KS

Transkript

1 Miljøverndepartementet Pb Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur KS ber med dette Miljøverndepartementet endre forurensningsloven slik at kommunene gis mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall en tilknytningsplikt til ny avfallsinfrastruktur for den type avfall som kan sammenlignes med husholdningsavfall, og som til enhver tid er mulig å levere til avfallsinnsamlingsløsningen som etableres. Mulighet for å kunne pålegge tilknytningsplikt anses som nødvendig for å unngå parallelle innsamlingssystemer som undergraver kommunens mulighet for en mer miljømessig og forsvarlig avfallsinnsamling i tråd med pliktene etter f-loven 28 og 30. Bakgrunn Kommunene er i dag pliktige til å samle inn husholdningsavfall etter forurensningsloven (floven) 30. Etter f-loven 28 (forbud mot forsøpling) har kommunene et ansvar som forurensningsmyndighet for å påse at ingen tømmer, etterlater, oppbevarer eller transporterer avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. I forarbeidene til denne paragrafen står det at Avfallet må heller ikke hindre ferdsel eller redusere trafikksikkerheten. Dagens innsamlingssystem for husholdningsavfall er basert på søppelbeholdere av ulik størrelse ut fra boligtype/-struktur (enebolig, borettslag, blokk ol.) til de ulike avfallstypene (papir, plast, restavfall ol.) som tømmes av søppelbiler med en viss frekvens. Med stadig økende avfallsmengder og en stadig større grad av kildesortering medfører dette store utfordringer for kommunene når det gjelder å oppfylle sine plikter etter forurensningsloven 28 og 30 på en tilfredsstillende måte. Hindringer i dagens innsamlingssystem Historisk utvikling av bysentre i Norge har resultert i byer med mange smale gater og tett bebyggelse som ikke er dimensjonert for dagens avfallsinnsamlingssystem med mange enkeltbeholdere og større kjøretøyer for tømming. Utfordringene er derfor særlig store i bysentre og tettbebyggelse. Hindringen som beskrives under er imidlertid generelle for de avfallsinnsamlingssystemene som benyttes i dag hvor mange enkeltbeholdere står ute på gateplan/fortau og tømmes hyppig av større kjøretøy. Antall beholdere Dagens innsamlingssystem er basert på at hver boligenhet har sin egen beholder for hver av avfallstypene kommunen samler inn. Totalt sett blir det veldig mange beholdere og antallet avfallsbeholdere er i seg selv skjemmende og utgjør en visuell forsøpling. Spesielt i byer og tettbebyggelse utgjør avfallsbeholderne en stadig større del av bybilde. Se vedlegg 1.

2 Plassmangel økte klimautslipp Plassmangel i byer og tettsteder gjør at områder må betjenes med mindre kjøretøy enn hva som normalt ville ha blitt benyttet. Store avfallsmengder både fra privatkunder og bedrifter gjør at henting av avfall i enkelte byer, eksempelvis Bergen, må skje to ganger i uken mot normalt en gang i uken. Hyppig tømming medfører mye støy og forurensning som er skjemmende for boligmiljøet generelt, samtidig som det anses å bidra negativt i forhold til å redusere klimagassutslipp. Muligheten for et fullverdig kildesorteringsalternativ hindres også av plassmangel for innbyggere i tettbebyggelse/bysentre, noe som er svært beklagelig da undersøkelser viser at kildesortering bidrar positivt til reduksjon av klimagassutslipp. Forsøpling og lukt Beholdere generelt sett og små beholdere spesielt, representerer et forsøplings- og luktproblem når de blir fulle og folk hensetter avfall ved siden av beholderne. Fulle beholdere og forsøpling rundt dem bidrar til å øke risikoen for rotteplager med de hygieniske utfordringer og smittepotensialet det innebærer. Brannsikkerhet og trafikksikkerhet Mange norske tettbebyggelser/byer består av trehusbebyggelse. Mellomlagring av avfall i beholdere/containere representerer både en brannkilde og en hindring i fremkommelighet for brann/politi/helsepersonell i en ulykkesituasjon. Beholdere og containere er plasskrevende og vil spesielt i en tettbebyggelse redusere trafikksikkerheten for biler generelt og for mer sårbare trafikanter spesielt. Arbeidsmiljø Ovennevnte punkter knyttet til antall beholdere, plassmangel, forsøpling og dårlig fremkommelighet gjør at arbeidsforholdene til renovatørene blir stadig dårligere. Dette gir seg konkrete utslag i sykefraværet som på ruter i tettbebygde strøk/bysentra viser seg å være høyere enn på ruter hvor arbeidsforholdene er bedre. Nye tekniske løsninger for avfallsinnsamling Det finnes flere muligheter for en mer forsvarlig og miljømessig god avfallsinnsamling enn den som benyttes i dag. Alternative løsninger er rørbasert innsamling og nedgravde containere. Rørbasert avfallsinnsamling Rørbasert avfallsinnsamling består av et antall innsamlingspunkter/nedkastpunkter som er knyttet sammen gjennom et rørsystem under bakken som transporterer avfallet til en til en mobil enhet eller en oppsamlingsterminal. Rørbasert avfallsinnsamling fungerer både som mobile og stasjonære systemer. Mobile systemer I det mobile systemet lagres avfallet i lagringstanker som tømmes med en sugebil via et rørsystem og tilkoblingspunkt. Tilkoblingspunktet kan plasseres der det er god plass utenfor tett bebyggelse og trange gater.

3 Stasjonære systemer I stasjonære systemer suges avfallet fra et antall nedkastpunkter via et rørsystem til en mottaksterminal. Mottaksterminalen består av oppsamlingscontainer, sugevifte, filter og styresentral. All håndtering, fra nedkastpunkt til container, skjer i et lukket system og eliminerer lukt og forsøpling, se vedlegg 2. Nedgravde containere Et alternativ til mange enkeltbeholdere og containere på bakkeplan er nedgravde løsninger. Containerne som kan graves ned har stort lagervolum, noe som reduserer kjørebehovet betydelig. Rørbasert avfallsinnsamling og nedgravde løsninger bidrar til følgende fordeler: Fjerner beholdere og containere fra gaten Arealer frigjøres til andre formål Reduserer forurensning og klimautslipp Økt fremkommelighet og dermed økt brannsikkerhet og trafikksikkerhet Effektiv og støyfri tømming Mer tiltalende og renere boområder Mindre forsøpling og lukt Færre rotter og hygieniske utfordringer Bedre estetisk miljø Kommunenes mål for avfallshåndtering I tråd med nye teknologiske innretninger for avfallsinnsamling er det naturlig at kommunene ønsker å tilby og å utvikle områder, både eksisterende og nyetableringer som eksempelvis Fornebu, på en slik måte at målene om mest mulig effektiv, samfunnsøkonomisk lønnsomt, miljømessig forsvarlig og estetisk sett beste løsninger tas i bruk. Samtidig muliggjøres tilbudet om kildesortering i områder (bysentre/tettbebyggelse, områder med mange borettslag, boligblokker ol.) der det i dag ikke er mulig pga ovennevnte hindringer som plassmangel og uframkommelighet. Tilknytningsplikt For at de fremtidige løsningene for avfallsinnsamling skal fungere optimalt og at ovenfornevnte mål skal nås, er det en forutsetning at alle, både husholdninger og næringsdrivende innenfor et område knytter seg til den avfallsinfrastrukturen som etableres. Det vil være svært uheldig med parallelle innsamlingssystemer hvor ett eller flere av systemene undergraver kommunens mulighet for en mer miljømessig og forsvarlig avfallsinnsamling i tråd med pliktene etter f-loven 28 og 30. Kommunene har per i dag ingen mulighet til å pålegge næringsdrivende å knytte seg til avfallsløsninger som rørbasert avfallsinnsamling eller nedgravde containere. Det er viktig å presisere at ikke alle avfallstyper egner seg for håndtering i avfallsrør eller annen avfallsinfrastruktur. Det vil først og fremst være avfallstyper som er sammenlignbare med husholdningsavfall som er aktuelle. Konkurransehensyn Et viktig moment i saken er hensynet til de næringsdrivendes mulighet til selv å velge hvor og til hvem de leverer avfallet sitt så lenge det leveres til et lovlig avfallsanlegg.

4 Konkurrransenøytraliteten er et organisatorisk spørsmål og ikke avhengig av hvilke teknologiske løsninger som velges. Med et konkurransenøytralt innsamlingsnett beholder virksomhetene sitt kundeforhold til en valgt avfallinnsamler. Avfallet som ikke kan håndteres i et rørbasert innsamlingssystem/nedgravde containere hentes av valgte avfallinnsamler på lik linje som i dag. For avfallet som leveres gjennom rørene vil virksomheten bli belaste nettleie gjennom sin avfallsinnsamler. Nettleien blir beregnet etter selvkostprinsippet. Selve rørnettet vil fungere som et nett på lik linje som strøm i et strømnett eller teletjenester i et telenett. Etableringen av selve nettet vil derfor ikke være gjenstand for konkurranse, men transport av avfallet fra terminalene vil avgjøres etter normal anbudsprosedyre. Det samme vil transporten knyttet til nedgravde løsninger. Lovendring Vi ber Miljøverndepartementet med dette endre forurensningsloven slik at kommunene får mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall en tilknytningsplikt til ny avfallsinfrastruktur for den type avfall som kan sammenlignes med husholdningsavfall, og som til enhver tid er mulig å levere til avfallsinnsamlingsløsningen som etableres. Mulighet for å kunne pålegge tilknytningsplikt anses som nødvendig for å unngå parallelle innsamlingssystemer som undergraver kommunens mulighet for en miljømessig og forsvarlig avfallsinnsamling i tråd med pliktene etter f-loven 28 og 30. Vi deltar gjerne i møte med Miljøverndepartementet for å svare på eventuelle spørsmål og utdype problemstillingene ytterligere dersom det er behov for det. Med vennlig hilsen

5 Vedlegg 1: Visuell forsøpling representert ved avfallsbeholdere og fremtidig løsning med nedkast knyttet inn mot et rørbasert avfallsinnsamlingssystem. Før Etter

6 Typisk gatebilde i bomiljø i sentrum Næringsavfall i sentrum Mulig nedkastløsning

7

8 Vedlegg 2: Prinsippene i et rørbasert avfallsinnsamlingssystem.