbefaler at enmannsbetjente sidelastere prøves ut i et eller flere områder med framsetting av avfallsbeholdere. Rådmannen vil i løpet av våren 2010 fremme en egen sak hvor det utredes separat innsamling av matavfall med tanke på muligheten for å produsere biogass fra dette avfallet til bruk som drivstoff. Rådmannen i Trondheim, Thorbjørn Bratt Konst. Kommunaldirektør Bjørn Ekle stabssjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Handlingsplan for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall i Trondheim Høringsuttalelser... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 08/